Fra Arbeidermagasinet Til Teskjekjerringa
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbeiderhistorie 2000 213 STIG-AUDUN HANSEN Fra Arbeidermagasinet til Teskjekjerringa Historien om Arbeidermagasinet dreier Miljøet rundt Arbeidermagasinet seg ikke bare om utviklingen av en ny og klassebevisst novellelitteratur, men Arbeidermagasinet ble startet i 1927 like mye om ildsjelene Otto Luihn og med Otto Luihn som redaktør. Luihn Nils Johan Rud og miljøet rundt dem, hadde utformet en klar programerklæ- blant andre de mange begavede illustra- ring: tørene. Her skal vi forsøke å fortelle litt av denne historien, og om noen av de Når vi utgir et magasin som har fått navnet viktigste personene som preget den. En Arbeidermagasinet, er det for å virkeliggjøre et ønske som lenge har vært næret og drøf- av dem var Borghild Rud, som i år ville tet innen forskjellige arbeiderkretse, om å få ha fylt 90 år. et underholdningsmagasin for det arbeiden- de folk på land og i by - Arbeidermagasinet Arbeidermagasinet var noko nytt i landet. vil naturligvis ikke befatte sig med politikk. Det er et underholdningsmagasin for arbei- Ein frisk vind i Solbakke - og Granliheimar. 2 Ein sopande springleik over hele landet. Og derklassen. tonane var norske, dei var stokne or sjølve Vi kan sammenligne Arbeidermagasinet folket. Klangbotn fann dei straks: Mang ein med en motor. De som sitter i den daglige gut låg i einslege næter og leita etter veg i ledelse er magnettenningen, som får bensi- myrkret; i sitt sjelemyrkr. Dei var bundne til nen til å eksplodere og drive motoren. Og ein skræmeleg fortid, ei fortid som spreidde bensinen er de mange kommisjonærer som si dumbe i hytte og hus. So byrja dei lesa, - kommer i fyr og flamme hver gang magasi- ikkje i Bibelen - men i eit magasin.1 net kommer ut og iler ut i arbeiderklassen, det vil si motoren, med det hele og durer i vei. Hvad er et Arbeidermagasin uten arbei- Tor Jonsson var bare atten år og frem- derklassen? Og hvad er arbeiderklassen deles på leting i «sitt sjelemyrkr» da uden sitt Arbeidermagasin? De er uløselig han skrev disse linjene. Han var bare en knyttet sammen. Men så er det oljen til mo- toren. Og oljen er alle våre venner som skri- av mange lyrikere og novelleforfattere ver til oss - enten det nu er manuskripter som skulle være med på å forme et av som kan brukes eller ei.3 mellomkrigsårenes dristigste kulturelle prosjekt, Arbeidermagasinet, som senere Luihns rolle i Magasinet har en klar pa- skulle bli Magasinet for alle. rallell til den rolle Eugéne Olaussen hadde som redaktør av ungdomsfor- Arbeiderhistorie 2000 214 bundets organ Klassekampen i årene fra 1911 til 1921. Olaussen var levende opptatt av litteratur og ville noe mer enn bare å være redaktør for et politisk menighetsblad. Han oversatt på egen hånd verker av Oscar Wilde fra engelsk og Arthur Rimbaud og Guy de Maupas- sant fra fransk. En rekke av de skriben- tene som etterhvert mønstret på i Maga- sinet hadde allerede fartstid i Klasse- kampen. Ikke minst gjaldt dette Otto Luihn selv. Både Olaussen og Luihn må betegnes som utpregede individualister, ikke minst i politisk sammenheng. Olaussen skulle senere velge å gå veien fra Marx til Quisling, mens Luihn på sin side mistet mange av illusjonene om kommunismen under Moskvaprosesse- ne. Da Arbeidermagasinet kom på gaten første gang, den 23 november 1927, ek- Fra Thrane til Tranmæl. Kjente ansikter fra arbeiderbevegelsens historie preger Arbei- sisterte allerede det LO-finansierte bla- dermagasinets første tegnede forside, som det De tusen hjems magasin og Hans Øs- ble laget av Jens R. Nilssen til 1. mai, 1928. terholts vittighetsblad Hvepsen. Det sier ikke så lite om Luihns pågangsmot at han innen et halvt år med forhandlinger mer hver fjortende dag, og julenumme- overtok forlagsrettighetene til begge ret samme år ble trykt i et opplag på disse. På møte den 7 august 1928 be- 50 000 eksemplarer. Gjennomsnittlig sluttet bladets styre å stifte et eget Ar- opplag pr. nummer i 1934 lå på 71 738 beidermagasinets forlag. Det ble tatt til eksemplarer. Magasinet var i ferd med å orde for å erobre plassen som landets bli litt av en suksess. største forlag for «billig folkelesning». Det største løftet for Arbeidermagasi- Det var såmenn ingen mangel på visjo- nets forlag ble utgivelsen av Arbeidernes ner. leksikon, som i sitt slag fremdeles er I folkeopplysningens ånd startet man enestående i vesteuropa. Prosjektet blir Arbeidermagasinets Fremmedordbok som finansiert med midler fra Magasinets føljetong i bladet. Karl Evang var tidlig overskudd. I redaksjonen satt motda- ute med en legespalte som etterhvert gistene Jakob Friis og Trond Hegna. ble forløperen til Populært tidsskrift for Det har med rette blitt hevdet at no- seksuell opplysning. Viggo Hansteen og vellelitteraturen i Norge ikke hadde Aake Anker Ording åpnet en spalte for vært den samme uten Luihns pioner- juridiske spørsmål. I løpet av høsten innsats. Magasinet ga spalteplass til 1928 var bladet ute med et nytt num- unge forfattere som blant andre Rudolf Arbeiderhistorie 2000 215 Nilsen, Arnulf Øverland, Arne Paasche anledningen til å påpeke at Magasinet Aasen, Johan Falkberget, Georg Svend- var et «rent ut privat-kapitalistisk fore- sen og Oscar Braathen. Alexandra Kol- tagende» og var da ikke Otto Luihn en lontays omstridte roman Den store rettroende kommunist lenger? kjærlighet, Theodore Dreisers En ameri- De positive reaksjonene er selvsagt kansk tragedie og Upton Sinclairs Junge- også verdt å merke seg. Den ellers så len gikk i føljetong. Vi fikk de norsk- høyre-orienterte Sven Elvestad skrev: produserte tegneseriene «Jens von Bu- «Mitt inntrykk av Arbeider-Magasinet stenskjold» og «Sjur vil bli kapitalist». er at det rent journalistisk er meget Og ikke minst, fra 1930 «Kronblom», godt gjort. Det er underholdende og tegnet av Elov Persson. morsomt og holder en litterær stan- Av ymse årsaker ble ikke Magasinet dard. Jeg trodde ikke det var mulig å like godt mottatt alle steder. Særlig i de gjøre et magasin her hjemme på høyde borgerlige aviser fikk det hard medfart. med internasjonale forbilder, men Ar- Av skribenten Fredrik Ramm i Tidens beider-Magasinet er nu i ferd med å bli Tegn ble Otto Luihn betegnet som en det».4 Knut Hamsun og Sigrid Undset litterær søppelkjører. Til og med Martin var begge positive. Den sistnevnte var Tranmæl var skeptisk og lot Magasinet til og med å finne i Magasinets spalter. få gjennomgå i en leder i Arbeiderbladet Luihns revolusjonære engasjement i 1928. Politisk plasserte Otto Luihn var mangfoldig og på begynnelsen av seg nemlig i avdelingen for de mest 1930-tallet gikk han i bresjen for å stifte Moskvatro. Tranmæl benyttet selvsagt en norsk revolusjonær forfatterforen- Det var tidlig klart at Borghild Rud hadde et uvanlig talent for tegning. Illustrasjon til Bern- hards Nordhs novelle I Marsfjellets skygge, som ble trykt i Magasinet i oktober 1945. Arbeiderhistorie 2000 216 ing. I følge Nils Johan Rud utviste den komme seg over til Sverige, hvor han aldri noen større revolusjonær aktivitet døde av sykdom i 1943. rent utover stiftelsesmøtet. Arnulf Når Nils Johan Rud ble ansatt som Øverland, en av de mange forespurte, redaksjonsekretær i 1932, kjente han svarte Luihn i et brev: allerede bladet ut og inn. Rud ble sene- re redaktør og var helt fram til bladets Men i herrens navn, hvem er de forfattere, nedleggelse i 1970, den drivende kraf- som skulde danne en revolutionær forening ten. I det siste nummeret gjorde han i Norge? - Vore «proletariske» forfattere (Falkberget, Braathen og Hjalmar Våge) er opp status, og kunne legge frem 92 661 jo ikke revolutionære, og vi revolutionære journalnumre av dikt, noveller, roma- (Krog, Hoel og jeg) er ikke proletariske.5 ner, eventyr og artikler. Alle var forsynt med enten «antatt» eller «retur». Rud Det hører også med til historien at både ble ikke bare den som videreførte pro- Helge Krog og Sigurd Hoel også takket gramerklæringen fra 1928, han gikk nei. Den revolusjonsromantiske periode mye lenger. i norsk litteratur var på hell, iallfall for I hans tid kom det til folk som Arne noen tiår fremover. I 1931 gikk Luihn Skouen, Tor Jonsson, Aksel Sandemose ut av eierforholdet. I 1933 ga han ut bo- og Olaf Bull, bare for å nevne noen få. ken Sovjetunionen - oplevelser og Inn- Kristoffer Uppdal stakk også oppom re- trykk på Arbeidermagasinets forlag, daksjonen med sine blyantskrevne dikt, men i desember samme år startet han og i 1933 debuterte Sigurd Hoel i Maga- det adskillig mer klassekamp-orienterte sinet. tidsskriftet Arbeider-revy - organet til Midt på trettietallet kom det en dag Foreningen til fremme av revolusjonær en ukjent mann opp i redaksjonen. Han litteratur. Den ble også kalt «Litteratur- la en skrivebok på pulten til Nils Johan ens Komintern». Bladet fikk kort leve- Rud og forlangte å få solgt manuskrip- tid, og mest på grunn av økonomisk rot tet straks. Rud leste manuset og kjøpte gikk det inn i mars 1935. Selv om Lu- det på stedet. Novellen begynte slik: ihn hadde trukket seg ut av Magasinets «Erik Hansen går over broen fra fest- eierskap, fortsatte han som bidragsyter i ningen klokken syv en mørk, tåket mange år. Han leverte blant annet en morgen i februar. Han bærer på hånd- rekke humoristiske noveller under kofferten og er ikke lenger fange nr. psevdonymet Petter P. Petter. 137». Mannen med manuskriptet het Sammen med blant andre Ingeborg Arthur Antonisen og var selv nettop Refling Hagen og Reinert Torgeirson, løslatt fra Akershus landsfengsel etter stifter han i 1938, foreningen «Den Il- en dom på 1 år og 3 måneder. Senere lustrerte Presses Forfattere». I samar- ble han hetende Arthur Omre og ga ut beid med «Yrkestegnernes Forening» romanen Smuglere. I årenes løp ble det ga de ut boken Våre Beste samme år. flere noveller for Magasinet, og i 1941 Luihn rakk å gå av som formann i fore- gikk Omres prisbelønnede roman Fluk- ningen like før han ble fengslet av na- ten som føljetong.