Åpne Vedlegg
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten 2018 Spørsmål til lederen av kompetansetjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN. Navn på tjenesten: Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn Lokalisering: HSØ (OUS) Tjenestens innhold og organisering 1. Gi en kort beskrivelse av organisering og bemanning av tjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn ble opprettet i 1999 (den gang "kompetansesenteret for solide svulster hos barn"). De første årene var tjenesten bemannet med overlege i barneonkologi, senere kom det til en sekretærstilling. Per dags dato er bemanningen 1 overlege i barneonkologi i 84% stilling som leder av KSSB, samt 1 sykepleier i 50% stilling som sekretær/konsulent. Kontoret er lokalisert til Rikshospitalet (2. etasje i «forvalterboligen») og er bemannet 5 dager i uken, med telefonbesvarelse hele tiden, unntatt sommerferieukene (vanligvis 3 uker i juli). Henvendelser til kompetansetjenesten per mail mottas og besvares daglig, vanligvis også i sommerferieperioden, om enn ikke daglig. Tjenesten har p.t. 2 nettsteder, www.kssb- no.org og www.barnekreftportalen.no , hvor den siste er rettet mer mot allmennheten, den første mest mot helsepersonell, bl.a. med en innloggingsfunksjon. Kompetansespredningen hviler ellers mye på to meget velfungerende faggrupper (faggruppe for solide svulster hhv. i og utenfor sentralnervesystemet), hver gruppe møtes i heldagsmøter 2 ganger årlig. Faggruppene er tverrfaglig sammensatt (barneonkologer, radiologer, kirurger, nevrokirurger, patologer), med representanter fra hver spesialitet fra alle helseregioner. De enkelte profesjoner har i varierende grad subgruppemøter. Dette er spesielt viktig for patologene som re-gransker samtlige nydiagnostiserte svulster i felleskap 2 x årig før de blir arkivert i nasjonalt snittarkiv. Kompetansetjenesten har et kontinuerlig, meget nært samarbeide med Kreftregisteret om «Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft». Tjenesten har også ansvar for et nasjonalt (patologi-) snittarkiv som er tilknyttet patologisk avdeling ved OUS med mål om å samle snitt fra alle kreftsvulster 1 diagnostisert i Norge. 2. Angi en prosentvis fordeling mellom tjenestens viktigste oppgaver. Alle prosenttall er anslagsvis og vil variere fra uke til uke. Bygge opp og formidle kompetanse, undervisning: Referansegruppemøter, faggruppemøter, kursvirksomhet ca. 30% Overvåke og formidle behandlingsresultater – samarbeid med barnekreftkreftregisteret og snittarkivet 20% Forskning og etablering av forskernettverk: Faggruppevirksomhet, bistå med godkjenning av nye protokoller, forskning relatert til virksomheten 20% Daglig veiledning, brukerhenvendelser, implementering av nasjonale retningslinjer, prosedyreoppdatering, forbedring og vedlikehold av nettsidene 30% 3. Inngår nasjonal pasientbehandling som en del av tjenesten? (ja/nei – dersom svaret er ja – beskriv behandlingstiltak) Nei Kompetansespredning 4. Beskriv den primære målgruppen for tjenestens virksomhet knyttet til veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning? Alle barnekreftsykdommer er «sjeldne sykdommer» per definisjon. De fleste typer av solide svulster hos barn har en forekomst på 2-10 tilfeller per år i Norge. Barnekreftomsorg krever multidisiplinære arbeidsmåter, skreddersydd utredning og terapi, og på grunn av de små tallene kontinuerlig nasjonalt og internasjonalt samarbeide. "Persontilpasset medisin" er ikke lenger et slagord, men kommer med full tyngde inn i barnekreftomsorgen. Utredning, operasjon, strålebehandling og det meste av cellegiftbehandlingen av barn med kreftsvulster foregår nesten utelukkende i regionsavdelinger, men det samarbeides tett med lokale barneavdelinger om deler av behandlingen, støtteterapi og oppfølging av pasienter. Fastleger har vanligvis ingen vesentlig rolle i behandlingsfasen, men bør ha en viss minimumskompetanse om disse tilstander, spesielt om faresignaler som kan bety kreft hos barn. Mange fastleger vil allikevel aldri til å se et barn med kreft gjennom hele yrkeskarrieren. Dette betyr at den primære målgruppen for tjenesten er helsepersonell fra regions- og lokale barneavdelinger, kun i mindre grad allmennleger. Andre målgrupper er pasienter og pårørende, samt personell fra skoler og barnehager er målgrupper. 5. Beskriv hvilke virkemidler tjenesten benytter for å nå denne målgruppen. Det bes om at plan for kompetansespredning legges ved rapporteringen og merkes vedlegg 1. Det henvises til revidert kompetansespredningsplan (revidert januar 2018 etter mottak av Helsedirektoratets nye mal), vedlegg 1, og til årsrapporten, «oppgaver og resultater», 2 avsnitt 2. Viktigste punkter: - faggruppemøter i hhv. faggruppen for solide sulster i og utenfor sentralnervesystemet, 2 heldagsmøter i hver gruppe årlig. Se også punkt 1 ovenfor. Faggruppemedlemmene holder seg oppdatert via deltagelse i internasjonale møter og arbeidsgrupper, tar med seg kunnskapen til faggruppene, hvorfra den spres til de regionale helseforetak og derfra til alle barneavdelinger. - deltagelse av faggruppemedlemmer i internasjonale kongresser, møter og arbeidsgrupper hvor tjenesten gir finansiell støtte - formøter dagen før faggruppemøtene i subgrupper: Barneonkologer 1 x årlig, patologer og nevropsykologer 2 x årlig, nevrokirurger og radiologer møtes med ujevne intervaller - samarbeid om nye protokoller over alle helseregioner - kurs for barneleger om kreft hos barn med foredragsholdere fra faggruppemedlemmer fra alle regioner, kurs for Nordiske barneleger hver 3. år med foredragsholdere fra faggruppene fra alle regioner, undervisning av sykepleiere under utdanning i onkologi og barnesykepleie, avholde barneonkologimøter i hver region 1 x årlig - deltagelse i redaksjonskomiteen for nasjonalt handlingsprogram for barnekreft, Barnelegeforeningens akuttveileder og generell veileder, pakkeforløpene for barnekreft - Drift av tjenestens nettside og www.barnekreftportalen.no som er en informasjonsside om barnekreft for helsepersonell og allmennheten - nært samarbeide med kreftregisteret om analyser til og publisering av årsrapporten for barnekreftregisteret Forskning 6. Gi en kort beskrivelse av tjenestens forskningsvirksomhet og i hvilken grad dette involverer kliniske fagmiljø i andre helseregioner. En oversikt over artikler skrevet av faggruppemedlemmer og forskningsprosjekter relatert til tjenesten gis i årsrapporten (19 artikler). Mye av forskningen foregår via deltagelse i internasjonale behandlingsprotokoller, som praktisk talt alltid innebærer forskningsspørsmål (ofte i randomisert form). Dette foregår i nært samarbeid med det kliniske miljøet som behandler pasientene. Å få studiene godkjent og igangsatt krever en betydelig innsats av ressurser og tid. Faggruppemedlemmer har tatt seg av kommunikasjonen med myndighetene (REK, legemiddelverket, personvernombudene). Tjenenesten gir praktisk og finansiell støtte til søknadsprosessen (frikjøp av leger) og gir støtte for forsknings-/registrerings- sykepleiere i alle helseregioner. Tjenesten har bidratt praktisk og finansielt til prosjekter knyttet til 3 Barnekreftregisteret (lavgradige hjernesvulster, germinomer) hvor leger fra hhv Helse Nord og Helse Vest har vært initiativtagere, og det pågår en studie som ser på resultater av hjernesvulster i hele Norge. Flere av de pågående prosjekter (se liste i årsrapporten) er initiert av én helseregion, men samler pasienter fra hele Norge. Dokumenterte resultater av tjenestens virksomhet 7. Gi en kort beskrivelse av de dokumentasjonssystemer/verktøy som tjenesten benytter for å overvåke resultater av utredning og behandling og effekt av tjenestens virksomhet (se Veilederen s. 16 + 17 - §4-6) Viktigste redskap er Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft (BKR). KSSB samarbeider nært med Kreftregisteret om dette registeret som viser kvalitetssikrede data for insidens og overlevelse hos samtlige barn med kreft fra 1984 til dags dato. Kontinuerlig kvalitetssikring er en felles oppgave mellom tjenesten og Kreftregisteret. På denne måten er det mulig å sammenligne resultater på tvers av helseregionene og med resultater fra andre land (kfr. vedlagt årsrapport for 2016, publisert høsten 2017, vedlegg 2b). Tjenesten samarbeider også med Kreftregisteret om utlevering av norske data til Nordisk forening for pediatrisk hematologi og Onkologi (NOPHO). Dette har bl.a. resultert i en rapport om solide svulster hos barn i Norden, publisert i årsrapporten til NOPHO for 2016 (vedlegg 2c). Et annet redskap er nasjonalt (patologisk) snittarkiv, hvor det samles snitt fra alle nydiagnostiserte tilfeller av solide svulster hos barn. Patologer fra alle helseregioner møtes 2 x årlig for gjennomgang og revisjon av preparatene før arkivering i snittarkivet. Dette betyr en nasjonal kvalitetssikring. 8. Gi en oppsummert beskrivelse av hvilke resultater tjenesten har oppnådd (se Veilederen s. 17). Det bes om at dokumentasjon for oppnådde resultater vedlegges og merkes vedlegg 2. Dersom det vises til dokumentasjon som er publisert, kan det benyttes referanse til hvor relevant dokumentasjon er tilgjengelig. Se også punkt 7. Behandling av solide svulster hos barn foregår etter felles retningslinjer (dokumenteres i nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn, utarbeidet av faggruppemedlemmer knyttet til tjenesten, lenke https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonalt-handlingsprogram-med-retningslinjer-for- diagnostikk-behandling-og-oppfolging-av-kreft-hos-barn ). Hvilken behandlingsprotokoller som til enhver tid skal brukes for de enkelte barnesvulstene