Innst. S. nr. 345 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

St.prp. nr. 68 (2008–2009)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2010

Innhold

Side Side 1. Regjeringens politikk for 6.2.1.2 Komiteens merknader ...... 24 kommunesektoren ...... 5 6.2.2 Lovfesting av krisesentertilbud ...... 25 1.1 Sammendrag ...... 5 6.2.2.1 Sammendrag ...... 25 1.2 Komiteens merknader ...... 5 6.2.2.2 Komiteens merknader ...... 25 6.3 Kultur- og kirkedepartementet ...... 25 2. Det økonomiske opplegget 6.3.1 Sammendrag ...... 25 for 2010 ...... 10 6.4 Kunnskapsdepartementet ...... 25 2.1 Sammendrag ...... 10 6.4.1 Sammendrag ...... 25 2.2 Komiteens merknader ...... 11 6.4.2 Komiteens merknader ...... 26 2.2.1 Inntektsrammer for 2010 ...... 11 6.5 Miljøverndepartementet ...... 29 2.2.2 Kommunenes frie inntekter ...... 12 6.5.1 Ny plandel i plan- og bygningsloven . 29 2.2.3 Rammefinansiering ...... 13 6.5.1.1 Sammendrag ...... 29 2.2.4 Innlemming av øremerkede tilskudd .. 13 6.5.1.2 Komiteens merknader ...... 29 2.2.5 Skattøre ...... 13 6.5.2 Ny naturmangfoldlov ...... 31 2.2.6 Skjønnsrammen for 2010 ...... 14 6.5.2.1 Sammendrag ...... 31 6.5.2.2 Komiteens merknader ...... 31 3. Endringer i det økonomiske 6.6 Fiskeri- og kystdepartementet ...... 31 opplegget for 2009 ...... 14 6.6.1 Sammendrag ...... 31 3.1 Sammendrag ...... 14 6.7 Fornyings- og 3.2 Komiteens merknader ...... 14 administrasjonsdepartementet ...... 31 6.7.1 Sammendrag ...... 31 4. Endringer i inntektssystemet for 6.8 Landbruks- og matdepartementet ...... 32 kommuner og fylkeskommuner ...... 15 6.8.1 Sammendrag ...... 32 4.1 Sammendrag ...... 15 6.8.2 Komiteens merknader ...... 32 4.2 Komiteens merknader ...... 16 6.9 Helse- og omsorgsdepartementet ...... 32 6.9.1 Omsorgsplan 2015 ...... 32 5. Forvaltningsreformen ...... 19 6.9.1.1 Sammendrag ...... 32 5.1 Sammendrag ...... 19 6.9.1.2 Komiteens merknader ...... 32 5.2 Komiteens merknader ...... 19 6.9.2 Opptrappingsplan for rusfeltet ...... 33 6.9.2.1 Sammendrag ...... 33 6. Oppgavefordeling og regelverk – 6.9.2.2 Komiteens merknader ...... 33 endringer på fagdepartementenes 6.9.3 Omlegging av finansiering av områder ...... 23 fysioterapitjenesten ...... 34 6.1 Kommunal- og regionaldepartementet 23 6.9.3.1 Sammendrag ...... 34 6.1.1 Ny forskrift om kommuners og 6.9.3.2 Komiteens merknader ...... 34 fylkeskommuners finansforvaltning ... 23 6.9.4 St.meld. nr. 12 (2008–2009) 6.1.1.1 Sammendrag ...... 23 En gledelig begivenhet – 6.1.2 Ny byggesaksdel i plan- og jordmortjenesten i kommunene ...... 34 bygningsloven ...... 23 6.9.4.1 Sammendrag ...... 34 6.1.2.1 Sammendrag ...... 23 6.9.4.2 Komiteens merknader ...... 34 6.1.2.2 Komiteens merknader ...... 23 6.9.5 Forskrift om vederlag for opphold 6.1.3 Anmodningsvedtak – startlån ...... 23 i institusjon ...... 34 6.1.3.1 Sammendrag ...... 23 6.9.5.1 Sammendrag ...... 34 6.1.3.2 Komiteens merknader ...... 24 6.9.6 Harmonisering av den kommunale 6.1.4 Ny bostøtte ...... 24 sosial- og helselovgivningen 6.1.4.1 Sammendrag ...... 24 (Bernt-utvalget) og Brukerstyrt 6.1.4.2 Komiteens merknader ...... 24 personlig assistanse (BPA) ...... 34 6.2 Barne- og likestillingsdepartementet .. 24 6.9.6.1 Sammendrag ...... 34 6.2.1 Ny handlingsplan for universell 6.9.6.2 Komiteens merknader ...... 35 utforming og økt tilgjengelighet ...... 24 6.9.7 Tilskudd til vertskommuner ...... 35 6.2.1.1 Sammendrag ...... 24 6.9.7.1 Sammendrag ...... 35 Side Side 6.9.8 Lovforslag om behandling i utlandet – 10. Utviklingstrekk kommunal endret finansieringsansvar ...... 35 organisering ...... 45 6.9.8.1 Sammendrag ...... 35 10.1 Sammendrag ...... 45 6.9.9 Samhandlingsreformen ...... 36 10.2 Komiteens merknader ...... 45 6.9.9.1 Sammendrag ...... 36 6.9.9.2 Komiteens merknader ...... 36 11. Strykeadgang ved lokalvalg og 6.9.10 Alkoholloven – skjenketider ...... 38 forsøk med elektronisk valg ...... 46 6.10 Justis- og politidepartementet ...... 39 11.1 Sammendrag ...... 46 6.10.1 Sammendrag ...... 39 11.2 Komiteens merknader ...... 46 6.10.2 Komiteens merknader ...... 39 6.11 Arbeids- og inkluderingsdepartementet 39 12. Utviklingen i kommuneøkonomien 6.11.1 Sammendrag ...... 39 til og med 2008 ...... 47 6.11.2 Komiteens merknader ...... 40 12.1 Sammendrag ...... 47 6.12 Finansdepartementet ...... 40 12.2 Komiteens merknader ...... 47 6.12.1 Sammendrag ...... 40 6.12.2 Komiteens merknader ...... 41 13. Omfang og kvalitet i kommunale tjenester ...... 47 7. Konsultasjonsordningen ...... 41 13.1 Sammendrag ...... 47 7.1 Sammendrag ...... 41 7.2 Komiteens merknader ...... 41 13.2 Komiteens merknader ...... 48 13.2.1 Eldreomsorgen ...... 48 8. Fornying i kommunal sektor ...... 42 8.1 Sammendrag ...... 42 14. Skjønnsfordelingen i 2008 og 8.1.1 Fortsatt behov for fornying ...... 42 prosjekter finansiert gjennom 8.1.2 Kvalitet i kommunale tjenester ...... 42 prosjektskjønnet ...... 50 8.1.3 Lokal samfunnsutvikling ...... 42 14.1 Sammendrag ...... 50 8.1.4 Tillitskapende forvaltning og arbeids- 14.1.1 Skjønnsfordelingen i 2008 ...... 50 gruppe om styrket egenkontroll ...... 43 14.2 Komiteens merknader ...... 50 8.1.5 IKT i kommunene i et fornyingsperspektiv ...... 43 15. Forslag fra mindretall ...... 50 8.1.6 Forsøk etter forsøksloven ...... 43 8.2 Komiteens merknader ...... 44 16. Komiteens tilråding ...... 52

9. Regjeringens språkpolitikk og Vedlegg ...... 53 bruken av nynorsk i kommunene ... 45 9.1 Sammendrag ...... 45 Innst. S. nr. 345 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

St.prp. nr. 68 (2008–2009)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- styring, for eksempel gjennom stykkprisfinansiering, teen om kommuneproposisjonen 2010 avvises. Kommunal- og regionaldepartementet har siden høsten 2008 fremmet to odelstingsproposisjoner med Til Stortinget forslag om lovendringer som skal legge forholdene til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning og en 1. REGJERINGENS POLITIKK FOR styrket etisk praksis i kommunesektoren. KOMMUNESEKTOREN Forvaltningsreformene som gjennomføres fra 1.1 Sammendrag 1. januar 2010 innebærer en styrking av det regionale folkevalgte nivået ved at fylkeskommunene får tilført I proposisjonen slås det fast at Regjeringens mål en rekke nye oppgaver. Det regionale folkestyret er en sterk kommunal sektor som tar ansvar for sen- styrkes og forvaltningen blir mer effektiv og samord- trale velferdstjenester. Regjeringen ønsker fortsatt net, etter Regjeringens vurdering. styrking av tjenestetilbudet og et sterkt fokus på fel- lesskapsløsninger. Dette betyr blant annet flere og 1.2 Komiteens merknader bedre tjenester innen oppvekst, pleie og omsorg og utdanning. En sterk kommunal sektor til beste for innbyggerne Regjeringen vil at alle kommuner skal ha forut- Komiteen, medlemmene fra Arbei- setninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine derpartiet, lederen , innbyggere. Dette betyr at alle innbyggere skal ha til- , Inger Løite, Tom Strøm- gang på gode velferdstjenester uavhengig hvor i lan- stad Olsen og Arild Stokkan-Grande, det de er bosatt. fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Regjeringen har arbeidet for å bedre kommune- Amundsen, Åge Starheim og Ib Thom- sektorens økonomiske situasjon, og sektoren har hatt sen, fra Høyre, og sterk inntektsvekst. Samtidig som kommunesektoren Bent Høie, fra Sosialistisk Venstre- har blitt tilført betydelige midler har aktiviteten i sek- parti, , fra Kristelig Fol- toren økt kraftig, og flere kommuner har en vanskelig keparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpar- økonomisk situasjon. For å motvirke innstramminger tiet, , og fra som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetil- V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , viser til Regjerin- budet i en del kommuner, foreslår regjeringen å gens framlegg Kommuneproposisjonen 2010. styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd. K o m i t e e n viser til at kommunal sektor forval- kroner i 2009. Regjeringens økonomiske opplegg for ter en stor del av fellesskapets ressurser og er en vik- kommunesektoren er nærmere omtalt i øvrige kapit- tig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvik- ler i innstillingen. ler og tjenestetilbyder. Kommunesektorens inntekter I St.meld. nr. 33 (2007–2008) understreker utgjør om lag 17 pst. av bruttonasjonalproduktet for Regjeringen betydningen av det lokale selvstyret Fastlands-Norge, og sektoren står for i underkant av som en forutseting for et levende lokaldemokrati. En 15 pst. av utførte timeverk i landet. Ifølge proposisjo- mer sentralisert styringsmodell med sterkere statlig nen har disse andelene vært stabile de siste 7 år etter 6 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 at sykehusene ble overført til staten. K o m i t e e n vil innbyggerne skal oppleve at de lokalt folkevalgte kan understreke at gode og forutsigbare rammevilkår for utvikle et tjenestetilbud som er tilpasset de lokale kommunesektoren er viktig for landets utvikling, for utfordringene. utviklingen i lokalsamfunnene og for den enkelte K o m i t e e n vil understreke at likeverdige tje- innbyggers livskvalitet. Et godt tilbud innenfor basis- nestetilbud i hele landet er viktig for å opprettholde tjenester som barnehage, barnevern, skole, lokalt hel- bosettingsmønsteret og bidra til mindre sentralise- sevesen og omsorgen for eldre og andre pleietren- ring. gende er etter k o m i t e e n s mening helt nødvendig i et moderne velferdssamfunn. Komiteens flertall, medlemmene fra K o m i t e e n vil vise til at det er bred oppslutning Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- om kommunesektorens viktige roller som grunnmur p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Regjeringen i det norske velferdssamfunnet, og vil understreke vil fortsette sin satsing på kommunesektoren i 2010, betydningen av kommuner og fylkeskommuner som og legger opp til en realvekst i de samlede inntektene arena for et sterkt lokaldemokrati. på mellom 5 og 6 mrd. kroner målt fra oppdatert anslag på regnskap for 2009 i Revidert nasjonalbud- Komiteens medlemmer fra Frem- sjett 2009. Dette kommer i tillegg til 32 mrd. kroner skrittspartiet og Høyre mener at kommunene i økte inntekter i perioden 2005 til 2009. Sammenlig- bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for net med nivået i saldert budsjett for 2009, innebærer vekst og velstandsøkning, og tar avstand fra de Regjeringens forslag en vekst i de frie inntektene på delene av Regjeringens politikk som går ut på å hin- 6,5 mrd. kroner for 2010. dre utvikling og økonomisk vekst. D i s s e m e d - F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen i pro- l e m m e r har sett fordelene av konkurranse innen en posisjonen lister opp en rekke nye utfordringer og rekke andre områder, og ser et stort potensial hvis oppgaver for kommunene i de nærmeste år. Kommu- kommunene på samme måte konkurrerer om å til- nesektoren vil få viktige oppgaver å gjennomføre trekke næringsliv og dyktige samfunnsborgere. innenfor en ny klima- og miljøpolitikk. Kommune- Disse medlemmer mener at lokal selvbe- helsetjenesten skal styrkes og legges om med økt stemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbe- vekt på forebygging og folkehelse. Overføringen av stemmelse for innbyggerne og et levende demokrati. oppgaver i kjølvannet av forvaltningsreformen vil bli Disse medlemmer vil vise til at disse medlem- krevende, ikke minst for fylkeskommunene som skal mer ved behandlingen av regionsreformen i Innst. S. overta drift av størstedelen av dagens riksveier med nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), tilhørende ferjesamband. F l e r t a l l e t vil under- fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kom- streke at det vil kreves et fortsatt nært og godt samar- munene, samt forslag om overgang fra dagens treni- beid mellom de ulike forvaltningsnivåene når så våmodell med stat, fylker og kommuner, til en mer betydelige flyttinger av oppgaver til det lokale og effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og regionale nivået skal gjennomføres. Flertallet har kommuner. merket seg at konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren nå blir evaluert med tanke på Komiteens medlemmer fra Frem- denne situasjonen. skrittspartiet vil påpeke at disse medlem- m e r har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt Komiteens medlemmer fra Frem- enn de andre partiene, og at kjernen i disse med- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- l e m m e r s kommunepolitikk er å øke enkeltmennes- p a r t i o g V e n s t r e viser til at regjeringen Stolten- kets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inn- berg II har skapt en forventningskrise i Kommune- grep og restriksjoner. Det offentlige skal derfor ikke Norge. Gjennom media og i den politiske debatten ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller skapes det et inntrykk av at Kommune-Norge har fått private kan løse like godt eller bedre. 32 mrd. kroner til å forbedre tjenestetilbudet. Det er Disse medlemmer vil fremheve at kommu- feil. Landstinget i KS vedtok i 2008 en resolusjon om nenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkelt- dette temaet. Der heter det: mennesket valgfrihet og mulighet til i størst mulig "Den økonomiske situasjonen i kommunesekto- grad å påvirke beslutninger som angår dem selv. ren er krevende. Inntektsøkningen de siste årene har Samtidig ser disse medlemmer at det på grunn i all hovedsak vært knyttet til nye oppgaver og sam- av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig at tidig har kostnadene økt gjennom renteøkninger, en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og lønnsutviklingen og sterk vekst i byggekostnadene. I realiteten har kommunesektorens frie inntekter blitt finansieres av staten. redusert både i 2007 og 2008. Innbyggernes forvent- K o m i t e e n mener at en god nok kommuneøko- ninger til dekningsgrader og kvalitet på tjenestene er nomi i den enkelte kommune er helt avgjørende for at økende. Derfor opplever kommunal sektor en uba- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 7 lanse mellom innbyggernes forventinger, som i bety- Disse medlemmer viser i den sammenheng delig grad er skapt av sentrale myndigheter, og de til svar på spørsmål nr. 1206 til kommunal- og regio- lokale muligheter for å bygge ut tjenestetilbudet. nalministeren. Der fremkommer utviklingen i kom- Dette misforholdet utgjør et demokratisk problem." munesektorens samlede inntekter fra og med 2002, Disse medlemmene slutter seg til denne korrigert for oppgaveendringer, endringer i innbyg- beskrivelsen. Den bekreftes også av Det tekniske gertallet og alderssammensetning i faste priser. Stats- beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal råden skriver i svaret: økonomi som i sin rapport fra april 2009 sier: "Fra innbyggernes ståsted er utviklingen i de samlede inntektene mest interessant, siden nivået på "Netto driftsresultat er utvalgets hovudindikator kommunesektorens samlede inntekter sier noe om for mål på økonomisk balanse i kommunar og fylkes- omfanget av de kommunale velferdstjenestene. Der- kommunar." som kommunene har fått tilført nye oppgaver som følges av økte inntekter, innebærer dette en velferds- Utvalget sier videre: økning hos befolkningen. Dersom inntektsveksten skyldes at oppgaver flyttes fra staten til kommune- "Rekneskapstala for 2008 indikerer at kommu- sektoren, øker ikke dette innbyggernes samlede til- nane utenom Oslo samla sett hadde eit netto driftsre- bud av offentlige tjenester. Utvalget tar hensyn til sultat på -0,7 pst., ein sterk reduksjon frå 5,2 pst. i dette ved å korrigere for oppgaveoverføringer, men 2006 og 1,9 pst. i 2007." ikke for helt nye oppgaver, når veksten i samlede inn- tekter beregnes." Disse medlemmer viser til at et netto drifts- resultat på -0,7 pst. er det dårligste siden en begynte Disse medlemmer viser til at statsråden sier å måle dette resultatet. Regjeringen Stoltenberg II at det ikke er mulig å gi et fullstendig bilde av vek- overtok en kommunesektor i 2005 som var i balanse, sten i perioden 2001–2005 fordi staten i 2002 overtok hadde et netto driftsresultat over 3 pst. og som hadde ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dermed blir kostnadene under kontroll. Disse medlemmer sammenlikningen de tre siste årene for regjeringen mener at de forventningene som ble skapt gjennom Bondevik II, mot de tre første årene for regjeringen en for raskt vekst for sektorene i 2006, kombinert Stoltenberg II vanskelig. Ut fra tabellen i svaret vil med innstramminger i 2007 og 2008, har skapt en veksten i de samlede inntektene for kommunesekto- situasjon der sektoren igjen er ute av balanse. Dette ren være henholdsvis 4,7 pst. vekst i perioden 2002– vil gå ut over sektorens muligheter for å vedlikeholde 2005 og 4,6 pst. vekst i perioden 2005–2008. og investere i bygningsmassen og har skapt en for- ventningskrise i kommunesektoren. Komiteens medlemmer fra Høyre og Tall fra Revidert nasjonalbudsjett 2008 viser at V e n s t r e viser til at kommunesektoren har hatt store regjeringen Stoltenberg II har prioritert kommune- utfordringer knyttet til kostnadsveksten. Den skyldes sektoren lavere enn regjeringen Bondevik II. I 2002– både mangelen på arbeidskraft og betydelige rente- 2005 utgjorde inntektene i kommunesektoren i pst. økninger. Regjeringen har ikke vist evne til å ta inn av BNP for Fastlands-Norge henholdsvis 17,1, 17,6, over seg disse nye utfordringene som kommunesek- 17,2 og 17,1. Under Stoltenberg II har andelen gått toren står overfor. Høyre og Venstre har foreslått en ned fra 17,3 i 2006 til 16,9 i 2008. Den største ned- økonomisk ramme for kommunesektoren i 2007, gangen i antall ROBEK-kommuner skjedde i 2005, 2008 og 2009 som hadde gitt kommunene et økono- mens utviklingen snudde i 2008, og en ser igjen en misk handlingsrom på linje med Regjeringens opp- økning i antall kommuner som kommer under økono- legg. Disse partienes alternativ innebærer at en større misk administrasjon. andel av inntektene hadde kommet gjennom at kom- Disse medlemmer viser til at Regjeringen munene hadde fått beholdt en større andel av egne bruker svært mange tall for å skape et inntrykk av at skatteinntekter. Men i motsetning til Regjeringens kommunesektoren er blitt satt i stand til å ha en kva- opplegg ville et samlet opplegg fra henholdsvis litet og kapasitetsøkning i løpet av perioden. Utfor- Høyre og Venstre ha betydd en jevnere vekst for sek- dringen med disse tallene er at de ikke tar hensyn til toren, fortsatt fokus på effektivisering og fornying og kostnadsutvikling, oppgaveendring og endringer i forventninger til sektoren i samsvar med de økono- befolkningssammensetningen. For eksempel brukes miske rammene. årsverksveksten i pleie- og omsorgssektoren som et bevis for en kvalitetsheving i eldreomsorgen. I reali- Komiteens medlemmer fra Frem- teten viser årsverksutviklingen at en har opprettholdt skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- standarden fra 2005, fordi en har tatt høyde for utvik- p a r t i o g V e n s t r e vil peke på at Regjeringen i lingen i antall eldre som har behov for pleie og den liten grad forholder seg til utgiftsveksten i kommunal store økningen som det har vært for personer under sektor. Selv om inntektsveksten har vært på ca. 32 67 år som har behov for pleie. mrd. kroner i perioden 2005–2009, så har utgiftsvek- 8 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 sten vært enda høyere og kan anslås til om lag 34 2001–2005 var 19,6 mrd. kroner sammenlignet med mrd. kroner. Senterpartiets ordfører på Østre Toten 32 mrd. kroner i perioden 2005–2009 – jf. svar fra har regnet på forholdet mellom inntektsvekst og statsråd Magnhild Meltveit Kleppa på skriftlig spørs- utgiftsvekst, og framførte resultatet på KS’ ordfører- mål 1206 (2008–2009) fra Bent Høie. Ut fra disse tall konferanse i mai. For Østre Toten sin del var øknin- ville primærkommunene hatt 10 mrd. kroner mindre gen i inntekter på 8 pst. i 2008 og økningen i utgifter i inntekter i 2009 om veksten hadde fortsatt som på 11 pst. Med en slik utvikling er det forståelig at under regjeringen Bondevik II. Denne forskjellen 2008 ble et av de svakeste årene målt i økonomisk utgjør om lag 20 pst. av brutto driftsutgifter i grunn- resultat for kommunene på mange år. skolen. Utregnet pr. innbygger er forskjellen i over- Disse medlemmer viser til praksisen fra kant av 2 000 kroner pr. innbygger. F l e r t a l l e t kon- dagens regjering med at kommuner får tilskudd det staterer at kommunene med den samme inntektsut- første året et tiltak blir innført, men at Regjeringen vikling som under den forrige regjeringen, ville vært deretter fjerner tilskuddet. Denne praksisen medfører i en umulig økonomisk situasjon. at kommuner blir pålagt oppgaver som ikke er finan- sierte. Under regjeringen Stoltenberg II har kommu- Komiteens medlemmer fra Frem- ner og fylkeskommuner fått stadig flere lovpålagte skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- oppgaver, uten at finansieringen følger med. Dette p a r t i o g V e n s t r e er uenig i at Regjeringen har medfører at kommunene må kutte i sine øvrige bedret kommunenes økonomiske situasjon. D i s s e ansvarsområder. m e d l e m m e r viser til at kommunene fikk et bety- delig økonomisk løft i 2006, men at det siden den Satsing på kommunesektoren gir økt velferd gang har gått nedover. D i s s e m e d l e m m e r viser Komiteens flertall, medlemmene fra til at dette blant annet skyldes at Regjeringen ved Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- hvert eneste statsbudsjett og reviderte nasjonalbud- parti og Senterpartiet, har merket seg at sjett har bommet i sine anslag på kostnadsvekst og Regjeringen har som mål at tjenestetilbudet i kom- demografi. munene og fellesskapsløsningene fortsatt skal styr- Disse medlemmer viser til at KS har meldt kes. Satsingen på kommunesektoren i denne stor- om at 2008 var et rekordsvakt år for Kommune- tingsperioden har til nå bidratt til at sysselsettingen Norge hvor over halvparten av landets kommuner har økt med mellom 30 000 og 35 000 årsverk. Ifølge hadde et negativt netto driftsresultat. KS har videre proposisjonen har 38 400 flere barn fått barnehage- påpekt at veksten i frie inntekter ikke er i tråd med plass siden 2005. I de kommunale omsorgstjenestene deres krav om en realvekst til kommunene på 7,5 er personellinnsatsen økt med 12 500 årsverk i årene mrd. kroner. 2006, 2007 og 2008. For grunnskolesektoren var den samlede veksten i avtalte årsverk på om lag 5 200 i Komiteens medlemmer fra Frem- den samme perioden. F l e r t a l l e t viser til den styr- s k r i t t s p a r t i e t slutter seg til dette kravet. I kom- kingen som har skjedd med kommuneøkonomien i muneproposisjonen fremgår det at kommunene vil få denne perioden, og at kommunene har utvidet tilbu- en realvekst på 5,3 mrd. kroner. Disse medlem- dene på de samme områdene som har blitt prioritert m e r registrerer at ettersom Regjeringen har regnet fra regjering og . F l e r t a l l e t har også mer- inn økningene som ble presentert i tiltakspakkene og ket seg at kommunesektoren som helhet har styrket revidert, så er den reelle økningen som Regjeringen sin økonomiske situasjon i denne perioden. Det er nå legger frem i kommuneproposisjonen for kommu- 42 kommuner på den såkalte ROBEK-listen, mot 118 nene på mellom 1 og 2 mrd. kroner. i 2004 og 47 i april 2008. Disse medlemmer mener at Regjeringens F l e r t a l l e t har merket seg den dokumentasjon økonomiske opplegg for kommunene ikke i tilstrek- som er lagt fram bl.a. av KS om store forskjeller mel- kelig grad tar innover seg de utfordringer kommu- lom kommunene i økonomisk resultat i 2008, og om nene står overfor. Ikke bare mangler mange kommu- variasjonene fra år til år for sektoren som helhet. ner midler til nødvendig styrking av tjenestene i tråd F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av langsik- med økende behov, mange kommuner har også fore- tighet og forutsigbarhet, og vise til at endringene i tatt store kutt i investeringer og velferdstilbudet til inntektssystemet for kommunene som ble vedtatt i innbyggerne. 2009, vil bidra til dette. Det samlede økonomiske opplegget for 2009 og 2010 viser at Regjeringen leg- Komiteens medlemmer fra Frem- ger opp til fortsatt styrking av den kommunale øko- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- nomien. p a r t i o g V e n s t r e viser til at veksten i antall års- F l e r t a l l e t vil vise til at den reelle veksten i verk i pleie- og omsorgssektoren i perioden 2004– kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2007 er 7 300 ifølge KS, hvilket er 2 200 færre enn Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 9

Regjeringen oppgir. Disse medlemmer er kjent skap for å bidra til midlertidig sysselsetting som sam- med at Regjeringen baserer seg på tall fra SSB som tidig gir stor verdiskaping. I alt fikk kommunesekto- også omfatter sykemeldte og ansatte som er i fødsels- ren 6,4 mrd. kroner av vinterens tiltakspakke for bl.a. permisjon, som betyr at tallet gir et skjevt bilde av det vedlikehold og opprusting av bygninger og infra- faktiske antallet ansatte som er arbeid i sektoren. Slik struktur. d i s s e m e d l e m m e r ser det, gir tallene fra KS der- med en bedre indikasjon på den reelle personalsitua- Komiteens medlemmer fra Frem- sjonen i sektoren. s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i kommuneproposi- Disse medlemmer viser videre til Innst. S. sjonen er lagt til grunn at skatteinngangen til kom- nr. 150 (2006–2007) der representanter for Høyre, mune skal øke med 300 mill. kroner. D i s s e Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti m e d l e m m e r mener det er stor usikkerhet knyttet gikk inn for en forpliktende opptrappingsplan for til resultatet i 2010 på grunn av utviklingen i norsk omsorgstjenesten med konkrete måltall for å styrke økonomi. Disse medlemmer ser at finanskrisen tilbudet, samt vedtak om fremdriftsplan og bevilg- gir økt usikkerhet i kommunene, og at den negative ninger. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at regje- utviklingen i sysselsetting vil gi store utslag på skatt ringspartiene ikke støttet dette. og sosialhjelpsutgiftene. Disse medlemmer mener også det vil være en stor usikkerhet om skatte- Komiteens medlemmer fra Høyre og oppgjøret i november 2009 pga. verditap skatteytere V e n s t r e viser videre til disse partienes alternative har realisert i 2009. Disse medlemmer mener at budsjett for perioden 2007–2009 der det er foreslått å prioritering av økonomisk handlefrihet i kommunene styrke rekruttering av fagpersonell som leger og er viktig for å kunne håndtere negative overraskelser. sykepleiere, blant annet gjennom tilskudd til utjevn- Disse medlemmer mener det er betydelige ning av lønnsforskjeller mellom kommune og spesi- utfordringer i kommunesektoren knyttet til dagens alisthelsetjenesten, samt en kompetansepott som økonomiske situasjon. Disse medlemmer ser at omfatter sykepleiere. Det er også foreslått flere kva- konjunkturnedgangen svekker arbeidsmarkedet, og lifiseringstiltak for ufaglærte, samt økt støtte til sikkerhet om utvikling i sysselsetting kan få store forskning og fagutvikling i omsorgssektoren. Videre utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt. D i s s e viser d i s s e m e d l e m m e r til at Høyre og Venstre m e d l e m m e r ser også at arbeidsledigheten kan øke også har gått inn for å utvikle flere desentraliserte til- til over 120 000 ledige i 2010 og kan på lang sikt øke bud i spesialisthelsetjenesten som kan understøtte kommunenes kostnader til sosialhjelp med 1,2 mrd. den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eksem- kroner. Disse medlemmer mener at mange kom- pelvis i form av ambulerende team. muner nå må justere opp kostnadene, og ifølge KS' På bakgrunn av omfattende dokumentasjon på budsjettundersøkelse har ikke kommunene budsjet- svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering både tert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009. i kommuner og helseforetak har representanter for Regjeringen innførte i 2007 Kvalifiseringspro- Høyre ved to anledninger i inneværende periode grammet som har som hovedmål å redusere bruken fremmet forslag om en opptrappingsplan for habilite- av sosialhjelp. I kommuneproposisjonen er det vars- ring og rehabilitering. Dette vil bidra til at mennesker let at kompensasjonen som er tildelt kommunene skal som er rammet av skade, sykdom eller funksjonsned- innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra settelse får bedre mulighet for å mestre hverdag og 2011. Disse medlemmer frykter at dette vil jobb. Disse medlemmer konstaterer at regje- innebære et lavere tilskudd til kommunene og et dår- ringspartiene har stemt ned forslaget, og at regjerin- lig Kvalifiseringsprogram i krisetider. gen Stoltenberg heller ikke har gått inn for økte Disse medlemmer viser videre til Frem- bevilgninger til dette formålet. skrittspartiet alternative tiltakspakke hvor det er fore- slått omfattende tiltak overfor kommunesektoren Utfordringer og muligheter i dagens økonomiske med henholdsvis 3 mrd. kroner til å redusere vedlike- situasjon holdsetterslepet i kommunesektoren, og 1 mrd. kro- Komiteens flertall, medlemmene fra ner til å redusere vedlikeholdsetterslepet i grunnskole Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- og videregående skole. Fremskrittspartiet foreslo parti og Senterpartiet, har merket seg at også å øke investeringstakten i kommunesektoren finanskrisen har gitt økonomiske tap for mange kom- med henholdsvis 1,5 mrd. kroner øremerket til nye muner. F l e r t a l l e t vil peke på at en stor og økono- investeringer i kommunesektoren og 1,5 mrd. kroner misk solid kommunal sektor er positivt med tanke på til styrking av investeringstilskuddet til omsorgsboli- å unngå de store tap av arbeidsplasser og velferdstje- ger og sykehjemsplasser. Disse medlemmer nester som følge av finanskrisen. Regjeringen har i mener forslagene vil sikre oppdrag til lokale entre- betydelig grad brukt kommunesektoren som et red- prenører, noe som betyr sikrere arbeidsplasser. Sam- 10 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 tidig vil en oppgradering av kommunale bygg og i forhold til saldert budsjett 2009 er dermed 6,5 mrd. skoler øke bygningenes verdi. kroner. Veksten i de frie inntektene må blant annet ses i Behov for systematisk samarbeid sammenheng med at den demografiske utviklingen Komiteens medlemmer fra Frem- antas å medføre økte utgifter for kommunesektoren i skrittspartiet, Høyre og Venstre vil 2010. Beregninger utført av Det tekniske beregnings- uttrykke skepsis til Regjeringens manglende tiltak utvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi for effektivisering og modernisering i kommunesek- indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i toren. Disse medlemmer mener at utover Kvali- 2010 i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner knyttet til den tetskommuneprogrammet har Regjeringens arbeid demografiske utviklingen. med fornying i kommunesektoren stoppet opp. Kom- Av veksten i frie inntekter på 4 mrd. kroner, skal munene er nå inne i et tøft arbeid med omstilling og 2,5 mrd. kroner gå til kommunene og 1,5 mrd. kroner effektivisering for å få utgiftene i samsvar med inn- til fylkeskommunene. tektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får Veksten i de frie inntektene vil gi rom for en muligheter til å omstille og effektivisere for å få mer økning i midlene til øvrige riksveier som blir fylkes- igjen for pengene, blir konsekvensene reduksjoner i veier fra 1. januar 2010 på 1 mrd. kroner, en styrking tjenestetilbudet og redusert kvalitet. D i sse med- av skoletilbudet og det kommunale barnevernet, og l e m m e r mener at kommunene ikke får den tilstrek- en oppfølging av Omsorgsplan 2015. kelige drahjelpen av Regjeringen i omstillingsarbei- Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det. Regjeringen gjør tvert imot arbeidet vanskeligere den samlede skjønnsrammen for 2010 blir satt til ved å fremstille situasjonen i Kommune-Norge helt 2 091 mill. kroner. Av denne rammen fordeles 1 686 annerledes enn det som er tilfellet og ved stadig å mill. kroner til kommunene, mens 405 mill. kroner komme med nye løfter på vegne av kommunene uten går til fylkeskommunene. at det følger med mer penger. Med de foreslåtte endringene utgjør skjønnstil- Disse medlemmer vil påpeke at en effektivi- skuddets basisramme 1 029 mill. kroner for kommu- sering på 1 pst. i kommunesektoren vil frigjøre om nene og 341 mill. kroner for fylkeskommunene i lag 2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til enda bedre 2010. tjenester. Kommuner og fylkeskommuner som fremdeles har høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn de hadde 2. DET ØKONOMISKE OPPLEGGET før omleggingen i 2004, får kompensert differansen FOR 2010 mellom den nye satsen og satsen i 2003. Samlet 2.1 Sammendrag utgjør kompensasjonen i 2010 356 mill. kroner for kommunene og 64 mill. kroner for fylkeskommu- I proposisjonen påpekes det at kommunesektoren nene. har fått et betydelig inntektsløft under den sittende 2010 er det siste året kommunene Åmot og Elve- regjeringen. Fra 2005 til 2009 anslås realveksten i rum mottar ekstraordinære skjønnsmidler, henholds- kommunesektorens samlede inntekter til i underkant vis 1,0 mill. kroner og 0,5 mill. kroner. av 32 mrd. 2009-kroner, tilsvarende 12 pst. Den I tillegg holder departementet igjen 107 mill. kro- reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter ner til kommuner som får plutselig uforutsette utgif- anslås til om lag 15 mrd. kroner. I 2010 legger Regjeringen opp til en realvekst i ter i løpet av budsjettåret. Søknader om ekstraordi- kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 nære skjønnsmidler går fortrinnsvis via fylkesman- og 6 mrd. kroner i 2010. Veksten er regnet fra anslått nen. inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2009. I behandlingen av statsbudsjettet for 2009 ble Av veksten i samlede inntekter i legges det opp til skjønnsrammen til kommunene utvidet med 100 at 4 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Veksten mill. kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. i frie inntekter i 2010 kommer i tillegg til en styrking Departementet foreslår å videreføre dette i 2010. av de frie inntektene i 2009 etter saldert budsjett med Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til utvik- 2,5 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,2 mrd. kroner i lings- og utredningsprosjekter. økte frie inntekter i forbindelse med tiltakspakken og Det er ved fastsettingen av skjønnsrammen for 1 mrd. kroner i vekst i kommunenes frie inntekter i 2010 tatt høyde for at nye planlagte prosjekter vil revidert budsjett 2009. I tillegg er anslaget for kom- kreve økte bevilgninger. Departementet foreslår at munesektorens skatteinntekter i 2009 oppjustert med prosjektskjønnet økes til 93 mill. kroner i 2010. Bak- 0,3 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2009. grunnen for økningen er forsøksprosjektet med elek- Forslaget til samlet vekst i de frie inntektene for 2010 tronisk stemmegivning, e-valg. Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 11

2.2 Komiteens merknader ner i økte frie inntekter i 2010 i forhold til statsbud- 2.2.1 Inntektsrammer for 2010 sjettet for 2009, for å finansiere tjenester til en økende befolkning, møte behovene i skole og eldre- Komiteens flertall, medlemmene fra omsorg, og satse på vedlikehold. Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Disse medlemmer ønsker derfor å tilføre Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- rundt 7,5 mrd. kroner mer til kommunene i 2010 enn t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at Regjeringen det Regjeringen legger opp til. Og for å sikre at inn- legger opp til en realvekst i kommunesektorens sam- tektsveksten anvendes til grunnleggende velferdstje- lede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kroner i 2010. nester, bør veksten øremerkes grunnleggende vel- Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert ferdstjenester. nasjonalbudsjett 2009. Regjeringen legger opp til at Disse medlemmer fremmer følgende for- 4 mrd. kroner skal komme som vekst i frie inntekter slag: – 2,5 til kommunene og 1,5 til fylkeskommunene. Sammenlignet med saldert budsjett for 2009, legges det opp til en vekst i de frie inntektene på 6,5 mrd. "Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud- kroner i 2010. sjett for 2010 legge til grunn en styrking av kommu- nesektoren med 7,5 mrd. kroner i forhold for stats- budsjettet for 2009." Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, støtter Regjeringens Disse medlemmer mener det særlig er forslag, og mener den veksten det legges opp til vil gi behov for økt innsats innen eldreomsorgen. D i s s e plass for en fortsatt utbygging av det kommunale tje- m e d l e m m e r konstaterer at det fortsatt er langt nestetilbudet. frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Doku- K o m i t e e n er tilfreds med de endringer som er ment nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete til- gjort i kommuneloven slik at kommuner som er sær- tak som bør gjennomføres, samt til merknader og for- lig hardt rammet av finanskrisen, vil kunne fordele slag under punkt 13.2 i denne innstillingen. underskudd over en periode på inntil 10 år for å Disse medlemmer fremmer følgende for- unngå store kutt i tjenestetilbudet. slag:

Komiteens medlemmer fra Frem- "Stortinget ber Regjeringen fremme de nødven- s k r i t t s p a r t i e t registrerer at det på tross av Regje- dige forslag for å gjennomføre en gradvis reduksjon ringens løfter om styrking av kommuneøkonomien, av innslagspunktet for ressurskrevende tjenester ned er velferdstilbudet i Kommune-Norge langt unna et mot 400 000 kroner." tilfredsstillende nivå. Disse medlemmer ser at KS opplyser at Komiteens medlemmer fra Høyre viser halvparten av kommunene hadde negativt netto til at Høyre i sitt forslag til statsbudsjett for 2010 vil driftsresultat i 2008, og at 73 pst. av kommunene fikk ha et opplegg for kommunesektoren som vil gi sekto- svekket netto driftsresultat fra 2007 til 2008. D i s s e ren en økonomisk handlefrihet på om lag samme nivå m e d l e m m e r ser også at 51 pst. av kommunene som regjeringen Stoltenberg II foreslår i denne pro- hadde negativt driftsresultat i 2008, mot 28 pst. i posisjonen. Høyre vil imidlertid gi kommunene 2007, og 20 pst. av kommunene hadde negativt netto større frihet og la dem beholde en større del av verdi- driftsresultat begge årene. Disse medlemmer er skapingen lokalt. Disse medlemmer viser til bekymret og redd for at antall kommuner vil øke på sine merknader og forslag om dette i denne innstillin- ROBEK-listen. gen. Den negative økonomiske utviklingen i Kom- mune-Norge har resultert i at mange kommuner har Komiteens medlem Kristelig Folke- foretatt omfattende kutt i investeringer i velferdstil- p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et kom- budet til innbyggerne. Det er ikke ventet noen end- muneopplegg som blant annet vil gi større økono- ring i den demografiske utviklingen i 2010, og såle- misk handlefrihet, økt lærertetthet i skolen og en des ikke noe mindre press i 2010. Disse medlem- bedre eldreomsorg. Dette innebærer at overføringen m e r mener med det at Regjeringens opplegg for til kommunene bør styrkes med om lag 1 mrd. kroner kommuneøkonomien ikke vil gi rom for fortsatt utover Regjeringens opplegg for 2010. utbygging av kommunalt tjenestetilbud. Disse medlemmer ønsker å styrke kommu- Komiteens medlem fra Venstre viser til nenes økonomi. Disse medlemmer viser til at sin merknad om eldreomsorg i punkt 13.2 i innstillin- KS mener at kommunesektoren trenger 7,5 mrd. kro- gen. D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i sitt alter- 12 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 native forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2009 pri- Komiteens medlemmer fra Frem- oriterer en betydelig satsing på 1 000 nye skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- sykehjemsplasser med en bevilgning på 624,4 mill. p a r t i o g V e n s t r e mener at samlet er kommune- kroner under kap. 586 post 64. Denne satsingen vil opplegget et nøkternt opplegg som gir grunnlag for å videreføres også i 2010 og Venstre vil komme tilbake videreføre nivået fra 2009, men ingen reell økning: til de økonomiske prioriteringene i forslag til stats- budsjett for 2010.

Totalt kommunene fylkene Økning i frie inntekter 4 mrd. kr 2,5 mrd. kr 1,5 mrd. kr Kostnadsvekst som følge av demografi -1,5 mrd. kr -1,38 mrd. kr -0,12 mrd. kr. Øvrige riksveger 1 mrd. kr -1 mrd. kr Reell økning 1,5 mrd. kr 1,12 mrd. kr 0,38 mrd. kr

Disse medlemmer viser til at av den reelle t e e n ber om at dette spørsmål blir drøftet videre før økningen til kommunene skal dette dekke styrking av det nye hovedstadstilskuddet blir endelig fastsatt ved skoletilbudet, styrking av barnevernet og omsorgs- framlegging av statsbudsjettet for 2010. plan 2015. Samtidig mener KS at Barnehagerefor- men ikke er fullfinansiert. Det betyr at 2010-oppleg- Komiteens medlemmer fra Frem- get er en videreføring av 2009-nivået, og forbedrin- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- ger i tjenestetilbudet må komme i form av bedre res- parti og Venstre ser at Regjeringen forutsetter at sursutnyttelse. veksten i frie inntekter gir rom for styrking av det kommunale barnevernet. D i s s e m e d l e m m e r 2.2.2 Kommunenes frie inntekter påpeker at det fortsatt er en underkompensasjon for Komiteens flertall, medlemmene fra de statlige barnevernsoppgavene som Oslo har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ansvaret for. parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- Disse medlemmer viser til at beregninger t i e t o g V e n s t r e , viser til at Regjeringen peker på utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommu- at veksten i de frie inntektene på 4 mrd. kroner i 2010 nal og fylkeskommunal økonomi, indikerer at kom- særlig må gå til å dekke økte utgifter til demografiske munesektoren kan få merutgifter i 2010 i størrelses- endringer med 1,5 mrd. kroner, økt bemanning og orden 1,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske bedret kvalitet i det kommunale barnevernet, fortsatt utviklingen. Disse medlemmer konstaterer med oppfølging av Omsorgsplan 2015, fortsatt styrking det at de frie inntektene som Regjeringen legger opp av skolen bl.a. med flere lærere og annet fagpersonell til, ikke gir kommunene økt handlingsrom for å bedre i kjernefag i 1.–4. klassetrinn. 1 mrd. kroner av de frie standard og dekningsgrad, og dekker således knapt inntektene vil gå til opprusting av de 17 200 kilome- de 1,5 milliardene Regjeringen selv hevder må til for ter øvrige riksveier som nå blir fylkesveier. å dekke utgifter knyttet til den demografiske utviklin- gen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenestepro- K o m i t e e n har merket seg at de økte frie inn- duksjonen holdes konstant. tektene fra finanskrisepakken vinteren 2009 blir ført videre i 2010. K o m i t e e n viser til at det er stor usik- kerhet knyttet til virkningen av finanskrisen på kom- Komiteens medlemmer fra Frem- munal sektor for begge disse år. Beregninger fra blant skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og andre Statistisk sentralbyrå viser at sosialhjelpsutgif- V e n s t r e mener at det er behov for flerårig plan for tene kan øke med flere hundre mill. kroner hvis kommuneøkonomien, og at dagens økonomiske uba- arbeidsledigheten øker mye. Skatteinngangen kan lanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens reduseres ved økende arbeidsledighet. Det er grunn styringssystem. til å tro at utslagene av dette kan bli ulike fra kom- Disse medlemmer mener også at den kort- mune til kommune. K o m i t e e n ber Regjeringen siktigheten i statens styring av kommunesektoren følge denne utviklingen nøye, og bidra med økte gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til inn- bevilgninger om nødvendig. byggerne uforutsigbart. Disse medlemmer K o m i t e e n viser til at KS støtter Oslo i at det mener det er urimelig at staten bare forholder seg til fortsatt er underkompensasjon for de statlige barne- ett år om gangen, når kommunene pålegges å legge vernsoppgaver som Oslo har ansvaret for. K o m i - fireårsplaner. Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 13

Disse medlemmer fremmer på denne bak- Komiteens medlemmer fra Frem- grunn følgende forslag: s k r i t t s p a r t i e t er i utgangspunktet svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd i det "Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med KS ordinære rammetilskuddet. Omleggingen av flere utarbeide et forslag til en flerårig plan for kommune- øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det økonomien, der økonomi og tjenestetilbudet til inn- inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen byggerne blir mer forutsigbart." om at innlemmingen er basert på en antagelse om at lokale politikere vet best å prioritere, er svært beteg- 2.2.3 Rammefinansiering nende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller uten- for øremerking vil bli satt opp mot andre viktige men Komiteens medlemmer fra Frem- dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet på det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinan- sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, sieringen, så må disse institusjonene konkurrere om gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskat- kronene til andre viktige tilbud, med det resultat at ett ningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunn- av tilbudene vil tape kampen om kronene. D i s s e leggende velferdstjenester basert på prinsippene om m e d l e m m e r konstaterer at dette allerede har valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjerin- brukeren. D i s s e m e d l e m m e r vil videre under- gen har proklamert at kommunene nå får, er en fiktiv streke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kom- frihet. munenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten. 2.2.5 Skattøre Inntil stykkpris har blitt innført, vil d i s s e m e d - Komiteens flertall, medlemmene fra l e m m e r forholde seg til det eksisterende rammefi- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- nansieringssystemet, og bidra til at dette systemet p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til at de blir så rettferdig som mulig. D i s s e m e d l e m m e r kommunale og fylkeskommunale skattører fastsettes går derfor inn for at kommunene skal få beholde en ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten ut fra større andel av selskapsskatt og kommuneskatt gene- de framlagte forslag om vekst i de frie inntektene og rert i kommunen. Disse medlemmer vil likevel at skatteandelen skal reduseres til 45 pst. av de sam- understreke at dette må skje etter at alle innbyggerne lede inntektene. er sikret forsvarlige tjenester innen helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tje- Komiteens medlemmer fra Høyre, nester. Disse medlemmer vil påpeke at det også Kristelig Folkeparti og Venstre viser til er knyttet problemer til øremerking av midler til KS’ høring om inntektssystemet fra Sentralstyrets bestemte forhold, og ser derfor på øremerking kun møte i januar 2008. Der uttaler et enstemmig Sentral- som et skritt på veien mot full differensiert stykkpris- styre i KS følgende: finansiering av sentrale velferdstjenester. "For å sikre nødvendig lokal forankring mellom finansieringsgrunnlag, næringsutvikling og tjeneste- 2.2.4 Innlemming av øremerkede tilskudd produksjon, bør skatteinntektene som andel av sam- K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen fore- lede inntekter ligge på om lag 50 pst." slår å innlemme tre øremerkede tilskudd i inntekts- Disse medlemmer viser til at dette var til- rammene for 2010, og at det henvises til den innlem- felle i budsjettforslaget for regjeringen Bondevik II mingsplan som ble lagt fram i Kommuneproposisjo- for 2006, men har blitt redusert av regjeringen Stol- nen for 2008. tenberg II hvert år. Nå går Regjeringen inn for å redu- sere målet til 45 pst. D i sse medlemmer slutter Komiteens flertall, medlemmene fra seg til KS’ sentralstyrevedtak og forutsetter at Regje- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ringen fremmer et kommunalt skattøre som igjen parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- bringer skatteinntektene som andel av inntektene i t i e t o g V e n s t r e , støtter disse forslagene. sektoren på om lag 50 pst. F l e r t a l l e t viser til at midlene til fagskolene vil På denne bakgrunn foreslår disse medlem- bli innarbeidet i budsjettet til fylkeskommunene fra mer: 2010. F l e r t a l l e t viser til at det er store variasjoner mellom fylkeskommunene når det gjelder fagskole- "Stortinget ber Regjeringen sikre nødvendig tilbud. F l e r t a l l e t vil understreke at ved innlem- lokal sammenheng mellom finansieringsgrunnlaget, melse i rammetilskuddet må en ved fordeling av ram- næringsutviklingen og tjenesteproduksjonen i kom- men for 2010 legge til grunn forskjellene i tilbud. munesektoren. I statsbudsjettet for 2010 må derfor 14 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 skatteinntektene som andel av samlede inntekter Samtidig med kommuneproposisjonen legger ligge på om lag 50 pst., og Stortinget ber Regjeringen Finansdepartementet fram St.prp. nr. 67 (2008–2009) fremme forslag til kommunalt skattøre som ivaretar Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- denne målsettingen." sjettet 2009. De viktigste forslagene som berører kommunesektoren er gjengitt i kapittel 4.2 til 4.6 i 2.2.6 Skjønnsrammen for 2010 kommuneproposisjonen. K o m i t e e n har merket seg at kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift utgjør 420 mill. kroner av 3.2 Komiteens merknader en samlet skjønnsramme som for 2010 foreslås satt Komiteens flertall, medlemmene fra til 2 091 mill. kroner. Basisrammen er foreslått satt til Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk 1 370 mill. kroner, mot 1 706 mill. kroner for 2009. Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- K o m i t e e n støtter disse forslag og at basisrammen t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at Regjeringen nå er redusert. i statsbudsjettet for 2009 la opp til en realvekst på 8,4 mrd. kroner i kommunesektorens samlede inntekter i Komiteens medlemmer fra Frem- 2009 regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i Revidert skrittspartiet, Høyre og Venstre mener at nasjonalbudsjett 2008. ordningen med tildeling av skjønnstilskudd må redu- F l e r t a l l e t har merket seg at de økonomiske seres og heller innlemmes i den ordinære rammen til forutsetningene for kommunesektoren har endret seg kommunene. Disse medlemmer er av den opp- mye i forhold til det som ble lagt til grunn da budsjet- fatning at tilskudd til kommunene i større grad må tet ble vedtatt. I Regjeringens tiltakspakke, St.prp. nr. være basert på objektive kriterier og mindre på ord- 37 (2008–2009), som innebar en betydelig satsing på ninger som bl.a. skjønnstilskudd. kommunene særlig med tiltak for arbeid, ble kommu- neøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner i økte ram- meoverføringer. Videre ble det bevilget et midlertidig 3. ENDRINGER I DET ØKONOMISKE vedlikeholdstilskudd på 4 mrd. kroner samtidig som OPPLEGGET FOR 2009 investeringsrammene innenfor rentekompensasjons- 3.1 Sammendrag ordningene ble øket med 1,4 mrd. kroner. I alt ble I Revidert nasjonalbudsjett 2009 la Regjeringen kommunesektoren tilført 6,4 mrd. kroner gjennom opp til en vekst i kommunenes samlede inntekter på tiltakspakken. I Revidert nasjonalbudsjett 2009 er det 7,3 mrd. kroner i 2009. I forbindelse med tiltakene i gjort rede for ytterligere endringer bl.a. basert på St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbud- kommunenes budsjetter for 2009 som viser økono- sjettet for 2009 med tiltak for arbeid ble kommune- miske tap pga. finanskrisen for enkelte kommuner, økonomien styrket med 1,2 mrd. kroner i økte ram- og en betydelig større aktivitetsvekst enn antatt. I meoverføringer. I tillegg innebar tiltakspakken en sum har dette medført at Regjeringen foreslår å betydelig satsing på kommunal infrastruktur, her- styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd. under et ekstraordinært vedlikeholdstilskudd på 4 kroner i 2009. F l e r t a l l e t merker seg at realveksten mrd. kroner. Alt i alt ble kommunesektoren tilført 6,4 i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til mrd. kroner gjennom tiltakspakken. 2009 etter dette anslås til om lag 9,5 mrd. kroner eller Samtidig som kommunesektoren i denne stor- 3,3 pst. De frie inntektene anslås å øke med 4,9 mrd. tingsperioden har blitt tilført betydelige midler har kroner, tilsvarende 2,4 pst. aktiviteten i sektoren økt kraftig, og flere kommuner F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen ved utarbei- har en vanskelig økonomisk situasjon. For å mot- delsen av den finanspolitiske tiltakspakken har gitt en virke innstramminger som kan ramme sysselsettin- garanti om å kompensere for lavere skatteinntekter til gen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner, kommunesektoren i 2009 enn det som ble lagt til foreslår regjeringen å styrke kommuneøkonomien grunn i statsbudsjettet. F l e r t a l l e t har merket seg at med ytterligere 1 mrd. kroner i forbindelse med Revi- denne garantien er fulgt opp i Revidert nasjonalbud- dert nasjonalbudsjett 2009. Den økte bevilgningen sjett, og vil understreke at utviklingen i sektorens gis til kommunene som frie inntekter i form av økte økonomi må følges nøye med tanke på hvordan skat- rammeoverføringer. Dette vil bidra til en styrking av teinntektene utvikler seg. kommunenes finansielle stilling og konsolidering av kommuneøkonomien. Et annet flertall, medlemmene fra Realveksten i kommunesektorens samlede inn- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, tekter fra 2008 til 2009 anslås etter dette til om lag 9,5 Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kris- mrd. kroner eller 3,3 pst. De frie inntektene anslås å telig Folkeparti og Senterpartiet, viser til øke med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2008 til 2009, til- at finanskrisen gir ulike utslag fra kommune til kom- svarende 2,4 pst. mune, og at det trengs ekstraordinær støtte til kom- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 15 muner der hjørnesteinsbedrifter må innstille. D e t t e 4. ENDRINGER I INNTEKTSSYSTEMET f l e r t a l l e t er tilfreds med at 40 millioner av øknin- FOR KOMMUNER OG gen på 1 milliard i Revidert nasjonalbudsjett deles ut FYLKESKOMMUNER som skjønnsmidler etter søknad fra fylkene, til spesi- 4.1 Sammendrag elt utsatte kommuner. Regjeringen mener det er viktig å øke forutsig- Komiteens flertall, medlemmene fra barheten i fylkeskommunenes inntekter og foreslår Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk derfor enkelte endringer i inntektssystemet for fyl- Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- keskommunene. Regjeringen foreslår å endre telle- terpartiet og Venstre, har merket seg omtalen tidspunkt for innbyggertall til bruk i beregningen av av utfordringene knyttet til bosetting i kommunene innbyggertilskuddet med utgiftsutjevningen. Telle- av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, og tidspunktet foreslås endret fra 1. januar i budsjettåret at engangstilskuddet pr. bosatt er foreslått øket mid- til 1. juli året før budsjettåret. lertidig for 2009 med 100 000 kroner. F l e r t a l l e t er Regjeringen foreslår et nytt inntektsgarantitil- tilfreds med denne styrkingen for å øke bosettings- skudd til erstatning for dagens overgangsordning. takten, og vil oppfordre kommunene til å bidra til Regjeringen foreslår at midler overføres fra skjønns- dette. rammen og hovedstadstilskuddet til innbyggertil- skuddet samt at hovedstadstilskuddet til "Oslo som Komiteens medlemmer fra Frem- kommune" og hovedstadstilskuddet til "Oslo som s k r i t t s p a r t i e t er uenig i at Regjeringen har bedret fylkeskommune" fra og med 2010 blir slått sammen kommunenes økonomiske situasjon. Disse med- l e m m e r viser til at kommunene fikk et betydelig til et samlet hovedstadstilskudd til "Oslo som fylkes- økonomisk løft i 2006, men at det siden den gang har kommune". Ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunen gått nedover. Disse medlemmer viser til at dette vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2011 blant annet skyldes at Regjeringen ved hvert eneste sammen med ny kostnadsnøkkel for kommunene. statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett har bom- Som varslet i St.prp. nr. 57 (2007–2009) Kom- met i sine anslag på kostnadsvekst og demografi. muneproposisjonen 2009 vil den symmetriske inn- Disse medlemmer mener at inntekstveksten tektsutjevningen for kommunene i 2010 bli økt til 59 i 2009 ikke tar høyde for det økende behovet for tje- pst. fra 57 pst. i 2009. nester som kommunene har, og dermed ikke er kraf- Fylkeskommunene har ansvar for nasjonale vel- tig nok til å øke innsatsen både innen eldreomsorg, ferdstjenester som i liten grad kan bygges opp og ned skole og barnevern. fra det ene året til det neste. Fylkeskommunene har derfor behov for stabilitet og forutsigbarhet i sine Komiteens medlemmer fra Frem- inntekter. For å sikre at ingen fylkeskommuner får en s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til at brå endring i inntektene som følge av slike endringer, en rekke kommuner har omstillingsutfordringer som er det en egen overgangsordning i inntektssystemet følge av finanskrisen. Spesielt gjelder dette for kom- som er utformet med sikte på å begrense inntektsend- muner med et stort innslag av eksportrettet industri. ringer fra et år til et annet. Disse medlemmer mener at disse utfordringene Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at løses best ved generelle ordninger som er målrettet overgangsordningen for fylkeskommunene avvikles mot den eksportrettede industrien, og viser i den for- fra og med 2010 og erstattes med et inntektsgaranti- bindelse til en rekke målrettede virkemidler både når tilskudd som sikrer fylkeskommunene et maksimalt det gjelder å styrke likviditet, skattemessige stimu- negativt avvik i veksten i rammetilskuddet i forhold lanser og tiltak for å holde på og styrke den interne kompetansen og mer fleksible permitteringsregler til landsgjennomsnittet. Dette vil sikre fylkeskom- foreslått av disse partier i forbindelse med behandlin- munene mot brå svikt i rammetilskuddet (ut over gen av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i endringer for landsgjennomsnittet) fra et år til det statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, Innst. S. nr. neste, uavhengig av hva den svake utviklingen skyl- 139 (2008–2009). des. K o m i t e e n har merket seg at det i proposisjo- Forslaget innebærer at skjønnsrammen reduseres nen er gjort rede for en rekke andre forslag til bud- med om lag 468 mill. kroner og at hovedstadstilskud- sjettendringer for 2009 under ulike departement som det til "Oslo som fylkeskommune" reduseres med om angår kommunesektoren. Disse forslag skal behand- lag 63 mill. kroner. Midlene overføres til innbygger- les av finanskomiteen sammen med Revidert nasjo- tilskuddet, som dermed øker med om lag 531 mill. nalbudsjett. kroner. 16 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

4.2 Komiteens merknader Regjeringen på den annen side ikke har noen beten- K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om å keligheter med verken å lovfeste rett til barnehage- slå sammen dagens to hovedstadstilskudd til Oslo plass, eller rett til frukt og grønt i kombinerte skoler som kommune og Oslo som fylkeskommune til ett med elever fra 1. til 10. skoletrinn og rene ungdoms- hovedstadstilskudd. skoler. K o m i t e e n er fornøyd med at det nå foreslås en Kommunenes øvrige oppgaver utover grunnleg- reduksjon av skjønnsrammen for fylkeskommunene gende velferdstjenester skal med disse medlem- med 468 mill. kroner mot en tilsvarende økning av m e r s system finansieres gjennom inntekter fra kom- innbyggertilskuddet, og støtter forslaget. munal inntektsskatt der kommunen selv fastsetter K o m i t e e n har merket seg at det i Kommune- skattøre. Dette betyr at kommunepolitikerne i en proposisjonen for 2011 vil bli foreslått nye kostnads- kommune kan bestemme seg for å ha et høyt kommu- nøkler både for kommuner og fylkeskommuner som nalt skattøre, prangende kulturhus og gratis konserter en oppfølging av Borge-utvalgets arbeid. for alle, eller eventuelt et lavt kommunalt skattøre og kun grunnleggende stykkprisfinansierte velferdstje- nester som skole og eldreomsorg. Disse med- Komiteens flertall, medlemmene fra l e m m e r mener at slike lokale tilpasninger kan føre Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- til seg arbeidskraft, næringsvirksomhet og investe- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at inntektssys- ringer. temet for kommunene ble vedtatt omlagt med virk- ning fra 2009 for å få en mer rettferdig Dette vil ikke bare være positivt for den enkelte inntektsfordeling mellom kommunene samt bidra til kommune, men også for velstandsutviklingen i hele mer forutsigbarhet. Omleggingen går bl.a. ut på å landet sett under ett. Innbyggerne vil også i større redusere skatteandelen av de frie inntektene og en grad få det skattøre og tjenestetilbudet de ønsker seg. bedre utjevning av skatteinntektene mellom kommu- Disse medlemmer konstaterer at noen av de nene. F l e r t a l l e t har merket seg at innfasingen av viktigste velferdstjenestene i dag er kommunenes disse endringene fortsetter i 2010 og 2011. Det ble ansvar, nemlig eldreomsorg og grunnskoletilbud. Det også besluttet å avvikle overgangsordningen ved er derfor avgjørende at man sørger for tilstrekkelige endringer i inntektssystemet, og i stedet innføre et økonomiske rammer slik at disse viktige velferds- inntektsgarantitilskudd. oppgavene blir ivaretatt. En rekke kommuner melder F l e r t a l l e t har merket seg at det nå foreslås om anstrengt økonomi, og det foreslås redusert tilbud endringer i inntektssystemet også for fylkeskommu- mange steder innenfor disse velferdsområdene. nene for å skape bedre forutsigbarhet for inntektene Disse medlemmer fremmer derfor forslag om og skape samsvar mellom inntektssystemene for ekstraordinære, øremerkede midler til eldreomsorg kommuner og fylkeskommuner. Også for fylkeskom- og grunnskole i hvert eneste alternative budsjettopp- munene foreslås at overgangsordningen blir erstattet legg. Det er imidlertid viktig for disse medlem- av et inntektsgarantitilskudd, og at ordningen med m e r å understreke at øremerking ikke er noen opti- oppdatering av innbyggertall for beregning av inn- mal løsning, men den beste løsningen inntil Frem- byggertilskudd i utgiftsutjamningen blir likt kommu- skrittspartiet får innført stykkprisfinansiering av nenes. Spesielt for fylker med fraflytting og store grunnleggende velferdstjenester. endringer i befolkningssammensetningen, blir den Disse medlemmer vil på denne bakgrunn nye reknedatoen viktig. Å benytte innbyggertall fra fremme følgende forslag: 1. juli året før budsjettåret, gir større forutsigbarhet ved at rammetilskuddet er kjent i forkant. F l e r t a l - "Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens ram- l e t støtter disse forslagene. mefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av Komiteens medlemmer fra Frem- grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, skrittspartiet mener at finansieringen av grunn- grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tje- leggende velferdstjenester skal skje gjennom en nester." direkte stykkprisoverføring fra staten til den enkelte driftsenhet, basert på de lovfestede rettigheter den Komiteens medlemmer fra Frem- enkelte innbygger har til helse, eldreomsorg og skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og undervisningstjenester. Disse medlemmer V e n s t r e mener det er en svakhet med dagens kost- mener at det innenfor stykkprissystemet må være en nadsnøkler at det ikke finnes et kriterium som sikrer tjenestegaranti som sikrer innbyggerne en viss stan- kompensasjon til kommuner som ikke har vegforbin- dard på de offentlige tjenestene. Det er etter d i s s e delse med nabokommuner. De kommunene dette medlemmers mening merkelig at Regjeringen gjelder har større utgifter på mange felt siden de ikke ikke ønsker å lovfeste rett til sykehjemsplass, når kan samarbeide interkommunalt grunnet ferjestrek- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 17 ning. Dette gjelder områder som legevakt, brannvern handling mellom Finnmark- og Nord-Troms-kom- osv. I dagens kostnadsnøkler er det 3 kriterier som munene som inngår i tiltakssonen. D i s s e m e d - går på reiseavstand, men alle disse gjelder forholdet l e m m e r kan ikke se noen faglig begrunnelse for internt i en kommune og ikke nærheten til nabokom- denne inkonsekvente politikken, og forventer at munene. Regjeringen senest ved fremleggelsen av statsbud- Disse medlemmer mener at kostnads- sjettet for 2010 klargjør disse forholdene. Tiltaks- nøklene ikke bare må se på forholdene internt i en kommunene i Nord-Troms utgjør et historisk felles- kommune, men også hvorledes kommunen har skap som i dagens situasjon står overfor sammenlign- mulighet å samarbeide med andre om tjenester. bare utfordringer, noe som også må komme til Disse medlemmer mener at denne problem- uttrykk gjennom inntektssystemet til kommunene og stillingen må vurderes når kostnadsnøklene skal vur- fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet. deres i kommuneproposisjonen 2011 eller ved at gjel- Disse medlemmer fremmer følgende for- dende distriktspolitiske virkemidler utvides til også å slag omfatte disse kommuner. Småkommunetilskuddet er et slikt tilskudd som godt kan utvides til også å gjelde "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som kommuner som ikke har fast vegforbindelse til sine innebærer likebehandling av kommunene i tiltaksso- nabokommuner. Det kan gjøres i statsbudsjettet for nen." 2010. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn Komiteens medlemmer fra Frem- fremme følgende forslag: skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og V e n s t r e viser til at småkommunetilskuddet kun "Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen til slår ut for kommuner som har mindre enn 3 200 inn- kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kost- byggere. Etter disse medlemmers syn er det uri- nadsnøkler for utgiftsutjevning blir lagt frem for melig å operere med en slik absolutt grense som kan 2011. Dagens inntektssystem fanger ikke opp at en medføre tapte millioninntekter til kommuner fordi hel kommune ikke er landfast, mens det at deler av en folketallet på telledato øker med en håndfull perso- kommune ikke er landfast blir ivaretatt gjennom de 3 ner, slik det gjorde i inneværende år for Lyngen kom- reiseavstandskriteriene." mune. D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen se nærmere på dette og vurdere å erstatte dagens abso- "Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for lutte grense med et glidende system. 2010 foreslå justering av småkommunetilskuddet til også å gjelde kommuner over 3 200 innbyggere som Komiteens medlemmer fra Høyre og ikke har fast vegforbindelse til nabokommuner." V e n s t r e viser til at dagens system innebærer alle- rede en radikal skatteomfordeling fra skattesterke til Komiteens flertall, medlemmene fra skattesvake kommuner. En ytterligere økning i denne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- skatteomfordelingen svekker inntektene i de store parti og Senterpartiet, ber Regjeringen vur- kommunene som har store regionale oppgaver. dere hvorvidt kommunene i tiltakssonen i Nord- Regjeringen begrunner forslaget med likverdige tje- Troms bør kompenseres utover endringene i små- nestetilbud. Disse medlemmer mener at utgifts- kommunetilskuddet som ble gjort med virkning fra utjevningen som ikke berøres i forslaget skal ivareta 2009, og ber Regjeringen komme tilbake til dette i kommunenes mulighet til å tilby innbyggerne like- statsbudsjettet for 2010. verdige tjenestetilbud i hele landet. D i sse med- l e m m e r støtter derfor ikke forslaget om ytterligere Komiteens medlemmer fra Frem- å øke skatteutjevningen mellom kommunene. Forsla- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- get innebærer at lokal inntekt for sektoren blir svek- p a r t i o g V e n s t r e registrerer at proposisjonen ket og at den blir tilnærmet rammefinansiert. ikke legger opp til endringer i inntektssystemet til Disse medlemmer foreslår derfor: kommunene, og således ikke følger opp merknad fra en samlet kommunal- og forvaltningskomité i Innst. "Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for S. nr. 263 (2007–2008): 2010 legge fram forslag om å øke den symmetriske inntekstutjevningen til 55 pst." "Komiteen registrerer at kommunene i tiltaksso- nen behandles ulikt, og ber Regjeringen se nærmere på dette." Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til at Etter disse medlemmers syn legger Regje- flertallet i KS sitt sentralstyre uttalte følgende om den ringen fortsatt opp til en svært urimelig forskjellsbe- kommunale selskapskatten: 18 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

"Dagens kommunale selskapsskatt bør opprett- "Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med holdes, fordi den er et viktig virkemiddel for at kom- utgiftsutjevningen utrede og etablere en faktor som munene skal ha nødvendig oppmerksomhet på lokal ivaretar vekstkommunenes spesielle situasjon." næringsutvikling. Ikke minst er selskapskatten viktig i områder med felles bolig- og arbeidsmarked." For å sikre at det lokale selvstyret har mulighet til I sin uttalelse til Regjeringens forslag sier NHO å prege samfunnsutviklinga, mener k o m i t e e n s følgende: medlem fra Venstre at kommunene må få reell økonomisk frihet. Den må innebære fritak fra statlige "… det er bedriftene. Ofte småbedrifter i lokal- pålegg og reformer, og kommunene må selv i større samfunnet som både skaper arbeidsplasser og bidrar til velferden i norske lokalsamfunn. Når det nå blir grad få bestemme over egne inntekter og størrelsen mer likegyldig for kommuneøkonomien om nærings- på disse. livet går bra eller ikke får ikke kommunestyrene len- D e t t e m e d l e m viser til at Venstre har pro- gre noen grunn til å være opptatt av næringspolitikk. gramfestet at kommuner som ønsker det skal få alle På sikt vil dette også svekke velferden." overføringer fra staten uten øremerking. I tillegg må det åpnes for økt mulighet for å påvirke det lokale Disse medlemmer slutter seg til disse syns- skattøret, økt adgang for lokal ressursbeskatning og punktene og er overrasket over at Regjeringen ikke at kommunene får en andel av statlig pålagte miljø- tar hensyn til at både kommunenes organisasjon og skatter. På samme måten som enkeltmennesket skal næringslivets organisasjon mener at selskapsskatten slippe å bli umyndiggjort, vil d e t t e m e d l e m at er viktig for prioritering av den lokale næringspoli- tikken. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at Regje- kommunene skal bli frigjort fra statlig formynderi. ringen kan begrunne sitt forslag ut fra hensynet til Norge består ikke av ett lokalsamfunn, men av lokal verdiskaping, men kun fokuserer på utjevning mange og ulike. Stortingets mange nasjonale refor- mellom kommunene. Kommunene blir mindre mer og krav om minstestandarder vil kunne gjøre avhengig av hva som skjer lokalt i forhold til egne Norge likt, men samtidig fattig. Den statlige kontroll inntekter og mer avhengig av statens rammeoverfø- over lokalsamfunnene må begrenses. Dette er et ringer. Dermed svekkes lokaldemokratiet. ansvar som i stor grad må tas av Stortinget. På denne bakgrunn foreslår disse medlem- mer: Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Venstre vil motar- "Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for beide at kommunene ender opp som gisler for nasjo- 2010 legge fram forslag om å gjeninnføre ordningen nal detaljplanlegging. I dag regulerer nær 7 000 med kommunal selskapsskatt og legge til grunn et lovparagrafer kommunal sektor, og det øker med et selskapsskattøre på 4,25 pst." snitt på 1,5 paragrafer pr. dag. D e t t e m e d l e m vil peke på at det er svært stor Komiteens medlemmer fra Frem- variasjon mellom kommunene, både når det gjelder skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- antall innbyggere og geografi. Fortsatt er det sam- k e p a r t i mener at innbyggertilskudd og utgiftsut- menfall mellom en del kommuner og prestegjeld fra jevning bør beregnes med utgangspunkt i oppdaterte 1837, som kommuneinndelingen i Norge bygde på. befolkningstall. Det vil si befolkningstallet pr. Runden med kommunesammenslåinger i 1964 og 1. januar i budsjettåret. Regjeringens forslag svekker innføringen av fylkeskommunene må, i et historisk derfor vekstfylkenes situasjon. lys, sees på som trinn 1 og trinn 2 i en strukturendring Disse medlemmer foreslår derfor: av lokaldemokratiet i Norge og tilspasning til økt fol- ketall, nye bosettingsmønstre og økt samferdsel. "Stortinget ber Regjeringen legge til grunn opp- Trinn 3 kan en således si at vi ikke har kommet til. daterte befolkningstall for beregningen av innbyg- KOSTRA-tall fra 2007 viser at de sammenslåtte gertilskudd og utgiftsutjevning for fylkeskommu- kommunene fra 1964 brukte 1,28 mrd. kroner mindre nene." til administrasjon enn de kommunene som ikke ble slått sammen. De samme tallene viser også at de sam- Komiteens medlemmer fra Frem- menslåtte kommunene fra 1964 fikk 2,87 mrd. kroner skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- mindre i frie inntekter enn de som ikke ble sammen- p a r t i o g V e n s t r e viser til at Regjeringen skal slått. D e t t e m e d l e m ser det som en utfordring for komme tilbake med nye kostnadsnøkler i utgiftsut- framtida å opprettholde en forståelse blant de jevningen og mener at vekstkommunenes situasjon (tvangs)sammenslåtte kommunene fra 1964 om at de best hadde blitt ivaretatt gjennom en egen kostnads- skal ta ut (pålagte) stordriftsfordeler i nye 45 år, sam- faktor i utgiftsutjevningen. Disse medlemmer tidig som de pålegges mindre frihet og økt omforde- foreslår derfor: ling til kommuner som ikke har blitt (tvangs)sam- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 19 menslått. Dette vil kreve en mer systematisk prosess munene vil også få sterkere påvirkning på regional fra Stortingets side enn justeringer og tilpasning av et nærings- og kunnskapsutvikling gjennom opprettelse allerede komplisert inntektssystem. av regionale forskningsfond og ved å overta 49 pst. av eierskapet til Innovasjon Norge. Komiteens medlemmer fra Frem- Departementet legger til grunn at de nye oppga- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- vene og virkemidlene for fylkeskommunene vil gi et parti og Venstre er skuffet over at Regjeringen styrket demokrati, sikre bedre samordning i oppgave- i løpet av perioden ikke har lagt fram et mer fullsten- løsningen og gi muligheter til regional tilpasning. dig forslag til nytt inntektssystem. Det er en svært Proposisjonen inneholder en departementsvis halvhjertet reform når bare inntektene, og ikke utgif- oversikt over status for gjennomføringen av forvalt- tene, er tatt med. Det er kostnadene ved å drive kom- ningsreformen. Enkelte departementer har i vårsesjo- munene som utgjør de store forskjellene, i tillegg til nen 2009 lagt fram lovforslag om oppgaver relatert de ulike mulighetene for å ta inn egne inntekter. til forvaltningsreformen. Proposisjonen inneholder Regjeringen har svært mye dokumentasjon på kost- en kort omtale av disse forslagene. nader, både fra Borge-utvalget og en egen departe- Samlet legges det opp til å øke fylkeskommune- mentsgruppe, samt mange andre utredninger. D i s s e nes rammetilskudd med i overkant av 7,4 mrd. kroner m e d l e m m e r mener at kostnadsnøklene er over- i 2010 i forbindelse med forvaltningsreformen. Av modne for revisjon. Regjeringens nye inntektssystem dette er om lag 6,9 mrd. kroner knyttet til overføring sier heller ingen ting om basistilskuddet og innde- av ansvaret for øvrige riksveger og riksvegferjer. I lingstilskuddet til kommunene. Disse tilskuddene midlene til øvrige riksveger og riksvegferjer er regje- regnes som sentrale for kommunestrukturen. Det er ringens forslag om å styrke rammen til fylkesveger tid for å se på disse. Det kan tyde på at det er en del med 1 mrd. kroner (2010-kroner) utover dagens nivå kommuner som helt frivillig ønsker å slå seg inkludert. sammen, om det ikke var for at de taper inntekter og Det økonomiske opplegget for forvaltningsrefor- staten tar gevinsten. men vil bli nærmere beskrevet i berørte departemen- ters budsjettproposisjoner for 2010. Komiteens medlem fra Venstre frem- mer følgende forslag: 5.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra "Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- å gjennomgå dagens grunnrentebeskatning (naturres- parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- sursskatt) i forbindelse med komplementeringen av t i e t o g V e n s t r e , viser til proposisjonens departe- nytt inntektssystem i 2011." mentsvise gjennomgang av status for gjennomføring av forvaltningsreformen. F l e r t a l l e t har merket seg 5. FORVALTNINGSREFORMEN at fylkeskommunenes rammetilskudd økes med 7,4 mrd. kroner i forbindelse med forvaltningsreformen, 5.1 Sammendrag og at de budsjettmessige endringer skal vedtas ved I proposisjonen vises det til at forvaltningsrefor- behandling av statsbudsjettet for 2010. men som gjennomføres fra 1. januar 2010 innebærer en styrking av det regionale folkevalgte nivået ved at Et annet flertall, medlemmene fra fylkeskommunene får tilført en rekke nye oppgaver. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Fylkeskommunene vil få flere virkemidler og flere parti, Senterpartiet og Venstre er tilfreds muligheter til å inneha rollen som en sterkere regio- med den orientering om gjennomføringen som gis i nal utviklingsaktør. Departementet legger til grunn at proposisjonen. mange av oppgavene bør løses i samarbeid med andre lokale og regionale aktører. Dette vil ofte være Komiteens medlemmer fra Frem- nødvendig for å oppnå en regional merverdi ved at skrittspartiet og Høyre påpeker at en forenk- oppgavene overføres fra statlig forvaltning til de fol- ling fra dagens system til en tonivåmodell med kun kevalgte i fylket. stat og kommune, vil bidra til effektivisering, særlig De nye virkemidlene er dels knyttet opp mot nye når dette kombineres med stykkpris som legger til bestemmelser om regional planlegging gjennom ny rette for konkurranse og innovasjon. Disse med- plandel til plan- og bygningsloven, og dels dreier det l e m m e r vil i den forbindelse vise til sine merknader seg om utviklings- og driftsoppgaver tilknyttet kon- i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om forvaltningsrefor- krete forvaltningsområder. Overtakelse av ansvaret men, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst. O. for øvrige riksveier med tilhørende ferjestrekninger nr. 30 (2008–2009) om lov om endringer i forvalt- er en viktig faktor for regional utvikling. Fylkeskom- ningslovgivningen mv. 20 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

Komiteens medlem fra Kristelig Fol- ny rentekompensasjonsordning for lån til fylkesveier, k e p a r t i mener at landet er best tjent med tre folke- og at den økte rammen på 1 mrd. kroner til fylkes- valgte nivåer. Det kan imidlertid med fordel overfø- veier skal videreføres som en fast ordning. F l e r t a l - res flere oppgaver fra byråkratisk og statlig nivå til l e t vil peke på at dette også gir fylkene ytterligere fylkeskommunen. De t t e m e d l e m mener at antall økt handlingsrom til å satse på kollektivtransport, kommuner i Norge med fordel kan reduseres. Vi har både drift og investeringer. 430 kommuner i Norge og ca. en tredjedel av dem har Bevilgninger til programmet for rassikring samt mindre enn 3 000 innbyggere. Men det er ikke nød- midler til programmet Nasjonale turistveier skal vendigvis noen automatikk i at alle kommuner med omfattes av egne bevilgninger fra Samferdselsdepar- lite innbyggertall er mest tjent med å slå seg sammen. tementet. Det finnes mange eksempler på småkommuner som F l e r t a l l e t vil understreke at staten har et har gode velferdstjenester og høy tilfredshet. Kom- ansvar for å sette fylkeskommunene økonomisk i muneinndelingen har de siste 10 årene ligget mer stand til å etablere og vedlikeholde en tilfredsstil- eller mindre fast. Samtidig har kommunene i samme lende vegstandard på det omfattende fylkesvegnettet. periode fått ansvar for flere spesialiserte og ressurs- F l e r t a l l e t mener det må føres videre drøftinger om krevende tjenester. Dersom kommunene i fremtiden en forpliktende opptrappingsplan som fylkeskommu- skal kunne ivareta et like tungt ansvar for velferden nene kan legge til grunn for sitt arbeid på denne vik- til sine innbyggere, og samtidig ivareta generalist- tige sektoren. kommuneprinsippet, er det formålstjenlig med noen F l e r t a l l e t har merket seg at vegstandard, endringer i kommunestrukturen. D e t t e m e d l e m veglengde, folketall og bindinger er grunnlaget for mener at frivillighetslinjen bør videreføres, men det fordelingen av investeringsmidler mellom fylkene. trengs sterkere og positive insentiver til sammenslå- F l e r t a l l e t mener bindinger knyttet til igangsatte ing. prosjekter skal håndteres innenfor perioden 2010– 2013. F l e r t a l l e t vil i den sammenheng vise til Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. S. nr. 300 (2008–2009) fra transport- og kom- at Venstre vil ha tre folkevalgte nivåer i offentlig sek- munikasjonskomiteen der et flertall uttaler: tor. For å sikre mer folkestyre og mer desentralise- "Flertallet viser til de bindingene som er knyttet ring, vil Venstre sette et tak på statens virksomhet på til igangsatte investeringer på de fremtidige fylkes- om lag 50 pst. av offentlig sektor og ta hele Norge i veiene. Disse bindingene blir vektlagt i fordelingen bruk ved å fordele de øvrige oppgavene på fylker og mellom fylkene, jf. St. prp. nr. 68 (2008–2009) hvor kommuner. Venstre ønsker primært at mellomnivået det heter: skal være organisert som enhetsfylke. D e t t e m e d - "Investeringsmidlene vil bli fordelt på grunn- lag av vegstandard, veglengde, befolkning og l e m mener at det må foretas en gjennomgang av sta- bindinger." og "Regjeringen har ved fylkesforde- tens oppgaver med det for øye at oppgaver som i dag lingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igang- ligger til sentrale myndigheter, desentraliseres. Ven- satte prosjekter i all hovedsak skal håndteres stre ønsker at staten skal bli om lag 10 pst. mindre i innenfor perioden 2010–2013." oppgaver og økonomi, til fordel for en mer robust Flertallet vil peke på at en etter hvert må komme over til en mer rettferdig fordelingsnøkkel til fylkene. kommunesektor. I det videre arbeidet med kriterier bør fortsatt veg- standard, veglengde og befolkning vektlegges. Ut Komiteens medlemmer fra Frem- ifra en rimelighetsbetraktning bør de fylkene som skrittspartiet, Høyre og Venstre viser til kommer dårlig ut de første årene pga. at bindinger inngår i kriteriene, etter hvert få en kompensasjon for sitt forslag i Innst. S. nr. 321 (2008–2009) fra kom- dette. " munal- og forvaltningskomiteen om "Ei forvaltning for demokrati og fellesskap" om å få fram for Stortin- F l e r t a l l e t støtter disse vurderingene. get en liste med oppgaver som er aktuelle å flytte fra staten og til kommunesektoren i perioden 2010 til K o m i t e e n viser til at Kommunal- og regional- 2020 og med et særlig fokus på mer sammenheng- departementet i brev til komiteen datert 25. mai 2009 ende kjeder av velferdsoppgaver. har påpekt at det ved en feil mangler en omtale i pro- posisjonen side 45 om at Samferdselsdepartementet Komiteens flertall, medlemmene fra skjønnsmessig har fordelt om lag 200 mill. kroner av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- investeringsmidlene for 2010. Disse midlene er spe- parti, Senterpartiet og Venstre er kjent sielt rettet mot storbyområdene. Brevet vedlegges med den uro som har vært omkring fylkeskommu- innstillingen. nens økonomiske risiko ved å overta et omfattende vegnett med betydelig etterslep i standard og vedlike- Komiteens flertall, medlemmene fra hold. F l e r t a l l e t har merket seg at det etableres en Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 21 p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at Disse medlemmer vil opprette en egen post for Oslo er dette 77 mill. kroner, for Hordaland/Ber- på statsbudsjettet på 3 mrd. kroner over 10 år til gen 41 mill. kroner, for /Stavanger 30 mill. bybaner og/eller superbusser. kroner og for Buskerud/Drammen 41 mill. kroner. Påplussingen foretas blant annet for å sikre at disse Komiteens medlemmer fra Frem- folkerike fylkene er i stand til å utvikle kollektivtran- skrittspartiet og Høyre avviser overføring av sporten videre, spesielt i byene. Muligheten til å nå øvrige riksveier og riksveiferjer fra staten til fylkes- viktige målsettinger for miljø og fremkommelighet i kommuner og Oslo kommune. D i s s e m e d l e m - NTP avhenger nettopp av disse største byenes inn- m e r viser til sine respektive partiers merknader og sats. forslag i henholdsvis Innst. S. nr. 312 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 72 (2008–2009), og Innst. O. nr. 83 K o m i t e e n har merket seg at samferdselsminis- (2008–2009) fra transport- og kommunikasjonsko- teren i brev til komiteen datert 10. juni 2009 har opp- miteen, jf. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009). D i s s e lyst at den fylkesfordeling av fergemidler som er m e d l e m m e r vil stemme imot alle forslag knyttet oppgitt i proposisjonen samt fordelingen mellom fyl- til slik overføring. D i sse medlemmer mener ker og stat, ikke er å anse som endelig før statsbud- reformen vil føre til en oppsplitting av norsk sam- sjettet for 2010 foreligger. Brevet vedlegges innstil- ferdselspolitikk samt uavklart og mangelfull finansi- lingen. ering av dagens øvrige riksveier og riksveiferjer. Samlet sett mener disse medlemmer dette vil gi Komiteens flertall, medlemmene fra et dårligere samferdselsnett i Norge. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Disse medlemmer fremmer følgende for- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil vise til sine respek- slag: tive fraksjonsmerknader i innstillingen om Nasjonal Transportplan fra transport- og kommunikasjonsko- "Stortinget godkjenner ikke overføring av øvrige miteen i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) og til merkna- riksveier og riksveiferjer til fylkeskommunene og til der i Innst. S. nr. 312 (2008–2009) fra samme komité. Oslo kommune. Stortinget ber Regjeringen gjennom- føre nødvendige tiltak for å reversere gjennomførte Komiteens medlemmer fra Frem- tiltak og stoppe planlagte tiltak knyttet til forvalt- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til kapittel 1.5, ningsreformen innenfor samferdselssektoren." 6.2 og 6.2.9 i proposisjonen som omhandler forvalt- ningsreformen. Hoveddelen av reformen med tilhø- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- rende ramme er knyttet til overføring av ansvar for k e p a r t i vil understreke at det fortsatt må være sta- øvrige riksveier og riksveiferjer til fylkeskommuner tens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir øko- og til Oslo kommune. Disse medlemmer viser nomisk i stand til å vedlikeholde og drifte også til St.prp. nr. 72 (2008–2009) og til Ot.prp. nr. fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investerin- 68 (2008–2009) som omhandler denne overføringen ger som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt og som behandles av transport- og kommunikasjons- vegnett som fungerer godt for både næringslivet og komiteen. innbyggerne. Disse medlemmer viser til at Regjeringen D e t t e m e d l e m mener det økonomiske opp- har brukt en lavere andel (1,66 pst.) av brutto nasjo- legget knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres nalprodukt (BNP) på vegbygging enn den forrige rede for i St.prp. nr. 68 (2008–2009), ikke i tilstrek- regjeringen gjorde (1,83 pst.). Regjeringen foreslår i kelig grad møter de store utfordringene fylkene nå Nasjonal transportplan å bruke 7,18 mrd. kroner årlig står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge på riksveginvesteringer i perioden. Disse med- tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinet- l e m m e r bemerker at dette bare er marginalt mer tet nå overføres til fylkeskommunen. D e t t e m e d - enn årets budsjett (2009) på 7,05 mrd. kroner. D i s s e l e m er skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et m e d l e m m e r vil bruke utbyggingsmetoder som gir så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende mer veg for pengene, offentlig-privat samarbeid igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep (OPS), og dessuten bevilge milliardbeløp til vedlike- uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådig- hold, rassikring, trafikksikkerhet og kollektivtiltak. het. Dermed blir forskjellen mellom disse medlem- m e r s satsing og Regjeringens satsing betydelig. Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal Trans- Komiteens medlemmer fra Høyre vil portplan, hvor Venstre går inn for å øke bevilgnin- bruke 31 mrd. kroner mer enn Regjeringens 76 mrd. gene til kollektivtransport i fylker og kommuner kroner på investeringer i nye riksveger. (belønningsordningen) med 1 mrd. kroner mer enn 22 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 flertallet hvert år fra 2010 til 2020. D e t t e m e d l e m nisert på ulike måter i fylkeskommunene, og at det er viser også til Venstres merknader i samme innstilling gode muligheter for å lære av de med de beste resul- om å bevilge mer penger til fylkene for vedlikeholdet tatene. F l e r t a l l e t vil be om at den refererte merk- av øvrige riksveier som fylkene overtar fra 2010. nad fra innstillingen om forvaltningsreformen legges D e t t e m e d l e m viser til at Venstre vil bevilge til grunn ved det videre arbeid med konkretisering og ytterligere penger ut over de varslede 1 mrd. kroner finansiering. og vil komme tilbake til dette i behandlingen av stats- budsjettet for 2010. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e viser til at disse partier vil ha en velferds- Komiteens flertall, medlemmene fra reform hvor kommuner kan få et større ansvar innen Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- velferdstjenester og helsevesen. Da kan vi gi behand- parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- ling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at bru- t i e t o g V e n s t r e , har merket seg at folkehelsear- kerne får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til beid blir lovfestet som et fylkeskommunalt ansvar brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det gjennom en ny lov, jf. Ot.prp. nr. 73 (2008–2008), frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med slik kommunal- og forvaltningskomiteen ba om ved det offentlige. Nav-kontorer med to ansatte gjør så behandling av forvaltningsreformen med følgende godt de kan, men det vil ikke være mulig å håndtere merknad i Innst. S. nr. 166 (2006–2007): kompleksitet i regelverk eller tjenester etter hvert.

"Flertallet viser til at St.meld. nr. 12 (2006-2007) Komiteens medlemmer fra Frem- Regionale fortrinn - regional framtid må sees i sam- menheng med St.meld. nr. 16 (2003-2004) Resept for s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til at et sunnere Norge. Sistnevnte understreket lokalde- det er over 200 Nav-kontorer med under 4 ansatte i mokratiets betydning for folkehelsearbeidet. Den dag. Ifølge tall fra KS og PAI-registeret pr. utfordret norske fylker til å satse på folkehelse og ta 1. desember 2008 har 306 av 420 kommuner i Norge ansvar for å bygge opp og koordinere en folkehel- sekjede gjennom partnerskap med kommuner, stat- ikke ansatt en jurist eller advokat. Med tanke på retts- lige instanser, fagmiljø og frivillige organisasjoner. sikkerhet for den enkelte er dette dramatisk. Mange Flertallet er kjent med at samtlige fylker har oppret- barn og unge får aldri hjelp fordi barnevernstjenes- tet, eller er i ferd med å opprette, regionale folkehel- tene, PP-tjenestene og familievernkontorene er separtnerskap. Flertallet mener det er ønskelig å underbemannet, overgrep blir ikke avdekket pga. videreføre og styrke denne satsningen som et ledd i vitaliseringen av lokal- og regionaldemokratiet. Fler- små kommuners gjennomsiktighet, for få ansatte og tallet mener de nye regionenes ansvar innefor folke- mangelfull kompetanse. helsearbeidet bør forsterkes i forhold til det ansvar fylkeskommunen har i dag. Rollen som regional Komiteens medlem fra Venstre er posi- pådriver og samordner må styrkes. Flertallet viser til tiv til intensjonene i samhandlingsreformen, men den at folkehelsearbeidet er et tverrfaglig satsningsom- råde, men også en disiplin som krever egen fagkom- ser ut til å mangle viktige strukturelle grep og innføre petanse. Flertallet mener at feltet kan betraktes som ytterligere byråkrati gjennom et fjerde forvaltnings- et selvstendig virksomhetsområde i det regionale nivå. Det vil bli mer byråkrati og flere beslutninger utviklingsarbeidet. Regionenes rolle bør tydeliggjø- utenfor direkte folkevalgt kontroll, og d e t t e m e d - res med hensyn til innhold, forventninger og økono- miske rammevilkår. Flertallet konstaterer at en even- l e m frykter at å skulle finne en modell som tar høyde tuell flytting av oppgaver innenfor folkehelsefeltet for pasienter som krever mye og dyr oppfølging vil ikke i særlig grad er vurdert i utarbeidelsen av føre til endeløse tautrekkinger om fordeling av kost- St.meld. nr. 12 (2006-2007). nader mellom små og store kommuner, foretak og Flertallet ber om at det blir utredet å la folkehel- samkommuner. Det er for øvrig allerede et stort skje- searbeid gå over fra en frivillig til en ordinær opp- gave for det regionale folkevalgte nivået." mavelde innen velferd og helse som er ekstremt tid- krevende. D e t t e m e d l e m frykter at dette vil F l e r t a l l e t har merket seg at det i høringsrun- ramme pasienter og brukere som blir stående enda den har vært stor tilslutning til å lovfeste fylkeskom- lengre i køer fordi de ansatte er opptatt med byråkrati. munenes ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet, og at både fylkeskommuner og KS har ønsket et mer Komiteens flertall, medlemmene fra konkret og mer omfattende lovforslag. Regjeringen Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- har i denne omgang nøyd seg med en lov som er parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- generell i sitt innhold. En konkretisering skal skje t i e t o g V e n s t r e , viser til at forvaltningsreformen ved en bredere gjennomgang av alle aktørene på fol- bidrar til at regional utvikling blir en enda viktigere kehelsefeltet bl.a. som en følge av samhandlingsre- oppgave for fylkeskommunene. Regional utvikling formen. F l e r t a l l e t har erfart at folkehelsearbeid forutsetter også at fylkene kan være en likeverdig som frivillig oppgave har blitt gjennomført og orga- partner i ulike prosjekter og tiltak. For å kunne iva- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 23 reta denne oppgaven på en god måte, mener f l e r - Forskriften vil gi kommunene frihet til å forvalte t a l l e t det er viktig at alle fylker, også de med flere sine egne midler så fremt de ikke tar vesentlig finan- kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområ- siell risiko. Denne friheten er en naturlig del av det det, sikres tilstrekkelig med midler til å skjøtte sitt lokale selvstyret. Kommunene har således et stort ansvar for regional utvikling. ansvar for å forvalte sine midler ut fra hensynet til gode og stabile velferdstjenester. Den nye forskriften Et annet flertall, medlemmene fra vil legge rammene for en forsvarlig finansforvaltning Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- i kommunene, men det er opp til kommunene å etter- parti, Senterpartiet og Venstre, er kjent leve reglene og praktisere en forsvarlig forvaltning. med at de 7 regionale forskningsfondene i disse dager blir detaljutformet gjennom tildelte retningslinjer og 6.1.2 Ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven forvaltningsmåte. Fylkeskommunene skal skape 6.1.2.1 SAMMENDRAG grunnlagene for fondsstyrenes arbeid gjennom fyl- kesvise forskningsstrategier. D e t t e f l e r t a l l e t vil I Kommunal- og regionaldepartementets for- dermed peke på at fylkenes nye redskap som regions- skriftsarbeid som oppfølging av ny byggesaksdel i utviklere gjennom strategisk forskning som er til det plan- og bygningsloven er krav til universell utfor- beste for sin region med dette vil være på plass. ming, miljø og energibruk, driftsbygninger i landbru- ket, kontroll og overtredelsesgebyr sentrale temaer. D e t t e f l e r t a l l e t tar Regjeringens orientering Forskriftene er planlagt sendt på høring på forsom- til etterretning når det gjelder de øvrige tema om for- meren 2009. valtningsreformen. 6.1.2.2 KOMITEENS MERKNADER 6. OPPGAVEFORDELING OG K o m i t e e n viser til sine merknader i Innst. O. REGELVERK – ENDRINGER PÅ nr. 50 (2008–2009) om lov om endringer i lov om FAGDEPARTEMENTENES OMRÅDER planlegging og byggesaksbehandling (plan- og byg- Kapittel 7 i proposisjonen omtaler endringer i ningsloven) (byggesaksdelen). oppgavefordeling og regelverk som har konsekven- ser for kommunenes og fylkeskommunenes planleg- Komiteens flertall, medlemmene fra ging av aktivitet i 2010. Saker som berører Revidert Arbeiderpartiet, Høyre Sosialistisk nasjonalbudsjett er omtalt i kapittel fire i proposisjo- Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- nen. Øvrige enkeltsaker for inneværende år med terpartiet og Venstre, viser til endringene i vesentlige endringer utover det som er varslet i stats- bygningsdelen av plan- og bygningsloven der prin- budsjettet for 2009, eller i andre stortingsdokumenter sippet om universell utforming nå tas inn som sær- omtales i dette kapitlet. skilt grunnhensyn i lovens formålsbestemmelse. Regjeringen forslo for Stortinget at det for oppgrade- 6.1 Kommunal- og regionaldepartementet ring av eksisterende publikumsbygg åpnes for å gi forskrifter til samme lov med tidsfrister for nærmere 6.1.1 Ny forskrift om kommuners og angitte bygningskategorier. Stortinget støttet dette og fylkeskommuners finansforvaltning tilføyde at det bør etableres en plan for når det skal 6.1.1.1 SAMMENDRAG innføres frister for ulike tiltak i eksisterende publi- kumsbygg, og at Regjeringen må fremme en slik plan Ny forskrift om kommuners og fylkeskommu- i løpet av 2010. ners finansforvaltning ble sendt på høring 1. september 2008 med høringsfrist 1. desember 6.1.3 Anmodningsvedtak – startlån 2008. Departementet tar sikte på å fastsette forskrif- ten før sommeren. 6.1.3.1 SAMMENDRAG Det er blant annet foreslått at reglementet skal I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fyl- 8:141 (2007–2008) fattet Stortinget følgende vedtak: kestingsperiode. Dette innebærer at reglementet med jevne mellomrom vil være gjenstand for drøfting og "Det henstilles til Regjeringen å sette i verk et forsøk hvor flere aktører enn kommunene i en behandling i kommunestyret og fylkestinget. Det er avgrenset periode får forvalte startlån eller deler av foreslått et nytt krav om at reglementet skal baseres ordningen på vegne av Husbanken", jf. vedtak 142. på kommunens eller fylkeskommunens egen kunn- skap om finansforvaltning. I proposisjonen påpekes det at tildeling og utmå- Videre er det foreslått at kravene til rapportering ling av startlån er enkeltvedtak etter forvaltningslo- til kommunestyret og fylkestinget blir betydelig styr- ven. Verken husbankloven eller andre lover gir hjem- ket. mel for at andre enn det offentlige skal kunne fatte 24 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

slike vedtak. Dersom lovverket åpner for at private 6.1.4.2 KOMITEENS MERKNADER aktører kan gi startlån, vil det lett bli reist habilitets- K o m i t e e n viser til at det i Revidert nasjonal- spørsmål. Regjeringen kan ikke se at verken boligpo- budsjett 2009 foreslås en overgangsordning for de litikken eller private aktører vil være tjent med det. nye reglene for bostøtte slik at ingen skal få bostøtten For at de som trenger hjelp skal få den, er det vik- redusert pga. de nye reglene eller pga. de økte satsene tig at en og samme enhet forvalter boligvirkemid- for minstepensjonen. Ordningen vil skjerme om lag lene. Regjeringen mener denne enheten må være 54 000 bostøttemottakere mot reduserte utbetalinger, kommunen, som er gitt en egen rolle og ansvar i og medfører at bevilgningene til bostøtte økes med boligpolitikken. Kommunene har i dag mulighet til å 66 mill. kroner i 2009. Kompensasjonen gjennom la private forvaltere stå for selve utbetalingen og for- ordningen trappes ned over 5 år. K o m i t e e n er til- valtningen av startlånet. Dette skjer i stor grad. freds med denne løsningen. Regjeringen mener derfor det ikke skal åpnes for at private aktører kan saksbehandle og tildele startlån. 6.2 Barne- og likestillingsdepartementet 6.2.1 Ny handlingsplan for universell utforming 6.1.3.2 KOMITEENS MERKNADER og økt tilgjengelighet Komiteens flertall, medlemmene fra 6.2.1.1 SAMMENDRAG Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- Økt sysselsetting for personer med nedsatt funk- t i e t o g V e n s t r e , har merket seg omtalen av sjonsevne er et gjennomgående hensyn for tiltakene i spørsmålet om kompetanse til å tildele og utmåle planen. Startlån fra Husbanken. F l e r t a l l e t støtter konklu- Planen inneholder en kommunesatsing med tiltak sjonen om at det ikke åpnes for at private aktører kan for å støtte opp om kommunenes arbeid med univer- saksbehandle og tildele startlån, men at den øvrige sell utforming. Planen skal gå fram til 2013. forvaltningen av lånene fortsatt kan gjøres av private aktører. 6.2.1.2 KOMITEENS MERKNADER Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til Innst. O. nr. 68 (2007– skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- 2008) om lov om forbud mot diskriminering på p a r t i o g V e n s t r e viser til Innst. S. nr. 43 (2008– grunn av nedsatt funksjonsevne, hvor Fremskritts- 2009) om å forebygge antallet unge gjeldsslaver og et partiet fremmet en rekke forslag for å oppnå tilgjen- enstemmig vedtak 57, hvor det henstilles til Regje- gelighet for alle, innen konkrete tidsfrister. ringen å sørge for at maksimal nedbetalingstid for Disse medlemmer konstaterer at universell startlån i Husbanken heves fra 20 til 30 år. D i s s e utforming er omtalt mange steder, men at det ikke m e d l e m m e r kan ikke se at dette er fulgt opp. Len- finnes konkrete forpliktelser. Disse medlemmer gre nedbetalingstid og økt bostøtte vil kunne hjelpe ber Regjeringen bidra til å sikre realiseringen av uni- flere med lav inntekt inn på boligmarkedet og til en versell utforming. Disse medlemmer ser at det mer stabil bosituasjon. er nødvendig med både klare krav og stimulerings- midler til kommunene og fylkeskommunen. D i s s e 6.1.4 Ny bostøtte m e d l e m m e r mener at kravene må komme raskt og som må følges opp med sanksjoner ved brudd. 6.1.4.1 SAMMENDRAG Disse medlemmer mener også at stimule- Nytt regelverk for den statlige bostøtten trer i ringstilskuddet Norges Handikapforbund har fore- kraft 1. juli 2009, og innebærer at 50 000 nye hus- slått, er et godt forslag og viser til at Fremskrittspar- stander vil få bostøtte, ut over de om lag 100 000 hus- tiet tidligere har fremmet tilsvarende forslag. standene som mottar bostøtte i dag. På sikt vil omleg- gingen av bostøtten ha en årlig kostnad på én milliard Komiteens flertall, medlemmene fra kroner over dagens nivå. I den nye bostøtten er inn- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk tektsgrensen hevet for alle, kravet om at søkere uten Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- barn må ha trygd for å få bostøtte er fjernet, kravene terpartiet og Venstre, har merket seg at i mai til boligen er forenklet og moderniserte og kravet om 2009 ble Regjeringens handlingsplan for universell husbankfinansiering er fjernet. utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 lagt Det nye regelverket innebærer redusert utbeta- fram. Planen berører de fleste samfunnsområder og ling av bostøtte for en del mottakere. For å unngå at det settes inn et bredt spekter av virkemidler. F l e r - husholdninger med relativt dårlig økonomi skal få en t a l l e t har videre merket seg at det i Regjeringens brå nedgang i bostøtten, foreslås det etablert en over- forslag til Nasjonal Transportplan for perioden 2010– gangsordning. 2019 er satt av 4,47 mrd. kroner til universell utfor- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 25 ming og tiltak for å forbedre tilgjengeligheten innen- Disse medlemmer ser at Regjeringen har for transportsektoren. anslått at lovfesting av krisesentertilbudet vil koste 63 mill. kroner. Men KS og d i sse medlemmer 6.2.2 Lovfesting av krisesentertilbud mener at merkostnaden er undervurdert. 6.2.2.1 SAMMENDRAG 6.3 Kultur- og kirkedepartementet Barne- og likestillingsdepartementet vil fremme 6.3.1 Sammendrag en proposisjon med forslag om lovfesting av kommu- nenes ansvar for å gi voldsutsatte et krisesentertilbud. NY ARKITEKTURPOLITIKK Kommunene skal gis frihet innenfor lovens ram- Kultur- og kirkedepartementet leder og koordine- mer til å organisere tilbudet tilpasset lokale forhold, rer arbeidet med en handlingsplan som innen somme- men det stilles krav til å gi et helhetlig tilrettelagt og ren 2009 skal komme med konkrete tiltak innen pri- gratis krisetilbud til voldsutsatte. Det øremerkede oriterte innsatsområder, herunder stedsutvikling, statlige tilskuddet til krisesenterdriften på kapittel bærekraft, universell utforming, helse, det offentlige 840 post 60 videreføres det første året slik at dagens som forbilde, kulturarv og samtidsuttrykk, kunnskap, vertskommuner og krisesentre får tilstrekkelig tid til næring, samt profilering og identitetsbygging. Arbei- omstilling. Det øremerkede tilskuddet legges for det er sektorovergripende og meget sentralt i en dis- dette året om fra en overslagsbevilgning til en ram- trikts- og regionalpolitisk sammenheng. mestyrt bevilgning. Deretter forutsettes bevilgningen lagt inn i kommunenes rammetilskudd. STORTINGSMELDING OM BIBLIOTEK Kultur- og kirkedepartementet la 17. april 2009 6.2.2.2 KOMITEENS MERKNADER fram en stortingsmelding om bibliotek. Formålet K o m i t e e n har merket seg at lovfesting av kri- med meldingen er å utforme en nasjonal bibliotekpo- sesentertilbud vil føre til en økning av kostnadene i litikk som legger til rette for utvikling av robuste og forhold til dagens krisesenterdrift. K o m i t e e n vil omstillingsdyktige bibliotek, og som kan tilby alle understreke betydningen av at det legges opp til et gode og fleksible bibliotektjenester. fortsatt samarbeid med frivillige. K o m i t e e n viser til merknader fra sine respek- 6.4 Kunnskapsdepartementet tive partier i Innst. O. nr. 130 (2008–2009), jf. Ot.prp. 6.4.1 Sammendrag nr. 96 (2008–2009). STORTINGSMELDING OM KVALITET I BARNEHAGEN Komiteens medlemmer fra Frem- Kunnskapsdepartementet vil etter planen legge skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- fram en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen p a r t i o g V e n s t r e viser til at krisesentertilbudet våren 2009. har behov for betydelige omstillinger i den nærmeste fremtid for å imøtekomme nye grupper som skal gis GRATIS LÆREMIDLER PÅ ALLE TRINN I VIDEREGÅ- et tilbud, herunder menn, kvinner og menn med ENDE OPPLÆRING annen etnisk og kulturell bakgrunn og barn. Behovet Ordningen har hittil vært finansiert gjennom for ny og bedre kompetanse er stort og skolering av rammetilskuddet til fylkeskommunene og med sær- ansatte og frivillige i krisesentrene er påkrevd. Det skilt fordeling. Fra 2010 blir ikke kompensasjonen bør også skje en utvikling av samarbeid med andre lenger gitt som en særskilt fordeling, men fordeles hjelpeinstanser, en krevende oppgave hva angår til- etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Bevilg- rettelegging og finansiering. En overføring av ansva- ningen som legges inn i inntektssystemet i 2010 vil ret for krisesentertilbudet i tråd med lovens krav til gjenspeile normale utskiftningskostnader ved ord- kommunene, er etter disse medlemmers syn ningen. ikke fornuftig før tilbudet er utviklet til den standard og ivaretar de funksjoner som loven setter. ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN Kunnskapsdepartementet har 3. april 2009 frem- Komiteens medlemmer fra Frem- met en odelstingsproposisjon med forslag om endrin- skrittspartiet ogVenstre er på dette grunnlag ger i opplæringsloven, jf. Ot.prp. nr. 55 (2008–2009) uenig i at det settes en så vidt kort tidsramme som ett Om lov om endringar i opplæringslova og privatsko- år før overføringen til kommunen skal skje og mener lelova. overføring først bør skje når tilbudet er utviklet og Et tiltak som foreslås, er sikring av tidlig oppføl- kostnadsrammen for det kommende krisesentertilbud ging av den enkelte og økt læringsutbytte i grunnsko- er nærmere definert, senest innen fem år. leopplæringen i fagene norsk eller samisk og mate- 26 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 matikk, på 1.–4. trinn. Plikten til tidlig innsats utløser handling mellom kommunale og private plasser. et utvidet behov for lærere. Utgiftsdekningen skjer Disse medlemmer mener at barnehagefinan- ved at 430 mill. kroner av de frie inntektene til kom- sieringsordningen har svakheter som bidrar til for- munene som blir frigjort som følge av at utskiftnin- skjellsbehandling mellom offentlige og private bar- gen av nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet er nehager. Et samlet storting har ved flere anledninger gjennomført, blir ført videre i rammetilskuddet til uttalt at det skal være en reell likebehandling av kommunene. Fra 2010 blir kommunene kompensert offentlige og private barnehager når det gjelder for helårsvirkningen på om lag én milliard kroner. finansiering, senest i budsjettinnstillingen for bud- Det innebærer at kommunene, gjennom rammetil- sjettåret 2007. skuddet, tilføres 602 mill. kroner i 2010 utover øvrig vekst i frie inntekter. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- 6.4.2 Komiteens merknader k e p a r t i viser til at ifølge KS så har Regjeringen BARNEHAGER underfinansiert kommunenes utgifter til barnehage med 1,9 mrd. kroner. Dette innebærer at kommunene Komiteens flertall, medlemmene fra må hente disse pengene fra deres frie midler, noe som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ifølge KS går på bekostning av andre viktig ting som p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil vise til at det nå er skole, eldreomsorg og veier. lovfestet økonomisk likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, jf. Innst. O. nr. 103 Komiteens medlemmer fra Frem- (2008–2009). En opptrapping av tilskuddet fra 2010 skrittspartiet mener barnehagefinansieringen og over fem år vil sette ikke-kommunale barnehager må fullfinansieres gjennom et øremerket tilskudd i stand til å tilby likeverdige lønns- og arbeidsvilkår direkte til barnehagene. Dette er også den beste som i de kommunale. Denne opptrappingen legger måten å sikre reell likebehandling mellom private og grunnlaget for innlemming av barnehagetilskudd i offentlige barnehageplasser på. Etter d i sse med- rammefinansieringen av kommunene. l e m m e r s syn skaper forskjellsbehandling mellom F l e r t a l l e t er kjent med at KS mener at drift og kommunale og private plasser, samt forskjeller i utbygging av barnehager er underfinansiert. F l e r - hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plas- t a l l e t viser i denne sammenhengen til den pågående ser, usikkerhet blant de private barnehagene, og ulik- prosessen mellom KS og Kunnskapsdepartementet. het i tilbudet til barna. Denne prosessen har til hensikt å komme fram til en felles forståelse av kostnadsberegningene. F l e r t a l l e t er tilfreds med at kommunene og Komiteens medlem fra Kristelig Fol- private i et godt samarbeid har fått til en utbygging k e p a r t i viser til følgende merknader i Innst. S. nr. som sikret at kommunene vil kunne oppfylle en lov- (2008–2009) fra finanskomiteen om tilleggsløyvin- festet rett til barnehageplass fra hovedopptaket høs- ger og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009, jf. ten 2009. F l e r t a l l e t har merket seg at 271 500 St.prp. nr. 67 (2008–2009): barn vil ha barnehageplass ved utgangen av 2009. "Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti Utbyggingsmålet som ble bestemt i barnehageforli- mener at barn i barnehage skal ha god kvalitet på til- ket i 2003 er derved nådd. Regjeringen varsler i den budet, uavhengig om barnet går i en offentlig eller nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen at privat barnehage. Dette medlem ønsker likebehand- det nå skal rettes øket innsats mot kvalitet og innhold ling av private og offentlige barnehager for at mang- i barnehagen foldet i sektoren skal bevares. Dette medlem foreslår at 100 mill. kroner bevilges nå for å starte opptrap- F l e r t a l l e t vil også vise til at tallet på studie- pingen mot likebehandling av de private og kommu- plasser i førskoleutdanningen er øket med 940 plas- nale barnehagene. Dette medlem vil sikre barnehage- ser i 2009, og at Regjeringen i Revidert nasjonalbud- plass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. sjett har prioritert studier som er rettet mot kvalitet i Derfor foreslår dette medlem 10 mill. kroner øremer- barnehager ved fordeling av nye studieplasser for ket til forsøk med inntektsgraderte satser for foreldre- betaling i barnehagene. Dette medlem foreslår å øke etter- og videreutdanning. bevilgningen med 110 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på Komiteens medlemmer fra Frem- 114,241 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- budsjett. p a r t i o g V e n s t r e mener at kommunene sammen Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fryk- med de private barnehagene har gjort en formidabel ter at hensynet til kvalitet i barnehagene har blitt ned- prioritert for arbeidet for å nå det tverrpolitiske målet jobb for å nå målet om full barnehagedekning. om full barnehagedekning. Dette medlem viser til at Disse medlemmer mener at utbyggingen hadde det mangler over 4 000 førskolelærere og at mange vært høyere hvis det hadde vært innført reell likebe- barnehager har problemer med å finne førskolelærere Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 27

å ansette. Derfor foreslår dette medlem 10 mill. kro- nene har funnet rom til en betydelig satsing på grunn- ner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekrut- skolen i tillegg til satsingen på barnehageutbyggin- tering av førskolelærere. gen og pleie- og omsorgstjenestene. Ifølge proposi- Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, til- sjonen er antall årsverk i grunnskolen økt med 5 200 svarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tid- fra 2005 til 2008. Dette inkluderer lærerårsverk, ligere vedtatt budsjett." assistentårsverk mv. I den samme perioden er antall elever i grunnskolen redusert med 1 pst. F l e r t a l l e t D e t t e m e d l e m mener kommunene ikke bør få er tilfreds med kommunenes prioritering av grunn- økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom skolen innenfor de økte økonomiske rammene, og rammefinansiering før målet om full behovsdekning stoler på at den økte satsingen på å gi bedre lese- og er nådd og før full økonomisk likebehandling av pri- regneferdigheter de første skoleårene, også vil bli vate og offentlige barnehager er innført. D e t t e fulgt opp. m e d l e m mener det er viktig at det reelle kostnads- nivået er kjent og har stabilisert seg før finansierings- Komiteens medlemmer fra Frem- ansvaret overføres fra stat til kommune. D e t t e s k r i t t s p a r t i e t viser til at dårlig kommuneøko- m e d l e m viser ellers til Innst. O. nr. 103 (2008– nomi i stor grad går utover grunnopplæringen. 2009) fra familie- og kulturkomiteen om lov om end- Disse medlemmer viser til at omtrent halvparten ringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kom- av kommunene kutter i sine skolebudsjetter, og at munale barnehager). dette i stor grad går utover elevenes rett til tilpasset opplæring. Kuttene i skolebudsjettene fører både til Komiteens medlem fra Venstre mener redusert lærertetthet, nedleggelse av grenseskoler og at barnehageprisene skal avgjøres lokalt – ut fra svekket spesialundervisning til elevene, for å nevne lokale forutsetninger, tilbud og særpreg. I og med at noen forhold. kommunene skal ha ansvaret for å fastsette og diffe- Disse medlemmer viser til oppslag i VG rensiere barnehageprisene, bør også finansieringsan- 26. januar 2009 der det fremkommer at 140 skoler er svaret og -plikten ligge her. Samtidig skal offentlige blitt nedlagt i løpet av den tiden regjeringen Stolten- og private barnehager behandles likt med hensyn til berg II har hatt makten, og tallet er nå trolig enda offentlige tilskudd. D e t t e m e d l e m viser til at høyere. I en rekke aviser fremkommer bekymrings- regjeringen Bondevik II hadde som utgangspunkt at meldinger fra lærere og tillitsvalgte om tilstanden i ansvaret for finansieringen av barnehager på sikt skolen etter skolekutt. Ofte går bekymringen på at det skulle overføres til kommunene, jf. Ot.prp. nr. 72 vil bli vanskelig å gi elevene den undervisningen de (2004–2005). D e t t e m e d l e m merker seg at har krav på etter opplæringsloven på grunn av de Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake med store kuttene i skolebudsjettene. en opptrappingsplan for likebehandling av kommu- Disse medlemmer viser til at kunnskapsmi- nale og ikke-kommunale barnehager. D e t t e m e d - nisteren har innrømmet at satsing på barnehager og l e m mener at det som er avgjørende er at den økono- eldre har gått på bekostning av skolene, men at han miske likebehandlingen blir tilfredsstillende uansett ikke vil øremerke pengene til skole slik at det lovforankret. D e t t e m e d l e m mener at spørsmålet ikke blir mulig for kommunene å kutte i skolebud- om en opptrapping av den økonomiske likebehand- sjettene (http://www.dagbladet.no/2009/02/02/nyhe- lingen hører hjemme i de årlige budsjettproposisjo- ter/innenriks/politikk/skole/4657169/). Som følge av nene, og viser i denne forbindelse til at disse partier kommunenes skolekutt har også Utdanningsforbun- gjennom flere budsjettbehandlinger har foreslått å det tatt til orde for å øremerke penger til skolene. øke den økonomiske likebehandlingen. D e t t e Bakgrunnen for dette er blant annet at de mener at når m e d l e m viser for øvrig til partiets merknader i kommunene blir pålagt å øke timetallet, så må dette Innst. O. nr. 103 (2008–2009). nødvendigvis følges opp av midler til flere lærerstillinger (www.dagsavisen.no/innenriks/artic- GRUNNSKOLE le395915.ece). K o m i t e e n har merket seg at helårsvirkningen Disse medlemmer vil vise til dagens organi- av den økte satsingen på å gi lese- og regneferdighe- sering av grunnopplæringen der kommunene eier ter de første skoleårene, vil være 1 mrd. kroner. grunnskolene, og fylkeskommunene eier de videre- K o m i t e e n støtter denne satsingen og den måte som gående skolene. Unntakene er de private skolene foreslås for å dekke de økte kostnadene. med rett til offentlig tilskudd. Grunnopplæring er en av de viktigste oppgavene kommuner og fylkeskom- Komiteens flertall, medlemmene fra muner har ansvar for. Imidlertid er det i dag slik at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- hver enkelt skole i liten grad har kontroll over inn- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil vise til at kommu- tektssiden på sine budsjetter siden de må ta til takke 28 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 med det lokalpolitikerne bevilger til skolene gjen- Flere undersøkelser har dokumentert at det er nød- nom sine budsjetter. I tillegg er det i enkelte kommu- vendig med et større læringstrykk i den norske sko- ner ikke skoleledelsen som må ta ansvar hvis skolene len, og i en slik situasjon er det uforståelig for d i s s e går med underskudd. m e d l e m m e r at Regjeringen tvinger norske kom- Disse medlemmer mener dagens system muner til å bruke betydelige ressurser på en slik ord- ikke setter kvalitet og kostnadseffektivisering i sen- ning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering trum, siden det i hovedsak er samme aktør som har ikke evner å prioritere skolens viktigste oppgave, ansvar for alle faktorene på samme tid. D i s s e nemlig et godt undervisningstilbud. Regjeringen vel- m e d l e m m e r vil derfor innføre et system der man ger heller å bruke store økonomiske midler på en ord- skiller bedre mellom de ulike rollene. I tillegg ønsker ning som ikke har noen dokumentert effekt. disse medlemmer et system der det ikke er kommunens økonomi eller kommunale politikeres Komiteens medlemmer fra Frem- prioriteringer som avgjør hvor god skole elevene får. skrittspartiet, Høyre og Venstre vil priori- Det er viktig at alle elevene får hva de har krav på i tere å bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere henhold til opplæringsloven, og for å sikre mest lærere, bedre skolemateriell, mer leksehjelp og andre mulig lik finansiering er det beste derfor at staten kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet for overtar finansieringsansvaret for grunnopplæringen. elevene. Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:98 (2008–2009) der det foreslås en helt ny finansierings- Komiteens medlemmer fra Høyre og modell for grunnopplæringen i tråd med det som er V e n s t r e mener det er en viktig oppgave for skolene forklart ovenfor. å gi god og riktig informasjon om kosthold, samt å Disse medlemmer vil, til en slik ny finansie- legge forholdene til rette for at elever kan innta et ringsmodell er på plass, øremerke en del av midlene godt måltid i løpet av skoledagen. Men d i s s e til kommunene til grunnopplæring. D i sse med- m e d l e m m e r mener det fortsatt skal være foreldre- l e m m e r vil blant annet vise til Fremskrittspartiets nes og elevenes ansvar å sørge for maten som spises alternative budsjett for 2009 der nettopp øremerking på skolen. til både grunnskole og videregående skole foreslås. Disse medlemmer viser til at regjeringspar- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- tiene har lovet at elevene i grunnskolen skulle få et k e p a r t i er skeptisk til å lovfeste uten at det gis vir- enkelt skolemåltid dersom de tre partiene fikk fler- kemidler når noe ikke fungerer. Resultatet blir tall. Disse medlemmer konstaterer at de tre par- ansvarsforskyvning mer enn problemløsning. D e t t e tiene fikk slikt flertall, men noe enkelt skolemåltid m e d l e m har derfor ikke støttet forslaget om å lov- har ikke kommet noen elever til gode. Isteden ble det feste plikten til tidlig innsats i fagene norsk eller i Soria Moria-erklæringen lagt inn en ordning med samisk og matematikk på 1.–4. årstrinn. D e t t e frukt og grønt. m e d l e m vil understreke at en lovfesting ikke vil ha Disse medlemmer merker seg imidlertid at noen verdi om det ikke følges opp med økt lærer- det eneste Regjeringen har fått til, er lovfestet rett til tetthet, all den tid mange kommuner nå kutter i antall frukt og grønt for halvparten av elevene i grunnsko- stillinger i grunnskolen. D e t t e m e d l e m konstate- len. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpar- rer at Regjeringen prioriterer flere timer i grunnsko- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet flere len i stedet for flere lærere. D e t t e m e d l e m viser ganger tidligere har stemt imot Fremskrittspartiets til Innst. O. nr. 86 (2008–2009) der Kristelig Folke- mange forslag om å sikre alle elever i grunnskolen parti foreslår å innføre nasjonale normer for lærer- rett til et lite skolemåltid. D i s s e m e d l e m m e r tetthet i skolen. For å lykkes med tilpasset opplæring mener det er viktig at alle elever sikres retten til et må lærerne få nok tid til den enkelte elev. Dette for- enkelt skolemåltid og har derfor foreslått dette inn- utsetter flere lærere i skolen. ført som en ordning for alle elever i grunnskolen fra skolestart til høsten. D i s s e m e d l e m m e r viser til VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 hvor Komiteens medlemmer fra Frem- det ble foreslått å sette av 80 mill. kroner til å utvide skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- ordningen med frukt og grønt, slik at det omfatter alle p a r t i o g V e n s t r e mener det viktigste tiltaket mot elevene i grunnskolen. frafall i videregående opplæring, er tidlig innsats. At elevene får tilpasset opplæring, spesialundervisning Komiteens medlemmer fra Høyre og og hjelp til å nå sitt fulle potensial, er det viktigste V e n s t r e mener det er galt å pålegge kommunene å virkemiddelet i forhold til å sikre at elevene kommer bruke flere hundre mill. kroner på frukt og grønt til seg gjennom grunnopplæringen. Disse medlem- elevene fremfor å bedre læringsinnholdet i skolen. m e r er bekymret for at kuttene i skolebudsjettene Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 29 over hele landet, fører til at den tilpassede opplærin- 2008 ble det varslet et krav om at alle kommuner skal gen blir svekket, slik at elevene faller fra i utdan- ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010. Pla- ningsløpet. Disse medlemmer mener at eleve- nen skal innarbeides i de ordinære planprosessene nes rett til tilpasset opplæring må styrkes, og at etter plan- og bygningsloven. Som en oppfølging av elevene må få undervisning tilpasset egne ferdighe- dette vil Miljøverndepartementet snart sende ut for- ter. slag til statlig planretningslinje på høring. Regjerin- Disse medlemmer mener også at et viktig gen vil på bakgrunn av dette vurdere om det skal fast- tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring, er settes slike retningslinjer. å redusere teoriandelen på de yrkesrettede studiepro- Den nye loven inneholder krav om at alle kom- grammene. I tillegg mener d i sse medlemmer at muner skal ha et planregister med opplysninger om det er en rekke tiltak som kan gjennomføres for å gjeldende arealplaner, bygge- og deleforbud og om gjøre den yrkesrettede opplæringen bedre. D i s s e nye planer som er under arbeid. Kommuner som m e d l e m m e r vil vise til Innst. S. nr. 212 (2008– framstiller digitale arealplankart må etablere et digi- 2009) der det foreslås en rekke tiltak som kan styrke talt planregister hvor det er mulig å laste ned areal- den yrkesrettede opplæringen. Disse medlem- planene via internett. Data fra digitalt planregister m e r vil også vise til sine partiers forslag i sine til- skal gjøres tilgjengelig i en nasjonal geografisk infra- takspakker mot finanskrisen, der det foreslås å fjerne struktur (Norge digitalt). arbeidsgiveravgiften for lærlinger i 2009, noe som er et viktig tiltak for å sikre elevene lærlingplass høsten 6.5.1.2 KOMITEENS MERKNADER 2009. Komiteens flertall, medlemmene fra Disse medlemmer viser til at læremidler i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- videregående opplæring har vist seg å bli en utlåns- parti og Senterpartiet, vil vise til sine merkna- ordning og ikke en ordning med gratis læremidler, i der i Innst. O. nr. 57 (2007–2008) når det gjelder og med at Regjeringen har kuttet den statlige finansi- plandelen av den nye plan- og bygningsloven. eringen av læremidler både for Videregående II og Videregående III. Med unntak av ett fylke praktiserer Komiteens medlemmer fra Frem- fylkene i dag en utlånsordning fordi ordningen er skrittspartiet mener at forvaltning i størst mulig underfinansiert fra statens side. Mange har advart grad bør skje på lokalt nivå og ønsker derfor at føl- mot å gjeninnføre utlånsordningen for skolebøker, og gende forvaltningsmyndighet skal overføres til kom- det er en motstand disse medlemmer deler. munene: Elevene står ikke fritt til å velge læremidler, de kan ikke innarbeides og brukes studieteknisk, og bøkene – Friluftsforvaltning vil ikke bli skiftet ut regelmessig. I tillegg har innfø- – Bestandsforvaltning av høstbare, ikke-truede ringen av utlånsordningen både i 2007 og 2008 med- viltarter ført store problemer, og svært mange elever opplevde – Bestandsforvaltning av høstbare, ikke-truede å få bøkene lenge etter skolestart. Det er etter d i s s e arter av innlandsfisk. m e d l e m m e r s mening helt uholdbart. I dagens situasjon med et stort antall små kom- Komiteens medlemmer fra Frem- muner er det derimot ikke hensiktsmessig at vannre- skrittspartiet vil vise til Dokument nr. 8:112 gionmyndighet overføres til kommunene, siden de (2005–2006) hvor det ble foreslått å innføre en ord- fleste vassdrag går gjennom flere kommuner. D i s s e ning med fritt skolemateriell for elever i videregå- m e d l e m m e n e mener derfor at vannregionmyn- ende skole som bok- og materialkort. Dette ville gitt dighet bør ligge under fylkesmennene. elevene frihet til å velge læremidler, og ville sikret elevene gratis skolemateriell, og ikke en utlånsord- Lokalt selvstyre ning slik som Regjeringen har innført. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre er opptatt av å utvikle 6.5 Miljøverndepartementet det kommunale selvstyret, og mener lokaldemokra- 6.5.1 Ny plandel i plan- og bygningsloven tiet skal bestå av mer enn å administrere budsjetter. Lokale, demokratiske vedtak bør derfor ikke over- 6.5.1.1 SAMMENDRAG prøves av fylkesmannen. Disse medlemmer I forbindelse med lovendringen er det bestemt at mener kommunene må ha en utbredt anledning til å det skal utarbeides statlige planretningslinjer for en bruke skjønn, men at det skjønnet naturligvis må differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. ligge innenfor lovens rammer. I forbindelse med utarbeidelsen av regjeringens Disse medlemmer er opptatt av nærhets- strategi for økt utbygging av bioenergi av 1. april prinsippet, og mener kommunen i størst mulig grad 30 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 må kunne bestemme over hvordan kommunens area- skje så nær opp til den berørte som mulig, og tilleg- ler forvaltes. Dette inkluderer politikk i forhold til ges kommunene så langt råd er. strandsonen, vindmølleparker, nasjonalparker, sjø- Komiteens medlemmer fra Høyre viser arealforvaltning og verneområder. her til Dokument nr. 8:10 (2007–2008) representant- Disse medlemmer mener at det er kun i helt forslag fra representantene , Elisabeth spesielle tilfeller, hvor åpenbare og viktige nasjonale Aspaker, Gunnar Gundersen, , Trond prosjekter må sikres gjennomført, at kommunene Helleland, Bent Høie og , der ikke selv skal disponere sine arealer. Eksempler på det ble foreslått at det må etableres en ny nasjonal slike nasjonale tiltak kan være kraftfremføring, byg- strategi som skaper rom for lokal utvikling i kommu- ging av større kraftproduserende- og petroleumsan- ner med store verneområder og verdier for hele det legg, riks- og europaveiutbygging. I slike tilfeller bør norske samfunnet. de ansvarlige departementer ha rett til å be om statlig regulering av arealer. Statlige planretningslinjer og planbestemmelser Disse medlemmer er uenige i forslaget om å Komiteens medlemmer fra Frem- gi fylkene en lovfestet rolle som overkommune i s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e har tillit til at innbyg- plan- og arealsaker. gere i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte Disse medlemmer har tillit til at innbyggere beslutninger som vil gi det beste utgangspunkt for et i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte beslut- godt liv for seg og sine. Disse medlemmer vil ninger som vil gi det beste utgangspunkt for et godt derfor styrke det lokale selvstyret. Forslaget om stat- liv for seg og sine. Når beslutninger fattes nærmest lige planretningslinjer innebærer en statlig oversty- dem det angår, av dem det angår, vil løsningene til- ring av det lokale selvstyret som disse medlem- passes det enkelte lokalsamfunn og enkeltmennesket m e r er uenig i. på den beste måten. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 57 Disse medlemmer viser til at det er store (2007–2007), jf. Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) Om lov variasjoner mellom kommunene. Kommunene vil om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og derfor velge ulike løsninger for å dekke ulike behov. bygningsloven) (plandelen), der disse medlemmer Mangfold er ikke en trussel, men skaper utvikling og gikk mot innføring av statlige planretningslinjer, inn- fremgang. føring av statlige planbestemmelser og innføring av Disse medlemmer mener det er betenkelig nasjonale forventninger til regional og kommunal at viktige avgjørelser som gjelder bruk og vern av planlegging. menneskers og lokalsamfunns nærområde, eiendom og livsgrunnlag i stor grad fattes av ikke-folkevalgte Fylkesplanen organer. Både fordi disse organene representerer sek- torinteresser, og ikke helheten, og fordi vedtakene Komiteens medlemmer fra Frem- mangler den legitimitet som følger av at det er et fol- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at det er til- kevalgt organ som fatter det. strekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge. D i s s e Disse medlemmer har merket seg at proses- m e d l e m m e r vil derfor avvikle fylkeskommunen sene de siste 10 årene har flyttet råderett over store som forvaltningsnivå. Større og mer robuste kommu- arealer og verdier fra lokale myndigheter til statlige ner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste myndigheter. Det oppleves mange steder at denne av dagens fylkeskommunale oppgaver. D i s s e prosessen samtidig medfører en form for tillitskrise m e d l e m m e r avviser nye regioner til erstatning for mellom mange lokalsamfunn og sentrale styrings- dagens fylkeskommuner. myndigheter. Disse medlemmer vil derfor avvikle de lov- Disse medlemmer mener derfor at det er festede fylkesplanene, og er også imot eventuelle nye viktig å gjenreise et tillitsforhold mellom lokalbe- former for regionale planer. En ny kommunestruktur folkningen i berørte kommuner og storsamfunnet. med færre og større kommuner vil gjøre planarbeidet Disse medlemmer mener at det må etableres en mer treffsikkert. Planbehov på tvers av administra- ny nasjonal strategi som skaper rom for lokal utvik- tive grenser bør løses gjennom interkommunalt sam- ling i kommuner med store verneområder og verdier arbeid. Disse medlemmer vil gi kommunene for hele det norske samfunnet. større selvråderett i plan- og arealsaker. Disse medlemmer peker på at plan- og byg- Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 57 ningsloven og dens praktisering har stor praktisk (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) Om lov betydning og berører veldig mange mennesker og om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og virksomheter. Muligheten til å fatte vedtak og gi dis- bygningsloven) (plandelen), der disse medlemmer pensasjon etter plan- og bygningsloven må derfor gikk mot bestemmelsen om regionale planer. Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 31

Strandsonen 6.5.2.2 KOMITEENS MERKNADER Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- skrittspartiet og Høyre peker på at for mange k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at det er og vil bli et kommuner representerer de sjønære arealene de mest økende behov for kunnskap om naturforvaltning og attraktive områdene. Et totalforbud mot bygging av ivaretakelse av naturens mangfold i landets kommu- fritidsboliger og boliger i dette området mener ner. Kommunene har blant annet pekt på at ny natur- d i s s e m e d l e m m e r vil være en alvorlig inn- mangfoldlov vil medføre et økt behov for ressurser skrenkning av det kommunale selvstyret og kommu- for å følge opp lovens intensjoner. D e t t e m e d l e m nenes rett til selv å forvalte sine arealer. vil særlig understreke behovet for kunnskapsoppbyg- Disse medlemmer mener det lokale skjønn ging om forvaltningen av loven i kommunesektoren, må gis avgjørende betydning, og vil fremheve de og mener derfor Regjeringen må utarbeide en hand- store variasjoner som finnes langs kysten i Norge. lingsplan for kunnskapsoppbygging om naturmang- Disse medlemmer peker på at topografiske for- foldsarbeidet i kommunesektoren. hold gjør at et såkalt "100-metersbelte" ikke er en meningsfull parameter for forvaltningen av strandso- 6.6 Fiskeri- og kystdepartementet nen. 6.6.1 Sammendrag Disse medlemmer mener at byggeforbudet i NY HAVNE- OG FARVANNSLOV 100-metersbeltet langs sjøen må ta høyde for lokale variasjoner, også når det gjelder byggeforbud ved Ny havne- og farvannslov medfører en endret vann og vassdrag i innlandet. Disse medlemmer ansvarsfordeling mellom stat og kommune når det mener at en økt lokal forvaltning av strandsonene på gjelder forvaltningsansvar og myndighet i havner og en bedre måte vil kunne ivareta de lokale utfordringer farvann. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider nå knyttet til dette. med forskriftene til loven. Disse medlemmer er enig i behovet for å få på plass et differensiert regelverk for forvaltningen 6.7 Fornyings- og av strandsonen. D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid administrasjonsdepartementet skeptiske til en mer restriktiv statlig politikk for 6.7.1 Sammendrag utbygging i strandsonen og langs sjøer og vassdrag. FORSKRIFT OM OBLIGATORISK BRUK AV IKT- Disse medlemmer mener dette forvaltes best STANDARDER I OFFENTLIG SEKTOR lokalt, og at det er behov for mer lokalt skjønn, ikke mindre. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny forskrift hjemlet i for- Disse medlemmer peker på at mange kyst- valtningsloven. Etter forslaget skal det være obliga- kommuner i dag har fokus på kulturell identitet, torisk for staten, fylkeskommuner og kommuner å næringsmessig utvikling og bosetting knyttet til benytte dokumentformatene PDF, ODF og HTML i havet og til kystsonen. For å legge til rette for utvik- forbindelse med publisering av informasjon på lingsmuligheter i kystsonen, både næringsmessig og offentlige Internett-sider. Fornyings- og administra- kulturelt, må vedtak og dispensasjoner ivaretas av de sjonsdepartementet tar sikte på at den nye forskriften lokale myndigheter så langt det er mulig. Det er store skal tre i kraft 1. januar 2010. geografiske forskjeller i Kyst-Norge, og dette må det tas hensyn til. En aktiv, bærekraftig forvaltning av ELEKTRONISK IDENTIFIKASJON PÅ INTERNETT (E-ID) 100-metersbeltet langs kysten vil etter disse med- l e m m e r s syn være bestemmende for et "være" eller Fornyings- og administrasjonsdepartementet har "ikke være" når det gjelder bosetting og bolyst. En iverksatt tiltak for å gjøre det enkelt og effektivt for slik bærekraftig forvaltning må basere seg på en for- offentlige virksomheter å ta i bruk elektronisk ID for nuftig og realistisk avveining mellom økologiske, pålogging til innbyggertjenester på nett. Dette skal økonomiske og kulturelle faktorer. skje ved å etablere og drive en felles eID-infrastruk- Disse medlemmer går på denne bakgrunn tur sentralt i staten. Tiltakene har også som mål å for- mot at det skal utarbeides statlige planretningslinjer enkle innbyggernes kontakt med det offentlige, ved å for forvaltning av strandsonen langs sjøen. innføre felles offentlig eID som skal kunne benyttes til de fleste offentlige tjenester som statlige etater og 6.5.2 Ny naturmangfoldlov kommuner tilbyr på Internett. 6.5.2.1 SAMMENDRAG Miljøverndepartementet har lagt fram forslag til ny naturmangfoldlov, som etter planen behandles av Stortinget våren 2009. 32 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

6.8 Landbruks- og matdepartementet boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom 6.8.1 Sammendrag kan oppheves. ENDRINGER I JORDBRUKSLOVGIVNINGEN 6.9 Helse- og omsorgsdepartementet I mars 2009 fremmet regjeringen Ot.prp. nr. 44 6.9.1 Omsorgsplan 2015 (2008–2009) Om lov om endring av lov om odelsret- 6.9.1.1 SAMMENDRAG ten og åseteretten, lov om konsesjon og ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. Det skal blant Omsorgsplan 2015 omfatter fire hovedområder: annet bli lettere for kommunene å gjennomføre arbei- det med arealspørsmål. Særlig forslaget som gjelder – 10 000 nye personellårsverk boplikt og driveplikt har nær sammenheng med kom- – 12 000 nye omsorgsplasser munenes arbeid. – Kompetanseløftet 2015 – Demensplan 2015 6.8.2 Komiteens merknader Gjennomføringen av Omsorgsplan 2015 må ses i Komiteens flertall, medlemmene fra sammenheng med avtalen som er inngått mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Helse- og omsorgsdepartementet og KS om utvikling parti og Senterpartiet, vil vise til sine merkna- av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. der i Innst. O. nr. 90 (2008–2009) når det gjelder lov- Omsorgsutfordringene berører mange samfunnssek- endringene om odelsrett, åsetesrett, konsesjon ved torer og samspillet med familie og lokalsamfunn. erverv av jord og fast eiendom. Planleggingen på dette området må derfor være et viktig tema i det lokale økonomi- og kommuneplan- Komiteens medlemmer fra Frem- arbeidet, og ikke begrenses til eventuelle sektorpla- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til Ot.prp. nr. 44 ner for omsorgstjenestene. Veksten i de frie inntek- (2008–2009) Om lov om endring av lov om odelsret- tene i 2010 vil gi rom for å følge opp Omsorgsplan ten og åsetesretten, lov om konsesjon og ved erverv 2015. av fast eiendom mv. og lov om jord mv. og nærings- komiteens behandling av denne. Disse partier stemte 6.9.1.2 KOMITEENS MERKNADER under voteringen mot paragrafer som opprettholder K o m i t e e n viser til merknader om eldreomsorg boplikt, prisregulering av landbrukseiendom og i punkt 13.2.1 i innstillingen. delingsforbud i jordloven. D i s s e m e d l e m m e r er sterkt kritisk til endringer i Ot.prp. nr. 44 (2008– Komiteens flertall, medlemmene fra 2009) som gir kommunene mulighet til å sidestille Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- arvinger med eksterne kjøpere. Dette vil i praksis parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- bety at kommuner kan innføre boplikt på eiendom t i e t o g V e n s t r e , viser til at Omsorgsplan 2015 er ved arv, selv om eiendommen frem til arvetidspunk- konkretisert gjennom avtale mellom regjeringsparti- tet har vært fritatt for boplikt. D i s s e m e d l e m m e r ene og Kristelig folkeparti og Venstre ved behandling mener boplikten er et kraftig inngrep i den private av statsbudsjettet for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 eiendomsretten. Gjennom konsesjonsloven kan myn- (2007–2008) side 67. F l e r t a l l e t har merket seg at dighetene kreve at enkelte eiendommer skal være det er denne avtalen som legges til grunn for Regje- bebodd gjennom et visst antall dager i året. Ordnin- ringens beskrivelse av den satsing som skal skje i gen med at staten skal tvinge mennesker til å bo på de 2010. eiendommene som er tilknyttet boplikt, er basert på en misforstått tanke om at det bidrar til økt bosetting Komiteens medlemmer fra Frem- på bygda. Disse medlemmer mener at det ikke s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at Høyre, er godt nok dokumentert at reguleringer i form av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i boplikt fører til mer bosetting i distriktene eller økt Innst. S. nr. 150 (2006–2007), gikk inn for en forplik- utvikling i landbruket. Snarere er effekten av boplikt tende opptrappingsplan for omsorgssektoren. Etter at det blir flere passive eiere som beholder gårdsbru- forslaget skulle planen inneholde konkrete måltall kene så lenge de kan. Boplikt reduserer eiendomme- for statlige tilskudd, samt kapasitetsutvidelse i form nes omsetningsverdi både som bosted og som drifts- av flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger, i til- enhet. legg til økt rekruttering av personell. D i s s e m e d - l e m m e r konstaterer at regjeringspartiene ikke har Komiteens medlemmer fra Høyre viser vært villige til å sikre en forpliktende plan for å styrke også til Dokument nr. 8:40 (2006–2007), der Høyre tilbudet til mennesker i alle aldre som har behov for fremmet forslag om nødvendige lovendringer slik at bistand i hverdagen. Dette er særlig bekymringsfullt Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 33 i lys av de utfordringene kommunene står overfor 6.9.2 Opptrappingsplan for rusfeltet som følge av at antallet eldre over 80 år vil fordobles 6.9.2.1 SAMMENDRAG i løpet av de neste 35 år. Slik disse medlemmer ser det, innbærer avtalen mellom regjeringspartiene, Helse- og omsorgsdepartementet la fram en opp- Kristelig Folkeparti og Venstre overhodet ingen for- trappingsplan for rusfeltet som vedlegg til St.prp. nr. pliktende målsettinger for en nødvendig styrking av 1 (2007–2008). Planen vil løpe til og med 2010. sektoren. Disse medlemmer vil videre under- En rekke av tiltakene i planen er rettet inn mot streke at det er behov for et kvalitetsløft i omsorgs- kommunene, og har som mål å bedre samordningen sektoren, i form av et kunnskapsløft for å redusere mellom forebyggende arbeid og hjelpetiltak gjennom antallet ufaglærte, tiltak for å øke rekrutteringen av å utforme kommunale rusmiddelpolitiske handlings- leger og sykepleiere i tillegg til en økt satsing på planer. Det kommunale rusarbeidet skal i større grad forskning og fagutvikling. rettes inn mot mer individuell oppfølging gjennom individuell plan, lavterskeltiltak og ambulante og Komiteens medlemmer fra Høyre viser oppsøkende tjenester. til at det i Høyres alternative budsjett for 2009 er det satt av 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag 6.9.2.2 KOMITEENS MERKNADER til disse kvalitetstiltakene. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Komiteens medlemmer fra Kristelig p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil vise til at opptrap- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e ser store utfordringer i pingsplanen danner rammene for Regjeringens poli- eldreomsorgen både i dag og i framtiden. Rapporter tikk på området, og at rusfeltet er styrket med mer viser at de kommunale helse- og omsorgstjenestene enn 700 mill. kroner i løpet av perioden. Målet er at skal dekke svært mangfoldige behov til svært mange alle tiltakene skal være gjennomført innen 2010. mennesker. Det er avgjørende at tjenestene er dimen- F l e r t a l l e t viser også til at statsråd Bjarne Håkon sjonert ut fra behovene. Disse medlemmer viser Hanssen i brev datert 29. mai 2009 til helse- og til at det kom inn søknader om stimuleringstilskudd omsorgskomiteen skriver at opptrappingsplanen vil til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger bli avløst av en ny, langsiktig strategi som ser helhet- om mer enn 5 000 enheter til Husbanken i 2008. Sti- lig på utfordringene innen rusfeltet. muleringstilskuddet skal dekke denne type boliger og plasser for alle grupper, rusmiddelavhengige, funk- Komiteens medlemmer fra Høyre, sjonshemmede, psykisk syke og eldre. Bare for psy- Kristelig Folkeparti og Venstre viser til kisk syke var det behov for bygging av 2 800 enheter Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. I forbin- utover målene i opptrappingsplanen for psykisk delse med fremleggelsen av planen uttalte represen- helse. Tilskuddet skal også gå til ombygging av tanter for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon eksisterende plasser, hvilket innebærer at det ikke følgende: nødvendigvis blir flere plasser. Dette viser at Regje- ringens dimensjonering av kapasiteten i eldreomsor- "Det forslaget som er presentert under overskrif- gen er for lav. I 2009 foreslår Kristelig Folkeparti at ten Opptrappingsplan for rusfeltet er faktisk det nest minste beløpet øremerket til rusfeltet spesielt, som det gis stimuleringstilskudd til bygging av 2 394 noen regjering har levert de siste 10 årene. Det eneste plasser ut over Regjeringens forslag på 2 500 plasser. budsjettet som var mindre var det den sittende Regje- Disse medlemmer viser til eldreavtalen som ring leverte for 2007." ble inngått høsten 2007 mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om å styrke eldreom- Disse medlemmer viser til at den gjennom- sorgen, hvor det ble gjennomslag for at stimulerings- snittlige ventetiden for rusbehandling har økt med 20 tilskudd for bygging av sykehjemsplasser og dager det siste året, ifølge nasjonale tall fra Norsk omsorgsboliger også kan brukes til å bygge enheter pasientregister. Til tross for dette avvikles 69 plasser for lindrende behandling i kommunene. Dette er et i private rusinstitusjoner i Helse Sør-Øst. D i s s e viktig tiltak for å sikre døende en verdig avslutning m e d l e m m e r mener dette er en uholdbar utvikling, på livet. Videre ble det blant annet gjennomslag for å som rammer rusmiddelavhengige og deres pårørende styrke eldres rettigheter gjennom en verdighetsga- hardt. Videre medfører økte ventetider og nedlegging ranti. av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten et økt press på det kommunale tjenesteapparatet.

Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser videre til Dokument nr. 8:73 (2008–2009) om en plan for en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus. Det er, slik 34 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 disse medlemmer ser det, et stort behov for å budsjettendring ble vedtatt, og legger til grunn at det styrke ettervern, boligkapasitet og andre kommunale finnes praktiske løsninger innenfor disse rammer ordninger i forbindelse med rusomsorgen. D i s s e gjennom forhandlinger. m e d l e m m e r er derfor av den oppfatning at en rekke tiltak må iverksettes for å bedre rusomsorgen. 6.9.4 St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig Det vises derfor til forslagene Fremskrittspartiet begivenhet – jordmortjenesten i fremmet i overnevnte sak. kommunene 6.9.4.1 SAMMENDRAG Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra representanter for Høyre i innstillingen I stortingsmeldingen om en sammenhengende til Dokument nr. 8:75 (2007–2008), der Regjeringen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg foreslås det bes om å sikre at ledig kapasitet i private rusinstitu- blant annet at regionale helseforetak pålegges å utar- sjoner utnyttes for å sikre raskere behandling. beide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet i regionen sammen med berørte kommu- Komiteens medlemmer fra Høyre, ner. Videre foreslås det at regionale helseforetak får Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regje- ansvar for følgetjeneste til fødested for gravide med ringen om å forhindre at behandlingstilbud til rus- lang reisevei. Regjeringen ønsker å bedre tilgjenge- middelavhengige legges ned, før alternative tilbud er ligheten til jordmortjenesten i tråd med innbyggernes etablert. ønsker. Disse medlemmer merker seg at Regjerin- gen presenterer tallene fra 2005 som en nedgang i 6.9.4.2 KOMITEENS MERKNADER bemanningen uten at Regjeringen samtidig gjør opp- Komiteens flertall, medlemmene fra merksom på at nedgangen skyldes en endring i bereg- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, ningsmåte fra Statistisk sentralbyrås side og ikke – Sosialistisk Venstreparti, Kristelig som Regjeringen indirekte forsøker å skape et inn- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, trykk av – at Høyre/sentrum-regjeringen nedpriori- viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. terte økt bemanning. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009), har avklart ansvarsforholdet 6.9.3 Omlegging av finansiering av mellom kommuner og helseforetak når det gjelder fysioterapitjenesten jordmortjenesten. Det innebærer at lokal jordmortje- 6.9.3.1 SAMMENDRAG neste beholdes som et kommunalt ansvar. Ansvar for Stortinget har ved behandlingen av St.prp. nr. 1 følgetjenesten overføres til helseforetakene som der- (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet ved kan samordnes med den øvrige syketransporten sluttet seg til at kommunenes finansieringsansvar for og ambulansetjenesten. den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Dette skal skje ved at de kommunale driftstilskud- 6.9.5 Forskrift om vederlag for opphold i dene økes mot en tilsvarende reduksjon av refusjons- institusjon takstene fra trygden. 6.9.5.1 SAMMENDRAG Det forutsettes at kommunene ved oppretting av Helse- og omsorgsdepartementet har startet et nye hjemler tilpasser dimensjoneringen til behovet arbeid med sikte på å forenkle forskriften, slik at den for fysioterapitjenester. kan bli enklere å administrere for kommunene og let- tere å forstå for innbyggerne. 6.9.3.2 KOMITEENS MERKNADER Komiteens flertall, medlemmene fra 6.9.6 Harmonisering av den kommunale sosial- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, og helselovgivningen (Bernt-utvalget) og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) o g V e n s t r e , er kjent med at budsjettvedtaket om å 6.9.6.1 SAMMENDRAG øke kommunenes finansieringsansvar for den avtale- baserte fysioterapitjenesten har ført til uro for at til- Som en del av oppfølgingen av forslagene i NOU bud kan bli lagt ned. Samtidig er det bred tilslutning 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten, til forutsetningen om at kommunens andel av finan- Samordning og samhandling i kommunale sosial- og sieringen skal økes til 40 pst., og at det for framtida helsetjenester, er Helse- og omsorgsdepartementet i ikke skal opprettes deltidshjemler med mindre enn 40 gang med å utarbeide et forslag om ny lov om helse- pst. driftstilskudd. F l e r t a l l e t vil understreke at og omsorgstjenester i kommunene. Det videre arbei- disse forutsetninger ble lagt til grunn da den nevnte det med lovforslaget avhenger av innholdet i den Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 35 varslede samhandlingsreformen, som etter planen sonlig assistanse for mennesker med omfattende skal legges fram for Stortinget før sommeren. bistandsbehov, og at dette ikke har sammenheng med Også spørsmålet om lovfesting knyttet til bruker- samhandlingsreformen. Denne ordningen er bevist styrt personlig assistanse (BPA) utsettes i påvente av trenert av regjeringen Stoltenberg II. at forslag til samhandlingsreformen er lagt fram for På denne bakgrunn foreslår disse medlem- Stortinget. mer:

6.9.6.2 KOMITEENS MERKNADER "Stortinget ber Regjering uten opphold foreslå de nødvendige lovendringene som skal til for å innføre Komiteens medlemmer fra Arbeider- en rett til brukerstyrt personlig assistanse for mennes- partiet, Sosialistisk Venstreparti og ker med omfattende bistandsbehov." S e n t e r p a r t i e t har merket seg at det igangsatte arbeidet med ny lov om helse- og omsorgsoppgaver i kommunene vil bli en oppfølging av Stortingets Disse medlemmer viser til at det offentlige behandling av stortingsmeldingen om Samhand- velferdstilbudet skal sørge for nødvendig helsehjelp, lingsreformen, og at spørsmålet om lovfesting knyt- pleie og bistand til å mestre dagliglivets gjøremål for tet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) vil bli dem som har behov for det. For mennesker som blir avklart som del av dette lovarbeidet. rammet av sykdom eller nedsatt funksjonsevne, er det likevel slik at omsorgen fra personer som står en nær er særlig verdifull. I mange tilfeller kan pleie og Komiteens medlemmer fra Høyre og støtte fra de nærmeste være helt nødvendig for at den V e n s t r e viser til at Samarbeidsregjeringen i St.prp. som er syk, og familien, skal kunne mestre hverda- nr. 1 (2005–2006) gikk inn for å lovfeste retten til å gen. Disse medlemmer mener det er sentralt at få bistand i form av borgerstyrt personlig assistanse utsatte mennesker og personer som påtar seg pleie- (BPA), for brukere med omfattende bistandsbehov. og omsorgsoppgaver for disse, som ellers ville vært Slik disse medlemmer ser det, vil dette bidra til avhengig av offentlige tilbud, skal få en best mulig større frihet i hverdagen for unge og eldre som tren- verdsetting og tilrettelegging fra det offentlige. Vek- ger praktisk og personlig bistand. Det vises til Doku- sten i antall eldre relatert til yrkesaktive tilsier at det ment nr. 15 (2005–2006), Spørsmål nr. 12, datert er behov for å legge bedre til rette for at yrkesaktive 17. oktober 2005, der det stilles spørsmål om regje- skal kunne kombinere arbeid med omsorgsoppgaver. ringen Stoltenberg vil følge opp forslaget om en lov- festet rett til BPA for brukere med store bistandsbe- 6.9.7 Tilskudd til vertskommuner hov. Det heter i svaret fra daværende helse- og omsorgsminister : 6.9.7.1 SAMMENDRAG Formålet med tilskuddet er å kompensere de 33 "Jeg er tilfreds med hovedinnholdet i forslaget som er skissert i St.prp. nr. 1 (2005–2006) forslaget vertskommunene for de beboere som ved HVPU- til statsbudsjettet for 2006 fra den avgåtte regjeringen reformen valgte å bli boende i institusjonskommu- Bondevik, og tar sikte på å følge opp dette i et nen. Eventuelle endringer i regelverket for ordningen høringsnotat med det første." vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 for 2010.

Disse medlemmer er svært skuffet over at 6.9.8 Lovforslag om behandling i utlandet – regjeringen Stoltenberg ikke har fulgt opp forslaget, endret finansieringsansvar og at det varsles ytterligere utsettelser i foreliggende proposisjon. 6.9.8.1 SAMMENDRAG Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram Komiteens medlemmer fra Frem- Ot.prp. nr. 92 (2008–2009) Om lov om endringer i skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for p a r t i o g V e n s t r e viser til at det i kommunepro- refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre posisjonen for 2006 ble varslet innføringen av en rett EØS-land). Forslaget er en oppfølging av EØS-retts- til brukerstyrt personlig assistanse for mennesker lige forpliktelser, og innebærer at kommuner og fyl- med omfattende bistandsbehov. Disse medlem- keskommuner gis et økonomisk ansvar for behand- m e r ber Regjeringen sikre fortgang i arbeidet med å ling som deres innbyggere mottar i andre EØS-land. fremlegge nødvendige lovforslag. I den forbindelse Lovforslaget omfatter planlagte helsetjenester, defi- er det også viktig å sikre retten til valg av arbeidsgi- nert som "ikke-sykehusbehandling", og omfatter vermodell, slik at alle som ønsker det kan benytte ikke pleie- og omsorgstjenester. Lovforslaget vil gi muligheten for bistand fra andelslaget ULOBA. innbyggerne økt valgfrihet med hensyn til om de vil Disse medlemmer viser til at det er ingen grunn motta helsehjelpen i Norge eller i andre EØS-land. til å utsette innføringen av lovfesting av retten til per- Lovforslaget gjelder ikke personer som er bosatt i 36 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 andre EØS-land, eller som oppholder seg mer enn Komiteens medlemmer fra Frem- seks måneder i året utenfor Norge. s k r i t t s p a r t i e t mener prosessen fram mot en god Det foreslås å etablere en ny refusjonsordning, samhandlingsreform må kunne skje uten at viktige som administreres av Helsedirektoratet. Helsedirek- enkelttiltak hindres. D i sse medlemmer mener toratet får dermed i oppgave å behandle krav fra også at nye tjenester som legges til kommunene må enkeltpersoner, og stå for utbetalingene til den følges av klare lovfestede rettigheter, og midler må enkelte person. Det legges opp til at kommuner og tilføres kommunene i forhold til nye tjenester. fylkeskommuner dekker Helsedirektoratets utgifter Disse medlemmer mener at kommunene må ha gjennom egne økonomiske oppgjør. en reell sjanse og mulighet til å utføre sine velferds- oppgaver. Disse medlemmer frykter at en del 6.9.9 Samhandlingsreformen ansvarsoverføring kan bli overføring av ansvar for å kutte i tjenestene. 6.9.9.1 SAMMENDRAG Regjeringen tar sikte på å legge fram en - Komiteens medlem fra Kristelig Fol- melding i juni 2009 om samhandling i helsetjenesten k e p a r t i mener at dersom kommunene skal kunne – samhandlingsreformen. Meldingen vil blant annet satse på forebygging, behandling og opptrening, må legge opp til en tydeligere ansvarsfordeling mellom de tilføres mer ansvar og mer midler. D e t t e m e d - kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenester. l e m viser til at Regjeringen har varslet at den vil Kommunale tjenester skal fortsatt være fundamentet legge frem en samhandlingsreform. D e t t e m e d - i det samlede tjenestetilbudet til befolkningen. De l e m mener at det må innføres forsøk med at kommu- økte behovene for helse- og omsorgstjenester som ner får bestiller- og finansieringsansvar for sykehus- følger av demografisk og epidemiologisk utvikling, tjenester. Dette vil ansvarliggjøre kommunene og gjør det særlig viktig å finne fram til en oppgavede- være et godt insitament til å nå målet om sømløse hel- ling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste setjenester. som både i et pasient- og et samfunnsøkonomisk per- spektiv gir gode og kostnadseffektive løsninger. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- 6.9.9.2 KOMITEENS MERKNADER p a r t i o g V e n s t r e viser til at liggetiden i sykehus går ned. I 2008 var den på 4,8 dager. Grensene for K o m i t e e n vil vise til at Regjeringen i juni hvor behandling foregår, viskes ut. Dette betyr at 2009 vil legge fram en stortingsmelding om Sam- pasientene stort sett vil befinne seg i kommunene. Da handlingsreformen. Det er kjent at målet med mel- må kommunene styrkes både økonomisk og kompe- dingen er å legge grunnlaget for en tydeligere tansemessig til å håndtere det. F l e r t a l l e t vil derfor ansvarsfordeling mellom kommunehelsetjenester og understreke behovet for en samhandlingsreform for å spesialisthelsetjenester, styrket bemanning og øko- gi pasientene en bedre og mer helhetlig helsetilbud. nomi i kommunehelsetjenesten og økt satsing på forebyggende folkehelsearbeid for å bedre helsetil- Komiteens medlemmer fra Frem- standen i befolkningen, oppdage sykdomstilløp tidli- s k r i t t s p a r t i e t er av den oppfatning at pengene må gere og sikre sammenhengende pasientløp bedre enn følge brukeren på tvers av ulike deler av helsevese- i dag. K o m i t e e n støtter disse målene, og er enig net. Dette ville medført at LEON-prinsippet ville blitt med Regjeringen i at brukerne er avhengige av at den fulgt, og at derfor en langt større andel av den totale kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialist- helseressursen ville gått til primærhelsetjenesten. helsetjenesten fungerer som en sammenhengende Disse medlemmer er av den oppfatning at behandlingskjede. Mange pasienter opplever at det er dagens finansieringssystem hindrer god og effektiv mangler i overgangen mellom sjukehus og kom- utnyttelse av ressursene, og at det derfor er mang- mune. K o m i t e e n mener at det må gjennomføres en lende samsvar mellom de ressursene som benyttes og samhandlingsreform i helsesektoren for å kunne gi det man får igjen. Disse medlemmer mener der- pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud. for det er stort behov for å satse på primærhelsetje- K o m i t e e n har merket seg at det de siste årene er nesten, både i forhold til forebyggende arbeid, kvali- prøvd ut flere modeller for samhandling mellom pri- tet i eldreomsorgen, skolehelsetjenesten, psykiatrien mærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. og rusomsorgen. Disse medlemmer mener dette K o m i t e e n legger særlig vekt på betydningen av best kan gjøres gjennom endring av finansieringssys- utvikling av lokalmedisinske sentre og ambulante tem, og øremerkede midler til slike tiltak. tjenester for områder utenfor de større byregionene, der primær- og spesialisthelsetjenesten samarbeider Komiteens medlemmer fra Frem- om tilbudet til innbyggerne. skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 37 k e p a r t i vil påpeke misforholdet mellom ressurs- tene får et best mulig helsetilbud uavhengig av hvem innsats og resultater i den norske helsetjenesten. som utfører tjenesten. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av pen- ger på helse pr. innbygger, bare slått av USA. Videre Komiteens medlemmer fra Frem- er det et høyere antall sykehussenger pr. innbygger, s k r i t t s p a r t i e t viser til sitt svært omfattende samt flere leger og sykepleiere i sykehus i Norge representantforslag om en ny rusplan, der ett av tilta- sammenliknet med andre europeiske land. Til tross kene er å likestille private og offentlige rusinstitusjo- for dette rangeres Norge lavt i internasjonale sam- ner, med finansiering fra folketrygden. Dette ville menlikninger av sammenhengen mellom ressursinn- medført et betydelig økt antall institusjonsplasser for sats og resultater. I en europeisk undersøkelse utført rusmiddelmisbrukere. av Health Comsumer Powerhouse i 2008 rangeres Norge som nr. 7 i en europeisk undersøkelse av hel- Komiteens medlemmer fra Høyre, setjenesten, hvilket er dårligst i Norden. Helsetilsy- Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på net påpeker i sin Tilsynsmelding for 2008 at det er den voldsomme veksten som har vært i utgifter til omfattende svikt i samhandlingen mellom ulike nivå spesialisthelsetjenesten, med en dobling de siste sju i helsetjenesten, noe som særlig rammer pasienter årene til om lag 100 mrd. kroner i 2008. Parallelt med som trenger omfattende helse- og omsorgstjenester dette går antallet liggedøgn i sykehusene ned og over tid. Disse medlemmer mener at dette har kommunene får stadig flere utskrevne pasienter som sammenheng med en uforholdsmessig fordeling av ikke er i stand til å bo hjemme umiddelbart etter ressurser mellom spesialisthelsetjenesten og den utskrivning. Disse medlemmer er helt enig i at kommunale helse- og omsorgstjenesten. Selv om 90 en justering av sykehusreformen fra 2001 er helt nød- pst. av pasientene kan ferdigbehandles i primærhel- vendig, både i form av lovendringer og finansiering. setjenesten, er utgiftene til denne sektoren under 15 Dette kan skape en bedre samhandling mellom pri- pst. av de totale utgifter til helsetjenesten og mindre mær- og spesialisthelsetjenesten. enn en fjerdedel av spesialisthelsetjenestens utgifter. Dette forholdet har vært relativt stabilt de siste ti Komiteens medlem fra Venstre er imid- årene. I perioden 2003–2006 er kommunehelsetje- lertid svært skeptisk til en finansieringsmodell basert nestens andel av kommunale driftsutgifter redusert utelukkende på økt medfinansiering, ved å flytte 20 fra 4,2 til 3,9 pst., ifølge Helsedirektoratets rapport pst. av de økonomiske midlene fra spesialisthelsetje- fra 2008 om utviklingstrekk i helsetjenesten. Pleie- nesten og til konglomerater av interkommunalt sam- og omsorgstjenesten har hatt en liten vekst fra 26,6 til arbeid i mange versjoner og pålegge disse forplik- 27 pst. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er tende avtaler med helseforetakene. For det første vil imidlertid fordoblet nominelt sett, fra om lag 50 til de færreste ha noe alternativ til å kjøpe tjenestene fra om lag 100 mrd. kroner i perioden 2002–2009. Slik sykehusene, så ergo flyttes bare det praktiske finan- d i s s e m e d l e m m e r ser det, er det nødvendig å sieringsansvaret fra staten og til et slags fjerde for- sikre at en større andel av ressursene i helsetjenesten valtningsnivå, gjennom pliktige samkommuner eller settes inn i den kommunale helse- og omsorgstjenes- andre former interkommunale organer. Insentivene ten, for å sikre at pasientene får et bedre tilbud der de for kommunene blir, for det andre, svært langsiktige. bor og unngår unødvendige sykehusinnleggelser og I en presset økonomisk situasjon som kommunesek- pasienttransport. Dette vil også bidra til bedre sam- toren er i, er det vanskelig å se at de vil prioritere handling mellom den kommunale helsetjenesten og langsiktig når den kortsiktige gevinsten ikke er lett å spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter som har få øye på. Erfaringene fra den danske kommunalre- behov for omfattende bistand over tid vil få et bedre formen, som egentlig var en sykehus- og sunnhetsre- tilbud. D i sse medlemmer viser til rapporten form, er at det er sykehusene og ikke kommunene "Ventetider og pasientrettigheter 2008" fra Helsedi- som har tjent på prinsippet om medfinansiering. For rektoratet som viser store variasjoner i tilgjengelig- det tredje er d e t t e m e d l e m svært skeptisk til et heten til helsetjenester og praktisering av pasientret- dramatisk økt omfang av interkommunalt samarbeid. tighetene ved ulike helseforetak. Slik d i s s e I 2004 hadde vi i Norge 1 768 interkommunale fore- m e d l e m m e r ser det, må de regionale helseforeta- tak. På samme tid hadde Danmark drøyt 200 og de kene avvikles for å sikre et mer likeverdig helsetilbud kalte dem for en "giftig coctail", hvor verken de fol- i hele landet. kevalgte eller innbyggerne har den direkte, utøvende makt. I sin kommunalreform avviklet Danmark Komiteens medlemmer fra Frem- lovene om interkommunalt samarbeid. skrittspartiet og Høyre mener dette også vil D e t t e m e d l e m viser til at Venstre vil styrke føre til et skille mellom rollene som eier og bestiller kommunene og det lokale selvstyret ved å flytte makt i spesialisthelsetjenesten, og dermed sikre at pasien- nedover fra staten. I dag står staten for snaut 60 pst. 38 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 av det offentlige velferdstilbudet og kommunene for Dokument nr. 8:80 (2008–2009) fra stortingsrepre- snaut 40 pst. Venstre vil snu om på dette, slik at kom- sentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Hans Olav munene står for minst 50 pst. Venstre ser for seg at Syversen, Laila Dåvøy og May-Helen Molvær Grim- noen oppgaver kan flyttes fra spesialisthelsetjenesten stad om endring av alkoholloven slik at servering av og til kommunene. Særlig gjelder dette innen spesia- alkohol ikke kan skje etter kl. 02.00, strengere sank- lisert pleie og omsorg i livets siste fase, samt innen sjoner for brudd på alkoholloven og større vektleg- rehabilitering og habilitering. En avgrenset del av ging av politiets råd. dette kan finansieres i form av medfinansiering, for å ta ut optimale samhandlingseffekter mellom nivåene. Komiteens medlemmer fra Frem- Men Venstre ser for seg at den del oppgaver og skrittspartiet, Høyre og Venstre mener at ansvar reelt må flyttes. I tillegg vil Venstre styre kontroll og sanksjoner må ivaretas av kommunene i utgiftsveksten i helsesektoren mer i retning av kom- henhold til alkoholloven § 1-9. D i sse medlem- munesektoren på bekostning av spesialisthelsetjenes- m e r støtter derfor ikke forslaget om å gå inn for å ten. begrense det kommunale selvstyret på dette området. Disse medlemmer mener et slikt forslag under- Komiteens medlemmer fra Frem- graver det lokale selvstyre, og fratar lokale politikere skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- muligheten til å bestemme i sin egen kommune. p a r t i o g V e n s t r e ønsker å legge til rette for økt Disse medlemmer vil særlig peke på at vi i samhandling av tverrsektorielle tjenester rettet mot Norge har en tradisjon for at kommunene av Stortin- barn og unge. I dag ligger den pedagogisk-psykolo- get har blitt overført stor grad av lokaldemokrati giske tjenesten (PPT) til kommunene, Statped til sta- ten, Barnevernet dels til kommunene og dels til staten gjennom alkoholpolitikken i Norge. En innskrenking (Bufetat) og barne- og ungdomspsykiatrisk polikli- av skjenketiden fra eksisterende tidspunkt kl. 03.00 nikk (BUP) ligger til spesialisthelsetjenesten. D i s s e (ytre rammer, hovedbestemmelsen er til kl. 01.00) til m e d l e m m e r ønsker en mer sammenhengende at skjenking av alkohol skal bli forbudt etter kl. behandlingskjede overfor barn og unge med behov 02.00, vil ikke bare være innskrenkende for lokalde- for hjelpetiltak. D i sse medlemmer ser for seg en mokratiet, det vil også distansere Norge fra hva som styrket tjeneste i kommunene, med høyere grunnbe- er gjennomført alkoholpolitikk i våre naboland i Nor- manning og bredere fagkompetanse som en styrket den og EU. førstelinjetjeneste. I dag er det dessverre alt for ofte slik at det er barn og foreldre som må løpe etter tje- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- nesten, i stedet for at den kommer til og følger bruke- k e p a r t i viser til at Sosial- og helsedirektoratet og ren. En mer gjennomgående PP-tjeneste fra grunn- andre har dokumentert at alkohol er involvert i 60–70 skole til videregående skole vil også være å pst. av alle voldstilfeller. Når skjenketidene økes, får foretrekke. Et viktig virkemiddel for å få til en bedre vi mer vold – og omvendt. Flere studier fra andre samhandling innen denne sektoren vil være å sam- land viser en slik sammenheng. I Sverige har krimi- ordne lovverk og foreta en gjennomgang av hva som nologen Leif Lenke skrevet en doktoravhandling om skal være lovpålagte oppgaver og ikke, og hvilke for- 2 000 svenske voldssaker. Han fant ut at skjenket valtningsnivåer som skal ha ansvaret. alkohol gir seks til ti ganger sterkere effekt på volde- Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette lighet enn butikkjøpt alkohol. Voldsrisikoen oppstår forslå: oftere når man drikker sammen på offentlig sted enn privat, sammen med folk man kjenner godt. Det har "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til noe med sosial kontroll å gjøre. Ifølge Lenke er den Stortinget med en gjennomgang av dagens lovverk beste måten vi kan motvirke vold på, å begrense og oppgaver for tjenester rettet mot barn og unge med skjenking på utestedene ved nattetid. behov for pedagogisk-psykologiske tjenester, psyki- atri og barnevern, og peke på aktuelle lovendringer 6.10 Justis- og politidepartementet og forslag til tiltak for en mer sammenhengende behandlingskjede for denne målgruppen." 6.10.1 Sammendrag FELLES NØDNUMMER/NØDMELDESENTRALER 6.9.10 Alkoholloven – skjenketider Det er nedsatt en interdepartemental arbeids- K o m i t e e n viser til Regjeringens forslag om å gruppe som skal utrede alternativer til hvordan en stramme inn alkoholloven slik at kommunene kun gis ordning med ett felles nødnummer og felles nødmel- anledning til å tillate alkoholservering til kl. 02.00. desentraler kan organiseres, herunder vurdering av K o m i t e e n viser til sine respektive fraksjoner antall sentraler og nødmeldetjenestens organisato- og merknader i Innst. S. nr. 322 (2008–2009) til riske tilknytning. Arbeidsgruppen skal etter planen Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 39 legge frem sin rapport med anbefalt løsning og for- branner og akutte ulykker med behov for teknisk inn- slag til videre prosess sommeren 2009. sats blir håndtert på en god måte, uansett når de måtte oppstå. Som et ledd i utviklingen av framtidens NØDNETT – NYTT DIGITALT RADIOSAMBAND FOR brannvesen, omtales det i meldingen at gjeldende NØDETATENE krav til organisering og dimensjonering av brannve- Første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i senet skal gjennomgås for å sikre at lovpålagte opp- Norge er i sluttfasen. De første brukere fra nødeta- gaver blir tilfredsstillende utført. I meldingen under- tene vil ta nettet i bruk i løpet av høsten 2009. strekes det også brannvesenets viktige rolle og betyd- Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og ning i kommunenes helhetlige beredskapsarbeid. representanter for nødetatene og KS arbeider sammen for å ferdigstille abonnementsvilkår og 6.10.2 Komiteens merknader bestillingsskjema som skal brukes for å gi tilgang til Komiteens medlemmer fra Frem- nettverket. Driftskostnadene ved bruk av nettet skal skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- dekkes ved en brukerbetalingsordning. k e p a r t i mener tilbakeføringsgarantien i stor grad hviler på den bistand Nav forutsettes å gi innsatte i KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT – ENDRINGER I SIVIL- løslatelsesfasen og etterpå. Innsatte som skal løslates FORSVARSLOVEN fra fengsel er en slik gruppe og som vil trenge særlig Justisdepartementet har foreslått at det nedfelles tett oppfølging Disse medlemmer mener derfor bestemmelser om kommunal beredskapsplikt. det er viktig at Navs kapasitet styrkes slik at den nye Bestemmelsene skal bidra til at kommunene vurderer etaten er i stand til å ta seg av dem som trenger det samfunnssikkerhet i et mer helhetlig perspektiv. mest. Lovfesting av kommunal beredskapsplikt inne- bærer systematisering av oppgaver som allerede til- Komiteens medlemmer fra Frem- ligger kommunene gjennom ulovfestede prinsipper s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser forøvrig til sine for sikkerhet og beredskap på lokalt nivå. Bered- merknader i Innst. S. nr. 169 (2008–2009), om straff skapsarbeidet forutsettes ivaretatt gjennom de ordi- som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn nære beslutningsprosesser i kommunene. (kriminalomsorgsmelding).

TILBAKEFØRINGSGARANTIEN Komiteens medlem fra Kristelig Fol- k e p a r t i vil understreke betydningen av en helhetlig Samarbeidet med kommunene er en forutsetning oppfølging av personer som soner eller har sonet. Fri- for en vellykket tilbakeføring av straffedømte til villige organisasjoner er viktige i dette arbeidet. Skal samfunnet. I Innst. S. nr. 169 (2008–2009) ber justis- vi lykkes med rehabilitering og reintegrering i sam- komiteen om at regjeringen "utgreier og avklarar funnet er vi avhengige av et langsiktig og godt sam- spørsmålet om ansvaret for sosialtenestene i saman- arbeid med de frivillige organisasjonene. heng med utskriving og etablering bør bli overført til den kommunen den soningsdømde skal lauslatast 6.11 Arbeids- og inkluderingsdepartementet til". Justisdepartementet vil komme tilbake til oppføl- 6.11.1 Sammendrag gingen av dette på egnet måte. BOSETTING AV FLYKTNINGER Behovet for bosetting av enslige mindreårige STORTINGSMELDING OM RETTSHJELP – ETABLERING asylsøkere øker kraftig. Kommuner har gitt tilbake- AV FØRSTELINJETJENESTE melding på at tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i Ett av tiltakene som drøftes i meldingen gjelder barnevernet er en utfordring og at det er et område det etablering av en førstelinjetjeneste der alle, uavhen- er behov for å styrke. gig av inntekt og sakstype, kan få inntil en times gra- 3. april 2009 inngikk Arbeids- og inkluderings- tis juridisk bistand hos advokat eller annen rettshjel- departementet, Barne- og likestillingsdepartementet per. Det vurderes om førstelinjetjenesten i hovedsak og KS ny samarbeidsavtale om bosetting av flyktnin- kan etableres ved å benytte kommunenes infrastruk- ger. Avtalen er utvidet til også å omfatte etablering og tur og bygge videre på modellen med rettshjelp i nedlegging av asylmottak og omsorgssentre. Boset- offentlige servicekontorer. ting av enslige mindreårige asylsøkere fra omsorgs- sentre, omfattes også. STORTINGSMELDING OM BRANNSIKKERHET – FORE- BYGGING OG BRANNVESENETS REDNINGSOPPGAVER HANDLINGSPLAN MOT FATTIGDOM Ifølge meldingen skal de kommunale brannvese- Regjeringen vil gjennom konsultasjonsordnin- nene bidra til god brannsikkerhet og sørge for at gen videreføre det tette samarbeidet mellom staten og 40 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

kommunesektoren for å nå nasjonale mål i fattig- SAMEPOLITIKK OG POLITIKK OVERFOR NASJONALE domsbekjempelsen. MINORITETER Arbeids- og inkluderingsdepartementet har inn- KVALIFISERINGSPROGRAMMET ledet en dialog med KS og Sametinget om kommune- Kvalifiseringsprogrammet med en tilhørende nes arbeid med samiske spørsmål. Målsetningen er standardisert kvalifiseringsstønad ble innført fra blant annet å drøfte behov for, og utfordringer knyttet 1. november 2007. Et hovedformål med ordningen er til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid på å redusere bruken av sosialhjelp som langtidsytelse dette feltet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennom å bidra til at flere i målgruppen kommer i vil i samtaler med KS også drøfte hvordan man kan arbeid. organisere et nærmere samarbeid om kommunenes Forvaltningen av programmet er i likhet med for- arbeid med nasjonale minoriteter. valtningen av økonomisk sosialhjelp et kommunalt ansvar som skal utøves av Nav-kontoret. Det er lagt 6.11.2 Komiteens merknader opp til at alle kommuner skal tilby kvalifiseringspro- gram senest fra 1. januar 2010. I løpet av 2008 var Komiteens medlemmer fra Frem- ordningen tilgjengelig i 276 kommuner, og det var skrittspartiet frykter at betingelsene for integre- 4 133 deltakere ved utgangen av året. ringsarbeidet nå er mer ugunstig enn tidligere, blant Det er for 2009 bevilget 559,7 mill. kroner til annet på grunn av den økende arbeidsledigheten vil dekning av kommunenes merkostnader knyttet til det være vanskelig å få flyktninger selvhjulpne. programmet. Disse medlemmer mener dette er ett av flere Midlene til kommunene blir fordelt med utgangs- forhold som tilsier at graden av suksess på integre- punkt i sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet for ringsområdet kan forventes å bli vanskeligere de kommunene. Det tas sikte på at kompensasjonen skal kommende årene, og kommunenes merutgifter ved å innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra bosette flyktninger dermed vil øke. 2011. Disse medlemmer viser til at det i kommu- neproposisjonen legges det til grunn at behovet for NAV-REFORMEN – SLUTTFØRING AV ETABLERING AV mottaksplasser i 2009 er høyere enn tidligere antatt. NAV-KONTORER Disse medlemmer er bekymret over at dette tal- let nå er økende. Disse medlemmer viser til at Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (2008–2009), rekordinnvandringen vil få budsjettmessige konse- jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009), ble Arbeids- og vel- kvenser i årevis fremover, blant annet knyttet til ferdsetaten styrket med 710 mill. kroner. Dette vil introduksjonsordningen. NRK har estimert at hvis blant annet bidra til bedre kapasitet ved Nav-konto- den store tilstrømmingen av asylsøkere fortsetter, vil rene og å dempe presset mot de kommunale tjenes- det koste staten 6,4 mrd. kroner ekstra pr. år. tene ved kontorene. Medio mars 2009 var det etablert 327 Nav-kon- 6.12 Finansdepartementet torer. Totalt er det planlagt 457 Nav-kontorer, og de aller fleste vil være ferdig etablert i løpet av 2009. 6.12.1 Sammendrag GRENSE FOR UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I BEDRIFTSHELSETJENESTEN SJØOMRÅDET Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatte Kommunenes beskatningskompetanse i sjøområ- ved forskrift 11. februar 2009 nr. 162 ny "bransjefor- det må anses som uavklart, og praksis synes å variere skrift". I forskriften utvides dekningsområdet for fra kommune til kommune. I forbindelse med fram- obligatorisk plikt til å ha bedriftshelsetjeneste til føl- leggingen av statsbudsjettet for 2009 ble det derfor gende åtte nye bransjer: Helse- og sosialsektoren, varslet i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) at departementet undervisningsbransjen, fiskeoppdrett og klekkerier, skulle sende på høring et notat med forslag om at gjenvinning, vakttjenester, frisørbransjen, kraft- og grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet vannforsyning og produksjon av tekstiler. trekkes ved grunnlinjene. Foreslåtte regelverksendringer i Ot.prp. nr. 54 Saken er fortsatt under behandling i Finansdepar- (2008–2009) vil innebære at kommunale virksomhe- tementet. ter i de bransjene som bransjeforskriften nevner, her- under i de ovenfor nevnte nye bransjer, vil ha en plikt 6.12.2 Komiteens merknader til å knytte seg til en godkjent bedriftshelsetjeneste. K o m i t e e n er kjent med at enkelte kommuner har innført eiendomsskatt for installasjoner i sjøom- råder utenfor grunnlinjen, og at enkeltkommuner og KS har uttalt seg negativt til høringsbrev fra Finans- Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 41 departementet der det foreslås at kommuners rett til å tilbake skjønnsmidler dersom en kommune ikke inn- ilegge eiendomsskatt skal begrenses til områder fører eiendomsskatt. innenfor grunnlinjen. Disse foreslår at grensen trek- kes ved territorialgrensen. K o m i t e e n mener at spørsmål om hvor kommunegrensen i sjøområder 7. KONSULTASJONSORDNINGEN skal gå, er av stor prinsipiell betydning og derfor må 7.1 Sammendrag utredes grundig ut fra et langt videre formål enn det Konsultasjonsordningen er Regjeringens hoved- som går på rett til å ilegge eiendomsskatt. arena for formell dialog med kommunesektoren ved KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiver- Komiteens medlemmer fra Frem- organisasjon) om makroøkonomiske forhold og s k r i t t s p a r t i e t er imot eiendomsskatt og har tidli- enkeltsaker knyttet til det økonomiske opplegget for gere ved flere anledninger fremmet forslag om at lov kommunesektoren i statsbudsjettet. Andre saker med om eiendomsskatt blir opphevet i sin helhet. D i s s e stor betydning for sektoren kan også tas opp. Are- m e d l e m m e r ser derfor ingen grunn til å gå inn i naen legger til rette for en samordnet diskusjon med vurderinger om eiendomsskatteloven bør endres eller sektoren om utfordringer og virkemiddelbruk. ikke. Disse medlemmer vil derfor stemme mot Hovedformålet med ordningen har vært å komme eventuelle forslag til endringer i lov om eiendoms- til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommu- skatt. nesektorens inntektsrammer. Et annet mål for ordnin- Disse medlemmer viser til at 298 kommu- gen har vært å redusere bruken av sterke statlige sty- ner nå har eiendomsskatt på næringseiendom, 166 på ringsvirkemidler ved å etablere enighet om priorite- bolig og 111 på fritidseiendommer. D i sse med- ringer knyttet til kommunesektorens ressurser. Ord- l e m m e r mener eiendomsskatt er en overlevning fra ningen har bidratt til bedret kontakt mellom KS og gamle dager da eiendom betydde rikdom og evne til staten, og en større grad av enighet om situasjonsbe- å betale skatt – i en tid hvor skatt på inntekt ikke var skrivelsen for kommunesektoren. særlig fruktbar. Eiendomsskatten rammer tilfeldig og Fylkeskommunene får fra 2010 flere ansvarsom- usosialt, og slett ikke etter evne. Disse medlem- råder som følge av forvaltningsreformen. Det er på m e r mener også at eiendomsskatt er en spesielt uri- denne bakgrunn naturlig å vurdere behovet for even- melig form for dobbeltbeskatning ettersom skatten tuelle endringer i konsultasjonsordningen. Kommu- nal- og regionaldepartementet vil se nærmere på ikke står i sammenheng med hvorvidt man har hatt dette i samråd med aktuelle departement og KS. Kon- noen avkastning på eiendommen. Disse med- sultasjonsordningen skal fremdeles være hovedare- l e m m e r viser til at eiendom beskattes flere ganger naen for formell dialog mellom regjeringen og kom- ettersom man allerede har betalt skatt på lønnen eien- munesektoren. dommen er ervervet for, samt dokumentavgift ved I kapittel 8 i proposisjonen gis en kort omtale av ervervet, eventuelt arveavgift, og merverdiavgift av omfanget bilaterale avtaler mellom ett eller flere påkostninger. Dessuten er eiendommen allerede departementer og KS og status for involvering i kost- gjenstand for formuesbeskatning. nadsberegninger. I tillegg gis det korte oppsumme- Disse medlemmer viser til at disse medlem- ringer av rapporter fra Senter for økonomisk forsk- mer var sterkt imot å utvide adgangen til å skrive ut ning (SØF) og Norsk institutt for by- og regionforsk- eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i kommunene. ning (NIBR) som gjennom ulike problemstillinger og Disse medlemmer er imot eiendomsskatt og alle teoretiske perspektiver har vurdert konsultasjonsord- forslag som utvider muligheten for kommuner til å ningen som virkemiddel i styringsdialogen mellom skrive ut eiendomsskatt. staten og kommunesektoren. Disse medlemmer fremmer følgende for- slag: 7.2 Komiteens merknader K o m i t e e n viser til at Regjeringen legger opp "Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige til at konsultasjonsordningen fortsatt skal være forslag for å avvikle kommunal eiendomsskatt." hovedarenaen for formell dialog mellom regjeringen og kommunesektoren. K o m i t e e n vil understreke Komiteens medlemmer fra Høyre er at ordningen skal bidra til større grad av enighet om imot eiendomsskatt og vil arbeide for at den ikke inn- situasjonsbeskrivelsen i kommunesektoren. føres i kommunene, heller ikke på hytter og fritidsbo- K o m i t e e n har merket seg at det er satt i gang liger. D i s s e m e d l e m m e r er uenig med regjerin- utredninger som skal vurdere konsultasjonsordnin- gen Stoltenberg II når den går inn for å straffe gen som virkemiddel i styringsdialogen mellom sta- kommuner som ikke innfører eiendomsskatt, for ten og kommunesektoren. K o m i t e e n har særlig eksempel ved at den tillater fylkesmennene å holde merket seg at det er vurdert hvorvidt den økte bruk av 42 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 bilaterale avtaler mellom enkeltdepartement og KS Samarbeidet lokalt mellom de folkevalgte, kan svekke samordningsperspektivet som konsulta- lederne og de ansatte/tillitsvalgte står sentralt i Kva- sjonsordningen skal styrke. litetskommuneprogrammet. Et slikt partssamarbeid K o m i t e e n vil peke på det økende behovet for er for mange av kommunene en ny måte å samar- god samhandling mellom forvaltningsnivåene som er beide på. avdekket gjennom arbeidet med forvaltningsrefor- I NIBRs arbeid kommer det fram at det lokale men, samhandlingsreformen og utformingen av ny samarbeidet vurderes som vellykket, og som en for- klima- og miljøpolitikk. utsetning for å oppnå resultater. Samarbeidet lokalt K o m i t e e n mener det er behov for en tett dialog gjennom Kvalitetskommuneprogrammet ser ut til å med kommunesektoren i konsultasjonsordningen for ha bidratt til å forsterke en lokal samarbeidskultur i å sikre effektiv styring, god ressursbruk og god sam- kommunene. handling. NIBR finner også at de lokale prosjektene har en god forankring på sentralt nivå i kommunene. Invol- veringen fra ansattes tillitsvalgte, administrativ topp- 8. FORNYING I KOMMUNAL SEKTOR ledelse, virksomhetsledere og prosjektledere er bred. 8.1 Sammendrag Derimot er politikerne mer perifere i gjennomførin- gen av de enkelte prosjektene, og deres rolle er uty- 8.1.1 Fortsatt behov for fornying delig for prosjektlederne. Tjenestemottakerne er også Kommunesektoren driver et kontinuerlig forny- i liten grad trukket aktivt inn i arbeidet med prosjek- ingsarbeid for å forbedre sine tjenester og sin forvalt- tene. ning både med tanke på å effektivisere sin virksom- Kvalitetskommuneprogrammet er inne i sitt het, og for å bli enda mer åpne og demokratiske orga- avsluttende år. Det er viktig at dette kvalitetsarbeidet nisasjoner. fortsetter, og departementet ønsker å stimulere til På lengre sikt vil demografiske endringer inne- dette. Det vurderes en ordning med demonstrasjons- bærer store utfordringer for kommunal tjenestepro- kommuner fra 2010 etter modell av Kunnskapsde- duksjon, slik at behovet for fortsatt omstilling og for- partementets demonstrasjonsskoleordning som har nying vil vedvare. vært i drift fra 2002 med gode resultater. En slik ord- ning vil innebære at kommuner kan søke om en tids- begrenset deltakelse med et kvalitetsprosjekt som 8.1.2 Kvalitet i kommunale tjenester kan løftes fram og stimuleres økonomisk. God kvalitet på de kommunale tjenestene er en Kvalitetskommuneprogrammet har ført til en viktig del av arbeidet med fornying av kommunesek- videreutvikling av måling av kvalitet gjennom bru- toren. kerundersøkelser. Det er utviklet egne indikatorer for Departementets satsing på arbeid med kvalitets- å fange opp kvalitet i møtet mellom kommunalt utvikling har siden 2006 vært knyttet til Kvalitets- ansatt og innbygger, som skal inngå som en egen kommuneprogrammet, som i 2009 er inne i sitt modul i bedrekommune.no. avsluttende år. Kvalitetsindikatorene i KOSTRA representerer Staten følger med på kvalitetsindikatorene i den det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for kommu- årlige KOSTRA-rapporteringen. I 2009 iverksettes nale og fylkeskommunale tjenester. Ved publisering en ny nasjonal innbyggerundersøkelse, der blant av foreløpige KOSTRA-tall 16. mars 2009 var det i annet måling av innbyggernes opplevelse av kvalitet alt 84 kvalitetsindikatorer for kommunale tjenester i kommunale tjenester inngår. og 22 kvalitetsindikatorer for fylkeskommunale tje- Kvalitetskommuneprogrammet retter seg pri- nester. mært mot pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsek- toren (skole, skolefritidsordning og barnehage). 8.1.3 Lokal samfunnsutvikling Arbeidet konsentreres om to hovedområder – kvali- Regjeringen ønsker å styrke kommunens rolle tetsforbedrende tiltak i møtet med innbyggerne og til- som samfunnsutvikler. Denne rollen handler om å tak for å redusere sykefraværet. være igangsetter og tilrettelegger for utvikling, i sam- Ifølge undersøkelse gjort av NIBR i 2008 mener arbeid med innbyggerne, næringsliv, frivillige orga- et klart flertall av de involverte i kommunene at pro- nisasjoner og andre. grammet så langt har vært vellykket. Om lag en tred- I proposisjonen drøftes lokal samfunnsutvikling, jedel mener at kvaliteten på tjenestene er bedret. og det redegjøres for en kartlegging og analyse av Erfaringene fra programmet tyder på at kommu- kommunenes rolle som samfunnsutvikler som Norut ner som prioriterer sykefraværsarbeidet høyt, foran- har gjennomført. krer det i toppledelsen og setter av ressurser til arbei- Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2010 det som hovedregel oppnår gode resultater. ta initiativ til en flerårig satsing for å øke kapasitet og Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 43 kompetanse i kommunene for å styrke lokalt utvik- viktig at kommunesektoren har en strategisk tilnær- lingsarbeid, som omtalt i St.meld. nr. 25 (2008–2009) ming til bruken av IKT. Det er nødvendig å se poten- Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distriktspolitik- sialet til IKT i den generelle forvaltningen og tjenes- ken. Fokuset er på å bygge opp under kommunenes teproduksjon. IKT bør derfor være en naturlig del av arbeid med å mobilisere lokalbefolkning, entreprenø- kommunenes arbeid med fornying. Det vises til rer, ildsjeler og frivillige organisasjoner og å gjen- omtale av tiltak og prinsipper i St.meld. nr. 17 (2006– nomføre lokale/regionale utviklingsrettede tiltak for 2007) Eit informasjonssamfunn for alle og i St.meld. å utvikle attraktive bosteder. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. 8.1.4 Tillitskapende forvaltning og I forbindelse med tiltakspakken (St.prp. nr. 37 arbeidsgruppe om styrket egenkontroll (2008–2009)) har Fornyings- og administrasjonsde- Kommunal- og regionaldepartementet vil fort- partementet etablert en midlertidig, søknadsbasert sette sitt arbeid med å vektlegge nødvendigheten av tilskuddsordning på 60 mill. kroner til digital forny- en høy etisk standard i kommunal virksomhet og der- ing i kommunene med sikte på effektivisering av de med bidra til å ivareta kommunenes gode omdømme. kommunale tjenestene. Ordningen skal støtte arbei- Departementet må ta ansvar for regelverket og ram- det med å utvikle og ta i bruk digitale fellesløsninger mevilkårene for kommunesektoren, men et godt i offentlig sektor. nasjonalt regelverk er ikke tilstrekkelig til å sikre etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet. Det 8.1.6 Forsøk etter forsøksloven viktigste arbeidet for å skape tillit til kommunene må Regjeringen er opptatt av at kommunene i sitt finne sted og slå rot på grunnplanet i den enkelte arbeid med å møte innbyggernes forventninger og kommune. krav til kommunale tjenester, har et hensiktsmessig Kommunal- og regionaldepartementet fremmet 12. desember 2008 Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) Om regelverk å forholde seg til. lov om endringer i kommuneloven og svalbardloven Interkommunalt samarbeid er omfattende og (om tillitskapende forvaltning mv. i kommuner og spenner over et vidt spekter av oppgaver. Etter regje- fylkeskommuner). Forvaltningen i kommunene hol- ringens syn er det behov for en mer systematisk til- der i all hovedsak høy etisk standard, og lovforsla- nærming til interkommunalt samarbeid. Departe- gene bygger videre på og utdyper nåværende praksis. mentet vil derfor utarbeide en veileder som synlig- Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 50 (2008– gjør og forklarer hvilke muligheter for interkommu- 2009) Om lov om endringer i forvaltningsloven nalt samarbeid som finnes i regelverket i dag, samt (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide hvilke modeller som kan egne seg for ulike oppgaver. selskaper) forslag om å skjerpe habilitetsreglene for Departementet vil også evaluere de nye reglene om ledere og medlemmer av styre og bedriftsforsamling vertskommunesamarbeid for å se om det er behov for i offentlig heleide selskaper. å justere disse. Departementet satte i november 2008 ned en Departementet vil videre se på om det er behov arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak og veilednings- for flere modeller for interkommunalt samarbeid om materiell som kan styrke arbeidet i kontrollutvalgene, lovpålagte velferdsoppgaver. Dette kan særlig være revisjonene og administrasjonssjefenes internkon- aktuelt for mer omfattende og sektorovergripende troll. Tiltakene som foreslås kan være på både lokalt samarbeidstiltak. Regjeringen vil derfor vurdere om og nasjonalt nivå og peke mot initiativ fra folke- det er behov for å lovfeste en samkommunemodell. valgte, myndighetene eller organisasjoner. Arbeids- Gjennom omfattende forsøksvirksomhet, både gruppen skal levere sin rapport innen utgangen av ved lokalvalget i 1999, 2003 og 2007, har det i flere 2009. kommuner vært gjennomført direktevalg av ordfører. Departementet har konkludert med at forsøkene ikke 8.1.5 IKT i kommunene i et fornyingsperspektiv skal føre til noen endringer i kommuneloven når det IKT-politikk er et svært viktig virkemiddel i for- gjelder regler om valg av ordfører. nyingspolitikken. Å stimulere til økt fornying og inn- For valgperioden 2003–2007 ble kommunene ovasjon i det offentliges bruk av IKT er en vesentlig også invitert til å sette i verk forsøk med endret myn- utfordring. Kommunesektoren spiller en sentral rolle dighet for ordfører. Det er 18 kommuner som gjen- i denne sammenheng. Fornying av fellesskapsløsnin- nomfører forsøk for inneværende periode. Departe- ger innen IKT vil for en stor del skje lokalt i kommu- mentet vil arbeide videre med å utvikle ordførerrol- nesektoren, ettersom det er her ansvaret for å løse de len, og dette skal blant annet skje gjennom et forsk- store samfunnsoppgavene innenfor oppvekst, kunn- ningsprosjekt som skal utføres av Institutt for statsvi- skap og omsorg ligger. Det er i denne sammenheng tenskap ved Universitetet i Tromsø. 44 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

8.2 Komiteens merknader med fornying i kommunesektoren stoppet opp. Kom- K o m i t e e n vil understreke at det er et kontinu- munene er nå inne i et tøft arbeid med omstilling og erlig behov for fornying i kommunal sektor blant effektivisering for å få utgiftene i samsvar med inn- annet med siktemål om bedre kvalitet på tjenestene tektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får og bedre utnytting av ressursene. K o m i t e e n har muligheter til å omstille og effektivisere for å få mer merket seg at det gjøres mye både fra staten, den igjen for pengene, blir konsekvensene reduksjoner i enkelte kommune og fra kommuner i samarbeid. tjenestetilbudet og redusert kvalitet. K o m i t e e n er tilfreds med at undersøkelsene om Disse medlemmer finner det betenkelig at kommunal organisering fra NIBR viser at kommu- Regjeringen ikke har fulgt opp prinsippet om merof- nene og fylkeskommunene i større grad enn før inn- fentlighet, og vil i den forbindelse vise til sine merk- fører tiltak for å få innbyggerne, næringslivet og nader i Innst. O. nr. 62 (2008–2009), om endringer i organisasjonene i tale. kommuneloven og svalbardloven (om tillitskapende K o m i t e e n er opptatt av at det utvikles bedre forvaltning mv. i kommuner og fylkeskommuner). metoder for måling av brukertilfredshet. Det er viktig Disse medlemmer er skuffet over at Kom- at innsamling av data om innbyggernes subjektive muneproposisjonen ikke nevner utfordringsrett – et vurderinger av kommunale tjenester kan samles inn velegnet virkemiddel for konkurranseutsetting i både lokalt og nasjonalt. K o m i t e e n har merket seg kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at at KS har presentert en rapport fra SINTEF Helsetje- kommunene fortsatt har mulighet til å innføre utfor- nesteforskning med tittelen "Eldreomsorgen i Norge dringsrett lokalt, og ønsker at Regjeringen utarbeider – Helt utilstrekkelig eller best i verden?". Den viser klare planer for veiledning til de kommuner som blant annet at eldre med tilbud i eldreomsorgen er ønsker å sette i gang slike tiltak. D i s s e m e d l e m - mer tilfreds med tilbudet og de ansatte enn i noe m e r mener ikke at konkurranseutsetting er privatise- annet land. De som ikke har behov for tilbud, er mer ringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere bekymret for å bli hjelpetrengende enn i noe annet tilbudet til kommunenes innbyggere. For d i s s e land. Årsaken kan være at tilfredshet ikke måles og m e d l e m m e r er det likegyldig om et privat eller et ikke er nyhetsstoff i særlig grad. offentlig selskap vinner en anbudsrunde, fordi det K o m i t e e n vil også vise til den administrative avgjørende er kvaliteten på og omfanget av tjenes- rapporten fra Riksrevisjonen om kvalitet og samar- tene til brukerne. beid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre som ble På denne bakgrunn vil disse medlemmer oversendt Stortinget i februar 2009. I denne rappor- fremme følgende forslag: ten er kvaliteten bedømt ut fra kvantitative undersø- kelser og vurderinger, men uten samtaler med de som "Stortinget ber Regjeringen iverksette en infor- mottar tilbudet. masjonskampanje overfor kommunene som forteller K o m i t e e n mener disse eksempler viser at det om mulighetene knyttet til utfordringsrett." trengs økt kunnskap om hvordan kvalitet bedømmes av de som tjenesten angår aller mest; de som mottar Komiteens medlemmer fra Frem- tilbudene og eventuelt deres pårørende når det gjel- skrittspartiet ønsker å innlemme kommunal der omsorgstjenester. revisjon i revisorloven, slik at det i fremtiden stilles K o m i t e e n er tilfreds med at det er kommet nye like strenge krav til revisorers uavhengighet i kom- lovregler for interkommunalt samarbeid etter verts- munal sektor som man i dag stiller til revisorers uav- kommunemodellen. K o m i t e e n har merket seg at hengighet i privat sektor. Kommunene kan i dag det er igangsatt utredninger om lovgrunnlag for en ansette egne revisorer, mens dette naturligvis ikke er samkommunemodell. K o m i t e e n mener det vil lov i privat sektor. Disse medlemmer vil påpeke være gunstig å få prøvd ut flere modeller for samar- at det å gjøre kommuner og fylkeskommuner regn- beid om lovpålagte velferdsoppgaver. skapspliktige etter regnskapsloven, samtidig som kommunal revisjon tas inn i revisorloven, vil ha en Komiteens medlemmer fra Frem- rekke positive effekter utover skjerpede krav til revi- skrittspartiet og Høyre påpeker at en forenk- sorers uavhengighet i kommunal sektor, og viser i ling fra dagens system til en tonivåmodell med kun den forbindelse til sitt forslag om å utrede konse- stat og kommune, vil bidra til effektivisering. D i s s e kvensene av å gjøre kommuner og fylkeskommuner m e d l e m m e r vil i den forbindelse vise til sine regnskapspliktige etter regnskapsloven i Dokument merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. nr. 8:18 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 188 (2008– St.meld. nr. 12 (2006–2007), om forvaltningsrefor- 2009). D i s s e m e d l e m m e r mener videre at en men. harmonisering av regnskapsstandarder og revisjons- Disse medlemmer mener at utover Kvali- regler er et viktig verktøy for å modernisere Kom- tetskommuneprogrammet har Regjeringens arbeid mune-Norge, og viser i den forbindelse til sitt forslag Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 45 om kommunal revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006– utvikling for nynorsk, særleg fordi nynorsk har van- 2007), jf. Innst. S. nr. 131 (2006–2007). skelegare vilkår enn bokmål. Bruken av nynorsk i kommunesektoren skal kartleggjast som ledd i arbei- Komiteens medlemmer fra Frem- det med å følgje opp meldinga. s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil også vise til forsla- get Fremskrittspartiet med støtte fra Høyre la frem i Innst. O. nr. 82 (1999–2000) og Innst. S. nr. 307 10. UTVIKLINGSTREKK KOMMUNAL (2000–2001) om en omlegging av regnskapsprinsip- ORGANISERING pene for kommuneregnskapet i retning av en resultat- 10.1 Sammendrag orientert regnskaps- og budsjettføring. I kapittel 11 i proposisjonen redegjøres det for Disse medlemmer ønsker at kommunal og resultater fra 2008-innsamlingen av data til Kommu- statlig sektor skal drives på en kostnadseffektiv måte, nal- og regionaldepartementets database for kommu- slik at tilbudet til landets innbyggere blir best mulig. nal organisering. Hvert fjerde år, i etterkant av lokal- Disse medlemmer påpeker at et konkurranse- valgene, gjennomføres en undersøkelse for å kart- nøytralt merverdiavgiftsregelverk er et viktig ele- legge ulike trekk ved organiseringen av kommunene ment for å oppnå dette. Disse medlemmer og fylkeskommunene. I kapitlet synliggjøres resulta- ønsker å gjøre det lettere for kommunene å føre en tene fra kartleggingen i 2008, og det gis et bilde av markedsorientert politikk, og mener effekten av utviklingen med hensyn til politisk organisering, utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting administrativ organisering, personalpolitiske tiltak, blir størst når offentlige og private virksomheter må kommunal oppgaveløsning, informasjonstiltak og forholde seg til det samme regelverket, fordi tallstør- deltakelsesmuligheter, kommunenes samarbeid med relser dermed vil bli direkte sammenlignbare. D i s s e frivillige organisasjoner, kontroll og klager og utbre- m e d l e m m e r vil i den forbindelse vise til sitt for- delsen av etiske retningslinjer. slag i Dokument nr. 8:84 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 71 (2007–2008), om å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket. 10.2 Komiteens merknader Disse medlemmer vil vise til forslag i Innst. Komiteens medlemmer fra Frem- S. nr. 71 (2007–2008) om en ordning som nøytralise- skrittspartiet og Venstre peker på at behovet rer merverdiavgiftsbelastningen for helseforetakene for antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene i og statsforvaltningen. årene som kommer ikke er ivaretatt med Regjerin- Disse medlemmer er bekymret for at nød- gens politikk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at KS vendig effektivisering i kommunal sektor ser ut til å har bekreftet at antall årsverk innenfor eldreomsor- ha stagnert under dagens regjering. Sentralbanksje- gen har økt med ca. 4 500 årsverk under denne regje- fen uttrykte stor bekymring for manglende effektivi- ringen, når en trekker sykmeldte eller de som er i fød- sering og omstilling i offentlig sektor i høring med selspermisjon ut av statistikken. Dette er langt unna finanskomiteen i Stortinget 22. mai 2008. Det er målet om 10 000 nye hender i omsorgssektoren. Pr. i grunn til å understreke at det fortsatt er et betydelig dag mangler om lag 16 000 sykehjemsplasser, noe effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. som selvsagt vil medføre et sterkt behov for økt 1 pst. effektvisering i denne sektoren vil frigjøre så bemanning. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer med mye som 2,8 mrd. kroner, hvilket tilsier at det er et dette at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg stort ubrukt potensial her som det er viktig å ta ut til som skinner. Når eldrebølgen kommer for fullt, så vil beste for innbyggerne. Disse medlemmer er presset både på hjemmebasert omsorg og institu- også skuffet over at alle forsøk i kommunal sektor nå sjonsomsorg øke betydelig. Disse medlemmer avvikles og det ikke er vilje til å starte nye. viser til sitt omfattende og helhetlige representantfor- Kommunal sektor i Norge trenger forsøk, både slag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 for å effektivisere, optimalisere og ikke minst for å konkrete tiltak som bør gjennomføres. dokumentere. 11. STRYKEADGANG VED LOKALVALG 9. REGJERINGENS SPRÅKPOLITIKK OG OG FORSØK MED ELEKTRONISK BRUKEN AV NYNORSK I KOMMUNENE VALG 9.1 Sammendrag 11.1 Sammendrag Regjeringa la i juni 2008 fram ei stortingsmel- Da den nye valgloven ble vedtatt i 2002, ble ding om språk, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og muligheten til å stryke listekandidater ved kommune- meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Mel- styrevalg fjernet. I 2008 tok Stortinget opp igjen dis- dinga strekar under at det er naudsynt å sikre ei god kusjonen om strykeadgangen med utgangspunkt i et 46 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 dokument 8-forslag om å gjeninnføre adgangen til å Dette flertallet er tilfreds med at Regjerin- stryke listekandidater ved kommunestyrevalg gen følger opp de enstemmige merknadene fra komi- (Dokument nr. 8:15 (2007–2008)). Stortinget bad teen i siste budsjettinnstilling og i innstillingen om Regjeringen gjennom vedtak nr. 349 den 10. januar lokaldemokratimeldingen om forsøk med elektronisk 2008 om å utrede en eventuell gjeninnføring av stry- stemmegivning ved valgene i 2011. keadgangen ved personvalg til kommunestyrevalg. Departementet har på bakgrunn av dette fått sen- Komiteens medlemmer fra Frem- trale valgforskere til å utrede spørsmålet. I proposi- s k r i t t s p a r t i e t er positiv til forslaget om å prøve sjonen gjøres det nærmere rede for undersøkelsene ut elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og og resultatene av analysene. fylkestingsvalget i 2011, og viser i så hensende til Departementet vurderer alt i alt resultatene fra de Dokument nr. 8:85 (2006–2007) fra stortingsrepre- omfattende analysene slik at det ikke vil være særlige sentantene Jørund Rytman, Bård Hoksrud og Ib positive effekter av en gjeninnføring av strykeadgang Thomsen om gjennomføring av forsøk med stemme- ved kommunestyrevalg. Departementet vil derfor givning via Internett og SMS ved kommune- og fyl- ikke komme tilbake til Stortinget med forslag om å kestingsvalget 2007. gjeninnføre denne ordningen. Stortinget ga ved behandlingen av statsbudsjettet Komiteens medlemmer fra Frem- for 2008 tilslutning til at det skal gjennomføres for- søk med elektronisk stemmegivning ved kommune- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til representant- styrevalget i 2011. forslag fra Per-Kristian Foss og om Som en oppfølging av dette har Kommunal- og å gjeninnføre adgangen til å stryke listekandidater regionaldepartementet etablert prosjektet e-valg ved kommunevalg, jf. Dokument nr. 8:15 (2007– 2011. Prosjektet skal etablere en sikker elektronisk 2008) og Innst. S. nr. 110 (2007–2008). D i s s e valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkes- m e d l e m m e r viser til at komiteens flertall, med- tingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle lemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, velgergrupper. Etter at forsøket er gjennomført i 2011 Høyre og Sosialistisk Venstreparti, under behandlin- vil prosjektet bli evaluert. På bakgrunn av gjennom- gen av saken mente at påstanden om at det å bli strø- føringen og evalueringen vil departementet fremme ket fra en liste kan være en stor påkjenning for de forslag om hvordan forsøket skal følges opp. kandidatene det går ut over, ikke uten videre kan dokumenteres. Flertallet viste da blant annet til en 11.2 Komiteens merknader forskerrapport som har sett på 2 050 kandidater for- Komiteens flertall, medlemmene fra delt på fire kommuner ved kommunestyrevalget i Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk 1995, og som viser at ordningen ikke bidrar til å stig- Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- matisere konkrete kandidater. t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at Stortinget i Disse medlemmer viser til at et sentralt ele- 2008 vedtok å be Regjeringen utrede å gjeninnføre ment ved innføringen av den nye valgloven før valget strykeadgangen samt vurdere å endre stemmetilleg- i 2003 var at den enkelte velger selv skulle få større get ved forhåndskumulering. anledning til å påvirke personvalget. Dette stod sen- tralt både i Valglovutvalgets utredning (NOU 2001:3 Et annet flertall, medlemmene fra Velgere, valgordning, valgte), innstillingen fra kon- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- troll- og konstitusjonskomiteen (Innst. O. nr. 81 parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- (2001–2002)) og i den påfølgende debatt i Stortinget. tiet og Venstre, har merket seg at departementet Daværende statsråd Erna Solberg sa blant annet: har fått sentrale valgforskere til å utrede spørsmå- lene. De har bl.a. gjennomført spørreundersøkelser "Den viktigste funksjon ved loven er rett og slett, etter valgene i 2003 og 2007, og funnet at et flertall ved siden av det praktiske, å gi legitimitet til folke- valgte organer. Jeg tror at i dagens situasjon er nett- av de spurte var negative til at strykeadgangen var opp dette med å få større grad av personvalg, større fjernet. Valgforskerne mener det ikke er mulig å gi muligheter for velgerne til å ha innflytelse på perso- entydige svar på om valgdeltagelsen vil øke dersom nene, en viktig del av det å gi folkevalgte organer mer strykeadgangen blir gjeninnført. legitimitet." D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at Regjerin- gen har konkludert med at den ikke vil foreslå å endre Disse medlemmer mener fortsatt at større valgloven slik at strykeadgangen gjeninnføres. grad av personvalg vil være en viktig del av det å gi D e t t e f l e r t a l l e t støtter denne konklusjonen. folkevalgte organer legitimitet. Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 47

12. UTVIKLINGEN I KOMMUNE- Når en ser alle tjenester under ett gir tall fra ØKONOMIEN TIL OG MED 2008 KOSTRA inntrykk av at kommuner og fylkeskom- 12.1 Sammendrag muner leverer tjenester som står i forhold til Regje- ringens satsing på kommuneøkonomi. Dette viser For kommunesektoren som helhet anslås netto også at kommunesektoren møter utfordringene som driftsresultat til 0,4 pst. av inntektene i 2008, en ned- følger av den demografiske utviklingen på en god gang fra 2,5 pst. i 2007. Reduksjonen hadde sammen- måte. Det er i alt kommet mellom 30 000 og 35 000 heng med lav inntektsvekst, høy vekst i sysselsetting nye årsverk i kommunal sektor i denne stortings- og driftsutgifter, økt rente- og avdragsbelastning perioden, noe som gir rom for flere og bedre tjenester samt at flere kommuner fikk betydelige tap på finan- for landets innbyggere. sielle plasseringer. Korrigert for netto tap på finans- I perioden 2005–2008 har anslagsvis 38 400 flere plasseringer i 2008 anslås driftsresultatet for sektoren barn fått plass i barnehage og dekningsgraden var i samlet til i overkant av 1 pst. Veksten i kommunesek- 2008 økt til 87 pst. torens samlede inntekter var reelt vel 1 pst. i 2008, Elevtallet i kommunale grunnskoler i 2008 viser mens de frie inntektene var reelt på om lag samme en reduksjon på 2 600 elever fra 2007. Selv om elev- nivå som i 2007. Den lave inntektsveksten fra 2007 tallet har gått ned, er kommunenes ressursinnsats på til 2008 må ses i sammenheng med merskatteveksten skole relativt stabil. Antall årstimer til undervisning i 2007 og høyere kostnadsvekst i 2008. Den høye har gått opp, noe som både kan knyttes til økt timetall veksten i aktivitetsnivået fra 2007 ble videreført og og til økt omfang av spesialundervisning. For hele økte i 2008 med 3,2 pst. grunnskolesektoren sett under ett var den samlede veksten i avtalte årsverk fra 2005 til 2008 på om lag 12.2 Komiteens merknader 5 200. Dette inkluderer lærerårsverk, assistentårs- Komiteens flertall, medlemmene fra verk mv. Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Kommunene fortsetter å prioritere pleie- og Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- omsorgssektoren og i årene 2006, 2007 og 2008 har terpartiet og Venstre, tar orienteringen fra antallet årsverk i sektoren økt med om lag 12 500 års- Regjeringen til etterretning. verk. Både legedekningen i institusjon og andelen beboere med tjenestemottakertilpasset enerom har Komiteens medlemmer fra Frem- økt. s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet i sine De siste årene har det vært en sterk vekst i antallet alternative statsbudsjett i 2007, 2008 og 2009 gikk 16–18-åringer. I 2008 var det 10 000 flere elever i inn for å øke kommunenes økonomiske handlings- videregående opplæring enn det var i 2005. rom med henholdsvis 1,45 mrd. kroner, 0,6 mrd. kro- Innenfor sosialtjenesten har det vært en nedgang ner og 4,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opp- i antall sosialhjelpstilfeller gjennom perioden. legg. Disse medlemmer vil også vise til at Det har vært en svak nedgang i andelen kommu- Fremskrittspartiet i Revidert nasjonalbudsjett for nalt disponerte boliger pr. 1 000 innbygger, mens 2009, 2008 og 2007 gikk inn for henholdsvis 1,6 mrd. netto driftsutgifter til boligformål pr. innbygger har kroner, 2,2 mrd. kroner og 1 mrd. kroner mer enn økt. Regjeringens opplegg. Det har vært en økning i netto driftsutgifter til barnevernstjenesten pr. innbygger i målgruppen 13. OMFANG OG KVALITET I gjennom perioden. Dette har sammenheng med en KOMMUNALE TJENESTER kontinuerlig økning i andel barn under undersøkelse og barn med barnevernstiltak. 13.1 Sammendrag Kvalitetsindikatorene viser samlet sett at utvik- Etterspørselen etter kommunale tjenester er på lingen er positiv for sentrale kommunale og fylkes- kort sikt økende som en følge av den demografiske kommunale tjenester som barnehage, grunnskole/ utviklingen. I 2008 ble det flere barn i barnehageal- skolefritidsordning, pleie- og omsorg, boliger for der og flere unge med rett til videregående opplæ- vanskeligstilte, barnevern og videregående opplæ- ring, mens antall barn i grunnskolealder gikk noe ring. ned. Det ble flere eldre, med en særlig stor økning i Innenfor barnehagesektoren har nedgangen i aldersgruppen over 90 år. andelen styrere med pedagogisk utdanning snudd Etterspørselen etter kommunale tjenester forven- ifølge foreløpige KOSTRA-tall. I tillegg fortsetter tes å øke også i 2009. De demografiske utfordringene andelen assistenter med pedagogisk utdanning å øke. forsterkes av økende forventninger, etterspørsel og Dekningsgraden av utdannet personell i barnevernet kvalitetskrav til de kommunale tjenestene fra innbyg- viser fortsatt en økning. Kommunene fortsetter å gerne. redusere saksbehandlingstiden i barnevernet. Ande- 48 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 len undersøkelser med behandlingstid over tre måne- plasser i boliger og institusjoner være nært knyttet til der går ytterligere noe ned i 2008, etter en stor ned- den innsats som gjøres med å legge til rette for de gang i 2007. Nær fire av ti kommunalt disponerte som foretrekker å bo i egen bolig. F l e r t a l l e t vil boliger er tilrettelagt for beboere som bruker rulle- understreke at staten har et ansvar for at kommunene stol. Kommunene har også bidratt positivt for målet i gis et godt nok økonomisk grunnlag til å bygge ut den nasjonale strategien for å bekjempe bostedsløs- gode tjenester for de som har behov for pleie og het om at ingen skal oppholde seg i midlertidige omsorg. F l e r t a l l e t mener det er en dårlig løsning botilbud mer enn tre måneder. Innenfor pleie- og med omfattende rettighetsfesting innenfor pleie- og omsorgssektoren har legedekningen i institusjon økt, omsorgstjenestene. mens dekningen av fysioterapeuter holder seg stabil. Andelen beboere med tjenestemottakertilpasset ene- Komiteens medlemmer fra Frem- rom har kommet opp i 65 pst. Stønadslengden i sosi- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- altjenesten har gått noe ned. Dette er en positiv utvik- k e p a r t i o g V e n s t r e viser videre til at Riksrevi- ling i lys av at sosialstønad er en midlertidig inntekts- sjonen nylig har lagt frem en rapport om kvalitet og sikring. I grunnskolen fortsetter nedgangen i gruppe- samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Det størrelser og antall elever pr. datamaskin. Innenfor er årene 2003–2007 som er undersøkt, og de to siste videregående opplæring har andelen som fikk opp- av disse fem årene er det resultatet av Stoltenberg- fylt førsteønsket ved inntak til opplæring fortsatt å regjeringens politikk som vises frem. Rapporten øke. viser at Regjeringens økonomiske rammer for kom- munesektoren har rammet eldreomsorgen. Dette sier 13.2 Komiteens merknader Riksrevisjonen: 13.2.1 Eldreomsorgen "Undersøkelsen viser at kommunene ikke alltid Komiteens flertall, medlemmene fra klarer å sikre at alle tjenestemottakere mottar et tje- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- nestetilbud i tråd med sitt registrerte bistandsbehov. Ifølge undersøkelsen får enkelte tjenestemottakere p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil vise til kapittel 7.9.1 med relevant bistandsbehov avslag på institusjons- i proposisjonen der det gjøres nøye rede for oppføl- plass grunnet manglende tilgjengelighet. Undersø- gingen av Omsorgsplan 2015. F l e r t a l l e t har mer- kelsen viser at antall institusjonsplasser har økt fra ket seg at de forløpige KOSTRA-tall viser at kom- 2003 til 2007. Til tross for dette er dekningsgraden munene prioriterer pleie- og omsorgssektoren slik for institusjonsplasser for eldre over 80 år redusert med syv prosent i perioden. Flere av kommunene gir Regjeringen og også Stortinget sterkt har understre- også uttrykk for at de har for få institusjonsplasser. ket. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at personell- Manglende institusjonsplasser fører til at flere av innsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk fra 2004 kommunene har ventelister på institusjonsopphold." til 2008, og at årsverksveksten hovedsakelig består av personell med helse- og sosialutdanning. De siste Komiteens medlemmer fra Frem- årene har flere institusjonsbeboere fått enerom. s k r i t t s p a r t i e t er av den oppfatning at eldre, pleie- F l e r t a l l e t vil vise til at de økte utfordringene trengende mennesker må få en lovfestet rett til å få innenfor pleie og omsorg som følge av bl.a. økt leve- dekket grunnleggende behov. D i s s e m e d l e m - alder, vil stå sentralt i omleggingen av helsepolitik- m e r mener det er uakseptabelt at eldre pleietren- ken som starter med stortingsmeldingen om Sam- gende mennesker står uten rettigheter, og at man er handlingsreformen. Kommunene skal settes bedre i prisgitt den enkelte kommunes økonomiske situasjon stand til å ta seg av et økende antall eldre ved å og politikeres prioriteringer. ansette flere leger og annet fagpersonell, og ved å Eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuer- tilby flere helsetjenester lokalt. Det skal også satses lig debatt siden midten av 1980-tallet. mer på forebyggende folkehelsearbeid som vil Sjokkerende nyheter og oppslag i pressen som: avlaste både primærhelsetjenesten og spesialisthelse- "Tvang mot eldre - daglig kost i sykehjem", "Gamle tjenesten slik at behandlingskøer kan fjernes og slik bindes og låses inne", "Tørstet i hjel på sykehjem", at de mest trengende kan gis et bedre tilbud enn i dag. "De gamle brytes ned av motløshet", og "Og eldre F l e r t a l l e t imøteser denne omleggingen som vil blir mishandlet", er dessverre ikke uvanlig. føre til at kommunene vil bli sterkere involvert i den Disse medlemmer viser til at det har vært en samlede helsetjenesten slik at kommunene blir mer nedgang i antallet sykehjemsplasser i forhold til forpliktet til å velge de løsninger som er best både for befolkningsutviklingen og behovet for slike plasser den enkelte innbygger og for samfunnsøkonomien. siden den rød-grønne regjeringen overtok i 2005. Det F l e r t a l l e t vil understreke at de demografiske vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens rap- endringene varierer mye fra kommune til kommune, port, fremlagt våren 2009. og at utbyggingen derfor må skje ut fra den enkelte Disse medlemmer viser til at skiftende kommunes egen plan. Blant annet vil behovet for nye regjeringer og stortingspolitikere i alle valgkamper Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 49 de siste 30 årene har lovet en verdig eldreomsorg. "Stortinget ber Regjeringen om at det, med hjem- uttalte i valgkampen 2005 at eldre- mel i ny lov, utarbeides en ny kvalitetsforskrift hvor omsorg "skal skinne". Disse medlemmer er av grunnleggende behov blir klart og tydelig definert." den oppfatning at ingen har klart oppgaven med å skape en verdig eldreomsorg. "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Disse medlemmer mener det er på høy tid at statsbudsjettet for 2010, fremme forslag om å øke til- det innføres en lovfestet rett til pleie og omsorg for skuddet og rammen til bygging av nye syke- eldre med behov for slike tjenester, betalt av Folke- hjemsplasser, slik at det blir mulig å bygge minst trygden. 2 500 sykehjemsplasser i 2010." Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser Komiteens medlemmer fra Frem- til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument skrittspartiet og Høyre er av den oppfatning nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak som at teknologiske løsninger vil være en del av fremti- bør gjennomføres. dens hjemmebaserte omsorg. Dette kan for eksempel Disse medlemmer viser til at eldreomsorgen være bruk av sensorteknologi og andre løsninger som i Norge har vært under kontinuerlig debatt siden skaper økt trygghet og sikkerhet for den enkelte midten av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for eldre. I denne sammenheng er det viktig at nye omsorgsoppgavene blir ivaretatt svært forskjellig fra omsorgsboliger har tilgang på nødvendig infrastruk- kommune til kommune. Vekslende regjeringer har tur for å kunne implementere teknologiske løsninger lagt frem planer, handlingsplaner og forslag til end- som krever god kapasitet på nettilgang mv. Det bør ringer, men situasjonen i eldreomsorgen og kritikken derfor, slik disse medlemmer ser det, legges til rette for slik infrastruktur i bygging av nye omsorgs- mot det kommunale tilbudet har ikke stilnet eller boliger i 2010. endret seg vesentlig. Økte bevilgninger til kommu- nene, som blir gjenstand for kommunestyrers og Disse medlemmer er av den oppfatning at kommuneadministrasjoners prioriteringer, fører ofte det i forbindelse med Husbankens tildelingsmidler til omsorgsboliger må kunne ytes et eget tilskudd i for- ikke til satsing på eldreomsorg. D i sse medlem- bindelse med tilrettelegging for infrastruktur til å m e r synes det er et stort paradoks at verdens pr. kunne ta i bruk nye teknologiske virkemidler. Dette capita rikeste land, og med selvskryt om en velferds- for å kunne møte de fremtidige utfordringene og stat som alle andre land visstnok ser opp til, fremde- mulighetene som vil kunne tas i bruk i relativt nær les har en jevn nyhetsdekning i media om store pro- fremtid. blemer og elendighet i sitt eldreomsorgssystem. Disse medlemmer fremmer følgende for- Disse medlemmer mener situasjonen er en helt slag: naturlig konsekvens av et sosialistisk system som rasjonerer eldreomsorgstilbudet basert på rammebe- "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med til- vilgninger, og da økonomiske rammer som er for små skuddsordning for bygging av omsorgsboliger, legge og som fritt kan brukes til andre formål til trengsel for til rette for nødvendig teknologisk infrastruktur til å omsorg til pleietrengende eldre. Når det ikke er auto- kunne ta i bruk teknologiske løsninger i fremtiden." matikk i at det stilles midler til rådighet i takt med et voksende behov og en voksende eldrebefolkning, må Komiteens medlemmer fra Kristelig køer, ventelister og høyere terskler for hjelp bli resul- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener at den største tatet. utfordringen velferdsstaten står overfor er forholdet Disse medlemmer er av den oppfatning at mellom antall pleietrengende eldre, antall arbeidsta- det må igangsettes en betydelig innsats knyttet til gere til å pleie dem og en bærekraftig velferdsmodell. bygging av sykehjemsplasser. Dette bør gjøres ved at D e t t e m e d l e m vil ha en større satsing på eldre- tilskuddsordningen for bygging av sykehjemsplasser omsorg som inkluderer mange nok hender og til- økes til minst 800 000 kroner pr. plass, og at total- strekkelig med sykehjemsplasser for de mest pleie- rammen økes slik at det kan bygges 2 500 syke- trengende og alvorlig syke, samt en satsing på hjemsplasser pr. år frem til behovet er dekket. forebygging av skader for å møte behovene i eldre- Disse medlemmer fremmer følgende for- omsorgen. Regjeringen har varslet at det skal bygges slag: 12 000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med heldøgns pleietilbud frem til 2015, som er en nøktern "Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag videreføring av dagens nivå. I St.meld. nr. 25 (2006– til lov som gir de pleietrengende lovfestet rett til få 2007) beskriver Regjeringen selv imidlertid et behov dekket grunnleggende behov – uavhengig av hvor i for 60 000 nye plasser frem til 2030. Regjeringen har landet de bor – innen 1. januar 2010." dermed dimensjonert færre plasser enn behovet den 50 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 selv beskriver frem mot 2030. Disse medlem- slås i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger m e r ønsker å bygge langt flere plasser enn det og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 å øke Regjeringen foreslår. Flere tilsynsrapporter viser at avsetningen til prosjektskjønn i 2009 innenfor eldreomsorgen mange steder er i en kritisk situasjon, bevilgningen på posten til 73 mill. kroner. Fordelin- og at dekningsgraden for langtids sykehjemsplasser gen av midlene vil bli rapportert i kommuneproposi- er for dårlig utbygd. Det er derfor behov for en mål- sjonen for 2011. rettet innsats gjennom en tverrpolitisk forpliktende plan for å sikre alle eldre en trygg og verdig alder- 14.2 Komiteens merknader dom. På kort sikt må det bygges flere sykehjemsplas- K o m i t e e n tar orienteringen fra Regjeringen til ser. etterretning.

14. SKJØNNSFORDELINGEN I 2008 OG 15. FORSLAG FRA MINDRETALL PROSJEKTER FINANSIERT GJENNOM PROSJEKTSKJØNNET Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre: 14.1 Sammendrag 14.1.1 Skjønnsfordelingen i 2008 Forslag 1 I 2008 utgjorde skjønnstilskuddet til kommuner Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som og fylkeskommuner om lag 2 400 mill. kroner. Kom- innebærer likebehandling av kommunene i tiltaksso- munene mottok 1 512 mill. kroner og fylkeskommu- nen. nene 887 mill. kroner. Forslag 2 I 2008 ble basisrammen til kommunene videre- ført på samme nominelle nivå som i 2007 og utgjorde Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med utgifts- 771 mill. kroner. I tillegg ble om lag 741 mill. kroner utjevningen utrede og etablere en faktor som ivaretar gitt med en særskilt fordeling. vekstkommunenes spesielle situasjon. I rammene til de enkelte fylkene foreslår departe- mentet særskilte tilskudd til enkelte kommuner. Til Forslag 3 sammen utgjorde dette 41,9 mill. kroner i 2008. Stortinget ber Regjeringen uten opphold foreslå Basisrammen til fylkeskommunene ble videre- de nødvendige lovendringene som skal til for å inn- ført på samme nivå i 2008 som i 2007 og utgjorde føre en rett til brukerstyrt personlig assistanse for 659 mill. kroner. I tillegg fikk fylkeskommunene mennesker med omfattende bistandsbehov. kompensasjon for særlige forhold med 228 mill. kro- ner. Forslag 4 I 2008 ble i overkant av 47 mill. kroner av mid- Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til lene på kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd benyttet til Stortinget med en gjennomgang av dagens lovverk utrednings- og utviklingsprosjekter. Tre kriterier lå til og oppgaver for tjenester rettet mot barn og unge med grunn for bruk av prosjektskjønnsmidler i 2008: behov for pedagogisk-psykologiske tjenester, psykiatri og barnevern, og peke på aktuelle lovend- – Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha ringer og forslag til tiltak for en mer sammenhen- læringseffekt for andre kommuner og fylkeskom- gende behandlingskjede for denne målgruppen. muner. – Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig kommunesektoren (eventuelt i samarbeid med Folkeparti: KS), men kan også brukes av departementet selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommu- Forslag 5 ner/fylkeskommuner. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn oppda- – Dersom tilsagn gis til andre enn nevnte institusjo- terte befolkningstall for beregningen av innbyggertil- ner, må det gå klart fram at søker opptrer på skudd og utgiftsutjevning for fylkeskommunene. vegne av kommuner/fylkeskommuner og at disse i hovedsak vil dra nytte av tiltaket. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: I proposisjonen er det en nærmere omtale av til- Forslag 6 takene som har mottatt finansiering over pro- Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for sjektskjønnet. I 2009 er ordningen med pro- 2010 legge fram forslag om å gjeninnføre ordningen sjektskjønnsmidler videreført, men kriteriene for med kommunal selskapsskatt og legge til grunn et bruk og tildeling av midlene er noe endret. Det fore- selskapsskattøre på 4,25 pst. Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 51

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- kommune ikke er landfast blir ivaretatt gjennom de 3 parti og Venstre: reiseavstandskriteriene. Forslag 7 Forslag fra Fremskrittspartiet: Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med KS utarbeide et forslag til en flerårig plan for kommune- Forslag 14 økonomien, der økonomi og tjenestetilbudet til inn- Stortinget ber Regjeringen fremme de nødven- byggerne blir mer forutsigbart. dige forslag for å gjennomføre en gradvis reduksjon av innslagspunktet for ressurskrevende tjenester ned Forslag 8 mot 400 000 kroner. Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 foreslå justering av småkommunetilskuddet til Forslag 15 også å gjelde kommuner over 3 200 innbyggere som Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud- ikke har fast vegforbindelse til nabokommuner. sjett for 2010 legge til grunn en styrking av kommu- nesektoren med 7,5 mrd. kroner i forhold for stats- Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: budsjettet for 2009. Forslag 9 Stortinget godkjenner ikke overføring av øvrige Forslag 16 riksveier og riksveiferjer til fylkeskommunene og til Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens ram- Oslo kommune. Stortinget ber Regjeringen gjennom- mefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt føre nødvendige tiltak for å reversere gjennomførte system for direkte statlig stykkprisfinansiering av tiltak og stoppe planlagte tiltak knyttet til forvalt- grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, ningsreformen innenfor samferdselssektoren. grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tje- nester. Forslag 10 Stortinget ber Regjeringen iverksette en informa- Forslag 17 sjonskampanje overfor kommunene som forteller om Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige mulighetene knyttet til utfordringsrett. forslag for å avvikle kommunal eiendomsskatt.

Forslag 11 Forslag 18 Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med til- Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag skuddsordning for bygging av omsorgsboliger, legge til lov som gir de pleietrengende lovfestet rett til få til rette for nødvendig teknologisk infrastruktur til å dekket grunnleggende behov – uavhengig av hvor i kunne ta i bruk teknologiske løsninger i fremtiden. landet de bor – innen 1. januar 2010.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Forslag 19 Venstre: Stortinget ber Regjeringen om at det, med hjem- Forslag 12 mel i ny lov, utarbeides en ny kvalitetsforskrift hvor Stortinget ber Regjeringen sikre nødvendig lokal grunnleggende behov blir klart og tydelig definert. sammenheng mellom finansieringsgrunnlaget, næringsutviklingen og tjenesteproduksjonen i kom- Forslag 20 munesektoren. I statsbudsjettet for 2010 må derfor Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med skatteinntektene som andel av samlede inntekter statsbudsjettet for 2010, fremme forslag om å øke til- ligge på om lag 50 pst., og Stortinget ber Regjeringen skuddet og rammen til bygging av nye syke- fremme forslag til kommunalt skattøre som ivaretar hjemsplasser, slik at det blir mulig å bygge minst denne målsettingen. 2 500 sykehjemsplasser i 2010. Forslag 13 Forslag fra Høyre og Venstre: Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen til kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kost- Forslag 21 nadsnøkler for utgiftsutjevning blir lagt frem for Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2011. Dagens inntektssystem fanger ikke opp at en 2010 legge fram forslag om å øke den symmetriske hel kommune ikke er landfast, mens det at deler av en inntekstutjevningen til 55 pst. 52 Innst. S. nr. 345 – 2008–2009

Forslag fra Venstre: 16. KOMITEENS TILRÅDING Forslag 22 K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg for til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende å gjennomgå dagens grunnrentebeskatning (naturres- sursskatt) i forbindelse med komplementeringen av vedtak: nytt inntektssystem i 2011. Stortinget gir Kommunal- og regionaldeparte- mentet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 091 mill. kroner for 2010. Beløpet foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommunene og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 11. juni 2009

Tore Hagebakken Anna Ceselie Brustad Moe leder ordfører Innst. S. nr. 345 – 2008–2009 53

Vedlegg 1

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til komiteen, datert 26. mai 2009

Kommuneproposisjonen 2010 – jf. fylkesforde- Nasjonale turistveger vil derfor fortsatt bli bevilget ling av investeringsmidlar samferdsel over Samferdselsdepartementets budsjett." Eg viser til omtale i St.prp. nr. 68 (2008-2009) Eg ynskjer å gjera Stortinget merksam på at det Kommuneproposisjonen 2010 kapittel 6.2.9, s. 45, av ved en feil ikkje er omtala at Samferdselsdeparte- fylkesvis fordeling av midlar til investeringar som mentet skjønnsmessig har fordelt om lag 200 mill. vert foreslått overførde til fylkeskommunane i sam- kroner av investeringsmidlane. Dette er gjort for å band med forvaltningsreforma der det heiter: justera fordelinga for særskilte høve som ikkje vert "Investeringsmidlene vil bli fordelt på grunnlag fanga opp av vegstandard, veglengde, befolkning og av vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger. bindingar som kriterium for fordeling. Turistveger holdes utenom. Midler til programmet

Vedlegg 2

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til komiteen, datert 10. juni 2009

Kommuneproposisjonen 2010 – Spørsmål til Svar: St.prp. nr. 68 (2008-2009) Jeg regner med at det vil bli endringer i fylkesfor- Jeg viser til e-post av 9.6.09 fra Anna Cecelie delingen, og fordeling mellom stat og fylker, av fer- Brustad Moe med følgende spørsmål: jemidlene omtalt i kommuneproposisjonen, i proses- sen frem mot reformens ikrafttredelse. Jeg vil "Som saksordfører har jeg spørsmål til Samferd- komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med selsministeren angående fylkesfordelingen, og forde- statsbudsjettet for 2010 til høsten. ling mellom stat og fylker, av ferjemidlene omtalt i proposisjonen. Utgjør dette et endelig opplegg eller kan det bli endringer gjennom prosessen frem mot reformens ikrafttredelse?"

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen