COLD RESPONSE 2010 RESPONSE COLD Troms Og Nordland: Og Troms

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

COLD RESPONSE 2010 RESPONSE COLD Troms Og Nordland: Og Troms nr. 1 2010 nr. HVBLADET Troms og Nordland: COLD RESPONSE 2010 Filmskytebanen i utvikling 8: Treffregistreringssystem 22: Krigshelt byr på kaffi 24: HV-jurist i Afghanistan FORSVARET REDAKSJONEN HVBLADET GIHV - GENERALMAJOR KRISTIN LUND Heimevernsbladet Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO E-post: [email protected] –Vi er unike Tlf: 23 09 81 35 Heimevernet er unikt. Vi er en integrert del av Forsvaret – men samtidig kanskje mer forskjellig fra forsvarsgrenene enn noen gang. Vi kaller ofte denne ”forskjelligheten” for vår egenart. Egenarten ANSVARLIG REDAKTØR vår har vi sagt at består av lokalkunnskap, lagring av våpen og personlig bekledning og utrustning Flaggkommandør Ketil Olsen hjemme, heimevernshus, råd og utvalgsstruktur med mer. Egenarten er både del av vår identitet og begrunnelsen for at vi er en egen organisasjon. REDAKTØR Stian B. Støvland Heimevernet har forandret seg mye de senere år. Likeledes har Forsvaret fått en annen innret- ning - mot et innsatsforsvar. Det kjennetegnes blant annet ved at stadig færre gjennomfører den WEBANSVARLIG førstegangstjenesten vi i Heimevernet er avhengig av og at fokuset er på dyrt avansert materiell Geir Bøe og utenlandsoperasjoner. Sammen med bedriftsøkonomiske vurderinger av vår effektivitet og urbanisering av samfunnet vårt ser vi at det som tradisjonelt forbindes med Heimevernet er under press. VPL JOURNALIST Anders Veberg Hvor går så Heimevernets egenart og følgelig vår eksistensberettigelse hen? Det blir for meg tydeligere og tydeligere at det som er den lange linjen i vår egenart ligger i at vi som organisasjon GRAFIKER klarer å utfylle – komplementere – det øvrige Forsvaret. Det gjelder både operative kapasiteter og Tore Ellingsen at vi kan løse oppgaver svært kosteffektivt. Verneplikten fra førstegangstjeneste helt fram til fylte 44 år - 55 år for vernepliktig befal - og den disposisjonsrett den gir er her sentral. Måten vi bygger kompetanse gjennom vernepliktstiden en annen. Lokal forankring får kanskje et annet innhold når vi i større grad vil bli tvunget til å sette opp avdelinger der folket bor – i byene – men for Forsvaret og samfunnet vil vi fremdeles være svært desentralisert og kunne opprettholde det lokale sivil- militære forholdet bedre og rimeligere enn noen annen organisasjon. REDAKSJONSKOMITÉ Flaggkommandør Ketil Olsen Heimevernet som egenart lever i beste velgående – men vi må forstå at den er og må være i sta- Oberst Karl-Henrik Fossmann dig endring i takt med resten av Forsvaret og samfunnet. Vi skal fremdeles Verne-Vokte-Virke, men Kommandør Lars Arne Aulie vi må være bevisst på at vi gjør det gjennom å være Forskjellig-Kosteffektiv-Samfunnsnyttig. Gen. sekr. Svein Haugen Major Harald Rist Aamoth Et godt eksempel på vår utfyllende rolle fikk vi se under CR 2010. Der deployerte vi inn fire innsats- styrker for maritim og territoriell innsats. Vi sikret innseiling, kystnære objekter og ferdselsårer og la FASTE BIDRAGSYTERE grunnlaget for vellykkede operasjoner. Takk for innsatsen til alle gode HV-kolleger som deltok. Et av Heimevernets mange forskjelligheter er at vi har en lovfestet råds- og utvalgsstruktur. Lands- PIO REGION 1 rådet for Heimvernet er særdeles viktig for å forankre forsvarssaken i hele Norge og i ulike deler av Lars William Wroldsen samfunnet vårt. Samtidig tar de jobben med å være en kritisk medspiller for våre sjefer på alvor. Nåværende landsråd har gjort en strålende jobb og har sitt siste møte i Bodø 13. og 14. april. Jeg PIO REGION 2 vil være der selv og takke for innsatsen og ønske de som blir valgt inn velkommen og lykke til! Tore Ellingsen PIO REGION 3 Rune Haarstad PIO REGION 4 Rolf Kulseng Ytterstad PIO HVSKS Generalinspektør for Heimevernet Trond Setså Verner – Vokter – Virker 2 HV-bladet // Mars 2010 I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig Innhold sett i sammenheng med at HV-region 4 skal være med på neste års s store vinterøvelse Cold Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra 2 Leder 8 allierte nasjoner. 4 På kryss og tvers 6 Brann på Terningmoen 7 HV-ungdom møtte forsvarssjefen 8 Filmskytebanen i utvikling 10 USNG Minnesota 14 Ny sjef HV-16 15 Ine Marie Eriksen Søreide 16 GIHV på historisk grunn 18 Cold Response 2010 22 Krigshelt byr på kaffi 24 HV i Afganistan 26 USNG i Norge 30 Det Danske Flyverhjemmeværnet 31 E-læring for Heimevernet 32 Nye fartøy setter snart kursen hjem 33 Nytt fra Skandinavia Under Øvelse Cold Response 2010 deltok Heimevernet (HV) med 34 Landsrådet de neste fire år totalt 775 mannskaper og befal. Disse fikk brynt seg på blant 36 Berg-Knudsen takker for seg s18 annet engelske Royal Marines. 38 Årlig trening Haugalandet 40 Heiser kommando på ”Titran” 42 Øvelse ved Lesja 44 Første kull uteksaminsert fra HVBS 46 GIHV på Reitan 47 Gunnarside hedret Vinterobersten 48 Tilbakeblikk 25 & 50 50 Nytt og nyttig 51 Kryssord Forsiden Hygiene i felt under Cold Response Fra nå av vil en pensjonert kystvakttraver igjen bli å se langs 2010. kysten av Norge. «Titran» blir Heimevernets første operative Foto: Ragnar Bøifot, Opl/k-PIO HV-16 s40 fartøy i daglig drift. Opplag 55 000 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41 Trykk John Grieg AS - Bergen www.mil.no/hv ANSVARLIG Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: [email protected] Mars 2010 // HV-bladet 3 Berget lekk sjark GIHV gav si støtte til kvinnelege befal OSLO: 28. januar deltok generalmajor Kristin Lund på seminaret for Nettverket for Kvinnelege Befal. Ho tala HARSTAD: Øvelse Cold Re- og for forsamlinga, om HV si utvikling, og si eiga sponse fikk en annerledes karriere. slutt for besetningen om Dei var samla på Lutvann leir, og salen var at kvinneandelen i innsatsstyrkene er mindre, bord på Sjøheimeverns- så godt som full. Kvinnelege befal frå heile på 3,6 prosent, men dette er noko me jobbar landet skulle styrke nettverket, og utvide med, fortalte generalmajor Lund. fartøyet «Hekkingen». kjennskapen til kjønnsfordelinga i Forsvaret. Tirsdag rykket de ut på et Her låg mykje av fokuset på Heimevernet på starten av dagen. mayday-oppdrag: En sivil Generalinspektøren for Heimevernet, Anders Veberg, VPL journalist generalmajor Kristin Lund, talte til en lydhør sjark tok inn vann. - Me ser her at Heimevernet har større kvin- forsamling da Nettverket for Kvinnelig Befal Anders Veberg neandel enn resten av Forsvaret. Me ser også møttes på Lutvann i Februar. – Vi fikk et maydayanrop om at en sivil sjark tok inn vann utenfor Harstad, sier løytnant Kai Sandnes, skipssjef på «Hekkingen». NVIO med veterankompanier Sjøheimevernets flerbruksfartøy satte umid- delbart kurs mot havaristen. 14. januar 2010 ble Direktiv for etablering og drift av veterankompanier signert av − Min nestkommanderende, løytnant Hans sjef FAKT, Brigader Geir Holmenes og President i NVIO, Odd Helge Olsen. Olav Løseth, rigget klart et nødslep i hekkin- Det første veterankompaniet ble etablert innsats ved seremonier og offentlige arran- -I kompaniet driver vi med drill og har det gen, og løytnant Aslak Hustveit kledde seg opp i redningsdrakt for å være klar til å berge sommeren 2007 i Oslo av Major Kjell E. gementer bidrar til å profilere veteranene og sosialt. Tanken er at vi skal være tilstede under Kalbakk fra NVIO avd. Oslo, og dette ble øke veteranenes anseelse. forskjellige militære arrangement slik som eventuelle personer i havet, sier Sandnes. Sjøheimevernsfartøyet «Hekkingen» måtte rykke ut på et maydayoppdrag under øvelse Cold raskt ett populært veteran tiltak. Etter hvert Rememberence day, Norsk Millitary Tattoo Response. som nye veterankompanier har blitt etablert Stein Martin Lassesen ble offisielt ferdig med g være æresvakter. Det er også en fin plass rundt omkring i NVIO, har det blitt behov for Heimevernstjenesten sin i fjor, men har søkt der vi kan snakke om opplevelser vi har hatt i felles retningslinjer om organisering, riktig om videre tjeneste. De siste 15 årene har han utenlandstjeneste, ettersom familiene våre er uniformsbruk osv. vært løytnant i Ulsnes HV-område. –Det jeg lei av å høre om det. HV voktet F-16 missiler i snøstorm på Saltfjellet synes var mest interessant i HV var å instru- Etter anmodning fra lokalforeningsstyret i ere og lede mannskapene. Jeg er med i NVIO HV-14 voktet vogntog med NVIO avd. Kristiansand satte forbunds- styret fordi jeg liker å ha kontakt med det militære i gang en arbeidsgruppe, ledet av Visepresi- systemet. høyeksplosiv ammunisjon dent Jon Birger Berntsen, for å utarbeide slike etter kjedekollisjonen retningslinjer. Arbeids- gruppen har i nært Lassesen er aktiv i kameratstøttegruppen som på Saltfjellet samarbeid med FAKT utarbeidet direktivet er en underavdeling til NVIO. I 1989 var han som ble signert. vollmesterassistent i Libanon. Etter å ha mottatt oppdraget ble vaktstyrken etablert i løpet av en halv times tid. Et av hovedformålene med veterankompa- -Jeg angrer ikke på at jeg reiste, det var en - Oppdraget ble utført som bistand til politiet, niene vil være et godt sosialt samvær med opplevelse for livet. Ingen kommer tomhendt og det ble opprettet kontakt med den lokale kameratstøtte som en fremtredende faktor. hjem, men noen kommer med større bører. politistasjonen, sier områdesjef Ole Johnny Pettersen fra Mo HV-område. Veterankompanienes betydning i de enkelte Derfor er jeg med i kammeratstøttegruppen HV 14209 etablerte vakthold av de “værfaste” missilene på Saltfjellet. foreninger vil derfor være et viktig bidrag i for- slik at jeg kan hjelpe de som trenger en like- Ammunisjonen var på vei fra Bodø til Rygge eningens arbeid for å samle veteraner fra in- mann å snakke med. da det smalt under en kolonnekjøring i kraftig Trekkvogna ble ødelagt i krasjen, og sol- ternasjonale operasjoner. Veterankompaniene uvær på Saltfjellet. Hengeren var lastet med datene fra HV-14 holdt vakt rundt hengeren. Rune Haarstad, PIO Region 3 vil være knyttet opp mot lokale festningsverk I veterankompaniet Rogaland (Vesterlenske infrarøde Iris-missiler som brukes på F-16-fly.
Recommended publications
  • Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre
    Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre 6 www.nasjonalparkriket.no Mogop Velkommen Kjære gjest! Velkommen til Bjorli-Lesja og Dovre. Dovrefjell - Sunndalsfjella og Reinheimen nasjonalpark strekker seg utover begge kommunene, med mektige fjelltinder. Snøhetta (2286 moh) ruver majestetisk i landskapet, og er et kjent og kjært turmål. Vi har et mangfold av aktiviteter å tilby dere. Bjorli og Dombås har begge alpinbakker og Reinheimen langrennsløyper, og Dombås har også et flott skiskytteranlegg. Hos oss har du muligheten til å fiske i både fjellvann og elver, du kan jakte på både små- og storvilt, kjøre kanefart, spise god mat på en gammel seter, gå fine turer eller bare ligge i lyngen og se på moskusen… Vi ønsker deg hjertelig velkommen som gjest til vårt rike! Welcome Dear guest! Welcome to Borli-Lesja and Dovre. The Dovrefjell - Sunndalsfjella and Reinheimen National Park, with its mighty mountain peaks, extends over both districts. Snøhetta (2286 metres) rises majestetically in the skyline and is a well-known and popular destination. We can offer you a range of activities. Both Bjorli and Dombås have alpine slopes and cross country tracks, and Dombås has a good ski-shooting range. You can fish in mountain lakes and rivers, you can hunt small and big game, and Reinheimen do canoe- tours, eat good food in historic mountain farms, having nice hiking tours or just lie in the heather and watch the musk ox grazing … A warm welcome to you as a guest in our kingdom! Herzlich Willkommen Lieber Gast! Herzlich Willkommen in Bjorli-Lesja und Dovre. Der Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nationalpark erstreckt sich mit seinen mächtigen Berggipfeln über die beiden Gemeinden.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 5 – 2015 Side 533–694 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 – 2015 Utgitt 3. februar 2016 Dette er siste hefte i 2015-årgangen Innhold Side Forskrifter 2015 Nov. 12. Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om eigarseksjoner, Eid (Nr.1481) ............................................................................................... 533 Nov. 19. Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja (Nr. 1482) ........................................ 535 Nov. 25. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum (Nr. 1483)............................................................................................................ 535 Nov. 25. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen (Nr. 1484) .. 536 Nov. 25. Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen (Nr. 1485) .............. 538 Des. 7. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune (Nr. 1486) .................................................................................................. 540 Des. 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad (Nr. 1487) ............................................................................................................... 543 Des. 10. Forskrift om regionale begrensninger i bruk
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Rekonstruksjon Av Flommer I Vossovassdraget De Siste Tusen År
    Rekonstruksjon av flommer i Vossovassdraget de siste tusen år Masteroppgave i geovitenskap Kvartærgeologi og paleoklima Helene Fjellheim Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen Juni 2018 Sammendrag Innsjøsedimenter har vist seg å ha et stort potensiale til å registrere tidligere flomhendelser utover de historiske og instrumentelle arkivene. Sedimentkjerner fra bunnen av Vangsvatnet er derfor i denne oppgaven undersøkt i den hensikt å identifisere flomlag og etablere en flomhistorie for Vossovassdraget. Radiokarbondatering viser at sedimentkjernene dekker flomhendelser over de siste tusen år og dermed gir en god oversikt over flomhendelser under varmeperioden i middelalderen, ‘den lille istid’ og dagens menneskeskapte globale oppvarming. Det er identifisert to distinkte lag med ulik sedimentsignatur, hvorav begge er tolket til å være avsatt av flomhendelser. Flomlagene består av lyse og mørke lag, de kjennetegnes ved henholdsvis høye og lave verdier i kalsium og magnetisk susceptibilitet. Basert på undersøkelser av nedslagsfeltprøver er kildeområdet til de to ulike flomlagene bestemt, og ut fra dette antatt å være avsatt av forskjellige flomtyper. Lyse lag antas å være avsatt av vinter eller vårflom forårsaket av en kombinasjon mellom kraftig regn og snøsmelting. Mørke lag antas å være avsatt av regnflom om høsten. Blydatering av sedimentkjerne VATG316 viser at fem historiske flommer, flommene i 1873, 1950, 1971, 1995 og 2005, kan korreleres til flomlag i kjernen. Ved hjelp av endringsrate og detrending er flomfrekvenskurver etablert basert på variasjoner i tellerater for kalium, kalsium og magnetisk susceptibilitet. Det er funnet tre perioder med økt flomfrekvens i sedimentkjerne VATP216 det siste årtusenet; 850-900 kal. år BP, 200-500 kal. år BP (‘den lille istid’) og 100 kal.
    [Show full text]
  • Stedsnavnregister
    Fjellfiske i fortiden | STEDSNAVNREGISTER A Bjornesfjorden, Nore og Uvdal k., Buskerud 123, 259 Abborvikarna, Jämtlands län, Sverige 170 Bjøkne, Lesja k., Oppland 154 Abelvattnet, Västerbottens län, Sverige 168 Bjølstadvatnet, Sel k., Oppland 46 Akershus fylke 46, 137, 145, 262 Björkvatnet, Lappland, Sverige 175 Akersvatnet, Rana kommune, Nordland 166 Blakar, Lom k., Oppland 45 Alvdal k., Hedmark 40 Borgard, Gausdal k., Oppland 148 Ancylussjøen 41 Borger, Skiptvedt k., Østfold 97 Andberg, Lom k., Oppland 152 Boro, Lillehammer k., Oppland 149 Andersbu, Eidsfjord k., Hordaland 258 Bosvatn, Bykle k., Aust-Agder 111, 122, 123 Arnkleiv, Dovre k., Oppland 154 Bottenviken, Sverige og Finland 160 Atna, Stor-Elvdal k. og Dovre k., Oppland 49 Bottheimstraumen, Lesja k., Oppland 256 Atnsjøen, Stor-Elvdal k., Oppland 49 Brandval, Kongsvinger k., Hedmark 104 Auggedalen, Gausdal k., Oppland 149 Brandvål [Brandvol], Nord-Fron k., Oppland 151 Aulstad, Gausdal k., Oppland 149 Brattland, Gausdal k., Oppland 149 Auravassdraget, Skjåk k., Oppland 48 Breheimen, Skjåk k., Lom k., Oppl og Luster i Sogn og Fjordane 40 Aursjoen, Lesja k., Oppland og Nesset k., Møre og Romsdal 51 Breiddalsvatnet, Sjåk k., Oppland 51 Aursjømagasinet, Lesja k., Oppland og Nesset k., Møre og Breidsjøen, Sør-Fron k., Oppland 38, 47 Romsdal 48, 98, 272 Brekken, Røros k., Sør-Trøndelag 179 Aust-Agder fylke 111, 234, 258 Brekkom, Ringebu k., Oppland 150 Austbu, Eidsfjord k., Hordaland 212, 258, 259 Brekkvasselv, Namsskogan k., Nord-Trøndelag 170 Austereng, Gausdal k., Oppland 148 Brettingen,
    [Show full text]
  • Endringer I Utbredelse Av Ørekyte I Norge: Årsaker Og Effekter
    Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter Trygve Hesthagen Odd Terje Sandlund NINA. NINA Norsk institutt for naturforskning Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter Trygve Hesthagen Odd Terje Sandlund NINA Norsk institutt for naturforskning nina fagrapport 013 NINA•NIKUs publikasjoner Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter. - NINA Fagrapport NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: 013: 1-16. NINA Fagrapport Trondheim, mai 1997 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0805-469X kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0804-0 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bevaring av naturens mangfold gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver C): NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU OppdragsmeIding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rappoder fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a, for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet.
    [Show full text]
  • Rapport (1.745Mb)
    Rapport nr. 84 .088 Beskrivelse til de kvartærgeologiske kart M 1:50 000 Svatsum 1717 T og Espedalen 1717 IV Norges geologiske undersØkelse Leiv Eirikssons vei 39, Postboks 3006, 7001 Tronclheim - Tlf. (07) 92 16 II Oslokontor, Drammensveien 230, Oslo 2 - Tlf. (02) 5-5 31 65 Rapport nr. 84 . 0gB tssN 0800-3416 ApeniEoduol{E<til Tittel Beskrivelse til de kvartærgeologiske kart M 1 :50 000 Svatsum 1717 I og Espedalen 1711 IV Forfatter: Oppdragsgiver: F@rstestatsgeolog Per Holmsen Norges geologiske underspkelse Fylke Kommune: Oppland Nordfron, S{rfron, Gausdal, Øystre S1idre Kartbladnavn (M. 1:250 000) Kartbladnr. og -navn (M. 1:50 000) Lillehammer 1717 I Svatsum og 1717 IV Espedaler Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 32 Pris: 90, - Kartbilag Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Prosjektleder: 1968, 1977 november -84 5.1.2022.00 Sammendrag Rapporten er en tematisk beskrivelse til de kvartærgeologiske kart svatsum og Espedalen, M 1:50 000. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigkart, da de nye M 71i-kartene ikke forelå da kartene bre rentegnet. Kvartærkartene foreligger som ren- tegnede originaler, utf@rt som grunnlag for det kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen M 250 000, trykt NGU nr. 374, 1982-83. Hovedvekten er lagt på dreneringshistorien og jordartene, men også andre tema er omtaltr sê innholdsfortegnelsen. Den anfØrte litteratur er aktuel1, og det anbefales å se Alstadsæters artikkel, da den gir svar på når isen forsvant fra området og vegetasjonen slo rot på fjellviddene. Emneord Ló smas seka rt-l eooi ncr Kvartærgeologi Hydrogeologiske rapporter kan lånes eller kjøpes fra Oslokontoret, mens de øvrige rapportene kan lånes eller kjøpes fra NGU, Trondheim.
    [Show full text]
  • Vassdragsreguleringer Og Fisk I Regulerte Vassdrag I Oppland 12/2009 Finn Gregersen & Ola Hegge
    MILJØVERNAVDELINGEN Vassdragsreguleringer og fisk i regulerte vassdrag i Oppland 12/2009 Finn Gregersen & Ola Hegge BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet har som mål å få en bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. For å oppnå målsettingen legges det vekt på samarbeid, informasjon, registrering av fiskeforholdene og praktisk tiltaksarbeid rettet mot fiskeressursene og brukerne. 3. Prosjektet har en styringsgruppe bestående av 9 representanter: Trond Taugbøl, Glommens og Laagens Brukseierforening (formann) Øyvind Eidsgård, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Ola Hegge, Fylkesmannen i Oppland Harald Bolstad, Fjelloppsyn i Fron Endre Hemsing, Vang kommune Per Magne Rækstad, Foreningen til Randsfjords Regulering og Hadeland kraftproduksjon AS Tore Hamre, Oppland Energi AS Kristen Rustad, NJFF-Oppland Direktoratet for Naturforvaltning deltar som observatør. 4. Prosjektet finansieres av regulantene og Fylkesmannens miljøvernavdeling og administreres av Fylkesmannens miljøvernavdeling. PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Statens hus 2626 Lillehammer tlf. 61 26 60 00 eller 61 26 60 60 e-mail: [email protected] Rapportnr.: 12/2009 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Vassdragsreguleringer og fisk i regulerte vassdrag i Dato: Oppland 28.12.09 Forfatter(e): Finn Gregersen & Ola Hegge Faggruppe: Naturforvaltning Prosjektansvarlig: Ola Hegge Område: Oppland Finansiering: Antall sider: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland 157 Emneord: Fiskeressurser, vannkraft, regulering, ISSN-nummer: fangstregistreringer, fiskeundersøkelser, prøvefiske, aure, 0801-8367 konsesjon, tiltak Sammendrag: Rapporten oppsummerer kunnskapsnivået for fisk og reguleringsinngrep i regulerte vassdrag i Oppland.
    [Show full text]
  • PORIFERA: Karen Anna Økland Og Jan Økland
    LANDSOVERSIKT OVER FUNN AV FERSKVANNSSVAØER (PORIFERA: SPONGILLIDAE) I NORGE - EN DATABASE Av Karen Anna Økland og Jan Økland LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO. 2 FORORD Betydningen av det biologiske mangfoldet blir etterhvert stadig klarere for oss mennesker. Derfor øker behovet for kunnskaper om hvilke arter vi har i Norge, både nasjonalt og lokalt. Bearbeidelsen av et materiale av svamp fra ferskvann har resultert i flere avhandlinger som gir opplysninger om generell utbredelse og økologi til disse dyrene i Norge (K.A. Økland & J. Økland 1989, 1991, 1996a, 1996b). Vi ser det som viktig at det vitenskapelige bakgrunnsmaterialet kan komme frem, for eksempel til hjelp ved utredninger om ferskvannsfaunaen i fylker og kommuner. Denne landsoversikten over funn av svamp i ferskvann er ment å dekke et slikt behov. Oversikten har også nøkkel til hvordan man kan finne frem til økologiske data for de fleste av svampelokalitetene. Listene er dessuten nyttige dersom forskere senere ønsker å studere preparater eller annet materiale av svamp. Det er tidligere gitt ut landsoversikter over funn av (1) krepsdyrene asell Asellus aquaticus og vanlig marflo Gammarus lacustris (K.A.Økland 1980), (2) småmuslinger (Sphaeriidae) (K.A.Økland & Kuiper 1990) og (3) lav toppluesnegl Acroloxus lacustris (J. Økland & K.A. Økland 1993). Universitetet i Oslo, Biologisk institutt Avdeling for limnologi, Boks 1027 Blindern 0315 Oslo Karen Anna Økland Jan Økland Oslo, oktober 1996. 3 INNHOLD S. SAMMENDRAG
    [Show full text]