Vennligst meld adresseforandring
VINDEREN IDSTORIELAG ISBN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Arskontingent kr 100. Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 Te1efon 22 50 70 83 - Per Henrik Bache, [email protected] 21 Redakt0r Finn Holden ~ J# ~~.;.(\~ ~ INNHOLD Redakt0rens spalte 2. omslagsside Arsm0te 9. april l 0yvind Gaukstad: Vinderen Historielag 5 ar 2 Finn Holden: Vestre Aker f0 r iirhundreskiftet 9 Finn Holden og Sigrid Solberg: Malere om Vinderen bydel 11 Finn Holden: Skjennungsstua gjennom 40 ar 14 Arsmelding 1996 22 Valgkomiteens innstilling 24 Sekretrerens hjerne 27 Foreningens logo: Den gamle eika i Holmenveien 77 31 MEDLEMSBLAD FOR Tryl9cfeil i forrige nr. 3. omslagsside
~ ... -·-:-· ~-- VINDEREN HISTORIELAG BYDEL 23 - Fra Froen til Frognerseteren 6. arg. NR 1/97 Lobo ~ Gralisk REDAKT0RENS SP AL TE VINDEREN HISTORIELAG FEIRER 5-ARSJUBILEUM ! htisse . ~erfeirer viS Arsju&ileum for Vmderen HistQrielag. · Medlemmene inviteres til arsmote og jubileumsfeiring Tidiig pi vinteren 91 ;;92 satt adlfii. nisirasjonen pi PersbriteQ. videregAende slcole onsdag 9. april kl. 1900 satnmeni en pause, ~ktor og to inspe~. Jan pa Holmenkollen Restaurant Hseg, ~d Gaukstad og Finn Holden, aile ~ed.historie'SO~ fag bg boSatt.i Vinderen byd¢1. Saksliste til arsm0tet: ltseg foreslo at vi bUl'de Stifte et historielag i I) Valg av m0teleder bydelen. Fm vi gjorde noe mer,"leste viet intervju med Per Henrik Bache i Akersj,osten. 2) Valg av referent og to medlemmer til a underskrive protokoll Han slo der tillyd for samme tanke om et historielag. Vi tok k911~ og pi.koi't tid 3) Godkjenning av innkalling og saksliste varetinterimsstyJ:enedsatt. 23. mars 1992 ble·Jaget ~piHqhrienk.ollettRc=staurant 4) Godkjenning av arsmelding og arsregnskap ~ed 100 medlemmer fta ferste fuste. 0yv.ind Gaukstad ble foi'JQan!l, Per Henrik 5) Innkomne saker til arsm0tet Bache sekretzr og forret:nin.gsfsre, Finn Holden redaktsr og Jan Heeg styremedlem. 6) Presentasjon av 5-ars jubileumskavalkade Hseg gikk senere ut og ble formann i valglc.omiteen. 7) Valg av nye styremedlemmer I 1spet av femlrspe_rioden har.medlemsbladet gjennomgltt en stor utvilding fra 8) Valg av valgkomite og revisorer det fsrste 16 siders nummer. De fsrste numrene ble skrevet ut side for side, sidene 9) Arsprogram ble forminsket og limt oPP etter et msnster·for et ark pil6.si.ckr. I dag er bJadet fullt av bilder og leVeres trykkeriet med tekst og bilder pi en barddisk skrudd utav PC-en Saker som medlemmene 0nsker skal tas opp pa arsm0tet, bes sendt pluss en utskrift. til sekreta::ren Per Henrik Bache innen onsdag 2. april. JUbileumsnummeret viser et nytt stadium med fargebilderpl glabset ptpir. :nette Medlemmenes 5 min. Arsm0tet avsluttes kl. 1930. er etter redaktsrens mlske, selv om kostnadene er store. B1adet viser malerier fra bydeleri. Bildene er av varierende kv81itet, men bar til felles at de viser hvordan vir Etter arsm0tet inviterer styret til jubileurnsfeiring bydel bar utviklet seg i.lspet e.v vel 100 lr. Vi beklager e.t aile fargebildene av skonomiske Arsaker er samletpi to ark(~ sider).Medarbeidere tiljubil~ Oslo bys ordforer PER DITLEV-SIMONSEN forteller om sine bar Yam: Kristian. Qvigstad (foto)~ Clemens sae.r.s .(fafgesidene), Henrik Bakken oppvekstar i bydelen (Jayout). Redaksjonen er takknemli.g· hvis tlere ·av m~emmene kan fortelle om andre Deretter redegjor han kort for kulturminnearet 97 og Oslo by malerier fta bydelen: som vi k..-n ·avbilde i senere ntqmner av medlemsbladet. For eUr siden'skrCv et medlein til redaksj• og ba ~m st:Qft' OJD Slgennungsstua Etterpa inviterer vi medlemmene til en enkel servering i Holmenkollen under.krigen. Noe mAtte vel~ hendt_m~ stu&: i Jai'gsAreDet tySk beslaglegge~ Restaurants lokaler. Denne serveringen vi i koste ca. kr. 50,- pr. person. vlpenslipp, lager for gutta M ~uen ell~ Jignende ..Dette J:?le en''vanskelig sak 4 I tillegg kommer drikke. Vi ber om forhandspamelding til bespisningen utrede~ .SkifQreningenoide hytta tUl952, mender viti~ man iugenting. Kunne noen innen 4. april i tlf. 22 50 70 83 ell er 22 14 37 76. av ~tta pi s~uen si noe?.Deti.¢ bltr nocn grad OJ)psskehde jo~ m~ tynt reswlat. Ttl gjengjeld .staev jeg noen Qrd om ·stua ,fer Juigen. . Velkommen til hi storielagets jubileumsfest!
Finn Holden Pa vegne av styret 0yvind Gaukstad Ieder
1 VINDEREN HISTORIELAG sAR
AV 0YVIND GAUKSTAD I992. Felgende interimsstyre ble LEDER I JUBILEUMSARET den gang valgt: Per Henrik Bache, Trond Gabrielsen, 0yvind Gaukstad, Finn Allerede fra starten av var interessen stor Holden, Jan Heeg, Sigrid Solberg. I for et historielag i viir bydel. P ii jubileumsiiret 1997 har Vinderen stiftelsesmetet i mars I992 mette det Historielag felgende styre: Per Henrik frem I 00 interesserte. I iirenes lep har Bache, Evelyn Borchsenius, Anne Lise antall medlemmer vokst til 766 Fossum, 0yvind Gaukstad, Finn Holden, registrert pr. 28/2 I997. Dette bekrefter Johan Nitter-Hauge, Anne-Wenche Ore, at den ferste store interessen ikke bare Siri Ytrehus. Disse styremediemmene var et blaff, men tydeligvis hadde fanget har hver pii sin mate bidratt ti l at laget i opp og tilfredsstilt et behov for aktiv dag er en livskraftig og aktiv organisa Iokalhistorisk virksornhet. sjon. Historielagets miilsetning har hele Gjennom de 5 arene laget har eksi tiden vcert ii vekke interesse og skape stert, er det kommet ut 4 medlemsblad i forstaelse for bydelens historie. Styret aret. Medlemsbladet har i hovedsak vcert mener at deter viktig ii ta vare pa gamle vart ansikt utad og har gjort historielaget minner i ncermiljeet som deler av var kjent blant folk i bydelen. Bladet har kulturelle arv og som vi ensker a bringe imidlertid krevet mye av var tid og videre til de kommende generasjoner. I oppmerksornhet. De ferste numrene av vedtektenes punkt I star det hva laget bladet var forholdsvis beskjedne. Nr. 1 i e nsker a arbeide med: -"Det (historie 1992 bestod av 16 sider og hadde to laget) vi i arrangere meter, ekskursjoner artikler - en om Holmenkollbanens som kan gi ekt kunnskap om bydelen, begynnelse og en ann en om pres ten Otto utgi kalendre, bydelsbok, medlemsblad Holmboe, som bl.a. eide Ris gard og eller andre historiske skrifter. Laget vii Vinderen giird. Pii forsiden var det en arbeide for vern og merking av tegning som viste eika i Holmenveien fomminner og ail e slag kultur- minner i 77, tegnet av Ulf Aas. Dette gamle bydelen var og scerli g stimulere til eiketreet har siden vcert lagets logo og innsamling av barndomsminner og pa side 2 i det ferste nummeret star det gamle bilder." om treet at deter ca. 800 ar gamrnelt og Det hadde tidligere vcert enkelt har en omkrets pa 5 meter. personer i viir bydel som ivret sterkt for Det har i lepet av de fem ferste iirene arbeid med lokalhistorie. Men ferst i aret vcert eksperimentert en del med Peder Balke: Freen-giirdene settfra Majorstuen, (1844) . Maleren kan ha stiitt ved 199I var tiden inne for en fastere billedgj engivelser, trykn ingsprosess, Major Sundts stue og sett veien til Bogs tad med Nansen-Fmen til venstre og Lille organisatorisk virksomhet. Initiativ layout og ikke minst har det vcert gjort Fmen et stykke til heyre. 1 dag svarer det til ii stii ved bjernefontenen i tageme inviterte til et stiftelsesm0te pa bestrebelser pa ii finne et brukbart og Majorstukrysset og se bortover Serkedalsveien, med Vestabygget til venstre og Holmenkollen Restaurant 23. mars rimelig trykkeri. 0konomien satte Litle Freen til heyre. (Oslo Bymuseum) 2 3 nemlig klare rammer for bva vi kunne Oslo Bymuseum bvor konservator bindelse med avviklingen av den heter na Borgenveien og ikke Risalleen, tillate oss av papirkvalitet, st0rrelse og Harald Moberg bl. a. fortalte om den europeiske kulturminnedagen. Vinderen nedre del av Sognsvannsveien h0rer na 0vrig utstyr. Men til sammen har det gamle "jordbruksbygden" i Vinderen Historielag har de siste tre arene hatt med til Slemdalsveien. altsa blitt 20 numre av medlemsbladet. by del basert pa folketellingen i 1801 og arrangement pa denne bestemte dagen. Ett av medlemmene i historielaget Disse numrene rammer mye interessant matrikkelen i 1869, omvisning pa F0rste gang - i 1994 - fikk vare med fotograferer etter avtale gamle hus og Stoff Om byde]en og kan fremdeles fil.es Gaustad Sykebus med bes0k i det lemmer og ogsa andre interesserte bygninger som skal rives eller flyttes. kj0pt. Vi finner intervju med f. eks. nyopprettede Gaustad Museum. Vi har anledning til a komme inn i Heftye Det kan ogsa dreie seg om andre ting Gerda Ring, som ble intervjuet da hun hatt flere m0ter pa Diakonhjemmets villaen pa Frognerseteren, noe som ble som forandrer bydelens fysiognomi i var I 02 ar gammel, bes0k bos Per Aabel H0yskolesenter, bl. a et stort arsm0te en stor suksess med over tre bundre vesentlig grad. Pa den maten lager vi et pa Slemdal hvor han forteller levende med 150 mennesker til stede som hoved bes0kende. I 199 5 had de vi Kultur fotoarkiv som kan vise fremtidens om bamdomsarene i stmket, samtale saklig var komrnet for a h0re pa Gunnar minnedag pa Gaustad sykehus med generasjoner bvordan det sa uti bydelen med Reidar Ullevalseter pa ser S0nsteby og hans beretning om sabo foredrag av professor Nils Retterst0l om i slutten av vart arhundre. Ett av veringsstedet Ullevalseter inne i marka. tasjetokt under krigen, vi bar 3 ganger sykehusets historie. I 1996 inviterte vi styremedlernmene er i ferd med a data Vi har hatt flere temanumre, bl. a. var hatt ju1em0te i Sporten Restaurant pa medlemmene til Emanuel Vigeland registrere gamle bilder og fotos. aile 4 numrene i 1995 viet frigj0rings Frognerseteren. F0rste gangen med museet pa Slemdal. For 0vrig er det en god del andre jubileet og minner fra krigsarene. Det har Trygve Christensen som kaserte om Foruten medlemsbladene og oppgaver som historielaget er opptatt av. vrert stoff om marka, om skolene i krigen i Marka og andre gangen en medlemsm0tene har Vinderen Historie Vi 0nsker a kunne utgi en egen bydelen, om sport, friluftsliv og gamle presentasjon av de gamle skiklubbene og lag vrert aktiv ogsa pa andre omril.der. vandreguide for bydelen, vi vi I med tiden OL-minner, om dagligliv og barn skihyttene i marka. l desember 1995 Til Oslo Byes Vel har historielaget !age en bok om bydelens historie og vi domsminner og historien om enkelte inviterte vi til hyggem0te med f0rste gjennom bydelsforvaltningen oversendt vii gjerne sette i stand og utvikle en gamle garder. konservator Carsten Hobstock som forslag pa I 0 steder i by de len som b0r kultursti som forhapentligvis kan f0lge Foruten lagets egne styremedlemmer tryllebandt oss aile med et lysbildekaseri merkes med bla, ovale kulturminneskilt. den gamle Frognerelvens l0p fra har ogsa flere andre medlemmer skrevet om "Godseierliv i Vestre Aker omkring Og bydelen bar flere kulturminner, f. Frognerparken belt opp til Sognsvann. interessante og spennende artikler. ar 1800". En annen og belt spesiell eks. Gaustad gard fra 1300-tallet, Riis Historielaget har de to siste arene etablert Enkelte medlemmer bar for 0vrig gjort opplevelse var det a komme ti I gard og Lille Fmen gard fra begynnelsen et samarbeid med Aker Sykebus, filial en stor innsats bver gang vi har distri Forsvarets Fjellan1egg pa Holmenkollen, av 1800-tallet, Gaustad asyl fra 1855, Gaustad, om istandsettelse av den gamle buert bladet. Flere medlemmer har gitt et sted som var forho1dsvis ukjent for de skalgropene fra bronsealderen i smia fra Gaustad gard og vi haper at vi positiv tilbakemelding til styret og viser fleste . Forskningsveien pa Gaustad, Anker kan utvikle forskjellige kulturaktiviteter at den innsats som gj0res med bladet har Vi har flere ganger hatt fine for veien, Heftyevillaen pa Frognerseteren, i og omkring denne gamle smia. stor betydning for mange mennesker, sommervandringer i byde1en og i de Holmensreter brannstasjon, Holtet Vi har vrert opptatt av Gustav ikke minst for medlernmer av den litt nrermeste byomradene: i Voksen busmannsplass i Dagaliveien 6 pa Lrerums statue av veidirekt0r Krag pa eldre argang. kollomradet med utsikt til Kongsseteren, Slemdal, gamle leskur pa Holmen Voksenkollen. Opprinnelig var det en V are medlemsm0ter bar S0rget for at Grakamveien med historien om gamle kollbanen. tollekniv pa Lrerums statue, men i tidens medlemmene tar kontakt med bverandre villaer og deres eiere, Sognsvannsom Historielaget har kommet med l0p er denne brukket l0s og stjalet. Vi og med styret. Det bar vrert arrangert 4 radet med orientering om de gamle forslag til navneforandringer pa fysisk bar batt kontakt med gipsmaker, men medlemsm0ter pr. il.r. Disse m0tene har grubegangene og skjerpene, Hoved0ya delte veier i var bydel og stort sett har forel0big har vi ikke hatt rad til a fa laget batt en meget stor bredde og variasjon i med cistercienserklosteret som ogsa er vare forslag blitt gjennomf0rt av en ny kniv. Historielaget har fulgt temavalg, presentasjon og m0tested. Av interessant for var bydel fordi klosteret kommunen. Slike navneforandringer er planene om a !age et eget museum inne den lange rad med m0ter vi etter hvert badde besitte1ser i omradet. Pa enkelte eksempelvis: Blindernveien heter na i Nordmarka. Den gamle bomstua fra har hatt, kan enkelte nevnes. Vi har hatt av m0tene har det vrert vist 1ysbilder fra Rasmus Winderens vei fra Vinderen til Hakadals Verk er flyttet til Hakloa gard. omvisning pa Skimuseet med konser bydelen. Gaustad Sykehus har vi bes0kt Blindemveien stasjon, gatestubben fra Vi vet at Nordmarkas Velforening er vator Karin Berg som cicerone, m0te pa et par ganger, siste gangen var i for- Vinderen sentrum og opp til Ringveien svrert opptatt av den gamle kulturen i 4 5 marka og et slikt museum ville kunne forvaltning. Dette har til en viss grad gitt sarnle mange av de gjenstandene som er oss bedre albuerom. knyttet til tidligere skogsdrift og fl0tning Hi storielagets virksomhet har 0ket og selvf0lgelig til gammel bosetning i gradvis gjennom disse fern arene. disse skogtraktene. Jubileumsaret har gitt oss en aldri sa liten Vinderen Historielag har deltatt i anledning til a stoppe opp og summere sp0rrekonkurransen "I Manns Minne", en del av det vi har gjort og ogsa som ble sendt i 0stlandssendingen i reflektere !itt over fremtiden. Innad i 1994. Vart 3- mannslag fikk en fin styret har det hele tiden vcert en s0lvmedalje. I denne sammenheng kan kontinuerlig meningsutveksling om det nevnes at styret hele tiden har vcert hvilke oppgaver vi skal pata oss, hvilke opptatt av hvordan medlemmene kunne rammer vi skal sette for var virksornhet aktiviseres. Det har vcert gjort fors0k pa og hvordan vi skal l0se mange av a etablere ulike grupper med bestemte oppgavene. For at laget skal kunne arbeidsoppgaver, sasom fotogruppe, utvikle seg videre, er det viktig at laget egen gardshistoriegruppe, personal pa en eller annen mate sikres gode arkiv historiegruppe osv. Vi har hittil ikke og lagringsmuligheter, det er viktig at lykkes i dette arbeidet. vi med tiden kan skaffe et fast m0tested Styret har naturlig nok vcert opptatt for bade lagets medlemmer og alle andre av lagets 0konomiske situasjon. Det har lokalhistorisk interesserte mennesker i derfor i styret jevnlig blitt dmftet hvor bydelen. Vi haper at vi kan finne et sted dan vi skal drive med verving av nye som forener det gamle og historisk medlemmer, innkreving av kontingenter bevaringsverdige med en ny tids krav til og ikke minst hvordan vi skal distribuere hensiktsmessig og modeme kontorhold, medlemsbladet pa en rimeligst mulig for vi tror at et eget kulturhus ville kunne mate. Vi har imidlertid vcert sa heldige a gi laget muligheter til a forvalte den motta 0konomisk st0tte fra henholdsvis kulturelle arv pa en enda bedre mate enn Eckbos Legater og Vinderen Bydels- i dag.
Edvard Diriks: UtsiktJra JessenlVJkken over Majorstuen og FrVJen (ca. 1880). Malt om hVJsten . Veien iJorgrunnen er Kirkeveien anlagt 1855 til den nye Vestre Aker Anton Bergh: Fra Vestre Aker (1872). Motivet er usikkert. Kan noen gi svaret? Kirke. (Oslo Bymuseum, Jato: Rune Aakvik) (Oslo By museum, Jato: Rune Aakvik) 7 6 VESTRE AKER F0R ARHUNDRESKIFTET
AV FINN HOLDEN for arealer til boliger, og Christiania tok omrader fra Aker, nordover i 1859 og I de eldste kilder utgj0r Aker herred en vest-, nord- og 0stover i 1878. Ved del av Osloherad. byutvidelsen i 1878 b1e innbyggertallet Aker omsluttet byen pa aile sider: i Aker omtrent halvert, slik at herredet store deler av Nordmarka, 0stmarka, og bare hadde 15 293 innbyggere i 1890. s0rover til fjorden bade i 0st og i vest. Litt over l/4 av disse bodde i Vestre Ved sammenslutningen med Oslo 1948 Aker fra Ullem til og med Grefsen. I utgjorde Aker 436 km2, omkring 27 omradet som i dag er Vinderen bydel, ganger arealet til Oslo by. var de fleste knyttet til jordbruket, 1861 ble Aker herred delt i to sogn, gardene og husmannsplassene. Vestre Aker og 0stre Aker. 1906 ble Jordbruket var i sterk vekst i 1850- herredet delt pa ny i 4 sogn: Ullern, 60-arene, ikke minst i Aker. Akers Vestre Aker, 0stre Aker, 0stre Aker og b0ndene hentet gj0dsel fra byen pa Nordstrand. Vestre Aker sogn besto av vinterf0ret, og de kj0rte ut melk til faste de nava:rende menighetene: Ullern, kunder i byen. Fram til 1870-arene Vestre Aker, Nordberg og Grefsen. hadde de store gardene enna husmanns plasser med husmenn som en sikker og palitelig arbeidskraft pa garden for en Christiania vokser liten dagl0nn. Fra 80-arene forsvant Hovedstaden Christiania hadde 18 305 plassene, enten ble de solgt fra ell er innbyggere i 1835 mens Aker herred innlagt i garden. Som i andre bygder var hadde 12 336 innbyggere. Byen strakte b0ndene i Aker selvforsynte med vann. seg fra kvadraturen ved Akershus Hver gard klarte seg med vann fra festning med forstedene Vaterland og bekker og bmnner. Pipervika, Gmnland og Enerhaugen. De F0rst i midten av 90-arene ble det 0vre deler av Karl Johans gate, Torggata nedsatt en komite for a unders0ke og Storgata var enna ikke bebygd. sp0rsmalet om a skaffe vann til Vestre Utenfor byen Ia noen forsteder med Aker, enten fra Skiidalsbekken, Bann arbeiderboliger, l0kker for byborgere og tjem eller Bogstadvannet. noen bondegarder. Rikshospitalet i Stort sett var sa grensene stabile Pilestredet ble bygd i 1870-arene med mellom Christiania og Aker fra 1878 til en mur rundt anlegget for a beskytte 1948. I vest gikk grensen langs hospitalet mot gressende kuer. Kirkeveien. I siste halvdel av 1800-tallet vokste byen sterkt. lndustribedrifter vokste opp, Amaldus Nielsen: Frognerseterveien opp mot Lille Froen. Dette ble senere og folketallet 0kte til 76 866 i 1875 og Slemdalsveien (Oslo Bymuseum) 151 239 i 1890. Dette f0rte til stort behov 8 9 Boligbygging vestover kommune Frognerseterskogen for a sikre ornradet til utfartsstmk for byens MAL ERE Den store boligbyggingen fra 1870- befolkning. arene fulgte sporveislinjene. I f0rste Holmenkollbanen ble apnet f0rst og OM VINDEREN BYDEL omgang ble det bygd 0stover, fra 80- fremst for a bringe turister og sportsfolk med en rekke kystmotiver fra Nord arene Balkeby, Hegdebaugen, sa AV FINN HoLDEN OG SIGRID SoLBERG opp i h0yden i fritiden. F0rst med Norge. Han d0de 1887. Frogner, Briskeby og Majorstuen etter Holmenkollbanen i 1898 og Maleriene du ser pa sidene utover, er Amaldus Nielsen: Frognerseter hvert som trikken kom. Samtidig vokste utparsellering av tomter langs banen ble malt bade av bemmte og ukjente mal ere. veien opp mot Lille Fmen. Dette ble det opp villaforsteder langs jernbanen, det boligbygging i det som i dag er Den kunstneriske kvalitet er svrert ujevn, senere Slemdalsveien. Han ble f0dt 1838 som Bestum, Lilleaker, Stabekk. Vinderen bydel. men sammen forteller maleriene om og var elev av Hans Gude i Dusseldorf. Sporveien fikk Majorstuen som Boligbyggingen gikk sent de f0rste hvordan bydelen sa ut f0r arhundre Unge naturalistiske malere i 1880-arene endeholdeplass i 1894. Navar grunn arene etter at Holmenkollbanen var skiftet. De er typiske for det realistiske hevdet at Ama1dus Nielsen var den f0rste laget lagt for ekspansjon videre vestover apnet. De f0rste dristige utflytteme f0lte landskapsmaleri som var vanlig i 1870- virkelige friluftsmaler i Norge. Han Ia mot Frognerseteren. Pa den tid var at "a flytte til Yinderen og Riis var og 80-iirene med stor vekt pa detaljene. stor vekt pa detaljene og vendte flere Vestre Aker en landsbygd med garder ensbetydende med a "flytte pa landet" Bildene er fors0kt plassert slik du ville ganger tilbake til det samme motivet. og husmannsplasser, dyrkede jorder og og si opp den daglige kontakt med den ha sett landskapene pa en tur vestover Derfor satte han ofte opp en selvlaget skog, et omrade for landbruk og tilvante bytilvrerelse - nrer butikker og fra Kristiania by. presenning og telt sa han kunne male rekreasjon for de byfolk som s0kte ut i venner". (Medlemsbladet nr. 2/92). Edvard Diriks: Utsikt fra Jessen uforstyrret av vrer og vind. Han d0de naturen og opp i h0yden. De maleriene du ser pa de neste l0kken over Majorstuen og Fmen (ca. 1932 og var aktiv som maier til han fylte Etter at Thomas Heftye hadde kj0pt sidene, er malt like f0r omformingen av 1880). Bildet er malt om h0sten. Edvard 90 ar. Frogner hovedgard og Frogner bydelen fra idyllisk jordbruk til travel Diriks ( 1855-1930) var fetter av Edvard Albert Fenger-Krog: Holrnenkoll seterskogen 1864, anla han Frog forstad. Munch og studerte sammen med Chris banen ved Lille Fmn ( 1900). Fenger nerseterveien for a Jette folks atkomst til tian Krohg og Frits Thaulow. Han var Krog var en av stifteme av Kristiania h0yden. Pa slutten av 1800-arene ble en trofast skildrer av Kristiania og Elektriske Sporveier og Holmenkoll noen store institusjoner bygd i h0yden: Litteratur: omegn. Han malte detaljrikt og natura banen og administrerende direkt0r for Holmenkollen Turisthotel (1889), listisk med sans for det maleriske motiv. denne i anleggsperioden. Han var en Holmenkollen Sanatorium (1894). Edvard Bull: Akers historie, Kristiania Han slo igjennom i Paris f0r han ble kjent ivrig amat0rmaler. Maleriet viser en av Folk kj0rte dit med best og karjol fra 1918. i Kristiania. Holmenkollbanens f0rste vogner pa det Majorstuen. I 1889 kj0pte Kristiania Oslo Byleksikon, Oslo 1987. Peder Balke: Fmen-gardene sett fra f0rste sporet som fulgte Slemdalsveien Majorstuen ( 1857). Balke ble f0dt 1804 opp til Yinderen. Midt i bildet ses Lille og studerte hos J.C.Dahl i Dresden. Fmen gard, krongods til 1676, med Senere ble ban inspirert av William vaningshus fra 1802. Bygningen er det Turner. I 1850-arene kj0pte han en l0kke mest intakte vaningshuset fra det og s0kte gjennom utparsellering a bygge tidligere Ak:er. I bakgrunnen til h0yre opp en arbeiderby ved krysset Bogstad Jigger Gaustad sykehus. I 1930-arene ble veien-Industrigaten, kalt Balkeby. Han Fmensdammene fylt igjen, og banen kom inn i berredsstyret i Aker og skrev fikk ny trase langs Slemdalsveien. om vannforsyningen i de vestre bydeler. Erik Werenskiold (1855-1938), en I flere bilder behandlet han visse partier av Norges fremste malere og tegnere. med en ganske tynn fargematerie, sa Hans gjennombrudd kom i slutten av undermalingen skinner igjennom. I 1870-arene, og da fikk han i oppdrag av 1860-arene endret Balke malemetode 10 11 P.C.Asbj0msen a illustrere en rekke av Tuengen har navn etter aile gresstuftene malerier, svrert ofte gravrersstemninger AlfRolfsen: (1895-1979) Studerte i folkeeventyrene. i engen. Knud Bull, yngre bror av Ole om h0sten og varen med mange motiver Paris og i Italia. Has sterkeste side var Frits Thaulow (1847-1906) ble Bull, ble utdannet i K0benhavn og fra Kristianias omegn. komposisjon og rytme. Han var kjent i utdannet som maier og farmas0yt. Faren senere i Dresden hos J.C.Dahl. I England Anton Bergh: Fra Vestre Aker mellomkrigstiden som en av "mural hadde L0veapoteket i Storgaten og ble han d0mt for a ha laget utkast til (1872) A.B. (1828-1907) var elev av maleme", med hovedverkene: Utsmyk landsted pa Volvat. 14 1/2 ar gammel falske pundsedler og deportert til Hans Gude i Dusseldorf, men ogsa ningen i Vestre krematorium og i fest meldte han seg pa malerskole med Australia. Her var han aktiv som utdannet som ingeni0r. Han var ansatt i salen i Oslo radhus. pategning i protokollen "bestemt til anerkjent kunster og kunstpedagog til sin Veivesenet og ved Jernbanen. Som Maler". Han ble utdannet i K0benhavn d0d i 1889. maler spesialiserte ban seg pa land og i Karlsruhe hos Hans Gude. I 1880- Ole Juul: Ankerveien (ca. 1880). skaper. Litteratur: arene malte han en rekke bybilder og Ole Juul ( 1852-1927) ble kjent f0rst like Mathilde Dietrichson: Kvemhus Frits Thaulow, Musee Rodin, Paris 1994. bilder fra Kristianias omegn med f0r sin d0d. Han var utdannet i Tyskland, ved Holmendammen (1906) M.D. N orsk Kunstnerleksikon, Oslo 1982- hverdagslige motiver og stor stoff fotograferte om sommeren og malte og (183 7-1921) ble utdannet i Dusseldorf, 1986. gjengivelse. Mange av bildene med reiste om vinteren. Han malte sma malte f0rst en rekke portretter, men tok Store Norske leksikon, Oslo 1979. b01gende sn01andskaper fra byens impresjonistiske bilder. Dette bildet i 1880-arene impulser fra naturalismen utkanter ble populrere i utlandet. Han viser krysset Ankerveien-Frogner med lys koloritt og stor nrerhet til skrev til Diriks at "man saavidt mueligt seterveien der Heftye-bautaen ble reist. motivene. aldrig skal male andet end efter Naturen. Ragnhild Thrane (1853-1913) Jeg bygger mig derfor et transportabelt vokste opp i fattigdom fordi faren, som Atelier til Vinteren". Han mente at var kaptein, d0de pa en tjenestereise, og naturen skulle tolkes subjektivt, og moren satt igjen med fern sma bam uten musikalsk og personlig farge var enkepensjon. R.T. begynte som elev av uttrykksmidlet. I 1890-arene hadde Christian Krohg og EilifPeterssen, men Thaulow en svrert fruktbar periode som matte slutte pga. darlig 0konomi. Da var maier i Frankrike. Fmensjordet (1880) hun lrererinne, men fortsatte a male de med Gaustad bak til h0yre viser nrere ting som kvinner flest: blomster, komband pa staur pa Lille Fmen gard, trrer, interi0rer og utsikter. Bildene fra et sollysende landskap inspirert fra 80-arene f0yer seg inn i samtidens Frankrike. Vinterlandskap i Vestre Aker realistiske stil, men i 90-arene ble (ca. 1880) viser Vinderen med Ris gard realismen myket opp av nyromantiske i bakgrunnen. impulser. Hun malte mye fra Kristianias Knud Bull: Tuengen i Vestre Aker omegn, men var ellers en meget god (1836). Bildet ble malt en kveld om portrettmaler. h0sten. Tuengen gard ble fradelt fra Maria Vigeland ( 1903-83) var elev Borgen i 1835. Komband star til t0rk pa bl.a. av faren, Emanuel Vigeland. Hun staur pa markene. I forgrunnen holder bar gjort altertavler og glassmalerier til to personer pa med a melke geiter. mange kirker og kapeller, men har ogsa Vaningshuset med valmet tak malt noen bilder fra omegnen av Oslo. (Tuengveien 10) og et par andre hus er Marie Tannres: Borgen gard ( 1895) bevart, men er bygd om siden den gang. Hun var elev av Christian Wexelsen og Tuengen gard er blitt utparsellert og har Erik Werenskiold. Marie Tannres ( 1854- Erik Werenskiold, "Vinderen gilrd" (tusjtegning) 1903. bl.a. gitt grunn til Vestre Gravlund. 1939) konsentrerte seg om landskaps- (Oslo Bymuseum, Jato: Rune Aakvik) 12 13 SKJENNUNGSSTUA GJENNOM 40 AR
AV FINN HoLDEN 1890. Vi overnattet flere steder, som pa Katnosa og pa andre plasser. Det hendte at vi Ia i te~mmerkoier , men der var det gjerne bikkjekaldt, og det var sa godt Slik motte de skogen som sikkert at vi ikke kom derfra uten Herman Smith-Johannsen (1875-1986) Ius." (Vevstad, s. 15) var en av de eldste skikarene i Rolf Stranger (1891-1990) bodde Nordmarka, fra tiden f0r Holmen e~verst i Pilestredet, ved Blasen, og ko ll banen. Han fe~rste m0te med forteller om den vanlige se~ndagstur Nordmarka var i 1887-88. Da gikk hjemmefra over Gaustad-Vettakollen, hestesporvognen fra sentrum bare ti l forbi Le~renseter til Skjennungstua eller Hygiea Apotek i Homansbyen. "Derfra over Fmensvollen ti l Slaktem. Han gikk var det a ga pa ski til Frognerseteren, ogsa om Kobberhaughytta og II .• hvor den egentlig turen begynte.( ...) Vi Bje~msje~en til Kikut og hjem igjen. I gikk over Tryvannshe~gda, ned "Etter hvert ovemattet vi ogsa pa Tryvannskleiva og over Skjen turene vare. Allerede i middelskoletiden nungsflaten. Vi sa det var lys i den vesle gikk vi til Bonna, der vi kunne ligge 12- hytta pa vestsiden av Skjennungen. Pa 14 pa golvet i et rom. Det var primitivt, den tiden skulle jeg ha vcert hjemme, men spennende, og som andre steder i k men vi gikk videre forbi Lmenseter, over Marka var det veldig hyggelige vertsfolk Kobberhaugene og forbi Bje~rnholt. Pa der." (Vevstad, s. 15) ",.J Barlindhe~gda mk bindingen til en av de I I andre. Det er best vi gar hjem, sa 20- ·#-- aringen. Vi snudde og var hjemme Skjennungen t't---- klokken 3 om morgenen. Hjemme var Smith-Johannsen nevnte den vesle hytta de selvsagt redde, men jeg fikk ikke pa vestsiden av Skjennungen. Den ble skjenn, tvert imot. Na forsto mine bygd av medlemmer av skiklubben Fram foreldre at jeg kunne klare meg i i 1895. Senere ble hytta overtatt av Nordmarka, og neste helg var jeg ute Skik1ubben Verdande i 1901. Hytta star igjen. Da overnattet vi pa Slaktern. der fremdeles i dag. Den gangen var vi ikke flere som De fe~rste arene etter at Foreningen gikk i Nordmarka enn at aile kjente til Ski-Idrettens Frcemme var dannet, hverandre, fortsatte Smith-Johannsen. drev foreningen arbeid for skisporten Dukket det opp nye, spurte vi straks hvor utover hele landet. Etter at Norges de kom fra . Le~ypene matte vi selv Skiforbund var stiftet i 1908, kunne Albert Fenger-Krog: Holmenkollbanen ved Lille Fmn (1900). Maleriet viser en av bmyte. Den fe~rste som gjorde noe med Skiforeningen innskrenke sitt arbeid til Holmenkollbanens j fJ rste vogner som fulgte Slemdalsveien opp til Vinderen. Midt i dem, var Ernst Bjerknes, som laget Kristiania og omegn. Da meldte noksa bildet ses Lille FrfJen gard. I bakgrunnen til hfJyre ligger Gaustad sykehus. verdens fe~rste skikart over Nordmarka i (Oslo Bymuseum) 14 15 \
Frits Thaulow: Vinterlandskap i Vestre Aker (ca. 1800) fra Vinderen med Ris gard i bakgrunnen Ragnhild Thrane: Ris gard (1 908) (P.E. Jato: Kristian Qvigstad) 16 17 snart behovet seg for a forbedre kom for nrer byen til a tjene som losjiforholdene for skil0perne i ovemattingssted. Andre sa tvertimot: omegnen. "Hytten var srerlig beregnet paa Dette skjedde pa to mater. For ungdommen, og man kunde ikke gj0re eningen tok kontakt med eierne/ regning paa at disse var 0vede og trenede beboerne pa f0lgende plasser: folk", og "den laa ikke lrenger fra byen Vestenden, Harestua, Sandungen, end at de, som ikke fikk plads, klarte at Kroksund, Haugenplassen ved komme tilbake samme kvreld." Burudvannet og Elvaga med tilbud om Ved apningen av Skjennungsstua 10. st0tte slik at disse kunne sttes i stand til desember 1910 var det fait "rikelig med a ta imot nattegjester. Dessuten 0nsket sne, og f0ret var godt, saa indvielsen Skiforeningen a bygge en egen skihytte kunde foregaa i de rette vinterlige i Nordmarka og tenkte pa kommunens omgivelser. De f0rste av gjesteme m0tte eiendom pa toppen av Skjennungsasen. paa Majorstuen og ble fulgt op til hytten." Den f0rste vinteren var det "et stadig Skjennungsstua klinkende haardt f0re, som ikke indb0d Pa generalforsamlingen i 1910 fikk til skiturer"; likevel var bes0ket stort styret stor st0tte for forslaget om bygging bade til dagsbes0k og ovematting. av Skjennungsstua. Noen mente at hytta Skjennungsstua nevnes ikke i Sn0 og
Knud Bull: Tuengen i Vestre Aker (1836). Malt en kveld om hesten. Oslojjorden i bakgrunnen. (Oslo Bymuseum, Jato: Rune Aakvik) Skjennungsstua (utlilnt av Skiforeningen) 18 19 Ski mer enn tre ganger til. I 1924 om tales En av mine hjemmelsmenn sa at ~<=! kontrakten mellom foreningen og den Skjennungsstua var anonym under nye bestyrer. Under krigen star det bare krigen og mente at det kunne sky ides at om reparasjon og ominnredning av hytta Ia for ncer byen og var et populcert hytta. I 1953 star det referat om salget utfartssted hvor turgaerne ogsa kunne aret f0r av hytta til Gudbrandsdalslaget, ovematte. sam forpliktet seg til a holde stedet apent Til slutt ble jeg Iedet til Reidar Otto for alminnelig servering. Ullevalseter. Han visste ikke om Skjennungsstua var blitt innhentet av hendinger knyttet til selve stu a. Men han . ? J..Ulcnuxl.s•t&.: .. :.::·· •. ·······"!" . utviklingen. Ekspansjonen i friluftslivet kjente til en enkel hytte i ncerheten brukt ...... l siden 1910 hadde til slutt gitt skeptikeme av gutta pa skauen. Hytta var bygd av :::...-- ... i 1910 rett, stua Ia for mer byen til a tjene Stokker og Ia pa en hylle oppi asen til ... - : sam aliment overnattingssted. Kikut, venstre for stien mot Fmensvolden. Her L0vlia og Norefjellstua hadde overtatt. hadde de glirnrende utsyn over Oslo. En Men i mellomtiden hadde Skjennungs gang hadde de gatt inn i Brannntarnet / " stua tjent sitt formal sam losji for byens pa tappen av Skjennungsasen og brukt skil0pere. Og stua er fortsatt like populcer telefonen der. Dagen etter kom tyske for dagsbes0k for turgaere aret rundt. maskingevcerskyttere og pepret hele tarnet, men gutta hadde forsvunnet. Dette 18 meter h0ye tamet ble revet en Skjennungsstua under stund etter krigen. krigen Skjedde det noe ved og pa Skjennungs Litteratur stua under krigen? Eksperten pa Aabel, Egil Collett: Nordmarkafolk, ornradet, Trygve Christensen, skriver i "Marka og krigen": "Unghirden sikret Plasser og slekter gjennom 300 ar, Oslo seg Skjennungsstua siste krigsvinteren 1985 . Christensen, Trygve: Marka og krigen, og drev ukontrollert skytetrening og fremprovoserte farlige situasjoner Oslo 1993. Nordmarka fra A til Leksikon for .)(' overfor flere markabrukere, ogsa A, Oslomarka, Oslo 1984. Skiforeningens formann og leypekomite Sn0 og Ski, arganger 1911, 1924, 1941 , 1/J pa befaring. Saken ble tatt opp med "idrettsminister" Stang, og forholdene 1953 . ·l/ ~~--";;) Vevstad, Andreas: Det begynte med .-\ .J{,..zut-'1 bedret seg noe." (s. 150) Ellers visste •• . f'.,···· ·.. Frognerseterskogen - Oslo kommunes n .. I I 17-: ikke Christensen noe om Skjennungs skoger 1889-1989, Oslo 1889. stua under krigen, men han gav meg navn pa personer sam kunne vite noe. Det samme gjorde bibliotekar Karin Skissen viser hvordan sentrum for Kristiania skisport jlyttet seg fra S0nsteby pa Hjemmefrontmuseet. Nye Holmenkollbanen ble bygd til 1910. Frognerseteren var det gamle sentrum for navn brakte meg stadig videre. byens skisport, "Skjennungshytten og Skjennungsaasen kan bli det nye mgtestedfor Kristianias ski/gpere. "Sirklene har radius pa 21/2 km. SnfJ og Ski 1911. 20 21 programrnet var svrert rikholdig. Albert Fellesradet for Historielagene i Oslo. Pa ARSMELDING 1996 Nordengen kaserte om Middelalder et m0te 23. oktober i Fellesradet bad Oslo. Deretter spilte Sverre Jensen med Vinderen Historielag om at historie sin gruppe Schola Instrumental is musikk lagene gir sin st0tte til bygging av et fra middelalderen. 0mulfHodne fortalte rniddelalderrnuseum i Oslo. Deter i 1996 AV 0YVIND GAUKSTAD inviterte styret til presentasjon av om gamle juleskikker og tradisjoner og trykket 4 medlemsblad- 2 i hvert halvar. "Rikshospitalet fra 1826 til 1998" som til slutt fremf0rte Peder Alhaug kjente Sekretreren har fortsatt sine m0ter om Vinderen Historielag har i 1996 lagt ble en spennende lysbildevandring og kjrere sanger. Over 200 mennesker lokalhistorie i Vinderen Eldresenter. seg pa det samme aktivitetsniva som gjennom sykehusets historie, om var til stede. Kafeteriaen var for Historielaget fortsetter sitt arbeid med tidligere ar. Medlemsbladene har vrert overgangen fra f0dselsstiftelse til anledningen apen for servering i pausen. Smia pa Gaustad. I tillegg fortsetter fylt med forskjellig slags stoff - modeme kvinneklinikk og til slutt om I 1996 er det avholdt 7 styrem0ter. arbeidet med vandreguide, kultursti og vintemumrner med skildringer fra de byggingen av nytt hospital pa Gaustad. Historielaget avholdt 23 .april et enkelte andre prosjekter. nrere skogomradene, skildringer fra Akt0rene ved denne anledning var fellesm0te for representanter fra bamdom i bydelen fra arhundreskiftet professor Ole Fyrand, overlege Per E. frem til i dag og mye stoff om skolene i B0rdahl og prosjekteringssjef Bard bydelen med mange spennende Ran e. skoleminner. I l0pet av aret ble det 3. juni m0ttes 60 medlemmer til avviklet fern arrangement. Laget har fatt forsommervandring i Grakamveien. 0konomisk st0tte fra Eckbos Legater pa Arkitekt Sigrid Solberg fortalte engasjert kr. 5000,-. Medlemstalletpr. 31 /121996 om "Vei og villaer i Riis Skog" - fra var 758, en 0kning pa 55 fra i fjor. Dette Grakammen stasj on ti I Gullerasen tallet ligger meget nrer det budsjetterte. stasjon. 26. august stilte historielaget Historielagets arsm0te ble holdt 18. igjen opp med egen stand pa Bydels mars pa Preklinisk Institutt, Gaustad. dagen pa Vinderen. Standen var Arsm0tet ble avviklet som f0rste post pa strategisk plassert pa hj0met av Holmen programmet. Vedtektenes punkt 4 ble veien og Borgenveien og vare styremed endret til:"Styret skal besta av 6-9 lemmer fikk kontakt med flere som medlemrner hvorav halvparten star pa hastet forbi . Selv om antall nye med gjenvalg hvert ar. II Valgkomiteens lemsskap er magert ved et slikt arrange formann foreslo at det nye styret ble ment, mener styret at deter viktig a delta. utvidet fra 6-8. 0yvind Gaukstad og Paden europeiske kulturrninnedagen Finn Holden ble gjenvalgt. Solfrid 15. september presenterte historielaget Langmark tok ikke gjenvalg. Som nye et meget srerpreget museum i bydelen, styremedlemmer ble valgt Anne Lise nemlig Emanuel Vigeland-museet i Fossum for ett ar, Johan Nitter-Hauge Grimelundsveien pa Slemdal. for 2 ar og Siri Ytrehus for 2 ar. Konservator Nils Messel fortalte om Valgkomiteens forrnann Jan H0eg tok kunstneren og hans museum. 50-60 ikke gjenvalg. Som nytt medlem av medlemmeer var innom de to timene valgkomiteen ble valgt Solfrid Lang museet var apent. mark. Revisor Liva Tonning Langmark Julem0tet i ar var et fellesm0te med 0nsket ikke gjenvalg. Axel Ramm ble Uranienborg og Majorstuen Historielag. innvalgt som ny revisor. 60 medlemmer M0tet fant sted 2. desember pa Mathilde Dietrichson: Kvernhus ved Holmendammen (1906). deltok pa arsm0tet. Etter arsm0tet Diakonhjemmets H0yskolesenter og (P.E., Jato: Kristian Qvigstad) 22 23 ~·~ Valgkomiteens innstilling -~. } Til arsm0tet i Vinderen Hi storielag, 25.2.1997 b-1 Styret har i det siste aret bestatt av:
Leder: 0yvind Gaukstad, valgt fram til 1998 Nestleder: Anne- Wenche Ore, som star pa valg Sekretrer/Kasserer: Per Henrik Bache, som star pa valg Redakt0r: Finn Holden, valgt fram til 1998 Styremedlem: Evelyn Borchsenius, som star pa valg Siri Ytrehus, valgt fram til 1998 Anne-Lise Fossum, som star pa valg Johan Nitter-Hauge, valgt fram til 1998, men 0nsker avl0sning.
Valgkomiteen harmed glede registrert det arbeid styret har gjort i det forl0pne ar og vil derfor foresla at de medlemmer som har sagt seg villig til a fortsette, far anledning til a ga pa en ny periode.
I f0lge vedtektenes paragraf 4 kan styret besta av 6- 9 medlemmer hvorav halvparten star pa valg hvert ar. Valgkomiteen bar etter samrad med styrets Ieder, kommet til at det vii vrere 0nskelig a 0ke antallet styremedlemmer til 9.
Som vist overfor, star 0yvind Gaukstad, Finn Holden og Siri Ytrehus ikke pa valg.
Valgkomiteen vil derfor foresla at Anne-Wenche Ore gjenvelges for 2 nye ar, Per Henrik Bache blir gjenvalgt for 2 nye ar, Evelyn Borchsenius blir gjenvalgt for 2 nye ar, Anne-Lise Fossum, som sist ble valgt for 1 ar, blir gjenvalgt for 1 nytt ar, i stedet for Johan Nitter-Hauge velges Arild Holland for 2 ar, og som det 9. medlem foreslar valgkomiteen Ole Krohn valgt for 2 3.r.
Ettersom Johan Nitter-Hauge gar ut av styret fordi han ikke har anledning til a delta aktivt i noen tillitsverv, er det ikke naturlig at han gar inn i Valgkomiteen. Valgkomiteen er derfor i sin helhet villig til gjenvalg.
Solfrid Langmark Rolf Johnsen Bjame Mjaaland Sign. sign. sign. Marie Tannces: Borgen gard (1895) . (Oslo Bymuseum,foto: Rune Aakvik) 24 25 SEKRETlERENS HJ0RNE
Vi vokser stadig og siden sist den 1. september har vi fatt 25 nye medlemmer som vi 0nsker velkommen til oss. Vi er derfor pr. 28. februar blitt 766 medlemmer i laget.
Arskontingent 1997: Vedlagt vii du finne en postgiroblankett som du like gjeme kan bruke i banken, og vi venter at du snarest betaler kontingenten for 1997 pa kr 100.-. Unntatt er alle de medlemmer som allerede har betalt for 1997. 0nsker du a betale for flere ar om gangen, er det belt i orden. I fjor var det flere som st0ttet laget vart med en ekstra gave.
Hvis du er tvil om hva du bar betalt f0r, kan du lese dette av adresselappen din. Koden betyr: 4 = betalt for 1994 5 betalt for 1995 6 betalt for 1996 7 betalt for 1997 G -g har mottatt bladet som gave bittil, b0r betale? 45678+L = livsvarig medlem betalt kr 1000.- 45 + 5H medlem som bar gitt kr 500.- i gave vs patatt seg verv i en gruppe og s for styremedlem
Hvis du synes at dette er vanskelig eller om du finner ut at sekretreren bar gjort en feil i registreringen, er det bare hyggelig om du ringer pa telefon 22 50 70 83. Du kan ogsa benytte epost: [email protected] . Andre feil kan du selvf0lgelig kommentere nar du sender inn kontingenten din. De 57 medlemmer som har fatt 3 purringer pa a betale kontingent for 1996, ber vi vrere raske med a gj0re opp for seg for to armed kr. 200.- Vart dataanlegg styrer utkj0ringen av adresselappene og vii for neste blad bare skrive ut de som bar fatt et 7 tall bak navnet som betyr betalt for 1997. Du unngar stopp i bladleveringen ved betaling f0r arsm0tet 9. april. For de som ikke bar lest vare tidligere 20 blader fra 1992-96, kan disse kj0pes ved henvendelse til sekretreren. Hvis du har gitt bort det siste m. av bladet, kan du fa kj0pt et nytt i Vinderen Bok og Papirhandel som er sa hyggelig a hjelpe oss med det. Vart medlemsblad nr 22 (2/97) er under arbeide. Det utkommer i mai med blant Maria Vigeland: Grime lund gard (1 933). (P.E. Jato: Kristian Qvigstad) annet nrermere beskrivelse av vart tjueandre m0te i begynnelsen av juni. Kom med 26 27 ideer til andre arrangementer du £msker i historielagets regi. Egne vervegiroer er utlagt pii aile postkontorer i viir bydel. Ikke-medlemrner kan AlfRolfsen melde seg inn i historielaget ved ii betale iirskontingent pii kr I 00.- og/eller gi en gave pii viir postgiro-konto 0825-0409339 eller bankkonto 5084.05.24008. Hiiper mange fmner veien til iirsm0tet den 9. april pii Holmenkollen. Regnskap og budsjett vii bli fremlagt der.
Per Henrik Bache
Alf Rolfsen: "Vinternatt utenfor Oslo" (1931). Maleren. sier om bildet: "Naser jeg gjen.n.om glassderens rektangel ut i naturen. Jeg ser kn.udrede, vridde ekegrener med titusin.der av fligede blad uopherlig skiftende grupperin.ger, bak dem n.abohaven.s syren.busker og trcer, kronet av et skogkledd bakkedrags flossede kontur. Jeg ser in. gen. forbindelse me/lam de to verdener. Jeg vi! ga ut gjennom glassderen, ut me/lam trcerne og sa vi! jeg gjere et bilde av denne befriende oplevelse. Jeg tar med meg et oppspen.t ferret, og se, det er et rektangel. Jeg bcerer min verden. med meg. Det demrer for meg, at lerretets firkantede form hittil er det eneste menneskelige ved det bilde, jeg vii pabegynne. A ft det andre er bare natur, kaotiske formkomplekser, sam jeg dog feler sam harm ani, mens jeg nyder grenenes svaien i detfrie rum. Kan der da gjennom rektangelet skabes et uttrykfor denne felelse, sam har et bildes klarhet?" ("Alf Rolfs en 100 ar", Oslo 1995) Ole Juul: Ankerveien (ca. 1880). Bildet viser krysset Ankerveien Frognerseterveien der Heftye-bautaen ble reist t.v. (P.E.) 28 29 DEN GAMLE EIKA I HOLMENVEIEN 77
ROLF RASCH-ENG darlige, arbeid og hendinger? Men det blir ogsa gjentagelser og skiftninger i Oppe i Holmenveien 77 star en denne veksten. Vi skal f0lge li vsformen gamrnel eik. Treet er ca. 800 ar gammelt som forandres. og har en omkrets av 5 meter. Hvilket Det er sammenlagt en umatelig perspektiv gir ikke dette treet? Treet har vekst. Fra de f0rste flokker av jegere - opplevd levevilkiirene for folket i fram til dagens samfunn med alt sitt slektledd pa slektledd i hundrer av ar. moderne, gardsbruk, boliger, industri og Kunne vi telle aile dem som rued iiker handel, veinett, hiler og kaos, aviser, og buskap har nyttet jorda, ville det bli skoler og ferretningsliv. Det er blitt mange tusener. sammenheng og fast kontakt med land Vi fiir et utsyn i rom og tid. Deter et og verden. All tid har livet og utviklingen liv og en virksomhet i en ubrutt stmm her hatt forbindelser utover - det har aldri gjennom arene. Kan vi fatte denne vam isolert. summen av ail e slags dager, gode og (Fra medlemsblad nr. 1/92)
Frits Thaulow: Frraensjordet, Vestre Aker. (1880) (P.E. Fra "Frits Thaulow -un norw!gienfranr;ais") .. -.. - :- · .. _.- 30 31 STYRET I · VINDE~JS .IDSTORIELAG 1996-97
Leder: 0yvind Gaukstad Nestleder: Anne-Wenche Ore S~kretterlkasserer: Per Henrik Bache Redaktsr: Finn Holden Styremedlem Evelyn B.orchSenius .. Siri Ytrehu8 .. Anne ..Llije Fossum .. Johan Nitter~Hauae
Historielaget bar til formAl Avekke interesse og skape forstielse for vir bydels historic. Deter viktig Ata vire·p! gamle ~er i vArt rumniljg som en kulturarv vi snsker A gi videre. Lag:et arrangeret''medlemsmsterog gir utet m~emsblad som kommer ut fire ganger i iret Laget snsker Aarbeide ·aktivt for Averne og merke fonmrlnner og aile Ukjent maier: "Vaaren ". Parti fra Blindern v/Aker (P.E. foto Kristian Qvigstad) slags kulturminner i vir bydel. Vi vii gjerne nA tlest mulig av by~lens beboeJ'e og BDSker at de ststter laget med medlemskap eller deltar i vir virkSQDihet Er: du interessert i vArt arbeid, kan du ta kontakt medPer Henrik Bache, t1£ 22 50 7Q 83, [email protected].
Trykkfell i forrige nummer Det var dessverre sA mange·ttykkfeil i navnelisten pi gutteklassen pi Slemda11927 og pike~sen 1929,-at vi pmver Atllistene riktige ni: Gutteklassen 1927: 0v. fra venstre:· ? Aas, Jan Matbiesen, Olaf Unger, Hans Bernhard Nilsen; Allan Jebsen, Rolf Johansen, ? AmundSen, Carl Fredrik BehrenS. I midten: Odd Carlsen,Johan Hindnun, Stephen Platou, Gerhard Knoop, Harald Large, Bjmu Large, Bgh Msrek, Jan Solberg. Nederst: Arne Haug Smith, ?, Henrik Berg, Pil Magnus, Hans Hertzberg, Per Granqui~t, Noilnan Toftdal, Nils Miiller, Jsrgen En8h, Kjell Hagen. . Pike~en 1~9: 0v, fra venstre: Lilly.Johansen, Guldborg Kri,sti1UJBen, Sigrid Johansen, Lita Nilsen, Ellen Strsmmen, Eva Borgen, S}'1Ul0ve Soiem, Nanna Edin, Malgit Rinde. I midten: Else Johnsen, .Arpa Hals Olsen, Gunvor Johansen, Ragni Scl\jelderup, Elen Whist, Vera Sti'Jtnd, Gloria Rebolledo, Inger Berg. . Ragnhid Thrane: Vinderen mot Riis gard. (1 908) (P.E. foto Kristian Qvigstad) Nederst: Ida Knudtzon. Ann.e 0degird, Vibeke Lous; Anne Marie Tsnnesen, Karl Rasmussen, Sigrid Solberg, Margrete Bu~ Sifi Bryn, Kirsti Freng, Kate Smestad. 32