DOCSLIB.ORG

Vinderen Historielag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vinderen Historielag Vennligst meld adresseforandring VINDEREN IDSTORIELAG ISBN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Arskontingent kr 100.­ Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 Te1efon 22 50 70 83 - Per Henrik Bache, [email protected] 21 Redakt0r Finn Holden ~ J# ~~.;.(\~ ~ INNHOLD Redakt0rens spalte 2. omslagsside Arsm0te 9. april l 0yvind Gaukstad: Vinderen Historielag 5 ar 2 Finn Holden: Vestre Aker f0 r iirhundreskiftet 9 Finn Holden og Sigrid Solberg: Malere om Vinderen bydel 11 Finn Holden: Skjennungsstua gjennom 40 ar 14 Arsmelding 1996 22 Valgkomiteens innstilling 24 Sekretrerens hjerne 27 Foreningens logo: Den gamle eika i Holmenveien 77 31 MEDLEMSBLAD FOR Tryl9cfeil i forrige nr. 3. omslagsside ~ ... -·-:-· ~-- VINDEREN HISTORIELAG BYDEL 23 - Fra Froen til Frognerseteren 6. arg. NR 1/97 Lobo ~ Gralisk REDAKT0RENS SP AL TE VINDEREN HISTORIELAG FEIRER 5-ARSJUBILEUM ! htisse . ~erfeirer viS Arsju&ileum for Vmderen HistQrielag. · Medlemmene inviteres til arsmote og jubileumsfeiring Tidiig pi vinteren 91 ;;92 satt adlfii.­ nisirasjonen pi PersbriteQ. videregAende slcole onsdag 9. april kl. 1900 satnmeni en pause, ~ktor og to inspe~. Jan pa Holmenkollen Restaurant Hseg, ~d Gaukstad og Finn Holden, aile ~ed.historie'SO~ fag bg boSatt.i Vinderen byd¢1. Saksliste til arsm0tet: ltseg foreslo at vi bUl'de Stifte et historielag i I) Valg av m0teleder bydelen. Fm vi gjorde noe mer,"leste viet intervju med Per Henrik Bache i Akersj,osten. 2) Valg av referent og to medlemmer til a underskrive protokoll Han slo der tillyd for samme tanke om et historielag. Vi tok k911~ og pi.koi't tid 3) Godkjenning av innkalling og saksliste varetinterimsstyJ:enedsatt. 23. mars 1992 ble·Jaget ~piHqhrienk.ollettRc=staurant 4) Godkjenning av arsmelding og arsregnskap ~ed 100 medlemmer fta ferste fuste. 0yv.ind Gaukstad ble foi'JQan!l, Per Henrik 5) Innkomne saker til arsm0tet Bache sekretzr og forret:nin.gsfsre, Finn Holden redaktsr og Jan Heeg styremedlem. 6) Presentasjon av 5-ars jubileumskavalkade Hseg gikk senere ut og ble formann i valglc.omiteen. 7) Valg av nye styremedlemmer I 1spet av femlrspe_rioden har.medlemsbladet gjennomgltt en stor utvilding fra 8) Valg av valgkomite og revisorer det fsrste 16 siders nummer. De fsrste numrene ble skrevet ut side for side, sidene 9) Arsprogram ble forminsket og limt oPP etter et msnster·for et ark pil6.si.ckr. I dag er bJadet fullt av bilder og leVeres trykkeriet med tekst og bilder pi en barddisk skrudd utav PC-en Saker som medlemmene 0nsker skal tas opp pa arsm0tet, bes sendt pluss en utskrift. til sekreta::ren Per Henrik Bache innen onsdag 2. april. JUbileumsnummeret viser et nytt stadium med fargebilderpl glabset ptpir. :nette Medlemmenes 5 min. Arsm0tet avsluttes kl. 1930. er etter redaktsrens mlske, selv om kostnadene er store. B1adet viser malerier fra bydeleri. Bildene er av varierende kv81itet, men bar til felles at de viser hvordan vir Etter arsm0tet inviterer styret til jubileurnsfeiring bydel bar utviklet seg i.lspet e.v vel 100 lr. Vi beklager e.t aile fargebildene av skonomiske Arsaker er samletpi to ark(~ sider).Medarbeidere tiljubil~ Oslo bys ordforer PER DITLEV-SIMONSEN forteller om sine bar Yam: Kristian. Qvigstad (foto)~ Clemens sae.r.s .(fafgesidene), Henrik Bakken oppvekstar i bydelen (Jayout). Redaksjonen er takknemli.g· hvis tlere ·av m~emmene kan fortelle om andre Deretter redegjor han kort for kulturminnearet 97 og Oslo by malerier fta bydelen: som vi k..-n ·avbilde i senere ntqmner av medlemsbladet. For eUr siden'skrCv et medlein til redaksj• og ba ~m st:Qft' OJD Slgennungsstua Etterpa inviterer vi medlemmene til en enkel servering i Holmenkollen under.krigen. Noe mAtte vel~ hendt_m~ stu&: i Jai'gsAreDet tySk beslaglegge~ Restaurants lokaler. Denne serveringen vi i koste ca. kr. 50,- pr. person. vlpenslipp, lager for gutta M ~uen ell~ Jignende ..Dette J:?le en''vanskelig sak 4 I tillegg kommer drikke. Vi ber om forhandspamelding til bespisningen utrede~ .SkifQreningenoide hytta tUl952, mender viti~ man iugenting. Kunne noen innen 4. april i tlf. 22 50 70 83 ell er 22 14 37 76. av ~tta pi s~uen si noe?.Deti.¢ bltr nocn grad OJ)psskehde jo~ m~ tynt reswlat. Ttl gjengjeld .staev jeg noen Qrd om ·stua ,fer Juigen. Velkommen til hi storielagets jubileumsfest! Finn Holden Pa vegne av styret 0yvind Gaukstad Ieder 1 VINDEREN HISTORIELAG sAR AV 0YVIND GAUKSTAD I992. Felgende interimsstyre ble LEDER I JUBILEUMSARET den gang valgt: Per Henrik Bache, Trond Gabrielsen, 0yvind Gaukstad, Finn Allerede fra starten av var interessen stor Holden, Jan Heeg, Sigrid Solberg. I for et historielag i viir bydel. P ii jubileumsiiret 1997 har Vinderen stiftelsesmetet i mars I992 mette det Historielag felgende styre: Per Henrik frem I 00 interesserte. I iirenes lep har Bache, Evelyn Borchsenius, Anne Lise antall medlemmer vokst til 766 Fossum, 0yvind Gaukstad, Finn Holden, registrert pr. 28/2 I997. Dette bekrefter Johan Nitter-Hauge, Anne-Wenche Ore, at den ferste store interessen ikke bare Siri Ytrehus. Disse styremediemmene var et blaff, men tydeligvis hadde fanget har hver pii sin mate bidratt ti l at laget i opp og tilfredsstilt et behov for aktiv dag er en livskraftig og aktiv organisa­ Iokalhistorisk virksornhet. sjon. Historielagets miilsetning har hele Gjennom de 5 arene laget har eksi­ tiden vcert ii vekke interesse og skape stert, er det kommet ut 4 medlemsblad i forstaelse for bydelens historie. Styret aret. Medlemsbladet har i hovedsak vcert mener at deter viktig ii ta vare pa gamle vart ansikt utad og har gjort historielaget minner i ncermiljeet som deler av var kjent blant folk i bydelen. Bladet har kulturelle arv og som vi ensker a bringe imidlertid krevet mye av var tid og videre til de kommende generasjoner. I oppmerksornhet. De ferste numrene av vedtektenes punkt I star det hva laget bladet var forholdsvis beskjedne. Nr. 1 i e nsker a arbeide med: -"Det (historie­ 1992 bestod av 16 sider og hadde to laget) vi i arrangere meter, ekskursjoner artikler - en om Holmenkollbanens som kan gi ekt kunnskap om bydelen, begynnelse og en ann en om pres ten Otto utgi kalendre, bydelsbok, medlemsblad Holmboe, som bl.a. eide Ris gard og eller andre historiske skrifter. Laget vii Vinderen giird. Pii forsiden var det en arbeide for vern og merking av tegning som viste eika i Holmenveien fomminner og ail e slag kultur- minner i 77, tegnet av Ulf Aas. Dette gamle bydelen var og scerli g stimulere til eiketreet har siden vcert lagets logo og innsamling av barndomsminner og pa side 2 i det ferste nummeret star det gamle bilder." om treet at deter ca. 800 ar gamrnelt og Det hadde tidligere vcert enkelt­ har en omkrets pa 5 meter. personer i viir bydel som ivret sterkt for Det har i lepet av de fem ferste iirene arbeid med lokalhistorie. Men ferst i aret vcert eksperimentert en del med Peder Balke: Freen-giirdene settfra Majorstuen, (1844) . Maleren kan ha stiitt ved 199I var tiden inne for en fastere billedgj engivelser, trykn ingsprosess, Major Sundts stue og sett veien til Bogs tad med Nansen-Fmen til venstre og Lille organisatorisk virksomhet. Initiativ­ layout og ikke minst har det vcert gjort Fmen et stykke til heyre. 1 dag svarer det til ii stii ved bjernefontenen i tageme inviterte til et stiftelsesm0te pa bestrebelser pa ii finne et brukbart og Majorstukrysset og se bortover Serkedalsveien, med Vestabygget til venstre og Holmenkollen Restaurant 23. mars rimelig trykkeri. 0konomien satte Litle Freen til heyre. (Oslo Bymuseum) 2 3 nemlig klare rammer for bva vi kunne Oslo Bymuseum bvor konservator bindelse med avviklingen av den heter na Borgenveien og ikke Risalleen, tillate oss av papirkvalitet, st0rrelse og Harald Moberg bl. a. fortalte om den europeiske kulturminnedagen. Vinderen nedre del av Sognsvannsveien h0rer na 0vrig utstyr. Men til sammen har det gamle "jordbruksbygden" i Vinderen Historielag har de siste tre arene hatt med til Slemdalsveien. altsa blitt 20 numre av medlemsbladet. by del basert pa folketellingen i 1801 og arrangement pa denne bestemte dagen. Ett av medlemmene i historielaget Disse numrene rammer mye interessant matrikkelen i 1869, omvisning pa F0rste gang - i 1994 - fikk vare med­ fotograferer etter avtale gamle hus og Stoff Om byde]en og kan fremdeles fil.es Gaustad Sykebus med bes0k i det lemmer og ogsa andre interesserte bygninger som skal rives eller flyttes. kj0pt. Vi finner intervju med f. eks. nyopprettede Gaustad Museum. Vi har anledning til a komme inn i Heftye­ Det kan ogsa dreie seg om andre ting Gerda Ring, som ble intervjuet da hun hatt flere m0ter pa Diakonhjemmets villaen pa Frognerseteren, noe som ble som forandrer bydelens fysiognomi i var I 02 ar gammel, bes0k bos Per Aabel H0yskolesenter, bl. a et stort arsm0te en stor suksess med over tre bundre vesentlig grad. Pa den maten lager vi et pa Slemdal hvor han forteller levende med 150 mennesker til stede som hoved­ bes0kende. I 199 5 had de vi Kultur­ fotoarkiv som kan vise fremtidens om bamdomsarene i stmket, samtale saklig var komrnet for a h0re pa Gunnar minnedag pa Gaustad sykehus med generasjoner bvordan det sa uti bydelen med Reidar Ullevalseter pa ser­ S0nsteby og hans beretning om sabo­ foredrag av professor Nils Retterst0l om i slutten av vart arhundre. Ett av veringsstedet Ullevalseter inne i marka. tasjetokt under krigen, vi bar 3 ganger sykehusets historie. I 1996 inviterte vi styremedlernmene er i ferd med a data­ Vi har hatt flere temanumre, bl. a. var hatt ju1em0te i Sporten Restaurant pa medlemmene til Emanuel Vigeland­ registrere gamle bilder og fotos. aile 4 numrene i 1995 viet frigj0rings­ Frognerseteren. F0rste gangen med museet pa Slemdal. For 0vrig er det en god del andre jubileet og minner fra krigsarene. Det har Trygve Christensen som kaserte om Foruten medlemsbladene og oppgaver som historielaget er opptatt av.
Load more

Recommended publications
  • Norske Kulturobjekter Kunst - Prospekter - Bøker - Håndskrifter - Antikviteter
    SALGSUTSTILLING HOS GALLERI BYGDØY ALLÉ I OSLO ARRANGERES I SAMARBEID MED MOHN KUNSTHANDEL I BERGEN ET UTSØKT UTVALG NORSKE KULTUROBJEKTER KUNST - PROSPEKTER - BØKER - HÅNDSKRIFTER - ANTIKVITETER UTSTILLINGSÅPNING TORSDAG 19. NOVEMBER, KL. 18.00 GALLERI BYGDØY ALLÉ OSLO & BERGEN 2020 MOHN KUNSTHANDEL SALGSUTSTILLINGFORORD HOS GALLERI BYGDØY ALLÉ I OSLO Det ble en sværtARRANGERES vellykkede «Norgesutstilling» I SAMARBEID ogMED Grunnlovsmarkering MOHN KUNSTHANDEL Galleri Bygdøy I BERGEN Allé avholdt i samarbeid med Grev Wedels Plass Kunsthandel høsten 2014 i Gamle Logen. Det lå da ikke i kortene at Galleri Bygdøy Allé bare to år senere kan ønske våre kunder og publikum velkommen til en ny og særdeles omfattende historisk gjennomgang av NorgesET historie UTSØKT og norske tradisjoner. UTVALG Mye av materialet som nå presenteres utfyller godt det som ble tilbudt for to år siden, og utstillingen som helhet er den mest omfattende i vårt firmas historie. Som alle med interesser innenfor ulike samlerområder av kunst og antikviteter vet vi at de siste årene har vært NORSKEpreget av et betydelig generasjonsskifte KULTUROBJEKTER i bransjen. Dette sammen med ny kommunikasjonsteknologi har og vil få konsekvenser for hva og hvordan den fremtidige samler eller interesserte kjøper og anskaffer gjenstander. KUNSTDagens - PROSPEKTER trend er at mange voksne -mennesker BØKER i god -tid HÅNDSK før pensjonisttilværelsenRIFT ønskerER -å boANTIKVITETER i leiligheter fremfor store eneboliger, og det får betydning for innredningen fordi plassen både på vegger og gulv gjerne blir noe mer begrenset. En konsekvens av dette tror jeg fort blir en spissing av hva vi ønsker å omgå oss med. Det blir en naturlig søken etter de særegne og unike objektene som har hatt historisk betydning, kanskje gjennom flere århundrer.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Leif Osvolds Forskning Om Maleren Hans Heyerdahl
    Leif Osvold -------------------------------------- Hans Heyerdahl Maleren som gikk sine egne veier Biografi ----------------------------- Foreligger kun som nettbok, ikke i trykket versjon Oslo Mars 2011 1 INNHOLD Forord s. 3 Innledning 5 Drammen 1859 - 1874 20 München 1874 - 1878 30 Paris 1878 - 1882 77 Firenze 1882 - 1884 160 Christiania og Åsgårdstrand 1884 - 1900 185 Paris og Åsgårdstrand 1900 – 1913 344 Epilog 390 Ettermæle 394 Litteraturliste 410 2 FORORD Ideen til denne boken om Hans Heyerdahl har modnet hos meg over mange år. Den skyldes ikke en i utgangspunktet beundring for Heyerdahls kunst eller på annen måte en spesiell interesse for ham fra min side, selv om jeg før skrivingen hadde sett en god del malerier av ham. Det skyldes mer nysgjerrighet omkring en ”gullaldermaler” som ennå ikke hadde fått sin biografi, og som det ellers var skrevet lite om. Dessuten en lyst til å forske på den mest ukjente av dem – både for kunsthistorikere og det vanlige kunstelskende publikum. Hans Heyerdah var motsetningsfull som menneske. Som kunstner var han både enkel og allsidig. Det har vært viktig for meg å forsøke å gjenspeile ham slik han var, på godt og vondt. Det er naturlig i en kunstnerbiografi å beskrive både kunstverkene og mennesket bak dem. Jeg har foretatt noen få litterære grep der dokumentasjonen er mangelfull, men ellers beskrevet mennesket Heyerdahl ved hjelp av førstehånds kilder. Verkene hans inviterer til en individuell bedømmelse fra betrakterens side. Denne biografien er sakprosa og et populærvitenskapelig verk; ikke rettet mot kunsthistorikere, fagfolk og andre kjennere, men mot det alminnelige kunstinteresserte publikum. De har hørt om Heyerdahl og sett noen få av hans mest kjente bilder i museer og i avbildninger, men er sulteforet på informasjon om ham og hans kunst i et bredere format.
    [Show full text]
  • Edvard Diriks
    .. 0 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Malere Frogner bydel Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Malere Frogner bydel Edvard Diriks. Fra Briskeby, 1870. Oslo Museum http://oslobilder.no/OMU/OB.01503 Malere Johannes Flintoe (1787-1870), Peder Balke (1804-1887), Adolph Tidemand (1814-1876), Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870), Thomas Fearnley (1802-1842), Johan Christian Dahl (1788-1857), Nicolai Ulfsten (1854-1885), Frits Thaulow (1847-1906), Eilif Peterssen (1852-1928), Christian Krohg (1852 - 1925), Oda Krohg (1860-1935), Gustav Wentzel (1859-1927), Edvard Diriks (1855-1930), Amaldus Nielsen (1838-1932), Henrik Sørensen (1882-1962), Rolf Nesch (1893-1975) Kulturelle fotspor i Bydel Uranienborg-Majorstuen, Lokal Agenda 21, 1999. ISBN 82-91630-11-9 Særtrykk "Kultur gir helse" Tekst/redaksjon: Yngvar Ustvedt / Olaf Varslot .. © Kulturelle fotspor .. 1 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Malere Frogner bydel Malere Slottet og så godt som hele den sparsomme bebyggelsen Johannes Flintoe (1787-1870) vestover mot Ullern og Bærumsåsene. Flintoe var født i København. Men hans far - som bar navnet Flinthaug - var norsk, han var fra Hurum. Den første profesjonelle maler som ga seg Johannes fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet i av med større malerier og tegninger fra vår København, men på grunn av sterke revmatiske lidelser bydel, var en dansk-norsk mann - Johannes slo han seg ned i Christiania - man mente at klimaet Flintoe. Men dengang var det mest her oppe var så meget sunnere og bedre for ødemark i områdene vest for Slottet. sykdommen, enn nede i Danmark. I mange år virket Flintoe som lærer ved tegneskolen i Rådhusgaten 9 (revet i 1897). Og som teaterdekoratør Det er smått bevendt med billedlige fremstillinger av vår og meget mere.
    [Show full text]
  • Nasjonale Markører I Norsk Naturalistisk Maleri
    NASJONALE MARKØRER I NORSK NATURALISTISK MALERI En empirisk studie med hovedfokus på utvalgte verk av to sentrale kunstnere Åshild Norhus Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2012 Sammendrag Etter at nasjonalromantikkens norske kunstnere hadde fremmet enkelte elementer ved vår natur og kultur som særegne for Norge, fulgte en stillere periode hva det nasjonale maleriet angår, før det tar seg opp igjen i 1880-årene. Den nye blomstringsperioden har sammenheng med at en ny generasjon kunstnere bekjenner seg til naturalismen og friluftsmaleriet, og for å kunne gjengi en natur de kjente og hadde kjær, måtte de vende hjem til Norge etter mange års studier i utlandet. Følgen blir at Norge for første gang får billedkunst skapt på hjemmebane. Det er en naturlig konsekvens av å male på hjemlig grunn at kunsten omtales som nasjonal – i alle fall om kriteriet for å kalle et verk «nasjonalt» kun er at motivet er norsk. Nasjonalromantikken (i Norge omlag 1830–1860) viste fenomener som var særskilte for landet ved å rette fokus mot de «nasjonale markører» som var verdsatt av tiden. Nasjonale markører er ikke statiske. De endrer seg i takt med tid og verdisyn, sosiale og politiske forhold, samt andre faktorer som bidrar til endringer i samfunnet. Mitt prosjekt har vært å forsøke å avdekke hvilke elementer det er som gjør at en stor andel av 1880-årenes kunst betegnes som nasjonal. Hva regnes som nasjonale markører i denne perioden, og skiller de seg fra det som hadde høyest anseelse et par-tre tiår tidligere? Av hensyn til plass og kapasitet har jeg valgt i hovedsak å konsentrere meg om to av tidens mest sentrale malere.
    [Show full text]
  • Edvard Munch: Formative År 1874-1892 Norske Og Franske Impulser
    Erik Mørstad Edvard Munch: Formative år 1874-1892 Norske og franske impulser Avhandling for graden dr.philos. 2016 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk 2 Forord Utgangspunktet for det foreliggende arbeid er mitt yrkesliv som lærer ved Universitetet i Oslo. Min undervisning er blitt støttet av de notater jeg har skrevet ned som forberedelse til timene. Det innebærer ikke at undervisningsnotatene er omdannet til denne avhandlingens løpende tekst. Notater blir til under tidspress - til dette prosjektet har jeg hatt mer tid til disposisjon. Dessuten er teksten blitt til over flere år. Når tiden går, oppstår nye perspektiver, og teksten er derfor blitt skrevet om flerfoldige ganger. I løpet av skriveprosessen har jeg mottatt kommentarer fra kolleger. Jeg takker alle for forslag og kritikk. Erik Overaa Mørstad Tanum, april 2016 3 4 Innhold 1. INNLEDNING 11 1.1 ”en Strid mellem tydsk og fransk Paavirkning” 11 1.2 Modernitet 18 1.3 Modernisme – strømning – ”nutidsmaleri” – ”den moderne kunstbevidsthed” 19 1.4 Forskningsposisjoner 21 1.5 Forskningslitteratur 23 1.6 Monografi: Tema og problemstilling 25 1.6.1 Kunstnermonografien 25 1.6.2 Tema, problemstilling, begrensninger 31 1.7 Paris som kulturby 35 1.8 Metode, teori, terminologi 38 1.8.1 Læringsutbyttets aktiva 38 1.8.2 Komparasjon og innflydelse 39 1.8.3 Kontekst 42 1.8.4 Resepsjonshistorie og appropriasjon 43 1.8.5 Litteratur – maleri 45 1.8.6 Det moderne livs maler 47 1.8.7 Ironi, satire, karikatur 51 1.8.8 Terminologi 53 1.9 Kilder, litteratur, referanser 71 2. UTDANNELSE OG LÆRERE 1874-1884 75 2.1 Gjertsens Skole 75 2.2 Hjalmar Nielsen 75 2.3 Christiania Kathedralskole 79 2.4 Den tekniske Skole 80 2.5 Anton Mathias Bergh 82 2.6 Tidlige malerier 83 2.7 Tegneskolen 88 2.8 Julius Middelthun 89 2.9 Munch og tradisjonen 91 5 2.10 Dannelse og utdannelse 92 3.
    [Show full text]