Sykehus- Tisk Til VM 22 Planer Planen Om Et Nytt Megasykehus I Oslo Møter Sterk Motstand Fra Ere Leder- Hold

A POSTABONNEMENT Nr. 22 fredag 6. juni 2014 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Slik får du ned sykefraværet! Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80

Samfunn Lunken fotball- Raser mot fest?: Halve Brasil skep- sykehus- tisk til VM 22 planer Planen om et nytt megasykehus i Oslo møter sterk motstand fra ere Leder- hold. Tidligere direktør utfordring: ved Radiumhospitalet, Jan Påtrop- Vincents Johannessen, pende nasjo- karakteriserer prosjektet nalbibliote- som et «luslott». kar Aslak – Vi må stanse Sira Myhre dette nå, sier 8 Frps Harald T. Nesvik. Kultmag Kultur-Norge 25 råtner på rot

“Det å studere IT og Master i IT og ledelse ledelse ved siden av jobben som IT-konsulent og prosjektleder har vært For IT-folk som vil vite mer om ledelse, organisasjon et av de lureste valgene og forretningsforståelse. jeg har gjort for egen karriereutvikling.” Du kan ta enkeltkurs eller et helt masterprogram. Eivind Melvold Seniorkonsulent i Evry ASA Høstens første kurs starter i august/september. Se mer om opptak og frister på: www.uio.no/it-ledelse 2 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

fordi vi skal gi bedre pasienttilbud gjennom nye bygg og bedre teknologi, sier styrelederen og bedyrer at de er opptatt av at det både skal være høy faglighet og at økonomi ikke skal styre alt. – Dialog, medvirkning og kommu- Ansvarssurr nikasjon er en viktig forutsetning for å få til gode prosesser. Vi vet at dette er krevende i store organisasjoner. Her kan også Universitetssykehuset Nord-Norge bli bedre. Det legene tar opp, må hånd- teres ved UNN, sier Kaldhold. ved sykehus På UNNs nettsider står det ikke noe om saken. På Helse Nords nettsider er Den måten ledelsen ved UNN møter den drepende kritikken fra 40 leger på, saken godt presentert. Her ligger styrele- viser at styringen ved norske sykehus ikke fungerer som den skal. Bent Høie derens svar, med beskjed om at dersom pressen vil vite mer, kan en kontakte kom- må komme seg på banen og rydde opp i et system der ansvaret forvitrer. munikasjonsdirektøren ved Helse Nord. En blir ikke bedt om å ta kontakt med Lars H. Vorland, som er administrerende TV 2. Hun er bekymret over at de ansatte direktør ved Helse Nord eller Tor Inge- Av Magne Lerø [email protected] ved sykehuset slites ut. brigtsen, som er daglig leder for UNN. Det Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen er de som sitter med det daglige ansvaret. vil ikke la seg intervjue av TV 2, men Man velger altså å svare på kritikken henviser til Helse Nord. Det er en del av med en kommentar fra styrelederen i eier- t legeopprør er på gang i Nord- jobben til Ingebrigtsen å svare når hans selskapet som kan sies å ha det formelle Norge. 42 overleger fra Tromsø, egne ansatte kommer med kritikk. Han ansvaret. Det han sier er fullstendig forut- ENarvik og Harstad, som alle hører må gjerne si at han er helt uenig på alle sigbart. Det ligger tett på et «god dag mann inn under Universitetssykehuset i Nord punkter og argumentere sterkt og godt økseskaft»-svar på det legene tar opp. Norge (UNN), har skrevet et brev til sty- for hvorfor han har rett og legene tar Det er ikke første gangen leger ved ret i Helse Nord, Den norske legefore- feil. Det han derimot ikke bør gjøre, er å sykehuset tar opp ledelsen, styret og ning og helseminister Bent Høie der de gjemme seg i en krok. eierens disposisjoner. Legene irriterer hevder at innsparinger og kutt rammer seg over at de ikke får klare svar og at det pasientsikkerheten, omorganisering Tø omstilling ikke er klart hvem som har ansvaret. tvinges igjennom til tross for faglige Istedenfor å svare, sender han ballen til At en styreleder i et eierselskap er advarsler, pasienttilbudet svekkes, leger Helse nord og styreleder Bjørn Kaldhol. den som kommenterer driftssituasjon tør ikke ta opp problematiske forhold Han sier til TV 2 at brevet er en «blan- og ledelsesforhold i et underliggende i frykt for represalier og tillitsvalgte ding av noen bekymringer og noen driftsselskap, vitner om ansvarsforvir- opplever sanksjoner og trusler om synspunkter på hvordan sykehuset skal ring. Hvis UNN ikke har tilstrekkelig med oppsigelse. ledes i en kontinuerlig og tø omstil- midler til at de kan holde køen i sjakk, – Det er slik at ansatte er engstelige lingsprosess.» får direktør Ingebrigtsen si det rett ut. for å komme med konstruktiv kritikk, Kaldhol er bekymret for beleggspro- Hvis man reduserer antall senger for å få eller med forslag om ting som kan gjøres senten ved sykehuset og sier at de håper budsjettet i havn og han vet det vil føre til bedre, sier overlege ved avdeling for de får løst dette i dialog med fylkesman- lengre køer, får han si det. ortopedi og plastikkirurgi ved UNN, nen i Troms og Tromsø kommune. For at Det virker som om direktørene ved Louis de Weerd, til TV 2. ingen skal være i tvil, understreker han at UNN og Helse nord ikke vil stå i front og ta Både i 2010 og 2012 ble ledelsen kriti- han har tillit til ledelsen ved sykehuset. det ansvaret de har. Istedenfor skyver de sert for noe av det samme. – UNN har vært og er gjennom de sakene opp til styrelederen som benner – Dette handler om en holdning og en største omstillingene i sykehusets histo- seg langt fra sykehusets hverdag. Hvor er stemning ved sykehuset hvor egentlig all rie. Det er krevende for medarbeiderne. det blitt av styrelederen i UNN? Det er for form for kritikk og innspill blir dempet Fra å ha vært i kontinuerlig oppbygging mange kokker og for mye søl om ansvar i og slått ganske hardt ned på. Det skaper er det ikke lenger bare vekst. Omstilling det systemet vi har bygget opp. jo en stemning hvor folk ikke sier i fra. av virksomheten er del av hverdagen på Du får ingen åpne diskusjoner, sier lege- alle norske sykehus, også i Helse Nord. Høies plan foreningens president Hege Gjessing til Slik vil det også bli framover, ikke minst Bent Høie har snakket lenge om

«Vi har igjen fått et nytt eksempel på den rådende ansvarsforvirringen som preger ledelsen ved Direktøren ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tor Ingebrigtsen, vil ikke kommentere den sterke kritikken mot ledelsen ved sykehuset og norske sykehus.» sender saken videre til styrelederen i eierselskapet som sender den tilbake til ham. FOTO: NTB SCANPIX Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 3

sykehusplanen han skal legge fram søknad kan bli trukket før sommeren. Et marked ikke holder mål. Når Heiberg som skal løse en masse problemer. stort ertall i det norske folk er imot, og nøkternt konstaterer at «folk hater IOC», Det vil gå vinter og vår før den blir Permanent Frp har alt bestemt seg for stemme nei til går det rett i marg og bein på organi- vedtatt. Han bør forholde seg til UNN OL i Oslo. sasjonen som elsker å sole seg i sine nå. Han bør gi klar beskjed om at en OL-krise Heiberg mener OL står ved et vei- suksesser. Det gjør vondt å erkjenne at slik henvendelse fra 42 overleger ikke skille. Vinterlekene i Sotsji kostet 51 midt i ens suksess er man i ferd med å kan behandles ved at direktøren ved uksess kan bli ens verste ende. milliarder dollar. Det er selvsagt mulig å mislykkes. sykehuset kryper i hi og styreledere i Gerhard Heiberg er i ferd med å arrangere et rimeligere OL, men Heiberg – Hvis det hadde vært en folkeavstem- eierselskapet tilbyr o entligheten rund Sinnse det. Det må et amputert og konstaterer nøkternt at de aktuelle søker- ning i dag, ville nei-siden ha vunnet med og god uttalelse. radikalt enklere OL til hvis byer skal bli byene opplever at kostnadene blir for stor margin. Men dette kan endres, vi har Det er et tjuetall personer, i styrer og sugne på å arrangere det. høye. En alt for stor del av befolkningen fremdeles tid, sier Heiberg med henvis- på direktørnivå, som er mellom Høie og – Situasjonen er akutt. Jeg har aldri aksepterer ikke at en regjering bruker så ning til OL-søknadene fra Oslo. Det må de virkeligheten legene beskriver. Høie sett noe liknende, sier den norske IOC- mange milliarder på et sportsarrange- bety at han akter å lage revolusjon i IOC må vente på sakene fra «hele denne toppen Gerhard Heiberg til nyhetsbyrået ment. i sommer. gjengen» har behandlet før det er hans AP. Hvis IOC skulle gi OL i 2022 til Almaty Det er grunn til å tvile på om IOC tur. Slik er systemet. Han burde lagd litt Bakgrunnen er at Stockholm, i Kazakhstan eller Beijing i Kina, vil det klarer å endre seg så mye som skal til for rot i systemet for en gang skyld, tatt ser München, Davos og Krakow har trukket bli sett på som et signal om at OL ikke å kunne overleve. For å få ned kostna- en tur nordpå og møtt representanter for søknadene sine om må bli OL-arrangør lenger blir arrangert i demokratiske land. dene, må OL redusere både hvor mange «opprørslegene» og direktør Ingebrigt- i 2022. Det er så urolig i Ukraina at det Esten O. Sæther, sportskommentator idrettsgrener det skal konkurreres i og sen i en felles samtale. Kaldhold bør ikke ikke er realistisk for Lviv å søke. Oslos i Dagbladet, mener at IOCs nyvalgte pre- antall deltakere. Man kan ikke bygge være med. Han har meldt seg ut ved å sident omas Bach har innsett at lekene opp en hel by og dimensjonere et utall sende saken tilbake til UNN. er avhengig av en radikal forandring for å idrettsanlegg i megaklassen fordi det skal Om legene har rett, er ikke godt å si. kunne fortsette. Men det haster. Heiberg avvikles olympiske leker to–tre uker. Det De kan ha rett i noe, men overdriver har ikke gitt opp OL i Oslo 2022. kastes for mange milliarder ut av vinduet kanskje på andre områder. Leger kan i forbindelse med et OL. skyve pasienter foran seg for å ivareta Hater IOC Hvis IOC gjør radikale endringer, egne faglige interesser. Det nnes sik- – Folk i Norge sier at de elsker OL, men dropper kravet om at de ikke skal betale kert momenter av dette i det de tar opp, «Når Heiberg så til hater IOC, sier Heiberg til nyhetsbyrået skatt og slutter å oppføre seg som konger men det er for mye i det brevet de har AP. Det er ingen ting å si på den erkjen- på haugen, burde vi seriøst vurdere å sendt som ikke bør feies under teppe. de grader tar inn nelsen. Når Heiberg så til de grader tar arrangere OL i Oslo i 2022. Men det nyt- Vi har igjen fått et nytt eksempel på inn over seg kritikken, tyder det på at ter ikke å basere seg på den søknaden den rådende ansvarsforvirringen som over seg kritikken, han er en strategisk oppegående leder. som er sendt inn. OL i Oslo må koste preger ledelsen ved norske sykehus. Vi For bedrifter og organisasjoner som langt mindre. Da vil en også kunne få Frp har sett det ved Oslo Universitetssykehus tyder det på at han er avhengig av oppslutning fra medlem- med på laget. og A-hus, og ser det altså nå ved UNN. Vi mer, folk eller marked, er det nødvendig Gerhard Heiberg har våknet. Sann- har laget et system der vanskelige saker er en strategisk å erkjenne hvordan «de utenfor» ser på synligvis er det for seint. De klarer neppe skyves fra den ene til den andre. Det er vi en. Det er tungt å ta inn over seg at man å skape den revolusjonen som trengs for ikke tjent med. oppegående leder.» gjør det for dårlig eller at det en tilbyr et å kunne få på plass et OL i Oslo i 2022.

Møt arbeidslivets krav med ny og større kompetanse

Fleksible lederutdanninger som kan kombineres med jobb

z Arbeids- og organisasjons- z Økonomisk ledelse psykologi z Motivasjonspsykologi z Administrasjon og ledelse: z Personalpsykologi organisasjon og personal z Praktisk styrearbeid z Organisasjon og ledelse z Prosjektledelse

Oppstart høsten 2014

150 år! (

1864 - 2014) folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 03838 4 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Aktuelt

FOTO: HEIDI WIDERØE / ABELIA

Hilde Widerø Wibe, direktør for næringspolitikk i Abeila, er ikke overrasket over at vi innoverer mer enn tidligere antatt. – Det har vært min mistanke hele tiden, sier hun. Innoverer mer enn vi tror andre lands tall. Med det får vi en mer realistisk I en ny spesialundersøkelse utarbeidet av oppfatning om hvordan vi står, sier Koch. SSB går det frem at en betydelig større del Han er også opptatt av at det nå kan bli vanskeligere å lage politiske poeng av Norges dårlige av det norske næringslivet har introdusert innovasjonstakt. Likevel betyr det ikke at vi kan puste ut og fort- innovasjoner i løpet av den siste treårsperioden sette i samme innovasjonstempo som i dag. SSB mener det er for tidlig å anta at Norge vil kunne enn hva tidligere undersøkelser har vist. ende opp som såkalt innovasjonsledende allerede i år. Viktige indikatorer som næringslivets FoU-innsats relatert til BNP, antall internasjonale Av Joakim Birkeli Jacobsen har andelen innovatører doblet seg siden forrige patentsøknader, europeiske varemerker og design, [email protected] publisering. andel eksport fra såkalt «høyteknologisk nærings- Det er i den vareproduserende industrien hvor liv» eller inntekter fra lisensiering av immaterielle SB har laget en ny og separat undersøkelse andelen innovatører stiger mest, men tjenestenæ- rettigheter til utlandet er fortsatt for lavt til det. for å komme frem til norske bedrifter fak- ringene øker nesten like mye. – Det er også viktig å påpeke at omleggingen av Stiske innovasjonstakt. Mens tidligere under- Forskerne i SSB tror en del av den voldsomme undersøkelsen ikke betyr at den nedadgående tren- søkelser har vist at innovasjonstakten har vært fal- oppgangen kan skyldes måten man tidligere den nødvendigvis er snudd. Vi vet jo ikke hvordan lende siden 2001, viser den nye undersøkelsen et spurte bedriftene om FoU-aktiviteten deres. bedriftene hadde svart på denne undersøkelsen i kraftig hopp. Detaljerte spørsmål om FoU i tidligere versjoner tidligere år. Og det bekymrer oss, avslutter Koch. Tallene i undersøkelsen er fra perioden 2011 av skjemaene, der man kombinerte både FoU og til 2013 og nansiert av Norges forskningsråd og innovasjon, kan ha feilaktig ltrert ut innovasjon Innovasjon Norge. som ikke er direkte FoU-drevet. Ikke jumbo likevel – Vi har jobbet med SSB fordi vi lenge har hatt – Dette var nok et mye større problem enn vi mistanke om at tallene fra blant annet Innovation trodde, sier Koch. Andel av bedri ene som har gjennomført en innovasjon i perioden Scoreboard ikke stemmer overens med hva vi ser 20112013 (Norge) og 20102012 (resten av Norden). ute i bedriftene, sier spesialrådgiver i Innovasjon Selger ere innovasjoner 32 % 32 % Norge, Per Koch. Innovatørene oppgir i undersøkelsen at 10 prosent 31 % Den nye undersøkelsen indikerer at det kan ha av omsetningen nå kommer fra et nytt produkt 30 % 28 % vært noe rart med måten man tidligere målte inn- eller en innovasjon. Det er opp fra 7 prosent i 2012. 27 % ovasjonen. Mens rundt 33 prosent av bedriftene For Hilde Widerø Wibe, direktør for nærings- 26 % oppga at de hadde innført en innovasjon på et pro- politikk i Abeila, kommer ikke de nye resultatene 23 % dukt eller en prosess i 2001, var det bare 20 prosent som noen stor overraskelse. 21 % som oppgav det samme i 2012. I den nye utgaven – Det har vært min mistanke hele tiden. Inno- av undersøkelsen for 2013 derimot, meldte hele 37 vasjon er noe som pågår i bedriftene kontinuerlig, 16 % prosent av bedriftene om en innovasjon. sier hun. Det er særlig innen «vesentlig forbedring av produkter», såkalt produktinnovasjon, at vi har Ser bedre ut internasjonalt blitt bedre. Men også såkalte prosessinnovasjoner Samtidig som vi nå vet at norske bedrifter er bedre – for eksempel innføring av nye og bedre metoder til å innovere enn vi trodde, rykker også Norge – har økningen vært markant. I begge gruppene oppover i internasjonale sammenligninger. Rol- len som nordisk innovasjonsjumbo er i hvert fall SSB ønsker dialog i ferd med å forvitre. Markedsinnovasjon Produktinnovasjon Markedsinnovasjon Produktinnovasjon Markedsinnovasjon Produktinnovasjon Markedsinnovasjon Produktinnovasjon Markedsinnovasjon Produktinnovasjon SSBs sammenstilling viser at Norge ikke len- Finland Danmark Sverige Norge (2012) Norge (2013) SSB ønsker å gå inn i en diskusjon med brukerne ger har færre andel innovatører enn naboene (se av statikken og andre interessenter om hvordan gur). Forskerne mener også at funnene vil bidra den norske innovasjonsundersøkelsen best kan til at Norge vil komme høyere opp på andre inter- organiseres fremover. En endelig avgjørelse er nasjonale sammenligninger, som EUs Innovation Den nye undersøkelsesmetoden viser at Norge ikke er en så stor ventet tatt i løpet av oktober inneværende år. Union Scoreboard. innovasjonssinke som først antatt. KILDE: SSB – Nå er tallene mer sammenlignbare med HVEM HJELPER NÅR DU LIGGER HER Din bedrift bør til enhver tid ha tilgang på medarbeidere som kan førstehjelp. Sørg for å alltid ha godt opplært personell tilgjengelig og nødvendig førstehjelpsutstyr på plass. Bestill nå på telefon 05003? eller på nett: www.rodekorsforstehjelp.no

FØRSTEHJELP Kunnskap redder liv 6 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører

Observert av Magne Lerø

Hagen på riksplan Høie legger ned Det er meningen Carl I. Hagen skal holde seg til Oslo-politikken. Men av og til er saker så viktige – i alle fall for Hagen – at han må tenke og snakke akuttmottak nasjonalt. Tigging er en slik sak. Det holder ikke å forby tigging i Oslo. Det er for mange ansiktsløse byråkrater som styrer helse-Norge, sa hel- Det må gjelde det samme på Finmarksvidda. Hagen minner Høyre og seminister Bent Høie for et par år siden. Nå har i alle fall vedtaket om å Frp om de vedtak de har gjort og ber om at de stemmer for et nasjonalt legge ned akuttfunksjonene ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus fått forbud mot tigging. et ansikt. I Telemark satser de på sykehusene i Skien og Notodden. Det – Jeg synes det er uforklarlig hvordan Høyre og Frp har greid å unnlate har Bent Høie bestemt. Det er langt fra noen bombe. å fremme forslag om et nasjonalt tiggeforbud når Frp har programfestet Dette gikk først direktøren ved Sykehuset Telemark inn for. dette og Høyres landsmøte har vedtatt det, sier Hagen til Aftenposten. Så sluttet styret ved sykehuset seg til det. Deretter gikk direk- De har nok holdt på med ting de synes er viktigere, tross alt. Det gjen- tøren ved Helse Sør- Øst inn for det. Styret i Helse Sør Øst står å se om Hagen får fart på dem. vedtok det denne uken. Etter over 20 personer som også må regnes for beslutningstakere hadde sagt sitt, var det Høie tur. Han sluttet seg til. Telemark har en befolkning på 170 000 innbyggere og akuttfunksjoner re steder. Det gir for dårlig grunnlag for Syversen sa å opprettholde kvalitet og tilfredsstille fremtidige krav til kompetanse og kvalitet i akuttmottakene i fylket, mener nei til vin ministeren. Torsdag sto Svein Flåtten (H), Gjermund Hagesæter (Frp), Olav Dermed har han lagt løpet for hva som kan skje andre ste- Syversen (KrF) og Terje Breivik (V) fram og fortalte at de var der i landet. Hvis alle helseforetakene som har planer om å blitt enige om det reviderte budsjettet. Det blir mer penger til legge ned akuttmottak med samme begrunnelse, rasker på, kan barnehage og kollektivsatsing. En ting de andre ikke kk KrF de få helseministerens godkjenning i god tid før han legger fram med på, er muligheten for å kjøpe mer vin på taxfree. Venstre sin bebudede sykehusplan. Den blir neppe så kontroversiell som hoppet imidlertid på regjeringen forslag om mer billig vin noen så for seg. En god del omstridte avgjørelser om lokalsykehus FOTO: WIKIPEDIA/FRP til folket. vil være tatt. Stokstad uten bonus I perioden 2011–2013 utbetalte Amedia tilsammen 13,3 milli- Helgesen oner kroner til or Gjermund Eriksen og de to andre som hadde konsernsjef-ansvar: Glenn Veiby, som var konstituert i jobben frem til mai 2013, og Are Stokstad som er konsern- forsurer klima sjef i Amedia nå. Fire millioner kroner av dette ble Utdanningsforbundet liker det ikke, men de valgte å aksep- regnskapsført som bonuser og sluttvederlag. tere kravet fra KS om at alle lærere skal være til stede på sko- Når mediekonsernet nå må nedbemanne til den len 7,5 timer hver dag. På én betingelse: Arbeidsforholdene skal store gullmedaljen, skal hovedeier LO ha bedt om at være tilfredsstillende for at læreren skal holdes på skolen i nor- bonusordningene skrotes, skriver Dagens Nærings- mal arbeidstid. Nå har KS og Utdanningsforbundet klart å bli liv. Det betyr at Are Stokstad må klare seg med I rykende uenige om hva det betyr. Utdanningsforbundet underkant av tre millioner kroner i lønn. mener «full dag» må bety seks kvadratmeter kontor per lærer og bestemte krav til lys og luft. De får støtte fra fylkeshovedverneombudene rundt om. Dette er ikke KS med på. Spørsmålet er så pass Pensjonist Lie viktig at det er lederen i KS, Gunn Marit Helgesen, som fronter saken i Dagens Næringsliv. – Jeg håper ikke lærerne nå skal forsøke å omgå for Torgersen en fremforhandlet avtale ved å skylde på fysiske Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lag- forhold ved skolene. Vi er ikke innforstått med et mannsrett mener alt tyder på at Fredrik Fasting Torgersen krav om at alle lærere skal ha seks kvadratmeter er uskyldig dømt. Torgersen er 79 år gammel, har sonet kontorplass. Man må huske på at det ikke er slik sin dom, men har hele tiden hardnakket hevdet at han REGJERINGEN FOTO: at alle lærere sitter samtidig på en eventuell kon- er uskyldig dømt for drapet på den unge jenta Rigmor. torplass for å gjøre etterarbeid, sier styreleder i VG skriver at Nils Erik Lie har utarbeidet en 136 FOTO:KRF KS, Gunn Marit Helgesen (H). sider lang analyse av saken som han nå har sendt til Er det noe KS-lederen kan, så er det å spisse riksadvokaten og statsadvokaten. Han ber om at saken til situasjonen. Når hun beskylder lærerne for at de blir gjenopptatt. Lie konkluderer med at ingen av de forsøker å omgå en fremforhandlet avtale, forsurer det tekniske bevisene holder og at vitneobservasjoner er klima mellom de to partene. motstridende. I denne saken bør KS og Utdanningsforbundet å Torgersen har fått avslag på gjenopptagelse seks gan- holde ngere fra fatet. Det er lærerne og rektor som ger. Sist skjedde seg så som seint som i 2010. må nne ut av om forholdene ligger godt nok til Når en rekke hederlige og kompetente mennesker rette for at de kan praktisere 7,5 timers dag for alle. som ikke har noen bindinger til Torgersen konkluderer Det må ikke være minimum seks kvadratmeter med at han ikke kan ha begått drapet han er dømt for, per lærer. Har man tjenlige og trivelige lokaler, kan er dette et kraftig argument for å ta saken opp igjen. en greie seg med mindre plass. Det er forhol- De som krever gjenopptagelse, gjør det fordi de er dene på hver enkelt skole som må avgjøre

FOTO: AMEDIA opptatt av hva som er sant og rett. Rettssikkerhe- om alle lærere skal sitte på rekke og rad ten svekkes hvis en slik sak ikke tas opp igjen. hver ettermiddag etter at undervisningen Vi vet at justismord skjer. Per Kristian Liland er slutt. Hvis rektor presser ansatte til å ble i 1970 dømt til 21 års fengsel, men ble fri- være til stede i et trangt rom med dårlig funnet i 1994. Fritz Moen ble dømt for drap lys og luft, går det ut over motivasjon

både i 1978 og 1981, mens han ble frifunnet i FOTO: KS og trivsel. Da går den vinningen KS 2004 og 2006 etter at journalist Tore Sandberg håper på med mer bundet tid garan- hadde gravd opp ny informasjon. FOTO: DOMSTOLEN.NO tert opp i spinningen. HR Akademiet Studier i HR

Visste du at: • HR Norge tilbyr totalt 50 studiepoeng på HR Akademiet • Studiene er erfaringsbaserte og kan kombineres med full jobb • Du knytter nettverk med studenter fra både offentlig og privat i sektor

HR Akademiet tilbyr studier i: Arbeidsrett - 15 studiepoeng Rekruttering - 10 studiepoeng Human Resource Management - 15 studiepoeng Endringsledelse - 10 studiepoeng

HR Norge: HR Norge er en ideell Søk nå! medlemsorganisasjon, med røtter som går mer enn 50 Nå er det opptak for Rekruttering og år tilbake. HR Norge setter Arbeidsrett. Oppstart av begge studiene i dagsorden, introduserer nyheter september. og trender innen HR området.

Les mer på: www.hrnorge.no/kompetansetilbud/hr-akademiet/ eller ta kontakt på telefon 22 11 11 22

www.hrnorge.no 8 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy Lederutfordringen og leder- utford ringer Aslak Sira Myhre, Nasjonalbiblioteket Litteratur- spranget l Aslak Sira Myhre går fra å lede en håndfull ansatte og en omsetning på 25 millioner i Litteraturhuset til å skulle lede 450 ansatte og et budsjett på over 400 millioner i Nasjonalbiblioteket. l En av de store utfordringene blir ansvaret for å bidra til videreutviklingen av over 700 folkebibliotek.

Av Anita Myklemyr og Esben Ho blir dermed 250 000 norske bøker å nne gratis [email protected], [email protected] på nett. Nasjonalbiblioteket har ere ansvarsområ- der enn dette. Ett av dem er å være en kilde- og en 23. mai ble Aslak Sira Myhre utnevnt til serviceinstitusjon for forskning. Fra juli 2010 har ny nasjonalbibliotekar av Kongen i stats- de også hatt et ansvar for utvikling av landets fol- Dråd. Han er ikke utdannet bibliotekar, slik kebiblioteker, blant annet gjennom utdeling av forgjengeren Vigdis Moe Skarstein var det. Aslak prosjekt- og utviklingsmidler. I opplistingen av Sira Myhre er imidlertid mye annet. satsingsområder for 2014 på Nasjonalbibliotekets Han er tidligere partileder for RV. En radikal hjemmesider heter det dessuten at: «Bibliotekene politiker som utfordret det etablerte. En t-skjor- skal fylle funksjoner som kunnskaps- og kultura- tekledd, dreven debattant med langt hår. Medi- rena, lokalt møtested og litteraturhus. De skal evant, med skarp tunge. Siden ble han leder for være fysiske og digitale læresteder, møteplasser og Foreningen !les, og deretter daglig leder ved Litte- arenaer for samtale og debatt.» Det nnes også et raturhuset i Oslo, hvor han har vært siden oppstar- punkt her hvor det oppmuntres til økt samarbeid ten av huset i 2006. Litteraturhuset har i løpet av og partnerskap, biblioteker imellom og mellom disse årene blomstret opp som arrangør av store andre aktører i oentlig, frivillig og privat sektor. og små kulturevenementer og debatter. De arran- Lederoppgaven i Nasjonalbiblioteket er med gerer selv, og leier i tillegg ut lokaler til eksterne andre ord temmelig omfattende. Noen av disse kulturarrangementer, debatter, kafé, bokhandel arbeidsområdene har Sira Myhre jobbet mye med og skribenter. I 2013 omsatte de for bortimot 25 før. Andre ting er nye for ham. millioner kroner. Organisasjonen som driver det hele er liten og dynamisk. Balansekunst Nasjonalbiblioteket er noe ganske annet. Ragnar Audunson, professor i bibliotekfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, viser til at Stor virksomhet Nasjonalbibliotekets mandat er todelt. På den ene Nasjonalbiblioteket er en stor, fagtung organisa- siden er dette en stor bibliotekinstitusjon med 450 sjon som favner rundt 450 ansatte som er lokali- ansatte. På den andre siden har de siden 2010 hatt sert i henholdsvis Oslo og Mo i Rana og et bud- vært et utviklingsorgan for folkebibliotekene. sjett på over 400 millioner kroner. Virksomheten – Jeg vil tro det er en utfordring å balansere er underlagt Kulturdepartementet, og har som en disse to rollene. Nasjonalbibliotekaren skal være av sine oppgaver «å bevare fortiden for fremtiden». både institusjonsleder for et stort byråkrati og I praksis innebærer dette eksempelvis at de skal ta leder for et stort utviklingsorgan, sier Audunson, hånd om, og gjøre tilgjengelig alt som produseres som mener at det er blir en av de viktigste oppga- i Norge av bøker, aviser, tidsskrifter, lm, fotogra , vene fremover blir å løfte landets over folkebiblio- kart, NRK-programmer, lydbøker, musikk, post- tek opp på et høyere nivå. kort, plakater og teatermateriale. I 2006 begynte Ifølge Kulturstatistikken for 2012 fra Statis- en systematisk digitalisering av samlingene som tisk sentralbyrå (SSB), var det 742 folkebibliotek fremdeles pågår. Gjennom tjenesten bokhylla.no i Norge i 2012. Dette var to bibliotek færre enn gjør Nasjonalbiblioteket alle bøker i Norge utgitt året før. Nedgangen i antall bibliotek en tendens til og med år 2000 digitalt tilgjengelig. Innen 2017 som har gått over ere år. Audunson viser til at Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Ledelse 9

Lederutfordringen FOTO: ANITA MYKLEMYR 10 Ledelse Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Lederutfordringen

det skorter på bevilgninger, årsverk og til- Aslak Sira Myhre ble i Om folkebibliotekene statsråd fredag 23. mai gjengelighet. utnevnt til direktør for «Norske – Norske folkebibliotek ligger langt etter Dan- Nasjonalbiblioteket. mark, Sverige og Finland når det gjelder ressurs- - Med tilsettingen av folkebi- HIOA FOTO: innsats. Det er behov for en konkret plan for å Aslak Sira Myhre vil bliotek ligger få norske folkebibliotek opp på svensk og nsk Nasjonalbiblioteket få nivå. Både Finland og Norge har rundt fem milli- en dyktig, engasjert og langt etter visjonær leder. Jeg er oner innbyggere, mange kommuner og en spredt trygg på at han vil mes- Danmark, befolkning. Finland har rundt 4500 årsverk i folke- tre utfordringen med å Sverige og bibliotekene sine. Norge har rundt 1800. Finland lede en institusjon som bevilger cirka 500 kroner per innbygger per år til både skal ta vare på og Finland når det gjelder drift av folkebibliotekene. Norge bevilger rundt formidle vår felles kul- 300 kroner. Å realisere et program som løfter de turarv og være statens ressursinnsats» organ for utvikling av norske folkebibliotekene, blir en stor utfordring Ragnar Audunson, professor i bibliotekfag folkebiblioteksekto- for den kommende nasjonalbibliotekaren. ren, sa kulturminister ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Thorhild Widvey (H) til Nyttig gründererfaring pressen. Bibliotekdelen av den statlige organisasjonen Om samarbeid ABM-utvikling, som blant annet omfattet utvik- «Han har på ling av folkebibliotekene, ble lagt inn i Nasjonal- biblioteket i 2010. Det har vært arbeidet med å OMMUNE Litteratur- K integrere virksomheten i Nasjonalbiblioteket,

huset evnet å ERGEN dette har ifølge professor Audunson gjort at selve utviklingsarbeidet er blitt noe svekket. Nå mener spille på lag CK/B

HAL han imidlertid å se at ballen er i spill igjen. med andre SC Han blant annet til endringene i bibliotekloven

ERLE som understreker at bibliotekene skal være møte- aktører, og få B plasser og uavhengige debattarenaer. mange samarbeidspartnere, – Tror du Aslak Sira Myhre vil innfri på disse dette er viktig også i rollen T ORIL FOTO: områdene? – Det han har uttalt om folkebibliotekene så som nasjonalbibliotekar» langt er veldig lovende. Jeg vil også tro at Sira Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef Myhre tar med seg mange erfaringer fra Littera- i Bergen kommune, har hatt sentrale turhuset som kan være til glede og nytte for biblio- posisjoner bl. a daværende statlige tekene. Det kan bli en utfordring å skulle gå inn ABM-utvikling, som var ansvarlige for som institusjonsleder for en så stor organisasjon flere offentlige bibliotekmeldinger. som Nasjonalbiblioteket, men for bibliotekvese- net tror jeg at den gründer- og entreprenørerfarin- gen han har med seg fra Litteraturhuset er nyttig. Om folkebibliotek- Det skaper en forventning om at ting vil bli satt i bevegelse. AT ansatte V

RI Audunson mener videre at det er en fordel « Jeg tror det at den nye lederen har en bakgrunn som gjør at

FOTO: P FOTO: han forstår politikkens vesen og språk, ikke bare er mange byråkratiet. Dette fordi folkebibliotekene har en ansatte som politisk forankring og et politisk mandat. til Sira Myhres positive egenskaper hadde hatt opplever bibliotekarutdanning, men jeg synes det virker Samfunnsrollen som om Aslak Sira Myre har grundige og gjen- frustrasjon Nasjonalbiblioteket har mange medarbeidere nomtenkte tanker om bibliotekenes rolle i sam- i forhold til forventninger med høy utdanning og høyt kompetansenivå. Sira funnet. Det er antagelig det viktigste i denne rol- Myhre er ikke utdannet bibliotekar, slik forgjenge- len, sier Audunson, som viser til at Sira Myhre får de ikke kan innfri» ren hans var det. I ledelseslitteraturen beskrives mye bibliotekfaglig kompetanse å støtte seg på i Monica Deildok, forbundsleder medarbeidere med et høyt kunnskapsnivå tidvis direktørsjiktet i Bibliotekarforbundet. som vanskelige å lede. Dette er ansatte som kan – Og så håper vi jo at samarbeidet mellom se jobben like mye som et kall som en jobb, og de Nasjonalbiblioteket og det profesjonsfaglige kan rett og slett miste respekten for ledere som utdannings- og forskningsmiljøet her hos oss Om fagforeningene ikke kan eller forstår faget deres. styrkes og videreutvikles. – Til studentene våre formidler vi faglige fer- «Han har alle- ET digheter, men profesjonsutdanningen stimulerer På o ensiven rede varslet også til reeksjon rundt bibliotekets rolle og opp- – Utnevnelsen av Aslak Sira Myhre gir signal om at gave i samfunnet. For en leder er det sistnevnte politisk ledelse i Kulturdepartementet ønsker en at han ønsker viktig. Det hadde sikkert vært en fordel om man o ensiv bibliotekpolitikk, og en satsing på folkebi- K ONALBIBLIOTE et åpent og J hadde ansatt en nasjonalbibliotekar som i tillegg bliotek. Han er en dyktig mann som nå skal lede en NAS godt forholdt svært ressurssterk organisasjon. Når han har fått FOTO: FOTO: Analyse: til så mye på Litteraturhuset skaper det tiltro til at til fagfore- han kan tilføre Nasjonalbiblioteket noe nytt, sier ningene» + STERKE SIDER ? MULIGHETER Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef i Bergen ●● Forståelse og engasjement ●● Økte bevilgninger fra de to siste kommune. Hun er utdannet bibliotekar har hatt Geir Waage, hovedtillitsvalgt for for Nasjonalbibliotekets sam- regjeringene, Bred politisk enighet, ere sentrale posisjoner innenfor forvaltning, sist NTL i Nasjonalbiblioteket. funnsrolle Utvidede oppgaver/samfunnsrolle i det daværende ABM-utvikling, statens organ for arkiv, museum, bibliotek og museum inntil det ●● Forstår politikkens dynamikk ●● Ny teknologi gir nye muligheter/økt ble fusjonert inn i henholdsvis Nasjonalbiblioteket Om tregheten i en stor- ●● Erfaring med utadrettet virk- tilgjengelighet (2010) og Norsk Kulturråd (2011). kulturorganisasjonl somhet og utvidede samar- ●● Sterke fagmiljøer internt ABM var ansvarlig for ere bibliotekmeldinger, beid fra Litteraturhuset blant annet St.meld. nr. 23 (2008-2009:) Bibliotek. «Det er en treg materie å ●● Har driv, kamp- og utviklings- Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i bevege. Det I vilje ei digital tid (Bibliotekmeldingen). Den og Biblio- tekreform 2014 la grunnlaget for den nye biblio- kan bli en B FOTO: – SVAKHETER ! TRUSLER tekforskriften som trådte i kraft for ett år siden. tålmodig- ●● Ingen erfaring med å lede en ●● Folkebibliotekene er «bakpå» utvi- Indergaard mener at en av de største utfordrin- hetsprøve» så stor organisasjon i offentlig klingsmessig gene er biblioteksektorens forventninger til det sektor ●● Folkebibliotekene har lite ressurser nasjonale nivået. Donatella de Paoli, ●● Ikke bibliotekutdannet sammenlignet med tilsvarende biblio- – Jeg håper at departementet gir klare bestillinger til Nasjonalbiblioteket slik at vi får en førsteamanuensis ●● Lang vei fra beslutninger til teker i Sverige, Danmark og Finland tydeligere prol på hva det nasjonale nivået skal som forsker på handling kan bli en tålmodig- ●● Sterke fagmiljøer kan være vanskelige bidra med. Her gjelder det å nne gode og synlige blant annet kunst- og kulturledelse hetsprøve. å lede ved Handelshøyskolen BI. prosjekt og fellesløsninger som bidrar til å utvikle Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Ledelse 11 Lederutfordringen

FOTO: KULTURDEPARTEMENTET – Folkebibliotekene sulteforet Monica Deildok er forbundsleder i Bibliotekar- forbundet, som har mange av sine medlemmer i folkebibliotekene. Også hun mener at nasjonalbibliotekaren har en jobb å gjøre opp mot folkebibliotekene. – Folkebibliotekene er populære. De er en del av vår kulturelle grunnmur, men de er sulteforet. De lider under trange kommunebudsjetter og mangler midler til å utvikle seg. I henhold til fol- kebibliotekloven skal bibliotekene bli mer aktive formidlere, debattarenaer og møtesteder, men midlene til iverksetting mangler. Jeg tror det er mange ansatte som opplever frustrasjon i forhold til forventninger de ikke kan innfri, sier forbunds- lederen, som viser til Kostra-statistikk som forteller kommunenes totale netto driftsutgifter til kul- turformål økte med 299 kroner per innbygger fra 2001 til 2010. I samme periode falt bevilgningene til bibliotekene falt med 35 kroner per innbygger. – Vi har også meldt inn at det er et stort behov for felles, digitale løsninger for sektoren. Vi trenger en satsing på digitale formidlingsarenaer og nasjonalt innhold, eksempelvis via felles nettsteder, nasjonale lisenser og felles satsing og avtaler for e-bok utlån. Jeg tenker at det er naturlig at Nasjonalbiblioteket tar en utviklerrolle på ere av disse områdene. – Hva tenker du om Aslak Sira Myhre som leder? – Jeg vil si jeg er velvillig avventende. Det er interessant og spennende med en som har bakgrunn fra politikken og driften av Litteraturhuset. Utover det kjenner jeg ham for dårlig til å kunne si noe om hvordan er som leder, enn si som leder for Nasjonalbiblioteket. Men jeg har lagt merke til at han i sine uttalelser viser stort engasjement for folkebibliotekene, og det er positivt.

– Utviklingsorientert Geir Waage, leder for NTL-Nasjonale biblioteker og hovedtillitsvalgt for NTL i Nasjonalbiblioteket, er positiv til utnevnelsen av Aslak Sira Myhre. Ledergruppen og de hovedtillitsvalgte har allerede vært i møter med den kommende nasjonalbibliotekaren, og Waage viser til at Sira Myhre har fremhevet tre strategisk viktige oppgaver: Aslak Sira Myhre (40) «Systemene seg fra ledelsen av Litteraturhuset til ledelsen av og kulturene Nasjonalbiblioteket svarer hun: ●● Å bevare fortiden for fremtiden. Være nasjo- Stilling: Daglig leder for Litteraturhuset i Oslo. – Han har på Litteraturhuset evnet å spille på nens hukommelse. Tiltrer som ny direktør for Nasjonalbiblioteket er sterke.» lag med andre aktører, og få mange samarbeids- 1. november 2014. Donatella de Paoli partnere, dette er viktig også i rollen som nasjonal- ●● Formidling. Fortelle historien om Norge. Utdanning: Ex.phil, historie grunnfag, bibliotekar. Engasjementet og synligheten både grunnfag i sosialantropologi og mellomfag i i kultursektoren og i samfunnet ellers må han ●● Gjøre fag- og folkebibliotekene til aktive og historie. Et utall studentpolitiske verv. gjerne ta med. Litteraturhuset har blitt en suksess aktuelle samfunnsinstitusjoner Karriere: kommunestyret Stavanger for knapt noen kunne forestille seg da det startet opp, RV, partileder for RV, styremedlem ved litt av den samme oppskriften må gjerne brukes i – Han har veldig gode forutsetninger for å jobbe Universitetet i Bergen, leder for Foreningen !les, Nasjonalbiblioteket. med utvikling av fag- og folkebibliotekene. Han er leder for Litteraturhuset i Oslo. Forfatter av ere Samtidig mener hun at dette er to vidt forskjel- spennende og utviklingsorientert, og har med seg bøker. lige lederjobber, og at han må være ink til å bruke mye og positiv erfaring etter å ha jobbet opp mot kompetansen han har rundt seg i Nasjonalbiblio- folkebibliotekene som leder av Foreningen !les folkebibliotekene, sier hun. teket. og Litteraturhuset. Det virker også som han har Hun ser ingen dilemmaer i programmeringen – Det er kortere avstand mellom bestemmelse forstått andre utfordringer vi har. Vi har digitalisert av litteraturhus versus bibliotek. og gjennomføring på Litteraturhuset, og større store mengder data, der ligger vi i front i Europa. – Bibliotek er mer enn bare litteraturhus, men handlefrihet. Nasjonalbiblioteket er en stor orga- Et av spørsmålene er hvordan vi kan videreutvikle programmene fra Litteraturhuset passer også godt nisasjon som også er politisk styrt. en moderne bibliotektjeneste der vi blant for bibliotek. annet skal tilby en god og tilgjengelig infra- På spørsmål om hva Sira Myhra kan ta med www.hrhuset.no

HR-huset tilbyr utleie av erfarne ledere innen personal/HR. Vi bistår i endringsprosesser, i HR-relaterte prosjekter og dekker midlertidige ressursbehov ved fravær eller til ny person er rekruttert inn i en ny stilling.

Ta kontakt med Anniken i HR-huset! [email protected] | +47 970 75 057

HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREPROGRAMMER 12 Ledelse Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Lederutfordringen

FOTO: ANITA MYKLEMYR struktur på faglitteratur for forskere og andre brukere. Sira Myhre har ifølge fagforeningslederen allerede agget overfor de hovedtillitsvalgte hva han kan og hvor han har mye å lære. Han tiltrer som nasjonalbibliotekar 1. november, og har sagt at han vil bruke tid i de ulike avdelingene for å nne ut hva folk holder på med. Både i Oslo og i Mo i Rana. – Det er veldig positivt. Han har også varslet at han ønsker et åpent og godt forholdt til fagforeningene.

Nye oppgaver For et par år tilbake skrev mediene om uro i rek- kene i Nasjonalbiblioteket og leder ukt, etter sigende på grunn av toppledelsens lederstil. Waage sier at han synes avtroppende nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har lykkes med å samle Nasjonalbiblioteket til én institusjon etter at deler av den statlige enheten ABM-utvikling og arbeidsoppgaver fra andre institusjonerble over- ført til organisasjonen. – I forbindelse med disse prosessene var nok ikke alle enige i de strategiske valgene som ble tatt. Noen sluttet. Andre kom til. Men oppsummert vil jeg si at det var vellykket, sier Geir Waage, som oppfatter organisasjonen og de ulike fagområdene på huset som samkjørte og endringsdyktige. – Stemningen er god. Vi har fått nye oppgaver og økte budsjetter både fra den forrige regjeringen og denne regjeringen, og vi har vist at vi evner å ta imidlertid legitimitet hos fagprofesjonelle, og det Aslak Sira Myhre har har gått gradene, og fagmennesker vil alltid søke på oss nye oppgaver. Resultatene er gode. får du kun som leder hvis du viser at du forstår hva vært leder for Litteratur- bekreftelse. Er dette en person kan forvalte vår huset siden oppstarten i det drives med. 2006. I tillegg kulturar- kunnskap og våre aktiviteter på en god måte? Rekrutterer utenfra – Hvordan kan lederne gå fram? rangementer er huset et Jeg tenker at det lureste han kan gjøre, er å være Flere fagtunge kulturorganisasjoner har i nyere tid – Det blir viktig å kommunisere med mange i møtested med kafé og ydmyk. Fagfolk er imidlertid smarte, og de vet at rekruttert toppledere fra et annet fagfelt enn sitt starten. Sette seg inn materien, få oversikt og prøve bokhandel. når det kommer en utenfra så blir han mer avhen- eget. Den nye sjefen i Operaen, Nils Are Karstad å forstå, uten bli ekspert. Dette er jeg sikker på at gig av dem. De får større inn ytelse. Dette åpner Lysø, er eksempelvis siviløkonom med bakgrunn Aslak Sira Myhre kommer til å gjøre. Det kjenne- opp for mer politisk spill og faggrupper som posi- fra konsulentselskapet Mc.Kinsey, industriselska- tegner gjerne ledere som kommer utenfra. De blir sjonerer seg. Noe av det positive er at det kommer pet Aker og Moods of Norway, som driver med ydmyke. Men det er komplisert å lede kunnskaps- inn et menneske som tenker på en annen måte, moteklær. Kristin Danielsen, ny biblioteksjef i organisasjoner. Det er ikke den enkleste øvelsen som ikke representerer én faggruppe. Represente- Oslo, er utdannet danser, har en master i kunst- man gjør som leder. I hvert fall ikke hvis man har rer man som leder ett fag, kan det skape kon ikter ledelse og har vært direktør iMIC Norsk musikkin- behov for å bli godt likt. og splid. Lederen taler da gjerne i favør sitt eget formasjon. Tidligere har hun hatt lederjobber ved fag, alternativt sitter medarbeiderne der med en Black Box Teater, Ny Musikk og Det Norske Teatret. Posisjonering angst for lederen kommer til å favorisere sitt eget Aslak Sira Myhre, som er ansatt som nasjonalbi- Ingen av dem Ukeavisen Ledelse har snakket med fag. bliotekar, er ikke bibliotekutdannet. ser det som negativt at Sira Myhre mangler biblio- Donatella de Paoli, førsteamanuensis som for- tekbakgrunn. Argumentet er at han vil ha sterke Tålmodighetsprøven sker på blant annet kunst- og kulturledelse ved fagfolk og miljøer å spille på, og at samarbeidet Organisasjoner som Nasjonalbiblioteket er gjerne Handelshøyskolen BI, synes dette er en positiv kan bli bra hvis han viser ydmykhet for fagkunn- tradisjonsrike og litt konservative. Dette kan bli trend. skapen og engasjement og forståelse av samfunns- en utfordring for den nye lederen, tror de Paoli. – Det betyr at ledelse tas på alvor, og det er posi- rollen. I komplekse kulturorganisasjoner hvor det – Systemene og kulturene er sterke. Det er en tivt all den tid mange av disse organisasjonene er behov for endringer kan det dessuten være sunt treg materie å bevege. Det kan bli en tålmodig- krever både kunnskap og evner i relasjonshånd- å få inn noen utenfra, sier noen. hetsprøve. Mitt inntrykk av Sira Myhre er at han tering, organisering og kommunikasjon innad og Donatella de Paoli tror at en av utfordringene er en aktiv og handlingsorientert leder. utad. Dette betyr ikke at man ikke verdsetter faget, for Askal Sira Myhre i starten blir å bli troverdig Forskeren mener imidlertid at Sira Myhre er et slik en del tolker det som. For å bli tatt på alvor i som leder. fornuftig valg for Nasjonalbiblioteket. Hun minner slike kunnskapsbaserte organisasjoner kreves det – Han kommer inn i et fagmiljø hvor han ikke om at rollen han skal inn i har sterke bånd til politikk og ideologi. Et felt Aslak Sira Myhre er vant til å navigere i. – Det er viktig å beherske påvirkning Nasjonalbiblioteket og ha teft for det som skjer. Jeg tipper at de har ●● Nasjonalbiblioteket er underlagt Organisasjonen rommer Norges viktigste ansatt ham fordi de ønsker å åpne Nasjonalbiblio- Kulturdepartementet, og fungerer i praksis som historiske spisskompetanse på alle plattformer teket mer mot samfunn og publikum. Her ligger et direktorat. Det er en fagtung organisasjon med og Nasjonalbiblioteket forvalter en rekke det store muligheter. I dag vet folk est knapt nok rundt 450 ansatte, i henholdsvis Oslo og Mo i sjeldne bøker, kart, notater, brev med videre. hva Nasjonalbiblioteket er. Jeg tror Sira Myhre kan Rana. Budsjettet er på over 400 millioner kroner. ●● I kjølvannet av innføringen av den nye bidra til økt synlighet. ●● Nasjonalbibliotekets hovedoppgave er å bibliotekloven i 2013, er Nasjonalbibliotekets bevare fortiden for fremtiden; å være Norges ansvar for utvikling av landets folkebiblioteker, felles hukommelse, både for lek og lærd. Felles, eksempelvis gjennom utdeling av prosjekt- Ansatt av blå-blå regjering demokratisk tilgjengelighet av kunnskap står og utviklingsmidler, blitt langt viktigere. Nasjonalbiblioteket er underlagt Kulturdepartementet. Sira Myhre skal ha vært derfor helt sentralt. I praksis innebærer dette Dette innebærer at bibliotekene skal fylle overrasket, men glad for å ha blitt ansatt av en Høyre/FrP-regjering. Han sier til blant annet at de skal ta hånd om, og gjøre funksjoner som kunnskaps- og kulturarena, Morgenbladet at når en regjering som står så langt fra ham politisk, ansatte ham, tilgjengelig alt som produseres i Norge av lokalt møtested og litteraturhus – altså bli likere må det bety at de har en bred konsensus om at man vil utvikle bibliotekene og at bøker, aviser, tidsskri er, lm, fotogra, kart, litteraturhusene om de ønsker Nasjonalbiblioteket skal bidra til det. Når det gjelder bibliotekpolitikk, så snakker den en gang så frittalende poli- NRK-programmer, lydbøker, musikk, postkort, ●● Nasjonalbiblioteket er også pålagt å være plakater og teatermateriale. tikeren allerede som en politisk korrekt, lojal embetsmann. Han har presisert koordinator og sekretariat i forbindelse med at politikken blir utviklet av regjering og departement, og at han kommer til å ta ●● I 2006 begynte en systematisk digitalisering nasjonale markeringer og jubileer av viktige diskusjoner om bibliotekpolitikk med sin arbeidsgiver. Ikke i offentligheten. av samlingene som fremdeles pågår. Gjennom forfattere, som Hamsun-jubileet. Ut over Det kan se ut som en underlig konstellasjon, men Sira Myhre er ikke ukjent tjenesten Bokhylla gjør Nasjonalbiblioteket alle dette produserer de fortløpende utstillinger med å samarbeide med folk fra «den andre siden». Denne mannen, som har bøker i Norge utgitt til og med år 2000 digitalt med utgangspunkt i eget materiale, samt argumentert mye og hardt mot kapitalismen i sitt politiske liv, har i Litteraturhu- tilgjengelig. Innen 2017 skal 250 000 norske opplesinger og konserter knyttet opp til dette. set Anne Carine Tanum som styreleder. Hun er styreleder i Norges største bank, bøker være å nne gratis på nett. ●● I senere år har Nasjonalbiblioteket overtatt DnB, og tidligere eier og administrerende direktør i bokhandlerkjeden Tanum. ●● Like viktig som den utadvendte rollen oppgaver fra ere andre kulturinstitusjoner, Aslak Sira Myhre har tidligere sagt til Ukeavisen Ledelse at han og Tanum er Nasjonalbibliotekets oppgave som deriblant bibliotekdelen av statlige ABM- kommer fra to forskjellige verdener, men at han ikke kan få fullrost henne som kilde og serviceinstitusjon for forskning. utvikling. styreleder. En dyktig og tydelig dame, ifølge Sira Myhre. Ukeavisen Ledelse som eAvis – til hele ledergruppen! Kjøp abonnement på Ukeavisen Ledelses eAvis til til hele ledergruppen og få halv pris*! *Ett års abonnement koster 1500,- eks mva. Kjøper du 5 abonnement eller ere, gir vi deg halv pris! For å bestille, ta kontakt på [email protected] 14 Ledelse Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Observert

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Ledere mobbes av sjefen Når danske ledere blir utsatt for mobbing på jobben, er det o e sjefen som står bak, viser en undersøkelse. 13 prosent av 1444 spurte ledere i en dansk undersøkelse fra Lederne og YouGov forteller at de i enkelte tilfeller har vært utsatt for mobbing av overordnet leder de siste to årene. 4 prosent oppgir at de atskillige ganger er blitt mobbet av sjefen. Tallene forteller dermed at lederne hyppigere opplever mobbing fra en overordnet leder enn fra medarbeidere og likestilte kolleger, skriver den danske organisasjonen Lederne på sine hjemmesider. Arbeidsmiljøsjef i Lederne, Lars Andersen, mener at forklaringen er at den lederne oftest er i kon ikt med, er sjefen. Andersen viser til at det er tett sammenheng mellom kon ikter og mobbing, og forklarer på Ledernes hjemmeside at det som regel er faglige kon ikter og uenigheter om mål og verdier som ikke blir håndtert i tide som utvikler seg til personlige kon ikter. Dette kan i neste omgang utvikle seg til mobbing. Når en leder mobbes av sjefen, handler det ofte om at lederen føler seg fornedret, ydmyket eller irettesatt, ofte foran medarbeider eller lederkol- leger i situasjoner hvor det kan være vanskelig å forklare seg. Google vil ha færre hvite menn Bakgrunnen er en

undersøkelse som JOHANNES FOTO: JANSSON/NORDEN.ORG viser at syv av ti ansatte er menn. «Jeg har levd Det amerikanske IT-selskapet Google politiker-livet offentliggjorde nylig statistikk som viser at deres rundt 46 000 ansatte er en rime- i mange år. lig homogen gruppe, skriver Los Angeles Times. Men jeg har Tallene viser at 70 prosent av de ansatte er menn. 30 prosent er kvinner. aldri vært helt Videre viser statistikken at 61 prosent av de ansatte er hvite. Blant gruppene som på toppen. er i mindretall er 30 prosent asiatiske, 3 prosent er latin-amerikanske. 2 prosent Det kan være er svarte. Google har uttalt at dette er milelangt ensomt» unna det de ønsker å være. Ifølge selska- Påtroppende Ap-leder pet vil de jobbe hardt framover for å øke Jonas Gahr Støre til VG Helg mangfoldet. Som et ledd i dette arbeidet, skal de ifølge Los Angeles Times arbeide sammen med Kapor Center for Social Impact. Dette er en organisasjon som jobber med å øke mangfoldet i den tek- Skepsis til nologiske økonomien ved å fokusere på underrepresenterte samfunnsgrupper. IQ-måling? Psykologiprofessor Thomas Hoff ved Univer- sitetet i Oslo mener at arbeidsgivere skygger unna testene som kalles evnetester eller intelligenstester. «Hvorfor tør man ikke måle Den første dagen Googles nye «glem- intelligens når vi vet det er mest effektivt? Vi metjeneste» var i funksjon, ba 12 vet at intelligenstester er den sterkeste indika- 000 personer om å få søkeresultater toren på fungerende rekruttering», sier Hoff om seg selv fjernet, melder NTB. EU- til Dagens Næringsliv. Han viser til den norske domstolen har fastslått at internett- likhetskulturen, og mener at dette ikke er noen brukere har en «rett til å bli glemt». I diskusjon internasjonalt. de fleste tilfeller skal det dreie seg om Even Bolstad i HR Norge sier til Dagens informasjon som er usann, foreldet Næringsliv at deres oppfatning er at omfanget 12000 eller irrelevant. øker, men at nivået det øker fra er svært lavt. Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Ledelse 15

Ledere mobbes av sjefen 10 faktorer som påvirker kreativitet Arbeidsmiljøet er viktig for kreativiteten.

Geir Kaufmann, psykolog og tidligere professor ved lytter og gir konstruktive tilbakemeldinger. De konfliktfaktoren går fra det saklige idéplanet og over Norges Handelshøyskole, har hos psykologisk.no sier ikke automatisk nei og fokuserer på det i personlige, emosjonelle spenninger, med makt og skrevet en utdypende artikkel om arbeidsmiljøets negative. spill, kan det skape et negativt miljø. Dette kan ramme innvirkning på kreativiteten. Tillit Organisasjoner som scorer høyt på kreativiteten hardt. I innlegget viser han blant annet til den svenske denne holdningsfaktoren har medarbei- Risikotoleranse Et vanskelig, men viktig felt. På organisasjonspsykologen Gøran Ekvall, som har fun- dere som våger, viser initiativ, er åpne og den ene siden forutsetter kreativitet høy risiko. På net frem til ti sentrale dimensjoner som er følsomme aktive i kommunikasjon. den andre siden øker risiko sannsynligheten for tap. med tanke på om arbeidsklimaet oppleves som Livlighet Stor og variert aktivitet i virk- Innovative organisasjoner har en relativt høyere evne gunstig for kreativitet. Dette er fem av punktene: somheten. Mange begivenheter. til å tåle usikkerhet enn de som er mindre fremgangs- Utfordringer Flere studier viser at spennende, Lekenhet Organisasjoner med høy score rike og nyskapende. store, men overkommelige utfordringer er den mest på kreativt klima preges av mange innslag av Idétid Også her er det et spørsmål om balanse. På den utslagsgivende faktoren for kreativitet. humor og humør, det spøkes, vitses og mange ene siden viser studier at kreativitet krever mye ro og Frihet Selvstendighet i beslutninger og adferd sprø ideer kastes frem. tid. På den annen side er tid en kostnadsfaktor. Geir personen selv rår over i forbindelse med sine arbeids- Debatt I kreative organisasjoner er det stor takhøyde. Kaufmann skriver at interessante, nyere studier har oppgaver. Motstridende oppfatninger, ideer og erfaringer slippes funnet at mens kreativitet i tidlig idéutviklingsfase er Idéstøtte Dette er en typisk lederfaktor. Det handler frem. Temperaturen i diskusjoner kan svært negativt følsom overfor ytre press, stress og tids- om hvordan leder og kolleger, og da spesielt først- bli temmelig høy. knapphet, er kreativitet senere, implementeringsfasen, nevnte, møter forslag og nye ideer. Støttende ledere Fravær av personlige konflikter Dersom positivt ladet med tanke på denne typen faktorer.

Fagtunge sjefer 5 CV-tips trigger innovasjon Karriererådgiver og forfatter Monica Renstig har i en artikkel hos det svenske karrierenett- Sven Hemlin, psykologiprofessor ved Göteborgs beideren i idéutvikling og kreativ problemløsning. stedet shortcut.se gitt tips om hvordan hun universitet med lederskap, innovasjon og adminis- Særlig på 80- og 90-tallet rådet det i en del miljøer mener at man best skriver jobbsøknad og CV. trasjon som spesialtfelt, har vært hovedredaktør for en oppfatning at en god sjef kunne lede hvilken I henhold til den svenske eksperten handler en ny bok som bærer tittelen boken Creativity and innovasjonsinnrettet virksomhet som helst. Dette det om å ligge et steg foran, og å gå rett på Leadership in Science, Technology, and Innovation. mener Hemlin er en myte det er på høy tid å avlive. sak. For å finne bedrifter som kan trenge nye Han sier til det svenske magasinet Personal och Han forteller til Personal och Ledarskap at han i ansatte, anbefaler hun eksempelvis å søke opp Ledarskap at skal man bedrive et fremgangsrikt, Human Resources-sammenheng (HR) overras- lister over landets største og mest hurtigvok- innovativt lederskap, er det svært sentralt at sjefen kende ofte støter på dette synet fremdeles. sende bedrifter. selv har stor fagkunnskap innenfor det fagområdet – Dette synet ser ut til å ha dype røtter i visse Når det gjelder selve CV-en, gir hun blant bedriften jobber innenfor. Dette for å kunne gi riktig organisasjonskulturer, men har det har ingen støtte annet følgende tips: type tilbakemeldinger og for å kunne i forskningen. For å stimulere kreativitet ●● Fortell hva du kan og hva du har gjort. Dette oppmuntre og stimulere medar- holder det ikke med generell sjefserfaring, sier mer enn det kun en oppramsing av sier han til bladet. ansettelser og titler gjør.

●● List opp egenskaper, som nøyaktig, analytisk, selvstendig etc.

●● List opp prosjekter du har gjennomført og er fornøyd med. Tenk igjennom hvilke tre prosjekter i yrkeslivet som har vært dine beste.

●● Hvis du er nyutdannet, forsøk å få fram hvilke ambisjoner du har, på og utenfor jobb.

●● Se til at CV-en er pent og oversiktlig oppstilt. Ikke la den bli for lang.

l Tankevekkende inspirasjonsforedrag om det som stimulerer vilje til utvikling! det som gir mening i jobblivet l Relasjonelle grep og HELP-metoden (‘GROW 2.0’) l MedarbeiderKODEN www.businessmastering.no 16 Ledelse Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet

For barna for livet At barna i vårt samfunn skal bli tatt på alvor, på lik linje med voksne, og bli hørt – det er det som driver meg, sier Anne Lindboe. Saken er såpass viktig for barneombudet at hun glemmer å høre på medarbeiderne sine.

Av Anne Marit Jordahl arbeiderne mine og å kunne snakke litt om været sultes, piskes, svimerkes, eller forsøkes druknet [email protected] innimellom. av de som skulle være de nærmeste omsorgsper- Til tross for lite tid til samtaler med kollegene, sonene. I disse møtene er Anne Lindboes styrke å kommer jeg jo også fra sykehusmiljøet, har Anne Lindboe denne mandags ettermiddagen først og fremst hennes vennlige øyne og behage- hvor medarbeidersamtaler er ikkeek- likevel tid til blide og lavmælte smil, spørsmål og lige vesen. Denne milde styrken som får barna til –Ssisterende, sier den tidligere barnele- kommentarer til medarbeidere i gangen eller i dør- å våge å snakke med henne om de vanskelige tin- gen om tiden hun gikk som ensom ulv mellom åpningen inn til hennes kontor. Hun er ikke den som gene, og dessuten til å velge henne som sin repre- morgenmøter og vaktkontor. I 2012 kk hun job- hever stemmen for å holde medarbeiderne i gang. sentant. Men hun kjenner iblant på sinne mot de ben som barneombud, og lederansvaret for tjue menneskene som skader disse mest uskyldige i medarbeidere. Kontraster samfunnet vårt. Og når hun skal nne løsninger – Det å være barneombud er krevende fordi Men barnas forsvarer er ikke bare mild og lavmælt. og kunne gi de voldsutsatte barna nytt håp, er det ombudsrollen er utadvent, fagtung og tar mye Livets kontraster har gjort det naturlig å balan- tøheten som er hennes styrke. Bak sitt skjold av tid. Samtidig er jeg leder for et ganske stort kontor sere det snille og det tøe. For kontrasten er stor faglig tyngde og trygghet på seg selv er hun usårlig. med fagpersoner. Jeg opplever en stadig kamp for mellom hennes lykkelige og idylliske barndom Motstand og hets tar hun med knusende ro. Selv å rekke over begge deler, selv om ombudsrollen med lektorforeldrene og broren utpå landet i Re i drapstrusler preller av på Anne Lindboe. helt klart er den viktigste. Jeg øver meg stadig på Vestfold, og de skjebnene hun som lege, rettsme- å bli bedre på det mellommenneskelige området, disiner og sosialpediater har møtt hos barna hun Glad for motforestillingene og ønsker meg tid til å sette meg ned med med- vil forsvare. Hun har møtt barn som tortureres, – Ja, jeg er psykisk tø, det skal litt til for å vippe Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Ledelse 17

land når det gjelder prioriteringen av disse barna. Så mange som bortimot ti prosent av norske barn lider under omsorgssvikt i en eller annen Mini-CV form. Vi må bygge opp et system for å fange opp disse barna, ventetiden for avhør av barna etter overgrep må reduseres og vi må ha større og mer robuste fagmiljøer. Vi trenger mer kompetanse, slik at vi kan forske mer ordentlig på disse sakene. Anne – Det er nok fortsatt mange leger som ikke helt Lindboe (42) har skjønt hva som kan skje innenfor hjemmets Yrke: Barneombud re vegger. Mange har ikke kompetanse til å se siden 2012. Tidligere de viktige tegnene, se forskjellen på skader fra barnelege og forsker. fall fra stellebordet og skader etter mishandling. Utdanning: Fransk Dette lærer man ikke nok om på medisinstudiet. grunnfag, MBA i Eller legene orker ikke å gå inn i situasjonen til de økonomisk styring og voldsutsatte barna. Det kan være mange grunner ledelse fra, i (pediatri). til at det blir for vanskelig for mange. Det at jeg Bosted: Oslo. hadde en lykkelig barndom har nok gjort meg Familie: Gi , to barn. sterk nok til å stå i det. Hvis man har vært utsatt Fritid: Går til å henge for for mye tungt selv, så kan det faktisk bli for med familien. mye, mener hun. Men akkurat nå føles det likevel godt å få en pause, å jobbe mer generelt og rettighetsbasert, «Jeg er også for Anne Lindboe.

psykisk Akuttledelse tø , det skal Barnelegens nødvendige fokus på akuttledelse, å litt til for å ta raske beslutninger, har hun nå tatt med seg inn på barneombudets kontor. Likedan akuttlegens vippe meg av evne til å ta en ting av gangen. pinnen» – Det hjelper meg å beholde roen også på de travleste dagene. Hver dag har nok med sin egen plage, det er mitt motto, sier barneombudet. Men akuttlederen har også evnen til å se forbi den enkelte dags plage og utfordringer. Lindboe lar seg ikke styre av tilfeldige saker som kommer rekende. Hun har sitt analytiske blikk visjonært rettet langt foran ombudsskuta hun styrer. Hun vet hvor hun vil og hvordan hun skal styre og delegere for at hun og mannskapet skal komme dit. – Jeg har visjonene og mine store prosjekter, samtidig er det stor grad av selvstendighet, tillit og personlig ansvar for de som jobber her. Det er den eneste måten vi kan få gjort alt vi trenger å gjøre. – Jeg tror jeg er god på å drive arbeid videre, få ting gjort. Dessuten er jeg ink til å skrelle bort de uviktige detaljene, slik at jeg lettere når målet jeg har satt meg, sier hun og danderer det ene nylon- strømpebeinet over det andre, slik at det skjuler et lite hull. Jeg er dessuten sta og gir meg ikke, det ville moren min vært veldig enig i, ler hun.

Nye spor, færre saker Hun har valgt litt andre strategier for sin gjerning som barneombud enn forgjengerne. Hun ønsker å konsentrere seg om færre saker, på områder hvor hun selv har tung kompetanse. – I stedet for å gå bredt ut, ønsker jeg å satse på større prosjekter, slik at jeg kan gå i dybden og få sakene helt i mål. Barnehelse og vold, dette vil bli de røde trådene i min ombudsperiode, det er dette jeg kan.

Barna – både drømmen og kallet Men disse røde trådene vil nok fortsatt være synlige i Anne Lindboes livsvev, også etter at ombudsperioden er over i 2018. Når barna er både meg av pinnen. Og nei, jeg blir ikke redd heller. var fascinert over hvordan kroppen virket. Like- drømmen og kallet, så er det for livet. Jeg tenker at det er en del av jobben min, og jeg dan fant hun barn fascinerende og interessante å – Ja, at jeg skal jobbe med barn som er utsatt er nesten egentlig litt glad for det. Hvis jeg ikke snakke med. At hun etter hvert skulle lytte mest til for vold og overgrep, i en eller annen form, det er hadde fått noen reaksjoner eller motforestillinger, de historiene fra barnemunn som ingen egentlig for livet, det kommer jeg aldri til å slutte å jobbe så hadde jeg ikke vært tø nok til denne rollen. vil høre, som vi ikke helt tror før vi ser, var litt mer med. Dette er min drøm. Min kompetanse både Hvis jeg hadde valgt bort saker der jeg tråkket noen tilfeldig. som rettsmedisiner, barnelege og nå også som voksne på tærne, så hadde jeg heller ikke gjort den Etter at hun begynte å jobbe med de voldsut- barneombud, ønsker jeg å bruke videre på barna jobben jeg er satt til å gjøre på vegne av barna. For satte barna, tok det henne ikke mye tid å nne ut i en eller annen form. jeg mener at enkelte ganger må voksnes rettighe- at det var nettopp dette som var hennes drøm- – Er det et kall? ter vike til fordel for barnas. mejobb. – Ja, det har nok blitt det for meg. Her kan jeg Det er det ikke alle voksne som er enige med – Det å kunne få hjelpe disse barna til et bedre yte min skjerv. henne i. Nylig sto hun opp mot omskjæring av liv er både tøft og meningsfylt. Det appellerte til Lindboe er på vei opp av stolen, har ikke mer smågutter. Hun mener guttene har rett til å kunne meg at jeg her kunne få til en endring, og gjøre noe tid. Resten av uka skal planlegges, blant annet skal uttale seg om de faktisk ønsker å bli omskåret. Det for en gruppe som ikke kk så mye oppmerksom- skolebarn i Lillehammer få besøk og lære om sine var da drapstruslene kom. het fra før i helsevesenet. rettigheter. – Jeg har disse bildene av barna på netthinna, Lytter til barnehistoriene ingen vil høre Norge i bakevja og jeg har bestemt meg for at dette er det jeg skal Valget om å bli lege tok Anne Lindboe tidlig. Hun Hun mener Norge har mye å lære av en del andre arbeide med så lenge det er liv i meg. 18 Ledelse Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Motivasjon

FOTO: PROFFICE

Pro ce-direktør Stein Andrè Haugerud mener det viktigste er å ta seg Ledere tid til å se de ansatte. roser til ingen nytte

FOTO: HANDELSHØYSKOLEN BI Et ertall av ledere gir ros, mens de færreste Jens er lederidealet ansatte motiveres av det, ifølge en ny Proce- Hver tredje ansatt mener det er Jens Stol- tenberg som er idealleder, ifølge Proffices nye undersøkelse. Manglende tresikkerhet i undersøkelse. Ifølge Proffices nye arbeidsmarkedsanalyse rosen kan være årsaken, mener professor. mener 1 av 3 spurte i undersøkelsen at avtroppende Ap-leder Jens Stoltenberg er deres lederideal. Proffice-direktør Stein Andrè Haugerud Professor Stig Berge mange at de opplever en tilhørighet. På denne Matthiesen sier det mener det er måten Stoltenberg framstår på i Av Martin Moland måten blir det stadig viktigere for lederen i de viktigste når man skal offentligheten som gjør at han scorer så høyt på [email protected] este bedrifter å være en lederskikkelse som kan rose ansatte er at rosen listen over lederidealer. bidra til å styrke båndene som allerede nnes mel- må tree. – Stoltenberg framstår som en åpen og inklu- sin nye arbeidsmarkedsanalyse, som blant lom de ansatte i selskapet. derende type, som er villig til å lytte til folk. Samti- annet består av intervjuer med 1000 ledere, – Ansatte er avhengig av tilhørighet, og lederens dig er det ingen tvil om at han også har resultater Iskriver Pro ce at 73 prosent av de intervjuede jobb blir på mange måter å fasilitere styrkingen av å vise til, for han har tross alt styrt landet gjennom lederne tror de ansatte motiveres av å bli roset. disse båndene. Hva som motiverer er forskjellig ti år med relativt stø hånd. Den kombinasjonen Kontrasten er stor til det de ansatte faktisk mener fra ansatt til ansatt, men tilhørigheten er viktig, tror jeg er årsaken til at han gjør det godt på de motiveres av. For de ansatte er det åpenbart mener Matthiesen. denne listen, sier Haugerud. viktigere å bli faglig oppdatert og vist tillit, for kun Ifølge direktøren er kanskje den største over- 29 prosent av de spurte ansatte mener det viktig- – Må sette seg ned raskelsen at en av fem av de spurte ser på Olav ste for å motivere dem er at de roses. Professor Direktør for Pro ce, Stein Andrè Haugerud, er Thon som sitt lederideal, noe som gjør at han sei- Stig Berge Matthiesen ved Institutt for ledelse og enig med Matthiesen i at det viktigste er at den ler opp på en andreplass på listen over de spurtes organisasjon ved BI i Bergen tror følgelig mange rosen man kommer med som leder er ektefølt. lederidealer. Thon må sies å være en annen, og kan gi det som oppleves som tom ros. Haugerud tror problemet for mange ansatte opp- kanskje langt mer egenrådig, ledertype enn det – Det viktige er at rosen faktisk treer en streng står når sjefen bare svinger innom med et klapp en Stoltenberg som kanskje oppfattes som mer hos den som mottar den. Her kan det se ut som på skulderen. I stedet tror han mange ønsker å rund i kantene gjør. rosen overhodet ikke treer noen strenger. Da kan bli sett. – Samtidig er det absolutt ingen tvil om at den føles overadisk hos de ansatte, sier Matt- – Rent praktisk kan det løses ved å bare sette også Thon har noe å vise til. hiesen. seg ned ti minutter og ta en kopp kae, og la rosen «Ansatte er Han har bygget seg opp Samtidig melder est ansatte, hele 72 prosent, komme som et resultat av denne samtalen. På den avhengig av fra å ha nesten ingenting at de først og fremst motiveres av muligheten for måten oppleves rosen som langt mindre tilfeldig, til å skape tusenvis av å gis frihet under ansvar. Dette uttrykker Matthie- og mer begrunnet, enn den kanskje ellers ville tilhørighet, arbeidsplasser. Det tror sen stor forståelse for. Blant annet peker han på at vært, sier Haugerud. og lederens jeg folk har respekt for, svært mange i dag har arbeidsoppgaver som de Hovedhypotesen som lå til grunn for undersø- jobb blir på sier Haugerud. opplever en indre motivasjon knyttet til. kelsen var en tanke om at Generasjon Ys inntreden – På denne måten blir arbeidsoppgaven noe i arbeidslivet medførte store endringer i lederrol- mange måter man blir oppslukt av, ikke nødvendigvis noe man len, som en følge av at disse arbeidstakerne regnes å fasilitere bare gjør fordi man må. Da er det fullstendig forsom mindre opptatt av selskapets beste, og mer styrkingen En av tre spurte i Prof- ståelig at ere motiveres av følelsen av autonomi opptatt av egen karriere. ces arbeidslivsana- og frihet enn av behovet for ros, sier han. – Konklusjonen på dette har i stor grad blitt av disse bån- lyse mener Ap-leder ja. Det er forskjeller fra bransje til bransje, men Jens Stoltenberg er Tilhørighet også viktig lederrollen er helt klart i endring, slår Haugerud dene.» deres lederideal. Ledelsesprofessoren mener også det er viktig for fast. wStig Berge Matthiesen Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Ledelse 19 Arbeidsrett

Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Ferie Må oppsigelsestiden forlenges ved ferie? T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no

Spørsmål:Jeg er en student som er ansatt i en sestiden forlenges. Han forutsetter derfor at jeg skal deltidsstilling hos en privat arbeidsgiver. På forsom- arbeide tilsvarende tidsrom som ferien i september meren ble det fastsatt ferie, for mitt vedkommende måned også. Har han rett til å kreve dette? plassert i juli/august (fellesferien). Det er på det Student rene at bedriften stenger helt i denne perioden, og det er arbeidsgiver som har fastsatt ferien. Jeg har i Svar: Nei. Oppsigelsestiden som er fastsatt i og for seg intet å innvende på plasseringen i tid. På arbeidsavtalen løper uavhengig av en ferie som er forsommeren hadde jeg imidlertid også bestemt plassert i oppsigelsestiden. Enten ferien er fastsatt meg for å si opp jobben og gjorde dette i slutten av på forhånd, som her, eller bedriften skulle ønske mai. Nå mener arbeidsgiver at siden jeg skal avvikle å avvikle ferien i denne oppsigelstiden. Oppsigel- ferie i oppsigelsestiden – som er på 3 måneder – sestiden blir m.a.o. ikke forlenget av din ferie. (dvs. månedene juni, juli og august) må oppsigel- SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård

Den beste måten å løse rettslige Underslag problemer på, er å unngå dem. Underslag fra idrettsforeningens kasse. T 23 01 01 01 Spørsmål:Jeg er personalleder i en middels lagets midler, er jo ikke det et pliktbrudd mot E [email protected] stor bedrift i Sør-Norge. Ved bedriften er det et arbeidsgiver i seg selv. Samtidig er det såpass eget bedriftsidrettslag, stiftet av ressurssterke nære forhold at det bør bedømmes tilsvarende. www.bullco.no ansatte. Nylig kom det frem at den som er kasserer Å forgripe seg på kollegers midler eller å stjele fra i denne idrettsforeningen har begått et underslag medansatte i garderoben, vil også med sikkerhet fra denne idrettslagskassen. Vedkommende har i gi avskjedsgrunn. Hovedavtalens § 10-1 gir også sitt arbeid som ansatt intet ansvar for forvaltning arbeidstagere rett til å nekte å arbeide sammen av penger eller verdier, og følgelig har han ingen eller under ledelse av personer som har vist slik mulighet for å begå økonomiske misligheter i sin utilbørlig opptreden at de etter alminnelig oppfat- jobb. Flere av kollegene har imidlertid gitt uttrykk ning av arbeidsgiver eller samfunnslivet bør kunne for at de reagerer hvis han får beholde jobben. Kan kreves fjernet. Dette må også tillegges vekt. BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarﬂot er spesialister innen immaterialrett. dette være oppsigelsesgrunn? Han har jo egentlig Nå nevner De intet om alderen til vedkom- Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppﬁnnelser og merkevarer. ikke forbrutt seg mot arbeidsgiver. mende, tjenestetid eller forsørgelsesbyrde. Slike Personalleder momenter må også tas i betrakting når man skal vurdere reaksjon. Rammer det vedkommende Svar:Antagelig. Muligens kan det til og med være hardt, bør man kanskje gi vedkommende anled- Stortingsgata , Oslo - [email protected] baa.no grunnlag for avskjed, med andre ord, at arbeidsfor- ning til å si opp selv og fratre etter eget ønske. Har holdet opphører på grunn av grovt pliktbrudd eller han høy alder og forsørgelsesbyrde, bør man i et annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Da må slikt tilfelle også vurdere å la ham beholde lønn i arbeidstager fratre på dagen uten oppsigelsestid. oppsigelsestiden, helt eller delvis. Når det gjelder underslag av bedriftsidretts- SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Annonsere her? Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: [email protected] Konkurranse Konkurrerende virksomhet fra lærling. Spørsmål: Jeg er innehaver av en håndverksmes- aller avskjed. Dette fremgår av opplæringsloven sig virksomhet, hvor jeg har en person ansatt som (som avløste fagopplæringsloven fra 1980 ved lærling. Nylig ble jeg klar over at vedkommende lov av 17.juli 1998). Av denne lovens § 4-6 går på sin fritid driver i konkurranse med meg. Da jeg det frem at etter samtykke fra fylkeskommunen tar opp dette med vedkommende, nekter vedkom- kan en lærekontrakt heves av både lærebedrif- mende til å begynne med for forholdet. Etter hvert ten og av lærlingen selv, hvis den annen part har innrømmer han det imidlertid, men har liten lyst gjort seg skyldig i vesentlig brudd på sine plikter til å slutte med det. I tillegg har jeg nå blitt klar i arbeidsforholdet. Videre kan kontrakten også over at han faktisk ved ere anledninger har kapret heves dersom partene er enige om det og lære- Endelig oppdrag foran nesa på meg gjennom denne lille bedriften har orientert fylkeskommunen skriftlig minivirksomheten. Jeg har ingen ønsker med å om det. I dette tilfelle bør De diskutere det med fortsette dette lærlingforholdet. Hvordan går jeg vedkommende selv. Oppnås ikke enighet, må som e-avis! frem for å avslutte det? Kan jeg avskjedige ham? De kontakte fylkeskommunen for å få samtykke Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse Håndverksmester til å heve lærlingekontrakten. Det aller beste som e-avis! er imidlertid om de får ham til å innse alvoret Svar: Konkurrerende virksomhet med arbeids- i situasjonen og blir enige om å avvikle denne giver utøvet av en arbeidstager vil ofte repre- formen for bigeskjeft. Det er kanskje klokere, http://app.ukeavisen ledelse.no sentere oppsigelses- og i enkelte tilfeller også slik at han får avsluttet lærlingperioden sin med avskjedsgrunn. Overfor lærlinger som begår avlagt fagprøve. Når du registrerer deg får du en pin på sms. pliktbrudd kan man imidlertid ikke gi oppsigelse SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård 20 Ledelse Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Oppfølging av syke medarbeidere: Bedre tilrettelegging gir mindre sykefravær På seks måneder har Geir Ahlsen fått ned sykefra- været fra over 10 prosent til tilnærmet null på plukklageret i VVS- og elektrobedri en Ahlsell. Nøkkelen har vært bedre oppfølging av de ansatte og tilrettelegging.

Av Bård Andersson NAV positive ikke spurt om hva vi kunne gjøre for å tilrettelegge [email protected] Både NAV, bedriftshelsetjenesten og leger er bedre for de ansatte, forklarer han. positive til oppfølgingsarbeidet til Ahlsell, ifølge Etter at avdelingen innførte oppfølgingsruti- et siste halvåret har vareavdelingen til Geir Gassan Mohsin Tahir. nene har sykefraværet stupt fra over 10 prosent Ahlsen på plukklageret til Ahlsell ikke hatt – En NAV-ansatt sa nylig at det er sjelden hun til nærmere null. Dsykefravær utover en operasjon som ikke sitter på den andre siden av bordet og hører at – Det er tydelig at årsaken til dette handler om hadde noe med virksomheten å gjøre. ansatte er så fornøyde med sin arbeidsgiver, som bedre kommunikasjon og tilrettelegging for de – Det er vi svært godt fornøyde med, sier Ahlsen. Ahlsell-ansatte har gitt uttrykk for at de er. Vi tar ansatte. Medarbeiderne føler seg hørt, og de gir dette som en bekreftelse på at vi klarer å ha tett dessuten uttrykk for at de møter forståelse fra Samkjørte rutinene oppfølging av sykefraværet, samtidig som med- bedriften for sin situasjon, utdyper han. Ukeavisen Ledelse har tidligere skrevet om hans arbeideren føler seg verdsatt og sykefraværet går kollega i Ahlsell, Gassan Mohsin Tahir (33), og ned, sier han. De ansattes beste hans arbeid med å få ned sykefraværet i bedriften. Et av problemene som kan oppstå, når man Gassan Mohsin Tahir forteller at grunntanken Oppfølgingsrutinene han har utviklet og imple- ikke har et godt system for oppfølging av syke bak oppfølgingsrutinene er at medarbeiderne mentert, har nå blitt testet ut bredere i bedriften medarbeidere, er at oppfølgingssamtalen kan gå skal føle at samtalen tas med fokus på de ansat- – med svært gode resultater. i stå, ifølge Mohsin Tahir: tes beste. Noen få spørsmål, hyppig oppfølging og hele – Sykeoppfølgingssamtalen kan lett bli låst. – Medarbeiderne må føle at de er viktige for tiden en søken etter hvordan man kan tilrette- Dette var bakgrunnen for at jeg begynte å jobbe bedriften, og at vi som ledere har deres beste i legge best mulig for den ansatte. Det er i korttekst med å utforme spørsmål, og etter hvert utvikle tankene når vi følger dem opp, forklarer han. det Mohsin Tahir har satt i system. oppfølgingsrutinene, sier han. Oppfølgingsrutinene evalueres jevnlig av Ahl- Etter å ha utviklet disse rutinene for oppføl- «Det er tyde- sells seks avdelingsledere. Der gir de tilbakemel- ging av sykefravær, kk Mohsin Tahir tillatelse til 10 prosent til null lig at årsaken dinger på hvordan de benytter seg av rutinene, å prøve ut sitt system i sin avdeling, der han etter Avdelingsleder Geir Ahlsen tok i bruk oppfølgings- hvilke resultater og erfaringer de har gitt, kvali- hvert kunne vise til meget gode resultater. Nå har rutinene for et halvt år siden. Han forteller at avde- til at syke- teten og tilbakemeldinger fra medarbeiderne. alle avdelingene i sentrallageret til Ahlsell tatt i lingen med snaut 40 ansatte hadde et konstant fraværet har – På en skala fra én til seks, ligger den sam- bruk modellen. NAV og helsevesenet applaude- sykefravær på mellom re og seks personer. lede evalueringen på mellom fem og seks, for- rer, ifølge Mohsin Tahir: – Vi driver med plukk og pakking på lager, og stupt hand- teller Mohsin Tahir. – Tidligere hadde ikke avdelingene til Ahlsell det er tungt arbeid. Vi hadde et høyt sykefravær, ler om bedre Han forteller at sykefraværet i Norge generelt fellesrutiner for oppfølging av sykefravær. Nå og manglet gode rutiner for oppfølging av syke er et stort problem for arbeidslivet, og at det har alle avdelingene samkjørt, og tatt rutinene i medarbeidere, sier han. kommunika- derfor er viktig at metoder som virker kommer bruk. Det har ført til bedre resultater i alle avde- Ahlsen forteller at han heller ikke hadde god sjon og tilret- frem i lyset. linger, men også til en bedre dialog mellom leder nok kunnskap om lover og regler ved sykefravær, telegging for og ansatte. Etter å ha prøvd dette i et halvt år er og at oppfølgingen kunne bære preg av dette. Der- Utfordringer i begynnelsen sykefraværet allerede totalt sett to prosent lavere for ble det fokusert for mye på at de ikke var kom- de ansatte.» Hyppig oppfølging av syke medarbeidere skjer enn på samme tid i fjor, forteller han. met på jobb, og for lite på hvorfor. Det ble heller Geir Ahlsen ikke uten utfordringer den første tiden, påpeker Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Ledelse 21 Spørsmål & svar fra Altinn

Altinn/Starte og drive bedri er Altinns informasjonsportal. Det Lederverktøy er en samordnet tjeneste basert på tre tidligere o entlige nettsteder. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere å starte og drive Flere av våre Et sterkere fokus på bedri i Norge. Er du gründer, eller går med en gründer i magen og lederverktøy oppfølging av sykefravær lurer på noe, spør oss på www.altinn.no eller ring 800 33 840. nner du på har gitt sentrallageret til ukeavisenledelse.no VVS- og elektrobedrien Ahlsell både lavere Oppstart av enkelt- fravær og bedre dialog personforetak mellom leder og ansatte. Spørsmål: Jeg ønsker å starte opp en virksomhet der jeg leier meg ut som Oppfølgingsrutinene kokk. Hva koster registrering av enkeltpersonforetaket, og må det registreres handler om å være så nær i Foretaksregisteret hvis jeg gjør innkjøp av mat som jeg videreforedler til et oppdrag? sine medarbeidere som mulig, slik at man tidlig Svar: Dersom oppdragene gjelder salg av tjenester og videreforedling av inn- kjøpte varer kan registrering i Enhetsregisteret være tilstrekkelig. Registrering kan tilrettelegge for dem. av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret er gratis. Plikten til å registrere seg i Foretaksregisteret inntrer først når du videreselger innkjøpte varer som ikke Grunnlag: er bearbeidet. ●● Grunnlaget for en god oppføling bygger på Gassan Mohsin Tahir tro, tillit og tilrettelegging har utviklet rutiner for oppfølging av syke Nærhet: medarbeidere. Nå ●● Lederen bestreber seg på å være så nær sine Sommervikarer har alle avdelingene i medarbeidere som mulig Spørsmål: Vi har behov for å ansette vikarer innenfor flere arbeidsfelt i som- sentrallageret til Ahlsell mer. Er det noe vi trenger å være spesielt oppmerksom på? ●● Vent aldri til medarbeideren har blitt syk tatt rutinene i bruk. Etter seks måneder har alle ●● Tilrettelegging etter medarbeiderens behov Svar: Først og fremst er det viktig å være oppmerksom på at det er begrenset i avdelingene opplevd hvilken grad det er tillatt å ansette noen midlertidig. Midlertidig ansettelse kan gode resultater, både Oppfølgingen begynner: benyttes bl.a. ved vikariat for bestemte personer, ved sesongarbeid eller som med kommunikasjon, ●● Når medarbeideren klager på smerte, ekstrahjelp ved ekstraordinære arbeids-topper. tilrettelegging og min- arbeidsoppgavene og eller trivsel. dre sykefravær. Vær obs på at det på enkelte områder er fastsatt lønns- og arbeidsvilkår Medarbeidersamtalene kommer i tillegg (såkalte allmenngjorte tariffavtaler) som gjelder for alle som utfører arbeid ●● Dersom medarbeideren melder ifra om at innen spesifikke bransjer. Dette gjelder for bygningsarbeid, skips- og verftsin- han/hun skal ha legetime (ikke ved dustrien, jordbruk- og gartnerinæringene og renhold. graviditetskontroll) For personer under 18 år inneholder arbeidsmiljøloven regler med hensyn ●● En samtale bør gjennomføres før til hvilke oppgaver arbeidstakeren kan utføre, arbeidstid og arbeidstidspunkt medarbeideren går til legen samt pauser. Yngre/uerfarne arbeidstakere bør spesielt settes inn i bedriftens sikkerhetsrutiner. ●● Vi ønsker at medarbeideren skal gå til legen Arbeidsgiver må inngå skriftlig arbeidsavtale. I arbeidsmiljøloven er det med den innstillingen om at vi kan tilrettelegge fastsatt minimumskrav til hva en slik avtale skal inneholde. På Arbeidstilsy- Når medarbeideren ringer inn syk: nets nettside finnes det maler på arbeidsavtaler på flere ulike språk. I Altinn ●● Spør om hvor lenge medarbeideren tror han/ – starte og drive bedrift finner du mer om ansettelse, blant annet i Arbeidsgi- Avdelingsleder i Ahlsell, hun blir borte fra jobb verguiden. Geir Ahlsen, har fått ned sykefraværet fra over 10 ●● Spør om det er oppgaver medarbeideren prosent til næmere null, kan gjøre, og kartlegg arbeidsevnen etter å ha innført de nye ●● Neste samtale: Avtal tid hvis du tror oppfølgings rutinene. Konkursbegjæring fraværet blir på flere dager. Eventuelt når Spørsmål: Jeg er hovedaksjonær i et AS som har tapt mye penger på et større medarbeideren skal til legen prosjekt. Vi er ikke i stand til å betale lønn eller dekke regninger. Det er ingen han. Det kan være en uvant overgang for ledere ●● Ringe medarbeideren daglig ved egenmelding utsikt til forbedring i situasjonen og vurderer å begjære selskapet konkurs. som ikke er vant til så mye kommunikasjon med Hvordan gjøres dette? de ansatte. Likevel er dette noe man blir vant til, Etter korttidsfravær: og dette gjelder ikke minst de ansatte. ●● Spør om hvordan medarbeideren har det Svar: Det er styret i selskapet som må beslutte at selskapet skal begjæres – Det føles som en ny jobb i begynnelsen, ●● Kartlegg om medarbeideren takler sine konkurs. Saken skal behandles av styret som en ordinær styresak, og krever men det tar ikke lang tid å komme inn i rytmen. daglige arbeidsoppgaver flertall. Styret må sende en oppbudsbegjæring til tingretten der selskapet er Rutinene blir innarbeidet, og dialogen med de ●● Finn ut om du trenger å tilrettelegge, slik at registrert. Både styrevedtak og firmaattest må vedlegges begjæringen. I tillegg ansatte blir reell og mer naturlig. Etter hvert medarbeideren ikke blir syk igjen må selskapets økonomi dokumenteres. begynner de syke medarbeiderne også å ta kon- Selskap som selv begjærer oppbud er fritatt fra å betale sikkerhet for takt, og da har man bekreftelsen på at rutinene Ukentlige samtaler ved omkostningene ved bobehandlingen. Arbeidstakernes lønnskrav vil kunne fungerer, forklarer han. langtidsfravær: dekkes av lønnsgarantiordningen. Gassan Mohsin Tahir forteller om ulike Kartlegg hvordan arbeidsdagen oppleves: Du finner mer informasjon ved å søke på «konkurs» i Altinn og på www. eksempler fra avdelingene i Ahlsell: konkursradet.no. ●● Hvordan er arbeidsdagen? – Medarbeiderne kommer tidligere tilbake på jobb, siden de raskere får hjelp til behandling ●● Trives du med arbeidsoppgavene? med disse oppfølgingsrutinene, sier han. ●● Trives du i avdelingen? Han nevner eksempler, der avdelingsledere ●● God dialog med leder? Ny virksomhet – nytt på grunn av bedre dialog hjelper medarbeidere med å komme til fysioterapeut, i stedet for å Forhold som vi bør og kan endre på: enkeltmannsforetak? vente på legetime. Det har vært to tilfeller med ●● Er det andre arbeidsoppgaver du kan ta Spørsmål: Jeg har i flere år levert konsulenttjenester gjennom mitt enkeltper- tilretteleggingssuksess den siste tiden i denne i avdelingen? sonforetak i flere år. Jeg ønsker nå å starte opp med en helt annen virksomhet avdelingen. En annen avdeling har fått positive ●● Er det arbeidsoppgaver du kan ta i de andre i tillegg. Kan jeg etablere et nytt enkeltpersonforetak? tilbakemeldinger på tettere oppfølging. avdelingene? – Resultatene blir bedre når vi er tidlig ute. Svar: Som hovedregel er det kun mulig å registrere ett enkeltpersonforetak. I ●● Kan du begynne med gradert sykemelding? Jo tidligere, jo bedre blir dokumentasjonen, for- enkelte tilfeller er det åpnet for at en person kan registrere flere enkeltperson- klarer Mohsin Tahir. ●● Hva bør jeg som leder, og du som medarbei- foretak. For at dette skal kunne gjøres, kreves det at minst to av følgende vilkår Andre avdelinger melder om en nærhet til der, endre på? er oppfylt: Det er ulik adresse på virksomhetene. Det er ulik virksomhet. Det er syke medarbeidere som de ikke hadde tidligere. Hva er vi enige om/konklusjon? minst en ansatt i en av virksomhetene. – Man kommer nærmere medarbeideren Det siste kravet teller mest i vurderingen. Dersom du ikke tillates å regis- med den tette oppfølgingen. Sykefraværet har ●● Hvilken oppgave medarbeider kan ta? trere to enkeltpersonforetak, kan løsningen være å drive dette under samme vært normalt. Medarbeiderne har kommet ●● Trening, behandling, når? enkeltpersonforetak. For å skille mellom de ulike typene virksomhet kan du raskt tilbake på jobb. Alt avhenger selvfølgelig ●● Når tror du at du er tilbake, eventuelt gradert registrere et eget markedsføringsnavn som du benytter i den nye virksom- av hvilken sykdom de har, men rutinene gjør vi sykemelding? heten. Vær oppmerksom på at alle forretningsdokumenter som f.eks. brev, nettsider, fakturaer og andre salgsdokumenter alltid skal inneholde foretakets at har tettere kontakt med dem, utdyper Mohsin ●● Avtal neste samtale Tahir. KILDE: GASSAN MOHSIN TAHIR fulle navn i tillegg til markedsføringsnavnet. 22 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn

Vår globale verden: Fotball-VM Halve Brasil ønsker velkommen til fotballfest Motstanden mot store sportsarrangement øker. Selv i fotball- gale Brasil er stemningen lunken rett før fotball-VM åpner. Halvparten av brasilianerne mener kostnadene er blitt for høye og at myndighetene burde prioritere skole og helse. En av toppene i Idrettsdepartementet i Brasil sier til Ukeavisen Ledelse at kritikken er urettferdig, men at planleggingen har vært for dårlig.

Av Roar Nerdal i Kasakhstan, Lvov i Ukrania og Beijing. Krakow var lenge [email protected] favoritten, men de trakk seg etter en folkeavstemning der 70 prosent sa nei. Et slik megaarrangement blir for dyrt, mente e store sportsarrangementene møter lokal motstand befolkningen. Vinterens leker i Sotchi i Russland kostet 52 i potensielle arrangørland. Stockholm, Krakow, milliarder dollar, og er blitt skrekkeksemplet for hvor galt slike D München og St. Moritz har allerede trukket seg fra idrettsarrangementer kan føre av sted. Det opprinnelige bud- kampen om å få tildelt vinter-OL i 2022. Igjen står Oslo, Almaty sjettet var på «bare» 12 milliarder dollar. – gamle skøyteentusiaster kjenner Den samme historien har gjentatt seg gang på gang. nok byen bedre som Alma Ata Sommer lekene i Aten i 2004 havnet langt over budsjett, og Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Samfunn 23

Analyse Trender i samfunn, politikk og næringsliv FOTO: JIMMY BAIKOVICIUS

bidro til å trekke Hellas ned i gjeldskri- For populariteten til nåværende president sen. Verken Kina i 2008 eller London i 2012 Dilma Rousse sank i takt med at intensiteten greide å holde seg til budsjettene. Selv nøkterne i demonstrasjonene i fjor økte. engelskmenn måtte se en dobling av det opprin- For Dilma og hennes medspillere i regjeringen nelige budsjettet før ilden kunne tennes. var derfor ikke den siste meningsmålingen om VM For og Til slutt havner regningen på skattebetalerens særlig oppløftende. En uke før mesterskapet viser bord. Motstanden mot å arrangere OL i Oslo i tall fra meningsmålingsinstituttet Ibope at 51 pro- 2022 er stor. Selv om det fortsatt er en liten over- sent er for mesterskapet, mens 42 prosent er i mot. Halve Brasil ønsker vekt som er positiv i Oslo, viser meningsmålingene Dette er en nedgang på sju prosent fra februar. imot VM at ertallet i landet som sådan er i mot. At det skulle bli så stor motstand mot å arran- Kjølig Omtrent halvparten er i mot og halvparten gere OL i skisportens hjemland, er omtrent like Men kanskje verre er at stemningsbarometeret viser er for at Brasil arrangerer fotball-VM, viser overraskende som at det skulle bli protester mot at nesten halvparten av de spurte sier de har en kjø- forskjellige målinger. fotball-VM i fotballstormakten Brasil. Men også lig eller iskald holdning til hele arrangementet. velkommen til der er meningene delte – for å si det forsiktig. Det er ikke brasilianerne vant til. Brasilianere ●● Like etter at Brasil ble tildelt mesterskapet i I fjor eksploderte det i Brasil. Det som startet har vanligvis et hett forhold til VM. 2007, var oppslutningen hele 79 prosent. som lokale protester mot økte busspriser foran – Det er helt naturlig at det blir større motstand prøve-VM, endte opp med en million mennesker i når mesterskapet går her, sier Ney Campello. ●● Mellom 2008 til juni 2013 lå oppslutningen gatene. Selv om de este demonstrantene var fre- Campello er regjeringens representant og har rundt 80 prosent. delige, var det mye vandalisme. Banker og busser hovedansvaret for at VM skal skje prikkfritt i verts- ble kjærkomne angrepsmål for demonstrantene. byen Salvador og delstaten Bahia. Han har også ●● I februar i år var det bare 52 prosent som fotballfest Brått sank oppslutningen om VM fra rundt 89 et overordnet ansvar for hele nordøstregionen og var for, ifølge samme institutt. Det var til ned mot 50 prosent av befolkningen. rapporterer direkte til sportsministeren i Brasilia. særlig etter de mange demonstrasjonene Fotball-VM ble med ett symbol for alt som Salvador måtte bygge et helt nytt fotballstadion foran prøve-VM i fjor at oppslutningen var galt i landet: Korrupsjon, et elendig helse- og etter at deler av tribunen raste ned på den gamle sank drastisk. utdanningssystem, høy kriminalitet og en økende og sju mennesker ble drept. En ny og moderne inasjon. fotballstadion er resultatet, men det opprinne- ●● Den typiske motstanderen er en person Det var ikke slik daværende president Lula da lige budsjettet sprakk med 17 prosent. Det nye som tjener godt, har god utdannelse og bor Silva så det for seg da han stolt kunne meddele stadionet koster rundt to milliarder kroner. Flere i en av de store byene sør i Brasil. nasjonen i 2007 at landet hadde fått tildelt mes- av infrastrukturprosjektene som er satt i gang blir terskapet. ikke ferdig før avspark neste helg. ●● Den typiske tilhengeren bor på et mindre Fotball-VM står i en særstilling i landet. Den – Vi må bare erkjenne at Brasil har et problem sted, har lav utdannelse og tilhører nord- vanlige brasilianer er ikke så veldig mye mer fot- når det gjelder planlegging, innrømmer Campello. øst-regionen av Brasil. ballinteressert enn andre. Men under VM er det Likevel er han snar til å påpeke at for eksempel annerledes. Da pyntes byene i kanarifuglfargene Tyskland, som arrangerte VM i 2006, hadde det ●● Menn er litt mer positive enn kvinner, 52 gult, grønt og blått. «Vi må bare meste av infrastrukturen på plass før de ble tildelt mot 47 prosent. Generelt ser brasilianere gjerne seg selv som arrangementet og at det viktigste for Brasil at pro- noe mer enn bare en regional makt. De mener de erkjenne at sjektene er satt i gang. ●● Alle undersøkelsene viser at et stort fler- hører til det ypperste selskap sammen med USA, Brasil har et – For avviklingen av selve arrangementet har tall – mellom 75 og 80 prosent - mener at Russland, Kina og EU når det dreier seg om geo- det ingenting å si. De store investeringene i infra- fotball-VM koster for mye og at det hadde politisk innytelse. Og på ett område er de bedre problem når struktur skal vi nyte godt av i mange år framover, vært bedre om pengene ble benyttet til enn alle andre: Fotballen. det gjelder sier Campello. andre formål som utdannelse eller helse. Så fotball-VM har historisk betydd mer enn Campello tilhører kommunistpartiet PCdoB, bare å spille vakker fotball og vinne mesterskapet. planlegging» som har vært en liten, men lojal, koalisjonspartner til ●● Et like stort flertall tror at det har vært kor- VM er viktig for den brasilianske nasjonalfølelsen. Ney Campello, både tidligere president Lula da Silva og nåværende rupsjon involvert i byggingen av stadioner. Og så er det viktig med tanke på at det er VM-ansvarlig president Dilma Rousse , som begge tilhører presidentvalg i landet om bare tre måneder. i Salvador Arbeiderpartiet PT. Før de kom i regjerings- ●● Et knapt flertall mener også at fotball-VM medfører mer ulemper enn fordeler for Brasil.

●● Likevel er det stor motstand mot demonstrasjoner under selve avviklingen av mesterskapet.

●● 73 prosent mener at demonstrasjonene bare forverrer situasjonen. 63 prosent er mot alle former for demonstrasjoner i forbindelse med arrangementet, selv om mange støtter innholdet i dem.

●● Det er særlig i Rio de Janeiro at demonstrasjonene har vært mest synlig og markant.

●● Ifølge en lokal måling i Rio de Janeiro som ble utført i slutten av mai, så vil 74 prosent av dem som kan tenke seg å demonstrere under mesterskapet, likevel følge mesterskapet via TV.

●● Men 88 prosent av cariocaene (beboerne i Rio) har overhodet ikke tenkt å demonstrere, og 67 prosent vil heie på landslaget og mener at verdensmesterskapet vil bli en fest.

●● 70 prosent av bedriftene i planlegger å endre sine rutiner under mesterskapet. 35 prosent vil innføre kortere arbeidsdager de dagene Brasil spiller.

KILDER: DATAFOLHA, CNT, VOX POPULI, IBOPE OG OVERVIEW PESQUISA 24 Samfunn Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Vår globale verden: Fotball-VM

FOTO: ROAR NERDAL posisjon, var begge disse partiene blant dem som «eide gata». Det vil si at de organisere demonstrasjoner og protester mot den tidligere presidenten Fernando Henrique Cardoso (1994-2002). Demonstrasjonene i fjor kom helt overraskende. I løpet av de åtte årene Lula var president, doblet han veksten i bruttonasjonalproduktet sammenlignet med forgjengeren. For første gang i historien skjedde det også en omfattende, sosial utjevning. Nærmere 40 millioner brasilianere er kommet ut av fattigdommen. Alle regnet med at fotball-VM skulle bli en fest, og ikke gi grunnlaget for sosialt opprør. Demonstrantene kom først og fremst fra den nye middelklassen. De este demonstrantene hadde langt bedre utdanning og lønn enn folk est. Men det er også den klassen som i stor grad har tatt reg- ninga for den sosiale utjevningen som har skjedd. Etter nanskrisen i 2008 har den høye veksten fra Lula-perioden stoppet opp. For den nye middelklassen betyr det at framtidsutsiktene er blitt mørkere og jobbmulighetene mindre i forhold til utdanningen de har investert i. Særlig tungt å svelge for sentrumvenstre- regjeringen er at demonstrantene kobler et elendig oentlig utdanningstilbud og helsevesen mot milliardene som ruller til fotballen. – Å sammenligne utgiftene til fotball-VM mot helse- og utdanning blir ikke riktig. Budsjettene til både helse og utdanning har økt betraktelig. Dessuten dekkes ikke de oentlige utgiftene til VM over statsbudsjettet, sier Campello. Fotball-VM er beregnet til totalt å koste mellom Det nye stadion Fonte Nova ligger i idylliske Kald VM-stemning? 60 og 90 milliarder kroner. Utbyggingen av stadio- omgivelser med de afri- ner vil koste rundt 25 milliarder. Den oentlige kanske gudene Orixas «Hva er ditt forhold til VM?» Svar i prosent av spurte. nansieringen skjer hovedsaklig via låneopptak i som overvåker det hele. den statlige utviklingsbanken BNDES. De este av innbyggerne Ifølge osielle tall brukte Brasil 4,6 prosent av er for VM, men tempera- 39 % BNP på utdanning i 2000. I 2011 var prosentan- turen foran VM er lavere enn vanlig. delen 6,1. Få andre land har hatt en slik vekst i satsningen på utdanning. Hvis man sammenlig- 30 % ner utdanningsbudsjettet med det som er brukt til stadioner, så utgjør VM-kostnadene bare 2-3 prosent over en reårsperiode. – Selv om vi bruker mye penger på VM, blir investeringene små sammenlignet med det vi bru- 18 % ker på helse og utdanning. Som kommunist skulle jeg gjerne brukt mer. Men vi må også se på inntektene. Jeg er sikker på at når regnskapet skal gjøres opp, kommer vi på plussiden, sier Campello. – Men hvorfor investere i dyre anlegg i byer som 7 % Brasilia, Cuiaba og Manaus som ikke har fotballag 5 % i toppdivisjonene? – Det er viktig for Brasil å kunne vise fram også det geograske mangfoldet, og ikke bare inves- Iskaldt Kaldt Varmt Veldig varmt Brennhett tere i de rike byene i sør. Vi er et stort land, og det må vi ta de økonomiske konsekvensene av. Men Brasilianerne har et nokså kjørlig forhold til VM-arrangementet som står for døren – men de este det er også lagt grundige planer for etterbruken, vil like vel følge landslaget på TV. KILDE: IBOPE blant annet for show og eventer. I de andre byene vil stadionene fylles opp til fotballkamper hver uke. Mange av disse trengte en oppgradering for å ivareta sikkerheten og betjene publikum. I motset- Prislapp: 27 milliarder ning til forrige VM i Sør-Afrika, vil vi ha en fornuftig etterbruk, hevder Campello. Det har kostet 8840 millioner real, eller nærmere 27 milliarder norske kroner, å bygge nye stadioner til fotball-VM i Brasil. Alle byggeprosjektene overskred opprinnelig budsjett med Støttes av revisorene betydelige summer. Revisjonsselskapet Ernst & Young har i samarbeid Endelig pris Budsjett- med handelshøyskolen Getulio Vargas (FGV) bereg- Stadion By (i mill. real) overskridelse net at VM skaper 3,6 millioner arbeidsplasser. Nå «Selv om Amazonia Manaus har ikke de optimistiske anslagene for kostnadene Arena de Baixada Curitiba slått til, men i rapporten slås det fast at Brasil vil få vi bruker en direkte og indirekte innsprøyting i økonomien mye penger Arena das Dunas Natal som er re ganger større enn totalinvesteringene. på VM, blir Fonte Nova Salvador Storspilleren Ronaldo, som fortsatt har scoret Pantanal Cuiaba est mål sammenlagt i VM, sitter i den lokale orga- investerin- Pernambuco Recife nisasjonskomiteen for det internasjonale fotball- gene små forbundet Fifa. I forrige uke uttalte han skuelse Beira-Rio Porto Alegre over alle forsinkelsene under forberedelsene til sammenlig- Castelão Fortaleza VM. Han mente at Brasil har skuslet bort sjansen net med det Itaquerão São Paulo til å vise verden at de kan gjennomføre et stort arrangement uten problemer. vi bruker Mane Garrincha Brasilia – Som sagt, ting kunne vært planlagt bedre. på helse og Marcanã Rio de Janeiro Samtidig er alle banene ferdige og vi skal lage fest Mineirão Belo Horizonte for de som kommer hit, lover Campello. utdanning» Torsdag 12. juni kl. 17.00 lokal tid sparkes det Ney Campello, Det er en viss usikkerhet knyttet til endelig kostnad da hvert stadion har forskjellige hele i gang på Arena de Sao Paulo med kampen VM-ansvarlig nansieringsformer og leiekontrakter i ettertid. De este stadioner er eid av delstaten. mellom Brasil og Kroatia. i Salvador Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Samfunn 25 Fremtidens helsevesen

FOTO: ANETTE KARLSEN / NTB SCANPIX Maner til kamp mot gigantsykehus

Vil stanse byggeprosjekt: parlamentarisk leder i Frp, Harald T. Nesvik.

Allerede før detaljene fra den nye rapporten siders rapport, spredt i en krets rundt styrings- gruppen. Rapporten skal legges frem for styret i om planene for et nytt sykehusbygg til 40 OUS 26. juni. Deretter skal den på høring de neste re månedene. milliarder kroner på Gaustad er kjent, går de Johannessen tror høringen blir avblåst. – Jeg kan ikke fatte at de utreder et gigantisk syke- første kritikerne til angrep. – Vi må stanse dette, husprosjekt uten noen form for politisk forankring. Spådommene om økonomiske stordriftsfordeler og sier parlamentarisk leder i Frp, Harald T. Nesvik. kompetanseheving tror jeg ikke på, sier han. Han spør hvordan husleien som svarer til den enorme byggesummen skal betjenes. – Og attpåtil skal de bygge det på Europas mest kronglete tomt - på taket av ringveien som skal Av Joakim Birkeli Jacobsen ●● Nybygg ikke vil føre til fusjonsgevinster legges i tunnel. Så vidt jeg vet eier dessuten ikke [email protected] staten det aktuelle tomteområdet, sier han. ●● Gigantsykehus vil føre til økt avstand mellom et blåser opp til krig om planene for nytt ledelsen, de ansatte og pasientene Kommunens tomt gigantsykehus ved OUS til 40 milliarder Bård Folke Fredriksen (H), byråd for byutvikling D kroner. Flere kritikere som Ukeavisen ●● Kreftklyngen Oslo Cancer Cluster kan bli i Oslo opplyser om at kommunen er løpende ori- har vært i kontakt med, som spenner fra sentrale skadelidende entert om planene og at det er kommunen som er sykehusledere til stortingspolitikere, varsler nå reguleringsmyndighet for tomtene. at de ser på planene som halsbrekkende og uten En som ikke er redd for å ta bladet fra mun- – Det er jo enorm størrelse på planskissen. Vi fundament i virkeligheten. nen er tidligere direktør og mangeårig primus snakker om et område som tilsvarer to tredeler av Ukeavisen erfarer at ere av kritikerne går med motor ved Radiumhospitalet, Jan Vincents Bjørvika. Samtidig skjønner vi at OUS har behov kronkrete planer for når og hvordan kritikken skal Johannessen. for å tenke nytt og ser frem til at planene presen- fremmes for å stanse byggeplanene en gang for alle. – Jeg fatter ikke at de gjør dette, sier han. teres, sier han. Kritikerne hevder: Planskissen foreligger i disse dager i en 186 Da vil byrådet se på hvilke nye utfordringer 26 Samfunn Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Fremtidens helsevesen

Slik ser arkitektene i Nordic for seg det nye sykehuset på Gaustad i Oslo.

som dukker opp for transportsektoren, og de Erikstein, peker på at videre drift i dagens byg- – Det vil frigjøre tid til å legge mer realistiske opplyser at de ønsker å se planene i sammen- ningsmasse vil komme til å koste minst 20 milliar- planer, fortsetter han og får støtte fra Harald T. heng med Oslos behov for skoler og barnehager. der kroner. Johannessen tror det vil være utgifter Nesvik parlamentarisk leder i Frp: som kommer i tillegg til investeringen i et even- – Vi må stanse dette nå. Gigantplanene som Legg nye planer tuelt nybygg. enkelte snakker om vitner om at man ikke har tatt Jan VincentsJohannessen mener OUS må nne – Gigantsykehuset er ikke et prosjekt som kan inn over seg strukturene vi har i Norge. Gigantsy- andre løsninger som er mer realiserbare. realiseres i overskuelig fremtid. Lappingen på de kehuset kommer til å bli enda vanskeligere å lede – Jeg er enig med Jan Bøhler (Ap) som kalte andre byggene i OUS vil være kostnader som vil enn den sykehusstrukturen vi har i dag, sier han. prosjektet et luftslott som måtte skrinlegges hur- komme uansett, og på toppen av de 40 milliardene Det er avstanden mellom de som bestemmer tigst mulig, slik at man kunne ta fatt på mer jord- man her snakker om, ikke til fratrekk, sier han. og de som behandler og forsker, som er det vik- nære problemer. Og det haster, mener han. Han håper styret innser dette og avslår planene tigste ankepunktet mot gigantsykehus for Johan- Estimater lagt frem av direktør ved OUS, Bjørn på styremøtet nå i juni. nessen. – I dag har ikke Radiumhospitalet en egen sjef. I stedet har man i OUS etablert tversgående, ulo- giske klinikker med underlige sammensetninger, som lager masse byråkrati, har dårlig funksjonali- Erikstein slår tilbake tet, er kostnadsdrivende, og hvor det faglige fokus OUS-direktør Bjørn Erikstein mener blir borte. Ikke minst når det gjelder kreft, sier han. Kre klyngen i fare kritikerne bommer på målet. Det er også en annen grunn til at Johannesen nå tar til orde mot planene. I området rundt Radium- – Kritikken fra den tidligere direktøren ved Radi- – Dagens sykehus er stedvis over 100 år gam- hospitalet spretter det nemlig for tiden opp ere umhospitalet er kjent. Det er forbausende at det å melt, særlig på Ullevål. I tillegg har vedlikeholdet nye bygg. Byggene, på 35.000 kvadratmeter skal ønske et moderne sykehus i fremtiden er å bygge skrantet blant annet på Ullevål og ved Radium- åpnes 15. mai neste år, og huse medlemmene i luftslott. Hvem skal planlegge for gode forhold for hospitalet de siste ti-årene, så det er ikke valgfag Oslo Cancer Cluster, som ønsker å danne en ver- pasientene og akseptabelt arbeidsmiljø for med- å planlegge for både oppgraderinger som det densledende klynge for medisinsk forskning og arbeiderne i fremtiden om ikke dagens ledelse haster med og fremtidig sykehus der vi slipper innovasjon tilknyttet Radiumhospitalet. gjør det? spør Erikstein. å løpe etter tilsynene for å få lov til å holde åpent Men nå frykter Johannessen at et gigantsykehus – Det vi ser er jo at et fremtidig sykehus blir sykehus. på Gaustad, med medfølgende ytting av Radi- mindre, ikke større. Dessuten vil dette utvikles i – Derfor har dagens ledelse først og fremst umhospitalet, vil gi klyngen et kraftig skudd for flere etapper og over mange år noe som gjør at fokus på hvordan vi skal løse de store problemene baugen. man også kan ta hensyn til nye driftsmodeller og vi daglig står i med nedslitt bygningsmasse, gam- – Tar de vekk sykehuset, så sparker de beina ny medisinsk kunnskap og endringer i teknologi. melt medisinsk teknisk utstyr og IT-løsninger som under det som kan bli et virkelig kraftsenter i kam- – Vi skal allerede nå se på hvordan dagens orga- fortsatt ikke henger sammen, slik at pasienter pen mot kreft, sier han. nisasjonsmodell kan forbedres . Dette arbeidet har og ansatte tilbys så gode forhold for behandling Arbeidet med det såkalte «Innovation Cam- vi annonsert oppstart på til høsten samtidig som og arbeid som mulig. Fordi vi vet at vi kommer pus» er nær ferdigstilling. Et av klyngens mest vi i idefasen ser på gode organisasjonsmodeller for til å være i dagens bygg, nye og gamle i mange år pro lerte prosjekter er nye Ullern Videregående fremtiden. Dette arbeidet gjør vi selvsagt sammen fremover. skole. Ved skoleårets begynnelse neste høst er nye med representanter for de ansatte for å fange opp – Men det er allikevel nødvendig å våge å Ullern klar for å ta imot en helt ny type elever: De de viktigste behovene for godt faglig samarbeid og tenke fremover slik at fremtiden ikke kommer som vil spesialisere seg innen bioteknologi fra tilstedeværende ledelse, sier OUS-dirkektøren. som en ny overraskelse, sier Bjørn Erikstein. 16-årsalderen. Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Samfunn 27

FOTO: NORDIC ARKITEKTER Ledelsen sekunderes av konsulenter

Professor Rune Slagstad mener OUS-ledelsen snart må lære av tidligere feilskjær. Han viser til at sykehuset blir for stort til å kunne drive e ektivt.

rofessor i sosiologi og politisk historie, arder kr. Men det er McKinsey-ånden som Rune Slagstad, har ved ere anlednin- lever videre under nye navn, anført av kon- Pger vært kritisk til sammenslåingen av sulentselskapet Terramar, som var prosjekt- Slik ser arkitektene i Nordic for seg det nye sykehuset på Gaustad i Oslo. sykehusene i Osloregionen. Han har blant ansvarlig for Nye Holmenkollen, omtalt som annet pekt på at innsparingene, som ble «trolig den største skandalen i moderne Oslos Skolen ligger i første og andre etasje av et nytt brukt som argumenter for sammenslåing, historie.» Til forskjell fra Oslo Kommune skal bygg hvor medlemsbedrifter i Oslo Cancer Cluster fortsatt ikke er materialisert. Terramar ha spesialisert seg på «byutvikling». skal ha sine kontorer og laboratorier i etasjene over. Slagstad er ikke mer nådig mot planene Det trengs når sykehusledelsen, sekundert av Det er også inngått en bindende faglig avtale mellom for bygging av et nytt gigantsykehus i Oslo: Terramar, i det stille planlegger intet mindre skolen og klyngen som er unik i sitt slag. Blant annet – Det nye gigantsykehuset er tre ganger så en ny bydel på Gaustad med Ringveien i tun- skal realfagselevene kunne få utplassering på Radi- stort som det som anses som et driftseektivt nel, ny T-banelinje, næringspark, skoler og umhospitalets forskningsavdelinger. De åtte beste sykehus. Vi hører stadig om leger som trek- boliger, sier professoren. elevene skal også få prøve seg med Norges mest ker seg som mellomledere, fordi de ikke når – OUS har så langt brukt 36 millioner fremragende forskere inne bioteknologi i en uke. frem til ledelsen med sine problemer. Hvorfor kroner på disse konsulenttjenestene. Det er – Enkelte prøvde å legge biotek-klyngen nær- skulle dette bli bedre i en enda større orga- midler som er tatt av sykehusets ordinære mere Gaustad, men medlemmene i Cancer Clus- nisasjon? OUS-ledelsen virker foruroligende driftsbudsjett, hvor det som kjent spares på teret sa at den måtte ligge ved Radiumhospitalet, lærings- og erfaringsresistent. Den synes alle bauger og kanter, bare ikke på konsulent- eller ikke bygges i det hele tatt, sier Johannessen. utsatt for et stordriftsvirus som knapt lar seg tjenester. I tillegg kommer betydelige, ikke- Etter re perioder i Stortingets helse- og kurere av OUS selv, sier han. registrerte beløp OUS-administrasjonen har omsorgskomité er Frps Nesvik godt kjent med – Både Aps Jan Bøhler og Frps Harald T. brukt på prosessen, sier han. situasjonen ved Radiumhospitalet. Han deler Nesvik har uttalt at Stortinget per i dag ver- – Det er oppsiktsvekkende at en sykehus- Johannessens bekymring. ken er informert om planene eller ser ut til å ledelse som har åpenbare problemer med å – Vi kommer til å miste egenarten knyttet til kunne støtte slike planer. Ser du likhetstrekk håndtere nåtiden, foretrekker å ha oppmerk- Radiumhospitalet. Kreft er en sykdom stadig ere ved måten ledelsen ved OUS går frem i denne somheten rettet mot fremtiden: et luftslott får gjennom et langt liv, og vi bør videreutvikle en prosessen og måten tidligere reformer er inn- uten politisk og økonomisk dekning. Som egen kompetanseenhet, sier han. ført? Oslo-borger er det lite beroligende at OUS- Også ere prominente medisinske forskere har – Parallellen til fusjonsvedtaket i 2008 er ledelsen synes å savne planer for å møte de tatt til orde for å styrke Radiumhospitalet og den slående. Også den gang ble det arbeidet i det nærmeste 10 årene med en antatt befolk- tilhørende klyngen der det ligger i dag. mer eller mindre skjulte med en samlokalise- ningsvekst i Oslo på 180.000 innbyggere, Leder i Oslo Cancer Cluster, Ketil Widerberg, ring på Gaustad i løpet av få år. Konsulentsel- særlig på Oslo Øst. At Aker Sykehus, som til er imidlertid ikke like opptatt av hvor klyngen skal skapet McKinsey forespeilet en årlig gevinst forskjell fra Gaustad ikke ligger på vestkanten, ligge geogrask - klyngen har medlemmer både på 800 millioner kr. Ved årsskiftet 2013/2014 gitt et slikt scenario ikke gjenåpnes, forblir en i og utenfor Norge – det er kompetansen som er hadde OUS en akkumulert gjeld på 3,2 mil- gåte, slår han fast. viktigst for dem. liarder kr. Det medisinske personale advarte – Vi vil bygge videre på sterke fagmiljøer. Radi- også den gang mot prosjektets manglende umhospitalets kunnskap og kompetanse bygget realisme, til ingen nytte. I 2008 spilte stor- opp over 80 år er veldig viktig for oss i den sam- tingspolitikerne statistrollen. Det vil være en menheng, sier han. politisk skandale om så skulle skje nok en «OUS-ledelsen virker Widerberg er opptatt at av kunnskapsmiljøet gang, sier Slagstad. må bevares, også dersom det bygges nytt sykehus. Professor Slagstad har i ere artikler i foruroligende lærings- og Det blir kritisk å bevare en riktig miks av klinikere, media vært kritisk til at konsulentselskaper erfaringsresistent. Den forskere og oppstartselskaper. som McKinsey har hatt mange oppdrag for – Nytt sykehusbygg høres veldig spennende ut helse-Norge. Også det nye sykehusprosjektet synes utsatt for et stor- og gir store muligheter uavhengig av lokalisasjon, er allerede blitt god konsulentmat. dri svirus som knapt lar men det er et prosjekt som vil ta mange år å reali- – OUS-ledelsen vokter seg nok for å få sere. For Oslo Cancer Cluster er det viktig at miksen McKinsey-stemplet også på det nye prosjek- seg kurere av OUS selv» av kompetanse opprettholdes og videreutvi- tet, foreløpig kostnadsberegnet til 40 milli- Rune Slagstad kles også i denne perioden, sier han. 28 Samfunn Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Det nye kunnskapssamfunnet: Forskning og innovasjon Det norske paradokset Halvparten av norske bedri er vet ikke hvordan man søker patent, og forskere motiveres mer av profesjonell stolthet enn av penger. Det skal ikke være lett å lage business av forskning.

Av Kim Bredesen ske forskere, som australske, ikke aktivt går inn [email protected] for å registrere egne oppdagelser som patenter. – Min erfaring fra tidligere jobber, der vi for- orge ses på av mange som et forsknings- søkte å koble forskere fra universitetssykehus med messig paradoks, siden nordiske nabo- industrien, er at mange forskere er skeptiske, pri- Nland ligger langt foran når det gjelder fors- mært fordi de har lite tid og fordi mange av dem kning og utvikling. Næringslivet investerer heller er faktisk nansiert allerede. Det har noe med ikke store summer i ny forskning. Et relativt dårlig motivasjonsfaktoren å gjøre, sier Foss. Han er samspill mellom akademia og næringslivet er noe enig med Cullen som sier at det man må gjøre er av forklaringen. å spille på forskernes profesjonelle ego, i tanken Kunnskapsoverføring fra forskning til patenter på at noen andre er interessert i deres prosjekt og var hovedtema for konferansen ASTP Proton som hva de holder på med, og at en derigjennom kan ble arrangert i Oslo nylig. Der diskuteres det evige skape et forskningssamarbeid. spørsmål blant de som be nner seg i skjærings- – Det har jeg faktisk tro på. De aller este ser punktet mellom forskning og innovasjon: Hvor- først og fremst på seg selv som forskere. dan kan universiteter i større grad få sine forskere Foss tror imidlertid ikke tettere samarbeid til å oppsøke og inngå dialog om samarbeid med mellom akademia og næringslivet nødvendigvis private rma for å la nye oppdagelser eller opp n- vil skape større forskningsmangfold. nelser bli anvendt i en kommersiell sammenheng? – Nei, ikke større forskningsmangfold. Men Slike tilnærmingsmetoder og dialogprosesser jeg tror på å gjøre mer i retning av å gi forskning blir gjerne omtalt som «Easy access IP» – IP er en økt praktisk nytte. Jeg tror ikke nødvendigvis man forkortning for «intellectual property», eller «intel- forsker på ere ting, men det kan bidra til å styrke lektuell eiendom» på norsk. anvendelsen av forskningen, konkluderer Foss. En av foredragsholderne ved konferansen var Kevin Cullen, CEO fra New South Wales Innova- Enkle plattformer tions i Australia. Han mener det er sjelden forskere En av de største aktørene innen kommersialise- blir forespurt om de vil kommersialisere egen fors- ring av forskning i Norge er Inven2, som eies av kning eller få ere samarbeidspartnere i privat Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, sektor, og at forventningene i forskningsmiljøene Norges største sykehus. Inven2 utvikler aktivt underbygget en slik tendens. patenter som ikke mottar støtte fra kommersiell nye oppdagelser kan få for den enkelte forsker. – Det er profesjonell stolthet som motiverer aktører, noe som medfører at teknologien gjøres Forskerne er presset på tid, og innovasjon er akademikere, ikke penger, slår han fast. fritt tilgjengelig idet patentet stoppes. Deres avde- ikke noe de blir målt på. Det er derfor et enormt ling Inven2 Biologics har blant annet etablert en uutnyttet potensial for innovasjon, ifølge Hjel- Senking av barrierer portal for enkle lisenser med tilsvarende enkle stuen i Invent2. Cullens observasjoner om holdninger blant standardavtaler som ere universiteter gjør bruk – Vi tror det er tre ganger så mange ideer hvert australske forskere kan også overføres til norske av. I likhet med Foss, mener administrerende år som ikke blir tatt videre fordi innovasjon ikke har forhold. direktør i Inven2 Ole Kristian Hjelstuen at det stor nok oppmerksomhet. Det er enkelt å skae I en undersøkelse gjennomført av Oxford nnes rike muligheter for bruk av easy access IP- seg rimelige lisensavtaler til kommersielt bruk eller Research og Leogri, på oppdrag fra Innovasjon metoder innen norske forskningsmiljøer. bruke patentbeskyttet teknologi i annen forskning. Norge og Patentstyret, sier halvparten av respon- − Vi ser at etableringen av slike enkle plattfor- Når næringslivet sier det er komplisert å få tilgang til dentene at de i liten grad vet hvordan man søker mer gjør at ere forskere tenker på hvordan men «Vi tror det er universitetsforskning, så er det fordi de ønsker det om et patent. Undersøkelsen ble besvart av 3.871 kan skape anvendelighet av forskningen de gjør. Vi gratis eller ikke vil bruke tid på det, konkluderer han. norske virksomheter som har mellom 1 og 249 får mange tilbakemeldinger om at forskningsgrup- tre ganger så Anne Kjersti Fahlvik, direktør for divisjonen ansatte. 64 prosent sier at de i liten grad kjenner til per synes det er svært tilfredsstillende når et pro- mange ideer for innovasjon i Norges Forskningsråd, mener hvordan de kan bruke immaterielle rettigheter for dukt fra forskningen deres kommer til anvendelse utviklingen går i positiv retning, også når det gjel- å beskytte teknologien i produktene og tjenestene på markedet, sier Hjelstuen til Ukeavisen Ledelse. hvert år som der patentering. deres. Like vel har 83 prosent av virksomhetene tro I en spørreundersøkelse Inven2 gjennomførte ikke blir – Det har skjedd mye på denne fronten de siste på at forretningsmulighetene de neste fem årene i fjor, uttrykte mindre enn én prosent av forskerne årene. Dels fordi oentlige forskningsinstitusjoner vil være basert på dagens immaterielle verdier. bekymring for at kommersialisering av forskning tatt videre er mer opptatt av den rollen de har også når det Per A. Foss, direktør for Patentstyret i Norge, og samarbeid med næringslivet ikke er «stu- fordi inno- gjelder innovasjon og verdiskaping. Nå er alle uni- anser easy access IP-metoder som gunstige for å erent». Dette mener Hjelstuen er et signal om at versitetene koblet til Tech Transfer Oces – TTO sette fart på forskningsmiljøer i Norge. norske forskere ser nytten av patentregistrering. vasjon ikke – virksomheter som har kompetanse, nettverk og – Tanken er å senke barrieren for å koble – Det er trivielle hindringer for at verdifulle har stor nok verktøy for kommersialisering av forskning. Dels kunnskap i universitetsmiljøer med brukere ute i nyvinninger tas i bruk. Kommersielle krefter kan oppmerk- også fordi nyttetenkning, verdiskaping og patent- næringslivet. Jeg tror det kan ha noe for seg for å få dokumentere og overbevise om at et produkt dekning er særs viktig innenfor områder som for en større del av det som skapes ved universitetene er nyttig, mye mer enn forskeren kan få til, sier somhet» eksempel livsvitenskap. Men også fordi mange, og ut til næringslivet, sier Foss til Ukeavisen Ledelse. Hjelstuen. Til nå mener han det ikke har vært noe Ole Kristian Hjel- særlig yngre forskere ser på det som en viktig del Han mener det er riktig å konkludere med at nor- entydig fokus på hvilke gevinster patentering av stuen, Inven2 av deres samfunnsoppdrag. Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Samfunn 29

Ønsker å dele data sjon. Foss i Patentstyret mener det ikke mangler New Zealand og Australia. Hun påpeker at de har Et annet spørsmål som opptar forskningsmiljøer på muligheter for forskere til å publisere data, sektorer der investeringene på patentutvikling er i Norge er i hvilken grad det er tilstrekkelig tilret- selv i situasjoner der de er i ferd med å registrere lavere, og at forskning som sådan registreres på en telagt for at en ny oppdagelse kan o entliggjøres et patent. annen måte eller gjøres i andre samarbeidskon- samtidig som den patenteres. I Norge er univer- – Det er ingen dørstopper. Problemet er at sortier enn i mer klassisk FoU-intensive sektorer siteter lovpålagt å publisere forskningsresultater. mange tror at hvis du tenker kommersielt, så kan som farmasøytisk industri eller elektronikk. I enkelte saker kan data fra o entlig nansierte du ikke publisere. Men det kan du. Det gjelder – I og med at Norge gjør det meget bra med samarbeidsprosjekter mellom forskere i o entlige bare rekkefølgen du gjør tingene i. Men det er fullt hensyn til BNP, produktivitet og sysselsetting har forskningsinstitusjoner og bedrifter for en viss tid mulig å gjøre dette parallelt. Du kan i prinsippet mange innovasjonsforskere og analysebyråer kalt holdes tilbake dersom partene er enige om det, for sende inn en patentsøknad og neste dag publisere. Norges prol i EU innovasjonsindeks for «en gåte» å sikre patentering. Det er fullt mulig, men da gjelder det å legge sys- og «et paradoks.» Ved nærmere titt i Scorebord og Ifølge en rapport fra Forskningsrådet, publisert temet til rette for det og også skape forståelse for lignende analyser ser vi at vårt forskningssystem 11. april ønsker 77 og 74 prosent av de som ble Kevin Cullen, CEO dette ute i universitetsmiljøene. Og da kan TTO-er har utviklet seg meget positivt de siste par tiår. Vi spurt åpen tilgang til forskningsdata, da de mener fra New South Wales være til hjelp, sier Foss. ser god kvalitet i form av publikasjoner, og god dette er gunstig for utdanning av studenter og nye Innovations i Australia, kapasitet i form av ere nye forskere og ere nye forskere, og at det stimulerer til forskningssamar- mener man bør appel- Innovasjon i Norge doktorhgrader og mer internasjonalt forsknings- beid. De mener også at det burde være en etisk lere mer til forskernes EUs innovasjonsindeks (EU Innovation Score- samarbeid, sier Fahlvik. forpliktelse å gjøre data tilgjengelig for validering profesjonelle stolthet board) i 2014 rangerer Finland som Europas femte Hun mener små og mellomstore bedrifter i for å få dem til å tenke hos andre forskere. mer på innovasjon og mest innovative land, bare slått av Danmark, Norge også har bra forskningsintensitet når vi 474 forskere ble spurt i undersøkelsen som ble kommersialisering av Tyskland, Sverige og Sveits. Norge er 17.plass i sammenligner med andre land (se også Ukeavi- utført av analyseselskapet DAMVAD. forskningen. EU-kommisjonens årlige innovasjonsbarome- sen Ledelse nr. 21, 2014). 64 prosent av de spurte opplyste at de hadde ter, og er beskrevet som en «moderat innovatør.» – Det viser seg at Norge, bransje for bransje, benyttet forskningsdata som de har fått av andre Sett forhold til andelen av BNP, investerer norsk har et næringsliv som forsker minst like intenst forskere. 36 prosent hadde ikke benyttet andre næringsliv lite i forskning og utvikling. Andelen som i sammenlignbare land. Men vi har få store forskeres data i samme periode, men av disse risiko-kapital som investeres i norske selskaper i konsern med høyt forskningstrykk, vi skårer lavt oppgir 71,5 prosent at de gjerne vil gjøre det. Kun startfasen er dessuten begrenset. på bruk av patenter, og våre universiteter har noe 10 prosent av de som ikke har benyttet andre Ifølge Fahlvik har Norge i slike innovasjonsun- å gå på når det gjelder samspill og på å hente forskeres data de tre siste årene, ønsker heller dersøkelser en prol som ligner andre land med ekstern nansiering fra næringslivet konkluderer ikke å bruke data som andre stiller til disposi- naturressursbasert næringsstruktur, som Canada, Fahlvik. 30 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Kultmag Scene og sal

På direkte spørsmål om det kan være aktuelt å øke bevilgningene til de som melder om et stort behov for oppussing svare hun: – I de årlige budsjettsøknadene fra store og små kulturinstitusjoner er vedlikeholds- og utbe- Oppussings- dringsbehov hyppig forekommende elementer. På dette tidspunkt kan det ikke gis signaler om hva det eventuelt kan bli aktuelt å prioritere i 2015-budsjettet, sier hun. Hun viser til departementet nå gjennomfører bombe for en tilstandsanalyse for Nationaltheatret der man vurderer hvilke behov som må dekkes for at teatret skal kunne fungere på en oppdatert og fremtids- rettet måte. En liknende prosess er initiert for Den Nationale Scene. NRK har tidligere meldt at kostnadene for en norsk kulturliv totaloppussing av Nationaltheatret i Oslo om man bruker det billigste alternativet – det vil si oppgra- Fem sentrale kulturbygg i Norge har til dert til en akseptabel standard – vil komme på èn milliard kroner. Det dyreste alternativet er på sammen et antatt vedlikeholdsbehov på mer svimlende fem milliarder. For selv om det er spørsmålet om pensjon og enn tre milliarder kroner. Norsk kulturliv stå pensjonsforpliktelser – med påfølgende enorme kostnader – som har opptatt forhandlere på nå overfor en gedigen vedlikeholdsbombe. begge sider av bordet i årets tariorhandlinger på kulturfeltet, ligger det nå en annen udeto- Kulturministeren kan ikke love friske midler. nert bombe og tikker under norsk kulturliv: vedlikeholdsbomben.

Drømmen om et nybygg Av Martin Moland som små – vil regnestykket blir et ganske annet. Et eksempel på dette er Rogaland Teater i Stavan- [email protected] I en e-post til Kultmag skriver kulturminister ger, som i utgangspunktet helst ser at man bygger orhild Widvey (H) at departementet er kjent helt nytt. Et slikt bygg vil komme som erstatning for et viser en rundspørring Kultmag har gjort med at ere institusjoner på kulturområdet har dagens bygningsmasse, som hovedsakelig består blant en rekke større nasjonale og regio- utfordringer knyttet til vedlikehold og behov for av en hovedbygning fra 1883 tegnet av den sen- Dnale scener (se gur 1). Et svært konserva- oppgradering og rehabilitering av bygninger. De trale stavangerarkitekten Hartvig Sverdrup Eckho. tivt anslag viser at seks scener alene har et antatt har notert seg at situasjonen er særlig krevende I følge HMS – og driftssjef Øystein Næss vedlikeholdsbehov på omtrent 3,4 milliarder kro- ved de fredede teaterbygningene Nationaltheatret ved Rogaland Teater begynner byg- ner. Tar man med alle norske kulturhus – store i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen. get å merke tidens tann. FOTO: WIKIPEDIAFOTO: Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Kultmag 31

Kultur og kreative næringer

– Teateret har en gammel bygningsmasse stor nok til å ta unna de verste problemene, Vil klare oss selv og har utfordringer når det gjelder vedlike- sier Larsen. Imidlertid er det enkelte teatre som konsekvent hold. For å få en topp moderne teaterbygning velger å gjøre vedlikehold kontinuerlig. Ett av disse i eksisterende lokaler vil det være nødvendig å Stusselige saker for Filharmonien teatrene er Trøndelag Teater i Trondheim, der rive store deler av dagens bygningsmasse. Areal- Også Oslo-Filharmoniens hjemmebane, Oslo produksjonsteknisk sjef Trygve Olsen forteller at behovet er betydelig større en det som er i eksis- Konserthus, som liggerinneklemt mellom langt man i henhold til et styrevedtak hvert år avset- terende bygningsmasse og det vil være vanskelig større og dominerende kontorbygg i Vika i Oslo, ter 8-10 prosent av de samlede bevilgningene til å få det til på eksisterende lokasjon, skriver Næss sliter med et stort vedlikeholdsetterslep, selv om vedlikehold. Dette har vært en stor hjelp når man

i en e-post til Kultmag. FOTO: ILJA C. HENDEL administrerende direktør Knut Vigar Hansen skal håndtere løpende vedlikeholdsproblemer på Også for Bergens store teater stolthet, Den understreker at han ikke ønsker å uttale seg om bygningsmassen, understreker han. Nationale Scene, har det lenge vært et problem det konkrete oppussingsbehovet for Konserthuset. – Målet er å sørge for at vi hele tiden tenker på at bygningsmassen ikke holder mål. Driftsleder Allikevel er han tydelig på at det vil være naturlig det bygningstekniske når vi disponerer penger. Anders Larsen sierat teatret nå er inne i en pro- å tenke seg at et hus av samme type som Konsert- Fristelsen for mange kan være stor til å tenke for sess som skal bunne ut i en konsekvensutred- NGEN LØFTER: Kultur- huset fort kan koste 300 millioner å pusse opp til mye på produksjonene, noe som er naturlig når ning. Utredningen vil omfatte en totalvurdering minister Thorhild topp moderne stand. man tar med i beregningen at man vil ha så mye av oppussingsbehovet av Den Nationale Scene, Widvey (H) kan ikke Problemstillingen er ikke ny. teater som mulig for pengene. Imidlertid er ved- love mer penger til både teaterteknisk og bygningsmessig. oppussing framover. En rekke sentrale aktører har lenge ivret for likehold viktig, noe dette styrevedtaket vitner om, – Vi kk en tilstandsrapport fra Rambøll i 2011 et nytt konserthus i Oslo. I alle de årene Mariss sier han. som fastslo et vedlikeholdsbehov på 22,5 millioner Jansons var sjefdirigent for orkesteret frontet han Samtidig er han klar på at man har ønsket å i tillegg til en dreiescene som vil koste mellom 18 så ofte han kunne byggets elendige akustikk i for- være så selvstendige som overhodet mulig, som en og 21 millioner kroner. Det konsekvensutrednin- hold til orkesterets behov; det var et stadig tilba- følge av at man ikke har ønsket å være avhengige gen vil gjøre er å gi en langt grundigere beskrivelse kevendende problem, uten det ble helt utbedret. av tilleggsbevilgninger for å klare å gjennomføre av tilstanden til bygningsmassen enn tilstandsrap- Akustikken i de nye, store kulturbyggene som er de vedlikeholdstiltakene man mener er nød- porten fra 2011, og gi et fullstendig bilde av hva reist i Norge de siste årene - Kilden i Kristiansand, vendige. som må gjøres, sier Larsen. Den Norske Opera og Ballett i Oslo og Stavanger – Her ute i distriktene har vi lært oss litt om De bevilgningene som har kommet fra statlig Konserthus i Stavanger – overgår langt kvaliteten viktigheten av å ta vare på tingene våre. Derfor hold så langt ikke har vært nok til å ta unna ved- fra marmorblokkene i Vika. har vi blant annet brukt 20 millioner på en scene- FOTO: MICHEL DINIZ DE CARVALHO DE DINIZ MICHEL FOTO: likeholdsbehovet. – Det er et problem at Staten gjerne bygger nytt, rehabilitering, og vi har også som ambisjon å – Teatret har fått en million for å ta unna de VIL HA FOND: Kultur- uten å vurdere problemene knyttet til at dette fak- full nansiere framtidige vedlikeholdsprosjekter verste fuktskadene i både vegger og tak. Dette nettverkets leder, Ola tisk må vedlikeholdes. Da får man seg en smell gjennom egne avsetninger, understreker Olsen. holder imidlertid ikke som en varig løsning på de M. Løkholm, vil ha et sånn cirka hvert 30 år, sier Vigar Hansen. Det er imidlertid ikke bare de store sce- vedlike holdsfond for store problemene man har med bygningsmassen, nasjonale kulturhus. Han forteller at de aller este av elementene nene som opplever problemer knyttet til sier han. som utgjør konstruksjonen i Oslo Konserthus, vedlikeholds etterslepet. Også Norsk Kultur- Blant annet vil det koste åtte millioner kroner blant annet vinduene, for lengst har gått ut på husnettverk, som organiserer 96 store og små å totalrenovere taket, som skaper alvorlige fukt- dato. Dette er en konsekvens av å velge mate- kulturhus over hele landet, forteller om et stort problemer. rialer som krever mer vedlikehold enn det man behov for oppussing. – Det er vanskelig å få gjort noe mer med for eksempel gjorde i Grieghallen, understreker – Veldig mange av disse byggene er 10-20 år bygningsmassen uten at taket er tett, og følgelig Konserthus-direktøren. gamle, og har et stort vedlikeholdsbehov. Det er holder ikke millionbevilgningen, selv om den var – Som en konsekvens av dette har vi hele tiden ikke til å komme fra at dette er kompliserte bygg, måttet drive klattvedlikehold. Et eksempel på som mye på grunn av komplisert teknisk utstyr dette er at vi de to neste somrene skal bruke 50 ikke kan behandles som alle andre bygg i en kom- millioner på blant annet opprusting av brannut- mune, sier Ola M. Løkholm, styreleder i Norsk ganger. Dette er helt nødvendig og akutt, sier han. Kulturhusnettverk og administrerende direktør i Ideelt sett skulle avsetningene til vedlikehold Harstad Kulturhus. hvert år vært i størrelsesorden 15-18 millioner Løkholm mener det nå bør opprettes et vedli- for Konserthusets del. Et overskudd på omtrent keholdsfond. Samtidig sier han dette: 50 millioner gjør imidlertid en slik målsetting – På samme måten kunne det også fulgt med vanskelig. penger til vedlikehold med de pengene man kk – Vår aktivitet gjør det rett og slett vanskelig å til å bygge kulturhus. Vi som driver med dette spare penger til den store smellen som vi vet kom- hver dag må bli mye inkere enn vi er i dag til mer, all den tid man som konserthus ikke har en å synliggjøre at det faktisk koster penger også å aktivitet som genererer nok penger. Derfor må vi vedlikeholde, ikke bare å bygge disse husene, ut på lånemarkedet for å hente inn oppussings- sier han. penger, sier han.

Scene Sted Publikums- Antatt oppussings- Merknader tall (2013) kostnad i nåverdi Grieghallen Bergen ukjent 300 000 000 Hålogaland Tea- Tromsø 58 712 39 000 000 Tallet består av 10 millioner til ter Tromsø avsetninger til vedlikehold og 29 millioner til avsetninger til reinvestering i utstyr Oslo Oslo 188 076 Har ikke villet oppgi konkrete tall Konserthus Trøndelag Trondheim 93 125 0 Har et løpende vedlikeholdsbud- Teater sjett, og følgelig intet oppussingset- terslep. Rogaland Stavanger 85 532 2 000 000 000 Teater National- Oslo 209 873 1 000 000 000 theatret Den Nationale Scene i Den Nationale Bergen 141 236 42 500 000 Summen basert på en tilstands- Bergen har et betyde- Scene rapport fra 2011. Forutsetter oppus- lig oppussingsbehov, singskostnader på 22,5 millioner og hvor det blant annet er en ny dreiescene til 20 millioner omfattende fukt i tak og Den Norske Oslo 300 915 20 000 000 Dette gjelder årlig vedlikeholdsbe- vegger. Kulturdeparte- Opera & Ballett hov, og ikke oppussing per se mentet har nå bestilt en tilstandsrapport. Totalt 3 401 500 000 32 Kultmag Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Nyheter

Gule lister til alle Riksantikvaren har sammen med Byantikvaren Festivaløkonomien: i Oslo sørget for at Gul liste er blitt tilgjengelig i ny digital kartløsning i den nasjonale kulturminne- databasen Askeladden. Resultatet er blitt en kartløsning som gir full oversikt over hovedstadens kulturminner. Det betyr at Oslos innbyggere nå selv kan sjekke på kartet hva som er vernestatus for huset sitt, bygården sin eller finne ut mer om Mer fest listeførte kulturminner i Oslo. Det er nesten 10 000 kulturminner registrert på Gul liste i Oslo. En tilpas- ning og utvikling av databasen gjør at også andre kommuner kan ta databasen i bruk. Byantikvaren har nå alle data om sine verne verdige minner samlet i den nasjonale enn fadese kulturminne basen Askeladden og bruker den i den daglige forvaltningen. Rød betyr fredet, oransje Festival-Norge har blitt framstilt som et betyr vernet etter plan- og bygningsloven og gult betyr kommunalt listeført. Kulturminnesøk ble økonomisk kaos. Men festivaløkonomien lansert i 2009. er slett ikke så dårlig. Countryfestivalen i Seljord er en av vinnerne. Stone gjør lm om Snowden Los Angeles (NTB): Regissøren Oliver Stone Av Esben Ho – For mange av oss er radioprogram og planlegger en film om varsleren Edward Snow- [email protected] avis bilag om festivaler blitt en del av sommer- den. Snowden avslørte NSA (National Security følelsen. Like sikre er også medieoppslagene Agency) sin utbredte masseovervåkning av tele- og 2008 hadde Quart-festivalen opparbei- om den traurige økonomiske situasjonen for data trafikk verden over. Nå blir det film om dette det seg dundrende underskudd, og endte festivalene, sier Bårdsen til forskning.no. Hun og dramatikken som fulgte, melder Deadline I i konkurs kort tid før festivalen skulle tar nå en doktorgrad i økonomistyring ved Hollywood. Oliver Stone skal både regissere og arrangeres. Norges handelshøyskole. skrive manuset, heter det videre om planene. Han Det gjorde universitetslektor Stine Rye har tidligere beskrevet Snowden som en helt og sier i Bårdsen ved Universitetet i Agder nysgjerrig: Halvparten med overskudd en uttalelse at «dette er en av de største fortellingene Hvor ille står det egentlig til med festivaløko- Da hun begynte å lete seg fram i Brønnøysund- i vår tid». (©NTB) nomien i Norge? Går festivalledelsen stort sett registrene for å nne ut mer av festivalenes rundt med penger og fakturaer i plastposer? økonomi, ble hun for det første overrasket Tahitipris til Hilde Fraord Johnson Hun er i dag FNs generalsekretærs spesial- representant i Sør-Sudan. Hun har tidligere vært statsråd for menneskerettigheter og utvikling (1997 2000), bistandsminister 2001 2005, spesial- rådgiver i Afrikabanken, visedirektør i UNICEF og fra 2011 leder for FN-operasjonen UNMISS i Sør- Sudan. Prisen er 100. 000,- kroner som vinneren må donere til en organisasjon som arbeider i tråd med konferansen og en skulptur av kunstneren Nico Widerberg.

Norge kan bli eksportgigant på musikk – Alt ligger til rette for at Norge skal bli en tung musikkeksportnasjon, men da må det satses. Vi som er i frontlinjen må krumme nakken og stå på og bygge solide nettverk internasjonalt, i tillegg til at vi må samarbeide internt og hjelpe nye aktører frem. Men vi trenger all den hjelpen vi kan få. Music Norway fokuserer mye på å tilrettelegge for bran- sjen, og det synes jeg er en veldig riktig prioritering. Artistene kommer til å tjene på det i lengden, skriver Vegard Waske i et innlegg på ekportbloggen til Music Norway. Innlegget er en redigert versjon av et innlegg han holdt på konferansen Kulturnæringer i Inter- nasjonale Markeder i regi av Kultur- og Nærings- departementet i Tromsø 27 mai. Nå håper han Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ser mulighetene og vil være med å legge til rette for at Norge kan bygge Norge til den musikkeksportgiganten han vet vi kan bli. Vegard Waske har jobbet aktivt med musikk i over 20 år. De siste ti årene har han konsentrert seg om artistmanagement og booking, nå i Up Front Artists. Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Kultmag 33 Næringsvett

Renée Rasmussen er LO-sekretær og utdannet oboist. Hun sitter i ledelsen av LO.

FOTO: ARNE H. JAKOBSEN/COUNTRYFESTIVALEN over at det faktisk var mange festivaler som hadde levert årsregnskap. Da hun begynte å se nærmere på 60 festivaler som hadde levert årsregnskap ble hun enda mer overrasket. Ikke bare Omtrent halvparten av festivalene i utvalget gikk med underskudd. Den andre halvparten gikk med overskudd. Noen går også svært bra økonomisk. Countryfestivalen i Seljord, som ble etablert noe å leve for på slutten av 1990-tallet, har gått med solide overskudd i alle år. Festivalen har hatt et Kultur har en viktig plass i LOs arbeid. Kunst og kultur overskudd på opp mot 6 millioner kroner på det meste. I følge regnskapene er festivalen er viktig for den enkeltes livskvalitet, men også fordi organisert som et aksjeselskap og betaler ut kultur bidrar til verdiskapning og næringsutvikling. utbytte. Også Øya-festivalen i Oslo kan vise til gode tall i perioden fra 2005 til 2012. Sildajazz Da må kunst og kultur gis rammevilkår som gjør det i Haugesund har gått jevnt over dårlig øko- mulig for kulturarbeidere å leve av sitt arbeid. nomisk i alle år. Hove-festivalen, som startet i 2007, er også en festival som med årene har fått solid økonomi. Etter konkursen i 2008 gitt i samfunnet, og det er et stort behov for ere Av Renée Rasmussen de i pluss hvert år fra 2010 etter at den startet [email protected] erårige stipender. opp igjen. Vi hadde derfor store forventninger til utval- På tross av at mange festivaler går dårlig, get som skulle se på kunstnernes levevilkår som er det så å si ingen som har forsvunnet i den ble nedsatt av den forrige regjeringen. Dette var perioden forskeren har studert dem. lle må gis tilgang til kunstopplevelser og et bredt sammensatt utvalg der også represen- – De este av de som gikk konkurs, dukket kulturaktiviteter, uavhengig av famili- tanter for kunstnerorganisasjonene deltok. LO opp igjen året etter. Det tyder på at festiva- Aens økonomi, høye kostnader og lange var representert ved Musikernes fellesorganisa- lene anses som viktige for stedet de arran- avstander, heter det i LOs handlingsprogram. sjon. Utvalget skulle, i likhet med Levekårsun- geres på. Det er stort sett alltid noen som er Vi mener dette sikres best gjennom oentlig dersøkelsen fra 2006, gå i dybden når det gjaldt villige til å redde dem, sier Stine Rye Bårdsen nansiering og gode støtteordninger. Som en de forskjellige kunstnergruppenes økonomi. til forskning. no. av pådriverne for at vi kk en egen kulturlov, Den nye regjeringen har satt dette utvalget til Den årlige omsetningen blant de 60 festi- forventer vi at den følges opp på en aktiv måte. side – og erstattet det med et hurtigarbeidende valene i regnskapsårene 2005 til 2010, varierer Kulturløftet ga kulturarbeiderne nye muligheter. «enkvinnesutvalg» som skal se på kunstnerøko- fra i underkant av en halv million til i overkant LO vil fortsatt stå på for å styrke statens øko- nomien. Vigdis Moe Skatstein har fått i oppgave av 44 millioner. Gjennomsnittsfestivalen går nomiske innsats på kunst- og kulturområdet. å utrede kunstnerpolitikkens virkemidler og litt i pluss og har en omsetning på i underkant Vi mener at minst 1 prosent av statsbudsjettet hvordan man kan styrke kunstnernes mulig- av 10 millioner kroner. Rundt 70 prosent av skal gå til kultur. heter til å leve av kunstnerisk virksomhet. Til inntektene er egeninntekter, altså ikke oent- Kulturnæringene er i sterk framvekst i Norge, å støtte seg i arbeidet har hun en referanse- lig støtte, forteller Bårdsen. men inntjeningsmulighetene og stabiliteten er gruppe. foruroligende lav. LO ønsker en systematisk sat- Det er synd at utvalget som ble nedsatt av den sing på kultur som næring, og vil arbeide for å rødgrønne regjeringen ikke ble fulgt opp. Det trygge kunst- og kulturrelaterte arbeidsplasser. gjør oss skeptiske til utfallet av det arbeidet som Dette vil vi gjøre ved å arbeide for gode ram- nå er satt i gang. Vi frykter det kan bli vanskelig mebetingelser for kunst- og kulturlivet, samt å nne de gode virkemidlene for å styrke kunst- være aktiv og tydelig i den politiske debatten. nernes muligheter til å leve av kunstnerisk Ikke alle festival- tall er røde: Blant Det er behov for en bedre tilpassing av ram- virksomhet og øke annet Country- mevilkårene, og en større forståelse for at kul- satsingen på kultur festivalen i Seljord turbaserte produkter og tjenester også må være som næring. Spe- har gått med solide lønnsomme. Dette vil vi blant annet bidra til i sielt fordi de som overskudd siden Bransjerådet for kulturnæringer, som er opp- kjenner situasjo- starten, med et over- nevnt av Kulturdepartementet. I Bransjerådet nen best, nem- skudd på opp mot 6 drøftes felles problemstillinger og politikk- lig kunstneror- millioner kroner på det meste. utforming for kulturfeltet. ganisasjonene, LO skal videre arbeide for økt medlems- ikke lenger er oppslutning fra alle kunstfaglige yrkes- representert i grupper, det vil styrke både kunstnerne og utvalget, men også LO. Levekårene for kunstnerne må bedres, fordi arbeidet skal også trygde- og pensjonsordningene. være ferdig alle- Statens kunstnerstipendordning må rede 1. desember holde tritt med lønnsutviklingen 2014. 34 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke LO og frihet Arbeiderbevegelsens historie handler om kampen for frihet, sa LO-leder Gerd Kristiansen i sin 1. mai-tale. LO vil gjenerobre frihetsbegrepet. Paradokset er at mens LO snakker om frihet, så jobber de aktivt imot frihet i arbeidslivet?

Av Per Morten Ho Er det denne makten LO er redd for leve på gamle bragder til evig tid. ho @ikt-norge.no å miste? Er egen makt viktigere enn Jeg tror LO må fornyes om organi- arbeidernes interesser? sasjonen skal ha noen som helst LO er på defensiven når det mulighet til å lykkes i det nye gjelder oppslutning. Derfor har arbeidslivet. Fremtidens arbei- nsker man frihet, må man vi ved ere tilfeller sett et mer dere vil i svært liten grad stå ved også gi frihet. LO har i en desperat LO som jakter på nye et samlebånd. Det nye arbeidslivet Ørekke saker dokumentert medlemmer – med alle midler. vil være basert på kunnskap og på at de ikke ønsker frihet. Våren 2013 trampet LO inn i Atea eksibilitet. Skal LO tiltrekke seg I dag er det kun to kategorier og krevde tariavtale for samtlige nye medlemsgrupper, må de ikke ansatte som kan fravike arbeidstid- 1650 ansatte på vegne av de fagor- bare ta tilbake frihetsbegrepet, de bestemmelsene. Det er personer ganiserte i EL&IT-forbundet. LO- må også utvikle det og stå for frihet som er de nert i ledende stilling leder Gerd Kristiansen uttalte at i praksis. Det er forskjell på fest- og personer som innehar en sær- dette handlet om å slå seg inn i en taler på 1. mai og på praktisk poli- lig uavhengig stilling. Det er kun bransje. El&IT-forbundet omtalte tikk. Regjeringen har også en opp- en liten elite som i dag lovlig kan IKT-næringen som en cowboy- gave i å vurdere hvilken makt LO praktisere en eksibel arbeidsh- bransje fordi vi har lav organisa- fortjener i det norske arbeidslivet. verdag. Ser man på undersøkelser sjonsgrad. 95 prosent av de ansatte Med en oppslutning i privat sektor hva ansatte i arbeidslivet ønsker i Atea ville ikke ha en tariavtale som nå ligger under 38 prosent, er seg, står eksibilitet svært høyt. med LO. Dette medførte streike- det kanskje ingen selvfølge lenger Det er et paradoks at LO er i mot varsel og 73 ansatte ble tatt ut i at LO skal spille første olin i alle endringer i arbeidstidsbestem- streik. En håndfull LO-organiserte saker som har med arbeidslivet å melsene, slik at alle ansatte kan få skulle altså påtvinge 1650 ansatte gjøre. Regjeringen lovet mindre samme mulighet. Direktøren kan en tariavtale de slett ikke ønsket. makt til LO. Det har vi så langt sett delta på barnas skoleavslutning og For å sette mer makt bak kravene lite til. Det er i første rekke LO selv gå fra jobben klokken 14.00, og ta tok LO ut 3000 personer i sympa- som har sørget for å snuble slik at igjen det tapte med å jobbe etter tistreik. Er det dette LO kaller fri- de har påført seg selv mindre makt klokken 21.00 Er ikke dette sosial het? Et totalt overveldende ertall ved det sviende nederlaget i Riks- urett? Når ble LO direktørenes av de ansatte var fornøyd med den lønnsnemda, som har medført at interesseorganisasjon? avtalen som var fremforhandlet og streikevåpenet har fått langt min- Sykepleiere og fangevoktere som lå til grunn mellom de ansatte dre eekt enn tidligere. som går turnus, ønsker å jobbe og ATEA som arbeidsgiver, uten lengre vakter slik at de får en mer innblanding fra LO. Per Morten Ho er eksibel arbeidstidsuke. Men LO Saken endte med tvungen lønns- generalsekretær i IKT-Norge. er imot, selv om egne medlemmer i nemd og Atea ble frikjent. LO gikk de gjeldene fagforbund er for eksi- på et historisk tap på sin egen hjem- ➜➜ Les og diskuter på nett: bilitet. Arbeidslivet har endret seg, mebane i Rikslønnsnemda. Saken ukeavisen.no/94957 og da må også lovverket og hold- har stor prinsipiell betydning for ningene på Youngstorget endre seg. alle arbeidsgivere og ansatte som Selvsagt skal ikke nye arbeidsmå- selv ønsker å velge hvordan og om «Skal LO ta ter bidra til at man skal jobbe mer, de skal være organisert. Dommen men når både ansatte og bedrift styrket organisasjonsfriheten. Skal tilbake frihets- ønsker eksibilitet, er det trist at LO ta tilbake frihetsbegrepet må de LO stopper en ønsket utvikling. selv stå for frihet. begrepet må Det kan søkes om dispensasjon Når det er sagt, har LO gjort fra arbeidstidbestemmelsene, mye positivt for rettigheter i det de selv stå for men da må LO inn i bildet, om norske arbeidslivet, bedriften er organisert. men ingen kan frihet» Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Synspunkt 35

Politisk analyse Nettdebatt Utdrag av kommentarer på ukeavisenledelse.no

Rause regjeringspartier Permanent OL-krise Det første stortingsåret med en blå-blå regjering viser at Erna av Magne Lerø – 03.06.2014 Suksess kan bli ens verste ende. Gerhard Solberg gjør som hun har varslet: Tilpasser regjeringens Heiberg er i ferd med å innse det. Det må et politikk til stortings ertallet og unngår konfrontasjoner. amputert og radikalt enklere OL til hvis byer Eneste unntak kan komme når forslaget om å påby skal bli sugne på å arrangere det. redningsvester i fritidsbåter kommer til votering. Svein Grande, Manifesto betyr ikke noe fra eller til for eller fortsetter som formelle sam- La IOC sprelle. Vi har store nok utfordringer i Oslo- Aslak Bonde regionen med å få på plass gode løsninger for aslakbonde@ den økonomiske styringen. arbeidspartier, er ikke så farlig. politiskanalyse.no Såpass nstyrt er ikke økono- o entlig transport. Det haster og vil kreve all den mien. Det er den symbolske Fulgt opp kapital og planleggingskapasitet det er mulig å avse. virkningen som er viktig. I dette Erna Solbergs linje ble fulgt orhandlerne av båtmoto- budsjettforliket har regjerings- opp i Stortinget denne uken da Harald_Brathen rer har ventet spent, men partiene og samarbeidsparti- regjeringspartienes represen- Lillehammer OL i 1994 ga oss et utall varige verdier ellers har det ikke vært ene gjort akkurat det samme tanter i energi og miljøkomitéen F ikke bare i Lillehammer, men også i Haell, Kvitell, mye spenning rundt Stortingets som de rødgrønne pleide å ble enig med de andre partiene Gjøvik og Hamar. For oss som var så heldige budsjettforhandlinger de siste gjøre i åtte år: De blir enige om å sette en absolutt tidsfrist å få være med og arrangere, var det en utrolig to ukene. Regjeringspartiene og om påplussinger, men ikke om for elektri sering av hele Utsira- opplevelse, en opplevelse som ble delt med hele det de to samarbeidspartiene (Krf kutt. Det har en betydning for feltet. I forrige uke var det regje- norske folk. Frivilligheten, folkehelsen, folkefesten, og Venstre) har vært innstilt på hvor mye oljepenger vi bruker, ringens næringspolitikere som ferdighetene, anleggene, mediesentrene og boligene å bli enige. I tillegg inneholdt men det er ikke det verste. Det ble enige med samarbeidsparti- vi satt igjen med, var så visst verdt investeringene. regjeringens forslag til revidert store problemet er at kompro- ene om å plusse på og å mode- Disse nyter vi fortsatt godt av 20 år senere! nasjonalbudsjett såpass få og missene fører til at man ikke får rere jordbruksavtalen. Samtidig små endringer at det ikke var frigjort penger til nye og djerve hadde det i nanskomitéen vært noen grunn til å tro at det ville satsinger for å utvikle velferds- forhandlinger som førte til at Bryn2 bli drama om det budsjettfor- samfunnet - enten det dreier regjeringspartiene la bort for- La oss vente til IOC tilbyr oss OL – og basert på at vi liket som ble kunngjort i Stor- seg om å fjerne bomstasjoner slaget om å legge ned etikkrådet selv velger hvordan vi vil arrangere. tingets vandrehall torsdag for- og skatter eller å bedre helse- som skal passe på at oljefondets middag. søstertjenesten og tannhelse- investeringer er etisk forsvarlige. tjenesten for de gamle. Mange ere saker kan nev- ➜➜ Bli med i diskusjonen på nett: ukeavisen.no/94951 Fornøyd nes. Ja, det har faktisk ikke hendt Regjeringspartiene kan si seg Vanskelig i det første stortingsåret at regje- fornøyd med at de kk ertall Spesielt for Fremskrittspartiet ringspartiene har lidd nederlag Bli inkere til å ta kritikk både for den utvidede taxfree- er dette vanskelig. Da partiet i stortingssalen. Hver gang de 3 måter negative følelser kan trigges når du får kvoten (for dem som ikke kjøper var i opposisjon, fremmet det har sett at det er ertall i salen tilbakemeldinger. tobakk) og for å fjerne avgiften en mengde forslag til kutt - mot deres politikk, har de inn- på påhengsmotorer. Men det nettopp for å nansiere alle ledet forhandlinger med mel- spørs hvor fornøyd de er med sine gode løfter. Denne uken lompartiene som har endt med Per-Egill Frostmann alle påplussingene de ble tvun- lovte partiets nanspolitiske at begge parter har justert sine Dette er interessant og forfatterne peker på noe get til å godta. Eller for å si det talsmann Gjermund Hagesæter standpunkter. vesentlig. I tillegg kan vi med fordel informeres mer presist: Regjeringsparti- at det kommer til å bli mange Det eneste unntaket kan av moderne nevrovitenskap. Tilbakemelding ene har sikkert ikke noe i mot å kutt i budsjettforslaget til høs- komme neste fredag når Stor- eller feedback, er ikke det samme som å ha en gi penger til sjakk-OL i Tromsø, ten. Inntil videre må han tas på tinget etter planen skal stemme samtale. David Rock (i Your Brain at Work) skriver orgel i Nidarosdomen og den ordet, men erfaringene hittil er over Aps forslag om å påby red- at når vi hører ordene «jeg vil gjerne gi deg litt katolske hjelpeorganisasjonen at Regjeringen bør foreslå gan- ningsvest i fritidsbåter. Etter at tilbakemelding», så får det den samme virkningen Caritas, men de hadde opprin- ske store og mange kutt før den Venstres stortingsgruppe med som når vi hører skritt bak oss i mørket i en ensom nelig ønsket seg å dekke inn de sender sitt forslag til Stortinget, en stemmes overvekt bestemte storbygate midt på natten. Forskning viser at 1/3 økte utgiftene andre steder. fordi det da kommer forhand- seg for å støtte forslaget, kan av de som mottar feedback endrer seg – men i feil Det har de ikke klart. Bud- linger som reduserer kuttene og det hende at regjeringspartiene retning. Det å gi feedback er en krevende øvelse, sjettforliket er kjemisk fritt for øker utgiftene. blir stående alene i salen om å svært få mestrer det uten omfattende trening og reelle kutt i statsbudsjettet. De Statsminister Erna Solberg stemme i mot. Det vil i så fall kunnskap. Lykke til. 380 millionene som samar- be nner seg antageligvis vel være et nederlag regjeringen har beidspartiene forhandlet seg til med situasjonen. Hun har sagt bestemt seg for å leve godt med. ➜➜ Les og diskuter: ukeavisen.no/94958 er dekket inn på ymse-posten klart og tydelig at hun har et Frp vil da få en sak der partiet i budsjettet og ved hjelp av at mål som er viktigere enn noe kan fortsette å stemme som det man regner med at det ikke være annet, og det er å bygge en alltid gjorde i opposisjon - mot teknisk mulig å bruke opp hele regjeringsallianse som kan bli formynderstaten. Det spørs om potten på kjøp av klimakvoter. gjenvalgt i 2017. Den ambisjo- det holder for Frps tillitsvalgte. Synspunkt Noen hundre millioner mer nen er ikke bare begrunnet med Et av de største spenningsmo- Innlegg fra skribentene på ukeavisenledelse.no/synspunkt på statsbudsjettets utgiftsside et generelt ønske om å vinne mentene i politikken for tiden er valg. Det viktigste for Solberg om Frp-erne vil godta at partiet er at hun har sett at handlings- følger opp Solbergs kompromis- «Budsjett- rommet i en åtte års-periode er slinje, og at så mye av Frps poli- Du gjør alle en tjeneste mye mer enn dobbelt så stort tikk blir visket bort. Hvor lenge forliket er som i en re-års periode. Refor- vil det å ha makt være bra nok i om du lar humla suse mer kan treneres på re år, men seg selv? av Unni Beth Eriksen – 02.06.2014 kjemisk fritt ikke på åtte år. Målet om gjenvalg skal nås I følge Albert Einstein og bøndene har for reelle ved å legge politikken inn mot Aslak Bonde er frittstående menneskeheten kun re år igjen å leve dersom sentrum og ved å gi Venstre og analytiker. Han er utdannet humlene dør ut. De har sin plass i både det lille kutt i stats- Krf så mye gjennomslag at de cand.philol. og har arbeidet og det store økosystemet. Det gir meg ennå en grunn til å ikke lar seg friste til å skifte side. som politisk journalist i lene meg tilbake og bare la humla suse. budsjettet» Om de blir med i regjeringen Aftenposten i 11 år. ➜➜ Les hele innlegget og diskuter: ukeavisen.no/94948 36 Synspunkt Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse

Barnehageledelse

Erfaringer med å lede barnehage Fokus på ledelse er avgjørende for kvalitet ansatte og selv viser hva vi duger Det må settes av tid slik at planer i personalgruppa som er dyktigere til. Hvem som helst egner seg fak- og mål kan utformes, og du må og har mer kompetanse enn meg og arbeidsmiljø – også i barnehager. tisk ikke til å jobbe i barnehage. være tålmodig. Noe som har fun- på ere områder og for det andre gert godt for mitt lederteam er at ønsker jeg å vise utenforstående at for hierarkisk. Etter fem år som Ensom og snever vi ett par ganger i året fysisk fjerner barnehagen min består av mange Royne K. Berget pedagogisk leder og elleve som Et velfungerende og sterkt leder- oss fra arbeidsplassen for å jobbe kompetente folk. Ved å ha mel- royne@ daglig leder kan jeg slå fast at at team betyr mye for meg som dag- framtidsrettet. I tillegg samler vi lomledere som løser hverdags- smedhusaasen.no organisasjonsstruktur der mak- lig leder. Jeg trenger folk rundt samtlige pedagoger seks ganger utfordringer på sine respektive ten er hos den som roper høyest meg, gjerne med andre egen- i året for å diskutere fag og dele avdelinger frigjør de tid for meg, fungerer veldig dårlig. Ikke bare skaper enn meg selv, som kan se erfaringer. Dette arbeidet skal samtidig som det skaper en større v en leder forventes det blir det tilfeldig hvem som reelt saker fra andre synsvinkler, som komme hele barnehagen til gode trygghet i personalgruppa. mye. Som barnehagele- sett styrer agendaen i barneha- utfordrer og som kan fungere som og sørge for at vi hele tiden er i Ader skal du imøtekomme gen, men arbeidsmiljøet blir også støttespillere. Som øverste leder utvikling. Eierskap til jobben ønsker og krav fra foreldre, ansatte, skadelidende. kan du fort bli både ensom og sne- Selv om jeg vil ha tydelige ledere kommune og myndigheter samti- For meg er det arbeidet med ver i tankegangen og derfor har jeg Tillit til mellomlederne hos meg, er det også viktig at dig som mediene villig setter søke- personalet som har størst fokus. behov for lagspillere som ønsker å Faren ved å ha sterke og tyde- ansatte uten lederfunksjoner lyset på negative aspekter. Ansva- Til syvende og sist er det hver utvikle barnehagen til å bli så god lige mellomledere er at jeg som får ansvar og har mulighet til å ret er stort og arbeidsoppgavene enkelt ansatt som betyr mest for som vi makter å få til. Å skape en øverste leder kan bli mindre syn- påvirke innholdet i hverdagen mange og allsidige. Spørsmålet barna vi har ansvar for. Foreldrene god barnehage gir seg ikke selv. lig for resten av personalgruppa. sin, sånn at de får eierskap til det jeg har vært nødt til å stille meg gir fra seg det mest dyrbare de har, Jeg risikerer å bli sett på som en de skal jobbe med. Ingen ansatte selv er hva som er realistisk for en og da er det helt avgjørende at de usynlig og svak leder, men det er er verdt mer enn andre, men på enkelt person å ha kontroll over har tillit til oss som arbeider i bar- en sjanse jeg har valgt å ta. For bakgrunn av stillinger og arbeids- til en hver tid. Min erkjennelse nehagen. Som ansatt er du nødt «Ingen er tjent min del handler dette om å ha til- oppgaver er det forskjeller i form er at jeg trenger kompetente folk til å ha gode evner til samspill og lit til mellomlederne mine, at de av deltakelse og beslutningsgrad. rundt meg som jeg kan delegere kommunikasjon og faktisk ønske med at jeg skal får ansvar fordi de er i stand til å Til slutt vil jeg nevne viktig- arbeidsoppgaver til, samtidig som å jobbe i barnehage. Ansvaret vi utføre oppgavene jeg gir dem og at heten ved å ha et nært samarbeid jeg har behov for sparringspart- påtar oss som barnehageansatt detaljstyre jobben deres skal være utviklende med tillitsvalgte og verneombud. nere i utførelsen av jobben min. er stort, og det må vi leve med. alt som blir og meningsfull. Ingen er tjent med I de este sammenhenger er Ansvar er enkelt så lenge du ikke at jeg skal detaljstyre alt som blir målene våre de samme, nemlig Flat struktur fungerer ikke møter motstand, men den dagen gjort på hver gjort på hver avdeling, og ikke har til personalets og arbeidsmiljøets Da jeg tok min førskolelærer- utfordringene dukker opp får du jeg kapasitet til det. Ikke har jeg beste. Trivsel og ordnede forhold utdanning, i årene 1994 – 1997, vist om du faktisk er ditt ansvar avdeling, behov for å være en gallionsgur i gagner oss alle. hadde vi så godt som ingenting bevisst. Dette handler om å ha medgangstider heller, men perso- om ledelse i undervisningen. fokus på den viktige jobben bar- og ikke har nalet mitt skal vite at jeg er til stede Royne K. Berget er daglig leder Budskapet var at du som leder i nehageansatte har, og framstå for dem når det trengs. Som leder i Smedhusåsen Barnehage SA. barnehagen måtte være ydmyk, som profesjonelle. Det hjelper lite jeg kapasitet vil jeg at ere skal få muligheten hensynsfull og sørge for at orga- å klage over lav status og lite aner- til å være i rampelyset og vise seg ➜➜ Les og diskuter på nett: nisasjonsstrukturen ikke ble kjennelse hvis vi ikke stiller krav til til det» fram. For det første har jeg ansatte ukeavisen.no/94955 Stillingsannonser

ULSTEIN POLAND LTD. SØKER: GENERAL MANAGER ULSTEIN POLAND

ULSTEIN er ein internasjonalt anerkjent leverandør av skipsdesign, skipsbygging General Manager skal oppretthalde og utvikle ein dynamisk, og systemløysingar for skip. I snart 100 e ektiv og samarbeidande organisasjon, samt sikre dagleg drift år har vi utvikla framtidsretta produkt av selskapet i nært samarbeid med teknisk leiing i Ulstein Design og tenester for det maritime miljøet, & Solutions AS i Ulsteinvik. og vår visjon er å skape morgondagens løysingar for berekraftige marine Arbeidsstad: Gdynia, Polen operasjonar. ULSTEIN har om lag tilsette i sju land, og hovudkontoret ligg i Ulsteinvik på Sunnmøre. Kontaktpersonar: Ulstein Polen er ein etablert leverandør Runar Muren, Deputy Managing Director +47 951 70 764 av ingeniørtenester til prosjekt i ULSTEIN. Arthur Hjørungdal, Engineering Manager +47 900 32 340 Selskapet er ein del av forretningsområdet Design & Solutions, som tilbyr design og løysingar for oshore support og heavy oshore fartøy til den internasjonale SØKNADSFRIST: . JUNI maritime marknaden. Selskapet har For meir informasjon og for å søke i dag 40 tilsette. www.ulstein.com/careers Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Synspunkt 37

Samferdsel Tilsvar: Langt mer enn symbolpolitikk, Aslak Bonde!

Ketil Solvik-Olsen for raskere ferdigstillelse er liten raskt i gang. Vi prioriterer pend- ningene til vedlikehold av veg og bli opprettet nye bomstasjoner Samferdselsminister sammenlignet med samfunnets lerreisene i storbyområder, og jernbane. Med økte bevilgninger som følge av vedtak gjort under (Frp) kostnader ved ulykker. Tunge kjø- på godstransport mellom byene. fremskynder vi utvalgte vegpro- den rødgrønne regjeringen i [email protected] retøy er involvert i 36 % av dødsu- Vi jobber med å endre måten vi sjekter som kan gi bedre koordi- Nasjonal Transportplan. Er det lykkene på norske veger. Dersom drifter landets godsterminaler, og nert utbygging fremfor stykkevis irriterende for en FrP-er? Ja, selv- en nye regjeringen har vi kan ta ut ere farlige vogntog, vi har fremskyndet arbeidet både og delt. E16 Bagn-Bjørgo er et sagt. FrP gikk til valg på at noe mer fremskyndet åpningen av reduserer vi risikoen for ulykker. med å utrede ny godsterminal i eksempel. av vår oljeformue på 5000+ mrd DE18 i Vestfold. Etter at vi Samtidig bedrer vi konkurran- Bergensområdet og plassering av På enkelte strekninger er det kr burde investeres i norsk infra- tok initiativ til møter med entre- seevnen for de seriøse aktørene godsterminal i Trøndelag. Vi har planlagt oppgradering av eksis- struktur og dermed fjerne bruk prenørene og Statens Vegvesen innen transportbransjen. iverksatt arbeid med å realisere terende tunneler, samtidig som av bompenger. Dette vant vi som kan vegen nå åpnes tidsnok til Jeg er litt overrasket over at Ringeriksbanen, vi ser på mulig- langtidsplanene tilsier at tunne- kjent ikke frem med i regjerings- fellesferien 2014. Potensialet for Bonde presenterer en «analyse» hetene for tilkobling av Sørlands- lene skal erstattes med nye. Dette forhandlingene. Stortings ertal- tidlig åpning har vært kjent i ere som utelater så mange momenter. banen og Vestfoldbanen, og på er sløsing med skattebetalernes lets ønske om bruk av bompenger år. Først etter regjeringsskiftet ble Glemt er det at ny regjering like forlengelse av dobbeltspor på penger. Vi vil derfor forsøke å er derfor fortsatt styrende. Men det realisert. etter regjeringsskiftet økte bevilg- Jærbanen. Dessuten har vi initiert fremskynde bygging av nye tun- det er et faktum at det med FrP i Politisk kommen tator Aslak ningene til veg- og jernbanesekto- tettere samarbeid med Sverige om neler for å unngå vedlikehold av regjering blir færre bomstasjoner Bonde avfeier dette som «symbol- ren med rundt 2 mrd kr. Det vitner grensekryssende jernbane. Jeg er de gamle. Strynefjellstunnelene og mindre bompengegjeld enn politikk» (se side 47 i Uke avisen om vilje og evne til å prioritere glad for engasjementet vi opplever er et eksempel. Vi vil i større grad om FrP var i opposisjon. Med ny Ledelse nr. 13, 28. mars 2014, red. infrastruktur. Satsingen på E18 både hos NSB, Jernbaneverket og koble vegutbygging med fokus på regjering er det også fjernet bom- anm.). Det samme mener han om Vestfold kommer altså i tillegg til andre jernbaneaktører. Det viser langsiktig vedlikehold. Det gjen- stasjoner over hele landet. Enkelte regjeringens satsning på økt vogn- alt arbeidet som allerede er i gang, stor endringsvilje – og til dels store speiles i kontraktene som nå utly- av stasjonene vi har fjernet har togkontroll langs vegene. Antall ikke «i stedet for en sykkelsti.» behov. ses for bygging av E6 Helgeland hatt administrasjonskostnader kontroller i vinter ble redoblet Men nesten viktigere enn nivået Tilsvarende jobber vi syste- Nord. Vi vil kutte i planleggings- på over 12 kr pr passert bil. Det er sammenlignet med forrige vin- på bevilgningene er regjeringens matisk på vegsektoren. Et hoved- tiden og raskere skjære gjennom meningsløst. At disse stasjonene ter, etter påtrykk fra regjeringen arbeid med å gi Statens vegvesen grep vil være å etablere et statlig politisk når ulike oentlige aktø- nå blir borte skjer kun fordi vi har og enestående innsats fra Statens og jernbanesektoren bedre ram- veginvesteringsselskap, som kan rer kommer med sine innsigelser en ny regjering. Vegvesen. Ved å delta på ere slik mebetingelser og virkemidler. Jeg løfte vegprosjekter ut av de årlige mot hverandre – slik vi gjorde på Jeg har her fokusert på veg og kontroller har jeg fått en rekke mener vi må slutte å skryte over bevilgningene i statsbudsjettet. Vi E6 Åkersvika i Hedmark. Og vi ber jernbane. Jeg kunne nevnt tilsva- gode innspill fra engasjerte kon- hvor mye penger vi bruker på har opprettet et infrastrukturfond Jernbaneverket og Statens Vegve- rende prosesser innen telekom, trollører om hvordan vi kan bedre samferdsel, og heller se på hvor på 30 mrd kr (målet er 100 mrd kr sen jobbe langt tettere sammen luftfart eller havnesektoren. Vi deres arbeidshverdag. Bonde hev- mange prosjekter vi får realisert innen 2017), for blant annet å gi der veg og jernbane kan bygges står på for å gi landets innbyggere der at disse grepene er billige vir- (og nytteverdien av prosjektene). mer forutsigbar økning i bevilg- ut som fellesprosjekt, for eksem- bedre tjenester samtidig som vi kemidler for å skjule alt som ikke La meg derfor nevne litt av det vi pel i koblingen av Ringeriksbanen rusker bort overadministrasjon og blir gjort. Men, dersom grepene er holder på med om dagen. og E16 Sandvika – Hønefoss. Der legger bedre til rette for sunn kon- så billige og enkle burde jo hvilken Regjeringen jobber med en «Jeg mener skal det lages et felles forum for å kurranse mellom aktører. Havne- som helst regjering klart å gjøre større reform av jernbanesekto- håndtere kon ikter og innsigelser ansvaret er for øvrig underlagt det samme. Hvorfor gjorde de ren. Det skal gjøre at NSB og andre disse sakene tidlig i prosessen, i stedet for den Samferdselsdepartementet som ikke det? jernbaneaktører kan gi et bedre vanlige sendrektige runden med følge av regjeringsskiftet. I dag Jeg mener disse sakene hand- reisetilbud, og at Jernbaneverket handler brevskriving frem og tilbake mel- mener «alle» at dette er en helt ler om trakksikkerhet. På E18 skal få mer forutsigbare rammer lom ulike parter. naturlig organisering. Men det Vestfold har det vært ere ulykker for sitt infrastrukturansvar. Dette om tra kk- Og ja, Bonde har rett i at FrP måtte altså en ny regjering til for i anleggsperioden. Vegen vil bli er omfattende arbeid som vil ta i regjering ikke har fjernet alle at det skulle skje, symbolpolitikk ekstra belastet i fellesferien. Prisen tid. Desto viktigere er det å komme sikkerhet»Aftenposten tirsdagbompenger. 10 juni + 12 Det juni vil og til + og 15 med juni bli+ ap.no eller (3+3) ei. Pristilbud

Aftenposten tirsdagOslo 10kommune juni + 12 juni og + 15 juni + ap.no (3+3) Pristilbud Utdanningsetaten

Aftenposten tirsdag 10 juni +Seksjonssjef 12 juni og + 15 juni + ap.no (3+3) Pristilbud Oslo kommune - pedagogiskUtdanningsetaten utvikling og kvalitet Vil du være med og lede et høyt kvalifi sert, kreativt og nytenkende personale? Avdelingsdirektør (jurist) Oslo kommune (Fast stilling) UtdanningsetatenLes merSeksjonssjef om stillingen: www.osloskolen.no Er du interessert i å lede juridisk arbeid på barnehagefeltet? Barnehageavdelingen har ledig fast stilling som avdelingdirektør. Avdelingsdirektøren vil - pedagogisk utvikling og kvalitet ha hovedansvar for avdelingens juridiske arbeid, og lede juristgruppen i avdelingen. Vil du være med og lede et høyt kvalifi sert, kreativt og nytenkende personale? Avdelingsdirektøren vil inngå i barnehageavdelingens ledergruppe og ha medansvar for Seksjonssjef hele avdelingens portefølje. - pedagogiskLes mer om stillingen: utvikling www.osloskolen.no og kvalitet Vi søker en leder med stor arbeidskapasitet, beslutningskraft og initiativ. En involverende lederstil og evne til å bygge lagånd vektlegges. Ledererfaring fra forvaltningen er en fordel. Vil du være med og lede et høyt kvalifi sert, kreativt og nytenkende personale? 3x107 mm (modul 23B) Lønnspenn 733 300 – 895 900,- avhengig av kvalifikasjoner. 10.06.OsloUtd_Seksjonsjef.pdfLes mer om stillingen: www.osloskolen.no Søknadsfrist: 24. juni 2014 Best.: Eli Montarelli For fullstendig utlysningstekst, kontaktinformasjon og elektronisk søknad Kostnadene skal belastes: ressursnr. 13143461 vises til jobb.dep.no/kd. Ref.nr. 2014-007. Prod.: Elisabeth 3x107 mm (modul 23B) 10.06.OsloUtd_Seksjonsjef.pdf

Best.: Eli Montarelli Kostnadene3x107 mm (modul skal belastes: 23B) ressursnr. 13143461 Prod.:10.06.OsloUtd_Seksjonsjef.pdf Elisabeth

Best.: Eli Montarelli Kostnadene skal belastes: ressursnr. 13143461 Prod.: Elisabeth 38 Stillingsannonser Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse

FYLKESMANNEN I VEST-agder Fylkesmannen er regjeringens fremste representant i Vest-Agder. Fylkesmannen skal bidra til å samordne statlig virksomhet i fylket og utfører arbeidsoppgaver på mange departementers saksområder.

SALGSSJEF ETTERMARKED I utdannings- og barnevernsavdelingen er det ledig stilling som AVDELINGSDIREKTØR

I samfunnsavdelingen er det ledig stilling som Salgssjef ettermarked - Maskin / Ettermarked AVDELINGSDIREKTØR Vi søker nå en dyktig og løsningsorientert salgssjef ettermarked for region 5, som dekker området Hordaland, Sogn og Fjordane og Søndre del av Møre. I helse- og omsorgsavdelingen er det fra januar 2015 ledig stilling som Kontorsted etter avtale. FYLKESLEGE/AVDELINGSDIREKTØR Arbeidsoppgaver · Ansvar for ettermarkedsaktivitetene, verksteddrift og delesalg · Følge opp og lede verkstedledere Se fullstendig utlysning av disse stillingene på · Optimalisere kapasitet og kompetanse for ettermarked i regionen www.fylkesmannen.no/va under ledige stillinger. · Budsjett- og resultatansvar Søknadsfrist er 25. juni 2014 Kvaliﬁkasjoner · Erfaring og praksis fra verksted og servicevirksomheter · Ledererfaring · Teknisk erfaring · Økonomiforståelse

Personlige egenskaper · Aktuelle kandidater har ledererfaring, kjennskap til verksted og ettermarked og kan vise til gode resultater · Relasjon og samarbeidende personlighet Daglig leder · Kunne jobbe selvstendig og ryddig Utfordrende lederstilling · Løsningsorientert holdning

Vi tilbyr Da vår leder har valgt å går over · Konkurransedyktige betingelser i annen stilling, søker vi hans · Gode forsikrings- og pensjonsordninger Akershus og Østfold etterfølger. Vi leter etter deg · Godt arbeidsmiljø Virkestransport AS ble etablert i 1988 og er eid som ønsker å… Kontaktperson: Ettermarkedssjef Maskin Roar Kongsten tlf 957 52 882 av transportørene. Vi frakter tømmer til sag- • vise resultater bruks- og treforedlings- • utvikle selskapet videre industrien på Østlandet • yte god service overfor kunder og i Värmland. Årlig • skae gode avtaler for omsetning på ca. 120 transportørene mill. kr. Søknadsfrist 15.06.2014 Felleskjøpet er den ledende leverandør av driftsmidler, varer og tjenester til norsk landbruk. Gjennom vår butikkjede satser vi aktivt innen hage, friluftsliv og kjæledyr. I tillegg har vi også Kontaktperson: Kjell Messenlien aktiviteter innenfor næringsmidler, anleggsmaskiner og transport. Konsernet har en omsetning Daglig leder Telefon: 909 19 340 på 11 mrd, 2300 medarbeidere og 43000 eiere. I mer enn 100 år har vi vært en av landbrukets viktigste samarbeidspartnere. Det skal vi fortsatt Mail: [email protected] være, samtidig som vår fagkompetanse skal komme alle til gode. Vi har mål om fortsatt vekst, både innen landbruksvirksomheten og gjennom våre mange datterselskaper Vår visjon er å bidra til et levende og grønt Norge – både fordi vi bryr oss litt ekstra og fordi vi vet vi kan. Derfor søker vi deg som er serviceinnstilt og klar for nye utfordringer.

Hå kommune ligg sentralt på Jæren, omtrent 1/2 time reisetid med Jærbanen frå Stavanger. Kommunen har ca 18.000 innbyggjarar, ei velfungerande skuledrift, full barnehagedekning og gode helsetilbod. Kommunen driv aktiv nærings- utvikling. Dugnadskommunen Hå har eit rikt og variert organisasjonsliv og Denne annonsen kunne mange tur- og friluftsområde frå hav til hei. du ha laga! Plan- og forvaltingssjef Vi lyser ut ei nyoppretta stilling som KONTAKT Etat for tekniske saker og næring ønskjer å styrke arbeidet med plan- og byggjesaker i kommunen med å kommunikasjonsleiar. I denne stillinga blir ditt HR- og organisasjonssjef Berit Berntsen tilsetje ein felles leiar for desse fagområda. hovudfokus å forbetre vår intern- og [email protected]/481 62 688 eksternkommunikasjon, samt utvide vår merkevarebygging og gjere oss synleg i sosiale HR rådgivar Cathrine Fredhøi Plan- og forvaltingsavdelinga har ansvaret for den samla arealplanlegginga i kommunen, frå arealdelen i media. Sjukehusapoteka Vest er det største [email protected]/904 77 862 kommuneplanen, til reguleringsplanar og opparbeidingsplanar gater, byrom mm. For ein kommune i sterk farmasifaglege miljøet på Vestlandet, og vekst utgjer byggje- og delingssaker eit stort og viktig arbeidsfelt for avdelinga. Stillinga vil bli tillagt det føretaket inngår i Helse Vest RHF. Vi har ei årleg Søknadsfrist omsetning på om lag 900 millionar kroner, har 15. juni 2014 faglege og administrative leiaransvaret for avdelinga som i dag har 8 stillingar, og vil rapportere direkte til sterkt aukande aktivitet og er i teknologisk front kommunalsjefen. med elektroniske løysingar. Dersom du er Stillinga er basert i Bergen forretningsorientert, heilskapstenkjande og ser Vi søkjer etter ein person med arkitektfagleg, teknisk, juridisk eller anna relevant utdanning og helst med muligheiter i sjølv å påverke jobbinnhald, SØK PÅ STILLINGEN: oppmodar vi deg til å søkje. www.sav.no/jobb erfaring innan fagområda. Dokumentert relevant erfaring kan kompensere for manglande formalkompetanse For meir informasjon, kontakt: kommunalsjef Rolf Einar Ree tlf 51793100 eller sjå full utlysing på www.sjukehusapoteka-vest.no www.ha.kommune.no. Søknadsfrist: 23. juni 2014

Trenger du ny leder? Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! Her nner du bare annonser for leders tillinger og du treer de søkerene du trenger. Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected] Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 Stillingsannonser 39

Kommunikasjonsdirektør Hva

Norsk Tipping er inne i en spennende fase med økt fokus Om Norsk Tipping på forretningsutvikling og kundeorientering. Norsk Tipping gir drømmen en sjanse, skjer? Selskapet søker etter en målrettet og ambisiøs person som enten det er for den som kan ivareta selskapets kommunikasjon, både til media og ulike har spilt eller alle de som samfunnsaktører som selskapet har eller bør ha en relasjon til. hver dag nyter godt av tjenester og anlegg som På neste side nner Stillingen inngår i selskapets toppledergruppe og rapporterer er finansiert gjennom til administrerende direktør. spillemidlene. du utvalgte kurs, Vi er ca.400 ansatte som Ansvarsområder: leverer drøm, spenning og konferanser, seminarer • Intern og ekstern kommunikasjon underholdning innenfor • Relasjonsbygging mot myndigheter og sentrale samarbeidspartnere sosialt ansvarlige rammer. og events. • Inngå og følge opp sponsoravtaler og samarbeidsavtaler Norsk Tipping omsatte i 2013 for 21,6 milliarder • Bidra til måloppnåelse og helhet, både operativt og strategisk kroner og leverte et over- i hele selskapet skudd på ca. 4 milliarder kroner til norsk idretts- Vi ønsker at du og kulturliv og frivillige • har høyere relevant utdannelse, fortrinnsvis på masternivå organisasjoner. • har relevant arbeidserfaring på ledernivå Vi er en inkluderende • er dyktig til å kommunisere, både skriftlig og muntlig. og mangfoldig Oversikten er kun for • har god samfunnsforståelse og at du er en dyktig relasjonsbygger kompetansebedrift med • har god forretningsinnsikt et mål om å oppnå en våre annonsører. balansert sammen- Vi søker en person som kan dokumentere kombinasjonen av relevant setning når det gjelder ledererfaring med omfattende erfaring fra kommunikativt arbeid. alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Du får en sentral rolle i å styrke selskapets posisjon i opinionen. Vil du annonsere og Dette forutsetter at du er selvstendig og kan stå for dine meninger samtidig som du evner å samarbeide og lede kompetente medarbeidere. avertere kurset ditt i vår

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til kalender, ta kontakt med administrerende direktør Torbjørn Almlid (911 79 929) Dag Landfald på telefon Søknadsfrist:15. juni. Elektronisk søknadsskjema finner du på norsk-tipping.no ledige stillinger. 22 310 231 E-post: dag.landfald@ ukeavisen.no

Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) er en del av Helse Sør-Øst RHF og gir spesialisthelsetjenester for somatikk, psykiatri og rus- behandling til befolkningen i Vestfold. SiV HF har ﬂere lokasjoner i Vestfold og hovedvirksomheten er i Tønsberg. Sykehuset har 4000 årsverk og om lag 5400 ansatte. I SiV HF løses også oppgaver innen forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Direktør - Servicedivisjonen Servicedivisjonen består av syv avdelinger som hver ledes av en • Overordnet og helhetlig ansvar for utvikling av tjenestene, Vi forventer at du har evne og vilje til å: avdelingssjef som sitter i divisjonsdirektørens ledergruppe. medarbeiderne og organisasjonen • Bidra til at SiV innfrir eiers og styrets oppdrag og bestillinger Divisjonens oppgaver er knyttet til bygg- og eiendom, • Øke brukerorienteringen • Utvikle egen og mellomledernes lederroller elektroteknikk, matforsyning, tekstil og renhold, medisinsk • Utvikle sykehusets miljøengasjement • Være en samlende og inspirerende leder teknikk, innkjøp og logistikk og felles kontortjenester. Det • Skape engasjement, kreativitet og nytenking påregnes betydelig utvikling og endringer innenfor Servicedivis- Ønskede kvaliﬁkasjoner • Ta beslutninger og gjennomføre dem jonens arbeidsområder i årene som kommer, bl.a. innen • Relevant utdanning på høyskole-/universitetsnivå teknologi, marked og bruker-/pasientroller og –adferd. • Bred erfaring som leder i kunnskapsorganisasjoner Direktøren for Servicedivisjonen er med i administrerende • Kan vise til gode resultater direktørs ledergruppe og deltar på viktige arenaer internt og Viktigste oppgaver • God kjennskap til spesialisthelsetjenesten eksternt. Som deltager i sykehusets toppledelse vil Servicedivis- • Delta i SiVs toppledelse • Tydelig lederrolleidentitet jonens direktør være med å utvikle framtidas sykehustilbud. • Ledelse av servicedivisjonens samlede virksomhet • Gode samarbeidsevner Stillingen innebærer mange spennende ledelsesoppgaver.

Ta gjerne uforpliktende kontakt med administrerende direktør Stein Kinserdal, tlf. 901 97 812 eller [email protected]. Søknadsfrist: 20. juni 2014. For søknadsinformasjon se www.siv.no

www.skc.no

Flere stillinger nner du Rådmann En av Grenlandsregionens mest attraktive topplederstillinger er ledig. på neste side og Vi tilbyr en stilling med store påvirknings - og utviklingsmuligheter for en strategisk leder, organisasjonsbygger og samfunnsutvikler. på lederjobb.no Kontakt kommunens rådgiver Ivar Aslaksrud fra UtviklingsPartner AS, tlf. 930 30 194, eller ordfører Hedda Foss Five, 913 71 131. Søknadsfrist 18. juni 2014. For fullstendig utlysning og mer informasjon, se www.skien.kommune.no eller www.upk.no frantz.no 40 Stillingsannonser Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Best egnet personRekrutteringsguiden Kalender

Best egnet person Når kvalitet gjelder i opplæring, tilfører mest. Best egnet person Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse tilfører mest. mest. www.prosjektforum.no adeccosearchselect.no adeccosearchselect.no Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og eventsadeccosearchselect.no Juni Oktober

16 18 PRINCE2® Foundation 7 9 Praktisk prosjektledelse Sertifiseringskurs Grunnkurs, se www. prosjektledelse, se www. prosjektforum.no eller ring prosjektforum.no eller ring Arild Arnstein Moe – 975 43 235 VI SØKER KONSULENTER Stavne – 957 35 315. Kurssted: Kurssted: Bjørvika Oslo. Påmeldingsfrist: 2. juni konferansesenter, Oslo. SOM IKKE ER REDD FOR VIRKELIGHETEN Påmeldingsfrist: 29. september 18 Lunsj seminar Gratis lunsjmøte om vår 7 9 Prosjektledelse 1 leder- og coachutdanning mot Samarbeid mellom Executive Coach. Hva er NLP? Prosjektforum AS og Hvordan bruke coaching i ditt Høgskolen i Ålesund. lederskap? Hva er selvledelse og Videreutdanningskurs, 15 hvorfor er det viktig? Jeanette studiepoeng. Oppstart 7. Sleveland gir påfyll og tar imot oktober, tre samlinger. Se dine spørsmål. CoachTeam www.prosjektforum.no. as – House of Leadership i For nærmere informasjon, Josefinesgate 12 Oslo www. Prosjektforum AS, Arnstein coachakademiet.no www. Moe – 975 43 235. Kurssted: WWW.VALCON.NO coachteam.no info@coachteam. Bjørvika konferansesenter, Oslo. no tlf 4000 4500 Påmeldingsfrist: 20. september

14 16 Praktisk prosjektledelse Grunnkurs. Kurssted: Sentralt August i Tromsø Påmeldingsfrist: 1. oktober. Se 21 Gratis frokostseminar www.prosjektforum.no eller Prosjekt som arbeidsform, se ring Vibeke Holmvåg Tuft – 451 www.prosjektforum.no 88 429 For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Arnstein 20 Gratis frokostseminar Moe – 975 43 235. Kurssted: Prosjekt som arbeidsform, se Rekruttere fra Europa? Bjørvika konferansesenter, Oslo. Rekruttere fra Europa? www.prosjektforum.no Påmeldingsfrist: 15. august // NAV EURES hjelper deg For nærmere informasjon, Mer informasjon på www.nav.no/eures Prosjektforum AS, Arnstein // NAV EURES hjelper deg 26 28 Prosjektledelse 1 Moe – 975 43 235 www.nav.no/englisheures samarbeid mellom Kurssted: Sentralt i Hamar Prosjektforum AS og Påmeldingsfrist: 10. oktober Mer informasjon på www.nav.no/eures Høgskolen i Ålesund. Videreutdanningskurs, 15 21 23 Prosjektledelse 1 studiepoeng. For deg som samarbeid mellom www.nav.no/englisheures tidligere har gjennomført Prosjektforum AS og Høgskolen praktisk prosjektledelse hos i Ålesund. Prosjektforum AS. Se www. Videreutdanningskurs, 15 prosjektforum.no. For nærmere studiepoeng, for deg som informasjon, Prosjektforum AS, tidligere har gjennomført Synnøve Roald – 936 34 790 praktisk prosjektledelse hos Kurssted: Radisson Blu, Ålesund Prosjektforum AS. Se www. Påmeldingsfrist: 13. august prosjektforum.no For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Arnstein September Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika 9 11 Praktisk prosjektledelse konferansesenter, Oslo. Ønsker du plass Grunnkurs, se www. Påmeldingsfrist: 7. oktober prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe – 975 43 235 i Rekrutterings guiden? Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo. November Kontakt Dag Landfald: Påmeldingsfrist: 1. september 25 27 Praktisk prosjektledelse 22 310 231 26 Gratis frokostseminar Grunnkurs. Kurssted: Sentralt Prosjekt som arbeidsform, i Bodø. Påmeldingsfrist: 10. [email protected] se www.prosjektforum.no. november For nærmere informasjon, se www.prosjektforum.no eller Prosjektforum AS, Synnøve ring Vibeke Holmvåg Tuft – Roald – 936 34 790 451 88 429 Kurssted: Sentralt i Bergen Påmeldingsfrist: 20. september Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 41 Pause

Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn

1. Hvilken stilling har Mario Draghi? 2. Hvor er Stein Andre Haugerud direktør? 3. Hvem spiller den mannlige hovedrollen i «The Edge of Tomorrow»? 4. Hvilket selskap forbinder du med konserndirektør Øyvind Briså? 5. I 2010 var det vuvuzelaen som stod for støyen under fotball VM, men hva heter instrumentet som vil spille i Brasil? 6. Hva heter låten som har tatt duoen Nico og Vinz til sjetteplass på Billboard-lista denne uka? 1 6 7 7. Hva heter presidenten i Brasil? 8. Hva er det offisielle språket i Brasil? WARNER, STEINEGGER, REMY FOTO: 9. Hvilke to land er de eneste søramerikanske landene som ikke grenser mot Brasil? 10. Hvem er Englands landslagstrener i herrefotball? Riktige svar nner du nederst på siden. Sudoku Lett Ikke fullt så lett

Løsning Løsning

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

10. Roy Hodgson Roy

9. Chile og Ecuador og Chile

8. Portugisisk

7. Dilma Rousseff Dilma

6. «Am I Wrong» I «Am

5. Caxirola

4. 4. Bama

3. Tom Cruise Tom

2. I Proffice I

banken (ESB) (ESB) banken

- sentral europeiske den

1. Sentralbanksjef i i Sentralbanksjef

Endelig som e-avis! Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis!

http://app.ukeavisen ledelse.no Når du registrerer deg får du en pin på sms. 42 Nr. 22 fredag 6. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Sverre Quale norske ledere Alder: 57 Bosted: Trondheim Sivilstand: Samboer, to døtre på 21 og 24 år Stilling: Prosjektdirektør, NTNU Utdannelse: Sivilingeniør, NTNU Antall dager trim i uka: 4 - 5

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? I 1986 som leder for sikker- god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Ta med «storfamilien» til hetsavdelingen i ingeniørfir- Nysgjerrig, engasjert og lojal. Nei. Klimatrusselen og et At vi praktiserer et demo- Hun har klart seg brukbart, uberørt pudder ved Mont maet Vicon Grøner. sårbart hav- og kystområde krati som «belønner» kort- men et par stygge «riper i Blanc – med lokal guide! Er det en fordel at er gode nok grunner til å siktige politiske gevinster, lakken» trekker ned hel- Hva er mest viktig est mulig av de verne dette området. og ikke våre etterkommeres hetsinntrykket. Er det en bok du for deg som leder? ansatte er med i ve og vel. har lest eller en Å nå omforente mål ved en fagforening? Bør vi bruke lm du har sett som å motivere og engasjere Ja, det er enklere og ryd- mindre penger på Bør det være har gjort et sterkt medarbeiderne til å yte sitt digere i de fleste sammen- landbrukssubsidier? et mål å få økt inntrykk på deg? beste. henger. Ja, på sikt bør vi det. Samti- gjennomsnittlig Boken om Eunsun Kim dig som en avvikler planø- materiell som etter gjentatte forsøk Er makt et begrep Bør ansatte få bonus konomien og gir bøndene levestandard i Norge? på å flykte fra helvetet i du bruker for å hvis sjefene får det? større muligheter og rom for Nei, det bør det ikke. Å Nord-Korea, omsider greide beskrive ledelse? Ja, det mener jeg. innovasjon. bekjempe klimatrusse- å rømme til friheten i Sør- Nei. Jeg synes begrep som len og fattigdom er langt Korea. autoritet, innflytelse og sam- Er det opp til de Bør det kuttes i viktigere. arbeid er bedre egnet. ansatte selv å pressestøtten? Hva gjør du i fritiden? passe på at de Nei, den er viktig for å opp- Mest fysiske «utskeielser» Bør en leder snakke jobber det antallet rettholde en mest mulig fri som snøbrettkjøring, skigå- åpent om sine timer de skal? og uavhengig presse. ing, løping og windsurfing, svake sider? I utgangspunktet, ja. Det men også noe lesing. Det er viktigere å opptre fordrer imidlertid en god naturlig, om det så skulle bedriftskultur med tydelig Hvor mange timer avdekke og synliggjøre ledelse, klare resultatmål jobber du hver uke? svake sider. og arbeidsoppgaver på alle Varierer en god del, men nivå. kanskje et snitt på vel 50 Bør en ha den timer per uke. samme lederjobben i mer enn 10 år? Er det noe du Unntaksvis, ja. Men generelt skulle ønske du mener jeg at nye krefter bør var inkere til? slippe til etter 5 10 år. Pleie kontakt med venner og tidligere kollegaer.

Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? Ja, i idrettslag og foreninger innen sikkerhets- og kvali- tetsarbeid.

Hvis du først må velge ✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 ✔ På ellet Ved sjøen Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis ✔ Katt Hund ✔ ✔ Bonde Journalist MP3 Motorsag ✔

FOTO: ANITA MYKLEMYR Ukeavisen Ledelse fredag 6. juni 2014 Nr. 22 43 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 24 077 007 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til [email protected] Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8 16) Pris: 2080,- for ettårsabonnement Ny studieleder Forlater ISSN: 15036200 (trykt utgave) Tove Sagnes (52) fra Namdalseid blir ny 18912028 (online) studieleder ved sykepleierutdanninga ved Nordea Høgskolen i Nord-Trøndelag. Sagnes (52) er selv Peter Nyegaard, medlem i konsernle- Adresse: utdannet sykepleier, og er for tiden i gang med delsen, Chief Operating Officer i Wholesale Utgiver: Medier og Ledelse AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo en ved HiNT. Hun har lang erfaring som leder Banking og landsjef i Danmark, har besluttet å Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo på forskjellige nivå, deriblant som pleie- og forlate Nordea. Trykkeri: Nr1Trykk AS FOTO: PRESSEFOTO: omsorgsleder i Namdalseid kommune. Hun – Det har vært et privilegium å være med på har også vært prosjektleder i Helseforetaket, å forme Nordea og Nordens sterkeste kapital- Ansvarlig redaktør og administrerende direktør:

men er nok aller mest kjent som tidligere fylke- markeds- og storkundevirksomhet. Men det NORDEAFOTO: Magne Lerø sleder i Norsk Sykepleierforbund, hvor hun var har også vært mye jobb, og etter 26 år i banken 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] leder i 10 år. De tre siste åra har hun jobbet som ønsker jeg nå å tilbringe tid med familien og lærer ved sykepleierutdanninga ved HiNT. reflektere over mitt fremtidige yrkesliv, sier Redaktør: – Dette blir veldig spennende. Noe av det Peter Nyegaard. Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn viktigste for meg blir å sørge for ungdommen Mads G. Jakobsen, nestleder i Retail 97012837 — [email protected] Esben Hoff — redaktør kultmag fortsatt har lyst til å søke seg til våre studier. Det Banking, er utnevnt til ny landsjef i Danmark. 22 31 04 72 — [email protected] handler mye om at vi må greie å opprettholde vårt gode omdømme. Jeg vet at de som har tatt Desk: sykepleierutdanning her er veldig ettertrakta Per Chr. Dæhlin — desksjef Fritt Ord 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] på jobbmarkedet, sier Sagnes. Knut Olav Åmås (46) blir direktør i Stiftelsen Siv Kristiansen Fritt Ord og slutter dermed som statssekretær i 22 31 02 07 — [email protected] Kulturdepartementet. Jørn Støylen Ny styreleder Åmås gikk fra sin stilling som kultur- og 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] Dag Mejdell tar over for Terje Vareberg som debattredaktør i Aftenposten til Kulturdepar- Mariann Freij styreleder i aluminiumsgiganten Norsk Hydro. tementet etter valget sist høst. Han ble utnevnt 959 15 048 — [email protected]

FOTO: UIBFOTO: Tim Harding Mejdell er til daglig konsernsjef i Posten Norge. til statssekretær for kulturminister Thorhild [email protected] I tillegg er Irene Rummelhoff valgt inn i Widvey 16. oktober 2013. styret, opplyser Hydro i en børsmelding. Hun – Det har vært en stor glede å samarbeide Journalister: er direktør for leting på norsk sokkel i Statoil. med Knut Olav Åmås i disse månedene, og jeg Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 22 31 02 19 — [email protected]

FOTO: LINKEDIN FOTO: Antall styremedlemmer reduseres fra beklager at han nå slutter hos oss. Jeg ønsker Joakim Birkeli Jacobsen elleve til ti. (©NTB) ham lykke til med nye og spennende oppgaver, 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] sier kulturminister Thorhild Widvey. Elisabeth Lund (permisjon) Selv er Åmås glad for de åtte månedene 22 31 02 37 — [email protected] Bård Andersson Ny direktør han fikk som statssekretær. 22 31 02 16 — [email protected] Ingvill Størksen blir ny direktør for daglig- – Jeg har aldri lært så mye om det norske Martin Moland varehandel i Virke. Hun tar over etter Thomas samfunnet, og fått delta i en avgjørende start- 934 140 80 — [email protected] Angell som har vært direktør for Virke handel fase for et politisk prosjekt som jeg har svært Faste bidragsytere: siden 2002. Han skal nå lede Virkes satsing på stor tro på, sier han i en pressemelding. Aslak Bonde — Politisk analyse internasjonal handel. [email protected] Ingvill kommer fra stillingen som nestleder FOTO: LINKEDIN FOTO: for Senterpartiets stortingssekretariat. Hun Eiendomsmegler- Opplag: har tidligere vært politisk rådgiver for blant Siv Kristiansen 930 30 361 — [email protected] andre Liv Signe Navarsete, og hun har jobbet i forbundet Kirkens nødhjelp. Carl O. Geving (48) er ansatt som ny adminis- Annonser: Ingvill Størksen begynner i Virke 1. trerende direktør i Norges Eiendomsmegler- Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15 september. forbund. Han etterfølger Finn Tveter (66), som [email protected] har vært direktør i forbundet siden 1997. Dag Landfald — Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Geving kommer fra jobben som HR- LINKEDIN FOTO: Paal Tidemand — Key account manager Ratos direktør i advokatfirmaet Thommessen. Han 22 310 232 — 408 43 408 Lars Johansson er rekruttert til rollen som er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og [email protected] Investment Director fra i høst og vil lede et av har blant annet hatt flere ulike lederstillinger i Zeina Omari — Key account manager 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] Ratos investeringsteam. Johansson er 54 år, Kunnskapsdepartementet. Aina Sundén — Key account manager siviløkonom og har lang ledererfaring. Han Norges Eiendomsmeglerforbund er et lands- 95 48 89 43— [email protected] kommer fra Swedavia der han har vært CFO omfattende profesjonsforbund for meglere. Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected]

FOTO: PRESSEFOTO: sidan 2013. Forbundet ble stiftet 12. desember 1932. Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- reklameplakaten. Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets holder deg oppdatert på ledelse, elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Gratis Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, på e-post mandag – lørdag som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Meld deg på her: presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Neste uke: Nyskaping Anti er et designbyrå som går egne veier. – Det går på å gjøre tingene annerledes og skape oppmerksomhet og relasjoner gjennom uventede grep, sier Endre Berentzen, kreativ leder og en av gründerne bak Anti Inc Bergen. www.ukeavisenledelse.no

Siden sist

Bli slank Ukens «Jeg håper dere sitater med ser at det å være Hagen landslagstrener Det går så pass trådt med Orkla tar litt tid» om dagen at den minste majo- ritetseier og styreleder Stein Per-Mathias Høgmo Erik Hagen er å fremstå som et forklarer til medi- satsingsområde for Orkla - i egen ene det som absolutt person. Orkla, som selger godsa- ker i bøtter og spann, har fått det ingen har problemer FOTO: KJETIL REE.FOTO: for seg at de vil bidra til at vi alle med å se. blir sunnere. Da må vi bli slankere. Det har Hagen blitt – 17 kilo på et «Hvis man flyr til Værnes, kjører taxi års tid. Her er gutten sin som går foran med et godt eksempel og til Nidaros Pilegrimsgård og løper inn i lever som han lærer – «Kjøp Orkla SCANPIXFOTO: Nidarosdomen etter så vidt å ha fått tid og la kiloene renne av deg». Her er gutten sin som går foran med et godt eksempel og lever som han lærer – «Kjøp Orkla og la kiloene renne av deg». Helseminister Bent Høie er til å dusje, sminke seg og skifte til kjole, overbegeistret. Han skal opprette regnes det da som pilegrimsferd?» en næringslivsgruppe som skal Gode Geelmuyden.Kiese. komme med konkrete tiltak for å få – Jeg er lei av å bli satt i bås med Det er generalsekretæren i Det Norske ned bruken av fett, salt og sukker. rykter First House. Jeg har arbeidet i kom- Bibelselskap, Ingeborg Mongstad– Hagen skal promotere gruppens Det har kommet oss noen gode, munikasjonsbransjen i 25 år. Den arbeid og holdt en hovedinnled- men ubekreftede rykter for øret preges av seriøse, hardtarbeidende Kvammen, som på Facebook lurer på hva ning på gruppens første møte som vi ikke synes vi kan la være å fagfolk, ikke av sjarlataner. moderne kvinnelige pilegrimer egentlig denne uken. trykke. Det gjelder politiske redak- Sjarlatanene er i First House. De er for noe. Hagen ville helst blitt indus- tør i Aftenposten, Harald Stang- jobber for kinesere og annet pakk. tribygger. Det gikk ikke. Da må helle. Han skal ha blitt så irritert da De hadde garantert jobbet for Hitler «Økt taxfreekvote er på 1200-plass det være fornuftig å bruke han til det ble kjent at Schibsted forlanger og Stalin også, om de bare hadde noe av det han har vist han er god at Aftenposten må kutte enda fått skikkelig betaling, tenker nok på min prioriteringsliste over hva vi på, nemlig slanking og sunn mat. mer, at han løp inn på kontoret til Geelmuyden. bør bruke penger på» Aps talsmann, Torgeir Micaelsen, sjefredaktør Esben Egil Hansen og Det er klart det må være frykte- mener imidlertid Hagens rolle er ba han slå i bordet og sette seg på lig vondt og vanskelig å tenke på at Venstres leder, Trine Skei Grande, gjør seg problematisk at vi setter folk som bakbeina. Aftenposten er blitt tyn- andre kan komme på den tanken at klar for forhandlinger med Frp der mer bil- kan ha økonomisk interesse av nere og Stanghelle er redd for at det en selv er en del av samme ulla. utfallet, til å lede an i arbeidet med å ikke blir nok papir for ham å skrive Konsulentene i Geelmuyden. lig vin er blant det som topper deres priori- gjøre folket sunnere, sier Micaelsen på framover. Kiese får trøste hverandre, holde teringsliste. til VG. ut og med jevne mellomrom gi Det kan da ikke være så farlig. beskjed om at «vi er ikke sånn». «Jeg skjønner ikke at jeg står oppreist» Det er da mye bedre at Hagen reiser Sjarlatanene De er selvsagt ikke i mot betalings- rundt og viser hvor tynn han er blitt, sterke kunder som vil ha råd i all Storinvestor John Fredriksen har begynt enn at han traver rundt på børsen i blant oss hemmelighet om hvordan man kan å tenke dype tanker i VG på sine og bruker penger på alt mulig som En av de som ikke har det så greit vinne fram i en kinkig sak. Det bare eldre dager. er til salgs. om dagen, er Hans Geelmuyden i virker sånn.

Det handler om spilleregler

Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.

Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

infotjenester.no • tlf 07505

Sykehus- Tisk Til VM 22 Planer Planen Om Et Nytt Megasykehus I Oslo Møter Sterk Motstand Fra Ere Leder- Hold

Sykehus- Tisk Til VM 22 Planer Planen Om Et Nytt Megasykehus I Oslo Møter Sterk Motstand Fra Ere Leder- Hold