Hjem Til Bøkene

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hjem Til Bøkene Hjem til bøkene Hvis du, som jeg, en reisende en vinterdag Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Master i faglitterær skriving Mari Kildahl Juni 2015 1 INNHOLD Forord…………………………………………………………………………………………..3 Del I: Hjem til bøkene - Hvis du, som jeg, en reisende en vinterdag I.………………………………………………………………………………………………..6 BERLIN: Grønt som i løvens tid ……………………………………………………….........11 II………………………………………………………………………………………………20 KRAKOW: Med utsikt til landet som ikke lenger er…………………………………………28 III……………………………………………………………………………………………...37 PARIS: Da den gamle bokhandleren lå til sengs og så seg selv i Idioten…………………….47 IV……………………………………………………………………………………………..62 BATH: Der en bok får sin sang er en ny tid på gang…………………………………………74 V………………………………………………………………………………………………82 OSLO: Det fins et sted – fra Gallia til doktorens kontor……………………………………..88 VI……………………………………………………………………………………………..97 Litteraturliste………………………………………………………………………………...105 Sluttnoter…………………………………………………………………………………….108 Del II: Fagartikkel Innledning…………………………………………………………………………………..113 Masteroppgaven som bokmanus……………………………………………………………113 For hvem? Om målgruppe og titler…………………………………………………………114 Sjangervalg…………………………………………………………………………………117 Oppbygging…………………………………………………………………………………119 Språket og metaforene………………………………………………………………………121 Kvalitativ utforskning. Om teori og metode………………………………………………..125 Strategiene…………………………………………………………………………………..128 Erkjennelsen og autoetnografien……………………………………………………………132 Litteraturliste………………………………………………………………………………..134 2 Forord Jeg har så lenge jeg kan huske vært glad i bøker. Ikke bare glad i å lese dem, men glad i å se på dem, og lukte dem. Glad i sidene som kvitrer når de er nye og senere tykner og blir gule. Glad i min egen forventning når jeg holder en bok i hendene og ennå ikke vet hva som vil bli meg fortalt. Jeg innbiller meg at jeg også alltid har likt å være omgitt av bøker. Men alltid er nok en overdrivelse, for vi hadde få bøker hjemme da jeg var barn. På biblioteket derimot, og i bokhandelen, der kunne jeg gå meg vill blant alle bokryggene. Hver eneste bok var en mulighet for den som ville ut i verden, og det ville jeg. Det er rundt åtte år siden nå at jeg bestemte meg for å besøke sjeldne, særegne bokhandler i Europa. Jeg ville skrive om dem, mens de fortsatt var der, og planen var å lage en forholdsvis enkel, faktabasert bok med bilder. I løpet av masterstudiet i faglitterær skriving har imidlertid bokprosjektet utviklet seg til å bli noe mye mer. Jeg er blitt utfordret til å bore dypere, både i temaet og i meg selv. Det har vært en krevende og spennende erkjennelsesreise som jeg aldri ville ha vært foruten. Jeg vil spesielt takke min gode veileder Merete Morken Andersen for uvurderlig støtte og kloke innspill underveis. Jeg vil også takke alle de rause og standhaftige bokhandlerne jeg har truffet. En takk for at de tok seg tid til å treffe meg, og en takk for at de tror på det de gjør, og at de fortsatt gjør det de tror på. Uten dem intet manus ved navn Hjem til bøkene, uten dem ingen erkjennelsesreise. Bærum, 15. juni 2015 3 Del I Hjem til bøkene Hvis du, som jeg, en reisende en vinterdag 4 ”Ja, når du tenker etter, vil du helst ha det på denne måten, møte noe du ennå ikke riktig vet hva er.” Italo Calvino, Hvis en reisende en vinternatt ”Jeg kunne ikke la være å tenke at når jeg ved en ren tilfeldighet hadde oppdaget et helt univers i en eneste ukjent bok blant de utallige i denne nekropolen, måtte mange titusener andre ligge der uutforsket, glemt for alltid. Jeg følte meg omgitt av millioner av forlatte sider, av herreløse universer og sjeler, som gikk til bunns i et hav av mørke mens den verdenen som pulserte utenfor disse murene, mistet hukommelsen mer og mer for hver dag uten å merke det selv, og følte seg klokere jo mer den glemte.” Carlos Ruiz Zafón, Vindens skygge 5 I Noen steder er umistelige. Så mister vi dem likevel. Og kanskje er det først da, når vi sitter igjen med tomrommet, og det kjennes sårt og helt feil, for det gjør det jo, kanskje er det først da, når stedet er tapt, at vi ser hva slags sted det var. Kanskje er det først da, at vi forstår hva det er vi har mistet, og at det ikke alene er stedet? Greene’s Bookshop i Dublin må ha vært et slikt umistelig sted, og ikke bare for dublinerne og andre irer. Greene’s var Irlands eldste bokhandel og solgte både nye og antikvariske bøker. Det er vel sånn det helst skal være, at en bokhandel skal selge bøker, mener jeg. Om boka er gammel eller ny, godt brukt eller fersk fra trykkeriet, er i seg selv nokså uinteressant. Alderen sier lite om hva du kan finne inni den, hva boka kan komme til å bety for deg, eller meg, eller andre bokelskere som oss. Greene’s var et krinkelkrokete sted med fyr på peisen og bøker fra gulv til tak, i alle hjørner, i alle rom, og på alle trinn i en vindeltrapp som snodde seg fra den ene etasjen til den andre. I 1940-årene hendte det visstnok at du kunne finne noen av de som jobbet der stående foran peisen i andre etasje med en stekepanne stukket inn i varmen. Betjeningen stekte seg pølser til frokost i grålysningen, men jeg er ganske sikker på at de var klare til å snakke om livet likevel. Livet og litteraturen, ett fett. Det satt vel uansett i dem, og i bøkene. Livet lå og ventet på gulvet i krokene, på trappetrinnene og bordene. Jeg tror ikke det trengtes mer enn et hint, der, den gangen, før du fikk høre om en bok du ikke en gang hadde drømt om at fantes. Som hentet fra en roman av Dickens, sies det. Ser du den for deg? Det gjorde jeg. Greene’s, et møtested for generasjoner av dublinere, leste jeg. Også kjent for sin baldakin av glass, et gjennomskinnelig tak over bordene ute dekket med bunker av bøker. Patrick Kavanagh var en av dem som visstnok ofte sto der ute under glassbaldakinen og plukket bøker, lette etter en skatt ennå ingen andre hadde tatt. Kavanagh, en av Irlands mange store poeter. Irene elsker sine poeter, de er et sjeldent litteraturelskende folk, irene, det er vel også derfor jeg fortsatt tenker på Greene’s. Og på Kavanagh, som døde i 1967 og kanskje gikk og plukket under baldakinen helt fram til sin død, hvem vet, da var han 63 år. Irenes elskede poet Kavanagh skrev helst dikt om hverdagene, om den irske dagen, og den irske natta, og om stedene som er for alle, som Greene’s, med bokbord under en baldakin av glass. 6 Greene’s, et landemerke, leste jeg. Landemerket lå tvers overfor Trinity College, i hjertet av Dublin, i en georgiansk bygning fra slutten av 1700-tallet. Og det var selvsagt en Mister Greene, Mister John Greene, som startet bokhandelen. En dag i 1843. Oscar Wilde bodde en gang på den andre siden av veien og var der visstnok ofte. Også William Butler Yeats og Samuel Beckett, begge nobelprisvinnere i litteratur, var i sin tid kunder. Som hundretusener av andre dublinere, irer og andre folk var det, gjennom 164 år. Planen var en storbytur til Dublin sommeren 2007. Jeg vet ikke om du har det på samme måten, men for meg er en storbytur ingen riktig tur uten et besøk til en bokhandel, og da mener jeg en ekte bokhandel, som Greene’s. Nåja, for å være ærlig, så er vel eksemplet Greene’s i overkant av hva vi kan forvente. For øvrig mener jeg at det gjelder for bokhandelen som for oss mennesker: Skal den være ekte, må den være det den er. Den bør med andre ord selge bøker og ikke rosa elefanter, eller annen nips. En ekte bokhandel er heller ikke invadert av bestselgere, den står ikke der ribbet og kald, repeterer titler, og har ingenting ekstra på lager. Den har snarere alltid mer enn det du tror, bøker ingen før har fortalt deg om. En ekte bokhandel hører dessuten til der den er. Den er ikke en butikk som kunne ha stått hvor som helst. Byer. Bøker. Bokhandler. De tre henger sammen. Og da tenker jeg ikke bare på historien, at boka en gang for lenge siden fant veien inn til byen og bokhandelen. Jeg tenker på hvordan du kan se byen gjennom boka, og siden boka gjennom byen. Og er du heldig og finner en ekte bokhandel i byen, vil du også kunne finne igjen byen i bokhandelen. Greene’s var Dublin, sies det. Min plan var å dra dit i august. Men i mai det året, 2007, ble den grønne døra til Greene’s stengt for godt. Eierne besluttet å gå over til salg på nett. Bøkene, gamle som nye, ble flyttet til et lagerhus i utkanten av byen. Noen av dem, som Captain Cook’s Voyages, var eldre enn bokhandelen selv. Jeg var altså noen få uker for sent ute. Det var ikke bare skuffende, ikke bare irriterende, det var usigelig trist. Jeg hadde hatt et drømmested som bare lå der og ventet. Jeg hadde hatt det så nære, bare noen dager unna, like foran fingertuppene. Og nå var stedet borte, for alltid, og Dublin var ikke lenger Dublin. For i Dublin fantes en grønn dør inn til hjertet av byen, og nå 7 var den døra stengt. Det eneste fornuftige å gjøre, syntes det som, var å droppe hele Dublin- turen. Så det gjorde jeg. Men ikke uten samtidig å gi meg selv en oppgave. Jeg bestemte meg for å finne andre dører, andre sjeldne bokhandler, i andre byer. For min egen skyld, som plaster på såret. Men også for å prøve å finne ut av det, selve fenomenet, altså bokhandelen, den gode, gamle, mens den fortsatt fins. Hva er det med den egentlig, hva er den for et sted? Dersom alle disse bokhandlene i verden en dag er borte, hva er det da som har forsvunnet med dem? Bøkene i bokhandlene selvsagt, men hva mer? Når jeg forsøker å forestille meg en slik ribbet verden, da blir jeg ikke bare lei meg, jeg kjenner en uro, en følelse av å ha blitt forlatt, alene, på leting etter en dør.
Recommended publications
  • Shakespeare and Company Free
    FREE SHAKESPEARE AND COMPANY PDF Sylvia Beach,James Laughlin | 268 pages | 01 Oct 1991 | University of Nebraska Press | 9780803260979 | English | Lincoln, United States Shakespeare and Co. In Novemberthe historic bookstore turned years old. This is a rare feat for any business, let alone one in such a tumultuous industry as books. The year was Shakespeare and Company France and the rest of the world were in Shakespeare and Company midst of the last global pandemic. Sylvia Beach fell in love with Paris as a teen. She then moved to Paris and joined the Red Cross to help with the war effort. She originally hoped to join the Finley Unit as a translator. There she did her work with the Red Cross and with Serbian feminists, but found the work frustrating in the face of overwhelming patriarchy. She witnessed the voices of women authors Virginia Woolf and booksellers Adrienne Monnier, with whom Beach would later have a romantic relationship suppressed, and so took the next step: opening her own bookstore on November 19,at 8 rue Dupuytren. Shakespeare and Company was more than an English bookstore in Paris. It was more than a place to find feminist writings in a patriarchal world. It became a flame attracting the many moth-like expat writers living in Paris. An Shakespeare and Company young man named Ernest Hemingway found his way to Shakespeare and Company in the early s. Scott Fitzgerald, and many other expatriate writers found a haven in Paris with Beach and her store. Shortly thereafter, Beach met James Joyce at a party.
    [Show full text]
  • Przywrócony Z Niebytu Szekspir W Paryżu Na Ścieżce Do Czarnego
    PODPOD WIAWIATRTR pl NR 1 (166) ROK XIX luty/maRzec 2013 ISSN 2084 - 8226 S A M I O S O B I E CZASOPISMO MŁODZIEŻOWE 1 W numerze Przywrócony z niebytu Szekspir w Paryżu Na ścieżce do czarnego pasa Rozmowa z tomaszem Puzonem dwukrotnym międzynarodowym mistrzem ameryk Karate Kyokushin Piękno, które urzeka Ekologia bez granic Witryna L iteracka W drogę. fot. archiwum 2 pl Podniebne latarnie Ciemna noc w małym, nadmorskim miasteczku. Bezchmurne, rozgwieżdżone niebo, po którym płyną powoli niewielkie, barwne płomyki. Światełka niosące życzenia, marzenia i pragnienia ludzkie. Lecą wysoko w dal, by zanieść je aż do gwiazd. To lampiony szczęścia, małe baloniki o różnych kształtach i kolorach. Mają przynosić szczęście osobom, dla których są wypuszczane w niebo. Nazywa się je lampionami chińskimi, tradycja wywodzi się z kultury azjatyckiej, gdzie określa się je jako Podniebne Latarnie. Ich symboliczne przeznaczenie to unoszenie życzeń ku gwiazdom. Im wyżej i dalej pofrunie lampion, tym większa moc złożonych życzeń. W ładną noc, przy sprzyjającej pogodzie, lampiony mogą zawędrować bardzo wysoko, stapiając się z gwiazdami, a wtedy, wedle chińskich wierzeń, spełnienie życzeń staje się niemal pewne Puszczać je może każdy. Para zakochanych, pro- sząca o niegasnące uczucie, czy młodzi nowożeńcy na początku własnej, nowej drogi. Mali i duzi, dzieci i dorośli. Każdy, kto nosi w sercu marzenia. Jakże pięknym widokiem jest obraz szybujących lampionów, odbijających się ciepłym ognikiem na tle czarnej otchłani nieba. Warto więc oderwać się na chwilę od codziennego pędu i zabiegania, żeby pomyśleć, cze- go w życiu pragniemy. Stanąć wieczorem nad brze- giem morza, na łące czy w jakimś miejskim zakątku i wypuścić w niebo lampion szczęścia, a patrząc, jak wznosi się ku górze, po prostu oddać się marzeniom.
    [Show full text]
  • 066808-MONDADORISTORE GENNAIO 2016.Indd 1 17/12/15 17:48 GENNAIO 2016
    IL MENSILE DI NOTIZIE, 01 APPROFONDIMENTO E OFFERTE 2016 DEI MONDADORI STORE SCONTO DEL 15% SU TUTTI I LIBRI DEGLI EDITORI EDIZIONI EL, EINAUDI RAGAZZI, EMME EDIZIONI DAL 1/01 AL 31/01 UN APPLAUSO CHE DURA DA QUATTROCENTO ANNI WILLIAM SHAKESPEARE 1616 - 2016 “BISOGNA RICORDARE IL MALE E CONOSCERLO BENE ANCHE QUANDO SI PRESENTA IN FORME APPARENTEMENTE INNOCUE.” Vittorio Foa 27 gennaio GIORNATA DELLA MEMORIA 066808-MONDADORISTORE_GENNAIO 2016.indd 1 17/12/15 17:48 GENNAIO 2016 Voi che vivete sicuri nelle vostre tiepide case, voi che trovate tornando a sera il cibo caldo e i visi amici: considerate se questo è un uomo, che lavora nel fango, che non conosce pace, che lotta per mezzo pane, che muore per un sì o per un no. Considerate se questa è una donna, senza capelli e senza nome, senza più forza di ricordare, vuoti gli occhi e freddo il grembo come una rana dinverno. Meditate che questo è stato: vi comando queste parole. Scolpitele nel vostro cuore, stando in casa andando per via, coricandovi alzandovi; ripetetele ai vostri figli. O vi si sfaccia la casa, la malattia vi impedisca, i vostri nati torcano il viso da voi. Primo Levi, Se questo è un uomo 27 gennaio 2016 Giornata della Memoria 066808-MONDADORISTORE_GENNAIO 2016.indd 2 17/12/15 17:48 GIORNATA DELLA MEMORIA ià i nazisti avevano capito che si sarebbe giocato tutto con la memoria. “In qualunque modo Gquesta guerra nisca, la guerra contro di voi labbiamo vinta noi”: così le SS ammonivano i prigionieri, ricorda Simon Wiesenthal in Gli assassini sono tra noi.
    [Show full text]
  • Guide to a Scholarly Pilgrimage in the Latin Quarter in Paris Version Dec
    Guide to a scholarly pilgrimage in the Latin Quarter in Paris Version Dec. 2019 Donald Broady SEC (Sociology of Education and Culture), Uppsala University www.skeptron.uu.se/broady/sec/, [email protected] The following is a proposal for a walking tour in the 5th and a small corner of the 6th arrondissement in Paris, a part of the city known as le Quartier Latin. I have on many occasions guided similar sightseeing promenades for non-French colleagues and students in the humanities and social sciences. Many of them have been sociologists, which explains the choice of sites to visit. This version of the guide reflects a walk on December 11th, 2019, together with colleagues and ten students enrolled in Uppsala University’s international master’s program in Sociology of Education. Two days earlier we had spent the afternoon at the Père-Lachaise cemetery where we caught some glimpses of the French and Parisian intellectual history by contemplating at the tombs of illustrious men and some women. One aim with the walk through the Latin Quarter was to let the students visit places related to institutions and names that occur in their course pensum, namely in a number of books on the history of the French educational system and on French sociological traditions. To mention a few exemples: É. Durkheim, L’évolution pédagogique en France (1938); P. Bourdieu & J.-C. Passeron, Les héritiers (1964); P. Bourdieu & J.-C. Passeron, La reproduction (1970); P. Bourdieu, Homo academicus (1984); P. Bourdieu, La noblesse d’État (1989); Toril Moi, Simone de Beauvoir (2 ed.
    [Show full text]
  • State 05 Layout 1
    EE FREE FREE FREE 05 | HOT & COOL ART DRAWING ON SKIN SHR-YUNG CHEN Brave Tattoo Studio Hsinchu City, Taiwan DAVID HEPHER LACE, CONCRETE AND GLASS, AN ELEGY FOR THE AYLESBURY ESTATE 20 JANUARY - 25 FEBRUARY 2012 82 Kingsland Road London E2 8DP +44 (0)20 7920 7777 www.flowersgalleries.com >> IN THIS ISSUE TRANSITION The Inner Image Revisited COVER Expanding Form, Materials, Image: Leicester, Cardiff 1960-68 IMAGE Cristina Bertoni Laurie Burt SHR-JUNG CHEN Brave Tattoo Studio, Michael Chilton Taiwan John Gingell 3 Shr-Jung Chen’s full length image depicts a Phoenix (on a female: Huang) which causes the wind to blow when it Tom Hudson flaps its wings. Tattooists usually create a design in fire red which follows and moves in accordance to the contours of the body. Victor Newsome The development of drawing on skin in China is very distinct from that of Japan – or from the West – insofar as the natural AHMED ALSOUDANI WALID SITI Robin Page reticence and reserve of the Chinese temperament isn’t conducive to the extrovert nature of the art. However, in contemporary 08 | Finding a Voice 10 | Remembrance of Things Past tattoo culture, Taiwan is a dominant force with many innovative Michael Sandle artists based in Hsinchu City and Taipei. Traditional Chinese motifs and iconography are given a modernist interpretation. Terry Setch Norman Toynton 20 January –2 March 2012 HOT & COOL ART EDITOR BUREAU CHIEFS Michaela Freeman Lyle Owerko [email protected] NEW YORK ART SPACE GALLERY Michael Richardson Contemporary Art 10 minutes walk Anne Chabrol PUBLISHER
    [Show full text]
  • Time Was Soft There: a Paris Sojourn at Shakespeare & Co. Free
    FREE TIME WAS SOFT THERE: A PARIS SOJOURN AT SHAKESPEARE & CO. PDF Jeremy Mercer | 260 pages | 19 Sep 2006 | St Martin's Press | 9780312347406 | English | New York, United States Time Was Soft There: A Paris Sojourn at Shakespeare & Co. by Jeremy Mercer The lowest-priced brand-new, unused, unopened, undamaged item in its original packaging where packaging is applicable. Packaging should be the same as what is found in a retail store, unless the item is handmade or was packaged by the manufacturer in non-retail packaging, such as an unprinted box or plastic bag. See details for additional description. Skip to main content. About this product. Stock photo. Brand new: Lowest price The lowest-priced brand-new, unused, unopened, undamaged item in its original packaging where packaging is applicable. Catalogue Number: Format: BOOK. Missing Information?. See all 7 brand new listings. Buy It Now. Add to cart. Mercer bought a book, and the staff invited him up for tea. Within weeks, he was living above the store, working for the proprietor, George Whitman, patron saint of the city's down-and-out writers, and immersing himself in the love affairs and low-down watering holes of the shop's makeshift staff. Time Was Soft There is the story of a journey down a literary rabbit hole in the shadow of Notre Dame, to a place where a hidden bohemia still thrives. Time Was Soft Therewill likely be the last firsthand account of an aging legend. A great read, both funny and quietly moving. Time Was Soft There will likely be the last firsthand account of an aging legend.
    [Show full text]
  • Aldus Society Note Ss
    AAlldduuss SSoocciieettyy NNootteess Summer/Autumn 2007 Volume 7, No. 4 – Volume 8, No.1 To the Ends of the Earth: Aldus Calendar Voyaging with Rockwell Kent September 27 (Regular Program) — Robert H. Jackson returns to the It’s that time again – time to gather with your fellow bibliophiles for Aldus Society to take us to Greenland in search of author another season of Aldus Society programs. We begin our program year and illustrator, Rockwell Kent. with a return visit from a long-time Aldus Society supporter and member, October Bob Jackson. Bob will be taking us on a journey to Greenland and other 6 (First Saturday) — Topic to be announced. remote places on the heels of the subject of one of his several collecting 11 (Regular Meeting) — In October the Aldus Society will areas, author and illustrator Rockwell Kent. Bob has combined his welcome back Ann Woods for a presentation on the collecting pleasures with travel, and has followed Kent from one end of history of paper marbling. Ann is an award-winning the earth to the other, having traced Kent’s footsteps from Terra del calligrapher and book artist, and her presentations and workshops are always extremely popular with Aldus Society Fuego to Greenland. September’s meeting promises to be a delight. members. Bob is a noted collector of rare books and November tribal art. His broad interests are reflected 8 (Regular Meeting) — The November program will in his affiliations with such organizations continue our “Aldus Collects” tradition, with several Aldus members bringing samples from their collections or as The Grolier Club, The Rowfant Club, interesting book-related items to share with attendees of Association Internationale De Bibliophile, the meeting.
    [Show full text]