Vassdragsreguleringer Og Fisk I Oppland
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fiolett Gullvinge (Lycaena Helle). Status I Forhold Til Verneområder I Norge
Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til verneområder i Norge Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-49 Ekstrakt BioFokus-notat 2015-49 BioFokus har på oppdrag for Miljødirektoratet evaluert beskyttelsen til dagsommerfuglen fiolett Tittel gullvinge (Lycaena helle) Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til under Emerald Network. Det verneområder i Norge ble funnet at verneområder i liten grad fanger opp denne arten. Hovedproblemet er Forfatter mangel på relevant Ole J. Lønnve kunnskap om artens tilstedeværelse. Dato 9. desember 2015 Nøkkelord Fiolett gullvinge (Lyceana Antall sider helle) 9 sider+vedlegg Emerald-Network Verneområder Status Refereres som Lønnve, O. J.. 2015. Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til verneområder i Norge. BioFokus- notat 2015-49. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet ”levende” linker. Oppdragsgivere Omslag Miljødirektoratet Parti fra et område i Vestre Lunner i Oppland der fiolett gullvinge tidligere forekom. Området har dels vært hogd, og vegetasjonen utgjøres i dag av Tilgjengelighet oppslag av buskas og tett staudevegetasjon. Bildet er tatt Dokumentet er offentlig tilgjengelig. i 2011. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: Foto: Ole J. Lønnve. http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm ISSN: 1893-2851 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no ISBN: 978-82-8209-475-7 Bakgrunn Fiolett gullvinge (Lycaena helle) er en dagsommerfuglart innen familien glansvinger (Lycanidae) (figur 1). Hannen karakteriseres ved at vingene har et fiolett skjær, derav navnet. Hunnene kan til en viss grad minne om hunnene til andre gullvinger. Vertsplanten er i Norden harerug (Bistorta vivipara). -
Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. -
Vann, Kraftutbygging, Fortelling En Miljøhistorisk Analyse Av Historiefortellinger I Norsk Vannkraftindustris Jubileumslitteratur
Vann, kraftutbygging, fortelling En miljøhistorisk analyse av historiefortellinger i norsk vannkraftindustris jubileumslitteratur Masteroppgave i historiedidaktikk Malin Tjørhom Vår 2015 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2015 Master i historiedidaktikk - MHIMAS Åpen Forfatter: Malin Tjørhom ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Eva Jakobsson Tittel på masteroppgaven: ”Vann, kraftutbygging, fortelling – En miljøhistorisk analyse av historiefortellinger i norsk vannkraftindustris jubileumslitteratur” Engelsk tittel: ”Water, Power Development, Narratives – An Environmental and Historical Analysis of Narratives in Norwegian Hydropower Industry´s Anniversary Books” Emneord: Ord/Sidetall: 42718/127 Miljøhistorie Vannkraft Historieformidling Stavanger, 16. mai 2015 Fortelling Jubileumslitteratur Kraftutbygging 2 Forord Etter fem interessante år på lektorprogrammet ved Universitetet i Stavanger er nå et kapittel ved veis ende. Det har vært et lærerikt, utfordrende og til tider intenst studieløp. De siste årene med masterstudie inneholder både personlige og faglige erfaringer jeg kommer til å ta med meg i resten av mitt liv. Først og fremst vil jeg takke min veileder, Eva Jakobsson, for hennes tålmodighet med meg som student. Progresjonen i oppgaven har til tider vært langsom, noe som nok har vært vanskelig både for meg og henne. Takk for at du har gitt meg tid! Jeg vil takke Eva for støtte, god hjelp, gode råd og tilbakemeldinger og for en stor interesse for oppgaven min. Det har vært helt uvurderlig. Jeg vil videre takke kollegaer og ledelse på Sandnes Læringssenter som har vist forståelse og interesse for at jeg skulle få fullføre studiet, selv om jobben også krevde sitt. En stor takk til kollega Frode Fjellheim, som av egen interesse ønsket å hjelpe til med gjennomlesning og tilbakemeldinger helt på tampen. -
Tiltak Mot Flom
NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap. -
005 Glomma Og Lågen 42 Nedre Otta, Laagen (Tårud, Sjoa
I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 005 GLOM~'1A - LAAGEN PROSJEKT 42 NEDRE OTTA vAGA }wmr,urm NORD-FRON KOMMUNE SEL Km1MUNE MAI 1984 ISBN 82-7243~218-8 Il FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjØr for mulige vann kraftplaner i nedre Otta mellom Eidefoss og Otta og Gudbrands dalslågen mellom otta og Harpefoss. Rapporten beskriver bruker interesser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av prosjektalternativer. Statskraftverkene/NVE sØkte, på vegne av fallrettighetshavere i Øvre Otta, konsesjon på utbygging av Øvre og nedre Otta i 1973 med senere supplement av sØknaden. For nedre Otta ble det da sØkt om konsesjon for utbygging etter den planlØsning som er beskrevet som alternativ A i kap. 3 i denne vassdragsrapport. I kap. 6 er gitt kort omtale av hvor langt konsesjonssøknaden er' behandlet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er forelØpige, og er gjort ut fra en vurdering av pro sjektet isolert. De forelØpige konsekvensvurderinger vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeider i Oppland fylke, basert på ~idrag fra en rekke fag medarbeidere på ulike fagområder i prosj~ktet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på kommentarrunde til berØrte kommuner, noen lokale interessegrupper m.v' l og vil sammen med kommentarene danne grunnlaget for vurdering av Nedre Otta-prosjektet i Samlet Plan. -
Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter- -
Flomberegning for Otta Og Gudbrandsdalslågen -Flomsonekartprosjektet (40 S.)
Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Turid-Anne Drageset 4 2000 DOKUMENT Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 Dokument nr 4 Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Campingplass ved Dovre (Foto: K. Schult) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: Som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging er det utført flomberegning for sju elvestrekninger i Otta og Gudbrandsdalslågen nord for Losna i forbindelse med Flomsonkartprosjektet i NVE. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for til sammen 27 punkter. Til kalibrering av hydraulisk modell er det også gjort beregninger av vannføring for observerte vannlinjer under flommen i 1995. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Otta, Gudbrandsdalslågen Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Februar 2000 1 Innhold Tabeller og figurer 3 Forord 4 Sammendrag 5 1. Beskrivelse av oppgaven 7 1.1 Avgrensning av delprosjektene som skal kartlegges.............................................. 7 2. Beskrivelse av vassdraget 9 2.1 Ottavassdraget ........................................................................................................ 9 2.2. Gudbrandsdalslågen nord for Losna................................................................... -
Kartlegging Av Edelkreps (Astacus Astacus) I Oppland 2017 Tiltak for Trua Arter
EN RAPPORT UTARBEIDE T AV DOKKADELTAET VÅ TMARKSSENTER AS KARTLEGGING AV EDELKREPS (ASTACUS ASTACUS) I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 1. N O V E M B E R 2 0 1 7 eller to linjer KARTLEGGINGRAPPORT AV 2017:6 EDELK R E P S ( ASTACUS ASTACUS ) I OPPLAND 2017 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Oppland Victoria Marie Kristiansen Referanse: Øigarden, T. 2017. Kartlegging av edelkreps (Astacus astacus) i Oppland 2017. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Rapport 2017-6 Sammendrag: Edelkreps (Astacus astacus) er eneste ferskvannskreps i Norge som regnes som naturlig. I norsk rødliste er den satt til kategorien sterkt truet (EN). Tilbakegangen i edelkrepsbestandene har vært stor, nærmere 75 %. Tilbakegangen skyldes i hovedsak trusler som fremmede arter, forsuring, nedslamming, fysiske inngrep, og krepsepest. Rapporten presenterer status for kreps i 80 lokaliteter fordelt på 15 kommuner, og konkluderer med tilstedeværelse av kreps i 67 lokaliteter fordelt på 12 kommuner. Det er Gran, Lunner, Jevnaker og Vestre Toten som har flest krepsevann. Lokalitetene med tett bestand er Einavatnet, Skjeldbreia og Strømstadelva i Vestre Toten, Skjelbreia i Søndre Land, Gjerdingen i Jevnaker, Harestuvannet, Gjerdingen og Store Daltjuven i Lunner. Einavatnet er antagelig den lokaliteten med høyest tetthet av edelkreps. Begna i Sør-Aurdal er den ferskest etablerte lokaliteten. Årets rapport er et bidrag til bedret bestandsoversikt. Bestandsstatus er basert på subjektive -
Elvemagasinet Løpsjøen I Søndre Rena
168 Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering Jon Museth, Odd Terje Sandlund, Tor Erik Brandrud, Stein W. Johansen, Gøsta Kjellberg, Jarl Eivind Løvik, Ole Reitan, Trond Taugbøl, Karl Jan Aanes NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering Jon Museth Odd Terje Sandlund Tor Erik Brandrud Stein W. -
Med Skolen Som Misjonsmark
Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................ -
Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. -
Exploiting Available Data Sources for Ex-Post Evaluation of Railway Projects Doctoral Thesis Doctoral
Doctoral theses at NTNU, 2019:69 Anette Østbø Sørensen Østbø Anette Anette Østbø Sørensen Exploiting available data sources for ex-post evaluation of railway projects Doctoral thesis Doctoral Case illustrations with traffic and mobile phone data ISBN 978-82-326-3742-3 (printed ver.) ISBN 978-82-326-3743-0 (electronic ver.) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2019:69 Doctoral NTNU Engineering Philosophiae Doctor Philosophiae Faculty of Engineering Faculty Thesis for the Degree of the Degree Thesis for Department of Mechanical and Industrial Department of Mechanical Norwegian University of Science and Technology of Science University Norwegian Anette Østbø Sørensen Exploiting available data sources for ex-post evaluation of railway projects Case illustrations with traffic and mobile phone data Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor Trondheim, March 2019 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Engineering Department of Mechanical and Industrial Engineering NTNU Norwegian University of Science and Technology Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Engineering Department of Mechanical and Industrial Engineering © Anette Østbø Sørensen ISBN 978-82-326-3742-3 (printed ver.) ISBN 978-82-326-3743-0 (electronic ver.) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2019:69 Printed by NTNU Grafisk senter Preface This thesis is prepared in partial fulfilment of the requirements for the degree of Philosophiae doctor (PhD) at the Department of Mechanical and Industrial Engi- neering under the Faculty of Engineering Science and Technology at the Norwe- gian University of Science and Technology (NTNU). The work was conducted from September 2014 until November 2018. The PhD research has been carried out in close collaboration with my main su- pervisor, Professor Nils O.