En Analyse Av Fortidsforestillinger I Nord-Troms Og Lofoten
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Brytninger mellom lokal og akademisk kulturminnekunnskap - En analyse av fortidsforestillinger i Nord-Troms og Lofoten. Gørill Nilsen Avhandling til graden Doctor Artium Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for arkeologi Universitetet i Tromsø 2003 Forsidebilder: Hellegroper på Tareneset i Skjervøy kommune. Vikingmuseet på Fotefar mot nord Borg i stien på Skattøra Vestvågøy i Skjervøy kommune. kommune. INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag s. 5 Forord s. 9 Liste over tabeller s. 11 Liste over figurer s. 13 1. Teoretisk og empirisk bakgrunn s. 15 1.1. Bakgrunn for prosjektet s. 15 1.2. Aksepten av den multivokale fortid s. 16 1.3. Fra teori til møter mellom lek og lærd s. 26 1.4. Avgrensninger s. 31 2. Fag-, bygde- og årbøker s. 37 2.1. Fra 1860- til 1930-tallet s. 38 2.1.1. Oversiktsverk s. 38 2.1.2. Arkeologisk forskning s. 45 2.1.3. Tendenser 1860- til 1930-tallet s. 51 2.2. Fra 1930- til 1960-tallet s. 54 2.2.1. Oversiktsverk s. 54 2.2.2. Arkeologisk forskning s. 57 2.2.3. Tendenser 1930- til 1960-tallet s. 62 2.3. Fra 1960- til 1980-tallet s. 64 2.3.1. Oversiktsverk s. 64 2.3.2. Arkeologisk forskning s. 70 2.3.3. Bygdebøker s. 79 2.3.3.1. Tradisjonelle bygdebøker s. 79 2.3.3.2. Bygdebøker forfattet av fagfolk s. 88 2.3.4. Tendenser 1960- til 1980-tallet s. 93 2.4. 1990-tallet s. 101 2.4.1. Oversiktsverk s. 102 2.4.2. Arkeologisk forskning s. 107 2.4.3. Årbøker s. 116 2.4.4. Tendenser 1990-tallet s. 127 2.5. Oppsummering s. 128 3. Lover og forvaltning s. 131 3.1. Lovverket internasjonalt s. 132 3.2. Lovverket i Norge s. 134 3.2.1. Lov af 13. Juli 1905 (nr. 4): Om Fredning Og Bevaring Af Fortidslevninger s. 136 3.2.2. Lov av 29. juni 1951 (nr. 3) om fornminne s. 139 3.2.3. Lov av 9. juni 1978 (nr. 50) om kulturminner s. 141 3.2.4. Forvaltningen etter 1978 s. 144 3.2.5. Forvaltningen av samiske kulturminner s. 146 3.2.6. Lovverket, samfunnet og arkeologien s. 149 3.3. Arkivmaterialet s. 150 3.4. Nord-Troms og Lofoten frem til 1905 s. 152 3.4.1. Tendenser perioden frem til 1905 s. 153 3.5. Nord-Troms og Lofoten 1905-1950 s. 154 3.5.1. Tendenser 1905-1950 s. 161 3.6. Nord-Troms og Lofoten 1951-1977 s. 162 3.6.1. Nord-Troms 1951-1959 s. 163 3.6.2. Nord-Troms 1960-1969 s. 164 3.6.3. Nord-Troms 1970-1977 s. 165 3.6.4. Lofoten 1951-1959 s. 166 3.6.5. Lofoten 1960-1969 s. 168 3.6.6. Lofoten 1970-1977 s. 171 3.6.7. Tendenser 1951-1977 s. 172 3.7. Nord- Troms og Lofoten 1978-2000 s. 178 3.7.1. Nord-Troms 1978-1989 s. 178 3.7.2. Nord-Troms 1990-1993 s. 182 3.7.3. Nord-Troms 1994-2000 s. 183 3.7.4. Lofoten 1978-1989 s. 187 3.7.5. Lofoten 1990-1993 s. 188 3.7.6. Lofoten 1994-2000 s. 190 3.7.7. Tendenser 1978-2000 s. 192 3.8. Oppsummering s. 199 4. Museum s. 201 4.1. Historikk: De eldste tider s. 201 4.2. ICOMs definisjoner av museum s. 204 4.3. Historikk i Norge s. 206 4.3.1. De eldre altomfattende museene s. 207 4.3.2. Folke- og friliftsmuseene s. 210 4.3.3. Bygdemuseer s. 215 4.4. Museumsetableringens bakgrunn s. 217 4.5. Museer i Lofoten og Nord-Troms s. 227 4.6. Museer i Vestvågøy kommune s. 228 4.6.1. Vestvågøy museum s. 228 4.6.2. Lofotr s. 230 4.6.3. Nisse/Samtidsmuseum s. 235 4.6.4. Lofoten krigsmuseum s. 237 4.7. Museer i Vågan kommune s. 238 4.7.1. Lofotmuseet s. 238 4.7.2. Lofoten krigsminnemuseum s. 242 4.7.3. Laukvik bygdemuseum s. 244 4.8. Museer i Nord-Troms s. 247 4.8.1. Nord-Troms museum s. 247 4.8.2. Uten fortid, ingen framtid s. 252 4.9. Museumstyper og utfordringer s. 256 4.9.1. Det tradisjonelle bygdemuseet s. 256 4.9.2. Økomuseene s. 258 4.9.3. Rekonstruksjonene s. 262 4.9.4. De private museene s. 272 4.10. Oppsummering s. 275 5. Kulturstier s. 277 5.1. Kulturstier i Lofoten s. 281 5.2. Vestvågøy kommune s. 282 5.2.1. Holsøy s. 282 5.2.2. Fygle s. 283 5.2.3. Eggum-Unstad-Saupstad s. 284 5.2.4. Flæsa s. 285 5.2.5. Farstad s. 286 5.2.6. Klokkarvika s. 287 5.2.7. Fotefar mot nord: Borg s. 287 5.2.8. Borg områdetiltak s. 289 5.3. Vågan kommune s. 291 5.3.1. Fotefar mot nord og Storvågan s. 292 5.3.2. Hov s. 294 5.4. Kulturstier i Nord-Troms s. 296 5.5. Lyngen kommune s. 296 5.5.1. Fotefar mot nord: Eidebakken s. 297 5.5.2. Lysverkdammen s. 298 5.5.3. Lattervika s. 299 5.6. Storfjord kommune s. 300 5.6.1. Fotefar mot nord: Skibotn markedsplass s. 300 5.6.2. Bohlmannsveien s. 301 5.6.3. Lulle s. 302 5.6.4. Steindalen s. 302 5.7. Gáivouna suohkan/Kåfjord kommune s. 304 5.7.1. Fotefar mot nord: Fjærbuene i Birtavarre s. 304 5.7.2. Ankerlia s. 305 5.7.3. Spåkenes s. 306 5.8. Nordreisa kommune s. 308 5.8.1. Fotefar mot nord: Tørfoss s. 308 5.8.2. Billinitu s. 309 5.8.3. Moskodalen s. 310 5.8.4. Snemyr s. 312 5.8.5. Bakkeby-Russelv s. 312 5.8.6. Bakkeby-Skarstien s. 313 5.8.7. Storvik s. 314 5.9. Skjervøy kommune s. 315 5.9.1. Fotefar mot nord: Skattøra s. 316 5.9.2. Tareneset s. 317 5.9.3. Årviksand s. 320 5.9.4. En vandring gjennom tid, landskap og historie s. 321 5.10. Kvænangen kommune s. 322 5.10.1. Fotefar mot nord: Slettnes s. 322 5.10.2. Skogstuene s. 323 5.11. Andre stier og tilrettelegginger s. 324 5.12. Lokale og akademiske stier s. 335 5.13. Meningsfulle stier? s. 343 5.14. Oppsummering s. 345 6. Intervju s. 349 6.1. Metode s. 349 6.1.1. Kvantitative og kvalitative metoder s. 350 6.1.2. Situasjonsdefinisjon s. 352 6.1.3. Metodevalg s. 354 6.1.4. Gjennomføring av intervjuundersøkelsen s. 355 6.2. Intervjuene s. 358 6.2.1. Kulturstier s. 358 6.2.2. Stier med slit og svette s. 361 6.2.3. Hvorfor være opptatt av historie? s. 366 6.2.4. Saga og samer s. 368 6.2.5. Innenfra og utenfra. Hvem er ekspert? s. 370 6.2.6. Tid og ressurser s. 374 6.3. Konsekvenser av møter med informanter s. 375 6.4. Oppsummering s. 381 7. Lokal og akademisk kunnskap s. 383 Litteraturliste s. 391 Forklaring på forkortinger arkivmateriale s. 423 SAMMENDRAG Avhandlingens overordnede målsetting er å avdekke ulike aspekter ved forhistorier fremkommet i en akademisk og en lokal kontekst og belyse hvordan disse har forholdt seg til hverandre. Undersøkelsens geografiske ramme er Lofotkommunene Vestvågøy og Vågan samt Nord-Troms kommunene Lyngen, Storfjord, Gáivuotna/Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. I kapittel 1. Teoretisk og empirisk bakgrunn beskrives den teoretiske utviklingen innenfor arkeologifaget med vektlegging av den prosessuelle og den post-prosessuelle retningen. I den sammenheng er det de ulike retningenes forhold til lokale eller ikke-vitenskapelige historier som betones. For aksepten av en multivokal fortid har gjennomslaget for post-prosessuell teori vært avgjørende. Denne undersøkelsen anvender dette tankegodset til å gjennomføre en empirisk analyse av relasjonen mellom profesjonelle og amatører. Forholdet mellom de to kunnskapssystemene blir avdekket gjennom studier av fag-, bygde- og årbøker, lover og forvaltning, museer, kulturstier og intervjuer. I kapittel 2. Fag-, bygde- og årbøker er det ut fra datagrunnlaget klart at den arkeologiske diskursen var åpen for både amatører og lokale forestillinger i sin eldste fase. En økning av antallet fagutdannede arkeologer og sterkere stratifisering av de vitenskapelige tekstene gjorde at diskursen over tid fremsto som mer lukket. Fra 1950-tallet av ble imidlertid tradisjonelle bygdebøker forfattet av personer uten arkeologisk eller historisk skolering publisert, men disse tilhørte det øvre sosiale sjiktet i lokalsamfunnet. I løpet av 1970-tallet startet imidlertid en prosess som fikk de lokale og akademiske forhistoriene til å skille vei. En kulturreising i kjølvannet av EF-debatten gjorde at historielag ble dannet og årbøker gitt ut. Det fremtredende elementet i historiene som blir publisert i disse, er at de er selvopplevde og dermed nær i tid. På den andre siden ble stadig flere arkeologer utdannet og de vitenskapelige tekstene fremstår som fullt ut stratifiserte. En gjennomgang av utviklingen av kulturminnelovverket og det arkivmaterialet forvaltningen har generert presenteres i kapittel 3. Lover og forvaltning. Mens det var artefaktene som hadde den beste beskyttelsen i de 5 tidligste lovene, har landskap og kulturmiljø over tid fått en stadig sterkere betoning. Dette er del av en utvikling hvor kulturminnevernet blir forstått som et sektorovergripende ansvar og del av et overordnet miljøvern. For øvrig gjør den samme trenden som den som ble avdekket i fag-, bygde,- og årbøkene seg gjeldende i forvaltningsapparatet. Gjennom tillitsmannsordningen var enkelte personer uten fagutdanning en integrert del av forvaltningen. Ordningen ble imidlertid avskaffet, og fylkeskommunene overtok deler av ansvaret for kulturminneloven i 1990.