MODELS in SCIENCE COMMUNICATION POLICY Formatting Public Engagement and Expertise by Per Hetland
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene
Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5. -
Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society
Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society. Institutional Change in the Nordic Model Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society Institutional Change in the Nordic Model Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton ISBN 978-3-11-063407-5 e-ISBN 978-3-11-063408-2 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/. © 2018 Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag Published by De Gruyter Poland Ltd, Warsaw/Berlin Part of Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston The book is published with open access at www.degruyter.com. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data A CIP catalog record for this book has been applied for at the Library of Congress. Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton www.degruyter.com Cover illustration: egal / @thinkstock Contents Preface XIII Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag 1 Introduction: Democracy, Institutional Compatibility and Change 1 1.1 What Can a Democratic Society Be Like? 2 1.2 Alternative Views 3 1.3 Broadening Focus on Democracy 5 1.4 Institutions in Modern Societies 8 1.5 Institutions in Change 11 1.6 Aspects of the Nordic Model 13 1.7 A Brief Note on Methods 14 1.8 Challenges to Democracy in the Nordic Model 14 References 18 Fredrik Engelstad 2 Social Institutions and the Quality of Democracy 22 2.1 The Salience of Normative Theory 24 2.2 From Political Philosophy to Sociological Analysis 27 2.3 An Old Story: Democratizing the Economy 29 2.4 Normative Preconditions of the Modern Economy 30 2.5 Democratic Norms in the Economy 32 2.6 Welfare State Institutions in Democracy 33 2.7 Democracy in the Media Institution 37 2.8 Generalizing Institutional Norms and Conflicts 41 2.9 A Brief Conclusion 43 References 44 Gunnar C. -
Kulturpolitiske Utviklingstrekk I 70-Åra
83 Alf Frotjold Kulturpolitiske utviklings trekk i 70-åra sett fra AOF Ge honom klader forst och sedan skor, och så ett hus vart entligen han bor. Och nar han icke 1 angre år ett trottkjort djur, då, endast då, kan vi borja tala om kultur. Kong Olavs besøk i Olavsgru- Einar Gerhardsen sa i flere av sine taler på kulturdagene i sluttenva kan symbolisere den allmen av 70-åra, at arbeiderbevegelsens største kulturgjerning var neå gi akseptering av arbeiderkul- Europas fattigste folk en rimelig levestandard, som fikk demturen til som fikk sitt gjennombrudd i 1970-åra. AOFs sjefsekretær, å rette nakken og bli med i samfunnsutviklingen på alle områder,Alf Frotjold, står til høyre for også kultursektoren. kongen. 84 170-åra fikk kulturen utviklingsmuligheter som en viktig og akseptabel del av samfunnslivet. Både sentralt og lokalt skjedde en tidobling av kulturinnsatsen. Nøkkelen var Kulturmeldin gen, men museumsordningen for halvoffentlige museer, som kom i 1975, og voksenopplæringsloven av 1976 betydde også enormt i denne sammenhengen. I 1975 gikk 92 % av fylkeskommunenes og kommunenes kulturbevilgninger til tiltak i regi av frivillige organisasjoner, lag, foreninger og grupper i lokalmiljøet.% Bare ble brukt 8 av det offentlige til egne tiltak. De frivillige organisasjonene hadde i 70-åra en meget sterk og sentral plass i kultur- og samfunnsvirksomheten. I Norge hevdet organisasjonene å ha 12 millioner medlemmer til sam men, hvilket betyr at enhver nordmann med respekt for seg selv var medlem av fire frivillige organisasjoner samtidig. Dette var en enorm ressurs i kultur- og samfunnslivet. Tenk bare hva den frivillige innsatsen koster når kommersielle bedrif ter eller offentlige vesen skal utrette det samme. -
Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. -
Landsmøtet 1998-Beretning
DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS- -
CAS 08.01 Impressions Nr.01-09 Eng Org.Indd
CENTRE FOR ADVANCED STUDY SENTER FOR GRUNNFORSKNING IMPRESSIONS 1 | 2009 Content The utility value of basic research 1 Editorial by Willy Østreng The North Calotte was a world without borders 2 Interview, Professors Lars Forsberg and Lars-Gunnar Larsson Hands across the water 4 Interview, Professors Debora Amadori and Nina Witoszek Interdisciplinary continuity in the CAS administration 7 Interview, Professors Willy Østreng and Gro Steinsland Structural ignorance aggravates confl ict 10 Interview, Professors Graham Chapman and Nils Henrik Risebro The Norwegian School of Management BI is a new partner 13 CAS researcher wins prize 13 Facts about the Centre for Advanced Study (CAS) 14 Research groups 2008/2009 – Participants spring 2009 15 The CAS Board of Directors 16 The utility value of basic research The goal of basic research is to create new knowledge. It is curiosity-driven, time-consuming, experimental, theoretical, and has no explicitly expressed application. The physicist and science philosopher John Ziman put it this way: “Basic research is what you are doing when you don’t know what you are doing it for!” It aims at understanding phenomena and interrelationships no one has understood before. In basic research, the researcher is the fi rst mate, the skipper and the navigator. The spheres of study are theirs, and that must be respected. Basic research is independent. Bureaucrats, politicians and industrial magnates are best served by staying at arm’s length. Meanwhile, basic research is a high-risk activity, where the chances of winning or losing are equal. The road leads into the unknown, and there are no guarantees about the outcome. -
November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977. -
Constructing Consumers. Efforts to Make Governmentality Through Energy Policy
Constructing consumers. Efforts to make governmentality through energy policy Åsne L. Godbolt Knut H. Sørensen Centre for Energy and Society, Department of Centre for Energy and Society, Department of Interdisciplinary Studies of Culture Interdisciplinary Studies of Culture Norwegian University of Science and Technology Norwegian University of Science and Technology Norway Norway [email protected] [email protected] Henrik Karlstrøm Centre for Energy and Society, Department of Interdisciplinary Studies of Culture Norwegian University of Science and Technology Norway [email protected] Keywords energy conservation, consumer construction, governmental- engage more actively with other social science research than ity, market deregulation, market performance, paternalism, economics to fi nd knowledge about consumers. policy Introduction Abstract During the latter half of the 1970s, in the wake of the so-called Th e paper focuses on the way household consumers have oil crisis, Norwegian governments began to develop a policy been perceived and constructed by Norwegian policy-makers for increased energy effi ciency or energy conservation.1 Th is through a period of 30 years. It shows how, Norwegian energy led to the introduction of the specifi cally Norwegian concept of policy makers have engaged in the making of ambiguous, vague ‘energiøkonomisering’ (ENØK) to weld concerns related to en- and shift ing constructions of consumers and their anticipated ergy conservation with a preoccupation with the economic ef- market behaviour. We have identifi ed three main shift s in the fi ciency of the energy sector. Arguably, this amalgam of policy constructions, each related to a particular time period. Th e fi rst concerns emanates from Norway’s situation as a country rich in came about in the wake of the international oil crisis of 1973, energy resources and economically dependent on a high level when a combined focus on energy conservation and economic of production of energy. -
Arvid Johanson 24
Forum for Samtidshistories Intervjuprosjekt Utskrift av intervju med Arvid Johanson 24. januar 2007 Intervjuere: Trond Bergh Knut Einar Eriksen Einar Lie Transkribert av Inger Hilde Killerud Forum for Samtidshistorie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo August 2010 1 Eriksen: Kort om dere selv før vi går i gang. Lie: Jo, det kan vi gjøre, så får vi prøvd mikrofonen også. [Latter] Ja, jeg er professor i økonomisk historie her og har drevet med en del forskjellige ting som er knyttet til nyere norsk økonomisk historie. Spesielt relevant for dette, kanskje, er at jeg skrev ett bind av Norsk Hydros historie, som handler om selskapets siste tredjedel, hvor det er mye olje og gass og slike ting, altså energi. Og så driver jeg nå for tiden med Finansdepartementets historie etter 1965, hvor det er mye interessant både på 1960-tallet og 1970-tallet i forbindelse med økonomisk-politiske opplegg som jeg tenkte vi skulle komme litt tilbake til. Johanson: Ja, ja. Bergh: Ja, jeg har vært mye opptatt av norsk etterkrigshistorie gjennom den tiden jeg har vært historiker, og kanskje spesielt av arbeiderbevegelsen. Jeg var med på seksbindsverket ”Arbeiderbevegelsens historie”, som kom for et par tiår siden. Ellers har jeg vært litt opptatt av industri- og næringslivshistorie også, og var for et par år siden med på et veldig spennende prosjekt om Orklas historie, for eksempel. Johanson: Ja, ja. Bergh: Og Knut Einar Eriksen og jeg har jo også snust litt på de hemmelige tjenestene og skrev et par bøker om det for noen år siden da det blåste som verst. -
84848262.Pdf (513.3Kb)
”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor . -
Minnebank Alexander L. Kielland Vi Som Bestemte, Støttet Og Var Tilstede Redaktør: Marie Smith-Solbakken
Bind 5: Minnebank Alexander L. Kielland Vi som bestemte, støttet og var tilstede Redaktør: Marie Smith-Solbakken Medforfattere: Nils Gunnar Gundersen, Ellen Kongsnes, Torvald Sande, Tor Gunnar Tollaksen, Else M. Tungland, Hans-Jørgen Wallin Weihe 2 Dataansvarlig og redaktør: Marie Smith-Solbakken Utgiver: UiS Scholarly Publishing Services https://doi.org/10.31265/usps.11 http://ebooks.uis.no/index.php/USPS/catalog/book/11 ISBN 978-82-7644-862-7 This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License. Spørsmål om denne publikasjonen kan rettes til: Marie Smith-Solbakken Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Tlf: 51 83 10 00 Universitetet i Stavanger Tlf: 51 83 14 14 Marie Smith-Solbakken (kontor), 40 63 53 29 (mobil) [email protected] 3 Forord OM MINNEBANK AV MARIE SMITH-SOLBAKKEN Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 er Norges største arbeidsulykke. 123 mann omkom i Nordsjøen da plattformen kantret. Denne minnebanken inneholder intervjuer og notater fra samtaler med mennesker som har blitt berørte av Alexander L. Kiellandulykken (ALK). Noen av notatene har den enkelte skrevet selv. Minnene i minnebanken er sortert i fem bøker: 1. Vi som overlevde 2. Vi som reddet, berget og etterforsket 3. Vi som mistet 4. Vi som arbeidet og vi som var arbeidsgivere 5. Vi som bestemte, støttet og var tilstede Alle som er intervjuet har godkjent notatet fra samtalen og har gitt sitt samtykke til å være en del av minnebanken. Det er ingen avgrensing i tidsrommet for når intervjuene er gjennomført, hvem som er intervjuet, eller hvem som har laget notatene intervjuene er basert på. -
Intervju Med Lars Roar Langslet
Redigert utskrift fra intervju med Lars Roar Langslet Statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet 14.10.1981- 1.1.1982, statsråd i Kultur- og vitenskapsdepartementet 1.1.1982-9.5.1986 Og Jan S. Levy, statssekretær samme steder. Gjennomført 25. august 2004, ved Universitetet i Oslo. Intervjuere: Professor Even Lange Professor Helge Pharo Professor Jan Eivind Myhre Transkribert av Kjersti Brathagen Redigert av Helge Danielsen Forum for Samtidshistories intervjuprosjekt (pilotprosjekt 2003-2004) 1 Lange: Jeg er glad for at du har kommet hit for å snakke med oss, Lars Roar Langslet, og jeg vil åpne med å spørre litt om den hoveddimensjonen vi legger som ramme omkring denne samtalen. Det dreier seg om forståelsen av den endringen som fant sted i norsk politikk, fra slutten av ’70-årene, gjennom ’80-årene og inn i ’90-årene, en endring fra det som har vært kalt en sosialdemokratisk orden til det noen kaller en nyliberal orden. Det er jo en internasjonal bevegelse, og du omtaler jo selv denne bevegelsen, eller dette skiftet, i flere sammenhenger. Du sier da at i Norge, så kom denne endringen til å bli sterk, eller: Den ble utløst av en spesielt utfordrende politikk fra det gamle regimets side. Kan du utdype denne fortolkningen av det norske i forhold til det internasjonale? Langslet: For å si det enkelt og unyansert, så får vi heller utdype etter hvert: Det var jo etter Sosialistisk Valgforbunds sterke innmarsj i politikken at det ble en tydelig venstredreining i Arbeiderpartiet, sikkert for å fange opp igjen de mange stemmer som hadde glidd i gal retning.