NR 2 2013 FJELLPOSTEN Medlemsblad for Ålesund-Sunnmøre Turistforening 67 årg.

Snart 125 år ung!

Rekordmange Turbokokker

Rando på Torsnose

Helene på basecamp

Farvel Norge

Høydepunkter i år

-SUN ND NM U Ø S E R L E Å Naturopplevelser for livet T 1 U G R N IS I TFOREN Foto: Kristin Støylen Foto: HISTORIEN OM DEVOLD® Devold® har produsert ullplagg siden 1853. Våre første kunder var fiskere og arbeidere som var utsatt for det tøffe klimaet langs norskekysten. Ullplaggene ble i løpet av kort tid svært populære.

Ullplaggene ble brukt av berømte oppdagere som Nansen, Amundsen og Ellsworth og blir fortsatt foretrukket på dagens ekspedisjoner.

Worn by Norwegians since 1853

www.devold.com

2 Forsidebilde Torbjørn Vadset Leder og Arne Skodje på toppen av Torsnose med rando- I 2014 vil Åst feire 125 år med markeringer og tungt gjennom heile året. telemarkutstyr. Frå starten i 1889 til 2014 har det vore Foto: litt av ei utvikling. Foreninga var ikkje starta Ingvild Ukkelberg spesielt for friluftsliv, men «generell reise- Utgiver: livsvirksomhet» som betre overnattings- Ålesund-Sunnmøre kapasitet og kommunikasjonar i distriktet. Turistforening Allereie året etter foreninga vart starte fekk den utgitt reisehandboka «Søndmøre» ÅSTs styre i 2013 Øyvind Hunnes Leder: best kjent under navnet Randersboka .Kva Leder ÅST Øyvind Hunnes betydning denne boka har hatt for Åst og for utviklinga av friluftslivet i vår landsdel årlig utført om lag 11000 timer med dug- Styremedlemmer: kan illustrerast med ei helsing til Randers nadsarbeid. Oddbjørn Berge, frå den berømte engelske fjellmannen Alt dette må sjølvsagt feirast og vi invite- Knut Gjerde, Anne Liss Hofseide, Per W.C.Slingsby : «Aalesund-Søndmøre Turist- rer til feiring gjennom heile 2014. Vi starter Børge Flemsæter forening fortjener i sandhed publikums var- og slutter på same plass, i Januar og De- meste tak. Den har tydeligvis den samme sember med grilling og fyrverkeri på top- Varamedlemmer: energi som mine forfedre, der knækkede pen av turheisa i Spjelkavik. Vidare har vi Frøydis Svisdahl Jomsvikingernes magt i Hjørungavaag». For Jubileumstur kvar månad der ungdommen Høyland, Johnny Stølen, Runar sine fortjenester ble Kristofer Randers ut- starter i Februar. I Mars blir det lagt opp til Aamelfot, Fride nevnt som ÅSTs første æresmedlem. Den- skitur med turleder på tvers av Tafjordfjella. Tennebø ne boka har fl eire gonger blitt revidert – sei- I Mai vil Barnas turlag besøke Runde fyr og nast ved Åsts hundreårsjubileum i 1989. vidare får vi fl eire jubileumsarrangement Administrasjon: Hyttedrift og organiserte fjellturar kom på Reindalseter til sommars. I August får vi Daglig leder, for alvor i gang rett etter første verdskrigen ein spektakulær tur rundt Hjørungfjorden Linda Flem Kongensgate 17, med Jac Jacobsen i spissen og gjennom alle – der vi besøker fl eire Åst hytter. Her kan 6002 Ålesund desse åra har det møysommeleg og gjennom ein være med på heile rundturen eller ta Telefon: tusenvis av dugnadstimer blitt utbygd eit del på enkelt etapper. I September legg vi 70 12 58 04 imponerande hytte og rutenettverk. opp til Jubileumstur på Møre og Romsdal Hjemmeside: I 2014 ser vi ei foreining som har hatt sitt tak- Puttegga som med sine 1999 moh www.aast.no ein formidabel vekst med over 6500 med- gjer att i allefall overkroppen har vore på ein Mail: [email protected] lemmer – drifter 12 hytter og fyr og har 2000 meterstopp. Utover hausten blir det turtilbud som spenner frå trilleturar med også fl eire arrangement så her er det berre barnevogn til fjellsport og klatring og tur å henge seg på. Følg med på vår nettside og til dei eldste seniorar. Vi merker og vedli- facebook for annonsering. keheld 450 km med stier og kvister 60 km med løyper om vinteren. Vi har om lag 10- Med venleg helsing 12.000 overnattinger på hyttene og det blir Øyvind Produksjon: ekh.no

ER JØM KE VÅR LOKALE TURPARTNER IL T M

2 4 1 90 6 Trykksak - med energi for fremtiden

3 Jubileumsaktiviteter

Ålesund-Sunnmøre Turistforening ble stiftet I februar arrangerer vi Basecamp på Standal- i 1889, bare 19 år etter Den norske Turistfore- hytta for ungdom mellom 13 – 17 år. Samarbeidet ning. Som de fl este regionale foreningene sto med Aalesunds Skiklub og Friluftsrådet for Åle- vi på egen bein frem til vi organiserte oss inn sund og Omland sikrer opplevelser for ungdom- under felles paraply. Men allerede i 1890 fi kk vi mene de vil huske for resten av livet. tilskudd fra DNT til arbeid og bygging av vei til Nytt av året er skituren gjennom Tafjordfjella utkikksplatået ved Muldalsfossen. Denne veien i mars. Avhengig av vær og føre sikter vi på å gå er fortsatt i ypperste stand i dag. I løpet av disse enten fra Grotli, eller fra Brøstet. Hyttene Pyttbua, årene har vi jevnt og trutt bygget hytter og ar- Veltdalshytta og Danskehytta er naturlige stoppe- rangert turer for å tilby fjellets gleder. Vi er altså steder. 125 år i 2014. Dette jubileet feirer vi med eget Selve bursdagen vår er lørdag 26. april. Da invi- bursdagsprogram hver eneste måned i gjennom terer vi til markering ved Randersstatuen på Aksla- hele året. Følg med på hjemmesiden vår for mer fjellet. Kristoffer Randers har betydd enormt mye info: aast.no for friluftslivet på Sunnmøre, og vi vil hedre hans minne denne dagen. Tilbudet kommer i tillegg til det vanlige turpro- Torsdag 1. mai jubilerer vi hele veien opp til grammet vårt, og er designet slik at alle medlems- Kvitegga – og ned igjen! En turklassiker vi gjerne segmentene våre skal føle seg verdsatt. gjør om igjen år etter år. Allerede 12. januar inviteres du til grillfest i Barnas Turlag inviterer til skattejakt lørdag 3. Høgelia i Spjelkavika. Heisa vil gå for de minste og til søndag 4. mai. Ungene skal få oppdage eventyret for de med stive knær. Vi, håper snøen ligger dyp på innsida av Kvalneset, og i fyrmesterboligen på nok til at skisporene tegner løyper fra alle himmel- Runde Fyr. retninger til toppen av Turheisa i Spjelkavika. I juni passer det utmerket med overnattingstur til Vikholmen i Ellingsøyfjorden. Ungdommene vil helt sikkert padle kajakk, noen vil sikkert lage fl åte, og de mer ansvarlige vil nok bruke båt. Ta med telt og sovepose, så ordner vi med felles grilling og god stemning. I juli arrangerer Barnas Turlag to jubileumstu- rer. Onsdag 9. – fredag 11. juli feirer vi åpningen på Reindalseter med felles tur for de minste. De store barna skal få bryne seg på Slogen fra fredag 11.– søndag 13. juli. Nedre aldersgrense er 10 år. Reindalseter inviterer til storfestival i mandag 21.-søndag 28. juli, hele uka til endes. Programmet er ikke helt klart, men det skal bli både god mat og hyggelig stemning. Vi arbeider med å få til en konsert også! I august er det bare å smøre fjellskoene og jus- tere sekkereimene. Turene vi setter opp kan gås i

4 sin helhet, eller man kan delta på enkelte etapper. ungdommene. Suksess i 2013, enda bedre i 2014. Rundt Hjørundfjorden bruker vi ei uke, og om- I november bruker vi mørke høstkvelden til noe kring i Tafjordfjella fem dager. Disse to langmar- fornuftig og inviterer til hodelykttur til Storsætra sjene markerer turdelen av virksomheten vår på på Skodje. Onsdagskvelden 12. november kan de verdig vis. som synes sætra er fin stoppe der. De som vil mer, Men i september sikter vi til de høyeste top- kan gå hele veien opp på Frostatinden. pene! Inn på Pyttbua fredag 5. Lørdagen går turen Så avslutter vi jubileumsåret på samme måte som over Puttegga, Høgstolen og Karitinden, før retur vi startet, med grillkveld i Høgelia søndag 14. de- til Pyttbua samme dag. Denne bør stå på «to-do- sember. lista» for alle fjellvandrere med respekt for seg Håper denne menyen kan virke forlokkende, vi selv! kan garantere vekslende vær, regnbyger og slaps, Mandag 6. – torsdag 9. oktober kjører vi base- men også godt selskap og nye turvenner. camp på Standalhytta. Vi «tar tilbake» ideen om høstferie som noe oppbyggende og utdannende for Hjertelig velkommen! PROGRAM

Søndag 12. Januar Fredag 11.– søndag 13. juli Grillkveld på toppen av Turheisa. Barnas Turlag til Patchellhytta og Slogen. Heisa går, åpent telt, servering, fyrverkeri. Minimum 10 år.

Mandag 17.-torsdag 20. februar Mandag 21.-søndag 28. juli Basecamp Standalhytta, ungdom mellom 13. -17. år Festivaluke på Reindalseter.

Torsdag 20. -søndag 23. mars Mandag 4. – søndag 10. august Skitur på tvers av Tafjordfjella. Grotli- Hjørundfjorden Rundt. Danskehytta-Veltdalshytta-Pyttbua-Brøstet. Fredag 8. – onsdag 13. august Lørdag 26. april Rundtur i Tafjordfjella. Bursdagsfest ved Randers-statuen. Fredag 5.- søndag 7. Sept Torsdag 1. mai Toppturhelg Pyttbua. Jubileumstur til Kvitegga. Pyttegga – Høgstolen – Karitind.

Lørdag 3. – søndag 4. mai Mandag 6. – torsdag 9. Okt Skattejakt på Runde Fyr med Basecamp på Standalhytta, ungdom mellom Barnas Turlag 13 og 17 år.

Lørdag 7.- søndag 8. juni Onsdag 12. Nov Overnatting i telt og lavvo på Vikholmen. Hodelykttur på Storsætra på Skodje. Kajakk, båter, flåter.. Søndag 14. Desember Onsdag 9. – fredag 11. juli Grillfest på toppen av Turheisa. Heisa går, åpent Barnas Turlag til Reindalseter. telt, servering, fyrverkeri.

5 6 Rekordmange Turbokokker på Emblemsanden

«Pappa, e tror vi må ha med oss nokke anna enn pølse neste gang vi skal på tur. Sånne lefse va kjempegode!» Gutten som sier dette er fem år og har nettopp vært gjennom første del av Turbokokker. «Bare vent til desserten..» tenker jeg med et lurt smil og aner at det heretter blir krav om tre retters middag på tur i fl ere barnefamilier.

Tekst og foto: Frøydis H. Svisdahl tur smaker alt godt! Først på menyen stod tortillas. De kunne fylles med kylling, mais, paprika, bønner, Målsettingen med Turbokokker var å gi barnefami- rømme, tomatsaus og ost før de ble brettet, pakket i lier inspirasjon til å lage mat på bål. At det var 71 folie, merket og lagt på rist over bålet. Noen minut- påmeldte til turen på søndag var over all forvent- ter senere kunne de nytes, mer eller mindre, sprøe ning. Det ble en super dag for små og store på her- og varme. Samtidig ble hovedretten forberedt med lige Emblemsanden. Høstsola strålte fra en skyfri kutting av grønnsaker. «Kan e få skjære gulrot, for himmel, kinna fi kk en lett rød farge og bjørkebla- dene drysset som gullkonfetti ned på oss. «Uuuuuu» Ulvehyl er ikke så vanlig å høre på Emblemssanden, men når 70 små og store er på kokkekurs kreves litt regi. «No må hver gruppe bli enige om et dyr fra norsk natur som skal være deira grupperop når dokke kalle sammen til matlaging.» forklarer jeg. Etter litt nøling blir det snart uhuet, ult, brølt og bjeffet fra store og små ugler, ulver, bjørner og hunder. Alle kommer til rett sted og til rett tid. «E vil ha alt sammen i mi lefse, for e like alt. Untatt ost da. Men e kan ta litt ost åsså da.» Ut på

7 det like e best!» «Klart det!» Små og store sender og kutter små og store biter av gulrot, potet, kål- rot og sellerirot. Alt tømmer de selv i «den sorte gryte» som putrer over bålet. Det blir naturlig nok noe venting når så mange skal lage og spise mat, men med klatreskog, fjøre og klatreberg i nærheten går tida fort. Og på bar- nas turlag sine turer er det garantert noen å leke med! Da alle hadde fått spist lefsa si, ble det gjort i stand til å lage dessert og spise suppe. «Banan eller eple?» spør jeg gutten som sitter klar til å pakke seg en dessert. «Må e velge? Ok, da blir det banan for da får e sjokolade!» kommer det kjapt. Og det var nok mange som hadde den strategien, for både ba- naner og sjokolade forsvant først. Men aroma-epler minket raskt, men til slutt var folk mette og for- med kanel, sukker og margarin ble en himmelsk nøyde. Så lenge det var glør i bålet og epler igjen åpenbaring for de som lot seg friste. ble likevel noen igjen for å spise enda mer dessert. «Nei, e vil ikke ha suppe.» kommer det bestemt For det er tross alt det beste, også på tur! fra en liten frøken. «Det e jo du som har vært med og laga den.» svarer mammaen. «Åh, jammen da Tusen takk for utrolig fl ott dag! må e jo ha!» Maten man lager selv smaker best! Og jammen fi kk suppa bein å gå på. 25 liter suppe

8 www.aast.no

Ålesund-Sunnmøre Turistforening er: Patchell Fjellsport som arrangerer krevende turer i bratt terreng. Turgruppa og turlagene vi samarbeider med som ar- rangerer turer som passer for de fl este. DNT Ung Sunnmøre gjennomfører turer for ungdom mellom 13 og 26 år, base- camp er et av fl aggskipene. Seniorgruppa setter opp turer på gode stier og fast underlag. Trillegruppa i ÅST går turer hver onsdag hele året igjennom. Gjennom medlemskapet inviteres du til deltakelse i disse gruppenes aktiviteter. Som medlem får du abonnement på DNT-magasinet Fjell og Vidde, ÅST-magasinet Fjellposten, og kommende års turprogram. I 2014 kan du velge mellom hele 152 forskjel- lige arrangementer. Ålesund-Sunnmøre Turistforening arrangerer ulike typer kurs, som inngår i DNT sitt kursprogram. Vi er således del av den største kompetansebæreren innen friluftsliv i Norge Forsikring Nettverket vårt av stier, turene vi arrangerer, kursene vi tilbyr og hytter gir deg trygge og sosiale rammer for natur- - med lokal forankring opplevelser man ser langt etter i utlandet. Meld deg inn her: www.aast.no. Dessuten får du gode tilbud og rabatter på Forsikringkvalitetsleve- randører av friluftsutstyr, reiser, overnattinger og andre nyttige fordeler. www.aast.no - med lokal forankring

Hyttene våre er: Runde Fyr (selvbetjent, 24 senger), Standalhytta (ubetjent, ForsikringForsikring 10 senger), Tyssenaustet (ubetjent, 6 senger), Vellesæter - med - med lokal lokal forankring forankring (selvbetjent, 9 senger), Tjønnebu (ubetjent,9 senger), Reindalseter (betjent i sesong, 84 senger), Jacobselet (sel- betjent,7 senger), Kaldhusseter (betjent i sesong, 61 senger) , Danskehytta(selvbetjent, 26 senger), Fieldfarehytta (ubetjent, [email protected] 3 benker), Veltdalshytta (selvbetjent, 51 senger), Pyttbua (selvbetjent, 51 senger) og Vakkerstølen (selvbetjent, 28 [email protected] www.moretrygd.no www.moretrygd.no senger). Medlemskapet gir deg egen nøkkel til alle disse, og [email protected] så billig opphold at kun 4-5 overnattinger tjener inn med- www.moretrygd.no [email protected] lemskapet – i forhold til om man skulle overnattet uten å være www.moretrygd.no medlem. Nøkkelen passer også til alle 480 hyttene i DNT over hele Norge. Vi ynskjer ViåVi ta ynskjer ynskjer vare å ta på vare verdiane å på taverdiane vare dine! dine! på verdiane dine! Hus, hytte, innbo, bil,Hus, hytte,båt, innbo,mc, reise, bil, båt, dyrmc, reise, og dyrandre og andre verdiar verdiar Vi ynskjerHus, å ta hytte, vare innbo, på verdiane bil, båt, mc, dine! reise, dyr og andre verdiar Hus, hytte,lokal innbo, skadehandsaming bil, båt, mc, reise,• høg kompetanse dyr og andre verdiar MEDLEMSKAP 2014 Pris lang erfaring • konkurransedyktige prisar lokal skadehandsaming • høg kompetanse Hovedmedlem 590,- lang erfaringlokal • konkurransedyktige skadehandsaming • høg prisar kompetanse Ålesund lokalVolda skadehandsamingFosnavåg • høg kompetanse Ungdom (19-26 år) 310,- lang erfaring • konkurransedyktige prisar Kongens gate 23 Holmen 7 Holmsildgata Honnør (Over 67 år) 455,- lang erfaring • konkurransedyktige prisar Barnas Turlag (0-12 år) 115,- Ålesund ÅlesundVolda Volda FosnavågFosnavåg Skoleungdom (13-18 år) Kongens190,- gate 23Kongens gateHolmen 23 7 Holmen 7 HolmsildHolmsildgata gata Husstand 270,- Ålesund Volda Fosnavåg Kongens gate 23 Holmen 7 Holmsildgata 9 Reindalen, setra ligger ved osen av elva som renner inn i vatnet omtrent midt i bildet. Foto: Arild Solberg.

PROGRAM

Reindalseter 2014

I skrivende stund preges kontoret av skrekkblandet begeistring. Våger vi et så ambisi- øst program på Reindalseter som vi har tenkt i 2014? Gaper vi for høyt? Vi har valgt å satse, og har komiteer og frivillige med på lasset. Men kommer du? Hvis du gjør fi nner du 74 gjestesenger, to peisestuer, matsal, dusjer, tørkerom, toalett, etc, etc.. Utmerket som stoppested på vei videre inn i fjella, eller som hovedmål for fjellturen. Men går du videre går du kanskje glipp av disse opplevelsene.

Vinseminar med eksklusive smaker fra Fontefred- samme opplegg i 2014. To yogaøkter hver dag, og da i Italia er nytt av året, vi ser virkelig frem til å dagsturer med turleder. lære mer om dette vindistriktet. Festivaluka blir sommerens festlige høyde- Barneturen gir både unge og voksne barnlig punkt. Programmet er ikke klart, men «Sylfest og leik på Langvatnet, hygge i lavvoen, spenning langs Grabbarna» SKAL spille lørdag 26. juli. elvekantene, og turopplevelser i dalen. I år starter I august kommer jubileumsturene gjennom Ta- den på onsdagen, vi håper man ønsker å være over fjordfjella innom for en eller to overnattinger. Tur- til helga. gruppa feirer jubileet ved å tilby turledere til ruter Yogacampen var en suksess i fjor og vi kjører som går innom alle hyttene i Tafjordfjella.

10 Juni Fjellsportsamlinga i august blir stor stas. Vi til- byr turleder som viser vei til toppene rundt Rein- 6.-9. Dugnad med påmelding. dalen. Svartegga, Naushornet, Høgstolen, Illstig- 13.-15. Dugnad fjelet, osv, alle toppene du har gått forbi på tidligere 20.-22. Dugnad turer. Lørdag 28. Åpning! Singelturen er vi spent på om virker. Egentlig ingenting som skulle ligge i veien, for disse turene Juli gjennomføres over hele landet. Starter og slutter 9.-11. Barnetur onsdag-fredag ved Zakariasvatnet. To netter på Reindalseter, og ei 15.-18. Yogacamp tirsdag-fredag på Danskehytta. Retur ned Rødalen. Aldersgruppe 21.-28. Festivaluke mandag-søndag 35-50. August Jubileumsturen kommer innom VIKTIG! 5.-8. Yogacamp tirsdag-fredag De ulike aktivitetene vi planlegger «stenger» på 11.-14. Fjellsportsamling mandag-torsdag ingen måte Reindalseter. Arrangementene har på- 18.-21. Singeltur mandag-torsdag meldingsgrense, og største arrangementet legger beslag på kun 30 senger. De fl este arrangementene September gjennomføres dessuten på hverdagene, fordi vi øn- 5.-7. Gourmet og vinseminar. sker at alle sengene på Reindalseter skal være åpen 12.-14. Gourmet og vinseminar. klargjorte i helgene for deg som liker å gå i fjellet 19.-21. Dugnad uten å delta på noe spesielt. I september legger vi 26.- 29. Dugnad derimot aktivitetene til helgene, slik at vi kan for- svare å ha betjening i helga. Selvbetjeningsdelen vil selvsagt være åpen

PS!: Se eget program på hjemmesida, pluss tur- VELKOMMEN! programmet for detaljer og kontakt.

Snakk med oss om næringsforsikring.

Kontakt din lokale representant i Ålesund, Svein Løvik på tlf: 909 79 075 eller e-post: [email protected]

11 Ned Torsbreen – som du ser god plass til å sette egne spor. Foto: Ingvild Ukkelberg.

12 Med toppturski til Torsnos

Eller Tordsnose som også er godkjent skrivemåte i henhold til kartverket. To karer har ordnet seg slik at skikjøringa fra de høye fjellene i Tafjordfjella blir mulig i stor fart og med lange svinger. Visse fordeler skal man jo ha som medlem av hyttekomi- teen, Torbjørn Vadset og Arne Skodje har fått fraktet inn randonèe- og telemarkut- styret sitt til Veltdalshytta.

Hvordan kom dere på den ideen? Dere har sikkert gått toppene med vanlige turski også, Hehe, rett og slett fordi vi driver med toppturer i hva er den store forskjellen? sunnmørsalpene ellers, og da er de fristende å bru- Siden vi har skiene liggende fast på Veltdalshytta ke Tafjordfjella når våren kommer. Er ellers fast på trenger vi ikke ta stilling til den forholdsvis lange tur i alpene vinterstid, og kan si at Tafjordfjella er innmarsjen. Der burker vi rett og slett fjellskiene minst like fl otte! Når bjørka spretter i lavlandet er våre. Og klart det er noe tyngre å gå opp med ran- det fortsatt ukesvis med ren vinter i Velt-dalen. do- og telemarkski, men den investeringa får vi be- talt tilbake i mangfold på turen ned. Da trenger vi Hvilke periode er toppturer i Tafjordfjella best med ikke krysse oss ned på ustødige bein, for oss er det tungt utstyr? For oss er påskeuka blitt en tradisjon, men forhol- dene blir jo stadig bedre etter hvert som sommeren nærmer seg. I mai er det kanskje best, men vi har kjørt fra Karitinden både rett før, og etter St.Hans. Så sent blir det selvsagt en etappe med ski på sek- ken, men opplevelsen med å kjøre ned gammelsnø- en på steder det ikke går an å fote seg på andre tider er fl ott.

Ingvild Ukkelberg på toppen av Torsnos. Vi ser Naus- hornet, Høgstolen og Pyttegga til venstre, Karitinden til høgre og ned til høgre ved vannet ligger Veltdalshytta. Ingvild har for øvrig vært hyttevakt mangfoldige år – Veltdalshytta, Vakkerstølen og ikke minst Danskehytta. Ho bare må fra Trøndelag og tilbake til Tafjordfjella. Foto: Torbjørn Vadset og Arne Skodje.w

13 Fra Madonna di Campiglio – Arne til venstre, Torbjørn til høyre. rett og slett en leik. Lange svinger i forholdsvis stor Torsnose er favoritten, hvilke andre fjell går dere? fart, nesten uten å bruke krefter er fi nt. Altså, Naushornet og Karitinden er kjempebra. Går oftest på Karitinden, og Torsnose på grunn av at Hvorfor rando og ikke telemark? Torsbreen er så fantastisk fl ott. Den kan være litt Jeg har virkelig prøvd, men jeg fi kser ikke tele- skummel utpå tidligsommeren, men på godt føre markteknikken, eller utstyret. Kan kanskje ha noe kjører vi helt ned til Veltdalsvatnet. Av andre top- med at jeg har kjørt slalåmski fra ungdomsåra, og per er selvsagt Puttegga fi n å kjøre fra, men siden derfor var det naturlig å velge randoteknikken til vi har skiene liggende på Veltdalshytta går vi gjerne topptur. Men Arne og jeg er et godt team, vi bruker de nærmeste. omtrent like lang tid og like mye energi opp bak- På kartet og etter å ha konferert med kjentfolk kene og tilbake til hytta igjen. kan vi godt røpe at nedkjøringene fra både Naus- hornet og Høgstolen til Reindalen er fantastiske. Svartegga og Illstigfjellet likedan.

Er det slik at dere inviterer til topptursamling på Velt- dalshytta til våren? Jau, gjerne de`. Jada, det hadde vært glimrende det. I Påska er det ikke mye folk på Veltdalhytta, og vi guider gjerne folk inn i de kjære fjella som vi kjenner så godt.

Vi på kontoret tar dere på ordet, og inviterer allerede nå til toppturpåske på Veltdalshytta i 2014.

Fra toppen av Torsnos – Torbjørn – Arne – Ingvild. Bravo!

14 Nye sikringsbua på Patchellhytta begynner å ta form.

Høydepunkter 2013

Reindalseter hadde rekordbesøk i år. Siste tellin- ga viser mer enn 3100 overnattinger, mot «kun» 2200 i fjor. Årsakene er fl ere, men vi aksepterer ikke at været «får skylden» for det gode besøket. Været har etter vår vurdering vært helt vanlig. Det innholdsrike programmet i sommer var utslagsgi- vende. Gjestenes tilbakemeldinger om maten var overveldende. Barnas Turlag-turen, Yogacampen, Olsokfeiringa, Gourmetuka var suksesser som blir gjentatt i 2014. Dessuten er stien opp bedre enn på lenge, betjeninga har enkelte perioder jobbet over evne, bygningsmassen er velstelte og attrak- Einar Berget, Oddbjørn Flø og Gunnar Haddal før tive, sengene gode, sengetøyet rent, veden kløyvd dagens dont ved Danskehytta. og stablet, vannledninga åpen, nytt taktekke på Annekset, etc, etc. Vi er stolte av alt arbeidet som gjøres, av så mange personer, for at produktet vårt er av det beste man fi nner i Norge. ÅST - Patchell Fjellsport hadde 15 arrange- menter i år, tre av disse brukte Patchellhytta. DNT Ung Sunnmøre gjennomførte 13 arrangementer, der Basecamp Standalhytta kan trekkes frem som høydepunkt. ÅST - Seniorgruppa gjorde 8 turer, og melder om stabil deltakelse fra 15-20 personer. ÅST - Trillegjengen har gjennomført turer hver eneste onsdag gjennom hele året, med unntak av i ferien. ÅST - Barnas Turlag hadde 13 turer for de nest minste. Vi takker også for samarbeidet med turlagene fra Sula, Stranda, Herøy, Ørsta, Hjørun- gavåg og Stordal, og ikke minst Aalesund Skiklub. Bravo! I år var deltakelsen på dugnadene på de ulike hyttene uvanlig stor. Særlig på Reindalseter hvor hele 20 personer dukket opp til samarbeid og god

Ny bru i Øvste Reindalen, Jon Hånes, Einar Berget og 15 Steinar Stakkestad Nytt webkamera ved Øvste Kaldhussetervatnet gir flott oversikt over den vakre dalen. stemning i juni. Mye godt arbeid utendørs, og ikke Reindalen, og ikke minst flotte trekloppene på sti- minst innendørs fra Wenche som styrte kjøkkenet. en mot Reindalseter. Merkingen fra Tyssenaustet Vannet var nemlig frosset! I 2014 står dugnader er på det meste ferdig, og man skal ha dårlig tid sammen med turene i turprogrammet, ÅST span- hvis man går seg av stien mellom Reindalseter og derer overnatting og mat, du gir en håndsrekning Danskehytta. til ei av hyttene, eller på stiene. Danskehytta er sammen med Reindalseter den På Rundefyret begynte året med godt besøk al- hytta som har størst prosent økning i belegget. Den lerede fra januar. Steinstien ned til fyret gjør turen ble mål for uvanlig mange grupper i år, og stadig ned mye lettere enn før. I juli var temperaturen flere får øynene opp for trekanten Rødalen – Dan- så god at mange brukte badekulpene som dukker skehytta – Reindalseter – Zakariasdammen.. opp på fjøre sjø ved naustet, eller ute på Kvalen. På Kaldhusseter hadde jevnt godt besøk, men litt ned- grunn av mye regn har komiteen ikke fått gjort alt gang fra året før. Til sommeren gjennomgår den utendørs vedlikeholdsarbeid som de ønsket, men totalrenovasjon, vi ser frem til å begynne arbeidet ingenting er kritisk på noen måte. med nye toalettfasiliteter og generell standardøk- På Standalhytta ble endringene størst på utsi- ning. da, hele hytta ble beiset, og grunnmurene er igjen Pyttbua er vel den hytta med flest dugnader. I hvite. år var der folk hver eneste helg i juni, og tre helger Tyssenaustet levde litt sitt eget liv i år, men pro- i september. God respons på dugnadsinvitasjonen, tokollen vitner om jevnt godt besøk. Tjønnebu er flere nye dukket opp til god stemning og godt ar- en av de minste hyttene, der man finner fred og beid. I Veltdalen gikk året sin vante gang. ro. På Vakkerstølen ble snekkerarbeidet iverksatt i Siden februar i år har kontoret i Kongensgate høst, vi ser frem til bedre inngangsparti og bedre hatt tre fulltidsstillinger. Linda er daglig leder og forhold for ved til sommeren. DNT Oslo og Omegn økonomiansvarlig, Åsmund produktansvarlig, og melder ikke om noe spesielt på Torsbu. Men ÅST Arild er markedsansvarlig. Vi arbeider likevel om eier Frisbua, som kanskje burde fått seg litt stell. hverandre og gir en hånd der det trengs. Vi håper Noen med gode innspill? du har merket at vi er blitt en til, for hvis ikke må vi Merke og vardekomiteen har tilbragt mange ti- skjerpe oss. mer til fjells. Kan nevne ny klopp over elva i Øvre I år har vi også arbeidet godt i samarbeid med fo-

16 Olsok, Reindal. Godt vedarbeid på Pyttbua. tograf Arild Solberg. Hans 360 graders høyopplø- Fremste Kaldhussætervatnet. Så når man bruker selige bilder over Tafjordfjella, med våre hytter og vårt kamera, i tillegg til Skjåk Hytteservice sitt på merkede ruter blir et planleggingsverktøy uten si- Grotli, og et av de på Bjorli får man et godt bilde destykke i Norge. Vi ser frem til å lansere produkt- av været i hele Tafjordfjella. Til sommeren monte- pakken som også inkluderer kart, rute- og hyttebe- rer vi nedbørmåler på Reindalsseter, så slipper vi å skrivelser. synse mer om fi nt eller dårlig vær. Hjemmesiden Sist men ikke minst fi kk vi opp webkamera på hadde: 78 972 besøk, 36 705 unike besøkende og Kaldhusseter i sommer. Utmerket samarbeid med 256 991 sidevisninger. Dette er 20% økning (6023 Tafjord Kraft AS gjør at vi deler på kameraet og fant pers) i forhold til forrige år plass på stolpen ved ene velferdshytta oppe ved Foreløpig overnatting på hyttene pr 25. okt.

Reindalseter 3093 overnattinger (2012) allerede 40 % økning Veltdalshytta 1357 overnattinger (1018) allerede 33 % økning Pyttbua 2017 overnattinger (1768) allerede 15 % økning Danskehytta 789 overnattinger ((565) allerede 40 % økning Runde Fyr 1292 overnattinger (1545) 16 % igjen til fjorårets nivå* Patchellhytta 1745 overnattinger (1589) allerede 10 % økning** Vakkerstølen 696 overnattinger (748) 7 % igjen til fjorårets nivå Vellesæter 100 overnattinger (216) 51 % igjen til fjorårets nivå Tyssenaustet 119 overnattinger (81) allerede 47 % økning Tjønnebu 179 overnattinger (108) allerede 40 % økning Kaldhusseter 523 overnattinger (728) 28 % igjen til fjorårets nivå*** Standalhytta --- overnattinger (312) --- % Fokhaugstova --- overnattinger (70) --- %

* Runde Fyr har jevnt besøk hele veien frem til Nyttår. Tellingen startet 1. januar 2013, Oddbjørg regner med at vi kommer til å nærme oss samme besøksantallet som i fjor. ** Patchellhytta har jevnt besøk utover høsten, og skulle snøen endelig (red.anm: 17. okt) legge seg vil besøket stige betraktelig. *** Kun fått inn tall fra frem til 15. mai i år.

17 «Hei, jeg heter Arild og kommer fra Ålesund- Det var gøy og holde på med Sunnmøre Turistforening…. Har dere lyst gjemme og lete. Det var en fi n Jeg r   ˆ‰ HøgŠ ‹ . Jeg ‚ l Œe gørm† til å fortelle oss hvordan dere hadde det på tur opp til høgkubben.Da vi „Ž‘ Ž‘ eg ­t’  ‚ . Kjp gøy. Jeg d€  turen til Høgkubben.» I korte trekk var dette holdt på med gjømme og lete “Žp† og ‹l ‚ €  . Nr  kŽ‘  t”  s•„ budskapet da jeg besøkte Elevene i klassen til fant jeg, Adrian og Elias   t ˆ rsklad og r– k–aƒ. NAAAM!!! Merete Sørheim Paulsen på Spjelkavik Barne- den beste gjømme plassen. Mtld d€   t d‘ e gørm og  Filip dat og slo seg på en rot.

Foto: Peder Nedregaard Foto: Peder skole. De tok imot utfordringen vår med åpne st ­tøv l ! HHH t­kt† r — ˜ ! armer, og her er opplevelsene deres: Da vi gjømme oss feis Filip 2 Kjærig H„ Mc l <3<3<3 ganger. Sverke 5D Tur til Høgkuben Jeg fant en frosk Carmen dyttet meg uti gjørmen og hele stø- jeg synes det var gøy på Høg- i gjørma og jeg så velen min ble full av gjørme. Jeg måte gå med kuben noen som hoppet i støvelen full av gjørme helt ned til skiheisa og jeg fi kk kjeks med Adrian gjørma. ned til parkering plassen.. Jeg tokk bilde av den jeg sjokolade tok med små Jeg ble sliten av og fi ne naturen der opp.Carmen så en død hågorm godteri og gå hele veien til det hørtes ekelt ut. Jeg hadde med meg mini jeg leiker gjemme og leite. topen jeg fikk vont muffi ns og sjokolade nam det var godt. Filip datt på en stein. i føtene Jeg gråt opp til høgkubben for jeg hadde vont i Guven 5d Sander 5D foten. Vi gjikk på do i naturen det var gøy. Jeg drikkte hellt opp til høgkubben. Turen var bra men jeg var den sistte opp til høgkubben.. fi llip datt en gang og mange andre datt. Turen til Høgkubben var vedig lang. Mathilde olsen alnes 5D Først gikk vi til skåthaugen, så gikk vi til skiheisa og det var så Vi gikk opp til skiheisa. På vei slitsomt. Det beste med turen var opp prate vi om masse forskjellig. og komme til top`s. Da viste jeg Men det domme jeg gjorde var at jeg kunne spise sjokoladen min drikke kakao og bare nyte livet.B) Det var en lang tur og å ta på meg sko som ikke var Orion 5D vi hadde med oss mat vanntette. Så når vi var oppe og drikke. på skiheisa var jeg full Det var kaldt og lang av gjørme i skoen! Susanne 5D D r p gøy  g ™ ˆ‰ HøgŠ ‹ . tid vi var der og det Jeg gl   b–k e  
š gørm, d var kjempe gøy! r gøy og 
, d r 
r  eg ‹l Markus  
‚ €  . Jeg €   l ig  dƒ d† 

D†  kŽ‘ ™ ˆ‰ HøgŠ ‹ s•st   
Det var gøy og holde på med sisten d r go
. og gjømme og lete. Turen til høg kubben var D r lng
™ ˆ‰ HøgŠ ‹ . Det var gøy og fi nne kule gjømme kjempe gøy. Det var gøy når Mr 5D ;) plasser oppe i fjellet og være med Mathilde datt i gjørma Jeg Det var gøy at venner. syntes det var gøy å gå der. Vi Mathilde satt Vi spiste kjeks og sjokolade og hadde med mye mat. Jeg fi kk D gøy t  grd r og hld  e drak brus med Guven ,Sverke ,Elias fast støvelen med meg sjokolade og man- gøm og l . ,Stian og Filip. sin i en gjørme- ge andre ting. Det var mange Jeg hadd e eg st  og sf  s Filip dat en plass og slo seg men folk som datt når vi endelig pytt og vi lekte A i , Svrk, F og eg 
d  t det gikk bra. var fremme skrev jeg navnet gjemsel. Vi fant gøm l    l rd . Jeg og Sverke fant en bra gjømme i boka. D r   t ndr  ­t . F plass vi var der ver gang vi holdt på en frosk og en Andre5D. d€ og ‚lƒ „eg, d g  l igvs r†.V med gjømme og lete. død håggårm. 18 d t  go ti Adrian 5D Carmen 5D Ei‡s 5D Det var gøy og holde på med Vi skjønte at vi kom opp gjemme og lete. Det var en fi n Tur til høgkubben på fjellet når vi så et skilt D r gøy
 r dr  l k. tur opp til høgkubben.Da vi Det var gøy og det var der det sto tursti. eg 
. D ˆr gøy
 g o¢ ˆ‰ holdt på med gjømme og lete gjørmete og det var tungt Vi gikk i gjørma og i gress. ˆ r ˆ‰ høŠ ‹ . fant jeg, Adrian og Elias men når vi var på toppen Vi hadde en pause nesten V s•st  
den beste gjømme plassen. kunne vi spise maten og midt i. I pausen tok vi av Chrl˜  5D Filip dat og slo seg på en rot. kose oss med å holde på oss klær til T-sjorte. Da vi gjømme oss feis Filip 2 med gjømme og lete og sis- Når vi hadde komt til ganger. ten og være med venner og skiheisa spiste vi litt. det var mange gjemmeplas- Det var gøy da Sverke 5D Mathilde skle å Vi skulle gå lenger. Det ser i gresset og i fjellene var topp etter topp etter og det var gøy å vått å en fikk gjørma opp Jeg fant en frosk i støvelen. topp. Det var den beste i gjørma og jeg så spennende tur. fjelltur ewer. Filip 5D Hilsen: noen som hoppet i Viktoria 5d. Nikoline 5d 10år. gjørma. Jeg ble sliten av og gå hele veien til topen jeg fikk vont i føtene Sander 5D

Det var veldig gøy å gå D r  l ig gøy
 høg b- til Høgkubben. Jeg hadde  . Al ŠŸ­t „eg. V hadd e med meg grifl er potet- Ÿ¡ ˆ r sklad. skruer, saft og kakao. V ‚ rš Œvn r     Det var fi n natur der oppe, høgŠ ‹ . det var slitsomt men C n r† 5D vert det. Det var gøy og holde på med sisten KAJA 5D D r d gøy t › ˆ r eg hr vr
  løp og gjømme og lete. š ‘ r. Det var gøy og fi nne kule gjømme D r  
­ pr  › l . Å eg hr ær
 ng › ‰. plasser oppe i fjellet og være med D „Ž‘ r  l ig gøy r og D r œ 
ær  l i ™ og Œe. venner. løp  l eg Œe. Nr  kŽ‘ ™  t”  s•st  eg t  .(sƒ- Vi spiste kjeks og sjokolade og D r  l ig œ 
ær d†. Jeg klad). Jeg s ng ž Ÿ‚kr og ng y£ . drak brus med Guven ,Sverke ,Elias s•st   t v  s. Og Nr  r   Œe g eg og ŒŸ n r ‰ ,Stian og Filip. eg h” ž † ­t ˆ‰ . M Œr  nd ig kŽ‘ Œe r d  
gr
. Filip dat en plass og slo seg men ­t . Jeg €  d s eg Vrds  t ˆ r eg hr ær
. det gikk bra.  k ˆr–k Œe  ld†. D VIKTORIA LS KL.5D Jeg og Sverke fant en bra gjømme r  l ig gøy. plass vi var der ver gang vi holdt på STIAN 5D Det var kjempe gøy til å gå til Høgkubben. Det var det var gøy til å gå med gjømme og lete. opp til fjellet. Edelig var jeg på toppen får å spise skjoladen min. Jeg Adrian 5D måtte på do når jeg gikk til høgkubben. Jeg å maren ledde helen19 veien. Semanur 5D Farvel Norge Av Peter Wessel Zapffe (1958)

Peter W. Zapffe er en av de største fi losofene Norge har fostret. Han var pessi- mistisk og dyster, men samtidig en stor humorist. Denne artikkelen ble trykket i Norsk Tindeklubb sitt magasin i 1958, og er et rungende brøl mot utbyggerne av fjellheimen. Har vi i 2013 ødelagt fjellet med avfallslaviner, parkeringstundraer, og fanget alle vassdrag i betongkummer? Eller svartmalte Zapffe til det latter- lige? Natur- og miljøvern ligger ÅST nært, skal vi føle oss truffet av Zapffes brøl fra 1958?

Redaktionens opdrag, interviewet med gamle Nu kan bare fredning redde oss fra Die norwe- «Tinde-Jørgen», faldt noget anderledes ut end gische Apparatlandschaft. Jeg sier det på tysk.» oprindelig tænkt. Jørgens teser er både utidsmæs- «Du tænker på kraftlinjer og slikt?» sige og i høieste grad omstridelige. Vi har allikevel «Jeg tænker på tilsviningen av hele Norge. De ikke villet forkaste manuskriptet. Også det mest vakreste steder har vi allerede sparket tilside for umulige har undertiden sin mission. å skaffe tomter til valutafabrikkene, høifjelds- og «For å begynde in medias res, kjære Jørgen, - hvor- «høilids» - turisthotellene. Betongkassene kalder dan mener du man bedst kan lette adkomsten for fl est sig Solfonnstølen og Tyrinutsæter for å lokke til mulig til de tindepartier i vort land, som endnu, reise- sig asfaltromantikerne; de får snart lære at «sæ- livsmæssig sett, er underutviklet område?» tervolden» er en parkeringstundra og de «landlige «Hvadbehager?» dufter» blir ordnet av hotellets avfalds-laviner, som «Jeg mener strøk hvor turisten kan risikere å støte velter ut av turistseparatoren nedentil, mens sølvet på ting som ikke er omtalt i brochyrerne. Holder du på blir tappet høiere oppe.» selvbetjeningskojer eller større hoteller? Sverger du til «Vel vel,» sa vi formildende, «det kan skorte litt på veianlæg, jernbane, kabelheis eller tandhjulstunneller- kulturen iblandt, og travelheten gjør sit og det gjælder som middel til å frakte de fl est mulige ind til hjertet av å få omkostningene ned. Men tænk på de mange som vore alpine herligheter?» -» «Hjerter skal helst ikke utsættes for organisert «- som vender om med kvalmen og gråten i hal- tungtrafi k. Indtil 1910 var det kanske en opgave at sen? Nå, men så har de fått konkurrenter deroppe, «åpne Tjeldet». I dag gjælder det tvertimot å lukke og for mig kan det være ett fett om hunden æter det lille som er igjen. De aller siste reserver. Ikke svinet eller svinet æter hunden.» for virkelige venner. Men for alt som heter ingeniø- «Hvem tænker du på ved denne utsøkte betegnel- rer og restaurantforbund.» se?» «Du mener fredning?» «På utbyggelsespesten. På fjeldsjøene, som blir «Fredning er et avgjort onde i forhold til urørt til stendøde cement-kummer, garnert med skram- natur, likesom vakcinen er det i forhold til selv- melet fra anlæggene. Vi dorget i ett av dem ifjor. følgelig sundhet. Men dette valg foreligger ikke Da fi kk jeg en rusten barnevogn på 28 mærker. længer. Jeg tænker på fossene som blir borte, og som tar

20 med sig fossefaldene i norsk mentalitet. På likhau- «Da har de heller «ikke råd» til å la døtrene gå gene av knuste vidder efter skattegravingen. På hjemme og vente på gutter som ikke kan investere, fjolleveiene som bare skal «ophjælpe trafi kken», men bare frir av kjærlighet. Send dem på trækk i skorpede sår over hei og fl y, gjennem vildt-tomme Stortingsgata! Bygden kan tjene svære summer - skoger, langs uttørrede elveleier og fi skeløse vand, 50 kroner natta, femten tusen om året, halvanden fl ankert med skavler av søppel, av utbrukt slagg fra million på hundrede jenter! Det er ikke værte det siste ledd i stoffskifteprocessen. Se på Vassfaret, se end landskaps-prostitution.» på Fæmund-marka. Ord som barbari og vandalis- «Du mener det vel som en spøk?» me blir maktesløse; man må ty til betegnelser som «En gradsforskjel. Vi er i utnyttelsesbavianer- landssvik for å nærme sig den skjændselsgjerning nes vold. Det er fl aut at de skal nedstamme fra som her er begått. Se på Altevatnet i Bardo - en mennesker, disse stumpe, sterile sind, som intet drømmestrand med tolv norske mil av multemyr egenliv har, men bare kan holde det gående på og bjerkeli - som nu med hæse triumfskrik blir for- økonomiske kamferindsprøitninger. Vi avløses av vandlet til ti tusen mål stinkende, kullsvart gjørme. et folk som ikke længer fortjener sitt land. Et folk Østerdalsfolket er bekymret for, at de ikke kan for hvem alt andet er likegyldig end antallet sedler trække sluk og garn gjennem skogen, når vandet som kommer ut gjennem lønningsluka.» er steget de planlagte tyve meter. Ingen fortæller «At naturalhusholdningen blir avløst av penge- dem, at når vandet er tappet ned igjen, til 40 meter husholdning, er en uundgåelig følge av utviklingen og under gammel vandstand, da hænger skogen høit fremskridtet. Skal noget vindes, må noget ofres.» over hue på dem som lemmer av råtne gjenfærd «Jeg skal si dig hvad «utviklingen» egentlig be- nedover fjeldsiden. Du kan ikke lande med båt; det står i. Jeg sier «utviklingen», ikke kulturen. Den er er et maredrømslandskap, det er Styx du ror i, Nor- en ren panik, en sjælekløe som er nødt til å klore ges grav, det nedtappede Norge med sjælegjørmen. og krafse indtil hver sten og hver tue i landet er De holder stilt med det. Man vil ikke utsætte sig dækket av uhelbredelig eksem. Hvilken livsfi losofi , for disharmoniske hikst i fremskridtsjubelen. Men- hvilket fremtidssyn, hvilket mål bestemmer retnin- taliteten hos de unge er allerede hævet fra jord- gen? Hvad er det Norge vil? Hvad er tanken, ideen, bruks- til kiosk-, ispinde- og sex-magasinstadiet. meningen med dets liv som nation?» Ingeniøren ga i radio et kokett lite klynk over all «Tja. Mest mulig lykke for fl est mulig mennesker bjerkeskogen, som stod iveien for Framtia. «Men eller slikt noe. Ganske som i verden forøvrig.» vi må jo se å fån vekk på ett eller annet vis.» Det er «Det du kaller «lykken», min venn, ligger mere Norge det gjælder å få vækk. i måten å reise på, end i tilstanden på bestemmel- «Det kan være trist å se på, jeg medgir det. Men sesstedet. Den kan, som alt andet, være et hjæl- det er da en stor vinding at bygden får strøm?» pemiddel. Men ingen tilstand kan hjælpe et men- «Naturligvis, men det er ikke derfor de bygger. neske eller et folk til «lykken», som ikke har evnen Det er bare et lokkemiddel. Bygden kan hverken i sig selv. Den som bestandig kaster vrak på det fi nanciere eller utnytte et anlæg som dette. Der må nærværende for å halse efter det vordende, han vil skaffes avtagere, rentedækning, man må få folk til aldrig nå frem. Med nogen sporadiske undtagelser å anlægge fabrikker og «boligfelter». Anlægget har har denne metoden vært prøvet i 6000 år. Synes bygden, ikke omvendt; die ich rief, die Geister -, da du så, at vi retfærdiggjør verdenshistorien, her vi er det for sent å angre, nytteløst å fortvile.» sitter som frukter av tre hundrede generationers «Der kan nok være dem som fortviler. Men kom- drømme, blod, sved og tårer? Vi har endnu umiste- munen har ganske enkelt ikke råd til å la en sån in- lige, ubetændte fl ekker i norsk natur, som kunde dtæktskilde ligge uutnyttet. Tænk på Gjende! Bønder- hjælpe oss å bære livet som det er. Isteden ser vi ne i Hedalen, Lom og Vågå forlanger 2 1/2 million om et folk som i stokblind samdræktighet sparker sin året i erstatning, hvis ikke Gjende blir utbygget.» lykkenæring tilside og glefser efter en skygge. Efter

21 midler til de nye midler til nye midler – til hva? «Der trænges funktionærer til alle vore livsviktige En sjælelig konvertering, en kollektiv psykisk kre- bedrifter, og til reisning av nye. De sociale problemer dit kan bare fornyes og aldrig blir dækket. Og stak- står idag i brændpunktet for både det offentliges og kars den som stanser og roper en advarsel. Han er den enkeltes interesser.» utenfor, han er folkefi ende, han har ikke livets rett. «Ja, det ser mørkt ut for de sociale problemer Han blir ikke engang imøtegått; folkefl ertallet bare hvis vi ikke avler unger som kan holde dem vedlike. trykker ham ut med stussen.» Blev vi færre istedenfor fl ere, kunde vi faktisk risi- «Jeg får prøve å svare dig, jeg da. Utviklingen er kere at de bortfaldt, og tok med sig 96 % av både blitt en selvstændig kraft som vi ikke længer kan be- «nåtids» og «framtidsmenneskenes » livsindhold. herske og dirigere. Befolkningen øker, presser sig frem; Klart vi må ha funktionærer. Og funktionærerne den kan ikke leve av havebruk og sportsfi ske; den ro- må ha strøm, så de kan fremstille nye uoverskue- per på fl ere kilowatt og mere industri. Dette er trivielle lige boligfelter med oprådde livslevere som træn- sandheter for alle oss andre, rene selvfølgeligheter som ger strøm. Og når vi en dag er blitt ti millioner -.» det er bortkastet tid å diskutere.» «Med utnyttelse av alle ressourcer, dyrkning av «Hvem har bedt dere øke befolkningen?» den siste myrfl ekk, atomdrevne drivhus i skyskraper- «Men kjæreste Jørgen,» sa vi og skjelte litt urolig stil osv. vil Norge kunne nære både tolv og femten mil- til samtalens egentlige formål - «du kan da ikke ville lioner.» stanse livet? At livet skal leves og gå sin gang, det er da «Godt - men tallrækken slutter jo ikke der. det selvfølgeligste av alt!» Hvad vil du gjøre når tyve millioner lukestemplere «Det er ingenting som heter «livet». I tilfælde står grastætt ifra grænsen og ut, og puster velfærds- er det noget som vi har, og ikke noget som har oss. løk i fjæset på hverandre?» Ingen metafysisk konstitution - det er netop et av «Alle blir vel ikke lukestemplere.» de listigste påfund, som man har gjort for å slippe «Neivel - nogen sitter på veiskraperne og andre å se sandheten i øinene. Den sandhet nemlig, at li- holder hatten under, når noget falder fra turistene. vet ikke er nogen som kommer fra luften, men som Hvad tror du forresten de kommer for å se? Bølge- produceres påny med vidende og vilje av hvert en- blikk har de jo hjemme.» kelt forældrepar. Jeg, som gammel ungkar, er bevis «Museene vel.» på det. Jeg har tat min bestemmelse selv, og holdt «Naturligvis. Museene hadde jeg glemt. Jeg var mig i skindet. Mere kategorisk var «livets impera- ikke blitt fortrolig med den tanke, at alle værdier tiv» ikke. Da bevisstheten reiste sig og tok styret, var arkivert.» sprakk det som et gammelt trold.» «Forøvrig regulerer naturen sig selv. Blir trykket «Men folket -?» for stort, så utløser det enten en krig eller en farsot.» «- lar sig naturligvis ikke stanse. Men den da- «Er det det du og din slekt vil gå ind for?» gen kommer, da det stanser sig selv. I dag veier det «Personlig regner jeg med, at vi på den tid kan norske folk 220 000 ton. Nationens eneste fælles emigrere til Mars.» mål er å øke, fordoble, mangedoble kjødbærernes «Ja, det blir spændende den første uken. Siden antall. Tidens gud heter Multiplikator. Han er all- blir man jo mere optat med å revidere tariffen for mæktig og allesteds nærværende. Han garanterer, urangruberne. Og så må jo margarinprisen ned. at seks gange fem er tredve, enten det gjælder lort Jojo, den lettelsen kan vi antagelig se frem til, at eller liljer. Hver eneste planberegnet rugekasse det hele på et vis begynder om igjen.» er et tempel til hans ære. Rækkehus med række- «Du glemmer, Jørgen, at den tids mennesker aldrig mennesker; blokkbygg med menneskeblokker; har oplevet noget andet. Det som for oss ser avskræk- serieproduksjon av effektive ingentingmennesker. kende ut, det er for dem en selvfølgelighet!» Ingen spør i aritmetikkens verden hvad tallene «Det er sandt. Hunden er tilfreds med å være bi- betyr.» kje. Hvis barna vore blev bikjer, vilde de ikke savne

22 Beethoven. Bare overgangen vilde ta på litt. En «Men et sånt liret primitivt samfund kunde jo £eks. sånn overgang er det vi oplever, vi i dette slektledd, ikke opretholde fjernsynet.» det siste som husker hvad Norge var. Vi er hjem- «Nei, det er det jeg sier.» løse allerede, boligmæssig, sproglig og geografi sk. «Og så glemmer du det viktigste: Norge vilde bli Ikke som fl yktninger, for deres hjem er nok stængt, et militært tomrum. Et vacuum. Hvor længe varte det, men det lever i drømmen. Vi blir hjemløse fordi før det blev fyldt - utenfra?» vi sælger naturens umistelige uskyld til maskinde- «Riktig. Fremtidens nordmænd må komme til spoten og gjør den til et herjet ludder; istedenfor et verden for ikke å bli tatt av russerne. Der traff du smilende ansikt møter vi det koparrede dødsgrin, problemets navle.» svartprikket av geskjæftige fl uer. En grusom ironi «Vel, Jørgen, du er blitt gammel og vis. Men hvor- har spøkt med Reiss-Andersens linjer: «En må ta for sier du alt dette til dine gamle fjeldkamerater? Så syvmilsskridt bort fra billedet for å se det litt som svært fi losofi ske er vel ikke de fl este av dem?» mester ville det. » «I deres idrætt ligger en dyp fi losofi . Den inde- «Vel, Jørgen, du efterlater i alle fald ingen tvil om bærer en fl ik av det ufattelige, ja bevissthetsspræn- dine synspunkter. Men du vil vanskelig undgå å bli gende kosmiske eventyr som heter å være født til stemplet som asocial.» menneske på jorden. Den har sitt ansikt vendt «Fordi jeg tænker nogen fl ere generationer mot døden og naturen, ikke mot fællesskapets på- fremover? På dem som skal være menneskehjul i fynster, stivkramper og sjælelige gnagsår. Jeg sier apparatnorge («livshjul» som Vigeland kalder det det til dem, fordi de endnu har litt av sin jordiske - har du sett den skulpturen?) Fordi jeg synes de verden intakt. De har ubesmittede positioner i be- kunde få slippe? Asocial -. Ja ordene betyr jo så me- hold; fra dem kan de kjæmpe. Mineralet er dødt, get -.» men det er sundt. Efterhvert som du stiger, kjender «Du vil altså ikke direkte ta livet av folk?» du samfundsgiften synke i kroppen, og når du har «Det vilde jo bare forøke lidelsen. Der er luft nok under hælene, slipper den taket og synker forskjel på det å jevne Oslo med jorden – og be- tilbunds akkurat som sennepsgass. Så blir du ren slutte at der ikke skal bygges endnu et Oslo midt og mere end det: du har fått motgift i dig, så du på Hardangervidda. Når jeg sier med Nietzsche: kan vende tilbake og være immun. Og bli som et Verdorben ist die Erde durch die Viel-zu-vielen, så antibiotikum i et folk som går i opløsning.» vil jeg ingen enkelte tillivs. lsåfald var jeg selv den «Tror du det nytter å komme til unge, varmblodige første til å vike plassen. Begrundelsen er den at de mennesker med et budskap som det du her har efter- ufødte altid vil være i fl ertall. Summen av de fødte latt dig?» og de ufødte vil altid være uendelig, uansett hvor «Naturligvis ikke. Men det vedkommer heller mange som fødes. Vi kan ikke sætte alle de ufødte ikke saken. Jeg tilhører en utdøende menneske- i verden; hver time blir et astronomisk tall av dem type. Det er derfor jeg sier «Farvel Norge». Det er «snytt» for livet. Ergo er det ikke mer barbarisk å allerede på fremmede hænder.» stanse ved en million end ved tyve.» «Og hvorfor netop en million?» «Et foreløbig mål - fordi det var I million vi skulde være i dette land, og ikke en laka mer, om her skulde være kongelig rumslig. Når alle har den jord de gidder å dyrke, strandtomt og ukjendt ski- terræng, jagt og fi ske av hjertens lyst - da behøver de ikke å være nedluset av administration. «Livs- problemerne» løste sig jo ikke, men de blev ikke værre heller.»

23 JUBILEUMSKALENDEREN ER KLAR! Bilder fra den gode stemning i fjellet.

Begrenset opplag. Kun kr 100,-

Kjøpes i Kongensgate 17, eller på [email protected]

-SUN ND NM U Ø S E R L E Å Tlf. 70 12 58 04

T 24 U G R N IS I TFOREN www.aast.no – OG TIL VÅREN BLIR ANLEGGSVEIEN TAFJORD® sørger for livskraft, konkurranse kraft og bærekraft på Nordvestlandet. Vår fi losofi er at utbygging TIL STRØM og distribusjon av den rene energien skal skje med så små naturinngrep som mulig.

Tungtransport på snø skjer helt uten inngrep. Når våren kommer og snøen smelter, blir anleggsveien til vann og strøm. Ikke et hjulspor er tilbake.

www.tafjordkonsern.no Arkitekt Berge på Stranda har brukt samme stilen på Sikringsbua som på hovedhytta.

Nybygging i 2013

I 2012 ble dassen på Velleseter bygget opp Vakkerstølen har så vidt kommet i gang, igjen etter orkanen Dagmar. Dodelen er al- men den kommer ikke opp før i 2014. lerede i bruk, og alvorlig ofte hvis vi måler «Ordentlig nybygging» ble gjort på Pat- mengdene. Vi venter fortsatt på endelig chellhytta i sommer. Alle hyttene i fjellet er godkjenning til rommet ved siden av som underlagt lovverket om «sikringsbu» I korte er tenkt å bli brukt som hund og herreav- trekk pålegger den eier av turisthytte i fjel- deling. Vi håper den kommer før årsskiftet. let å ivareta sikkerheten til besøkende der- I Tafjordfjella har dugnadsarbeidet gått sin som brann. Skulle man stå i bare boxer’en vante gang. Gravingen til utbyggingen av utenfor ruinene av hytta vinterstid, er det kritisk hvis avstanden til folk er for lang. Hittil har Patchellhytta rent teoretisk lig- get i grenselandet for beregnet avstand til annen bebyggelse. Vi som har vært der ei vindfull vinternatt vet at behovet for ei sik- ringsbu har vært til stede. I sommer ble den satt opp, og når dette ligger mellom hendene dine er sirkingsbua på Patchellhytta ferdig, Innviet og klar til vinteren. Den ble satt opp i løpet av ei uke i Sikringsbua bygges rett nord for den gamle das- august, og innredet fremover høsten. Arki- sen som du ser litt av til høyre i bildet. Foto: Per tekt BB Montering på Stranda har fulgt den Børge Flemsæther. samme stilen som hovedhytta. På trappa på

26 Foto: Knut Gjerde.

sydsiden går men inn høyre dør hvis man vil på do, og inn venstre dør hvis man vil bo. Boligdelen har hems med seks senger, og to soverom med fi re senger. I tillegg kjøkken og stort spisebord som man kan hygge seg rund utover kvelden. Tanken er at sikringsbua er lettere å varme opp vinterstid enn hovedhytta. For små grupper vil det i sikringshytta bli varmt og hyggelig raskere, og vedforbruket blir vesentlig mindre der enn i hovedhytta. Men selvsagt bruker man hovedhytta hvis det blir trangt om plassen. Oddbjørn Berge og hans folk i hyttekomiteen ønsker hjerte- lig velkommen til skikkelige doforhold på Patchellhytta, og til å ta i bruk den nye sik- ringsbua.

Sikringsbua er første hytta du kommer til fra Foto: Knut Gjerde. Stranda-sida.

27

Toppturhelg til Patchellhytta

ÅST/Patchell Fjellsport arrangerte toppturhelg på Patchellhytta i mars i år. For- holdene for bratt skikjøring var gode, og når sola varmet i nakken på vei opp var alt i skjønneste orden. 9 deltakere og 3 turledere fi kk enestående skiopplevelser på fjellene omkring. Dette er loggen fra turen.

Tekst og foto: Arild Eidset

29 Forberedelse: Risikovurdering, se egen boks.

Fredag kveld: Romfordeling, matlaging, samling i peisestua. Gjen- nomgang av helga, presentasjon av turmål. Risikovur- dering, men hovedvekt på snøforholdene. Diskusjon om forventninger.

Lørdag: Frokost, opprydding, klargjøring. Valgte å ikke gå Store Smørskredstinden. Sjekk av sendere/mot- takere. Strålende vær, alt utstyret i orden. Alle i samlet gruppe mot Slogen. Silkeføre oppover mot Steinreset. Stoppet for å vurdere om direktelinja mot toppen lot seg gjøre. Turlederne valgte den sikreste ruten opp over Puklene. Dypere snø opp mot første pukkelen, fortsatt stabil snø i helling omkring 30 garder. Av- blåst da vi kom opp på ryggen. Nydelig utsikt! Ski på sekk opp den bratteste klippa og videre frem til foten av øverste partiet. Samling, risikovurdering, disku- sjon om snøforholdene. God stemning i gruppa, alle klare for toppstøtet. Fortsatt ski på sekk opp til top- pen. Lette forhold siste stykket, god snø, tydelige og faste spor. Alle nådde toppen. Flere hadde med skiene til toppvarden, og de fi kk nydelig snø helt ovenfra. Turleder Torstein satte spor, turleder Bernt kjørte sist. Vekslende føre

Neste toppturhelg på Patchellhytta: 28.-30. mars 2014

Neste skredkurs: 2.-5. januar 2014, grunnkurs skred på Standalhytta. Samarbeid mellom Aale- sunds Skiklub og ÅST/Patchell Fjellsport. 24 plasser fordelt på 4 instruktører. Ho- vedtema for kurset er vurdering av terreng, snø- og værforhold, veivalg, bevisstgjøring av den menneskelige faktor (gruppedy- namikk) og kameratredning. Kurset blir lærerikt for både nybegynneren og den mer erfarne. Mer info og påmelding på aast.no

30 ned første feltet. Samling på ryggen til venstre for fallretninga. Ny samling på siste fl ata. Vi valgte å ikke traversere over mot hytta, fullførte videre helt ned til vatnet. Feller på, samling på Steinreset. Hyg- ge i solveggen på hytta. God stemning rundt middagsbordet i nye av- delinga, akkurat stort nok til oss 14. Mørket sen- ket seg og fullmånen kledde fjella i sølv. Ivrigste gruppa tok på skiene og fellene og ruslet opp bak gamlebua i måneskinnet. Hodelyktene hjalp godt på ned-kjøringa, enda bedre stemning i peisestua et- terpå. Trivial Pursuit og latter utover kvelden.

Søndag: Frokost, opprydding, klargjøring. Sjekk av sendere/ mottakere. Fortsatt strålende vær, og enda litt var- mere enn i går. Likevel trygg snø. Jevn fart opp mot Store Brekketinden. Solvarmen påvirket snøen, del- takerne gikk med god avstand i de bratte partiene. Lunsjpause mellom Lille og Søre Brekketinden, fl ott utsikt tilbake mot Slogen. Gode snøforhold hele veien opp over breen, og videre opp renna til klippa man runder når man klatrer toppen. Uten sikringsmidler, stegjern og isøks stoppet turen seg selv der. Likevel fantastisk utsikt ned mot Gullmorbreen og Sykkylvs- fjella. Sorbèt-snø ned bratta til breen. Kartong-snø ned første delen av breen, så slikeføre frem til kanten ved Søre Brekketinden. Vindpåvirket snø videre ned mot hytta. Pakking, utvask, retur til bilene. Ingen skader på hverken personer eller utstyr. Alle i gruppa uttrykte begeistring over helga. Takk til alle deltakere og turlederne: Bernt Johan Nygård, Torstein Lianes og Arild Eidset.

31 Risikovurdering gjøres på alle turer i ÅST. Den er spesielt viktig på vinterturer. Dette er hvordan vi arbeidet i forkant, og underveis på toppturhelga på Patchellhytta:

- Deltaker / deler av gruppen på avveie: Alminnelig kontroll med gruppa. Hold gruppen samlet når forholdene tilsier det. Informer deltakerne om rutevalg, tenkte stopp og pauser. Ved utsatte turer, terreng og vær, ha kontroll med gruppen både foran og bakerst.

- Fallulykker: Fall fra topper, skrenter, stup, skavler etc. God lokalkjennskap og ruteplan- legging. En av turlederne følger alltid med på kartet og vet hvor man er. Instruer deltakerne før de ankommer områder/steder der opptreden har betydning. Hold gruppen samlet når dårlig/ingen sikt kombineres med bratt terreng eller område med usikker snø.

- Hypotermi og forfrysninger: Viktig med god informasjon om bekledning og utrustning til turen, både i forkant og underveis. Følg med deltakerne og treff tiltak etter behov. Turle- der har alltid med vindsekk for evt. ly/innpakning.

- Illebefi nnende hos deltaker: Undersøk om deltakere har spesielle sykdommer eller skader. Finnes medisinsk kompetanse i gruppen?

- Snøskred: Vinterutdannede turledere med lang erfaring. Meldt faregrad: 2. Vurdert faregrad lørdag 2. Vurdert faregrad søndag 2-1. Alle deltakerne hadde med sender/mottaker, spade og sondestang. Alle hadde trent søk og graving før turen. Rutene vi fulgte og veivalgene vi gjorde er veltestet over mange år. ÅST tar utgangspunkt i «Afterskimetoden», som anbefaler ferdsel i hel- ling med max 30 grader ved faregrad 3, og max 35 grader ved faregrad 2. Toppturer fra Patchellhytta kan godt gjennomføres ved faregrad 2, men ved faregrad 3 er bør turleder vurdere å fl ytte arrangementet.

- Solbrent / Snøblind deltaker: Forebygges gjennom turbeskrivelse, påminnelse om solfaktor og solbriller i forkant av turen. Minn deltakerne på bruk av solfaktor underveis. Smerte- stillende tabletter kan gis.

Turdeltaker(e) misforstår turens utfordringer / takler ikke turen: Turens utfordringer beskrives nøye i turbeskrivelsen (avstand, høydefor- skjeller, gangtid, klima etc.).Det er viktig med gode beskrivelser for krav til form, utstyr, ferdigheter og erfaringsnivå. Noen medlemsforeninger vil også foreta en personlig kontakt med deltakerne ved overnattingsturer og andre krevende turer. Dette er ikke noe krav. Avvis deltakere som antas å ikke kunne takle turen, enten det er pga manglende erfaring, fysisk form eller mangelfullt utstyr. Dette må også vurderes av turledere ved turstart.

32 Uke 20 G-Sport Moa, volda, Ørsta m.fl_Layout 1 10.05.11 09.10 Side 1 KJØPS- FORDELER TIL ALLE MEDLEMMER AV ÅLESUND & SUNNMØRE TURISFORENING ÷10% på alle friluftsrelaterte varer med kjøpesum på inntil kr 1500,- ÷15% på alle friluftsrelaterte varer med kjøpesum på over kr 1500,- GARANTERT FORNØYD Dersom du ikke er fornøyd med varen du har kjøpt, kan du innen 30 dager bytte til en annen modell

Rabatten gjelder på lagerførte varer og på veiledende priser. Rabatten gjelder ikke på sykler, og kan ikke kombineres med andre tilbud

Kjøpsfordelene fås i følgende butikker: G-Sport Moa G-Sport Eid G-Sport Moa G-Sport Hofseth Ulsteinvik G-Sport Volda G-Sport Stranda G-Sport Stryn G-Sport Ørsta G-Sport Stranda G-Sport Ørsta G-Sport Roseby G-Sport Måløy G-Sport Volda G-Sport Igesund Fosnavåg G-Sport Åndalsnes G-Sport Ulsteinvik G-Sport Roseby G-Sport Stryn G-Sport Fosnavåg G-Sport Kristiansund G-Sport Stranda 33 Helene gjør frivillig rulle i det iskalde vannet. Helene Gausnes Svabø

Aktuell: Deltaker på Basecamp i høstferien. Møtte henne og foreldrene på fergekaia. Fikk et umiddelbart inntrykk av ei positiv jente, som gledet seg til fi re dager på Standalhytta sammen med 14 andre og ukjente ung- dommer.

- Hvordan fi kk du vite om basecampen? ligere, og hadde store forventninger om at - Mamma fant det på Internettsiden til det skulle bli gøy på Standalhytta. Ålesund-Sunnmøre Turistforening, og pap- - Du hadde ikke vært på Standalhytta før, el- pa fi kk tips på Facebook av en kompis. Så ler møtt noen av de andre deltakerne. Var det meldte de meg på, og jeg ville det selv også, skummelt på noe vis, eller hvordan så du for altså! deg at dette skulle bli? - Vel, jeg var nok litt nervøs før jeg traff alle - Hvilke forventninger hadde du til basecamp de andre, men jeg så for meg at det skulle bli da vi treftes på Solevågen? spennende. Både å møte andre, og å være - Har vært på ungdomsarrangementer tid- med på de forskjellige aktivitetene.

34 - Har jeg forstått det riktig hvis du har vært - Ellers noe du vil melde til oss som kan gjøre på lignende arrangementer tidligere, i så fall senere basecamper på Standalhytta enda bed- hvilke? re? Kakebakinga, badstua, spillsamlingene på - Ja! Jeg var på båtleir i sommer, og der tok kvelden, maten, rommene, noe annet? jeg båtsertifi kat for liten båt med påhengs- - Nei, egentlig ikke, jeg syntes alt fungerte motor. godt.

- Hvordan opplevde du «vår» basecamp i for- - Skal du på Basecamp i vinterferien? hold til dem? - Vet ikke, må spørre mamma og pappa først. - På basecampen på Standalhytta synes jeg at alle var mer sosiale og gøyale! Takk for oppsummeringa Helene, så sees vi sik- kert igjen på et eller annet arrangement. - På Standalhytta la vi opp til at dere ungdom- mene i størst mulig grad skulle styre dere selv. Hvordan synes du det fungerte? - Vel, det fungerte helt greit.

- Jeg la merke til at du likte kajakkpadlinga veldig godt, at du til og med rulla rundt helt frivillig i det iskalde vannet. Hva var det som gjorde den posten artig? - I følge venninnene mine er jeg litt sprø. Jeg liker å utforske nye ting, og iskaldt vann fra kajakk er en ny ting for meg. Likte meg godt ute i vannet!

- På førstehjelpsposten bygde gruppen din båre og fi kk testa ut hvordan det er å bære en venn i «sikkerhet». Noe du vil trekke frem fra den posten som du kan dra nytte av i frem- tiden? - Ja, i tillegg til å byge båren lærte jeg hvor- dan man skal behandle en skadd person.

- Hva var artigst med klatringa i fjellveggen? - Jeg har klatra tidligere, og vet at jeg liker det. På basecampen var dessuten utsikta fra toppen fl ott!

- Siste dagen ble været endelig fi nt, og dere fi kk gå en tur opp mot Appelsinhaugen i Kvannda- len. Ble egentlig turen litt for kort, eller vil du anbefale den for andre? - Nei, den var akkurat passelig lang, og jeg vil godt anbefale den turen til andre.

35 Foto: Gunnar Wangen

Vi hører til her

Det er mye inspirasjon å hente i naturen rundt oss og gleden av å være underveis er ofte like givende som å nå selve målet.

For Sparebanken Møre er det viktig å støtte verdifulle aktiviteter som skaper trivsel og velvære. Jo bedre folk i Møre og Romsdal har det, jo bedre har vi det.

Med engasjert hilsen, Sparebanken Møre