DOCSLIB.ORG

Radesykens Tilblivelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Radesykens tilblivelse Historien om en sykdom Anne Kveim Lie Levert som avhandling for graden dr.med. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo 2007 © Anne Kveim Lie, 2008 Doktoravhandlinger forsvart ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. No. 606 ISBN 978-82-8072-459-5 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Inger Sandved Anfinsen. Trykk og innbinding: AiT e-dit AS, Oslo, 2008. Produsert i samarbeid med Unipub AS, Oslo. Avhandlingen blir kun produsert av Unipub AS i forbindelse med disputas. Alle henvendelser vedrørende avhandlingen skal rettes til rettighetshaver eller enheten der doktorgrad er forsvart. Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo. INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 7 1. HVA ER EN SYKDOMS HISTORIE, OG HVORDAN SKRIVE DEN?11 2.TIDLIGERE HISTORIER OM RADESYKEN 24 PROLOG: OPPRINNELSE 30 1. FORTELLINGER OM BEGREPETS OPPRINNELSE 31 2. SYKDOMMENS OPPRINNELSESHISTORIER 38 2.1. DET RUSSISKE ORLOGSSKIPET 41 2.2. ALTERNATIVE SAMTIDIGE FORTELLINGER OM RADESYKENS OPPRINNELSE 44 2.3. DE FREMMEDE 55 2.4. MORALSKE UNIVERS 58 2.5. AVSLUTNING:OPPRINNELSESHISTORIENES FUNKSJON 60 3. KONKLUSJON 67 DEL I 69 1. DEN MEDISINSKE OPPLYSNING 70 1.2. RADESYKEVERKENE SOM DEN NORSKE MEDISINSKE OPPLYSNING 73 1.3. PRESENTASJON AV VERKENE 79 1.4. SKJØRBUK, SPEDALSKHET, VENERISK SYKDOM 84 2. NOSOLOGIEN 88 2.1. RADESYKEN I DET NOSOLOGISKE SKJEMA 96 3. TILFÆLDE OG KIENDETEGN 102 3.1. RADESYKEN SOM ET SETT AV KJENNETEGN 106 3.2. DEN MEDISINSKE SEMIOTIKK SOM GRUNNLAG FOR MEDISINSK PRAKSIS. 114 3.3. KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER 128 4. RADESYKEN SOM ET SETT MED ÅRSAKER 130 4.1. RADESYKENS PROKSIMALE ÅRSAKER. 136 4.2. RADESYKENS SAMMENVIRKENDE ÅRSAKER 140 4.3. AVSLUTTENDE MERKNADER 154 5. RADESYKENS BEHANDLING 155 5.1. DIETETIKK, ÅRELATNING OG BAD 163 5.2. MATERIA MEDICA 170 5.3. KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER 188 6. RADESYKENS FOREBYGGING 189 7. KJØNN I RADESYKETEKSTENE 194 8. Å NAVNGI EN SYKDOM 195 9. DEN NORSKE RADESYKEN 204 EKSKURS: HVA VAR RADESYKEN – EGENTLIG? 209 1. MATERIALE OG METODE 210 2. RESULTATER 211 2.1. SYMPTOMER. 211 2.2. FORLØP 213 2.3 EPIDEMIOLOGI. 214 2.4 SMITTEFORHOLD 216 1 3. DISKUSJON 217 3.1 SYFILIS 219 3.2 NON-VENERISKE TREPONEMATOSER 220 3.3 LEPRA 221 3.4. TUBERKULOSE 222 3.5. SKJØRBUK OG ANNEN KOSTHOLDSRELATERT PATOGENESE 222 3.6. MYKOTOKSIKOSE 223 3.7. EN ELLER FLERE SYKDOMMER? 223 4. KONKLUSJON 225 DEL II 227 1. BAKGRUNN 230 1.1. FATTIGDOMSSPØRSMÅLET 230 1.2. BEFOLKNINGSSPØRSMÅLET 238 2. RADESYKEN FORMULERES SOM PROBLEM FOR STYRESMAKTENE 243 2.1. INNLEDENDE FORHANDLINGER: LANDAPOTEK, SYKESTUER ELLER KARTLEGGING 245 2.2. RESOLUSJONENE: AMBULATORISKE KIRURGER ELLER SYKEHUS? 251 2.3. MEDISIN OG POLITIKK I KONFLIKT 253 2.4. FORHANDLINGENE FORTSETTER: SPØRSMÅLET OM DE AMBULATORISKE LEGENE 260 3. RADESYKEHUSENE 266 3.1. SYKEHUSENE I DEN INTERNASJONALE DEBATT 267 3.2. SYKEHUSENES OPPRETTELSE 270 3.3. MEDISINSKE ARENAER? 274 3.4. ÅSTED FOR KUNNSKAP? 282 3.5. RADESYKEHUSENES FREMVEKST:FRA HOSPITAL TIL SYKEHUS? 286 4. RADESYKEN TRANSPORTERES TIL KØBENHAVN 290 4.1. BETYDNINGEN AV HENDELSEN 292 4.2. TRUSSEL OM TVANGSMIDLER 295 4.3. KØBENHAVNS RADESYKE:ENRAPPORT 297 4.4. PRODUKSJON AV RADESYKE UNDER ABSOLUTISMENS SYNSVINKEL.299 EPILOG 302 AVSLUTNING 314 LITTERATUR OG KILDEMATERIALE 319 2 Forord Denne avhandlingen har hatt mange hjelpere underveis. Uten all den generøse støtten jeg har mottatt hadde den ikke kommet i mål. Først og fremst må jeg takke Norges Forskningsråd, som gav meg midler i 3 år, og det medisinske fakultet som gav meg ytterligere et halvt. Hele tiden mens jeg har arbeidet med avhandlingen har jeg hatt fint kontor på institutt for allmennmedisin, som også finansierte et ekstra halvår på tampen. Det har vært et godt sted å være. Takk spesielt til bestyrer Dag Bruusgaard – det har vært godt å vite at du var der. I størsteparten av avhandlingsperioden har jeg tilhørt seksjon for arbeids- og trygdemedisin, som består av velvillige, snille og ikke minst tålmodige mennesker, takk for at jeg har fått være sammen med dere. Seksjonen har, ved seksjonsleder Gunnar Tellnes, generøst latt meg beholde kontoret selv om det gikk lovlig langt over tiden. Den lille gruppen for medisinsk historie har utgjort min nærmeste ramme. Takk til Øivind Larsen som har vært veileder, du har sannelig vært tålmodig. Aina Schiøtz fulgte prosjektet fra starten og har vært en uvurderlig moralsk støtte samtidig som hun har lest og kommentert deler av manus. Du må komme tilbake fra Bergen, Aina! Christoph Gradmann kom som et forfriskende pust til vår lille gruppe i fjor. Det har vært fint å snakke om dine superbugs når radesyken har gått meg på nervene! Du skulle ha kommet før. Sosialantropolog Anne-Lise Middelthon her på instituttet var den som dro meg opp fra mørket da prosessen gikk helt i stå for noen år siden. Siden har hun alltid sett det når jeg trengte henne, og i tillegg har hun lest og kommentert på avgjørende steder i avhandlingen. Jeg hadde nok ikke kommet hit uten henne. Takk også til Per Kristian Hilden for støtte og fine samtaler – jeg kommer til å savne hverdagen med dere. Resten av gjengen ved seksjon for medisinsk antropologi har kommet med nyttig respons på mine innlegg. Seksjonens regelmessige ”Grimen-timer” har dertil gjort det faglige liv på instituttet utfordrende og viktig. Tusen takk til Harald Grimen også for lesing og kommentering av de innledende avsnitt nå helt på tampen. Jeg skulle ha tatt imot tilbudene fra deg før! Bibliotekarene ved det nå nedlagte instituttbiblioteket hos oss har båret seg skakke på de merkeligste bøker, strukket seg i det lengste med vanskelige bestillinger og båret over med meg til tross for et uendelig antall purringer og utilgivelig sløvhet fra min side. Det er trist at dere ikke er her mer. Et halvt år var jeg ved Institut für Geschichte der Medizin ved Freie Universität i Berlin. Takk til alle der, men spesielt til Philip Osten, Johanna Bleker, Ulrike Thoms og Volker Hess. De holdt ut med min stotrende tysk og kom med vesentlige innspill om radesyken i denne tidlige fasen. For meg som kom fra den bittelille gruppen for 3 medisinhistorie i Oslo var det fascinerende å være en del av et større fagmiljø, med ukentlige, relevante seminarer og ikke minst et stort eget bibliotek. Når jeg omsider kom i gang med skrivingen, skyldtes det Brita Brenna og Kristin Asdal, som fikk meg til å tro på at noen faktisk ville være interessert i dette stoffet. Takk for at jeg fikk ha dere som ideell målgruppe! I ulike faser av prosessen har de også lest. Kristin har fulgt meg tett, og lest og kommentert store deler av manus i flere omganger til tross for at hun har hatt ekstremt mye å gjøre selv. Tusen, tusen takk for alle fine innspill. Dertil har de arrangert spennende seminarer på TIK-senteret som har gitt meg vesentlig input. Uten det fantastiske stipendiatseminaret med Bruno Latour, som jeg deltok på i begynnelsen av dette prosjektet, ville den foreliggende avhandling sett helt annerledes ut, selv om den ikke ble en ANT-studie. Takkes må også Espen Schaanning, som har fungert som biveileder. Han har lest og kommentert, men jeg skulle hatt mot til å bruke ham mer. Avhandlingsarbeidet ville blitt mye mindre morsomt uten gjengen av medisinhistorikere som har gitt meg mye sosial og faglig glede på seminarer i innland og utland. En spesiell takk til Lise Kvande, Siv Frøydis Berg, Olav Hamran, Svein Atle Skålevåg, Teemu Ryyvin og Ole Moseng – det har vært så fint å være på tur med dere. Olav og Lise har lest og kommentert i tidligere faser, Ole viste tålmodighet med et svært uferdig manus nå i vår, mens Svein Atle ble utnyttet på det groveste og gav meg uvurderlig respons i en periode hvor jeg var i ferd med å putte hele avhandlingen i skuffen. Mange gode innspill har jeg fått ved internasjonale konferanser. En spesiell takk til medisinhistorikerne Thomas Söderqvist i København, Anne Hardy i London og Vicent Barras i Lausanne, som ved flere anledninger har gitt meg nye perspektiver på radesyken. To andre miljøer utenfor medisinhistorien har gjort det faglige liv spennende og utfordrende underveis i avhandlingsarbeidet. Infectio-prosjektet om medisin og litteratur ble jeg knyttet til våren 2003. Drude von der Fehr, Jan Frich, Mikkel Astrup, Hilde Bondevik og Knut Stene-Johansen – det har vært fint å jobbe sammen med dere, takk til Knut som har drevet entusiastisk prosjektledelse, nå skal jeg komme sterkere tilbake! Hilde fortjener en spesiell takk – for godt samarbeid med forelesningsserien og hyggelige og inspirerende samtaler over en kaffe om ymse medisinhistoriske temaer. Fra 2005 har jeg vært med i redaksjonen i Nytt Norsk Tidsskrift. Redaksjonsmøtene har jeg gledet meg til hver gang, de er en lang rekke morsomme diskusjoner, preget av intellektuell åpenhet og stadige overraskelser. Å få bli medlem av den redaksjonen har føltes som en gave. Tusen takk til Cathrine Holst, Eirinn Larsen, Tore Rem, Francis Sejersted, Rune Slagstad, Fredrik Thue, og Øyvind Østerud. 4 Selv i perioder når avhandlingsselvtilliten har vært helt på bunn har dere greid å få meg til å føle meg flink. Takk også til korrekturleser Agnete Øye, som gjorde en enorm jobb med å lese korrektur på en tid der jeg trodde jeg skulle levere. Du hadde helt rett i at manuset fortjente en runde til. Stig Oppedal må takkes for hjelp med latinen. Familie og venner har bidratt med uvurderlig støtte og hjelp. Kristin Gjesdal har hele tiden støttet meg fra sidelinjen, men i sommer tro hun til da alt holdt på å ramle sammen og brukte sommerferien sin på å lese, kommentere og språkvaske hele manus.
Recommended publications
  • William Acton on Sexual Behaviour

    William Acton on Sexual Behaviour

    1 William Acton and Medical Discourse in Mid-Nineteenth Century Britain Submitted by Madeleine Prudence Morgan to the University of Exeter as a thesis for the degree of Doctor of Philosophy in History, April 2011 This thesis is available for Library use on the understanding that it is copyright material and that no quotation from the thesis may be published without proper acknowledgement. I certify that all material in this thesis which is not my own work has been identified and that no material has previously been submitted and approved for the award of a degree by this or any other University. ......................................................................................... 2 Abstract This thesis presents the life and work of the physician William Acton from his education and medical training in Paris up to the introduction of the Contagious Diseases Acts. This thesis aims to re-visit Acton‟s two works on sexual function and sexual behaviour Prostitution, Considered in Its Moral, Social and Sanitary Aspects, in London and Other Large Cities. With Proposals for Mitigation and Prevention of Its Attendant Evils and The Functions and Disorders of the Reproductive Organs in Childhood, Youth, Adult Age and Advanced Life Considered in Their Physiological, Social and Moral Relations in order to understand Acton‟s intellectual development up to the middle of his career. The overarching theme of Acton‟s work identifies the necessity of regulation on a public and private level of sexual dysfunction. Acton‟s studies of prostitution and of sexual dysfunction in the male both conclude that the effective treatment of diseases such as syphilis and spermatorrhoea was not the intervention of medical curatives, but the regulation of the body.
  • Osis, Francis (2021) the Venereal Poison: a Historic and Genetic Analysis of Categories of Sexually Transmitted Diseases, 1718-1850

    Osis, Francis (2021) the Venereal Poison: a Historic and Genetic Analysis of Categories of Sexually Transmitted Diseases, 1718-1850

    Osis, Francis (2021) The venereal poison: a historic and genetic analysis of categories of sexually transmitted diseases, 1718-1850. PhD thesis. http://theses.gla.ac.uk/82215/ Copyright and moral rights for this work are retained by the author A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge This work cannot be reproduced or quoted extensively from without first obtaining permission in writing from the author The content must not be changed in any way or sold commercially in any format or medium without the formal permission of the author When referring to this work, full bibliographic details including the author, title, awarding institution and date of the thesis must be given Enlighten: Theses https://theses.gla.ac.uk/ [email protected] The Venereal Poison: A Historic and Genetic Analysis of Categories of Sexually Transmitted Diseases, 1718- 1850 Francis Osis (B.Sc.) Submitted in fulfilment of the requirements for the Degree of Doctor of Philosophy School of Humanities College of Arts University of Glasgow Abstract 1 Abstract During the first half of the eighteenth century, the monolithic term ‘venereal disease’ or lues venerea covered all signs and symptoms of diseases transmitted through sex. In 1766, Francis Balfour – a medical student at the University of Edinburgh – suggested that lues venerea could actually be divided into two separate diseases, each caused by a unique contagion: syphilis and gonorrhoea. This opened a debate that continued for decades, between the monists, who believed that syphilis and gonorrhoea were merely symptoms of the same disease, and the dualists, who believed that the two should be separated.
  • À Propos De Philippe Ricord *

    À Propos De Philippe Ricord *

    A propos de Philippe Ricord 6/01/09 12:10 Page 365 À propos de Philippe Ricord * par Claude RENNER ** Défricheur et ordonnateur des maladies vénériennes, Philippe Ricord est aussi un per- sonnage public dont l’exceptionnelle carrière médicale n’a d’égale que sa flamboyante réussite sociale qui le voit aller d’un château à l’autre et soigner le Gotha du Second Empire. La famille Ricord L’essentiel de sa biographie est présenté dans l’éloge funèbre prononcé par Monod en 1892 et rapporté par le Dictionnary of American Medical Biography. Venu de Grasse, son grand-père est médecin à Marseille au XVIIIème siècle. Son père, riche armateur, est membre de la Compagnie des Indes (10) et fuit la Révolution (1). Dans sa fuite il passe par la Guadeloupe où une branche familiale s’est probablement installée au préalable avant d’atteindre Baltimore en 1790. Selon un descendant d’Alexandre Ricord (frère de Philippe), leur père, Jean Baptiste Alexandre Ricord, est parfumeur et négociant. Sa mère, née Aubert, mariée à quinze ans, aura trois filles et trois garçons dont Philippe est le cadet. D’autres sources lui attribuent sept enfants (11). Jean-Baptiste, l’aîné des frères, naît à Marseille ou peut-être à Paris en 1777. Ses études médicales le voient passer par le College of physicians and Surgeons de New York. Il s’installe en Guadeloupe où il étu- die la botanique, s’intéresse aux vertus de l’eau de mer et aux effets des poisons. Curieusement, il signe ses publications Ricord Madiana (13), ajoutant à son patronyme le nom d’une propriété familiale ? Son frère Alexandre naît à Baltimore en 1798.
  • The Experience of Cancer Illness. Spain and Beyond During The

    The Experience of Cancer Illness. Spain and Beyond During The

    TESIS DOCTORAL The Experience of Cancer Illness Spain and Beyond During the Second Half of the Nineteenth Century Autora: Fanny Hernández Brotons Directores: Javier Moscoso y Fernando Broncano Tutor: Fernando Broncano DEPARTAMENTO DE HUMANIDADES: FILOSOFÍA, LENGUAJE Y LITERATURA Getafe, septiembre de 2017 PhD THESIS The Experience of Cancer Illness Spain and Beyond During the Second Half of the Nineteenth Century Author: Fanny Hernández Brotons Supervisors: Javier Moscoso and Fernando Broncano Tutor: Fernando Broncano CARLOS III UNIVERSITY FACULTY OF HUMANITIES, COMMUNICATION, AND LIBRARY SCIENCE Department of Humanities: Philosophy, Language, and Literature Getafe (Madrid) – 2017 To my father ACKNOWLEDGEMENTS I began to develop a taste for scientific research over the course of my undergraduate studies in Political Sciences and Administration at Complutense University, Madrid. During the summers of 2009 and 2010, two consecutive scholarships granted by the JAE Intro programme of the Spanish National Research Council (CSIC) expanded the scope of my scholarly interests and reinforced my decision to pursue post-graduate studies. In the autumn of 2011, I enrolled in the MA programme in “Cultural Theory and Critique of Culture” at Carlos III University, Madrid. At the same time, I was granted a four-year PhD scholarship by the Spanish FPI-MICINN programme (with reference BES-2011- 046132), which provided me with institutional and financial means to carry out the present thesis. The research I conducted was successively based at the Institute
  • Philippe Ricord – Prominent Venereologist of the XIX Century

    Philippe Ricord – Prominent Venereologist of the XIX Century

    CONTENTS GENERAL ASPECTS OF HISTORY AND PHILOSOPHY OF MEDICINE Herophilus and vivisection: a re-appraisal . 5 J. Ganz HISTORY OF MEDICAL DISCIPLINES Philippe Ricord – prominent venereologist of the XIX century . 13 K.A. Pashkov, M.S. Betekhtin Development of national system of pharmaceutical education in 1920–1930: Moscow medico-pharmaceutical combine . 18 M.S. Sergeeva FROM THE HISTORY OF HEALTHCARE Zemstvo district medicine and charity in Russia . 29 L.E. Gorelova, T.I. Surovtseva The formation of factory legislation on health protection in Europe and Russia in the 19th to early 20th centuries . 35 I.V. Karpenko FROM THE HISTORY OF RUSSIAN MEDICINE Stages of formation and further development of domestic cardiology. Part 1 . 40 V.I. Borodulin, S.P. Glyantsev, A.V. Topolianskiy On the Biography of Professor and Psychiatrist Anatoly Kotsovsky (1864−1937) . 48 K.K. Vasylyev, Yu.K. Vasylyev Professor of surgery at the University of Moscow I.P. Aleksinsky: his life and work in Russia and in emigration . 55 O.A. Trefi lova, I.A. Rozanov INTERDISCIPLINARY RESEARCH Some evidence of the worship of Apollo Physician (Ietroos) in ancient Greece and the Black Sea Coast . 73 E.S. Naumova SPECIFIC QUESTIONS IN THE HISTORY OF MEDICINE Physiological and pathophysiological aspects in Herophilos writings . 81 L.D. Maltseva SOURCE Continuity in the views of Hippocrates and Galen on the nature of the human body . 89 D.A. Balalykin 4 HISTORY OF MEDICAL DISCIPLINES Philippe Ricord – prominent venereologist of the XIX century K.A. Pashkov, M.S. Betekhtin A.I. Yevdokimov Moscow State University of Medicine and Dentistry, The Health Ministry of Russian Federation Philippe Ricord is an outstanding fi gure in the fi eld of scientifi c syphilology.
  • Eminent Venereologists. 3. Philippe Ricord

    Eminent Venereologists. 3. Philippe Ricord

    Genitourin Med 1989;65:388-393 Eminent venereologists. 3. Philippe Ricord J D ORIEL Philippe Ricord was born in 1800 in Baltimore, USA, where his family had emigrated from Marseille to escape the Terror which followed the French Revolu- tion. His father died young, so Philippe and his brother Alexander were brought up by an elder brother, a naturalist. They attended a school in New York, but owing to straitened finances had to leave early. Philippe worked in a series of clerical jobs, but continued to study in the evenings. His return to France came abbut by chance. He and Alexander used to accompany their brother on expeditions to Canada and the USA, and on one ofthese they met the French naturalist Lesueur. They took his fancy, and he asked Hyde de Neuville, a Minister in the French Govern- ment, ifhe could take them back to France as curators to a collection of botanical and zoological specimens. This was agreed, so at the age of 20 years Ricord set foot on French soil for the first time. Once in Paris he had to supplement his meagre curator's income with payments for translations and English lessons. He declined an offer from de Neuville of an appointment as naturalist to the French embassy in Washington DC, because he had decided on a career in medicine.' In the early 19th century French medical talent was centred in Parisian hospitals. Many of these had been upgraded after the Revolution, and new ones built. Medical students were selected by competitive examin- ation. "Externs" were unpaid, and attended their hospital twice a day for ward rounds.
  • Bawdy City Commercial Sex, Capitalism, and Regulation in Nineteenth- Century Baltimore

    Bawdy City Commercial Sex, Capitalism, and Regulation in Nineteenth- Century Baltimore

    BAWDY CITY COMMERCIAL SEX, CAPITALISM, AND REGULATION IN NINETEENTH- CENTURY BALTIMORE By Katie M. Hemphill A dissertation submitted to Johns Hopkins University in conformity with the requirements for the degree of Doctor of Philosophy Baltimore, Maryland June, 2014 ABSTRACT This dissertation examines the development and policing of Baltimore’s commercial sex trade between 1800 and 1880. Using a core source base of Baltimore City court dockets, newspaper and census records, estate inventories, appellate court decisions, Alms-House medical and admissions records, and medical journals, it reveals that nineteenth-century Baltimore was home to a variety of businesses and entrepreneurs who supported themselves by commodifying sex. The sex trade grew more profitable and diverse as Baltimore developed as a capitalist city, and prostitution, venereal medicine, and (later) risqué print materials were all deeply embedded within the broader urban economy. Commercial sex developed in tandem with the shifting spatial and labor arrangements of capitalism, and it in turn fueled the economic and cultural development of the city. As commercial sex expanded at mid-century, moralists, middle-class Baltimoreans, and political opportunists voiced increasingly strong opposition to prostitution and obscenity. Local authorities were tasked with deciding how best to police the sex trade. This dissertation argues they developed a bifurcated approach. Lawmakers and police eventually assumed a suppressive stance toward the trades in abortion, anti- venereal medicine, and obscene print, all of which promoted sexuality that was simultaneously too public and too covert. At the same time that they cracked down on other forms of commercial sex, however, local authorities tolerated bawdy houses and indoor prostitution and integrated them into a well-established regulatory system that operated through the city courts.
  • A Dark Age for Medicine?

    A Dark Age for Medicine?

    ON THE ORIGINS OF THE MODERN CONCEPT OF SYPHILIS EIGHTEENTH CENTURY DEBATE, LUDWIK FLECK, AND THE ENLIGHTENMENT A thesis submitted in fulfilment of the requirements for the Degree of Master of Arts in History and Philosophy of Science Teneille Humphris University of Canterbury 2013 Abstract The enlightenment period is often considered a dark age within the history of medicine. Contrary to this sentiment, I argue that the enlightenment spirit of inquiry regarding venereal disease was vibrant, dynamic, and profoundly influenced how syphilis was understood in the subsequent century. Historiography frequently minimises advances of medical knowledge made in the eighteenth century by focusing on the inefficacy of treatments, rather than on developments in medical theories and concepts. This thesis attends to this gap by examining a case study within venereology to demonstrate that physicians engaging in public debate significantly advanced knowledge of syphilis. In doing so, this counters a historiographical trend that claims that French physician Philippe Ricord (1800-1889) was the first to distinguish syphilis from gonorrhoea in the nineteenth century. It uses historical evidence to show that the nature of syphilis was debated throughout the preceding centuries and that this distinction was clearly established in 1793 by Scottish surgeon, Benjamin Bell (1749-1806). This thesis uses the epistemic concepts devised by Ludwik Fleck in his Genesis and Development of a Scientific Fact (1979 [1935]) to illustrate how enlightenment ways of thinking substantially contributed to the development of modern medicine. This thesis therefore invites a reconsideration of the era, not as a dark age, but as a rich period of scientific endeavour.