Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Kommunedelplan for Dobbeltspor Leangen - Hommelvik, Offentlig Ettersyn
Byplankontoret Planident: k20180015 Arkivsak:18/4415 Kommunedelplan for dobbeltspor Leangen - Hommelvik, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 11.7.18 Dato for godkjenning av bystyret : <dato> Innledning Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Norconsult AS som plankonsulent, på vegne av forslagsstiller Bane NOR. Komplett planforslag ble første gang sendt inn 30.1.18, men er senere komplettert og endret. Nytt komplett planforslag forelå 28.6.18. Hensikten med kommunedelplanen er å sette av areal til ny dobbeltsporet jernbane mellom Trondheim og Hommelvik. Det er i arbeidet utredet flere alternative traseer og kommunedelplanen fastlegger anbefalt trase. Dette vil avklare plassering av dobbeltsporet og skape forutsigbarhet for de som bor langs banen. Stor befolkningsøkning og boligvekst i områdene langs banen er faktorer som gjør at det er viktig å avklare valg av trase. Vedtatte arealplaner er også en forutsetning for å få prosjektet prioritert i neste rullering av Nasjonal transportplan. Når kommunedelplanen er vedtatt danner den grunnlaget for en detaljregulering av valgt trase. Kommunedelplanen legger også til rette for en opprustning av prioriterte stasjoner på strekningen for å tilrettelegge for utvikling til effektive knutepunkt for kollektivtrafikken. Planbeskrivelsen bygger på plankonsulentens beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer for å belyse planforslaget bedre. 141664/18 Side 2 Tidligere vedtak i saken Planprogrammet ble fastsatt i Bygningsrådet 4.3.14. Planprogrammet skal legges til grunn for følgende planer: Reguleringsplan Trondheim S - Leangen (Trondheim kommune)- ikke startet Kommunedelplan Leangen - Hommelvik (Trondheim og Malvik kommuner) Reguleringsplan Værnes - Stjørdal (Stjørdal kommune) - vedtatt Helhetlig konsekvensutredning for strekningen Trondheim S - Stjørdal (Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner) - Levert sammen med forslag til kommunedelplan 30.01.18 Ny Leangen stasjon er allerede regulert i områdeplanen for Leangen senterområde, som ble vedtatt i mai 2013. -
Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for. -
Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr. -
Strinda Bygdebok Bind 1, 1939
, . , L O H LT Ol. matr.nr. 73, løpenT. 211. Ol. jSkyld 1 spand. Nawu . Q. Rygh: 'cft~ dtn nuværend,e form kunde man formode at • første ledd inneholder, del f;a Mel us kj enttelvenavn Loa, men . noe sikkert kan Ikke sis om det, nir skriftfonnene fra 10.' lrh. er sl vaklend~ or min ikke kjenner andre.' Skrivemlte: LofftlOld (efter lIors~e regnskaper og jordebøker fra 1514- 1521). LandlioldL Liøhol 1550, LOffattt 1590. I..echoll 1624. Loeholt 1626. Loeltolt 1631. LohoJit 1()67. Lothor! 1723. Eu" OK. b n. • I jordebo~ av 1061 finnts opte 2 ,lrder,Loholt. btgge like store, nemUg l apand, o&, liI~øren e konien - krongods. I 1683 ~ den ene av glrdene l være gl pvtT i privat eie, idej. Kasper Wiedlhagen da er optert som eier. Wieidthagen eide ogsl Drag voll, og hans eiendom Loholdt bl slAtt sammen med Dragvoll ti l ett bruk, 02 siJedes gir denne Loholtglrd ul av matrikkel fortegnel~ som aelvstendit i1r<\ · (det det samlede bruk Ur navnet Dragv<>11. Anilende eierne ~r · l683 henvises til denne glrd. Det føliende iielder ~den an e IV de i 1661 opførte gArder , av navnet LoholL for 1645 er brukertn optert 50 hl)vilrdsmann. Hans navn er Anders Loeholdt; hin fl" iift, m~ hustruens navn ikke anført. , Dessuten bor pl ilrdfll OUttff 0i lrett; men om diSSC' er barn • 272 .' av Anders Oi hustru eller tjenere pl gArden kan ikke avgjøres. Oll,uff ml antagelig være sønn av Anders, da den næste brukers navn er Qlluff. r 1661 er opfert 2 brukere, nemlig Anders og OJluff. -
Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6. -
Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim
Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer. -
Menighetsbladet 2015 November – 59
Menighetsbladet 2015 November – 59. årgang – Nr. 4 for Byåsen og Sverresborg Under over alle under 4 8 11 Blyberget frileik Kleveland vil gi tilbake Konf-action Menighetsbladet for Byåsen og Sverresborg REFLEKSJONER INNHOLD Hvem er dette barnet? «Solbarn – Stjernebarn – Jordbarn – mellom hend ene. Jesus Kristus holdt våre liv Hvem er dette barnet? s 2 Håpsbarn – Fredsbarn – Barn fra evighet» mellom sine hender da han døde på korset for Hvor mange glass? s 2 Vi har fått en ny julesalme som synger om vår skyld. Gud deler liv og død med oss. Vi er Ensom Maria s 3 barnet med de mange navn. Han ropes på ikke glemt, – heller ikke i døden. Blyberget Frileik s 4 til redning for alle de andre barna på jorda; «Håpsbarnet» – krigsbarnet, – flyktningen, – det skremte Alterbilde i papir s 5 Jesus bærer «håpet» med seg inn på jorda, barnet, det hjemløse og forlatte barnet, – Energi av å møte mennesker s 6 – håp om rettferdighet, frihet, og likeverd for det misbrukte, – det glemte barnet, – det Dalgård konfirmanter s 6 alle. Håpet om et verdig liv for små og store. ensomme barnet, – og det bortskjemte Mellom mestring og barnet. Hvem er dette barnet de synger om? «Fredsbarnet» utilstrekkelighet s 7 Han kom julenatt, – Jesus Kristus. Han utfordrer til forsoning mellom mennesker Portrettet: Tor Kleveland s 8 som lever i fiendskap og krig, – som har vendt «Stjernebarnet» Sverresborg-konfirmanter s 10 seg bort fra hverandre. Han er kjærlighetens De fulgte «hans stjerne». Og de fant ham,- kilde, – en kjærlighet som driver vekk all angst Byåsen-konfirmanter s 11 vismennene. -
Et Kollektivt Løft for Værnes
TØI rapport 1222/2012 Jon Martin Denstadli Frode Longva Liva Vågane Harald Thune-Larsen Et kollektivt løft for Værnes Hva skal til for å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken? TØI rapport 1222/2012 Et kollektivt løft for Værnes Hva skal til for å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken? Jon Martin Denstadli, Frode Longva, Liva Vågane, Harald Thune-Larsen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1366-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2012 Tittel: Et kollektivt løft for Værnes. Hva skal til for å øke Title: Measures to increase public transport in ground access kollektivandelen i tilbringertrafikken? to Trondheim Airport Værnes Forfattere: Jon Martin Denstadli Author(s): Jon Martin Denstadli Frode Longva Frode Longva Liva Vågane Liva Vågane Harald Thune-Larsen Harald Thune-Larsen Dato: 10.2012 Date: 10.2012 TØI rapport: 1222/2012 TØI report: 1222/2012 Sider 49 Pages 49 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1366-2 ISBN Electronic: 978-82-480-1366-2 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Avinor Financed by: Avinor Prosjekt: 3748 - Miljøvennlig tilbringertransport Project: 3748 - Miljøvennlig tilbringertransport til til lufthavn lufthavn Prosjektleder: Jon Martin Denstadli Project manager: Jon Martin Denstadli Kvalitetsansvarlig: Randi Hjorthol Quality manager: Randi Hjorthol Emneord: Kollektivtransport Key words: Access/egress transport Luftfart Airport Lufthavn Aviation Tilbringertransport Public transport Sammendrag: Summary: Avinor har mål om å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken Avinor aims to increase the share of public transport in ground til Værnes fra 45 til 60 prosent innen 2020. -
Premieliste Skogn Tier'n 2007
Premieliste – Skogn Tier’n Klasse 1 15 Skudd 1 Lise Nervik Mosvik 49 50 48 147 Kr 114 2 Espen Tangstad Mosvik 49 48 49 146 Kr 69 2 Oddmund Rognli Leksvik 47 49 50 146 Kr 69 4 Anita Lynum Skogn 47 48 50 145 5 Marte Løvli Skogn 50 46 46 142 6 Olaus Nyeng Mosvik 48 46 47 141 7 Karen Lynum Skogn 37 45 45 127 Klasse 2 15 Skudd 1 Ola Valstad Mære 49 43 49 141 Kr 138 2 Tore Green Helgådal 47 45 46 138 Kr 91 3 Torbjørn Skjerve Skogn 45 42 49 136 Kr 59 4 Ellen Løvli Skogn 44 43 48 135 5 Morten Reitan Skogn 47 38 47 132 6 Ola Haugskott Helgådal 47 43 42 132 7 Stig Hermo Steinkjer 46 37 47 130 8 Henrik Reitan Skogn 42 45 43 130 Klasse 3 15 Skudd 1 John Andre Sverkmo Lyngen (Inntr) 48 48 49 145 Kr 171 2 Bjørnar Ulvik Frosta 49 46 45 140 Kr 114 3 Bjørn Bylund Verdal Søndre 47 43 48 138 Kr 85 4 Lilly Nerenget Skogn 48 44 46 138 Kr 78 5 Kjell Pettersen Inderøy 49 43 46 138 Kr 71 6 Ole Jørgen Grytten Holsen 48 42 47 137 Kr 57 7 Jo Morten Lyng Inderøy 49 42 45 136 8 Inge Storholmen Helgådal 47 41 48 136 9 John Olav Skei Skogn 49 41 45 135 10 Morten Lynum Skogn 49 42 44 135 11 Arne Mørkved Levanger og Frol 48 44 42 134 12 Sigmund Nerenget Skogn 47 41 46 134 13 Bjarne Ulvik Frosta 47 44 42 133 14 Jan Otto Brænne Frosta 49 32 47 128 15 Bernt Røkke Meråker 49 36 39 124 16 Øystein Sjevelås Markabygda 47 26 47 120 Klasse 4 15 Skudd 1 Kolbjørn Damås Verdal Søndre 50 46 49 145 Kr 151 2 Kjersti Brøndbo Wettre Levanger og Frol 50 45 49 144 Kr 112 3 Ann Cathrine Sverkmo Lyngen (Inntr) 50 46 48 144 Kr 93 4 Mary Vannebo Inderøy 50 48 46 144 Kr 84 5 Nina Sjevelås Levanger og Frol 48 47 48 143 Kr 64 6 Per Gunnar Tønne Inderøy 50 45 47 142 7 Olav Gran jr. -
From Waste to Value
4 New path development for forest- based value creation in Norway Antje Klitkou, Marco Capasso, Teis Hansen and Julia Szulecka 4.1 Introduction This chapter focuses on path development in the forest-based industries of Norway, based on the valorisation of side- streams and residues. Forest- based value creation is one of the main avenues for the emerging bioeconomy in Norway and the neighbouring Nordic countries Sweden and Finland. Historically, the forestry sector has been an important part of the Norwegian economy, both in terms of GDP and employment. The sector contributed 10.4% of Norwegian GDP in 1845 (Grytten, 2004, p. 254). After the discovery of oil and natural gas on the Norwegian shelf, the importance of the forestry sector has diminished. And over the last decade this negative trend has multiplied. For decades, the forestry- based industry in Norway has specialised in pulp and paper production, especially newsprint paper. Therefore, huge volumes of forest resources, including residues and side- streams, have been poured into this industry. However, due to changing global market conditions – the massive deployment of the Internet reducing demand for newspapers – and the rise of competitors in other parts of the world, European pulp and paper production has declined significantly in the last decade (Karltorp & Sandén, 2012). This development has had a tremendous impact on the market possib- ilities of forestry residues, since they can now be processed for pulp and paper to a much lesser degree. Nevertheless, other valorisation pathways exist besides pulp and paper production, such as the wooden construction industry, wooden furniture manufacturing, bioenergy – including solid bioenergy and liquid biofuels – and the production of lignocellulosic chemicals and mater- ials. -
Forskrift Om Fredning Av Øvre Forra Naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal Og Meråker Kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt Ved Kronprinsreg.Res
Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et myrlandskap i Øvre Forradalsområdet i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag fylke, fredet som naturreservat ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990, under betegnelsen Øvre Forra naturreservat. II Det fredete området berører følgende eiendommer: Levanger kommune: Reinsjø statsalmenning; gnr/bnr 372/1, Grønning statsalmenning; gnr/bnr 371/1,Frol bygdealmenning; gnr/bnr 292/8,9, Skogn bygdealmenning; gnr/bnr 99/1. Verdal kommune: A/S Værdalsbruket; gnr/bnr 236/1. Stjørdal kommune: Vigda statsalmenning; 348/1, Elgvadfoss statsalmenning; gnr/bnr 349/1 Meråker kommune: Meråker Bruk A/S; gnr/bnr 45/1, 50/1 Naturreservatet dekker et areal på ca. 108 km², hvorav 106 km² er landareal. Grensen for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet september 1990. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser, jf likevel V og VI. 1. -
FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR Inkludert Superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029
Versjon 4 av 08.04.16 FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029 Sammendragsrapport med anbefalinger AtB AS Framtidig rutestruktur inkludert superbuss 2019-2029: Sammendragsrapport Utgave: Versjon 4 Dato: 2016-04-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Strategidokumentet 2015-2019, Fremtidens kollektivtilbud Rapportnavn: FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 - 2029. Sammendragsrapport med anbefalinger. Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Kollektivtrafikk, rutestruktur, superbuss, Anbud Buss 2019 Leveranse: Rapport innen 8. april 2016 Skrevet av: Janne Sollie, Harald Storrønning og Astrid Lilliestråle Kvalitetskontroll: AtB 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning _________________________________________________________________________________________ 6 2 Bakgrunn og rammer for prosjektet _______________________________________________________________ 7 Målsettinger, rammer og oppdrag ____________________________________________________________ 7 Framdriftsplan og deltakere i gjennomføringen av prosjektet _________________________________ 8 Problemstilling ________________________________________________________________________________ 8 3 Fremtidens kollektivtilbud som et verktøy for å oppnå nullvekstmålet ____________________________ 10 Nullvekstmålet og Bymiljøavtalen____________________________________________________________ 10 Tiltak for å øke