FJELLPOSTEN Medlemsblad for Ålesund-Sunnmøre Turistforening 71 Årg

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

FJELLPOSTEN Medlemsblad for Ålesund-Sunnmøre Turistforening 71 Årg NR 2 2017 FJELLPOSTEN Medlemsblad for Ålesund-Sunnmøre Turistforening 71 årg. Profi len: Martin Hauge-Nilsen Draumen om Grønland Vakre, ville Veltdalen Det ligger i vår natur 1 Forsidebilde Brekketindbreen. Foto Tone Drabløs Utgiver: Ålesund-Sunnmøre Leder Turistforening ÅSTs styre i 2017 Friluftslivet er i vinden som aldri før. Stadig Styreleder: fleire får augene opp for gleda av å bevege Øyvind Hunnes seg utandørs, og tilbodet har heller aldri vore større. Stikk ut turar, turistforeninga Nestleder: Hilde Wille sin eigen Sjekk ut app og andre postkasse- Øyvind Hunnes, leder ÅST turer er med og bidreg til interessa. Sosiale Styremedlemmer: media med alle sine fine turbilder trur eg Lisbeth Brandal også spelar inn. For ÅST sin del har dette våre på eit høgt nivå. Det skal ikkje vere no- Audhild bidrege til ei fantastisk utvikling. Sidan kon form for luksus, men vi ønsker gjestane Gregoriusdotter Rotevatn 2010 har vi hatt ein medlemsauke på rundt skal føle det er godt å kome fram til ei ÅST- Edmund Hofseide 30% og i sommer passerte vi 8000 medlem- hytte. I den forbindelse er det nokre hytter mer. Ved årsskiftet enda vi på formidable vi ønsker å løfte opp til «ÅST standard». Varamedlemmer: 8227 totalt. Dette gjer oss i stand til å tilby Først i denne køa er Tøssebrobu. Her vil det Jon Andre Teigen medlemmane våre eit enda betre tilbod. kome ei heilt ny hytte med svært spennande Marit Ramsvik løysingar. Kyrre Rørstad Silje Beate Øye Dei seinare åra har vi satsa stort på utdan- ning av egne turleierar for å tilby trygge I denne strategien ser vi også på om det kan Administrasjon: turar sommer og vinter. Vi ønsker å kunne vere nye områder der vi ønsker å utvide til- Daglig leder, tilby rimelege turar der turleierane utfører bodet vårt. Linda Flem dette på dugnad. Kongensgate 17, Til slutt vil eg ønske alle god jul, eit godt nytt 6002 Ålesund Vi er i desse dagar i sluttspurten med hand- år og velkommen til DNT sitt jubileumsår. Telefon: lingsplanen til ÅST for dei komande åra. Vi Vi feirer 150 år i heile 2018 med fleire flotte 70 12 58 04 skal no stake ut kursen og ikkje minst hyt- arrangement. Hjemmeside: www.aast.no testrategien vår framover. Vi legg ned store Mail: info.aast@ ressurser både i form av dugnadsarbeid og Helsing dnt.no pengar for å halde standarden på hyttene Øyvind Hunnes VÅR LOKALE TURPARTNER Produksjon: ER JØM KE IL T M 2 4 1 90 6 Trykksak - med energi for fremtiden 3 En «3 dagers» til ville, vakre Veltdalen Tekst: Inger Myklebust Veltdalshytta er den hytta til ÅST som ligger lengst Turen går i vekslende natur, fra bjørkeskogen fra «allfarveg». Få med deg noen venner og legg langs Zakariasvannet til Reindalen med sine vakre i vei – det er alltid kjekt å være fl ere i lag på tur! furutrær og ville fosser. Reindalssetra er virkelig Fra Zakariasdammen trenger dere 5–6–7 timer til verdt et stopp! Fra Reindalen går dere videre mot Veltdalshytta, selvfølgelig avhengig av dagsform og Veltdalen, som navnet tilsier, dalen er virkelig en pauser for å nyte naturen, de kan det bli mange av! V-dal. Den velter seg nedover de bratte bergene, «Ein kjem ikkje til fjells på fl at veg» står det å lese en vill og vakker V-dal!! Av og til lurer dere nok på etter ca. 30 minutts gange fra Zakariasdammen. hvor stien går, for den faller godt inn i terrenget og Og heller ikke med TUNG sekk! Gå ikke i den fel- er sikret på de bratteste partiene. Mang en turgåer la! Alt for mange gjør det… Veltdalshytta har ALT har sagt at «var det ikke verre»? «Er vi forbi alle- dere trenger til overnatting i fjellet, bortsett fra la- rede»? Er dere heldige med været, er turen bare kenpose og toalettsaker. Saken er at turgleden blir fantastisk! Dere vil fi nne en uvanlig vakker fl ora på dobbelt så stor når sekken er lett. Selvfølgelig må rundt 900 moh. Det er bare å trekke duftene inn. dere ta med kles-skift. Man kan aldri være trygg på Ved Smette åpner dalen seg østover mot Heimste været, det skifter fort i høyfjellet. Veltdalsvann der Veltdalshytta ligger. Her får dere 4 Foto: Arild Eidset. En «3 dagers» til ville, vakre Veltdalen også siste kontakt med omverden. Fortvil ikke, det opp. Denne delen har 3 soverom, eget kjøkken med er herlig å legge bort mobilen og fi nne tilbake til komfyr og vedovn. I andre etasje ligger «Kari- «gamle» dager før mobilen var oppfunnet! loftet» med ca 20 sengebåser, et trivelig og lyst loft. På Veltdalshytta (1170moh) er det som regel I «gamledelen» av hytta er det mange 2- og 4 god plass. Er dere heldige, blir dere møtt på trappa sengers rom. Det er også en hems med madrasser med «Velkommen til fjells» av en hyttevert. De over kjøkkendelen som har fl ott utsikt til solned- fl este helgene i sesongen er der også folk fra hytte- gang mot vest, om dere er heldige. Totalt har hyt- komitéen. Hytta ble om- og utbygget for ca 10 år ta ca 50 soveplasser. Hytta har fl ere sofagrupper, siden. Det nye inngangspartiet er lyst og romslig og vedfyrt ovn med tørkemuligheter, fl ere langbord en fi n plass til yttertøy og sko. Videre fi nner dere to og stort og praktisk kjøkken. Proviantrommet lig- vaskerom, selv om på varme dager anbefales det å ger ved kjøkkenet og har et godt utvalg. Hytta har «lauge» seg i kulpene like ved hytta! Vinterstid er solcelleanlegg som gir lys til hygge og nytte. Rundt det ikke vann inne, men de sprekeste tar med seg den gode vedovnen er det tørkemuligheter. Så nå pulk og fi nner vann i en elv eller vannet like ved. er det bare å føle seg som hjemme. Det er koselig å Hytta har eget «vinterkvarter» som er lett å varme lage felles middag og benke seg rundt et langbord 5 Veltdalen. Foto: Martin Hauge-Nilsen. 6 etter første dagsmarsj. Med gode venner går prat- er og garn henger i naustet. Kanskje en av dere er en lett og latteren står ofte i taket! Spill og kort- en skikkelig sportsfi sker med egen stang, da er det stokk kommer fort på bordet. Eller kanskje noen gode muligheter ved elveosene, skitt fi ske! trenger å synke ned i sofaen og hvile kropp og sjel Det går også an å nyte naturen, stillheten og med en god bok?! freden i fjellet og rusle rundt i fred og ro sammen Toppturmulighetene er mange, Karitinden med fjellvennene sine. Det er ikke alltid man må (1982) slakk og fager, Naushornet (1895) som brei- gå til en fjelltopp, av og til er det godt å bare være i er seg med sine tre horn midt i den vakre Veltdalen naturen. og den majestetiske og steile Tordsnose (1975). Så Den tredje dagen er dagen for retur, kanskje andre dagen er det bare å velge. Alle toppene er samme veien tilbake? Å gå opp eller ned Veltdal- tilgjengelige dagsturer fra Veltdalshytta. Topptur- en er egentlig to helt forskjellige turer, begge like ene har ikke merket «sti», men snakk med erfarne spennende og vakre!! Kanskje trenger dere enda en fjellfolk, det er lett å ta seg frem i terrenget. Husk utfordring? Da er det lett å foreslå ruta om Hul- kart og kompass. Ekstra «gevinst» er «selfi en», si- drekoppen via Reindalsetra og ned til Zakarias- den det oftest er nettilgang fra toppene. Dersom dammen. Denne ruta går like forbi den berømte dere er alene på hytta, ligger det en turbeskrivelse sabotørhytta «Fieldfare» og mellom Naushorn og om hvor det er best å gå i informasjonspermen. Tordsnos og dere må opp i ca 1500 moh. før dere Dersom ikke topptur-motivasjonen er til stede, går ned til den vakre Huldrekoppen. Turen går i vill er det mulig å låne båt og prøve fi skelykken. Fisk- og vakker natur og krever nok en times tid mer. en i vannet har bra størrelse og det er bare å glede seg til en skikkelig gourmetmiddag. Redningsvest- Velkommen til en «3-dagers`» til Veltdalshytta! Foto: Veltdalskomiteen 7 Foto: Knut Gjerde/Harald Dybvik. Fieldfarehytta Tekst: Jan Morten Nilsen/Fieldfarekomiteén Har du høyrt om ho, Fieldfarehytta also? Det Fieldfare er inga stor hytte, med 3 til 4 sengeplassar hadde ikkje eg før eg ein dag i august 2012 og ein liten gang/kjøkkenkrok. Om du vil, kan du var på rundtur i Tafjordfjella ilag med bror min. overnatte der. Soveposar til utlån ligg på Kariloftet i Veltdalshytta. Ein tur innom for å sjå er ein ting, å Denne hytta eller «båten» som Joachim Rønne- overnatte noko heilt annet. berg, Birger Strømheim og Olav Aarsæther bygde Når du ligg der på den harde brisken, får du tid under en fjellhammer i Veltdalen var klar til inn- til å tenke på kva desse 3 karane gjekk gjennom der fl ytting 25. juni 1944. Dei tre karane vart droppa i mot slutten av krigen. Dei måtte vere der lenge, og fallskjerm på dramatisk vis på feil stad den 6. mars mykje lenger enn planlagt. I tillegg vart dei jakta 1944. Dei skulle sabotere jernbaneforbindelsen på, og hadde lite mat. Heldigvis var der nokre tu- mellom Romsdalen og Dovre. Fram til Fieldfare- ristforeiningshytter i området, som dei kunne hytta var innfl yttingsklar budde dei i telt i området. «låne» proviant frå. Dei kalla den «båten», og Joachim beskriv den som Rundturen eg og bror min hadde i august 2012 en båt som er skåren tvers av og snudd opp ned. resulterte i at vi i dag er medlemmer i Fieldfare- Den er ein liten genistrek av et byggverk, perfekt komiteén og levende opptatt av å ta vare på hytta kamufl ert og innpassa i naturen.
Recommended publications
  • Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre
    Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre 6 www.nasjonalparkriket.no Mogop Velkommen Kjære gjest! Velkommen til Bjorli-Lesja og Dovre. Dovrefjell - Sunndalsfjella og Reinheimen nasjonalpark strekker seg utover begge kommunene, med mektige fjelltinder. Snøhetta (2286 moh) ruver majestetisk i landskapet, og er et kjent og kjært turmål. Vi har et mangfold av aktiviteter å tilby dere. Bjorli og Dombås har begge alpinbakker og Reinheimen langrennsløyper, og Dombås har også et flott skiskytteranlegg. Hos oss har du muligheten til å fiske i både fjellvann og elver, du kan jakte på både små- og storvilt, kjøre kanefart, spise god mat på en gammel seter, gå fine turer eller bare ligge i lyngen og se på moskusen… Vi ønsker deg hjertelig velkommen som gjest til vårt rike! Welcome Dear guest! Welcome to Borli-Lesja and Dovre. The Dovrefjell - Sunndalsfjella and Reinheimen National Park, with its mighty mountain peaks, extends over both districts. Snøhetta (2286 metres) rises majestetically in the skyline and is a well-known and popular destination. We can offer you a range of activities. Both Bjorli and Dombås have alpine slopes and cross country tracks, and Dombås has a good ski-shooting range. You can fish in mountain lakes and rivers, you can hunt small and big game, and Reinheimen do canoe- tours, eat good food in historic mountain farms, having nice hiking tours or just lie in the heather and watch the musk ox grazing … A warm welcome to you as a guest in our kingdom! Herzlich Willkommen Lieber Gast! Herzlich Willkommen in Bjorli-Lesja und Dovre. Der Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nationalpark erstreckt sich mit seinen mächtigen Berggipfeln über die beiden Gemeinden.
    [Show full text]
  • Informasjon Og Priser
    INFORMASJON OG PRISER 2020/2021 Veltdalshytta. Foto: Marius Dalseg Sætre Informasjonshefte for DNT Sunnmøres hytter Norsk Engelsk Innhold - Content Innhold - Content .................................................................................................................................... 1 PRAKTISK INFORMASJON COVID-19 ................................................................................................... 2 PRAKTISK INFORMASJON ........................................................................................................................ 5 BETALING FOR HYTTEOPPHOLD .............................................................................................................. 8 PRISER ...................................................................................................................................................... 9 GLUTENFRI MAT PÅ VÅRE HYTTER ........................................................................................................ 10 MIDTUKETILBUD .................................................................................................................................... 11 HYTTENE OG ÅPNINGSTIDER ................................................................................................................. 12 NØKLER .................................................................................................................................................. 12 PROGRAM REINDALSETER ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Summits on the Air Norway
    Summits on the Air Norway (LA) Association Reference Manual Document Reference S22.1 Issue number 1.9 Date of issue 01-Jan-2013 Participation start date 01-May-2008 Authorised Date: 04-Apr-2008 obo SOTA Management Team Association Manager Bjørn Henning Bergheim – LB1GB(04.Apr-2008 – 31.May-2010) Aage Grøseth -LA1ENA (01.Jun-2010- ) Summits-on-the-Air an original concept by G3WGV and developed with G3CWI Notice “Summits on the Air” SOTA and the SOTA logo are trademarks of the Programme. This document is copyright of the Programme. All other trademarks and copyrights referenced herein are acknowledged. Summits on the Air – ARM for Norway (LA) Table of contents 1 CHANGE CONTROL ......................................................................................................... 4 2 ASSOCIATION REFERENCE DATA................................................................................. 5 2.1 PROGRAMME DERIVATION ................................................................................................................ 5 2.2 GENERAL INFORMATION ................................................................................................................... 6 2.3 PUBLIC RIGHT OF ACCESS (ALLEMANNSRETTEN) ............................................................................... 6 2.4 MAPS AND NAVIGATION .................................................................................................................... 7 2.5 DISCLAIMER ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Frosne Funn I Fonn Og Fjell
    Beredskapsplan 2018-2021 Frosne funn i fonn og fjell Innhald 1. Bakgrunn for prosjektet .............................................................................................................. 4 2. Mål og rammer ........................................................................................................................... 9 3. Organisering og samarbeid ....................................................................................................... 14 4. Kriterier for utval av fonneområder ......................................................................................... 15 5. Strategi og metode ................................................................................................................... 18 6. Område 1: Fegervollkollen, Sunndal kommune ....................................................................... 28 7. Område 2: Dordinakkan, Sunndal kommune ........................................................................... 32 8. Område 3: Slanglifjellet, Sunndal/Surnadal kommune ............................................................ 36 9. Område 4: Snota, Surnadal kommune ..................................................................................... 40 10. Område 5: Fløtatind, Nesset kommune ................................................................................... 44 11. Område 6: Geitfjellet, Stranda kommune ................................................................................ 48 12. Område 7: Blåfjellet, Norddal kommune ................................................................................
    [Show full text]
  • Fylkesros Møre Og Romsdal Var Sist Revidert I 2017
    FylkesROS Møre og Romsdal 1 FylkesROS Møre og Romsdal FORORD Denne rapporten er første versjon av FylkesROS Møre og Romsdal, og er utarbeidd i fellesskap av Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal i perioden 2011 – 2016. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har utarbeidd felles risiko- og sårbarheitsanalysar sidan 2004 for Møre og Romsdal. FylkesROS-sjø vart ferdigstilt i 2007, og FylkesROS-fjellskred kom i 2011. Like etter starta arbeidet med ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse for fylket. FylkesROS Møre og Romsdal er hovudsakleg ein sårbarheitsanalyse med fokus på å avdekke sårbarheiter i samfunnet. Målet er å gje eit bilete av kor godt rusta vi som samfunn er til å takle konsekvensane av uønskte hendingar. Vi har våre utfordringar i Møre og Romsdal. Vi bur i eit fylke med mykje topografi og mykje vêr. Landskap, natur og klima er variert og spenner frå kyst- og øykommunar, til fjord- og innlandskommunar. Møre og Romsdal har ei spesiell utfordring med risiko for fleire store fjellskred. Denne risikoen sett store krav til beredskapen lokalt, regionalt og nasjonalt. Samhandling og beredskap har blitt styrka gjennom beredskapsplanlegging og handtering av uønskte hendingar. Fylkesmannen opplev at fylket er godt budd på å takle utfordringane som oppstår. Likevel kan vi alltid bli betre. I den samanheng er FylkesROS eit verktøy som bidreg til å identifisere utfordringar og prioritere vidare arbeid. Nokre av dei største hendingane i regionen i nyare tid er ekstremvêrhendingar med nyttårsorkanen i 1992, orkanen «Dagmar» 1. juledag 2011 og orkanen «Tor» i januar 2016. Dette er hendingar som har prega fylket, og som har hatt stor påverknad på arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap.
    [Show full text]
  • Fjellnamn På Sunnmøre Tolking Og Komparasjon
    Fjellnamn på Sunnmøre Tolking og komparasjon Stig J. Helset Hovudfagsoppgåve i nordisk, særleg norsk, språkvitskap Institutt for lingvistiske og nordiske stadium UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2005 Samandrag Med denne oppgåva har eg hatt to hovudmålsetjingar: Å tolke fjellnamn på Sunnmøre og å undersøkje om det er korrelasjon mellom topografi og grunnord i fjellnamn i området. For å handsame fjellnamn frå eit så stort geografisk område, valde eg å bruke ein kvantitativ registreringsmetode, der eg i første omgang berre sette opp ei alfabetisk liste over alle fjellnamna som er kartfesta på dei 10 kartblada i N50-serien som dekkjer Sunnmøre, utan å innhente andre opplysningar enn normerte namneformer, namnetypar og stadstilvisingar. Det gav i alt 766 fjellnamn til nærmare gransking. Men i staden for å tolke kvart einskilt namn fortløpande etter alfabetet, delte eg namna inn i ulike kategoriar. I kapittel 3 har eg samla alle usamansette namn og alle hovudledd i samansette namn som består av eit terreng- karakteriserande grunnord. Det er til saman 39 slike fjellnamngrunnord i mitt materiale, og eg har føreteke ordsemantiske analysar av kvart av dei og samanhalde desse med namne- semantiske analysar av dei fjellnamna som grunnorda er ein del av. I kapittel 4 har eg samla alle usamansette namn og alle hovudledd i samansette namn som ikkje består av grunnord. Dei aller fleste av desse namna er samanlikningsnamn. I mitt materiale har eg funne i alt 69 ulike samanlikningsord som anten står åleine i usamansette namn eller som hovudledd samansette namn. Som ved grunnorda, har eg her føreteke ordsemantiske analysar av dei einskilde samanlikningsorda og samanhalde desse med namnesemantiske analysar av dei fjellnamna som samanlikningsorda er ein del av.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Norddal
    Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal -biologiske undersøkingar i 1999 Flåna mellom Ospahjellen og Verpesdalen, på ca 500 m.o.h. Skogstjørn omkransa av grov fjellfureskog er ein sjeldsynt naturtype i kommunen og på indre Sunnmøre Dag Holtan Karl Johan Grimstad 1 Telefon og adresse til forfattarane: Dag Holtan Lerstadvegen 271 6014 Ålesund Telefon 70 15 58 13 E-post: [email protected] Karl Johan Grimstad 6062 Brandal Telefon 70 09 33 21 E-post: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Norddal kommune Rådhuset 6210 Valldal Telefon 70 25 88 00 E-post: [email protected] Referanse: Dag Holtan og Karl Johan Grimstad: Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal. Biologiske undersøkingar i Norddal i 1999. Norddal kommune, rapport. 95 s. Foto: Holtan/Grimstad 2 Føreord frå kommunen Etter initiativ frå sekretær for viltsaker, Inge Lilleås, og etter tilråding frå utval for kultur, næring og miljø, gjorde kommunestyret i sak 44/99 vedt ak om at det skulle set jast i gang registrering og kart legging av biologisk mangfald i Nordal. Kostnadsramma for kartlegging/skriving av rapport var kr 120 000. Fylkesmannen dekte kr 50 000, slik at kommunen sin del vart kr. 70 000. Karl Johan Grimstad og Dag Holt an vart engasjert til å gjere arbeidet . Vi er godt nøgde med måten dei har gjort arbeidet på, og nyttar høvet til å takke dei for innsatsen. Vi er glade for at kartlegging av biologisk mangfald i Norddal no er gjort og samla mellom to permar. Eg reknar med at det framover er aktuelt med supplering etter som det høver.
    [Show full text]
  • Frå Norddal Inni Storfjorden Til Røvreiten
    Frå Norddal inni Storfjorden til Røvreiten Børge Knutson Alstads ættlegg 08.02.2021 1 Frå Norddal til Røvreiten Om Børge Knutson Alstads ættlegg Norddal Norddal er en kommune på indre Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nordvest til Stordal, i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk, og i sør og vest til Stranda. I tillegg til kommunesenteret Sylte i Valldal ligger også bygdene Norddal ( Dalsbygda ), Eidsdal, Fjørå og Tafjord i kommunen. Kommunen er en av de store jordbrukskommunene på Sunnmøre. I kommunen dyrkes det i tillegg til korn både jordbær og aprikoser. Jordbærene finner man igjen i kommunevåpenet. Norddal kommune generelt, og bygda Tafjord spesielt, er kjent for mildt klima og vill og vakker natur. Navn Norddal var tidligere en del av Dale skipreide som på det meste omfattet dagens Norddal, Stranda og Stordal kommuner. Den opprinnelig tingplassen i skipreidet var trolig gården Dale i Norddal (bygd ). Fra 1600-tallet er «Norddal» brukt i de fleste offentlig dokumenter om sognet og prestegjeldet ( Sunnylven med Geiranger ble fradelt i 1861 ), og om herredet. Opprinnelsen til navnet Norddal for hele området er likevel uklar. Bygdebokforfatteren Ivar Kleiva gjetter på at folk i Skjåk kan ha brukt navnet «Norddalene», men Furseth synes denne forklaringen ikke er tilfredsstillende. Hans Strøm skriver i Søndmørs beskrivelse (1766, s.246): «Det er vanskelig at sige, hvorfor dette Sogn egentlig kaldes Nordals Sogn, efterdi der hverken i Sognet eller Kaldet findes nogen Dal af saadant Navn. Rimeligt er det, at alle her i Sognet beliggende Dale tilforn have været indsluttede under eet Navn, og kaldte Nordalene, det er, de Nordlige Dale, til forskiel fra Dalene i Syndelven og Geranger som ligge længere hen mod Sønden; hvilken Gisning meget bestyrkes ved foranførte Opskrift eller Titel af hr.
    [Show full text]
  • ÅDT Fv I Sogn Og Fjordane
    61 hornet Jolgrø- Brei- E39 tinden 654 Kaldbott- Myklebust Røelva Seljebotts- fjellet fjellet fjella hornet Valldøla Grovå- Salhøa Eggesbø Nordre Masdal- tinden Brønnhøa Geitåhøi Fjellsætra Blåtinden 63 Stor- Kaldhøa kampen Eggekollan Vartdal Klovekinn Straumgjerde tinden Alstad- hornet 63 Aursjøhøi Aursjøen Herøyfjorden Sundgota Dravlaus- Urfjellet fjellet breen en Sunnavinds- Verma Røyrhøa Stokksund d H Moltustranda r Varde- nyken 650 jo Vartdal Jønshornet j nipa Litlehornet f Middags- ø 60 Roalds- Stranda ls hornet 63 a r Blåbre- Vasstinden Hattan Tjørvåg hornet Ytre-Standal u 654 td E39 hornet E136 Veten 653 r Grøthornet n 61 a tinden Liabygda Krynkelen Svarthøi V d Sørhellhøi Våge Haddal f Mehøi Berge- Romedals- j 60 Åvass- o 60 NORDDAL Midthøa Gjerde r Blåfjellet Bjørnegga Borga Høgtunga hornet tinden d Linge Valldal V tinden Sætre- Hjelledals- Holetindane 650 Fjøra Blå- e Toppen A Store- 63 Vangsåi Jori SANDE n Tuvegga Storhøi N Sandshamn tindane Standal rden tinden Storfjellet Y Liahornet Kolås- rddalsfjo Kollhøi L tindane No Neskopptindane SANDEN V Sætre- Trollkyrkja Haugsbygda Leikong tinden T S Liadal Urkedals- Eidsdal a Illstigegga Skirifjellet G 61 Vassdals- f Merratind tindane jo Ulvåa A Saude- tindane STRANDA Gurskebotn tinden Tolleknivs- rd Vangshøi P Hallebygda Storhornet Norddal e Lia- E hornet Vellesæter- n T Dalegubben Brekke- Bjorli Gråhøi Sjongshøi Tverråi Ytre Lida- hornet Illstig- hovdane Bringsinghaug 653 ØRSTA tindane Grøtet egga Rånåkollen Honningsvågen Øy Saksa Heimste Indre Larsnes veten Sand- Grønhøa Grøtdals-
    [Show full text]
  • AAST Kalender 2016.Pdf
    -SUN ND NM U Ø S E R L E Å T U G R I IN STF EN www.aast.no OR Det ligger i vår natur -SUN 1. Nyttårsdag ND NM Enkel Middels Krevende U Ø S E R L E Å T U G R N IS I TFOREN 2 0 16 Ekstra krevende Barnas turlag Følg med på aast.no og Facebook for endringer og mer info JANUAR På vei til Danskehytta. Foto Hallvard Lied. Hallvard Foto Danskehytta. til Hunnes Foto:På vei Øyvind 7.–10. JANUAR Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Skredkurs Standalhytta 1 2 3 Patchell Fjellsport 10. JANUAR Mørkevatnet Barnas Turlag Herøy 1 4 5 6 7 8 9 10 13. JANUAR Grunnleggende kurs i GPS ÅST 17. JANUAR Brørene 2 11 12 13 14 15 16 17 Hjørungavåg turlag 22.–24. JANUAR Vintertur til Vakkerstøylen Turgruppa ÅST 3 18 19 20 21 22 23 24 4 25 26 27 28 29 30 31 -SUN 1. Nyttårsdag ND NM Enkel Middels Krevende U Ø S E R L E Å T U G R N IS I TFOREN Forside: Dollsteinhola, foto Martin Hauge-Nilsen Ekstra krevende Barnas turlag Følg med på aast.no og Facebook for endringer og mer info JANUARFEBRUAR Fladalen. Foto. Martin Hauge-Nilsen. Foto. Fladalen. 7. FEBRUAR Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Kom deg ut-dagen. Liasætra Barnas Turlag 5 1 2 3 4 5 6 7 Kom deg ut-dagen. Volda Barnas Turlag Kom deg ut-dagen i Herøy Barnas Turlag Herøy 6 8 9 10 11 12 13 14 10.
    [Show full text]
  • Kallskarskredet Og Påfølgjande Tapping Av Onilsavatnet – Tafjord, Møre Og Romsdal
    Kallskarskredet og påfølgjande tapping av Onilsavatnet – Tafjord, Møre og Romsdal Masteroppgåve i kvartærgeologi Mari Sæbø Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen Februar 2019 I Samandrag Tafjord er ei lita bygd inst i Tafjorden på Sunnmøre, som ligg i eit område med høg skredaktivitet og skredfare. Tre fjellparti i nærleiken av Tafjord vert i dag overvaka dagleg grunna fare for katastrofale fjellskred, og i 1934 vart Tafjord råka av ei massiv flodbølgje forårsaka av eit fjellskred i Tafjorden. Auka kunnskap om skred, og prosessar knyta til skred, er avgjerande for å førebyggje og sikre mot skredkatastrofar. I Tafjord gjekk det eit gigantisk post-glasialt fjellskred, Kallskarskredet, som forårsaka ein demming av eit vatn som seinare brast. Føremålet med dette prosjektet har vore å gjere greie for korleis Kallskarskredet, og bresten av demningen, har påverka geomorfologien til Tafjord. For å belyse dette vart det formulert tre problemstillingar: Når skjedde Kallskarskredet og uttappinga? Kva var mekanismane bak? Og kva andre skredprosessar er, og har vore, aktive i Tafjord? For å undersøke dette vart det utført kvartærgeologisk kartlegging av området, og det vart gjort georadar-undersøkingar i samsvar med tidlegare undersøkingar frå området. Tidlegare arbeid frå Tafjord og nærliggjande områder er og blitt studert og diskutert. På bakgrunn av dei nemnde metodane og tidlegare arbeid har følgande utviklingshistorie for området blitt presentert; Tafjord vart isfritt etter yngre dryas, og kort tid etter deglasiasjonen gjekk Kallskarskredet. Skredet demma opp Onilsavatnet, og var ein stabil demning i fleire tusen år. Vatn frå Onilsavatnet rann over et passpunkt i Byteskaret, gjennom Jimdalen og ut over dagens bygd.
    [Show full text]