Prop. 116 L (2009–2010) Proposisjon Til Stortinget (Forslag Til Lovvedtak)

Prop. 116 L (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Innhold

1 Hovedinnholdet i proposisjonen ...... 5 6.3 Høringsinstansenes syn ...... 13 6.4 Departementets vurdering ...... 13 2 Bakgrunnen for forslaget om endringer i domstolloven ...... 6 7 Trekning av lekdommere til de 2.1 Domstoladministrasjonens høringsnotat 6 enkelte sakene ...... 14 2.2 Høringen ...... 6 7.1 Gjeldende rett ...... 14 7.2 Høringsbrevets forslag ...... 14 3 Ekstraordinære valg til 7.3 Høringsinstansenes syn ...... 15 lekdommerutvalgene ...... 8 7.4 Departementets vurdering ...... 15 3.1 Gjeldende rett ...... 8 3.2 Høringsnotatets forslag ...... 8 8 Valgbarhet for personer med 3.3 Høringsinstansenes syn ...... 9 begrenset politimyndighet ...... 16 3.4 Departementets vurdering ...... 9 9 Flytting mellom kommunene i et 4 Suppleringsvalg grunnet sletting fra domssogn ...... 16 lekdommerutvalgene ...... 10 4.1 Gjeldende rett ...... 10 10 Avvergingsplikt etter straffeloven 4.2 Høringsnotatets forslag ...... 10 1902 § 139 ...... 17 4.3 Høringsinstansenes syn ...... 11 4.4 Departementets vurdering ...... 11 11 Økonomiske og administrative konsekvenser ...... 17 5 Frister ved valg til lekdommerutvalgene ...... 11 12 Merknader til de enkelte 5.1 Gjeldende rett ...... 11 bestemmelsene ...... 18 5.2 Høringsnotatets forslag ...... 12 12.1 Til endringene i domstolloven ...... 18 5.3 Høringsinstansenes syn ...... 12 12.2 Til endringene i skjønnsprosessloven ..... 19 5.4 Departementets vurdering ...... 12 12.3 Til endringene i straffeloven 1902 ...... 19

6 Frister ved valg til utvalg av Forslag til lov om endringer i skjønnsmedlemmer ...... 13 domstolloven (ekstraordinære valg til 6.1 Gjeldende rett ...... 13 lekdommerutvalgene m.m.) og 6.2 Høringsnotatets forslag ...... 13 straffeloven 1902 (avvergingsplikt) ...... 21

Prop. 116 L (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 30. april 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

1 Hovedinnholdet i proposisjonen For å sikre en smidigere prosess ved fylkes kommunenes valg av skjønnsmedlemmer, foreslås I proposisjonen her foreslår Justisdepartementet det å løsrive fristreglene i skjønnsprosessloven fra endringer i domstolloven for å sikre at domstolene reglene om valg av lekdommere. har et tilstrekkelig antall meddommere og lagrette Departementet vurderer også hvorvidt reglene medlemmer (lekdommere) til rådighet. Medlem om trekning av lekdommere til de enkelte sakene mer til utvalgene av meddommere og lagrettemed bør endres, men finner ikke grunn til å foreslå lov lemmer (lekdommerutvalgene) velges av kommu endringer på dette punktet nå. nene for fire år av gangen. Nytt valg av medlemmer I tillegg foreslås en klargjøring i domstolloven til lekdommerutvalgene skal etter dagens regler av at personer med begrenset politimyndighet ikke finne sted høsten 2012. Departementet foreslår at er valgbare til lekdommerutvalgene, og oppretting det gis hjemmel til å foreta ekstraordinære valg av av en inkurie i reglene om utvalgsmedlemmer som medlemmer til lekdommerutvalgene underveis i en flytter innenfor et doms- eller lagsogn. valgperiode. Departementet drøfter også hvorvidt Videre foreslås det i proposisjonen endringer i det bør gis hjemmel til å pålegge suppleringsvalg straffeloven 1902 § 139 om plikt til å avverge alvorli for utvalgsmedlemmer som slettes grunnet syk ge straffbare forhold. Forslaget er i all hovedsak i dom, død, flytting eller annet, men finner ikke tråd med straffeloven 2005 § 196, og innebærer en grunn til å foreslå en slik hjemmel i tillegg til den skjerping og utvidelse av avvergingsplikten. Det nye hjemmelen til å foreta ekstraordinære valg. må påregnes å ta noe tid før straffeloven 2005 trer i Departementet foreslår videre en justering av kraft, og departementet mener det allerede nå er domstollovens frister knyttet til kommunenes ordi behov for en skjerping og klargjøring av avver nære valg av medlemmer til lekdommerutvalgene. gingsplikten. Det foreslås dessuten presisert i lo De foreslåtte endringene vil sikre at domstolene og ven at taushetsplikt må vike for avvergingsplikten utvalgsmedlemmene i god tid før valgperiodens og for plikten til å forhindre uriktige domfellelser start kan innrette seg til saker som er berammet etter straffeloven 1902 § 172. tidlig i valgperioden. Samtlige lovendringer foreslås ikraftsatt straks. 6 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Høyesterett 2 Bakgrunnen for forslaget om Lagmannsrettene endringer i domstolloven Alta tingrett Asker og Bærum tingrett 2.1 Domstoladministrasjonens høringsnotat Bergen tingrett Dalane tingrett Domstolloven ble endret ved lov 15. juni 2007 nr. Drammen tingrett 38, slik at lekdommerutvalgene er mindre enn tid Fosen tingrett ligere. Lovendringen har medført hyppigere tjenes Hadeland og Land tingrett tegjøring for medlemmene i utvalgene, og hadde til Heggen og Frøland tingrett formål å sikre en viss fortrolighet og erfaring i rol Horten tingrett len som lekdommer. Karmsund tingrett I brev 13. mars 2009 fra Domstoladministrasjo Kongsberg tingrett nen, brev 2. november 2009 fra Borgarting lag Kristiansand tingrett mannsrett, brev 4. november 2009 fra Gulating lag Lofoten tingrett mannsrett og brev 6. november 2009 fra Eidsivating Midhordland tingrett lagmannsrett gis det uttrykk for at lovendringer er Nedre Romerike tingrett påkrevd for å sikre at lekdommerutvalgene har et Nedre Telemark tingrett tilstrekkelig antall medlemmer. Foruten størrelsen Nordfjord tingrett på utvalgene, oppgis årsaken til belastningen på en Nordmøre tingrett kelte utvalg å være at det nå behandles flere og Nord-Troms tingrett større straffesaker enn forventet da domstolene Oslo tingrett meldte inn sitt behov til kommunene ved forrige Ringerike tingrett valg. Økt belastning på utvalgene har medført at fle Salten tingrett re ber seg fritatt i enkeltsaker, for lengre perioder Sand tingrett eller varig ved sletting. I brevene påpekes samtidig Stavanger tingrett viktigheten av at lekdommerordningen ikke kom- Sør-Østerdal tingrett mer i miskreditt forut for neste valg i 2012. Trondenes tingrett I møte mellom Domstoladministrasjonen og Trondheim tingrett Justisdepartementet 6. november 2009 ble det av Vardø tingrett talt at Domstoladministrasjonen skulle utarbeide et Agder jordskifteoverrett utkast til høringsnotat med forslag til lovendringer, Akershus og Oslo jordskifterett for å sikre at domstolene disponerer et tilstrekkelig Domstoladministrasjonen antall medlemmer i lekdommerutvalgene. Departementet mottok utkast til høringsnotat Datatilsynet 15. desember 2009. I utkastet foreslår Domstolad- Fylkesmennene ministrasjonen at det gis hjemmel til å foreta eks Likestillings- og diskrimineringsombudet traordinære valg til lekdommerutvalgene i løpet av Politidirektoratet en valgperiode og at det gis hjemmel til å foreta Regjeringsadvokaten suppleringsvalg ved sletting fra utvalgene. Videre Riksadvokaten foreslås fristene ved valg til utvalgene av lekdom Sametinget mere og skjønnsmedlemmer justert. Skattedirektoratet Statsadvokatembetene 2.2 Høringen Alta kommune Høringsnotatet ble sendt på høring 8. januar 2010. I Arendal kommune høringsbrevet ba departementet også om tilbake Bergen kommune melding på om endringer i reglene om trekning av Bodø kommune lekdommere til de enkelte sakene kunne tenkes å Brønnøy kommune redusere noe av belastningen på utvalgene. Bø kommune Høringsfristen ble satt til 19. februar 2010. Ad Eigersund kommune ressater for høringen var: Førde kommune Hamar kommune Departementene Kristiansand kommune Kristiansund kommune 2009–2010 Prop. 116 L 7 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Lillehammer kommune Fylkesmannen i Vestfold Molde kommune Politidirektoratet Moss kommune Politiets sikkerhetstjeneste Namsos kommune Regjeringsadvokaten Narvik kommune Nittedal kommune Molde kommune Oppdal kommune Oslo kommune Følgende instanser har realitetsmerknader: Røros kommune Stavanger kommune Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Tromsø kommune Trondheim kommune Borgarting lagmannsrett Tønsberg kommune Frostating lagmannsrett Vadsø kommune Asker og Bærum tingrett Volda kommune Aust-Agder tingrett Voss kommune Drammen tingrett Vågan kommune Heggen og Frøland tingrett Årdal kommune Kristiansand tingrett Oslo tingrett Den Norske Advokatforening Domstoladministrasjonen Den norske Dommerforening Kommunenes Sentralforbund Riksadvokaten Norges juristforbund Det nasjonale statsadvokatembetet Organisasjonen mot offentlig diskriminering Hordaland statsadvokatembeter Politijuristene Politiets Fellesforbund Akershus fylkeskommune Statens seniorråd Eigersund kommune Lillesand kommune Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen Oslo kommune Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, slut ter seg til at ett eller flere av forslagene som har Høringsnotatet ble 9. februar 2010 også sendt til vært på høring bør gjennomføres for å avhjelpe si Akershus fylkeskommune og 11. februar 2010 til tuasjonen i de berørte domstolene. Uttalelser til de Indre Finnmark tingrett. enkelte spørsmål som har vært på høring, vil bli be Følgende instanser har uttalt at de ikke har rea handlet i tilknytning til disse. litetsmerknader: I tillegg skal det her nevnes at Frostating lag mannsrett, Asker og Bærum tingrett, Aust-Agder ting Arbeidsdepartementet rett, Drammen tingrett, Heggen og Frøland tingrett, Finansdepartementet Kristiansand tingrett, Eigersund kommune, Det na Fiskeri- og kystdepartementet sjonale statsadvokatembetet, Hordaland statsadvo Fornyings-, administrasjons- og katembeter og Riksadvokaten slutter seg til forslage kirkedepartementet ne på generelt grunnlag. Riksadvokaten uttaler føl Forsvarsdepartementet gende: Helse- og omsorgsdepartementet «Riksadvokaten slutter seg til forslagene som Kunnskapsdepartementet utvilsomt vil bidra til et smidigere system og Landbruks- og matdepartementet derved en mer effektiv saksavvikling i domsto Miljøverndepartementet lene, ikke minst når det gjelder straffesaker.» Nærings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet Drammen tingrett peker på at både domstolen Utenriksdepartementet og meddommerne opplever situasjonen som belas tende: Høyesterett «Drammen tingrett ønsker å gi uttrykk for at vi er svært tilfreds med de endringene som fore Datatilsynet 8 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

slås. Vi opplever at mange meddommere klager endringen var at man ønsket en viss erfaring og på at de blir innkalt for ofte, og at dette går ut trygghet i rollen som lekdommer. En konsekvens over deres arbeidssituasjon. Flere enn før ber av dette er at utvalgene er mindre enn tidligere. seg fritatt fra å møte, noe som fører til ekstraar I dag har ikke domstolene adgang til å pålegge beid for domstolen ved uttrekking av nye. Man kommunene å velge flere medlemmer til lekdom ge har gitt uttrykk for at de vurderer å trekke merutvalgene underveis i en valgperiode. Til sam seg fra utvalget fordi belastningen blir for stor.» menlikning gir svensk rett en slik adgang, for ek Enkelte høringsinstanser peker på forhold som sempel på grunn av økt arbeidsbelastning i domsto ligger utenfor høringen. Borgarting lagmannsrett lene, jf. rättegångsbalken 4. kap. 8 §, jf. prop. 1975/ reiser spørsmål om den som har rett til fritak etter 76:64 side 99. Regelen synes imidlertid lite anvendt domstolloven § 90 grunnet tidligere tjenestegjø i praksis. ring, også bør kunne be seg slettet fra utvalget. Vi dere foreslås det at domstolene i det enkelte tilfellet fastsetter varigheten av fritaksgrunnen. Spørsmåle 3.2 Høringsnotatets forslag ne har ikke vært gjenstand for høring, og depar Høringsnotatet peker både på utvalgenes størrelse tementet tar sikte på å vurdere dem i forbindelse og på en økning i domstolenes portefølje, som årsa med en senere helhetlig gjennomgang av domstol ker til at enkelte utvalg og utvalgsmedlemmer nå er loven. særlig belastet. Dessuten vises det til at reglene om Oslo tingrett peker på at flere av forslagene som trekning til de enkelte sakene er endret, slik at ut har vært på høring legger kompetanse til domstol valgsmedlemmer som er trukket ut som varamed leder. Tingretten gir uttrykk for at administrative lemmer, men ikke trenger å møte, kan forvente oppgaver knyttet til oppfølging av meddommerut raskt å bli innkalt på nytt, se punkt 7. Domstoladmi valget bør kunne delegeres til et administrativt ni nistrasjonen skriver i høringsnotatet side 5 følgen vå. Domstolloven § 11 tredje ledd, jf. § 13 og § 19 de: fjerde ledd sjette punktum, jf. § 21 første ledd gir «Domstoladministrasjonen har mottatt henven førstelagmenn og sorenskrivere adgang til å dele delser fra flere domstoler, både lagmannsretter gere «avgjørelser og andre forføyninger, som ikke og tingretter, som rapporterer om at lagrette gjelder de enkelte rettssaker» til henholdsvis lag medlemmer og meddommere fra kontorkom menn og avdelingsledere. Etter departemen munen og de nærmeste kommunene til stadig t e t s vurdering er ikke disse reglene til hinder for het blir trukket ut og får varsel om mulig møte at administrative oppgaver, for eksempel knyttet til plikt og at de føler dette belastende. Undersø lekdommerutvalgene, delegeres til andre, jf. kelser av tidsbruk på meddomsrettssaker i ting Ot.prp. nr. 25 (1994–95) side 30. På denne bak rettene peker i retning av at sakene tar lenger grunn ser ikke departementet behov for lovendrin tid enn for to år siden. I tillegg behandler spesi elt lagmannsrettene nå flere straffesaker enn ger her. tidligere. Totalt sett betyr dette at belastningen Akershus fylkeskommune ber departementet vur på meddommere og lagrettemedlemmer blir dere å legge valg av skjønnsmenn til andre enn fyl større enn planlagt. keskommunene. Departementet vil vurdere Det økte presset på utvalgene har ført til at dette spørsmålet som del av en større gjennom stadig flere søker seg fritatt, både i den enkelte gang av skjønnsprosessloven, se også NOU 1993: saken og i lenger perioder eller varig fritak ved 35 Lov om skjønnsprosesser. sletting fra utvalgene. Sykdom, utenlandsopp hold og andre fritaksgrunner fører til økt press på de lagrettemedlemmer og meddommere 3 Ekstraordinære valg til som er igjen i utvalget. Når det gis fritak til en lekdommerutvalgene keltsaker må det gjøres suppleringstrekninger stadig nærmere tidspunktet for hovedforhand 3.1 Gjeldende rett ling, noe som blir en ekstra belastning på de som må møte. Samtidig får ikke dommere, ak- Etter lovendringen i 2007 (lov 15. juni 2007 nr. 38) tor og forsvarer i saker for lagmannsretten til fastsetter domstolleder antallet lekdommere slik at sendt en fullstendig liste over møtende før ho det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjenes vedforhandlingen. te i to saker pr. år, jf. domstolloven § 64 annet ledd På grunn av geografiske forhold, er det sto første punktum og § 65 annet ledd første punktum. re lokale variasjoner med hensyn til praktiserin Tidligere kunne medlemmene i tingrettene i snitt gen av domstolloven § 86 om trekking av vara regne med å tjenestegjøre en gang annethvert år, jf. medlemmer. Dette medfører at det bør være Ot.prp. nr. 22 (2006–2007) side 54. Bakgrunnen for opp til domstolleder om utvalget skal utvides. 2009–2010 Prop. 116 L 9 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Det foreslås derfor at domstolloven §§ 64 og 65 rett. Av disse er 570 fritatt pr. 03.02.2010. Det vil får en tilføyelse om at domstolleder i løpet av si at utvalget pr. i dag er på 8008 meddommere. perioden kan bestemme at utvalget skal kunne For samme periode har Oslo bystyre valgt utvides med en eller flere personer i domssog 872 meddommere til Borgarting lagmannsrett. net. Av disse er 102 fritatt pr 03.02.2010. Lagrettens Når det åpnes for endringer av utvalgets utvalg fra Oslo kommune er pr. i dag på 770 størrelse, må det også gis saksbehandlingsreg meddommere. ler for denne situasjonen. Det foreslås at kom Valg av meddommere i Oslo er en omfatten munene gis en frist på tre måneder til å gjen de prosess. I forkant av valg til meddommere er nomføre valget etter at de har mottatt meldin kommunen aktiv med ulike tiltak for å finne mu gen fra domstolen om endringen. Denne fristen lige kandidater. Det brukes for eksempel an svarer omtrent til den frist kommunen har for nonser, informasjonsmøter med bydelene osv. gjennomføring av det opprinnelige valget. Sam Oslo kommune starter dette arbeidet i god tid tidig foreslås det at kommunene gis en frist på før fristen på 3 måneder som er den tid selve to uker etter valget på å meddele utfallet til saksbehandlingen tar fra domstolene foreslår et domstolen. Det bør være opp til domstolleder å antall – og til meddommere er valgt. bestemme når det endrede utvalget skal tre i Alle Oslos 15 bydeler er involvert i å foreslå funksjon, men dette bør skje innen rimelig tid aktuelle kandidater i forkant av valg til nye med etter at domstolen har fått beskjed om utfallet dommere. Bakgrunn for dette er blant annet at av valget.» vi ønsker meddommere fra hele Oslo by. Utval get blir i tillegg sammensatt etter alder og kjønn. Det vises til domstolloven § 67: «Utvalge 3.3 Høringsinstansenes syn ne av lagrettemedlemmer og meddommere Forslaget får bred tilslutning hos høringsinstanse skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolknin ne, herunder Borgarting lagmannsrett, Frostating gen. Kommunen skal oppfordre allmennheten lagmannsrett og Oslo tingrett. til å foreslå kandidater.» Borgarting lagmannsrett uttaler at det er på Det er også krav til den enkelte meddom krevd å øke antallet medlemmer i utvalgene i inne mer jf. domstolloven § 73 «Kommunene skal værende valgperiode, og at det også i senere valg kontrollere at ingen velges i strid med §§ 70– perioder kan være behov for å justere størrelsen på 72.» utvalgene. Lagmannsretten viser videre til at det [...] kan være behov for å redusere antallet utvalgsmed Oslo kommune forstår det slik at en eventu lemmer i en valgperiode, for eksempel dersom det ell utvidelse av utvalgets størrelse i praksis kun vedtas lovendringer som reduserer bruken av lag skal bli benyttet en gang i løpet av en periode, rette. Det konkluderes imidlertid med at det ikke er og fortrinnsvis ikke på slutten av perioden. Hvis utvalget skal utvides i inneværende periode vil behov for en slik regel. Videre er domstolen av den nye meddommere tidligst være klare høsten oppfatning at en økning av utvalgenes størrelse ik 2010.» ke bør skje etter fordelingsnøkkelen i domstolloven § 64 annet ledd og § 65 annet ledd, men eventuelt bare for kommuner hvor det er et særlig behov. 3.4 Departementets vurdering Frostating lagmannsrett støtter forslaget, men Departementet merker seg at de fleste høringsin har ikke i like sterk grad som flere av de andre lag stansene er positive til forslaget. Ut fra høringsnota mannsrettene vært berørt av at lekdommerutvalge tet og flere av høringsuttalelsene, legger departe ne er mindre enn tidligere. mentet til grunn at flere domstoler i inneværende Oslo tingrett bemerker at domstolen har behov valgperiode har et reelt og presserende behov for for å supplere utvalget en til to ganger i løpet av en flere medlemmer i lekdommerutvalgene. Departe valgperiode, og viser til at det i løpet av valgperio mentet foreslår på denne bakgrunn at det gis hjem den er mange som flytter ut av kommunene eller mel til at domstolleder i løpet av valgperioden kan fritas av andre årsaker. bestemme at det for resten av perioden skal velges Kun Oslo kommune motsetter seg forslaget. flere medlemmer til utvalgene. Det er også sett hen Kommunen mener at reglene om trekning til de en til at en har en slik ordning i Sverige, selv om den kelte sakene bør endres, fremfor å gi adgang til å sjelden benyttes. Etter departementets vurdering, endre utvalgets størrelse i løpet av valgperioden. er den lovteknisk beste løsningen å regulere adgan Fra uttalelsen gjengis følgende: gen til slike ekstraordinære valg i en egen bestem melse, se forslag til § 66 a i domstolloven. «For perioden 01.05.2008 – 01.01.2013 har Oslo bystyre valgt 8578 meddommere til Oslo ting At flere domstoler melder om en særlig belast 10 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) ning på enkelte utvalg og medlemmer, skyldes nok ne ikke motvirker rekruttering til og motivasjon for delvis at utvalgene jevnt over ble betydelig redusert tjenesten. Hvis det skulle vise seg at dette generelt etter lovendringene i 2007. Utvalgsmedlemmene er tilfellet, vil departementet måtte vurdere reglene må nå regne med å bli innkalt forholdsvis hyppig, på nytt. se nærmere punkt 7.4. Slik departementet ser det, Departementet slutter seg for øvrig til Domstol må imidlertid den spesielle situasjonen som har administrasjonens vurdering av hvilke frister og oppstått, ses i sammenheng med at flere domstoler saksbehandlingsregler som bør gjelde, se forslag i tiden etter lovendringene har opplevd en uventet til § 66 a og nytt annet punktum i § 69 annet ledd. utvikling i porteføljen og i antallet medlemmer som Departementet er videre enig med Borgarting lag oppnår sletting og fritak av lengre varighet. Forut mannsrett i at fordelingsnøkkelen i §§ 64 og 65 ikke setningen er at tjenestegjøring to ganger per år bør gjelde for de enkelte ekstraordinære valgene. ikke er urimelig byrdefullt. Departementet legger Underveis i valgperioden vil det kunne stille seg til grunn at det normalt ikke skal være behov for å forskjellig fra kommune til kommune hvor mange velge flere medlemmer til lekdommerutvalgene. medlemmer som er slettet fra utvalgene, eller av Forberedelse og gjennomføring av slike ekstraordi andre grunner ikke er disponible for domstolene. nære valg utgjør en merbelastning for kommune Departementet mener på denne bakgrunn at nye ne, og slike valg bør kun pålegges der det er et ut utvalgsmedlemmer bør fordeles opp mot behovet i preget behov for det. Slik departementet ser det, de enkelte kommunene i domssognet eller lagsog bør adgangen til å pålegge ekstraordinære valg net regnet etter folketall, se forslag til § 66 a første være snever. Det foreslås derfor at vilkåret for å på ledd annet punktum og merknadene til denne. legge slike valg, er at det i løpet av valgperioden For øvrig synes det tilstrekkelig at et behov for oppstår særlige forhold som medfører at behovet for å redusere antallet medlemmer i et utvalg ivaretas medlemmer til utvalgene av lagrettemedlemmer og ved de ordinære valgene, og departementet finner meddommere er klart større enn først beregnet, se det ikke nødvendig med lovendring på dette punk merknader til forslaget til § 66 a. tet. Departementet vil fremheve viktigheten av at domstolene, ved «bestillingen» til kommunene et ter domstolloven §§ 64 og 65, tar tilstrekkelig høy de for at flere medlemmer erfaringsmessig vil falle 4 Suppleringsvalg grunnet sletting fra grunnet sletting eller fritak av mer varig karak fra lekdommerutvalgene ter. For eksempel vil stadig flere fritas utover i valg perioden fordi de har gjort tjeneste 15 dager eller 4.1 Gjeldende rett mer i løpet av året eller 60 dager eller mer i løpet av Domstolloven § 76 første ledd bestemmer at et ut hele valgperioden, jf. domstolloven § 90. Tilsvaren valgsmedlem som dør eller flytter fra kommunen de må det tas høyde for at utvalgsmedlemmer som skal slettes fra utvalget. Det samme gjelder dersom er trukket ut til å gjøre tjeneste i et rettsmøte som vedkommende ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene ennå ikke er holdt, ikke deltar i trekningen til nye i §§ 70–72. Domstolloven § 76 annet ledd, jf. § 74, saker, jf. domstolloven § 86 fjerde ledd annet punk- gir anledning til å kreve seg slettet fra utvalget der tum. Videre må det tas i betraktning at også sivile som helsetilstand eller andre særlige grunner tilsi saker til en viss grad bidrar til «å fylle opp kvoten» er det, eller vedkommende har vært medlem av et på tjenestegjøring to ganger i året. Det vises spesi lekdommerutvalg i to perioder tidligere. elt til at flere domstoler den siste tiden har opplevd Ulikt ordningen i Sverige, jf. rättegångsbalken 4. en økning i antallet barnevernssaker. Generelt må kap 8 § fjerde ledd, mangler domstolloven regler domstolleder etter beste skjønn vurdere hvilke va om valg av nye medlemmer til erstatning for med riasjoner i porteføljen som kan forventes i fireårspe lemmer som slettes fra utvalgene. I høringsnotatet rioden. viser imidlertid Domstoladministrasjonen til at fle Prinsipielt kan det spørres om domstolloven et re kommuner i praksis velger nye medlemmer ved ter endringene i 2007 legger opp til for hyppig inn sletting. kalling av utvalgsmedlemmene. Forut for lovend ringene fikk forslaget om økt tjenestehyppighet bred tilslutning hos høringsinstansene. Ved hørin 4.2 Høringsnotatets forslag gen av de lovforslag som nå fremmes, har departe Domstoladministrasjonen peker på at antallet med mentet ikke mottatt innvendinger direkte rettet lemmer i utvalgene etter valget i 2008 er redusert mot denne regelen. Det er viktig at reglene om tje med ca. en tredjedel. En konsekvens av dette opp nestegjøring for medlemmer i lekdommerutvalge gis å være at det naturlige frafall som må påregnes i 2009–2010 Prop. 116 L 11 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) løpet av utvalgenes funksjonsperiode vil slå sterke traktning at det i proposisjonen her foreslås å gi re ut enn tidligere. Det antydes også at valg for en hjemmel for å pålegge kommunene å foreta ekstra såpass lang periode som fire år, skaper behov for å ordinære valg, jf. punkt 3.4. Slike valg vil alene bøte erstatte slettede medlemmer. I høringsnotatet fore på situasjonen som har oppstått i enkelte domsto slås det derfor at kommunen, for hvert medlem ler. En løpende plikt til suppleringsvalg, vil utvil som slettes fra utvalgene, skal velge nytt medlem somt bety en viss tilleggsbyrde for kommunene. av samme kjønn til erstatning for den som er slet Det vises her til høringsuttalelsen fra Oslo kommu tet. ne. Hensynet til kommunene tilsier at slike byrder Domstoladministrasjonen reiser videre spørs kun pålegges hvor det er et klart behov for det. På mål om adgangen til suppleringsvalg bare bør gjel denne bakgrunn går ikke departementet videre de de første årene av en valgperiode. med forslaget. Tilsvarende som ved ekstraordinære valg, se Departementet noterer seg imidlertid at flere punkt 3, foreslår Domstoladministrasjonen at kom kommuner i praksis foretar suppleringsvalg hvor munen innen to uker etter valget skal underrette medlemmer slettes. At departementet ikke foreslår domstolene om valget. hjemmel for å påby slike valg, er ikke til hinder for at kommunene fortsetter å gjennomføre slike valg på frivillig basis. 4.3 Høringsinstansenes syn Høringsinstansene er delt i synet på om kommune ne bør pålegges å velge nye medlemmer til erstat 5 Frister ved valg til ning for medlemmer som slettes fra utvalgene. lekdommerutvalgene Borgarting lagmannsrett støtter forslaget med enkelte språklige og lovtekniske forbehold. Lag 5.1 Gjeldende rett mannsretten foreslår i tillegg at det gis hjemmel for Ved endringene i domstolloven i 2007 ble fristen for å foreta suppleringsvalg til erstatning for medlem domstollederne for å underrette kommunene om mer som har fritaksgrunner av lengre varighet, for fordelingen av medlemmene, flyttet fra utgangen av eksempel langvarig sykdom eller utenlandsopp august samme året som kommunestyrevalget til hold. 1. juli året etter kommunestyrevalget, jf. domstollo Frostating lagmannsrett støtter forslaget og vi ven § 64 annet ledd fjerde punktum og § 65 annet ser til at kommunene i lagdømmet velger et betyde ledd fjerde punktum. Tilsvarende ble fristen for lig antall lekdommere som ofte er ute på fiskefeltet, kommunene for å gjennomføre valget flyttet fra 15. har problemer med å være borte fra barn eller dyr, februar året etter kommunestyrevalget til 15. okto er kronisk syke eller flytter, som følge av for ek ber samme året, jf. domstolloven § 66 første ledd sempel studier. annet punktum. Valgperioden gjaldt tidligere fire år Oslo kommune mener at trekningsreglene bør fra 1. mai året etter kommunestyrevalget, mens pe endres, se punkt 7, fremfor å gi regler om supple rioden nå gjelder fra 1. januar det følgende året, jf. ringsvalg. Kommunen ser ikke en ordning med lø domstolloven § 66 første ledd annet punktum. pende suppleringsvalg som realistisk, og viser til at Når kommunen har gjennomført valget, skal egnede kandidater ikke vil finnes uten en viss for fortegnelsen over medlemmene i utvalgene over beredelse. sendes domstolene, jf. domstolloven § 69 annet Oslo tingrett ser for sitt vedkommende ikke be- ledd første punktum. Kommunene er ikke gitt nær hov for at kommunen foretar suppleringsvalg for mere frist for oversendelsen til domstolene. hver sletting. Lovendringene i 2007 flyttet valget av lekdom mere lengre fra kommunestyrevalget, og var moti 4.4 Departementets vurdering vert av å bryte forbindelsen til valget av politiske ut valg, jf. Ot.prp. nr. 22 (2006–2007) side 27. De nye Departementet har forståelse for at domstolene vil reglene har foreløpig ikke vært praktisert, da valg kunne oppleve et større antall slettinger fra lek til lekdommerutvalgene i 2008 skjedde etter de tid dommerutvalgene som problematisk. Departemen ligere reglene, jf. overgangsbestemmelsen til en tet kan imidlertid ikke se at en regel om at kommu dringsloven. Inneværende valgperiode strekker nene skal foreta suppleringsvalg for hvert medlem seg derfor fra 1. mai 2008 til 31. desember 2012. som slettes, er nødvendig. Domstolene må i forbin delse med de ordinære valgene ta høyde for et visst antall slettinger. I vurderingen av om det skal gis hjemmel for suppleringsvalg, må det også tas i be 12 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

dommere fra nye utvalg flere måneder før de skal 5.2 Høringsnotatets forslag gjøre tjeneste, og støtter forslaget i høringsnotatet. I høringsnotatet påpeker Domstoladministrasjonen Det samme fremheves av Kristiansand tingrett, som at tiden fra valget til valgperiodens start, er for gir uttrykk for at sen oversendelse av lister til dom- knapp. Det er vist til at lekdommere vanligvis trek stolen gjør det vanskelig å overholde saksavvik kes seks til åtte uker før saken starter, og i omfat lingsfrister og medfører unødig hastverksarbeid. tende saker kanskje enda tidligere. I høringsnotatet Også Aust-Agder tingrett støtter forslaget, og vi påpekes videre følgende: ser til at det muliggjør opplæring av meddommere «Erfaringene fra siste valg viser at hovedtyng før funksjonstiden begynner, eventuelt tidlig i funk den av innrapporteringen fra kommunen skjer sjonstiden. 2–4 uker etter at kommunen har gjennomført Lillesand kommune forstår at fristene bør frem valgmøtet. Etter at kommunene har sendt inn skyndes, men mener at fristen for kommunen til å sine lister må disse kontrolleres for feil og foreta valg bør settes til 1. juli året etter kommune mangler før domstolene kan trekke personer styrevalget. Kommunen viser til at siste møte i by fra listene til å gjøre tjeneste i straffesaker. Vide- styret gjerne holdes tett opp til starten av skolenes re viser erfaringene fra siste valg at kommune sommerferie, dvs. senere enn 15. juni. Til gjengjeld ne i mange tilfelle leverer mangelfulle lister, bør gjenpart av fortegnelsen kunne sendes den ak noe som igjen fører til ytterligere forsinkelser. I praksis kan man med utgangspunkt i en frist for tuelle domstolen innen 1. september. gjennomføring av valget til 15. oktober, ikke Arendal kommune slutter seg til synspunktene regne med at utvalgene er tilgjengelig for dom fra Lillesand kommune. stolene før tidligst i månedsskiftet november/ Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen desember. Dette er for kort tid til at de som blir tet påpeker at fristene for å velge medlemmer til ut trukket ut til de første sakene etter at utvalgene valgene av lekdommere må ta hensyn til at med blir tatt i bruk har tid til å innrette seg etter inn lemmene til fylkesnemndenes utvalg tas fra utval kallingen.» gene for meddommere, jf. barnevernloven § 7-2 an- Domstoladministrasjonen foreslår å flytte kom net ledd. Oppnevningen av medlemmer til fylkes munens frist for å gjennomføre valget til 15. juni nemndenes utvalg må finne sted etter at lekdom året etter kommunestyrevalget. Domstoladmini merutvalgene er klare. Samtidig bør fylkesnemnde strasjonen påpeker at det bør være mulig å flytte nes utvalg være klare i god tid før 1. januar hvor fristene til et noe tidligere tidspunkt, og samtidig ty medlemmene starter tjenestegjøring i saker for fyl delig skille valget av lekdommere fra de politiske kesnemndene. Barne-, likestillings- og inklude valgene. ringsdepartementet foreslår på denne bakgrunn at Det foreslås videre at fristen for domstolene til å fristen for å innrapportere valgene senest settes til meddele behovet for antallet utvalgsmedlemmer 15. august året etter kommunestyrevalget. flyttes til 1. mars året etter kommunestyrevalget. Det vises til at en slik flytting av fristene ikke en drer på den tiden som er satt av til de ulike delene 5.4 Departementets vurdering av prosessen. Etter departementets syn er det viktig både for Til sist foreslår Domstoladministrasjonen at domstolenes arbeid knyttet til utvelgelse og innkal kommunene gis frist for å rapportere valget til dom ling av lekdommere og for medlemmenes motiva stolene. Etter Domstoladministrasjonens syn bør sjon at lekdommerutvalgene er klare i god tid før fristen senest være 15. oktober året etter kommu tjenestegjøring starter i de første sakene i valgpe nestyrevalget, men kan flyttes til 15. september, rioden. En forskyvning av valget til et tidligere tids dersom fristen for å gjennomføre valgene flyttes til punkt fremstår derfor som velbegrunnet, uten at 15. juni. disse valgene fremstår forbundet med de politiske valgene. Samtidig kan det være til hjelp for domsto lene at kommunene gis frist for å gi tilbakemelding 5.3 Høringsinstansenes syn om valget. Ingen høringsinstanser har innvendinger mot å jus Lillesand kommune og Arendal kommune fore tere fristene ved valg til lekdommerutvalgene. De slår, av praktiske årsaker, at fristen for å gjennom som har uttalt seg om forslaget, er generelt positive føre valget settes til 1. juli året etter kommunestyre til at valget forskyves til et tidligere tidspunkt året valget. Til gjengjeld gir disse kommunene uttrykk etter kommunestyrevalget. for at tilbakemelding til domstolene kan gis allere Borgarting lagmannsrett og Frostating lag de 1. september samme år. Departementet kan mannsrett peker på at det er ønskelig å trekke lek ikke se at det er noe i veien for at fristen for å gjen 2009–2010 Prop. 116 L 13 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) nomføre valget settes til 1. juli året etter valgåret. Det er naturligvis anledning til å foreta de enkelte 6.2 Høringsnotatets forslag steg i prosessen før lovens frister. Domstoladministrasjonen påpeker at det ikke fun Hva gjelder domstolene, anser departementet gerer i praksis at fylkeskommunene skal velge det tilstrekkelig at fristen for å gi tilbakemelding skjønnsmenn innen samme frist som kommunene settes til 15. september året etter kommunestyre velger medlemmer til lekdommerutvalgene: valget. Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte «Fylkeskommunen er avhengig av forslag fra mentet peker på at fristene må ta hensyn til at med kommunene før fylkestinget gjennomfører val- lemmene til fylkesnemndenes utvalg tas fra lek get. I praksis behandler kommunene forslag til dommerutvalgene, jf. barnevernloven § 7-2 annet skjønnsmenn samtidig med at de velger lagret ledd. Etter departementets syn bør frist for tilbake temedlemmer og meddommere. Konsekvensen melding til domstolene 15. september også være til av dette er at fylkeskommunene ikke er i stand strekkelig for fylkesnemndene. Det vises til at det til å velge skjønnsmenn før lenge etter lovens da vil være tre og en halv måned fra kommunenes frist.» tilbakemelding til valgperiodens start, mens det nå Domstoladministrasjonen foreslår at fristen for er to og en halv måned fra selve valget til valgperio fylkeskommunene for å velge skjønnsmenn settes dens start. til 1. oktober året for valget til lekdommerutvalge Ved en framskynding av valget, vil også fristen ne. I høringsnotatet vises det til at dersom fristen for domstolene til å melde fra til kommunene om for kommunene for å velge medlemmer til lekdom behovet for antallet lekdommere, måtte framskyn merutvalgene fremskyndes til 15. juni, vil frist 1. ok des. Departementet antar at en frist til 1. mars vil gi tober gi fylkeskommunene rimelig tid til å behand kommunene tilstrekkelig tid til å forberede valget. le forslagene til skjønnsmedlemmer. Domstoladmi I tråd med ovennevnte, foreslår departementet nistrasjonen påpeker at forslaget kun innebærer en endringer i domstolloven § 64 annet ledd fjerde mindre justering, idet valget etter dagens regler punktum, § 65 annet ledd fjerde punktum, § 66 førs skal skje 15. oktober, jf. skjønnsprosessloven § 14 te ledd annet punktum og § 69 annet ledd første annet ledd annet punktum, jf. domstolloven § 66. punktum. Det vises for øvrig til merknadene til lov Som ved valg av medlemmer til lekdommerut forslagene. valgene, foreslås det at fylkeskommunene gis frist for å melde fra om valgresultatet til domstolene. Si- den de fleste skjønn finner sted når det er barmark, 6 Frister ved valg til utvalg av mener Domstoladministrasjonen at det bør være til skjønnsmedlemmer strekkelig at denne fristen settes til 1. november året etter kommunestyrevalget. 6.1 Gjeldende rett Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons 6.3 Høringsinstansenes syn saker (skjønnsprosessloven) § 14 annet ledd annet Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om punktum gir domstolloven § 66 tilsvarende anven forslaget er positive. Akershus fylkeskommune fore delse ved valg til fylkeskommunenes utvalg av slår imidlertid at fristen for valg av skjønnsmenn skjønnsmedlemmer. Regelen innebærer at fylkes forskyves til utløpet av oktober, og at fristen for å tingene, etter forslag fra tingrettene og kommune rapportere til domstolene settes til 1. desember. styrene, skal velge skjønnsmedlemmer innen sam- Fylkeskommunen begrunner dette slik: me frist som kommunene skal velge medlemmer til lekdommerutvalgene. «Selv om valg av skjønnsutvalg kan delegeres til Videre er det bestemt i skjønnsprosessloven fylkesutvalget, foretas valget i de fleste fylker av fylkestinget. De fleste fylkesting har vanligvis § 14 tredje ledd at fylkesrådmannen skal sende opp sitt første møte etter sommerferien et godt styk gave over alle skjønnsmedlemmene i det fylkesvise ke ut i oktober måned.» utvalget til tingrettene, jordskifterettene og lag mannsretten i fylket. Det er ikke oppstilt noen frist 6.4 Departementets vurdering for å gi slik tilbakemelding. Valgperioden for skjønnsmedlemmer er som Departementet slutter seg til vurderingene og for for lekdommere, jf. skjønnsprosessloven § 14 annet slagene i høringsnotatet fra Domstoladministrasjo ledd annet punktum, jf. domstolloven § 66 første nen. Forslagene synes å legge til rette for en smidig ledd annet punktum. samhandling mellom kommunene og fylkeskom munene ved valg av skjønnsmedlemmer. 14 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Departementet antar at domstolene kan få noe eller varamedlem for slik uten å gjøre tjeneste, knapp tid til å områ seg dersom fristene settes i deltar ikke i trekningen til andre saker før dom- tråd med innspillet fra Akershus fylkeskommune. stolen neste gang begynner å trekke fra hele ut Samtidig bør fylkeskommunene kunne gis noe bed- valget.» re tid etter sommerferien enn til 1. oktober med å Endringene i trekningsreglene har størst prak gjennomføre valget. Departementet foreslår på tisk betydning for meddommere. Etter lovendringen denne bakgrunn at skjønnsprosessloven § 14 en i 2007 velges ikke varamedlemmer for lagrettemed dres slik at fylkeskommunene gis frist til 15. okto lemmer, og ingen av de seksten medlemmene som ber med å gjennomføre valget, hvilket samsvarer innkalles til den enkelte sak er fritatt fra å møte, jf. med dagens rettstilstand. Forskjellen blir at tids domstolloven § 87. For meddommere derimot, punktet for fylkeskommunenes valg av skjønns trekkes som hovedregel to varamedlemmer, jf. medlemmer løsrives fra kommunens valg av med domstolloven § 88 annet ledd. Domstolleder avgjør lemmer til lekdommerutvalgene. om varamedlemmer skal pålegges å møte til retts Departementet mener samtidig at domstolene møtet. Varamedlemmer som ikke trenger å møte, bør gis tid til å tilrettelegge skjønnsforretninger be deltar fortsatt i trekningen frem til de faktisk gjør rammet tidlig i valgperioden. Det foreslås på denne tjeneste som meddommere eller møter som vara bakgrunn at fylkeskommunene gis frist til 1. no medlem. vember året etter kommunestyrevalget med å un For at ikke trekningsreglene skulle medføre en derrette domstolene om valget. Fylkeskommunene uforholdsmessig stor belastning på enkelte utvalgs kan naturligvis gjennomføre valget før 15. oktober, medlemmer, ble regelen om at varamedlemmer og få bedre tid til å underrette domstolene. skulle trekkes i den kommune hvor rettsmøtet hol des eller i de nærmeste kommunene, i 2007 erstat tet med domstolloven § 86 annet ledd som lyder 7 Trekning av lekdommere til de slik: enkelte sakene «Lagrettemedlemmer, meddommere og vara medlemmer for meddommere skal på tilfeldig 7.1 Gjeldende rett måte trekkes blant alle som er registrert i utval gene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal Før lovendringene i 2007 bestemte domstolloven holdes. Domstollederen kan beslutte at vara § 85 annet ledd, jf. § 86 annet ledd, at utvalgsmed medlemmer for meddommere skal trekkes fra lemmer som hadde «gjort tjeneste» var fritatt fra å den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller bli trukket ut til nye saker inntil trekning igjen skul de nærmeste kommuner.» le foretas blant alle i utvalget («bunken snus»). Lo Bakgrunnen for unntakshjemmelen i annet ven presiserte ikke hva som skulle til for å ha «gjort punktum, er at flere domstoler i høringsrunden ga tjeneste», men domstolenes saksbehandlingssy tilbakemelding om at varamedlemmer ofte må stille stem LOVISA registrerte den som var trukket ut for på kort varsel, og at det var knyttet store kostnader å ha gjort tjeneste, uavhengig av om vedkommende til å benytte varamedlemmer med lang reisevei. hadde møtt i retten. En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladmini strasjonen for å foreslå endringer i domstolloven 7.2 Høringsbrevets forslag kapittel 5 konkluderte i 2004 med at: I høringsnotatet peker Domstoladministrasjonen «...den gjennomsnittlige byrden ved å måtte hol på de nye trekningsreglene som noe av grunnen til de seg klar til å møte uten at oppmøte blir nød at belastningen på enkelte utvalg nå er stor: vendig, ikke er tyngre enn at dette ikke bør reg nes som tjenestegjøring.» «...en person kan bli trukket ut som varamed lem en rekke ganger før vedkommende rent Ingen høringsinstanser hadde innvendinger faktisk blir kalt inn til å gjøre tjeneste enten på mot arbeidsgruppens forslag. Departementet slut grunn av forfall eller fordi vedkommende blir tet seg til arbeidsgruppens vurderinger, og videre trukket ut på ordinær måte. Når domstolloven førte realiteten i forslaget. Ved lovendringene i § 86 andre ledd samtidig bestemmer at man kan 2007 ble følgende inntatt i domstolloven § 86 fjerde begrense trekningen av varamedlemmer til kun ledd første punktum: å skje fra de kommuner som ligger nærmest det sted hvor rettsmøtet holdes, betyr det at perso «Den som har gjort tjeneste som lagrettemed ner fra disse kommuner blir utsatt for en større lem eller meddommer, eller som har møtt frem belastning enn personer fra de øvrige kommu til rettsmøte som lagrettemedlem, meddommer ner i domssognet. Dette gjelder selv om de ikke 2009–2010 Prop. 116 L 15 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

må møte, fordi de uansett må sette av den/de lagmannsrett peker på at forslaget kan «lette tryk aktuelle dager, noe som medfører en ekstra be ket på» varamedlemmer som trekkes ut i forbindel lastning, spesielt i forhold til arbeidsgiver.» se med meddomsrettssaker, men at lekdommere På denne bakgrunn ba departementet i hørings som er trukket ut og som fritas etter domstolloven brevet om tilbakemelding på om endringer i trek § 90, ikke bør slippe å gjøre tjeneste før bunken ningsreglene kunne tenkes å redusere belastnin snus. Heggen og Frøland tingrett opplyser at dom- gen. Som en mulig løsning foreslo departementet stolen den siste tiden har mottatt en rekke henven en endring i domstolloven § 86 fjerde ledd, slik at delser fra medlemmer som gjentatte ganger er den som «er trukket ut» til å gjøre tjeneste ikke skal trukket ut som varamedlemmer, og påpeker at lov delta i trekningen til andre saker før domstolen nes forslagene særlig på dette punktet bør gjennomfø te gang begynner å trekke fra hele utvalget. res raskt. Domstoladministrasjonen støtter ikke forslaget og peker på at det ikke vil avhjelpe situasjonen for 7.3 Høringsinstansenes syn varamedlemmer som til stadighet må frigjøre tid til Høringsinstansene er delt i synet på hvorvidt trek å stille i retten. Domstoladministrasjonen uttaler ningsreglene bør endres som foreslått. følgende: Borgarting lagmannsrett gir uttrykk for at forsla «I og med at utvalgene av lekdommere nå (etter get ikke kan bøte på at utvalgene nå jevnt over er 1. juli 2007) er mindre enn tidligere, vil «bunken for små og at belastningen på det enkelte utvalgs snus» relativt hyppig. En endring av domstollo medlem er større etter siste valg. Videre viser dom- ven § 86 fjerde ledd som foreslått, vil forsterke stolen til at utvalgsmedlemmer fra kommunene denne effekten. Dette vil igjen føre til hyppigere nærmest «hovedrettsstedene», som stadig trekkes tjenestegjøring enn det som var forutsatt da ut som meddommere uten faktisk å gjøre tjeneste, domstolloven ble endret i 2007. Behovet for å vil kunne bli overrepresentert: endre utvalgets størrelse under en valgperiode vil derfor fortsatt være tilstede.» «Det er mulig arbeidsgruppen, høringsinstanse ne og departementet undervurderte det å bli Domstoladministrasjonen fremhever også at en trukket ut som varameddommer og måtte holde endring som foreslått vil kreve betydelig tid og res seg klar, uten at dette registreres som tjeneste surser til å endre domstolenes saksbehandlingssy gjøring. Men arbeidsgruppens forslag bygde stem LOVISA. som nevnt på at de skulle trekkes fra hele retts kretsen, det vil si fra de samme utvalgene som de ordinære meddommerne, noe som ville inne 7.4 Departementets vurdering bære at de ikke ville trukket ut så ofte som i de Forholdsvis få høringsinstanser uttaler seg særskilt domstolene der de hele tiden trekkes fra nær meste kommune(r). om forslaget å endre trekningsreglene. Kun én Departementet bør se nærmere på om kla tingrett gir uttrykk for at belastningen for utvalgs gen fra varameddommere om for ofte å bli truk medlemmer som trekkes ut som varamedlemmer ket ut til å holde seg klare til å møte, først og utgjør et problem. Departementet har derfor spar fremst kommer fra de stedene der domstolleder somt grunnlag for å konkludere med at den særlige har bestemt at varameddommerne skal trekkes belastningen på enkelte utvalg er spesielt relatert til fra de nærmeste kommune(r), jf. også at dom trekningsreglene. Det er uansett grunn til å anta at stolene stadig oftere holder rettsmøtene der ret- belastningen for utvalgsmedlemmene føles mindre ten har kontor. Det er samtidig klart at reduk hvor domstolleder trekker varamedlemmer fra he- sjonen av antallet i utvalgene ved siste valg, le trekningskretsen. med langt oftere tjenestegjøring enn forutsatt I rapporten fra arbeidsgruppen som i 2004 fore ved mange domstoler, også har økt antallet uttrekninger som varameddommer. I forbindel slo endringer i domstolloven kapittel 5, fremkom se med vurderingen av forslaget om at ut mer det at varamedlemmer bare et lite antall gan trekning som varameddommer skal regnes som ger trenger å møte, bortsett fra i de domstolene tjeneste, slik at varameddommeren ikke skal hvor de alltid pålegges å møte. I følge Domstolad delta i ny trekning før det trekkes fra hele utval ministrasjonen gjelder dette fortsatt. Hovedregelen get selv om han eller hun ikke behøver å møte, etter lovendringen i 2007 er at det normalt velges to bør de ulempene som tidligere er påpekt i form varamedlemmer per meddommer både i lagmanns av ujevn deltakelse fra utvalgene, vurderes retten og i tingretten, jf. domstolloven § 88 annet nøye. [...]» ledd første punktum. I de domstolene som følger Frostating lagmannsrett, Heggen og Frøland ting hovedregelen, trenger følgelig kanskje bare én av rett og Oslo kommune støtter forslaget. Frostating tre å møte i den enkelte sak. Dette gjenspeiler også 16 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) hvor ofte de enkelte medlemmene faktisk gjør tje meddommer i tingretten, og Høyesterrett opphevet neste som meddommer opp mot de gangene med av den grunn tingrettens og lagmannsrettens dom. lemmene trekkes ut som varamedlem. For hver sak Riksadvokaten berører spørsmålet i sin hørings man faktisk tjenestegjør i, vil man kunne regne uttalelse til de foreslåtte endringene i valgreglene, med å bli trukket ut som varamedlem i to andre sa og viser til eget brev til departementet hvor det an ker. befales at denne rettstilstanden også kommer til ut Siden antallet ganger et utvalgsmedlem trekkes trykk i loven. ut, men ikke trenger å møte, i de fleste domstoler Departementet ser at særlig kommunene er betydelig sammenlignet med hvor ofte medlem har behov for klare regler om hvem som er valgba met faktisk må møte, er departementet enig med re til lekdommerutvalgene. Dette tilsier at rettstil Domstoladministrasjonen i at forslaget neppe er standen, slik den er klarlagt ved Høyesteretts dom, særlig egnet til å avlaste de aktuelle utvalgsmed bør komme eksplisitt til uttrykk i loven. Departe lemmene. Dersom alle som er trukket ut, anses for mentet foreslår derfor at domstolloven § 71 nr. 5 å ha gjort tjeneste, vil domstolene langt raskere enn endres, slik at det går klart frem at personer med i dag måtte snu bunkene sine. begrenset politimyndighet er utelukket fra valg til Departementet vil også peke på at uansett hvil lekdommerutvalgene. ke trekningsregler som gjelder, må medlemmene i lekdommerutvalgene regne med å være til disposi sjon for domstolene forholdsvis hyppig. Før lovend 9 Flytting mellom kommunene i et ringen i 2007 tjenestegjorde utvalgsmedlemmene i domssogn snitt en gang hvert annet år. Nå må medlemmene regne med å gjøre tjeneste to ganger i året, jf. dom Før lovendringen i 2007 bestemte domstolloven stolloven § 64 annet ledd første punktum og § 65 § 81 første og siste ledd følgende: annet ledd første punktum. Skal målet om tjeneste «Når noen som er innført i fortegnelsene gjøring to ganger per år oppfylles, vil hvert med- dør, flytter fra kretsen eller på grunn av åndeli lem, i de domstolene som trekker to varamedlem ge eller legemlige mangler varig er blitt ute av mer per meddommer, måtte regne med å stille seg stand til å gjøre tjeneste, skal kommunens ad til rådighet for domstolen seks ganger per år, hvor ministrasjonssjef slette vedkommende. av fire ganger som varamedlem og to ganger som [...] ordinær meddommer. Et lagrettemedlem eller en meddommer, Departementet kan etter dette ikke se at endrin- som har flyttet til en anden kommune i kredsen, overføres til fortegnelsen for denne kommune.» ger i trekningsreglene vil ha særlig betydning for hvor hyppig utvalgsmedlemmenes blir innkalt, og Ved lovendringen i 2007 ble bestemmelsene finner ikke grunn til å foreslå endringer på dette flyttet til domstolloven § 76 første ledd som lyder punktet. slik: «Når et utvalgsmedlem dør eller flytter fra kom munen, skal kommunens administrasjonssjef 8 Valgbarhet for personer med slette vedkommende fra utvalget. Det samme begrenset politimyndighet gjelder dersom vedkommende ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70–72. Når et Domstolloven § 71 nr. 5 bestemmer at «ansatte ved medlem av utvalgene til lagmannsretten har påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsor flyttet til en annen kommune i lagsognet, over gen» er utelukket fra valg til utvalgene av lekdom føres vedkommende til fortegnelsen for den nye mere. kommunen.» Politiloven § 20 tredje og fjerde ledd gir hjem Ved en inkurie er det ikke lenger regulert hva mel for tildeling av begrenset politimyndighet. Slik som er tilfellet der et medlem flytter fra en kommu myndighet tildeles blant annet for jakt- og fiskeopp ne til en annen i tingrettens domssogn. Loven kun- syn. En stor andel personer med begrenset politi ne umiddelbart forstås slik at medlemmet skal slet myndighet er ikke formelt ansatt i politiet, og kan tes etter første punktum, fremfor å overføres til for etter en ren språklig forståelse av domstolloven tegnelsen for den nye kommunen. En slik løsning § 71 nr. 5 synes utelukket fra valg. kan ikke ses å ha vært tilsiktet og harmonerer ikke I dommen i Rt. 2009 side 1681 uttaler Høyeste med hva som er situasjonen hvor et medlem av ut rett på generelt grunnlag at personer med begren valgene til lagmannsretten flytter til en annen kom set politimyndighet ikke bør være valgbare. I den- mune i lagsognet. ne saken hadde en oppsynsmann tjenestegjort som Departementet foreslår derfor å endre ord 2009–2010 Prop. 116 L 17 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) lyden i domstolloven § 76 første ledd slik at det går for mest sannsynlig at det vil bli begått eller pågår klart frem at både flytting mellom kommuner i et en slik lovovertredelse og at det er mulig å forebyg domssogn og flytting mellom kommuner i et lag ge handlingen eller følgene av den. Etter forslaget sogn medfører overføring til den nye kommunens trenger man dermed ikke lenger pålitelig kunnskap fortegnelse over lekdommere. om at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje. Dernest foreslås det presisert i loven at avver 10 Avvergingsplikt etter straffeloven gingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, 1902 § 139 uansett rettslig grunnlag for taushetsplikten. I til legg foreslås avvergingsplikten utvidet til å omfatte Straffeloven 1902 § 139 første ledd første punktum flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel mis rammer den som unnlater å forsøke å hindre nær handling i nære relasjoner og flere typer seksual mere spesifiserte, alvorlige straffbare handlinger el lovbrudd mot barn. Endelig foreslår departementet ler følgene av dem. Avvergingshandlingen går pri at det skal være straffbart å medvirke til brudd på mært ut på å gi «betimelig anmeldelse for vedkom avvergingsplikten. mende myndighet», eller på annen måte søke å av I dag finnes ingen generell plikt til å anmelde verge den straffbare handlingen eller dens følger. straffbare forhold som allerede er begått, og som Avvergingsplikten forutsetter at vedkommende har det ikke lenger er mulig å avverge følgene av. Å ut- «pålitelig kunnskap» om at den straffbare handlin vide plikten til å melde fra til også å omfatte slike gen er begått eller er «i gjære». Oppregningen av forhold, reiser vanskelige spørsmål, blant annet bestemmelser som avvergingsplikten relaterer seg opp mot hensynene bak lovbestemt taushetsplikt. til, er uttømmende. Dette gjelder særlig for yrkesgrupper som helse Skyldkravet er forsett. Som en konsekvens av personell, prester og advokater. En slik eventuell kravet om «pålitelig kunnskap» kreves det at perso utvidelse krever en grundigere vurdering. Departe nen må være klar over at en straffbar handling vil mentet vil følge utviklingen nøye for å se om en slik bli eller er begått. I tillegg må personen være klar utvidelse bør vurderes på et senere tidspunkt. over eller regne det som overveiende sannsynlig at For øvrig nevnes det at departementet vil kom- han kan forhindre den straffbare handlingen eller me tilbake til enkelte forslag til justeringer i straffe dens følger. Medvirkning er ikke straffbart, mens loven 2005 § 196 i ikraftsettingsproposisjonen for forsøk er det. Straffen er bot eller fengsel inntil ett straffeloven 2005. år. I § 139 første ledd annet punktum slås det fast at I tråd med forslaget til endringer i straffeloven avvergingsplikten for incest og seksuell omgang 1902 § 139, foreslår departementet i proposisjonen med mindreårig under ens omsorg, jf. §§ 197 og her også å klargjøre i straffeloven 1902 § 172 at 199, bare gjelder dersom fornærmede er under 16 taushetsplikt må vike for plikten til å forhindre urik år. Annet ledd oppstiller visse begrensninger i av tige domfellelser mv. etter denne bestemmelsen. vergingsplikten for privatpersoner. Tredje ledd har Forslaget er kun ment som en presisering av gjel en særlig regulering av overordnedes avvergings dende rett. plikt. Straffeloven 2005 § 196 viderefører straffeloven 1902 § 139, men slik at avvergingsplikten skjerpes 11 Økonomiske og administrative og utvides. Om bakgrunnen for dette vises det til konsekvenser Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 260–261 og 348–349, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 399 og 516 og Som det fremgår av punkt 3, foreslår departemen Innst. O. nr. 29 (2007–2008) side 44 og 62, jf. Innst. tet at det gis hjemmel til å pålegge kommunene å O. nr. 73 (2008–2009) side 14–15 og 75. foreta ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene. Det vil ta noe tid før straffeloven 2005 trer i Flere domstoler vil trolig benytte seg av hjemmelen kraft, og departementet mener det allerede nå i inneværende valgperiode. Det vil bety et visst er behov for en skjerping og klargjøring av avver merarbeid for de berørte kommunene. Forutsetnin gingsplikten. Endringer i straffeloven 1902 § 139 gen er imidlertid at slike valg pålegges helt unn første ledd foreslås derfor ikraftsatt straks. En taksvis. Det er grunn til å tro at det store flertallet dringsforslaget er i all hovedsak i tråd med den av kommuner nå ikke vil motta noe pålegg fra dom vedtatte § 196 i straffeloven 2005. For det første stolene. Under normale omstendigheter må pålegg medfører forslaget at man vil ha en plikt til å kon fra domstolenes side antas å forekomme enda sjeld takte politiet eller på annen måte forsøke å avverge nere. Merarbeidet for de berørte kommunene an en alvorlig straffbar handling hvis man holder det 18 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) ses derfor totalt sett kun å medføre beskjedne øko nomiske og administrative konsekvenser. Til § 66 første ledd annet punktum Dersom forslaget om å justere fristene knyttet Endringen innebærer at kommunenes valg til lek til valg av medlemmer til lekdommerutvalgene ved dommerutvalgene framskyndes fra 15. oktober til tas, jf. punkt 5, vil kommunene velge medlemmer 1. juli året etter kommunestyrevalget. Fristen er til lekdommerutvalgene på et tidligere tidspunkt satt to uker senere enn utkastet i høringsnotatet. enn i dag. Tilsvarende vil domstolene på et tidligere Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 5. tidspunkt fastsette og fordele antallet medlemmer som skal velges. Forslaget antas ikke å ha admini strative konsekvenser utover dette, og har heller ik Til § 66 a ke økonomiske konsekvenser. Bestemmelsen gir domstollederne adgang til å be Forslaget om å løsrive fylkeskommunens valg stemme at kommunene skal velge flere medlem av skjønnsmedlemmer fra kommunens valg av mer til utvalgene av lekdommere (ekstraordinære medlemmer til lekdommerutvalgene, forutsettes å valg). Paragrafen svarer innholdsmessig til utkastet legge bedre til rette for at fylkeskommunene gjen i høringsnotatet, med unntak av at det kommer nomfører slike valg innen lovens frister, se punkt 6. klart frem at bestemmelsen er en snever unntaks Regelendringene vil ikke ha betydning for fylkes regel. Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det kommunens arbeidsbyrde, og har heller ikke øko til punkt 3. nomiske konsekvenser. Første ledd første punktum gir uttrykk for at ad De øvrige forslag antas ikke å ha økonomiske gangen til å pålegge valg er betinget av at det i løpet eller administrative konsekvenser av betydning. av valgperioden oppstår «særlige forhold» som I den utstrekning enkelte forslag har økonomis medfører at behovet for medlemmer til utvalgene ke konsekvenser, forutsettes disse dekket innenfor av lagrettemedlemmer og meddommere er klart berørte instansers gjeldende bevilgninger. større enn først beregnet. Ved dette angis en høy terskel for når ekstraordinære valg til lekdommer utvalgene kan foretas. Forhold som gir adgang til å 12 Merknader til de enkelte pålegge slike valg, kan for eksempel være en uven bestemmelsene tet utvikling i domstolenes portefølje, at et uvanlig stort antall medlemmer oppnår sletting eller fritak 12.1 Til endringene i domstolloven av lengre varighet eller en kombinasjon av slike forhold. Til § 64 annet ledd fjerde punktum Forholdsregler for å søke å unngå benyttelse av Endringen innebærer at plikten for lagmannsret regelen er nevnt i punkt 3.4. tens leder til å underrette kommunene om fordelin Klarhetskravet – «klart større enn først bereg gen av utvalgsmedlemmene mellom kommunene i net» – krever at det må være behov for et betydelig lagsognet framskyndes fra 1. juli til 1. mars året et antall flere medlemmer enn beregnet i forbindelse ter kommunestyrevalget. Endringen er i samsvar med det ordinære valget, jf. domstolloven § 64 an- med utkastet i høringsnotatet. Om bakgrunnen for net ledd og § 65 annet ledd. endringen vises til punkt 5. Fristen 1. mars korres Formuleringen «utvalgene» er ikke til hinder ponderer med at tidspunktet for kommunenes valg for at det ut fra behov bare velges medlemmer til av medlemmer til lekdommerutvalgene er omtrent ett av utvalgene, for eksempel utvalget for menn. tilsvarende framskyndet, se merknaden til endrin- Første ledd annet punktum angir at fordelings gene i domstolloven § 66 første ledd annet punk- nøkkelen i domstolloven § 64 annet ledd annet tum. punktum og § 65 annet ledd annet punktum ikke gjelder for de enkelte ekstraordinære valg, men at nye medlemmer skal fordeles ut fra behovet i kom Til § 65 annet ledd fjerde punktum munene regnet etter folketall. Regelen kan illustre Endringen samsvarer med utkastet i høringsnota res med følgende eksempel: tet, og innebærer at sorenskriverens plikt fram I et domssogn inngår kommunene A, B og C skyndes tilsvarende plikten for førstelagmannen et med totalt 1 000 utvalgsmedlemmer. Beregnet ut ter § 64 annet ledd fjerde punktum. Det vises til fra folketall har kommune A ved inngangen til valg merknaden til denne bestemmelsen. perioden 400 utvalgsmedlemmer, kommune B har 300 medlemmer og kommune C har 300 medlem mer. To år ut i valgperioden opplever domstolen en ekstraordinær økning i antallet meddomsrettssa 2009–2010 Prop. 116 L 19 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) ker, samtidig som et uvanlig stort antall innbyggere tet for kommunenes valg av medlemmer til lekdom slettes fra utvalgene eller oppnår langvarig fritak. merutvalgene, er henvisningen til domstolloven Utvalgsmedlemmene fra kommune A er redusert § 66 i annet ledd annet punktum fjernet. til 300 medlemmer, utvalgsmedlemmene fra kom Som for kommunene, ved valg av medlemmer mune B er redusert til 200 medlemmer og utvalgs til lekdommerutvalgene, angis det nå i tredje ledd medlemmene fra kommune C er redusert til 250 første punktum at fylkesrådmannen gis frist for å un medlemmer. Etter nye beregninger kommer dom- derrette domstolene om valgresultatet. stolen til at den har behov for 450 nye medlemmer, dvs. totalt 1 200 medlemmer. Etter § 66 a første 12.3 Til endringene i straffeloven 1902 ledd annet punktum skal disse fordeles med 180 medlemmer på kommune A, 160 medlemmer på Til § 139 første ledd kommune B og 110 medlemmer på kommune C. Endringene i første ledd innebærer en skjerping og I annet ledd er det gitt saksbehandlingsregler utvidelse av avvergingsplikten. Endringene er i all knyttet til ekstraordinære valg, se punkt 3. hovedsak i tråd med den vedtatte – men ikke ikraftsatte – § 196 i straffeloven 2005. Om bakgrun nen for endringene vises det til punkt 10. Til § 69 annet ledd Tidligere inntrådte avvergingsplikten etter Endringen går ut på at kommunen, både ved ordi § 139 først når man hadde sikker (pålitelig) kunn nære valg etter domstolloven § 66 og ved ekstraor skap om at nærmere bestemte alvorlige straffbare dinære valg etter § 66 a, gis frist for å gi tilbakemel handlinger ville bli eller var i ferd med å bli begått. I ding til domstolene om valgresultatet. Om bak samsvar med straffeloven 2005 § 196 er dette i første grunnen for endringen, se nærmere punkt 3 og 5. ledd første punktum endret slik at avvergingsplikten inntrer når noen holder det som sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil Til § 71 nr. 5 bli eller er begått. Dette innebærer en utvidelse av Endringen klargjør at personer med begrenset poli avvergingsplikten, idet det skal mindre til før en timyndighet ikke er valgbare som lekdommere, og slik plikt inntrer. innebærer en lovfesting av gjeldende rett, jf. Rt. For ordens skyld presiseres det at alternativet 2009 side 1681. Se for øvrig omtalen i punkt 8. «er begått» relaterer seg til situasjoner hvor det kun er mulig å avverge følgene av den straffbare handlingen. Til § 76 første ledd tredje punktum Avvergingsplikten knytter seg til det tidspunk Endringen innebærer retting av en inkurie, slik at tet hvor den straffbare handlingen eller dens følger lovteksten gir uttrykk for at både flytting mellom ennå kan avverges. Den viktigste og mest praktiske kommuner i et domssogn og flytting mellom kom avvergingshandlingen er å anmelde forholdet. Men muner i et lagsogn medfører overføring til den nye etter omstendighetene kan det foreligge en plikt til kommunens fortegnelse over lekdommere, se nær å søke å avverge handlingen og/eller dens følger mere punkt 9. på annen måte. I første ledd annet punktum er det klargjort at av 12.2 Til endringene i skjønnsprosessloven vergingsplikten opphever eventuell taushetsplikt, uansett rettslig grunnlag for taushetsplikten. En Til § 14 dringen er kun ment som en presisering av hva Endringen medfører at fylkeskommunenes valg av som etter gjeldende rett allerede følger av § 139. skjønnsmedlemmer løsrives fra tidspunktet for For øvrig utelukker ikke departementet at retts kommunenes valg av medlemmer til lekdommerut stridsreservasjonen i straffeloven 1902 § 144 kan valgene. Endringen samsvarer med høringsnota gjøre det straffritt å bryte taushetsplikten for å av tets utkast, med unntak av at fylkeskommunen i verge straffbare forhold, selv om vilkårene i § 139 første ledd annet punktum gis frist til 15. oktober, og ikke er oppfylt. Den nærmere grensedragningen ikke 1. oktober, året etter kommunestyrevalget for her tilligger domstolene. å gjennomføre valget. Med frist 15. oktober, videre Videre gir § 139 første ledd annet punktum, sam føres rettstilstanden etter endringslov 15. juni 2007 menholdt med første ledd tredje punktum, en uttøm nr. 38. Om bakgrunnen for endringen vises det til mende oppregning av hvilke alvorlige straffbare punkt 6. handlinger avvergingsplikten knytter seg til. Opp Siden fristen for fylkeskommunene til å velge regningen i § 139, slik den lød før lovendringen, er skjønnsmedlemmer foreslås løsrevet fra tidspunk videreført. I tillegg er bestemmelsen utvidet til å 20 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) oppstille avvergingsplikt for flere andre alvorlige til politiet. Derved foregripes straffbarheten av straffbare forhold. Utvidelsen samsvarer i hoved medvirkning som straffeloven 2005 statuerer, jf. sak med straffeloven 2005 § 196, og oppstiller plikt straffeloven 2005 § 15. Forsøk på overtredelse av til å avverge overtredelser av straffeloven 1902 avvergingsplikten er ikke straffbart etter straffelo § 151 b første og tredje ledd (anslag mot infrastruk ven 2005 § 16, men er det etter gjeldende straffelov turen og medvirkning til dette), § 152 a og § 153 a § 49. Forsøksansvar kan synes lite praktisk etter (ulovlig befatning med farlig materiale), § 200 an- som det er tale om en unnlatelsesbestemmelse. net ledd (seksuell handling med barn under 16 år Forsøk på å overtale noen til ikke å melde fra til po mv.), § 223 tredje ledd (forbund om frihetsberøvel litiet kan imidlertid lettere tenkes å forekomme, og se), § 229 annet og tredje straffalternativ (legems rammes av bestemmelsen. beskadigelse med alvorlig sykdom eller arbeids uførhet mv. til følge og legemsbeskadigelse med død eller betydelig skade til følge), § 233 a (forbund Til § 172 nytt annet punktum om drap og grov legemsbeskadigelse) og § 242 Nytt annet punktum klargjør at taushetsplikt, uan (hensettelse i hjelpesløs tilstand mv.). sett rettslig grunnlag, må vike for opplysningsplikt I tillegg er avvergingsplikten utvidet til å gjelde etter første punktum. Dette er kun en presisering for straffeloven 1902 § 193 (misbruk av overmakts av hva som allerede følger av gjeldende rett. forhold og lignende), og § 219 (alminnelig og grov mishandling i nære relasjoner, og medvirkning til slik mishandling). Henvisningene til disse bestem melsene innebærer en utvidelse også i relasjon til Justis- og politidepartementet straffeloven 2005 § 196. Etter straffeloven 2005 § 196 har en plikt til å avverge grov mishandling i t i l r å r : nære relasjoner, (straffeloven 2005 § 283), men ik ke «alminnelig» mishandling i nære relasjoner At Deres Majestet godkjenner og skriver under (straffeloven 2005 § 282). et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om I samsvar med straffeloven 2005 § 196 er det i endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til første ledd fjerde punktum bestemt at også medvirk lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 ning til brudd på avvergingsplikten rammes, for ek (avvergingsplikt). sempel i form av å overtale noen til ikke å melde fra

Vi HARALD, Norges Konge, s t a d f e s t e r : Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lek dommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) i samsvar med et vedlagt forslag. 2009–2010 Prop. 116 L 21 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Forslag til lov om endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

I § 76 første ledd tredje punktum skal lyde: I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres Utvalgsmedlem som flytter til en annen kommune i følgende endringer: sognet, overføres til fortegnelsen for den nye kommu nen. § 64 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Senest 1. mars det året valget foretas, jf. § 66, un derretter lagmannsrettens leder kommunene om II fordelingen. I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker skal § 14 lyde: § 65 annet ledd fjerde punktum skal lyde: I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønns Senest 1. mars det året valget foretas, jf. § 66, un medlemmer som oppnevnes av fylkestinget etter derretter domstollederen kommunene om fordelin forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene. gen. Oppnevningen foretas innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. § 66 første ledd annet punktum skal lyde: januar det påfølgende år. Utvalget skal ha så mange Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommu medlemmer fra hvert domssogn som departemen nestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det tet fastsetter. Ved fastsettingen av antallet tas hen påfølgende år. syn til hvor mange skjønnssaker det vanligvis er i domssognet. § 66 a skal lyde: Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utval Oppstår i løpet av valgperioden særlige forhold get får en allsidig sammensetning, og at de som som medfører at behovet for medlemmer til utvalgene oppnevnes har kyndighet på et eller flere områder av lagrettemedlemmer og meddommere er klart større som vanligvis berøres ved skjønn. Reglene i dom enn først beregnet, kan domstollederen bestemme at det stolloven § 70, unntatt annet ledd nr. 1 om en øvre skal velges flere medlemmer til utvalgene for resten av aldersgrense, og §§ 71–74 gjelder tilsvarende. Det perioden. Domstollederen fastsetter antallet medlem samme gjelder retten til fritak på grunn av utført tje mer som skal velges, og fordeler disse mellom kommu neste etter domstolloven § 90 første ledd annet nene i sognet ut fra behov regnet etter folketall. punktum. Kommunen gjennomfører valget innen tre måne Fylkesrådmannen skal innen 1. november året der etter at underretning fra domstollederen er mot etter hvert kommunestyrevalg sende oppgave over tatt. Valget gjelder fra det tidspunkt domstollederen alle skjønnsmedlemmer i det fylkesvise utvalg til bestemmer. tingrettene og jordskifterettene i fylket og til ved kommende lagmannsrett. Oppgaven skal innehol § 69 annet ledd skal lyde: de fullt navn, adresse, fødselsnummer, eventuell te Gjenpart av fortegnelsen sendes vedkommende lefon til arbeidsted og privat, stilling og yrke, samt domstol innen 15. september året etter hvert kommu angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i. nestyrevalg. Ved valg etter § 66 a er fristen to uker et ter at valget er foretatt. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere forskrift om fortegnelsene. III I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende § 71 nr. 5 skal lyde: endringer: 5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kri- minalomsorgen og personer som er tildelt begrenset § 139 første ledd skal lyde: politimyndighet, Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som 22 Prop. 116 L 2009–2010 Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å tredje ledd, 225, 229 annet og tredje straffalternativ, søke å avverge en straffbar handling eller følgene av 231, 233, 233a, 234, 242, 243, 267, 268 eller 269 el den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det ler følgene av en av disse handlingene. Ved forbrytel fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlin se mot §§ 197 og 199 gjelder plikten likevel bare gen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder når fornærmede er under 16 år. Medvirkning straf uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til fes på samme måte. å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en for § 172 nytt annet punktum skal lyde: brytelse mot lov om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushets 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs plikt. §§ 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100, 104a, 148, 149, 150, 151a, 151b første og tredje ledd, 152, 152a, 153, 153a, 154, 159, 169, 192, 193, IV 195, 197, 199, 200 annet ledd, 217, 219, 223 annet og Loven trer i kraft straks.

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen. April 2010