DOCSLIB.ORG

Middle and Late Quaternary Depositional History Reconstructed from Two Boreholes at Lågjæren and Høgjæren, SW Norway

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Middle and Late Quaternary Depositional History Reconstructed from Two Boreholes at Lågjæren and Høgjæren, SW Norway Middle and Late Quaternary depositional history reconstructed from two boreholes at Lågjæren and Høgjæren, SW Norway JURAJ JANOCKO, JON Y. LANDVIK, EILIV LARSEN, HANS PETTER SEJRUP & PER IVAR STEINS UNO Janocko, J., Landvik, J. Y. , Larsen, E. , Sejrup, H. P. & Steinsund, P. l.: Middle and Late Quaternary depositional history reconstructed from two boreholes at Lågjæren and Høgjæren, SW Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 78, pp. 153-167. Oslo 1998. ISSN 0029-196X. Two boreholes drilled in the lowland (Lågjæren) and upland (Høgjæren) area of the Jæren region of SW Norway, revealed sedimentary successions of various ages. The Auestad borehole at Lågjæren, doser to the coast, contained only Saalian sediments. The 35-m-long sedimentary succession comprises lill (unit 1), glacioftuvial and ftuvial sediments (unit 2), glaciomarine sediments (unit 3), lill bed (unit 4) and glacioftuvial sediments (unit 5). The Elgane borehole at Høgjæren contained 30 m of Weichselian sediments. The lower part of the succession consists of coarse-grained, probably glacioftuvial sediments (unit l) and till (unit 2). · This is overlain by in situ glaciomarine silts (unit 3), deposited before about 33,000 years ago. The Elgane sedimentary succession is capped by clayey till (unit 4). The difference in stratigraphy between the drilling sites suggests intensive erosion at Lågjæren probably by a north-ftowing glacier. The two successions indicate four glacial episodes ranging in age from Saalian to Late Weichselian. The glacial phases are separated by marine intrusions. When at its highest, sea leve! was at !east 200 m above the present leve! during the Middle Weichselian Sandnes Jnterstadial. Juraj Janocko and Per Ivar Steinsund, University of Tromsø, Department of Geo/ogy, IBG, N-9000 Tromsø, Norway; Jon Y. Landvik, The University Courses on Svalbard (UNIS), PO Box 156, N-9170 Longyearbyen, Norway; Eiliv Larsen, Geological Survey of Norway, PO Box 3006, N-7002 Trondheim, Norway; Hans Petter Sejrup, University of Bergen, Department of Geology, A/legt. 41, N-5007 Bergen, Norway. Introduction diorites and phyllites are upthrusted onto Precambrian granites and granitic gneisses along a boundary approxi­ The long stratigraphic successions of the Quaternary mately identical with the boundary between Høg- and deposits in the Jæren area have been known since the Lågjæren in the studied area (Fig. l). turn of the century (Bjørlykke 1908; Grimnes 191 O; The presented cores from the two boreholes, at Aue­ Feyling-Hanssen 1964, 1966, 1971, 1974; Wangen 1968; stad and Elgane, were collected in 1994 as a part of a Østmo 1971; Andersen et al. 1981, 1987; Fugelli 1992; renewed study of the Quaternary stratigraphy in the Fugelli & Riis 1992). Jæren (Fig. l) has a lowland Jæren area (Larsen et al. 1992) in addition to a co ring at character, with a slightly undulating relief rising from the the coastal site of Grødeland (Fig. l) (Janocko et al., in coast towards the east where elevations reach about 250 press). The Auestad borehole was located in the yard of m a.s.i. A pronounced step, generally trending north­ the old Auestad schoolhouse (UTM 32VLL072011) south, divides the region into two morphological levels. east-southeast of Varhaug. The site is at 75 m a.s.l., and The lower, flat-lying Lågjæren (lower Jæren) extends only 100 m west of the foot of the morphological step from the coast up to ca. 80-100 m a.s.l. The upper leve1, separating Låg- and Høgjæren (Figs. l, 2). The Elgane Høgjæren (upper Jæren), extends from about 180 m borehole was located next to a barn at Skretting farm towards a mountain fringe in the east at some 240 m (UTM 32VLL101017) at an altitude of 208 m in the (Fig. l). Hø gjæren area, east of Varhaug (Figs. l, 6). A flat area An up to 125-m-thick sedimentary succession, consist­ comprising clayey and gravelly till prevails from the ing mainly of till and glaciomarine sediments, records borehole towards the west. The transition zone between deposition from the midd1e Pleistocene onwards (An­ Høg- and Lågjæren, consisting here of a step-like mor­ dersen et al. 1987; Janocko et al., in press). Clayey phology, Iies a bo ut l km west of the borehole locality fine-grained sediments were found at elevations up to 200 (Figs. l, 9). East of the Elgane site, the relief becomes m a.s.l., and their origin has been debated in the litera­ more dissected and surface sediments consist mostly of ture (Reusch 1895; Bjørlykke 1908; Grimnes 1910; Han­ till and glaciofluvial deposits. The drilling site is located sen 1913; Feylling-Hansen 1964; Andersen et al. 1987, only 250 m from the Høgemork borehole, described by 1991; Fugelli 1992; Fugelli & Riis 1992). The basement Andersen et al. (1981, 1987). Two sections at Høgjæren consists of Palaeozoic and Precambrian granites, phyl­ were described earlier: Oppstad (Feyling-Hanssen 1971; lites, mica schists and mica gneisses (Birkeland 1981; Andersen et al. 1981) and Bjorheim (Vistnes in Feyling­ Jorde et al. 1995). Palaeozoic and Precambrian grano- Hanssen 1964). 154 J. Janocko et al. NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 78 (1998) Norwegian Sea NORTH SEA Areas covered by Quaternary sediments .. Areas wi1h exposed bedrocl< lill Morphologlcal step be1ween L.øg- and Høgjæren l Drlllings 6 Other studied trv-·nlitio�r - Roads Fig. l. Localization of Auestad and Elgane boreholes and other sites discussed in this paper. In the close-up, the morphological step between Lågjæren and Høgjæren is shown. The distribution of Quatemary sediments and bedrock is after Andersen et al. (1987). NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 78 (1998) Quaternary depositional history, Jæren, Norway 155 The objective of the two new corings is to obtain a detailed sediment stratigraphy from both Lågjæren and !føgjæren. The drilling sites were located in the proxim­ tty of an existing seismic profile (Andersen et al. 1987), the old borehole at Høgemork (Fig. l) (Andersen et al. 1987) and a sediment section at Skretting (Fig. l) (Stalsberg 1995). In _this pape� we present a stratigraphic description and mterpretatton of the sedimentary successions at Lågjæren and Høgjæren including some results of bio­ stratigraphical and chronological work. These data were used for interpretation of depositional environments and palaeoenvironmental reconstructions. Methods � Fig. 2. Detailed localization map of the Auestad borehole. Caption as in Fig. 6. T e _bor�hol�s were drilled using a truck-mounted rotary ?nlhng ng wtth a wire-line device for sampling, described counted at 2 cm intervals (Grobe 1987). Using the thick­ m more detail by Janocko et al. (in press). The general _ ness of X-rayed sediment, a calculation for outsized clast run mterval during sampling was 150 cm, but in some frequency per 10 cm3 of sediment was made. The micro­ intervals it was reduced to 75 cm in order to improve structure of the sediment was studied in thin sections recovery. Core recovery in some units was low (see Figs. following procedures described by Merkt (1971) and 3, 7) due to loss of sorted sediments from the core Murphy (1986). Foraminifera were prepared and catcher, or because large clasts blocked the opening in analysed following procedures by Meldgaard & Knudsen the drill bit during penetration. Usually, a small amount (l �78). Amino-acid samples were prepared according to of sediment held in the core catcher was recovered Mtller et al. (1983) and analysed on an automatic ion (core-catcher sample) even if the sampling tube was exchange amino-acid analyser at the Bergen Amino Acid empty. Bouldery diamict units were penetrated without Laboratory. Two shell fragment samples from Elgane sampling using a hard metal drill bit. In intervals with no were AMS radiocarbon dated at the Laboratory for sediment recovery, sediment flushed up by the drill mud Radiological Dating in Trondheim. �as caught on a screen (drill cuttings), and drill penetra­ tton rate was logged. In order to gain higher recovery from the sorted sedimentary units, parallel corings were made at both Sedimentary successions sites ca. 3 m north of the first boreholes. The individual The sediments recovered at both drilling sites are mainly boreholes are named Al, A2 (Auestad) and El, E2 related to glacigenic environments. Lithofacies and litho­ (Elgane), respectively (see Figs. 3, 7). facies associations (Figs. 3, 7, Table l) suggest glacial, After the cores were split and a macroscopic descrip­ . _ glaciomarine, glaciofluvial and fluvial environments. tion carned out, about 1-cm-thick sediment slices were Glacial sediments are represented by two distinct fa­ transferred to plexiglass trays and X-rayed. The cores cies. Diamictic facies (Dmm) consists of matrix-sup­ were sampled for grain size, water content, total carbon ported gravelly and bouldery diamicton. The matrix is (TC), total organic carbon (TOC), carbonate content unsorted and consists of a clay-silt-sand mixture. Grav­ (CaC03), foraminifera and pollen. Undrained shear elly and bouldery clasts are usually subangular some­ strength was measured by fall-cone test. For outsized times with secondary fractures. Diamicton beds have an clast counting, X-radiographs were placed on a light erosive base. Glacial origin is also ascribed to massive silt table and particles larger than 2 mm in diameter were (facies Fm) with outsized clasts recovered in the upper Table l. Facies codes, modified after Eyles et al. (1983), used in the text and part of the Elgane borehole. The deposit shows defor­ lithostratigraphic logs in this paper. mation typical of subglacially formed sediments (see detailed description below). Dmm Diamicton, matrix-supported, massive D Diamicton, matrix and clasts-supported, massive Glaciomarine sediments are mostly represented by Gmm Grave!, matrix-supported, massive massive silt (facies Fm) and laminated silt (facies Fl) G Grave!, undistinguished containing outsized clasts interpreted as dropstones. Sm Massive sand s Sand undistinguished Both facies are thought to have been deposited by sus­ Sd Sand, deformed, tectonized pension fall-out.
Load more

Recommended publications
  • Men Det Er Klart at Av Og Til Må Eg Jo Legga Om”
    ”Men det er klart at av og til må eg jo legga om” Ei sosiolingvistisk gransking av situasjonsbetinga variasjon i Hå kommune Kjersti Wold Slettebø Masteroppgåve i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen Våren 2014 Jæderen er tværtimod et af de mindst behagelige landskaber. (…) Da her ikke gives noget Ly af Skov eller Fjelde, og da Havet omgiver denne Landstrimmel ligesom i en stor Bue, er her næsten aldrig stille, men sædvanlig en skarp og kold Blæst. - Ivar Aasen 1844 Forord Etter fem år med nordiskstudium, som no har munna ut i eitt år med masterskriving, er det fleire som fortener takk. - Først og fremst takk til rettleiaren min, Helge Sandøy. Takk for grundig rettleiing og for at døra di alltid er open. - I tillegg fortener Bente Selback ei stor takk for å ha handtert materialet og hatt kontroll på alle bakgrunnsopplysningar. Takk au for oppløftande tilbakemeldingar! - Per Sigmund Sævik Bøe: Takk for at du stiller opp som formell austlending og takk for at ingen spørsmål er for dumme. Det finst ingen austlending som er meir kunnig i jærdialekta! - Edit Bugge: Tusen takk for all hjelp med signifikans og figurar! - Utan informantane mine som stilte villig opp, hadde det ikkje blitt noka avhandling. Tusen takk for at de tok tid til meg i ein travel kvardag! - Takk til alle nordistane på lesesalen som har krydra kvardagen på HF med gode samtalar av både fagleg og ikkje-fagleg karakter. - Gjengen på tysdagsmøta: Takk for gode tilbakemeldingar og kjensla av at ein ikkje jobbar åleine. - Elisabeth Løsnesløkken: Takk for hjelpa med engelsken! - Farfar: Tusen takk for at du tok deg tid til å lesa gjennom store delar av teksten min! - Silje Edvardsen: Du fortener ei takk for godt samhald gjennom heile studieløpet.
    [Show full text]
  • Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
    TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund.
    [Show full text]
  • Grødaland Biogassanlegg, Offentlig Ettersyn Av Søknad Og KU - Utvidelse Forbrenningsanlegg
    Deres ref.: Vår dato: 10.08.2018 Vår ref.: 2017/6338 Arkivnr.: 421.1 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, HÅ KOMMUNE 4001 Stavanger Postboks 24 Besøksadresse: 4368 VARHAUG Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Grødaland biogassanlegg, offentlig ettersyn av søknad og KU - utvidelse forbrenningsanlegg ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen kunngjør søknaden i avisene og på www.fylkesmannen.no/rogaland. Fylkesmannen ber om opplysninger om spesielle lokale forhold m.v. som det bør tas hensyn til ved behandling av søknaden. Fristen for å gi uttalelse er 28. september i 2018. ___________________________________________________________________ 1. Søknaden Vi viser til vedlagte søknad og konsekvensutredning (KU) datert 10. august i år. IVAR IKS søker i samsvar med §§ 11 og 16 i forurensningsloven om endring av gjeldende tillatelse til forbrenningsanlegg av 1. november 2013. IVAR IKS er et interkommunalt selskap som leverer vann-, avløp og renovasjonstjenester til Stavangerregionen. IVAR har et forbrennings-, biogass og renseanlegg på Grødaland i Hå kommune. Biogassanleggets konsept er nå endret ved at IVAR ønsker å øke kapasiteten på forbrenningsovn fra 2 MW til 10 MW. Råstoff til forbrenning skal være returtreflis, mens det tidligere har det vært planlagt med en blanding av biorest og returtreflis. En effekt på 10 MW gir noe overkapasitet i forhold til reelt prosessbehov og om lag 5 MW antas tilført fjernvarmesystemet i området. Bioresten som tidligere har vært planlagt benyttet som brensel skal fraktes ut av anlegget. Bioresten blir benyttet i forbindelse med produksjon av jordblandingsprodukter av andre aktører enn IVAR IKS. IVAR IKS søker også om utvidet driftstid.
    [Show full text]
  • New Datings of Three Courtyard Sites in Rogaland
    Frode Iversen 26 Emerging Kingship in the 8th Century? New Datings of three Courtyard Sites in Rogaland The Norwegian ‘courtyard sites’ have variously been interpreted as special cultic, juridical, or military assembly sites, which served at more than the purely local level. Previously, on the basis of studies of artefacts and finds of pottery from these structures, the principal period of use of the courtyard sites in Rogaland has been dated to the early and late Roman Iron Age (AD 1–400) and the Migration Period (AD 400–550) through c. AD 600. To test the validity of this date range, the Avaldsnes Royal Manor Project has commissioned thirty new radiocarbon datings of material from three courtyard sites in Rogaland that Jan Petersen had excavated in 1938–50. These are Øygarden, Leksaren, and Klauhaugane; the latter is one of the largest courtyard sites in Norway. Øygarden has not previously been radiocarbon dated. For Klauhaugene, only a few radiocarbon dates had been obtained prior to this study. Leksaren was radiocarbon dated in the 1990s, with the results rather surprisingly indicating that its use continued into the 7th century. The present study demonstrates that the three investigated sites were in use during the Merovingian Period (AD 550–800) – a finding that both confirms and develops previous chronological frameworks. The courtyard sites in Rogaland fell out of use earlier than in other areas along the western coast of Norway. It is therefore suggested that their abandonment was connected to the emergence in the 8th century of royal power accompanied by greater control over jurisdiction – a royal power that subsequently expanded within the coastal zone.
    [Show full text]
  • TRAFIKKANALYSE for VARHAUG TLF +47 21 49 76 88 TEKNISK NOTAT WWW Cowi.No
    HÅ KOMMUNE ADRESSE COWI AS Richard Johnsens gate 12 4021 Stavanger TRAFIKKANALYSE FOR VARHAUG TLF +47 21 49 76 88 TEKNISK NOTAT WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn og innledning 3 2 Forutsetninger for trafikale vurderinger 5 3 Dagens trafikale situasjon 7 3.1 Beskrivelse av trafikknettet 7 3.2 Områdefunksjoner 7 3.3 Trafikkmengder 9 3.4 Trafikkavvikling 11 3.5 Gjennomgangstrafikk 11 3.6 Fartsgrenser 12 3.7 Trafikksikkerhet 13 3.8 Eksisterende kollektivtrafikk 14 3.9 Eksisterende gang-sykkelnett på skoleveger 14 3.10 Eksisterende parkering 18 3.11 Oppsummering av eksisterende forhold 20 3.12 Fremtidig E39 i Rogaland 21 4 Fremtidige trafikale forhold og tiltak 23 4.1 Trafikale tiltak ved Varhaug skole og Ånestadvegen 23 4.2 Trafikale tiltak i Varhaug sentrum 29 4.3 Envegskjøring i Stasjonsvegen 44 4.4 Oppsummering av tiltak i sentrum 46 4.5 Miljøgate i Dublandsvegen 47 4.6 Trafikale barrierer 49 4.7 Sykkelnett 55 PROJEKTNR. DOKUMENTNR. A124537 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERET GODKJENT 3.0 18.06.2019 Trafikknotat MELN/NBPT ELFN MIBG http://projects.cowiportal.com/ps/A124537/Documents/03 Prosjektdokumenter/Trafikanalyse for Varhaug.DOCX 2 TRAFIKKANALYSE FOR VARHAUG 4.8 Parkering 58 4.9 Vurdering av behov for omkjøringsveg 64 4.10 Kollektivtrafikk 68 5 Oppsummering og konklusjon 70 6 Vedlegg: Betydning av teknologisk utvikling for transport – Varhaug på lang sikt 74 http://projects.cowiportal.com/ps/A124537/Documents/03 Prosjektdokumenter/Trafikanalyse for Varhaug.DOCX TRAFIKKANALYSE FOR VARHAUG 3 1 Bakgrunn og innledning Varhaug er administrasjonssenteret i Hå kommune i Rogaland fylke. Varhaug hadde per 1.
    [Show full text]
  • Hiking Experiences in Fjordnorway Rogaland
    11 Hiking experiences in FjordNorway Rogaland 11 foto: Terje Rakke/Nordic Life-Region Stavanger Rakke/Nordic foto: Terje Haugesund Region - Destination Ryfylke - Region Stavanger - Visit Dalane Informasjon Turene varierer i lengde og vanskelighetsgrad. Fra de lette, Velkommen på tur i Fjord Norges sørligste del. hvor barnevogn kan trilles, til de bratte dagsturene. Rogaland fylke kan by på varierte naturopplevelser; i byområder, på strendene, i skog og mark, og fjellturene er et eldorado. VANSKELIGHETSGRADER De fire destinasjonsselskapene i fylket har valgt ut fem vandreturer i hver region, 20 turer er samlet her. Vi ønsker dere hyggelige naturopplevelser i regionen. GRØNN = meget lett God tur og velkommen! BLÅ = lett Kart & kompass RØD = litt krevende Kartet i denne brosjyren er kun et oversiktskart over hvilke områder turene befinner seg; kartet kan ikke brukes til å gå etter. Vi anbefaler kart og kompass til de lengste SORT = krevende turene. Nyttig å vite: Skilting: De fleste av turene er skiltet, andre behøver du kanskje kart og kompass til. Norsk Luftambulanse Stavanger: Topografiske kart til salgs hos: Tlf. +47 51 53 80 50 Haugesund Turistforening, Strandgata 171, Hauesund. Tlf. +47 52 71 53 11. www.turistforeningen.no/haugesund. Legevaktsentralen, Stavanger Turistforening, Olav V’s gate 18, Stavanger. Tlf. +47 51 84 02 00. Stavanger: www.stavanger-turistforening.no. Tlf. + 47 51 51 02 02, Kartene er også tilgjengelig hos flere bokhandlere. Haugesund: Tlf. +47 52 80 40 00 Allemannsretten: Er selve fundamentet for alle mulighetene til friluftsliv i Norge. Med rettighetene, Viltnemda (skadde dyr): følger også plikter for å bevare denne verdifulle delen av friluftsloven. Tlf.
    [Show full text]
  • Pilegrimskart for Rogaland Røldal: I Middelalderen Norges Mest Søkte Pilegrimsmål, Etter Nidaros
    Pilegrimskart for Rogaland Røldal: I middelalderen Norges mest søkte pilegrimsmål, etter Nidaros. Undergjørende krusifiks. Nå arrangeres årlige pilegrimsstevner. Mål for Å legge ut på pilegrimsvandring er enkelt. Langs de pilegrimsstier som er etablert, for eksempel langs Jærkysten vandringer fra flere retninger. eller Stavanger Turistforenings hverdagstur nr. 52 i Stavanger, kan du når som helst gå alene eller sammen med familie og venner. Dessuten er enhver lokal kirke et helligsted, et pilegrimsmål. Ved å la en eller flere kirker bli turmål, kan du lage egne pilegrimsvandringer og tradisjoner. Se mer om dette på den andre siden av brosjyren. Stadig flere menigheter i Den norske kirke arrangerer kortere eller lengre pilegrimsvandringer, gjerne i nærmiljøet. Suldalsskaret Følg med i menighetsbladene, på menighetenes hjemmesider Pilegrimsvandring fra Ølensvåg Sauda til Kyrkjestaden, den gamle Bjoa kyrkjevegen i Ølen. Nesflaten Udland Saudasjøen Mokleiv. Vandringer m. m. Samarbeider med Utstein Pilegrimsgard www.mokleiv.no Skåtre Pilegrimsvandring fra Pilegrimsvandring fra Ølen Hylsskaret Bukkøy til Olavskirken på Vikebygd til Skjold. Vikebygd Sandeid Avaldsnes. Hver Olsok Skåre menighet arr. Hylen organisert vandring fra Olavsseglet Toskatjønn til Olavskirken. Vår Frelsers kirke Førre Aksdal Suldal Vikedal Imsland Gard, steinkors Skjold Udland Erord Nedstrand Erord Nedstrand Skåre Rossabø Røvær Vats Sand TorvastadVår Frelser Jelsa Jelsa Norheim Haugesund Marvik Skjolda- Rossabø Aksdal Pilegrimsreise med buss, båt og Førre straumen til
    [Show full text]
  • Årsrapport for Sesongen 2018
    ÅRSRAPPORT FOR SESONGEN 2018 STYRE, UTVALG, KOMITEER OG ADMINISTRASJON 2018 Årsmøte for 2018 Styret: Leder: Nils Steinsland Nestleder: Øyvind Hegelstad Bryne Fotballklubb Styremedlem: Eli Ulveseter Styremedlem: Trude Gustavsen Styremedlem: Hans Olav Frette Tirsdag 19. mars 2019, kl. 19:00 Styremedlem: Leif Ingvar Undheim Varamedlem: Leif-Tore Mellemstrand Varamedlem: Bjørn Reiten Bryne stadion, 2.etasje i klubbhuset. Sportslig sektor: Trener A-lag Ole Hjelmhaug frem til 26.august Medtrener Even Sel, hovedtrener fra og med 26. august Agenda for årsmøte vil være: Toppspillerutvikler Even Sel Keepertrener Stian Rosseland 1. Godkjenne de stemmeberettigede. Sportslig leder Hans Olav Frette Oppmann A-lag Sverre Sele 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden. Materialforvalter Kurth Gausland 3. Velge dirigent, sekretær, samt to representanter til å underskrive protokollen og Medisinsk Ole Martin Tunheim og Atle Soma Lege Forusakutten Kolibri tellekorps. 4. Behandle klubbens Årsmelding, herunder eventuelle gruppeårsmeldinger. Ansatte Daglig leder: Asle Tjøtta Markedsansvarlig: Kristin Løge (80%) 5. Behandle klubbens regnskap i revidert stand. Adm. medarbeider Ester Rettedal (50%) 6. Behandle innkomne forslag og saker Bryne- Jæder og markedsmedarbeider Gabriel Høyland (50%) 7. Fastsette medlemskontingent. Utviklingsansvarlig G13-16 Espen Undheim (permisjon andre halvår) 8. Vedta klubbens budsjett. PFO ansvarlig, og trener for G 19 Elite Alexander Midtsian 9. Behandle klubbens organisasjonsplan og sportsplan. Anleggsleder Bengt Høyland 10. Foreta følgende valg: Anleggsmedarbeider Edith Håland Sele a) valg av styre b) Øvrige valg i henhold til årsmøtevedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. Valgkomite Leder Sverre Heskestad Medlem Inge Brigt Aarbakke c) Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere klubbens regnskap Medlem Tone Aarrestad d) Kontrollkomite på to medlemmer med to varamedlemmer.
    [Show full text]
  • Fotballprogram Sesongen 2018//Herrer 4
    FOTBALLPROGRAM SESONGEN 2018//HERRER 4. DIVISJON TRENER- OG SPILLERPROFILER • TERMINLISTER • ADELSKALENDER M.M HAR DU EIN FOTBALL, SÅ HAR DU ALT Det er klart for ny fotballsesong. I skrivande stund Bjørn Erik Taksdal har teke over trenaransvaret på er dei fleste laga i gang med oppkøyringa. A-laget A-laget. «Taksi» har med seg Morten Thunshelle, har hatt 4 treningskampar og snøen ligg i store Sven Auestad og Svein Ødegård i teamet. Ein haugar langs kunstgraset. god miks som me har god tru på vil få det beste Me hadde Viking og Sandnes Ulf på besøk ut av laget. her forleden. Det vart eit fint arrangement med 500 tilskodarar. Laga frå den andre sida av Eg vil òg nemna juniorlaget, som herrane Sasa Skjævelandsbrua hadde berre godt å seia om Nedic og Kyrre Woldstad har teke trenaransvaret anlegget og baneforholda. Undervarmen har sin for. At desse relativt unge karane melde seg til misjon. teneste er me særs glade for. Dei har eit seriøst opplegg for sesongen og har ambisjonar for laget. 2018 kan verta svært innhaldsrikt for fotballen på Dette er eit strålande eksempel på rekruttering av Varhaug. Me ventar på fotballhallen, og årsmøtet trenarar, som me treng fleire eksemplar på. Bra gav grønt lys for bygging av 4000m2 kunstgras gutar! sør for dei andre banane. I tillegg arbeidast det med å få til ein innandørs 2. etasje på tribunen, Me ynskjer i 2018 å utvikla A-kamp arrangementa som kan nyttast på kamparrangement og til endå meir, og me vil skapa trivelege arrangement andre føremål. Me har ei leiing i laget som våger for både barn og vaksne.
    [Show full text]
  • Nr. 1-2012 - 1/03 - 31/5 Årgang 44 Kyrkjelydsblad
    Nr. 1-2012 - 1/03 - 31/5 Årgang 44 Kyrkjelydsblad Kyrkjelydsbladwww.haa.kyrkja.no for Hå Nytt om orgelet Side 4 Hemmeleg toppmøte i kyrkjene Side 10 Ny gudstenestereform Side 12 Let go, let God Side 14 Kyrkja i Hå Kyrkjelydsbladet Heimeside: www.haa.kyrkja.no for Hå Kyrkjelydsbladet kan også lesast og skrivast ut på heimesida. Redaksjon Hå kyrkjekontor Telefon E-post Kyrkjeverja i Hå (fungerande redaktør) Nærbø kyrkje 51 43 62 10 [email protected] Store Ring 53 Magnus Østby 4365 Nærbø Kontortid tysdag – fredag kl. 09.30 – 14.00 tlf: 91845157 Kontoret er stengt i påskeveka e-post: [email protected] Terje Lindtveit tlf: 94791147 Telefon og e-post e-post: [email protected] Kyrkjeverje Tor Syvert Aass 992 14 814 [email protected] Stab Hå kyrkjekontor Kateket i Hå Tlf: 51436210 e-post: [email protected] Helge Gabrielsen 992 14 815 kateket.haa@ haa.kyrkja.no Driftsleiar Styret i kyrkjelydsbladet: Eivind Waldeland 909 62 998 [email protected] Arne Reidar Hæåk Nærbø Jan Gunnar Undheim Sokneprest Sigmund Kindervåg Lars Sigurd Tjelle 475 51 340 [email protected] Annonsar: Sekretær Kjartan Reime Kari Torland [email protected] tlf: 98220860 Ungdomsprest e-post: [email protected] Knut Svindland 470 11 317 [email protected] Mottak av stoff: Sundagsskulen Jørgen Risdal Gjertrud Lervik 906 44 839 [email protected] tlf: 48270977 Familiearbeidar e-post: [email protected] Åslaug Lindland 930 07 208 [email protected] Noas ark open barnehage Layout: Tubb Myklebust Trykk: Lura Trykkeri Styrar Gunn Auestad Stokka [email protected] Musikar Bladet vert sendt fritt till alle husstandane i Bjarte Lending 992 14 824 [email protected] Hå kommune.
    [Show full text]
  • 59B Buss Rutetabell & Linjerutekart
    59B buss rutetabell & linjekart 59B Bryne Vis I Nettsidemodus 59B buss Linjen Bryne har 6 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bryne 14:13 - 16:43 2 Nærbø 12:43 3 Sandnes Sentrum 12:22 - 17:22 4 Varhaug 12:13 - 17:13 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 59B buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 59B buss ankommer. Retning: Bryne 59B buss Rutetabell 6 stopp Bryne Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag Opererer Ikke tirsdag Opererer Ikke Ruten Julie Eges gate, Stavanger onsdag Opererer Ikke Gand Vgs. torsdag 14:13 - 16:43 Hoveveien 6, Stavanger fredag Opererer Ikke Ganddal Sentrum lørdag Opererer Ikke Kvernelandsveien 32, Stavanger søndag Opererer Ikke Øksnavadporten Stasjon Klepp Bryne Stasjon 59B buss Info Jernbanegata 8, Bryne Retning: Bryne Stopp: 6 Reisevarighet: 14 min Linjeoppsummering: Ruten, Gand Vgs., Ganddal Sentrum, Øksnavadporten Stasjon, Klepp, Bryne Stasjon Retning: Nærbø 59B buss Rutetabell 7 stopp Nærbø Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag Opererer Ikke tirsdag Opererer Ikke Ruten Julie Eges gate, Stavanger onsdag Opererer Ikke Gand Vgs. torsdag 12:43 Hoveveien 6, Stavanger fredag Opererer Ikke Ganddal Sentrum lørdag Opererer Ikke Kvernelandsveien 32, Stavanger søndag Opererer Ikke Øksnavadporten Stasjon Klepp Bryne Stasjon 59B buss Info Jernbanegata 8, Bryne Retning: Nærbø Stopp: 7 Nærbø Stasjon Reisevarighet: 19 min Jadarvegen 1, Nærbø Linjeoppsummering: Ruten, Gand Vgs., Ganddal Sentrum, Øksnavadporten Stasjon, Klepp, Bryne Stasjon, Nærbø Stasjon Retning: Sandnes Sentrum 59B buss Rutetabell 8 stopp Sandnes Sentrum Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag Opererer Ikke tirsdag Opererer Ikke Varhaug Stasjonsvegen 40, Varhaug onsdag Opererer Ikke Nærbø Stasjon torsdag 12:22 - 17:22 Jadarvegen 1, Nærbø fredag Opererer Ikke Bryne Stasjon lørdag Opererer Ikke Jernbanegata 8, Bryne søndag Opererer Ikke Klepp Øksnavadporten Stasjon Ganddal Sentrum 59B buss Info Kvernelandsveien 32, Stavanger Retning: Sandnes Sentrum Stopp: 8 Gand Vgs.
    [Show full text]
  • Parkeringsstrategi for Jærbanen.Pdf
    JÆRBANEN KONKRETISERING AV MOBILITETS- OG PAKRERINGSSTRATEGIEN For å nå målene om nullvekst i antall biler i byområdene er det viktig å tilrettelegge for endrede reisevaner med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Bane NOR tilrettelegger for attraktive knutepunkt ved stasjonene, slik at tog kan bli konkurransedyktig og attraktivt reisemiddel. For å få til det må hele reisekjeden ivaretas, også reisene til og fra stasjonen. For områder med dårlig flatedekning med kollektivtransport er bil det eneste alterna- tivet for mange for å komme seg til stasjonen. Derfor skal Bane NOR tilrettelegge for en tilfredsstillende parkeringskapasitet for de som har behov for å kjøre til stasjonen. Samtidig er tilbudet innen mobilitet i kraftig endring, og Bane NOR ønsker å tilretteleg- ge for at ny mobilitet kan gjøres som en del av reisekjeden. Et av punktene i Bane NORs parkeringsstrategi er strekningsvise konkretiseringer, der analyser og kartlegging av de forskjellige stasjonene skal gi konkrete anbefalinger for parkeringskapasitet og utforming. I tillegg til parkering av bil og sykkel, vil konkretiserin- gene undersøke mulighetene for tilrettelegging av nye mobilitetsløsninger ved stasjo- nene som beskrevet i Bane NORs mobilitetsstrategi. I dette dokumentet blir analyser og anbefalinger for Jærbanen (Egersund - Stavanger) redegjort for. Dokumentet er bygget opp på følgende måte: først presenteres generelle trekk ved Jærbanen og føringer for arbeidet med parkering og mobilitet i regionen. I del 2 blir befolkningsstrukturer, fremkommelighet, parkeringsbelegg, mobilitetsløsninger og reisekostnader analysert. Basert på disse analysene vil det i kapittel 3 fremkomme konkrete anbefalinger for parkering på hver stasjon. Det blir også belyst muligheter for nye mobilitetsløsnigner der Bane NOR skal være en fremoverlent aktør dersom det ønskes tilrettelagt av andre tilbydere på stasjonene.
    [Show full text]