0000 Ffb Musikkliv 080201M.Book Page 1 Thursday, January 24, 2008 12:22 PM
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
0000 FFb Musikkliv 080201M.book Page 1 Thursday, January 24, 2008 12:22 PM JØRGEN LANGDALEN Musikkliv og musikkpolitikk En utredning om musikkensemblene i Norge 2. utgave 0000 FFb Musikkliv 080201M.book Page 2 Thursday, January 24, 2008 12:22 PM Copyright © 2008 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget ISBN 978-82-7081-140-3 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Sideombrekking: Laboremus Prepress AS Forsidebilde: Verena Winkelmann, Min Balkong, 2002 © Verena Winkelmann 2007. Bildet er fra en performance, der kunstneren iscenesatte en høyblokk i Leipzig (tidligere DDR). Hver dag klokken 1900 i en uke, gikk beboerne ut på sine balkonger og utførte hverdagslige handlinger. På gaten sto det et publikum og så på. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 – Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no For mer informasjon om Norsk kulturråd og kulturrådets rapportserie: www.kulturrad.no Norsk kulturråds utgivelser omfatter skrifter som kan ha forsknings- og utredningsmessig interesse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kultur- og samfunnsliv, og for forskere og utredere på kulturfeltet. Utgivelsene redigeres av Norsk kulturråds utredningsseksjon og utgis av Norsk kulturråd i samarbeid med Fagbokforlaget. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapportene, står for den enkelte forfatters regning – og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. 0000 FFb Musikkliv 080201M.book Page 3 Thursday, January 24, 2008 12:22 PM Forord til 2. utgave Denne rapporten ble opprinnelig skrevet i 2002 på oppdrag fra Norsk kulturråd. Oppdraget besto i å utrede situasjonen for de frie, profesjonelle musikkensemblene og foreslå kulturpolitiske tiltak. Musikkensemble- feltet var et felt i musikklivet som Kulturrådet i noen år hadde viet spesiell oppmerksomhet, ikke minst med den såkalte ensemblestøtteordningen (opprettet i 1997). I arbeidet med undersøkelsen ble det klart at musikkensemblefeltet måtte defineres temmelig vidt. Jeg kom fram til at alle slags samspillkon- stellasjoner i alle musikksjangere måtte tas i betraktning dersom hensik- ten var å skape en god bakgrunn for politisk tenkning på feltet. Utrednin- gen ble både lang og omfattende og kom til å berøre de fleste sidene av norsk musikkliv og norsk musikkpolitikk. Den brede tilnærmingen er formodentlig en av grunnene til at rapporten fremdeles blir lest og fortje- ner å gis ut på nytt – så vidt jeg vet, finnes det ikke noen annen lignende sammenfattende behandling av norsk musikkliv og norsk musikkpolitikk mellom to permer. I årene som har gått, er selvsagt mye forandret i musikklivet og musikkpolitikken. Likevel var det uaktuelt å lage en ny og oppdatert ver- sjon av rapporten – det ville være ensbetydende med å skrive den på nytt fra bunnen av. Derfor trykkes den uforandret, bortsett fra en del rent FORORD TIL 2. UTGAVE 3 0000 FFb Musikkliv 080201M.book Page 4 Thursday, January 24, 2008 12:22 PM språklige justeringer. Men siden den altså viser situasjonen slik den var for seks år siden, er det nødvendig med noen kommentarer. Framstillingen av musikkensemblene og deres virksomhet i det omfat- tende kapittel 2 må leses som et tidsbilde fra begynnelsen av tiåret. Det sier seg selv at de mange aktørene som omtales – musikere, ensembler, grupper, band – har gått videre. Deres situasjon kan være helt annerledes i dag enn for seks år siden. Noen har lagt opp, nye har kommet til. Likevel tror jeg kapitlet gir et bilde av musikklivet som fremdeles sier mye om vir- keligheten der ute. De generelle utviklingstrekkene er så vidt jeg kan se, fremdeles de samme, i mange tilfeller er de enda tydeligere. Feltet er fort- satt preget av høy kvalitet og et stort kunstnerisk mangfold. Det er stadig en økende tendens til oppløsning av de estetiske, kulturelle og økono- miske skillelinjene som tidligere holdt de ulike musikkformene innenfor separate kretsløp. Sjangerhierarkiet fortsetter å erodere. Den økonomiske situasjonen for ensembler, grupper og band har heller ikke endret seg grunnleggende. De fleste kombinerer beskjedne markedsinntekter med like beskjedne offentlige tilskudd og store mengder ubetalt arbeid. Jeg tror det fortsatt er relativt få som avviker vesentlig fra denne modellen, selv om det, den gangen som nå, finnes enkeltaktører som enten er spesi- elt prioritert i kulturpolitikken, eller som genererer store markedsinntek- ter. Det har imidlertid vært en del betydelige påplusninger i de relevante statlige støtteordningene, og disse er omtalt nedenfor. Musikkmarkedet på sin side har knapt blitt mer forutsigelig, og inntekter fra markedet er fortsatt vanskelig å budsjettere med. Dessuten lever alle aktørene i en til- stand av kontinuerlige strukturendringer, drevet av den teknologiske og økonomiske utviklingen som stadig mer radikalt omskaper vilkårene for produksjon og formidling av musikk – ikke minst endres teknologien for distribusjon og bruk av musikk. Også framstillingen av den statlige musikkpolitikken i kapittel 3 og 4 er ennå dekkende for dagens situasjon. De frie aktørene i musikken – altså grupper og musikere som arbeider utenfor de faste konsertinstitusjonene – betjenes i 2008 av et apparat av tilskuddsordninger som er svært likt det som var i bruk i 2002. Men noen endringer har det vært, enkelte av dem i tråd med rapportens anbefalinger. Jeg skal ta tak i noen av dem. En av tilrådingene i rapporten er at tilskuddsordningene som gjelder de frie musikkaktørene – i hovedsak ordninger forvaltet av Norsk kultur- råd – ikke bør være sjangerspesifikke, altså ikke bør være rettet mot én enkelt musikksjanger. I stedet bør de rettes mot spesifikke ledd i produk- 4 MUSIKKLIV OG MUSIKKPOLITIKK 0000 FFb Musikkliv 080201M.book Page 5 Thursday, January 24, 2008 12:22 PM sjons- og formidlingskjeden uavhengig av sjanger og for eksempel sikte mot å dekke behovet for støtte til repertoarutvikling, til plateinnspilling, turné og lignende. Ensembler i alle sjangere har i varierende grad behov for støtte i alle ledd, og med felles sjangernøytrale støtteordninger kan innsatsen fortløpende justeres ut fra konkrete faglige vurderinger av situ- asjonen for bestemte aktører eller grupper av aktører. I 2002 var da også Kulturrådets tilskuddsordninger med noen få unn- tak av den sjangeruavhengige typen, og slik er situasjonen fremdeles. Men fortsatt er det en tendens blant politikerne til å lansere skippertak eller løft for en bestemt musikkform og foreslå nye sjangerspesifikke tilskudds- ordninger. Slike ordninger vil som regel doble eksisterende, sjangernøy- trale Kulturråd-ordninger, som med en større avsetning kunne ivaretatt det samme behovet, dog uten den samme politiske signaleffekten. Siden rapporten ble utgitt, er det på KrF-kulturministerens initiativ opprettet en egen støtteordning for kirkemusikk, til tross for at alle de eksisterende ordningene på forhånd gav tilskudd til kirkemusikk, og Arbeiderpartiets kulturminister har gitt turné- og arrangørstøtten for rock og populærmu- sikk (TARP-ordningen, tidligere kalt TTF-ordningen) et betydelig løft. Slik kommer politikernes ønske om å foreta tydelige enkeltprioriteringer på kollisjonskurs med Kulturrådets ønske om å gjøre fortløpende kunst- faglige vurderinger av søkerne uten å skjele til musikksjanger. Denne interessemotsetningen mellom politikerne og Kulturrådet har også preget forvaltningen av generelle driftstilskudd til ensemblene. Dette er beskrevet inngående i rapporten. Med sin generelle ensemble- støtteordning imøtekommer Kulturrådet behovet for så vel kortsiktig prosjektstøtte som langsiktig driftsstøtte. Da ordningen ble opprettet på slutten av 1990-tallet, gikk Kultur- og kirkedepartementet inn for at noen ensembler som i en tid hadde fått tilskudd fra poster for faste tiltak i statsbudsjettet, skulle sees i sammenheng med ensemblestøtteordnin- gen, slik at man la til rette for en helhetlig ensemblepolitikk. Tilskuddene til disse ensemblene ble derfor lagt inn i Norsk kulturfond – bud- sjettavsetningen som forvaltes av Kulturrådet – med sikte på en samord- ning med ensemblestøtteordningen på sikt. Men i tiden etter at rappor- ten kom ut, er dette prinsippet reversert ved at en rekke ensembler på politisk initiativ er hentet ut av Kulturrådets ensemblestøtteordning, overført til de samme postene for faste tiltak og dermed brakt utenfor rek- kevidde av den fortløpende faglige evaluering og prioritering som Kultur- rådet driver i sin forvaltningspraksis. Dette gjelder i kronologisk rekke- FORORD TIL 2. UTGAVE 5 0000 FFb Musikkliv 080201M.book Page 6 Thursday, January 24, 2008 12:22 PM følge Det Norske Kammerorkester, Oslo domkor, Nidarosdomens Guttekor, Trondheim Jazzorkester, Trondheimsolistene, BIT 20 Ensem- ble, Oslo Sinfonietta, Bodø Sinfonietta og Ungdomssymfonikerne. Også på dette punktet står politikernes ønske om å gjøre tydelige enkeltpriori- teringer i motsetning til Kulturrådets insistering på en helhetlig kunstfag- lig forvaltning. For ensemblene selv kan det synes som en æresbevisning og som en sikring av langsiktig drift når man får «fast plass» på statsbud- sjettet, men samtidig blir tilskuddet erfaringsmessig frosset på det nivå det hadde ved overføringen, og man er avskåret fra vesentlig uttelling i forbindelse med særlige satsninger som følge av faglige vurderinger. Reguleringen av tilskuddene til faste tiltak i kulturkapitlene i statsbud- sjettet er som regel rent inkrementell. I begge disse tilfellene anfektes