Radesykens Tilblivelse
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Radesykens tilblivelse Historien om en sykdom Anne Kveim Lie Levert som avhandling for graden dr.med. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo 2007 © Anne Kveim Lie, 2008 Doktoravhandlinger forsvart ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. No. 606 ISBN 978-82-8072-459-5 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Inger Sandved Anfinsen. Trykk og innbinding: AiT e-dit AS, Oslo, 2008. Produsert i samarbeid med Unipub AS, Oslo. Avhandlingen blir kun produsert av Unipub AS i forbindelse med disputas. Alle henvendelser vedrørende avhandlingen skal rettes til rettighetshaver eller enheten der doktorgrad er forsvart. Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo. INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 7 1. HVA ER EN SYKDOMS HISTORIE, OG HVORDAN SKRIVE DEN?11 2.TIDLIGERE HISTORIER OM RADESYKEN 24 PROLOG: OPPRINNELSE 30 1. FORTELLINGER OM BEGREPETS OPPRINNELSE 31 2. SYKDOMMENS OPPRINNELSESHISTORIER 38 2.1. DET RUSSISKE ORLOGSSKIPET 41 2.2. ALTERNATIVE SAMTIDIGE FORTELLINGER OM RADESYKENS OPPRINNELSE 44 2.3. DE FREMMEDE 55 2.4. MORALSKE UNIVERS 58 2.5. AVSLUTNING:OPPRINNELSESHISTORIENES FUNKSJON 60 3. KONKLUSJON 67 DEL I 69 1. DEN MEDISINSKE OPPLYSNING 70 1.2. RADESYKEVERKENE SOM DEN NORSKE MEDISINSKE OPPLYSNING 73 1.3. PRESENTASJON AV VERKENE 79 1.4. SKJØRBUK, SPEDALSKHET, VENERISK SYKDOM 84 2. NOSOLOGIEN 88 2.1. RADESYKEN I DET NOSOLOGISKE SKJEMA 96 3. TILFÆLDE OG KIENDETEGN 102 3.1. RADESYKEN SOM ET SETT AV KJENNETEGN 106 3.2. DEN MEDISINSKE SEMIOTIKK SOM GRUNNLAG FOR MEDISINSK PRAKSIS. 114 3.3. KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER 128 4. RADESYKEN SOM ET SETT MED ÅRSAKER 130 4.1. RADESYKENS PROKSIMALE ÅRSAKER. 136 4.2. RADESYKENS SAMMENVIRKENDE ÅRSAKER 140 4.3. AVSLUTTENDE MERKNADER 154 5. RADESYKENS BEHANDLING 155 5.1. DIETETIKK, ÅRELATNING OG BAD 163 5.2. MATERIA MEDICA 170 5.3. KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER 188 6. RADESYKENS FOREBYGGING 189 7. KJØNN I RADESYKETEKSTENE 194 8. Å NAVNGI EN SYKDOM 195 9. DEN NORSKE RADESYKEN 204 EKSKURS: HVA VAR RADESYKEN – EGENTLIG? 209 1. MATERIALE OG METODE 210 2. RESULTATER 211 2.1. SYMPTOMER. 211 2.2. FORLØP 213 2.3 EPIDEMIOLOGI. 214 2.4 SMITTEFORHOLD 216 1 3. DISKUSJON 217 3.1 SYFILIS 219 3.2 NON-VENERISKE TREPONEMATOSER 220 3.3 LEPRA 221 3.4. TUBERKULOSE 222 3.5. SKJØRBUK OG ANNEN KOSTHOLDSRELATERT PATOGENESE 222 3.6. MYKOTOKSIKOSE 223 3.7. EN ELLER FLERE SYKDOMMER? 223 4. KONKLUSJON 225 DEL II 227 1. BAKGRUNN 230 1.1. FATTIGDOMSSPØRSMÅLET 230 1.2. BEFOLKNINGSSPØRSMÅLET 238 2. RADESYKEN FORMULERES SOM PROBLEM FOR STYRESMAKTENE 243 2.1. INNLEDENDE FORHANDLINGER: LANDAPOTEK, SYKESTUER ELLER KARTLEGGING 245 2.2. RESOLUSJONENE: AMBULATORISKE KIRURGER ELLER SYKEHUS? 251 2.3. MEDISIN OG POLITIKK I KONFLIKT 253 2.4. FORHANDLINGENE FORTSETTER: SPØRSMÅLET OM DE AMBULATORISKE LEGENE 260 3. RADESYKEHUSENE 266 3.1. SYKEHUSENE I DEN INTERNASJONALE DEBATT 267 3.2. SYKEHUSENES OPPRETTELSE 270 3.3. MEDISINSKE ARENAER? 274 3.4. ÅSTED FOR KUNNSKAP? 282 3.5. RADESYKEHUSENES FREMVEKST:FRA HOSPITAL TIL SYKEHUS? 286 4. RADESYKEN TRANSPORTERES TIL KØBENHAVN 290 4.1. BETYDNINGEN AV HENDELSEN 292 4.2. TRUSSEL OM TVANGSMIDLER 295 4.3. KØBENHAVNS RADESYKE:ENRAPPORT 297 4.4. PRODUKSJON AV RADESYKE UNDER ABSOLUTISMENS SYNSVINKEL.299 EPILOG 302 AVSLUTNING 314 LITTERATUR OG KILDEMATERIALE 319 2 Forord Denne avhandlingen har hatt mange hjelpere underveis. Uten all den generøse støtten jeg har mottatt hadde den ikke kommet i mål. Først og fremst må jeg takke Norges Forskningsråd, som gav meg midler i 3 år, og det medisinske fakultet som gav meg ytterligere et halvt. Hele tiden mens jeg har arbeidet med avhandlingen har jeg hatt fint kontor på institutt for allmennmedisin, som også finansierte et ekstra halvår på tampen. Det har vært et godt sted å være. Takk spesielt til bestyrer Dag Bruusgaard – det har vært godt å vite at du var der. I størsteparten av avhandlingsperioden har jeg tilhørt seksjon for arbeids- og trygdemedisin, som består av velvillige, snille og ikke minst tålmodige mennesker, takk for at jeg har fått være sammen med dere. Seksjonen har, ved seksjonsleder Gunnar Tellnes, generøst latt meg beholde kontoret selv om det gikk lovlig langt over tiden. Den lille gruppen for medisinsk historie har utgjort min nærmeste ramme. Takk til Øivind Larsen som har vært veileder, du har sannelig vært tålmodig. Aina Schiøtz fulgte prosjektet fra starten og har vært en uvurderlig moralsk støtte samtidig som hun har lest og kommentert deler av manus. Du må komme tilbake fra Bergen, Aina! Christoph Gradmann kom som et forfriskende pust til vår lille gruppe i fjor. Det har vært fint å snakke om dine superbugs når radesyken har gått meg på nervene! Du skulle ha kommet før. Sosialantropolog Anne-Lise Middelthon her på instituttet var den som dro meg opp fra mørket da prosessen gikk helt i stå for noen år siden. Siden har hun alltid sett det når jeg trengte henne, og i tillegg har hun lest og kommentert på avgjørende steder i avhandlingen. Jeg hadde nok ikke kommet hit uten henne. Takk også til Per Kristian Hilden for støtte og fine samtaler – jeg kommer til å savne hverdagen med dere. Resten av gjengen ved seksjon for medisinsk antropologi har kommet med nyttig respons på mine innlegg. Seksjonens regelmessige ”Grimen-timer” har dertil gjort det faglige liv på instituttet utfordrende og viktig. Tusen takk til Harald Grimen også for lesing og kommentering av de innledende avsnitt nå helt på tampen. Jeg skulle ha tatt imot tilbudene fra deg før! Bibliotekarene ved det nå nedlagte instituttbiblioteket hos oss har båret seg skakke på de merkeligste bøker, strukket seg i det lengste med vanskelige bestillinger og båret over med meg til tross for et uendelig antall purringer og utilgivelig sløvhet fra min side. Det er trist at dere ikke er her mer. Et halvt år var jeg ved Institut für Geschichte der Medizin ved Freie Universität i Berlin. Takk til alle der, men spesielt til Philip Osten, Johanna Bleker, Ulrike Thoms og Volker Hess. De holdt ut med min stotrende tysk og kom med vesentlige innspill om radesyken i denne tidlige fasen. For meg som kom fra den bittelille gruppen for 3 medisinhistorie i Oslo var det fascinerende å være en del av et større fagmiljø, med ukentlige, relevante seminarer og ikke minst et stort eget bibliotek. Når jeg omsider kom i gang med skrivingen, skyldtes det Brita Brenna og Kristin Asdal, som fikk meg til å tro på at noen faktisk ville være interessert i dette stoffet. Takk for at jeg fikk ha dere som ideell målgruppe! I ulike faser av prosessen har de også lest. Kristin har fulgt meg tett, og lest og kommentert store deler av manus i flere omganger til tross for at hun har hatt ekstremt mye å gjøre selv. Tusen, tusen takk for alle fine innspill. Dertil har de arrangert spennende seminarer på TIK-senteret som har gitt meg vesentlig input. Uten det fantastiske stipendiatseminaret med Bruno Latour, som jeg deltok på i begynnelsen av dette prosjektet, ville den foreliggende avhandling sett helt annerledes ut, selv om den ikke ble en ANT-studie. Takkes må også Espen Schaanning, som har fungert som biveileder. Han har lest og kommentert, men jeg skulle hatt mot til å bruke ham mer. Avhandlingsarbeidet ville blitt mye mindre morsomt uten gjengen av medisinhistorikere som har gitt meg mye sosial og faglig glede på seminarer i innland og utland. En spesiell takk til Lise Kvande, Siv Frøydis Berg, Olav Hamran, Svein Atle Skålevåg, Teemu Ryyvin og Ole Moseng – det har vært så fint å være på tur med dere. Olav og Lise har lest og kommentert i tidligere faser, Ole viste tålmodighet med et svært uferdig manus nå i vår, mens Svein Atle ble utnyttet på det groveste og gav meg uvurderlig respons i en periode hvor jeg var i ferd med å putte hele avhandlingen i skuffen. Mange gode innspill har jeg fått ved internasjonale konferanser. En spesiell takk til medisinhistorikerne Thomas Söderqvist i København, Anne Hardy i London og Vicent Barras i Lausanne, som ved flere anledninger har gitt meg nye perspektiver på radesyken. To andre miljøer utenfor medisinhistorien har gjort det faglige liv spennende og utfordrende underveis i avhandlingsarbeidet. Infectio-prosjektet om medisin og litteratur ble jeg knyttet til våren 2003. Drude von der Fehr, Jan Frich, Mikkel Astrup, Hilde Bondevik og Knut Stene-Johansen – det har vært fint å jobbe sammen med dere, takk til Knut som har drevet entusiastisk prosjektledelse, nå skal jeg komme sterkere tilbake! Hilde fortjener en spesiell takk – for godt samarbeid med forelesningsserien og hyggelige og inspirerende samtaler over en kaffe om ymse medisinhistoriske temaer. Fra 2005 har jeg vært med i redaksjonen i Nytt Norsk Tidsskrift. Redaksjonsmøtene har jeg gledet meg til hver gang, de er en lang rekke morsomme diskusjoner, preget av intellektuell åpenhet og stadige overraskelser. Å få bli medlem av den redaksjonen har føltes som en gave. Tusen takk til Cathrine Holst, Eirinn Larsen, Tore Rem, Francis Sejersted, Rune Slagstad, Fredrik Thue, og Øyvind Østerud. 4 Selv i perioder når avhandlingsselvtilliten har vært helt på bunn har dere greid å få meg til å føle meg flink. Takk også til korrekturleser Agnete Øye, som gjorde en enorm jobb med å lese korrektur på en tid der jeg trodde jeg skulle levere. Du hadde helt rett i at manuset fortjente en runde til. Stig Oppedal må takkes for hjelp med latinen. Familie og venner har bidratt med uvurderlig støtte og hjelp. Kristin Gjesdal har hele tiden støttet meg fra sidelinjen, men i sommer tro hun til da alt holdt på å ramle sammen og brukte sommerferien sin på å lese, kommentere og språkvaske hele manus.