Fra Arbeidermagasinet Til Teskjekjerringa

Arbeiderhistorie 2000 213

STIG-AUDUN HANSEN

Fra Arbeidermagasinet til Teskjekjerringa

Historien om Arbeidermagasinet dreier Miljøet rundt Arbeidermagasinet seg ikke bare om utviklingen av en ny og klassebevisst novellelitteratur, men Arbeidermagasinet ble startet i 1927 like mye om ildsjelene Otto Luihn og med Otto Luihn som redaktør. Luihn Nils Johan Rud og miljøet rundt dem, hadde utformet en klar programerklæ- blant andre de mange begavede illustra- ring: tørene. Her skal vi forsøke å fortelle litt av denne historien, og om noen av de Når vi utgir et magasin som har fått navnet viktigste personene som preget den. En Arbeidermagasinet, er det for å virkeliggjøre et ønske som lenge har vært næret og drøf- av dem var Borghild Rud, som i år ville tet innen forskjellige arbeiderkretse, om å få ha fylt 90 år. et underholdningsmagasin for det arbeiden- de folk på land og i by - Arbeidermagasinet Arbeidermagasinet var noko nytt i landet. vil naturligvis ikke befatte sig med politikk. Det er et underholdningsmagasin for arbei- Ein frisk vind i Solbakke - og Granliheimar. 2 Ein sopande springleik over hele landet. Og derklassen. tonane var norske, dei var stokne or sjølve Vi kan sammenligne Arbeidermagasinet folket. Klangbotn fann dei straks: Mang ein med en motor. De som sitter i den daglige gut låg i einslege næter og leita etter veg i ledelse er magnettenningen, som får bensi- myrkret; i sitt sjelemyrkr. Dei var bundne til nen til å eksplodere og drive motoren. Og ein skræmeleg fortid, ei fortid som spreidde bensinen er de mange kommisjonærer som si dumbe i hytte og hus. So byrja dei lesa, - kommer i fyr og ﬂamme hver gang magasi- ikkje i Bibelen - men i eit magasin.1 net kommer ut og iler ut i arbeiderklassen, det vil si motoren, med det hele og durer i vei. Hvad er et Arbeidermagasin uten arbei- Tor Jonsson var bare atten år og frem- derklassen? Og hvad er arbeiderklassen deles på leting i «sitt sjelemyrkr» da uden sitt Arbeidermagasin? De er uløselig han skrev disse linjene. Han var bare en knyttet sammen. Men så er det oljen til motoren. Og oljen er alle våre venner som skri- av mange lyrikere og novelleforfattere ver til oss - enten det nu er manuskripter som skulle være med på å forme et av som kan brukes eller ei.3 mellomkrigsårenes dristigste kulturelle prosjekt, Arbeidermagasinet, som senere Luihns rolle i Magasinet har en klar pa- skulle bli Magasinet for alle. rallell til den rolle Eugéne Olaussen hadde som redaktør av ungdomsfor- Arbeiderhistorie 2000 214

bundets organ Klassekampen i årene fra 1911 til 1921. Olaussen var levende opptatt av litteratur og ville noe mer enn bare å være redaktør for et politisk menighetsblad. Han oversatt på egen hånd verker av Oscar Wilde fra engelsk og Arthur Rimbaud og Guy de Maupas- sant fra fransk. En rekke av de skriben- tene som etterhvert mønstret på i Maga- sinet hadde allerede fartstid i Klasse- kampen. Ikke minst gjaldt dette Otto Luihn selv. Både Olaussen og Luihn må betegnes som utpregede individualister, ikke minst i politisk sammenheng. Olaussen skulle senere velge å gå veien fra Marx til Quisling, mens Luihn på sin side mistet mange av illusjonene om kommunismen under Moskvaprosesse- ne. Da Arbeidermagasinet kom på gaten første gang, den 23 november 1927, ek- Fra Thrane til Tranmæl. Kjente ansikter fra arbeiderbevegelsens historie preger Arbei- sisterte allerede det LO-ﬁnansierte bla- dermagasinets første tegnede forside, som det De tusen hjems magasin og Hans Øs- ble laget av Jens R. Nilssen til 1. mai, 1928. terholts vittighetsblad Hvepsen. Det sier ikke så lite om Luihns pågangsmot at han innen et halvt år med forhandlinger mer hver fjortende dag, og julenumme- overtok forlagsrettighetene til begge ret samme år ble trykt i et opplag på disse. På møte den 7 august 1928 be- 50 000 eksemplarer. Gjennomsnittlig sluttet bladets styre å stifte et eget Ar- opplag pr. nummer i 1934 lå på 71 738 beidermagasinets forlag. Det ble tatt til eksemplarer. Magasinet var i ferd med å orde for å erobre plassen som landets bli litt av en suksess. største forlag for «billig folkelesning». Det største løftet for Arbeidermagasi- Det var såmenn ingen mangel på visjo- nets forlag ble utgivelsen av Arbeidernes ner. leksikon, som i sitt slag fremdeles er I folkeopplysningens ånd startet man enestående i vesteuropa. Prosjektet blir Arbeidermagasinets Fremmedordbok som ﬁnansiert med midler fra Magasinets føljetong i bladet. Karl Evang var tidlig overskudd. I redaksjonen satt motda- ute med en legespalte som etterhvert gistene Jakob Friis og Trond Hegna. ble forløperen til Populært tidsskrift for Det har med rette blitt hevdet at no- seksuell opplysning. Viggo Hansteen og vellelitteraturen i Norge ikke hadde Aake Anker Ording åpnet en spalte for vært den samme uten Luihns pioner- juridiske spørsmål. I løpet av høsten innsats. Magasinet ga spalteplass til 1928 var bladet ute med et nytt num- unge forfattere som blant andre Rudolf Arbeiderhistorie 2000 215

Nilsen, Arnulf Øverland, Arne Paasche anledningen til å påpeke at Magasinet Aasen, Johan Falkberget, Georg Svend- var et «rent ut privat-kapitalistisk fore- sen og Oscar Braathen. Alexandra Kol- tagende» og var da ikke Otto Luihn en lontays omstridte roman Den store rettroende kommunist lenger? kjærlighet, Theodore Dreisers En ameri- De positive reaksjonene er selvsagt kansk tragedie og Upton Sinclairs Junge- også verdt å merke seg. Den ellers så len gikk i føljetong. Vi fikk de norsk- høyre-orienterte Sven Elvestad skrev: produserte tegneseriene «Jens von Bu- «Mitt inntrykk av Arbeider-Magasinet stenskjold» og «Sjur vil bli kapitalist». er at det rent journalistisk er meget Og ikke minst, fra 1930 «Kronblom», godt gjort. Det er underholdende og tegnet av Elov Persson. morsomt og holder en litterær stan- Av ymse årsaker ble ikke Magasinet dard. Jeg trodde ikke det var mulig å like godt mottatt alle steder. Særlig i de gjøre et magasin her hjemme på høyde borgerlige aviser fikk det hard medfart. med internasjonale forbilder, men Ar- Av skribenten Fredrik Ramm i Tidens beider-Magasinet er nu i ferd med å bli Tegn ble Otto Luihn betegnet som en det».4 Knut Hamsun og Sigrid Undset litterær søppelkjører. Til og med Martin var begge positive. Den sistnevnte var Tranmæl var skeptisk og lot Magasinet til og med å finne i Magasinets spalter. få gjennomgå i en leder i Arbeiderbladet Luihns revolusjonære engasjement i 1928. Politisk plasserte Otto Luihn var mangfoldig og på begynnelsen av seg nemlig i avdelingen for de mest 1930-tallet gikk han i bresjen for å stifte Moskvatro. Tranmæl benyttet selvsagt en norsk revolusjonær forfatterforen-

Det var tidlig klart at Borghild Rud hadde et uvanlig talent for tegning. Illustrasjon til Bern- hards Nordhs novelle I Marsfjellets skygge, som ble trykt i Magasinet i oktober 1945. Arbeiderhistorie 2000 216

ing. I følge Nils Johan Rud utviste den komme seg over til Sverige, hvor han aldri noen større revolusjonær aktivitet døde av sykdom i 1943. rent utover stiftelsesmøtet. Arnulf Når Nils Johan Rud ble ansatt som Øverland, en av de mange forespurte, redaksjonsekretær i 1932, kjente han svarte Luihn i et brev: allerede bladet ut og inn. Rud ble senere redaktør og var helt fram til bladets Men i herrens navn, hvem er de forfattere, nedleggelse i 1970, den drivende kraf- som skulde danne en revolutionær forening ten. I det siste nummeret gjorde han i Norge? - Vore «proletariske» forfattere (Falkberget, Braathen og Hjalmar Våge) er opp status, og kunne legge frem 92 661 jo ikke revolutionære, og vi revolutionære journalnumre av dikt, noveller, roma- (Krog, Hoel og jeg) er ikke proletariske.5 ner, eventyr og artikler. Alle var forsynt med enten «antatt» eller «retur». Rud Det hører også med til historien at både ble ikke bare den som videreførte pro- Helge Krog og Sigurd Hoel også takket gramerklæringen fra 1928, han gikk nei. Den revolusjonsromantiske periode mye lenger. i norsk litteratur var på hell, iallfall for I hans tid kom det til folk som Arne noen tiår fremover. I 1931 gikk Luihn Skouen, Tor Jonsson, Aksel Sandemose ut av eierforholdet. I 1933 ga han ut bo- og Olaf Bull, bare for å nevne noen få. ken Sovjetunionen - oplevelser og Inn- Kristoffer Uppdal stakk også oppom re- trykk på Arbeidermagasinets forlag, daksjonen med sine blyantskrevne dikt, men i desember samme år startet han og i 1933 debuterte Sigurd Hoel i Maga- det adskillig mer klassekamp-orienterte sinet. tidsskriftet Arbeider-revy - organet til Midt på trettietallet kom det en dag Foreningen til fremme av revolusjonær en ukjent mann opp i redaksjonen. Han litteratur. Den ble også kalt «Litteratur- la en skrivebok på pulten til Nils Johan ens Komintern». Bladet fikk kort leve- Rud og forlangte å få solgt manuskrip- tid, og mest på grunn av økonomisk rot tet straks. Rud leste manuset og kjøpte gikk det inn i mars 1935. Selv om Lu- det på stedet. Novellen begynte slik: ihn hadde trukket seg ut av Magasinets «Erik Hansen går over broen fra fest- eierskap, fortsatte han som bidragsyter i ningen klokken syv en mørk, tåket mange år. Han leverte blant annet en morgen i februar. Han bærer på hånd- rekke humoristiske noveller under kofferten og er ikke lenger fange nr. psevdonymet Petter P. Petter. 137». Mannen med manuskriptet het Sammen med blant andre Ingeborg Arthur Antonisen og var selv nettop Refling Hagen og Reinert Torgeirson, løslatt fra Akershus landsfengsel etter stifter han i 1938, foreningen «Den Il- en dom på 1 år og 3 måneder. Senere lustrerte Presses Forfattere». I samar- ble han hetende Arthur Omre og ga ut beid med «Yrkestegnernes Forening» romanen Smuglere. I årenes løp ble det ga de ut boken Våre Beste samme år. flere noveller for Magasinet, og i 1941 Luihn rakk å gå av som formann i fore- gikk Omres prisbelønnede roman Fluk- ningen like før han ble fengslet av na- ten som føljetong. Borghild Rud portret- zistene på sommeren 1942, og plassert terte ham til forsiden. på Bredtvedt. Samme året greide han å Arbeiderhistorie 2000 217

Illustratøren Borghild Rud te kvinne blant dem som gir det hele balanse ved sin sterkt bevegende, følsomt betonte Nils Johan Rud mente det var viktig å kunst.6 sikre seg et utvalg av landets ypperste Om Kaare Espolin Johnson innførte det illustratører. Ved siden av Borghild Rud nordnorske elementet i Magasinet, ble ﬁnner vi kunstnere som Olav og Trygve Borghild Rud den som skulle ivareta det Mosebekk, Kaare Espolin-Johnson, ori- østlandske lynne, i den grad noe slikt ginalen Bjarne Restan og den meget be- eksisterer. Hennes forsider i Magasinet gavede maleren Tore Deinboll. I en ar- skulle komme til å skille seg ut fra de tikkel om bladets tegnere i april 1941, andre. Hun var ikke voldsomt påtreng- skrev Inger Tostrup Martens: ende i form, og heller ikke var hun den elegante koloristen man ofte forbinder Nå ville det jo naturligvis være uanstendig å med illustrasjonskunst fra denne epo- rose bladet i dets egne spalter. Men så meget må det vel kunne gå an å si at Magasinet al- ken. Hun var allikevel langt fra tempa- dri er likegyldig, og det skyldes ikke minst ramentsløs. Hun skapte sin egen per- dets illustratører, som supplerer hverandre sonlige stil, og man aner et formmessig på en fortreffelig måte, fordi de er så for- slektskap med både Edvard Munch og skjellige og egenartede. Restan impulsiv, vit- Henrik Sørensen. Pennetegningene av- tig og elegant, Espolin Johnson poetisk og raffinert med sans for det dekorative, Mose- slører på sin side et forhold til Weren- bekk mer intellektuell, interessant eksperi- skiold. De litterære referansene i bilde- menterende, og så altså Borghild Rud, enes- ne ble et viktig element. Hun følte at det hun skapte måtte være personlig opplevd. Det måtte være, som hun sa «utsprunget av følelser»7, og ikke bare et produkt av ﬂinkhet. Knappe 16 år gammel debuterte Borghild Rud på Statens Høstutstilling med et portrett av sin mor. Dagbladets kunstkritiker Jappe Nilssen var så be- geistret over den unge debutanten at han mente portrettet vitnet om en evne til karakteristikk langt utover det alm- innelige. «-Det er et portrett av en gammel dame med markerte trekk og sor- gens og lidelsens stigmata på det vakre ansikt». Dette var utvilsomt oppmun- trende ord å ta med seg. Selv om hun senere skulle bli en av Norges dyktigste tegnere, var hun selv ikke i tvil. Det var maler hun egentlig ville bli! Hun kom inn på Statens håndverks- og kunstin- Borghild Rud, 20 år og fortsatt fast bestemt dustriskole, og senere på Kunstakade- på å bli maler. miet under Halfdan Strøm og Matisse- Arbeiderhistorie 2000 218

31 år og allerede et etablert navn som illustratør. eleven Jean Heiberg. Møtet med Half- bildet fra denne tiden er motivet fra dan Strøm må utvilsomt ha satt sine Arbeidersamfundets Kafe, «I restaura- spor. Ser man Borghild Ruds bilder for tionen» første gang vist på høstutstil- seg kan det være interessant å lese hva lingen i 1888. Strøms senere produk- Nasjonalgalleriets direktør, Jens Thiis sjon ble desverre av vekslende kvalitet. skrev om ham i 1927: Tematisk forlot han naturalist-porteføl- jen, og «socialistmaler» ble han aldri. naar han var ute paa landet om sommeren, gik han ikke som de andre paa jagt efter va- Takket være tildeling av Benneches kre motiver ute i marken, Han snek sig hel- legat samt en månedlig sum fra den ler ind i drengestuen under dugurdshvilen, pensjonerte statsminister og ﬁlantrop ind i den stramme, indestængte luft, hvor Gunnar Knudsen kunne Borghild Rud tunge arbeidskropper væltet sig i sengene, fullføre sine studier på akademiet. Det sov og pustet og snorket. Hans kunstnerøie skulle raskt vise seg at hun hadde et hadde sin glæde av at iagtta dette interiør og det blaa, kolde lys som sivet ind fra nord uvanlig talent for tegning, og veien over gjennem smaa grumsede ruter - Han var ik- i yrkesillustratørenes rekker skulle vise ke naturalist for spøk. Graakolde, pessimis- seg å bli kort. tiske billeder malte han, blaafrosne i kolori- Det hviler en atmosfære av fagblad- ten, med hverdagens ubarmhjertige dagslys redaksjon over Magasinet første utgi- over knappe kaar og daglig slit. Det var stof til en socialistmaler i Strøm!8 velser. Forsidene viser fotograﬁer med forskjellige situasjoner fra arbeidslivet Halfdan Strøm malte sine viktigste bil- og slik fortelles det med tydelig språk der i ungdomsårene, og det mest kjente hvem bladet ble laget for. Den første Arbeiderhistorie 2000 219

Barn i mange situasjoner er et stadig tilbakevendende tema i Borghild Ruds illustrasjoner. Arbeiderhistorie 2000 220

Sentralt i Borghild Ruds motiv-krets står kvinneskikkelsene. Disse illustrasjonene er alle hentet fra Magasinet-forsider på begynnelsen av 1940-årene. Arbeiderhistorie 2000 221

tegnede forsiden ble laget av Jens R. klang med fortellingen og ikke en flott Nilsen til 1. Mai 1928 og viser en del utfoldelse på egen hånd fra illustratø- kjente personer fra norsk arbeiderbeve- rens side».9 Hennes fremstillinger av gelse samlet under den røde fanen. Ma- dagliglivet på landsbygda er bilder av gasinets tegnere var seg meget bevisst små univers befolket med småkårsfolk, rollen som «kulturarbeidere». Istedet stuepiker og stallkarer. Den enkle hver- for å flotte seg med tittelen kunstner, dagspoesien ble formidlet på en overbe- valgte de å benytte den mindre belas- visende måte, og hun unngikk å la poe- tende betegnelsen illustratør. Uansett sien bli romantiserende. om man valgte å kalle seg illustratør el- Det er et langt sprang fra Borghild ler kunstner, var honorarene små. I de Ruds stillferdige billedverden til den første årene ble det ikke mer enn 3 kro- brautende og patosfylte politiske propa- ner pr. tegning. Selv ikke den gang var gandakunsten. Men hun skulle allikevel det mye. Det kunne nok tære på idealis- på begynnelsen av 1960-tallet komme men at Luihn på toppen av det hele for- til å beskjeftige seg med propaganda- langte full lojalitet av tegnerne ved at de kunst, da hun tegner flere valgplakater skulle holde seg borte fra andre opp- for Arbeiderpartiet. Dette var politisk dragsgivere i ukepressen. propaganda av en annen støpning en Ved noen anledninger la hun bevisst den man så i mellomkrigsårene, for ik- rollen som oppdragstegner til side og ke å si under krigsårene. Sett i denne slapp maleren i seg løs. Disse arbeidene løsriver seg i en viss grad fra hennes vante tematikk, og under den tilsynela- tende harmoniske overflaten kan man ane et tilløp til et noe mer dramatisk og intenst bildedspråk. Påfallende sentralt står kvinnefigurene. Det er noe nært og selvopplevd over situasjonene, og det fornemmes ofte en intim innadvendthet i mange av bildene. Ved siden av kvin- nemotivene, er spesielt barnetegninge- ne utført med adskillig engasjement. Vi blir stilt overfor barna i det ubevoktede øyeblikk, da de ofte har et alvorlig eller reflekterende uttrykk. Denne tilsynela- tende vemodige stemningen blir ofte fremhevet ved bruk av en følsom kolo- ritt. Borghild Rud var opptatt av det inntrykket illustrasjonen skaper, og mente at hun «ikke måtte la sin egen personlighet være så fremherskende at forfatterens tankebilder fortrenges. Il- Arbeiderpartiets plakat til stortingsvalget lustrasjonen skal være i nøyeste sam- 1961. Arbeiderhistorie 2000 222

Borghild Rud modnet for alvor som illustratør på 1940-tallet. Denne illustrasjonen laget hun til Leif Toklums novelle Inspirasjon i Magasinet, mars 1945. sammenheng hviler det noe befriende Tilfeldighetene gjorde at hun skulle jordnært og lavmælt over disse tegning- forbli illustratør, selv om hennes ekstra- ene. Plakaten til stortingsvalget i 1961 ordinære talent for portrettet lå der hele med budskapet Nye gode år avspeiler en tiden. Hadde omstendighetene vært an- behersket fremtidsoptimisme, blandet nerledes ville hun muligens vært en av med en ikke altfor tøylesløs vårkåthet. sin tids største portrettmalere. I likhet På denne plakaten benytter Borghild med sin kommende samarbeidspartner Rud seg av velprøvde virkemidler. Det Alf Prøysen, hadde hun «vondt for å se er stor horisont og likevekt i komposi- det store i alt det av smått hun hadde sjonen. Her er det ingen urovekkende gjort» og hun hevdet selv at hun hadde elementer, bare lys fremtid og et lite et «meget lite talent som var strukket håp om en tre-roms blokkleilighet. Ved maksimalt».10 siden av å formidle et politisk budskap Som ung var også Alf Prøysen fast fornemmer man en noe udeﬁnerbar bestemt på å bli bildekunstner. Hadde monumental, nesten høytidelig religiøs han vært så uheldig å komme inn på stemning. Kunst og håndverksskolen da han søkte Arbeiderhistorie 2000 223

det med illustrasjonene til Arne Gar- borgs Haugtussa. Selv om Borghild Rud var aktiv som illustratør, var hun langt fra noen ﬂittig utstiller. Hennes første separatutstilling ble vist på Galleri Tanum så sent som i 1977. Dette var nok på høy tid, for ut- stillingen ble meget godt mottatt og Borghild Rud ﬁkk sin velfortjente opp- merksomhet. Dette førte i årene som kom til en rekke vellykkede separat- og kollektivutstillinger. Bare noen måne- der før hun døde i juni 1999 ble en stor retrospektiv utstilling vist i Prøysenhu- Illustrasjon fra Alf Prøysens Teskjekjerringa på camping, fra 1967. set på Ringsaker. Den 20. mars 2000 ville Borghild Rud ha rundet 90 år. Denne dagen ble markert med åpningen i 1938, hadde kanskje mange av sange- av en stor retrospektiv utstilling i Nitte- ne og historiene hans aldri sett dagens dal Rådhus, blant annet med en del il- lys. Heldigvis, får man vel si, debuterte lustrasjoner som aldri før har vært vist han samme år med diktet «Røde Gera- offentlig. nier» i Kooperatøren, og resten er så og si historie. Noter Man skulle lete lenge etter en mer perfekt illustratør av Alf Prøysens histo- 1 Tor Jonsson i Magasinet For Alle 47- rier enn Borghild Rud. 48/1952: 12 2 Arbeider-Magasinet 1/1927: 64 Resultatet av samarbeidet mellom 3 Arbeider-Magasinet 26/1928: 60 Prøysen og Borghild Rud var i første 4 Arbeider-Magasinet, et nytt ansikt i vår omgang de såkalte lørdagsstubbene i tidsskriftlitteratur. Spesialhefte, utgitt i Arbeiderbladet. Den første stubben så 1935: 7 dagens lys høsten 1951 og gjennom åre- 5 Brev fra Arnulf Øverland til Otto Luihn, 17.10.1932. Arbeiderbevegelsens Arkiv ne skulle de sammen lage hele 830 6 Magasinet For Alle 15/1941: 27-30 stykker. De av oss som var barn på 7 Magasinet For Alle 15/1941: 27-30 1960-tallet vil også forbinde Borghild 8 H. Aars (red), Norsk Kunsthistorie, bd. 2. Rud med tegningene i Alf Prøysens bø- Oslo 1927. Artikkel av Jens Thiis ker om Teskjekjerringa. Teskjekjerring- 9 Magasinet For Alle 15/1941: 27-30 illustrasjonene var av en annen kategori 10 Borghild Rud i intervju med Turid Lar- sen. Arbeiderbladet 29.10.1977 enn voksen-tegningene i Magasinet. Her er tegningene mer forenklet og personene blir mer karikert. Siden ble hun Litteratur benyttet som illustratør til en rekke an- Rud, Nils Johan, Av et halvt hundre dre av Prøysens bøker. En oppgave hun år, 1973 selv vurderte meget høyt var også arbei-