'SFNHBOHTSJL)3 Frakt- fritt! XXXBTTFTTJPOP Sj ekk vr å e introd uk s jons p iserr d i !ag Investering i relasjoner gir god avkastning. A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:
12. OKTOBER 2007 NR. 36 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Ny serie: Fra AslaugAs Mikkelsen, gründer til sjef UniversitetetUn i Stavanger: TYSKLANDS FALNE KJEMPE VANT TOPPJOBBEN SIDE 38 SIDESIS D 22
FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX
Jan Fredrik Karlsen: Talentspeider og stjerneskaper SIDE 28 FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX
Marit Arnstad: Favoritten StatoilHydro: SIDE 2 MER ENN JOBBEN: «Her om dagen kom Dropper budsjettene sjuåringen vår og spurte om hun måtte lære å fi nne kjæreste.» I Nordens største selskap dropper de nå budsjettene. Lederne skal få SIDE 36 større frihet, men resultatene fi res det ikke på. Side 18–19
Ta pulsen på virksomheten ...utvikling og endring,- ja takk!
ERP... With No Expiry Date TM
Tlf. 22 58 85 00 www.agresso.no [email protected] 2 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE
UKENS til kjønnsbalansen grunnleggende mistillit til kirken, hellighet og refl ektere den store og grunnleggende uheldig i en fase TrondTrond GiskeGiske ere gjennomgjen Dagfi nn Høybråten,Høybråten, Venstres OddO bredden av oppfatningen. Dermed der man står overfor store diskusjo- årene blitt beskyldteskyldt for Einar Dørum, og Frps Anders legger han omtrent hele løpet for ner om forholdet kirke/stat, demo- å opptre som det meste Anundsen, skriver Vårt Land den utnevnelsesprosessen som kratiet og teologiske spørsmål, sier torsdag. Kirken fortsatt ønsker å ha en viss en opprørt Amundsen. fra linselus til festløve og På Stortingets talerstol ga Giske medinnfl ytelse på. Han sa rett ut at Hva Giske sier i sakens anled- oppblåst pave. Nå hevder uttrykk for hvilke tanker han har han som statsråd ikke å være bun- ning vites ikke, men hvis han opposisjonen at han opptrer om tre bispeutnevnelser som trolig det til å velge blant de kandidatene ønsker å ta steget helt ut så ligger som selvutnevnt erkebiskop. står for døren neste år. Han sa at kirken selv foretrekker. det allerede en erkebispegård i Opposisjonen mener han mener det er fornuftig å legge – Han vil sitte nær som en erke- hans hjemby Trondheim. Den Trond Giske opptrer som en selvoppnevnt Diagnosen er stilt av en hellig vekt på antall kirkelige stemmer, biskop og vurdere om demokratiet kan raskt gjøres om til bolig for Erkebiskop. treenighet bestående av KrFs og i tillegg vekte dem, og ta hensyn i kirken er ivaretatt. Det er en ministeren. dhh
FOTO:OTO: SCANPIX Favoritten FJELDSTAD/SCANPIX KNUT FOTO:
et skjedde i løpet av en times tid på ettermiddagen tors- Navn i uken Ddag 4. oktober. Styreleder Eivind Reiten i det nyfusjonerte Marit StatoilHydro hadde ringt til sin største eier, næringsminister Arnstad (45) Dag Terje Andersen, og varslet ■ Verdens største operatør at pengebruken til det tidligere til havs, Statoil Hydro ASA, oljeselskapet Sagas aktiviteter kan få kvinnelig styreleder Libya på 90-tallet kanskje kunne i høst. bli større og mer ødeleggende for det nye selskapets omdømme enn først antatt. De millionene som Som førstevalg hadde blitt utbetalt den gangen, Nå var det hun som var styrele- kunne bli betraktet som korrup- der i Nordens største selskap, sjon. Etter avsløringen om Statoils StatoilHydro ASA. Hun represen- korrupsjonssak i Iran for fi re år terte selskapets største eier, staten, siden, sto selskapet under spesi- som hun hadde vært det i Statoil. ell overvåking av amerikanske Bakgrunnen var hennes tidli- myndigheter. gere engasjement i Senterpartiet. Hun var olje- og energiminister i I andre rekke Bondeviks første regjering, men Styreleder Reiten ringte så Marit falt seinere ned på den rød-grønne Arnstad og fortalte at han hadde linjen. Det ga henne styreplass i besluttet å tre tilbake. Samme Statoil, mens partifelle Odd-Roger dag som Statoil og olje- og energi- Enoksen regjerte i olje- og energi- divisjonene i Hydro fusjonerte til departementet. Fra sitt distrikts- StatoilHydro varslet en Hydro- utgangspunkt, Arnstad er født i ansatt om at det i selskapets por- Stjørdal, og sin politiske karriere tefølje lå en mulig korrupsjons- i partiet og som stortingsrepre- bombe. Saken kastet lange skygger sentant og fi re år som statsråd, inn over fusjonsfesten. Statoil ble hun denne uken utpekt av Jurist, og tidligere olje- og energiminister fra Senterpartiet, Marit Arnstad, er favoritt til å bli ny styreleder Hydros konsernsjef Helge Lund de StatoilHydro-ansatte som i StatoilHydro ASA i høst. tok ingen sjanser og anmeldte den de ønsket som permanent forholdet til Økokrim. Helgen styreleder. stripe menn med partibøkene i mener i Aftenposten at man må han. Og i den saken vil Sp-leder ble brukt til en overgang. Ormen orden, som Harald Norvik (Ap) gå utenlands denne gangen, når og olje- og energiminister Åslaug Lange skulle åpnes av kongen, og Som favoritten og Sigbjørn Johnsen (Ap), som man skal fi nne ny styreleder til Haga garantert ha et ord med i Reiten kjørte showet som planlagt Hennes inngang i petroleums- utfordrere nå. Mot henne er dess- StatoilHydro – men innrømmer at laget før siste ord blir sagt. på Aukra, med sin etterfølger sit- elskapenens styrer ble oppfattet uten anført at hun ikke har den Marit Arnstad er topp-aktuell uan- tende på andre rad, bak de konge- som politiske utnevnelser. I en kompetanse og erfaring som kre- sett. «Hun kan fort bli permanent AV BJØRN R. JENSEN lige og andre dignitærer. slik sammenheng har hun en ves. Hodejeger Thorleif Solstad styreleder i StatoilHydro», sier [email protected]
FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX Gerhardsen uten elbil Arnold til Norge RUNE GERHARDSEN kjørte el-bil i valg- ARNOLD SCHWARZENEGGER, guvernør i California, er kampen og profi lerte seg som miljøpolitiker. invitert til Norge av Jonas Gahr Støre. Fem dager etter valget ble bilen levert tilbake, Hensikten med besøket skal være å diskutere klimapolitikk, skriver Dagbladet mandag. skriver Dagens Næringsliv. Gerhardsen avviser at elbilen var et I invitasjonen skryter Støre Schwazenegger opp i skyene for forsøk på å smiske med velgerne under hans engasjement og innsatsen han har gjort for å redusere valgkampen. utslipp av klimagasser i California. Blant annet har republikaneren – Det var en viktig markering fra min Schwarzenegger undertegnet en lov som slår fast at California side, for å vise at det går an. Og så fi kk jeg skal kutte sine CO2-utslipp med 25 prosent innen år 2020. en eventyrlig erfaring selv, ved å bevege meg – Jeg håper du kan akseptere invitasjonen og ser fram til en med et slikt kjøretøy i Oslo-trafi kken, sier interessant utveksling av synspunkter omkring klimaendringer, han. CO2-rensing og lagring, fornybar energi og andre emner, skri- Bellona-leder Frederic Hauge er mis- ver Støre, som inviterer på vegne av den norske regjeringen. fornøyd med valgkampstuntet. Men det vites foreløpig ikke om Schwartzenegger kommer – Dette blir falskt. Han kunne jo fortsatt å på besøk. – Vi har ennå ikke fått noe svar, sier seniorrådgiver kjøpre elbil etter valgkampen også, sier han. Erling Rimestad i UD. Foto: Glenn Røkeberg HMS-pålegget iarbeidsmiljøloven kan snuoppnedpåalt I følge Arbeidsmiljølovens § 3-5 må virksomhetens øverste leder ha gjennomført HMS-opplæring. Kurset ”HMS for ledere” tilfredsstiller de nye kravene, og viser hvordan HMS-strategier kan brukes for å øke lønnsomheten, slik at hverdagen kan snus til det bedre! For å melde deg på, ring 07505 eller les mer på www.infotjenester.no. 4 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 10 milliarder-sprekken LEDERPLASS 2002 gikk Ap, SV, Frp og Sp sammen om en avtale De fi re partiene trodde satsingen ville koste drøyt om å sikre full barnehagedekning innen 2005, 6 milliarder kroner (i 2002-tall). Neste år skal staten Imakspris på 1500 kroner måneden i foreldrebeta- bruke 7 milliarder kroner mer enn «barnehagekame- ling fra august 2004 og lovfestet rett til plass til alle. ratene» forutså at maksprisreformen ville koste. Å Målet blir ikke nådd før i 2009. Maksprisen er ennå sette prisen ned til det nivå det er gitt løfte om, vil ikke blitt så lav som de lovet. Aftenposten har fått koste ytterligere 2,8 milliarder. Ved redaktør Magne Lerø beregnet at barnehagereformen vil koste 10 milliar- Hadde det vært et statlig foretak som hadde bom- der mer enn politikerne hadde regnet med da de gikk met så grovt, hadde nok kravet om at noen måtte [email protected] inn for reformen. sparkes dukket opp. Men slik er det ikke i politikkens
FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX
HulletEivind Reiten trakk seg som styreleder i StatoilHydroetter fordi han mente selskapet villeReiten være best tjent med det.
å timer etter at Eivind Reiten trakk trekke seg selv tilbake dersom man er styreleder. Da måtte han ha gitt en langt for styreleder i StatoilHydro. seg som styreleder i StatoilHydro, klar over at andre enn en selv kan gjøre mer detaljert redegjørelse for hva han har StatoilHydro har mistet en meget Fgjorde statsminister Jens Stoltenberg en mye bedre jobb. En leder skal ikke foretatt seg i Hydro for å rydde opp og dyktig styreleder. Helge Lund og Eivind det klart at regjeringen ikke har lagt noe bidra til å svekke selskapet eller til at sikre at Libya-engasjementet var innenfor Reiten var det beste tospannet som press på ham for å få ham til å trekke det sås mistanker om at man prioriterer regelverket. Han kunne ikke bare svare kunne oppdrives. Reiten tilfredsstilte seg. Fra statsrådsmunn hørte vi ikke noe egne interesser foran selskapets. Dette er med å henvise til granskingen. Han må praktisk talt alle de krav som bør stilles annet enn at de har tillit til ham og at Reitens offi sielle begrunnelse for å trekke ha vurdert det slik at han ikke ville hatt til en styreleder. Det skal godt gjøres å man vil vente med ytterligere kommen- seg. Det kan også ligge mmuligheten til å styrke fi nne noen som på papiret er like godt tarer til granskingen av Hydros, egentlig andre realiteter bak. ssin posisjon ved å kvalifi sert. Den som skal være styreleder i Sagas, engasjement i Libya blir avsluttet. Det er avgjørende «Helge Lund og fofortelle mer detaljert. StatoilHydro bør ha erfaring som toppsjef Jens Stoltenberg er ikke interessert i at det at man har en sterk EEller så har han visst i en bedrift som har jobbet internasjonalt. skapes et inntrykk av regjeringen sparker og udelt motivasjon Eivind Reiten eeller blitt kjent med at Det er ikke lett å fi nne en slik kandidat styreledere i børsnoterte selskaper over for påta seg et tungt var det beste ddet fi nnes utbetalinger som også er politisk spiselig. en lav sko. At rødgrønne politikere herjer lederverv. Noe av det ddet kan stilles spørs- Når Reiten trekker seg, forskyves med Eivind Reiten ved hver anledning som er mest belastende, tospannet som mmål med vurdert ut fra balansen mellom Hydro og Statoil i fusjo- som byr seg, er ikke noe nytt. Det kunne er om daglig leder og kunne oppdrives.» ddagens regelverk, men nen. Dette er Helge Lund bevisst på. Han han ha levd med. styreleder ikke er enige. ssom ikke rammes av vil neppe forsøke å utnytte situasjonen. Det er ikke vanlig at ledere trekker I denne saken har ikke sstraffeloven. En overkjøring av Hydro vil bety en svek- seg få dager etter de blir gjenstand for en Eivind Reiten og Helge Reiten er blitt herjet kelse av fusjonen. Skal de lykkes, må de få gransking – med mindre det er kommet Lund fremstått som samkjørte. Det er med, gjort til hakkekylling og syndebukk til et samarbeid basert på at man respek- fram opplysninger som tyder på at man Helge Lund som har tatt initiativet til en av fagbevegelsen og de rødgrønne. Slikt terer hverandre og vil lære av hverandre. har svin på skogen. Så langt er det ikke gransking av forhold Eivind Reiten har går ikke upåaktet hen, men man kan leve Slike spørsmål får ikke en styreleder så grunnlag for å hevde at Eivind Reiten hatt det formelle ansvaret for. Og Reiten med hardt press utenfra. Han har visst mye med å gjøre. ikke har holdt sin sti ren når det gjelder måtte, korrekt som vanlig, umiddelbart at han kunne komme ut og kjøre hvis Helge Lund er nå StatoilHydros ube- korrupsjon i Hydro. Men i StatoilHydro er erklære seg inhabil ved behandlingen av det dukker opp utbetalinger det blir mye stridte leder. Hvis han mener det beste det for tiden unormale tilstander når det denne saken. Rollene ble snudd på hodet. oppstyr rundt. Noen ganger må man vil være å kjøre videre kun med Statoil- gjelder korrupsjonsanklager. De har en Det ble på sett og vis daglig leder som trekke seg tilbake, fordi man innser at navnet, vil han sannsynligvis kunne egen «vakthund» på lønningslisten, som skulle kontrollere styreleder. Hva Reiten man kan komme til å tape et slag. Da er klare det. Det kan imidlertid være Helge har som oppgave å bjeffe dersom han og Lund har snakket om, aner vi ingen det viktigere å vinne kampen. Reiten vil Lund som kan komme til å merke «hullet oppdager noe han ikke liker. ting om. Men sannsynligvis har Reiten vinne kampen for sitt renommé som en etter Reiten» mest. En sterk daglig leder Eivind Reiten er kjent for å være forstått at Lund har ment at StatoilHydro hederlig, etisk bevisst bedriftsleder som trenger en sterk styreleder både som støt- skikkelig, hederlig, ryddig og opptatt av ville være mest tjent med at han trakk seg setter selskapets interesser i sentrum. Det tespiller og korrektiv. Reiten og Lund vis- å følge formelle spilleregler. Et kjenne- som styreleder. gjør han bedre fra posisjonen som kon- ste hva det handlet om, hadde nettverket, tegn ved godt lederskap er at man skal Eivind Reiten kunne fortsatt som sernsjef i Hydro uten å stå i skuddlinjen kjente irrgangene og suksesskriteriene. NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5 Barnehage kostnadene verden. Dette var noe politikerne ville – og det Hill-Marta Solberg (Ap) sier de baserte seg på Høyre, KrF og Venstre ville ikke være med på har sprengt budsjettene. koster det som det koster. Barnehageforliket fi kk de forutsetninger som da var kjent, men at de forliket fordi de mente det ville koste for mye. I karakter av svindyr hestehandel fordi retten til ikke hadde sett for seg at så mange ville søke om dag fremstår full barnehagedekning som en vin- barnehageplass skulle kombineres med lavere barnehageplass. nersak. Høyre, KrF og Venstre har lite å vinne på å priser. Når prisen settes ned, øker etterspørselen. Solberg minner også om at kostnadene per mase mye om at disse pengene burde vært brukt Det som i noen grad har demmet opp for etter- plass også har steget mye, og at det var vanskelig på en annen måte. spørselen etter barnehager, er kontantstøtten. Den å anslå den generelle lønnsveksten. Det er SV som har kjørt «barnehager til alle» ville SV og store deler av Ap fjerne, ikke Sp som var Øystein Djupedal svarer via sin statssekretær som fanesak og som med rette kan ta det meste med på å innføre den. Jens Stoltenberg satte i sin Lisbeth Rugtvedt: av æren for at det ser ut til at dette målet blir nådd tid ned foten. Kontantstøtten skulle bestå. – Man kan si at barnehageforliket ble en større i løpet av vel et års tid. Men det har kostet. Øystein Siv Jensen (Frp) og Øystein Djupedal (SV) suksess enn vi torde tro på. I 2002 hadde 44 pro- Djupedal har måttet bruke penger på barnehager var arkitekter bak reformen. Jensen sier til sent av barna heltidsplass. I 2006 var tallet økt til og nedprioritere forskning, høyskoler og universi- Aftenposten at hun egentlig ikke er overrasket. 66,5 prosent, sier Rugtvedt. tet. Han retter opp noe i neste års budsjett.
FOTO: SCANPIX Jakten på hoder
illitsvalgte og medlem av Hydros med de rødgrønne, som mener han har standpunkt å innta nå. Slik bør også av Libyakontraktene viser at Eivind Reiten bedriftsforsamling, Kjell Kvinge, opptrådt lite musikalsk med opsjonene Odd Nordhaug tale istedenfor å tute med ikke har ryddet opp ordentlig, er han Tmener det er sjefen for norske sokkel sine. omdømmeulvene. Medlemmer i kon- ferdig som konsernsjef i Hydro. Da har i StatoilHydro, Tore Torvund som burde Professor ved BI, Torger Reve, mener sernledelsen i bedrifter som er i medi- han ikke levd opp til Hydros eget etiske ha trukket seg i stedet for styreleder man ikke kan fi nne fram øksen før fakta ene interesse, må kunne forvente at de regelverk, og det er ikke akseptabelt. Eivind Reiten. Det var Torvund som var er på bordet. Han kritiserer at det hyles har en sjef som sørger for en ansvarlig Så langt har ikke Økokrim funnet ansvarlig for Libya-kontraktene i Hydro. om leders avgang fordi om det skjer en personalbehandling. Det er elementært at grunn til å etterforske Hydros konsulent- Andre har ikke vært like tydelige, men det budsjettoverskridelse eller noe kritikkver- man skal ha fakta på bordet som viser at bruk i Libya. Det har falt Terje Nustad – er åpenbart at fl ere ligger i startgropen dig. Reve peker på at det er i selskaper der man har handlet kritikkverdig, før man leder for SAFE, som organiserer en stor for å rykke ut med krav om at fl ere må staten er inne på eiersiden hvor det ropes får sparken. Kjell Kvinge vet inderlig godt gruppe ansatte i oljesektoren – tungt gå som følge av at det er satt i gang en først om hoderulling, og at dette er i strid at han som fagforeningsleder ikke vil for brystet. Han sa til NRK onsdag at gransking av Libya-kontraktene. med den langsiktighet staten sier de vil aksepter at noen får sparken uten at det regjeringen nå må gripe inn og pålegge Professor ved Norges Handelshøyskole, stå for. er saklig grunn for det. Direktører er ikke Økokrim å starte etterforskning. Nustad Odd Nordhaug, uttalte til Aftenposten Tore Torvund sier til Dagens omfattet av det samme stillingsvern som kan slappe helt av. Det må være grunn- at endatil Eivind Reiten, som er sjef for Næringsliv at han sover godt om nat- andre ansatte, men de skal ikke avsettes lag for mistanke om noe ulovlig for at Hydro, kan komme til å måtte gå. ten og at han ikke akter å trekke seg. fordi noen hyler om det i mediene. Økokrim skal starte etterforskning. Vi – Dette er et problem for Hydros Konsernsjef Helge Lund gjentar Odd Nordhaug kan selvsagt ha rett i kan da ikke sende Økokrim rundt som omdømme. Dersom granskingen blir at han har tillit til alle som sitter i at dersom det nå lages en «kast Reiten»- en slags inspektører som tar stikkprø- langvarig, og dersom støyen rundt selska- konsernledelsen aksjon, kan det være man klarer å få ver. Og aller minst er dette en sak for pet fortsetter, kan et bli en så stor belast- – Jeg synes ikke det er riktig å agere på Eivind Reiten ut av Hydro også. Vi tror regjeringen. ning av styret i Hydro vil argumenter spekulasjoner. Jeg velger å forhold meg ikke det vil skje, fordi Jens Stoltenberg Nustad bør trene seg på å holde hodet for at Reiten bør velge å trekke seg, sier til de fakta som eventuelt kommer på ikke ønsker å kappe hodet av nok en kaldt. Det er nesten som om vi lurer på Nordhaug. Han mener sannsynligheten bordet, sier Lund. profi lert næringslivsleder slik det skjedde om han vil bli skuffet om det ikke kom- for at Reiten kan bli presset ut er større Dette er det eneste etisk forsvarlige med Jan Reinås. Men hvis granskingen mer fram noe som Økokrim kan ta fatt i.
TEMAKONFERANSE TIRSDAG 23. OKTOBER 2007 ”Det hender ikke oss” – kriseledelse i praksis
Handelshøyskolen BI arrangerer i samarbeid med Burson-Marsteller AS en tema konferanse der du gjennom teori og praksis blir bedre rustet til å håndtere kriser.
Anders Bylund Herbert Francke Magne Aarset • Krisekommunikasjon Burson-Marsteller AB Nordic Crisis Management AS Handelshøyskolen BI • Hvordan arbeider kriseledelsen • Hvordan få de ansatte med på laget
For informasjon om påmelding og programmet: www.bi.no/kriseledelse e-post: [email protected] Pierre Bastviken Linda Lai Magne Vik telefon 46 41 00 17 Teleplan AS Handelshøyskolen BI Psykologbistand AS
BI Kompetanseforum Nasjonal arena for kompetanseutvikling og innovasjon 6 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv
Milliardærene blir FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Saken: Det ble varslet massefl ukt Stolt-Nielsens 9,2 på de tre øverste plassenen på maga- sinet Kapitals oversikt, via kjente navn som Olsen, Siem, av rederier etter at den rød-grønne Smedvig, Sunde og Rasmussen, og til Gjert Wilhelmsens regjeringen bestemte seg for å nede på 7,2 milliarder. For å nevne noen. For rederifore- innkassere de milliardene rederne hadde ningen må medlemmenes nye tro på gamlelandet være en gedigen nedtur. Foreningen har knapt fått støtte uten- fått i utsatt skatt gjennom 10 år. for næringen, men blitt kritisert fra andre og mer land- faste næringsorganisasjoner uten mulighet til tilnærmet Aktørene: Rederiforeningens admin. dir. nullskatt. Finansminister Kristin Halvorsen (SV) har Marianne Lie, som fortsatt sier rederne vil uten innblanding nærmest kunne hånet foreningen for fl ykte landet, og rederne selv, som absolutt åpen scene. ikke vil stikke av, men fortsatt drive i Norge. Foreningens fallitt Perspektivene: Fra 1. januar neste Den styrken for å sikre egne interesser innenfor en maritim næringsklynge på om lag 100 000 aktører – år blir Norge et skatteparadis for og deres næringssorger – viste seg heller ikke å kunne rederiene. De vil fortsette å tjene holde politikerne borte fra den å ta skattemilliardene tilbake. Den første, taktiske feilen Rederiforeningen og seg styrtrike. Rederiforeningen har Marianne Lie gjorde var å tro at næringen hadde noen derimot spilt fullstendig fallitt. appell i befolkningen. Men «Den norske handelsfl åte» er 50-tallshistorie. Som salgsargument inn i norsk poli- Vi har ingen planer om å fl ytte. Snarere vurderer tikk er den steindød, utover at Norge alltid tilpasser vi å fl agge hjem deler av fl åten», sier viseadminis- seg internasjonale skatteregimer, med tid og stunder. «trerende direktør Olav Sollie i rederiet Leif Høeg Den maritime klyngens styrke var dessuten så lokal, til Økonomisk Rapport denne uken. Rederiet er ett av og omfattet så mange særområder, at den ikke kunne tredve som magasinet har stilt de samme spørsmålene stoppe skattekravet. Mest betyr den nok for enkeltrepre- og fått de samme svarene: Vi blir. Blant tilleggssvarene sentanter på Stortinget. Uansett hva Rederiforeningens Marianne Lie skremmer er at rederiene helst ville ha sluppet å betale tilbake skat- med, blir hennes medlemmer værende i det kommende skatteparadiset Norge. ten, men at de har god økonomi og fra nyttår blir Norge Milliardærene blir konkurransedyktig på rederiskatt igjen: Noen promille I forhold til at landet har en fl ertallsregjering har mulig- på tonnasje, men subsidierte lønninger for norske hetene til å nå fram via kompromiss i Stortinget blitt var Lies tredje tabbe: rederiforeningen har klaget på ett ansatte. Flytting kommer ikke på tale. For nå begynner sterkt begrenset. Litt borgerlig støtte har i praksis null eller annet i alle år. Ingen gidder å høre på, lenger. Ikke de gode tidene igjen, her i landet. verdi. Her gjorde Lie sin andre feil. «Den nye skatteord- de rike rederne, heller, med utsikt til ennå fl ere penger. ningen slik den er skissert, virker veldig bra. Med den blir Milliardærene blir, samme hva Rederiforeningen sier. Redernes profi tt det veldig interessant for oss å opprettholde virksomhet Og milliardærer er de, fra cruisereder Arne Wilhelmsens i Norge. Vi må ikke bare klage, sier admin. dir. Sigurd AV BJØRN R. JENSEN drøyt 11 milliarder i formue, Arne Blystads 10 og Jacob Thorvildsen i Awilco AS til Økonomisk Rapport. Det [email protected] FOTO: REGJERINGEN.NO REGJERINGEN.NO FOTO: trer ned, sier han til VG. Kan fjernes fra Møter motbør Han mener fl ere bør gå etter skandalen. X NÆRINGSMINISTER Dag - Sett fra mitt ståsted blir det veldig spennende om Hydro-gransking Terje Andersen med vil starte Tore Torvund vil klare å overleve som konserndirektør og X AMERIKANSKE MYNDIGHETER kan kreve at Reiten et nytt investeringsfond, men ansvarlig for norsk sokkel i StatoilHydro. Slik jeg vurderer fjernes fra gransking av Libya-saken. begeistret for ideen. ikke alle er like begeistret for det er det Torvund som burde ha trukket seg, mener Tirsdag tok Eivind Reiten initiativet til egen Hydro- ideen. Kvinge, som sitter i bedriftsforsamlingen til Hydro. gransking av Libya-saken. Men ting kan tyde på at Regjeringen foreslår i amerikanske myndigheter vil kreve at Reiten fratas neste års statsbudsjett å kontrollen over granskingen, skriver Aftenposten mandag. bevilge 2,2 milliarder kroner Til granskingen, som kommer i tillegg til den i egenkapital til et nytt statlig Spår gratis StatoilHydro har på gang, har Reiten engasjert både investeringsfond som skal advokat Jan Fougner og det amerikanske advokatfi rmaet organiseres som datter- fl ybiletter Shearman & Sterling. Men ting kan tyde på at amerkanske selskap under Innovasjon X STERLING TROR det er myndigheter vil kreve at administrasjonen ved Reiten ikke Norge. Fondet skal tilby få år til de blir nødt til å gi fl y- kan være oppdragsgiver for granskningen, men at Hydro- langsiktig kapital til globalt billettene gratis til kundene. styret må ta ansvaret. orienterte, konkurransedyktige prosjekter. Ifølge lavprisselskapet Torbjørn Hansen, næringspolitisk talsmann i Høyre, Sterling er fremtiden gratis sier partiet vil gå imot et slikt fond, skriver Dagens fl ybiletter. NØKKELTALL Næringsliv. Om få år vil det ikke dXo )ßMARSßßVARßMIDDELTEMPERATURENß Pkß3VALBARDß ßGRADERßHYEREßENNßNORMALT ßßßßß /GßSkßDA ?b´f[jWlZ[i_ij[(&h[d[^WhZ[d_i\h_[i[ied][d_7haj_i´ajc[Z'.ZW][h$B[d]h[_i\h_[f[h_eZ[h[h[djhkii[bcej_iX`´hd[d\ehZ_Z[db[d][h_aa[aWd`Waj[ h_d]#i[beclh[d$?iXh[[hl[hZ[del[hic[bj[h"e]^Wld_l[j´a[h$FCWbZ_l[d[^WhcWdX[]odjjlWd]iÔojj[\eba$E]l[hh[Xb_hZ[j$ $RIVKRAFTßFORßFREMTIDSRETTEDEßENERGILSNINGER 8 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Nytt flyttemønster: Asker og Bærum lite attraktive Til tross for kraftig vekst – Ta Vest-Finnmark. Der folk fra de to kommunene, enn det Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og har det vært en vekst i attrak- fl ytter inn. Asker og Bærum hav- Kongsvinger kommer høyt oppe på i nye jobber, fl ytter folk tive arbeidsplasser på grunn av ner dermed blant de ti attraktivitetsbarometeret. Regionen fra Asker og Bærum. Snøhvitutbyggingen, likevel fl ytter minst attraktive i utkanten av Finnskogen ligger Regionen er en av de minst folk vekk, sier Vareide. regionene å på sjette plass over områ- Vest-Finnmark ligger derfor bosettebosette derder folkfolk ønsker å bosette attraktive i landetåflyttelandet å fl ytte nesten nederst på attraktivitetsbaro- seg nå,nå og slår Asker til, viser ny rapport. meteret. OOgsågså i reregionergioner Rogaland,Rogaland, og BærumBæ langt ned i utenom Stavanger, og regionene støvlene.støvle AV KJERSTI D. MOXNESS i Vest-Agder har det vært sterk – Det har vært en [email protected]@orapp.no vekst i antall arbeidsplasser kraftig Gardemo-effekt, de siste årene, uten at spesielt nordn for fl yplas- – Ja dette er overraskende, det har ført til nettonetto-- sen. Til trosstro for at veksten i sier forsker Knut Vareide ved innfl yyttingtting slik man arbeidsplasserarbeidsplasser ikke har vært stor, Telemarksforskningkning i Bø om resul- skulleskulle forvente. og man skulle foforventet frafl ytting i tatet av sitt egett forskningsarbeid. Akershus stor stil, fl ytter fofolk dit, sier Vareide På oppdragg fra Næringslivets Vest, som seg i, ifølge undersøkel-undersøkel- og kommer til hhovedkonklusjonen Hovedorganisasjonasjon har Vareide omfatteromfatter kom-kom- sen.sen. VareideVareide trortror årsakenårsaken tiltil i undersøkelsen:undersøkelsen delt inn landet i 83 næringsregioner munene Asker og at regionen har nettoutfl ytting er – De regioneneregione som lykkes i å og rangert demm i et attraktivitets- Bærum, er en for høyehøye bolboligpriser.igpriser. Men, i motmot-- tiltrekke segseg folk har ikke nødven- barometer. Hann har uundersøktndersøkt en av regionene i setning til mange andre regionerregioner digvis mye arbeidsplasserarbe i egen rekke faktorer, men først og fremst landet med folk fl ytter fra, er det ingen grunngrunn region, men de kan tilby befolk- sammenhengenn mellom tilgangen størst vekst verken for bedriftene eller politi-politi- ningen andre godergo og de ligger i på arbeidsplasserser i en region og til- i nye kerne i Asker og Bærum å skru på pendleravstand til arbeidsplasser, og frafl ytting tilil regionen. Vareide arbeids-arbeids- varsellampene. sier han. har forsøkt å fi nne svaret påpå hvorfor plasser. – BefolkningenBefolkningen i Asker ogog noen regioner tiltrekker seg stadig Bærum er ung. De får mange barn,barn, Må tenke storstort fl ere folk, menss andre lekker som og dermed øker folketallet. Og til-til- Ifølge Vareide bbør distriktspoliti- en sil. gang på arbeidskraft får Asker oogg kere i frafl yttinyttingsområder fl ytte For næringslivetslivet er det svært Bærum fra områder rundt, forfor fokus fra ensidiensidig å være opptatt av viktig at områdetdet der bedriftene eksempel fra Oslo, som er et myemye lokale arbeidsplasser,arbeidsp men tenke holder hus, klarerrer å tiltrekke ssegeg mer attraktivt sted å bo enn i AskerAsker stort og se regionerreg og nabore- folk, ikke minstt i disse tider. og Bærum. gioner under eett når det gjelder Kampen omm arbeids- #FTUFSFHJPO I hovedstaden har veksten i arbeidsmarked. Lokaliseringen av den nye hovedfl yplassen kraften har aldriri værtvært /FTUCFTUF arbeidsplasser gått#FTUFSFHJPO ned, likevel fl yyt-t- – Lokale arbearbeidsplasser er ikke tive å bo i. så hard som nå.nå. .JEEFMT ter det fl ere folk/FTUCFTUF til byen enn ut, og lenger nok til å tiltrekke seg folk. Uten folk, brem-m- /FTUElSMJHTU det til tross for høye.JEEFMT boligpriser. Det må en kolokolossal vekst i antall Kafétilbud ses veksten i %lSMJHTUF Oslo liggerligger nest/FTUElSMJHTU øverst på range-range- arbeidsplasserarbeidsplasser titil lokalt for å holde Det er ikke tilgangen på jobber i bedriftene. ringen over attraktive%lSMJHTUF regioner foforr på folk. Det viktigevik for en region gåavstand som trekker folk til en folk å fl ytte til. er å fange opp pendlernep og ikke region, men andre faktorer. Vareide Store minst legge forhforholdene til rette for har målt kafétettheten og funnet at forskjeller Kraftig Gradermo-effekt pendling. Tenk een familie. Hvis en det er en viktig faktor for å trekke Resultatet av Den regionen som klarer å tiltrekketiltrekke jobber lokalt, kakan den andre godt til seg folk. kartleggin- segseg fl ere folk enn noen annen, eerr pendle,pendle, sier VareVareide. – Folk har lyst til å være ute og gen er opp- Øvre Romerike. Til tross for at detdet Uten et stort omkringliggende treffe andre. Det er viktig at det siktsvekkende fi nnes regioner som har størrestørre område med jobberjo hadde ikke fi nnes steder i regionen der det er og slår beina vekst i antall arbeidsplasser ennenn så mange fl yttetytte til Oslo, mener arrangementer, sosiale aktiviteter under teorien Svært mange kommunene Nes, Hurdal, Eidsvoll,Eidsvoll, Vareide.Vareide. UUtenten GardermoenG hadde og steder å møtes, sier han. om at fl ere bedrifter har slått Ullensaker og Nannestad fl ytter detdet ikke Glåmdal eleller Gjøvikområdet Vareide ser kafétettheten som et og attraktive segseg ned i disse fl ere folk inn enn ut. hatt så stor tilfltil ytting som det mål på urbanitet. lokale arbeids-- kommunenekommunene de Glåmdalsregionen er en annannenen har.har. Han mener det er vanskelig å plasser er nokk siste årene. Likevel region som er svært attraktiv foforr – Øvre og NedreN Romerike er komme med gode råd til politikere til å få folk till å klklarerarer ikkeikke kommunenekommunene å til-til- folk, ifølge Vareides målinger.målinger. blittblitt de mmestest attraktiveatt områdene som kjemper med å snu fl yttestrøm- fl ytte til et område.åde. trekke seg folk. Det fl ytter fl ere Kommunene Nord- og Sør-Odal, i landet for folk, sier han. men og sentraliseringsbølgen her i NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9 JhedZ^[_c FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX ²3AMARBEIDETßMEDß%NOVAßHARßHJULPETß OSSßTILßkßSPAREßSTRMßTILSVARENDEßFORBRUKETßIß ßHUSHOLDNINGER² ÅI[bliW]jjhehl_lhj\eakif[d[h]_[\\[aj_l_j[je]c_b`´l_bl³h[de[lh[akdZ[hl_b Xb_[dZWc[heffjWjjWl\h[cel[h"i_[hJ^ecWi>Wld[]`[hZ[$ Det er ti år siden EU- bedre jobber, spesielt for kvinner. at kvinner trekkes ut av arbeidslivet. om Norges tolkning av EØS-avtalen handelshøyskoler. – Det har blitt fl ere jobber – om Det siste vil bety et sammenbrudd på dette området er Efta-dommen – Skal man selge til alle, må landene undertegnet lag 8 millioner – men ikke nødven- for medlemslandenes økonomier. mot øremerking av stillinger til også alle være med og representere Amsterdamtrakta- digvis bedre jobber, i disse årene. Det er kvinnene som er lokomotivet kvinnelige forskere ved Universi- selskapet. Det kan bare sikres ved Selv om kvinner tar stadig mer i den europeiske økonomien, avslut- tetet i Oslo. objektive ansettelseskriterier, hvor ten om styrking av høyere utdanning, vises det ikke i tet Pyke. man går for å få de beste, uansett arbeidet for likelønn hvilke jobber de tilbys, kunne hun Med Norge som avtaker av EUs Dansk forbilde kjønn, alder, rase, religion, funk- fortelle. direktivdir også på Å sikre kvinner deltakelse i arbeids- sjonshemning eller seksuell orien- og like behandling i dettede området, var livet – både for deres egen deltakelse tering, var hans råd. NHO-direktør nærings- og arbeidsliv. Nye «Selv om jenter tar detde klart at EUs i samfunnet, samt for økonomien Siri Røine pekte på tre områder Norge henger med, muligheter lovgivninglov hadde – er likevel fortsatt et område det som kan føre likestillingsarbeidet Likestillingsar- stadig mer høyere hattha innvirkning gjenstår mye på. I Danmark gjen- i næringslivet videre her i landet: gjennom EØS-avtalen. beidet er en del utdanning, vises på den norske. nomføres et mentorprogram i IA-avtalen, etniske mangfold-pro- av EUs sosiale SeniorrådgiverSe næringslivet, hvor fl yktninge- og grammet og Female Future. AV BJØRN R. JENSEN dimensjon, det ikke i hvilke MargretheM Søb- innvandrerkvinner kan få en men- [email protected] først presen- jobber de tilbys.» stadsta hos likestil- tor med samme utdannelse eller En lang vei å gå tert gjennom lingsombudetlin profesjonsbakgrunn som dem – Avtalen om inkluderende arbeids- De seks innlederne på EU-delega- ulike direktiv menteme EUs lovgiv- selv og på den måten komme inn liv, fordi dialogen mellom arbeidsgi- sjonens seminar om likestilling i fra 1970-tallet. ningnin etter Amster- i arbeidslivet, kunne Søbstad for- ver og ansatte er det som fungerer medlemslandene og Norge var i Det er Amsterdamtraktaten av damtraktaten var bedre enn den telle. Om lag 20 prosent av disse best. Etnisk mangfold som skal hvert fall enige om en ting: Veien 1999 som fastslår at likestilling særnorske fra slutten av 70-tallet, kvinnene har en høy utdannelse sikre integrering og sysselsetting fram til likestilling er fortsatt er et grunnleggende mål for hele og at Norge har hatt mye å lære av samfunnet har spesielt bruk for, gjennom å knytte forbindelser mel- lang. EU, og at likestilling skal fremmes EU på dette området. som innen helsesektoren. Mange lom medlemsbedrifter og unge gjennom alle fellesskapets aktivi- trodde danske leger og sykepleiere med minoritetsbakgrunn som er i Bedre jobber teter. Denne traktaten førte i 2001 Kjønn og alder og andre profesjonsgrupper hadde ferd med å avslutte sin utdanning. – Meningen med å ta opp likestil- til «Veikart for likestilling». Den EU-Kommi sjonens satsingsområ- nok å gjøre, og ikke ville være med Female Future har allerede gitt fl ere lingsspørsmålene nå er også å jage la i 2006 grunnlag for den norske der er likhet i forhold til rettigheter, på dette, men det viste det seg at de hundre fl ere kvinnelige ledere og på de landene som ikke har kom- diskrimineringsloven, og endrin- representasjon, anerkjennelse og ville, fortalte hun. styremedlemmer i virksomhetene, met så langt, fortalte EU-ambassa- gene i Arbeidsmiljøloven. 2007 er respekt. Den gir hjemmel for til- kunne Røine fortelle. dør Percy Westerlund, mens direk- utropt til «Det europeiske året for tak til bekjempelse av alle former Alle må være med Ordstyrer og likestillings- og dis- tør for sysselsetting, sosiale saker like muligheter for alle» i EU. for diskriminering på grunnlag av L’Oréal Norges administrerende krimineringsombud Beate Gangås og likestilling i EU-kommisjonen, rase/etnisk tilhørighet, religion, direktør Markus Faschang mente kunne konkludere med at de ulike Belinda Pyke, fulgte opp med å si EU-direktivene funksjonshemning, alder eller selskapet ikke hadde vært over landene har ulike utfordring i for- at meningen med å sette i verk det – Et annet problem er likelønn. Det seksuell orientering og kjønn. hele verden i dag, om det fortsatt hold til likestilling, og at det fortsatt store likestillingsarbeidet ved årtu- kan løses på to måter: Enten ved at Likestillingssak er ikke bare kvin- skulle vært som for tjue år siden, var et godt stykke vei å gå både for senskiftet også var å skape fl ere og forskjellene reduseres til null, eller nesak: Den foreløpig siste disputten med bare franske ledere fra franske EU og Norge. FOTO: EU En jobbstrategi Et eksperiment – Den europeiske sysselsettingsstrategien er Som et tidligere diktatur hadde også er nødvendig i forhold til en av EUs viktigste suksesser, uttalte Arbeids- Portugal en ekstra lang vei å gå å sikre økonomisk vekst, sier og sosialkommissær Vladimír Špidla på en forhold til like rettigheter mellom Morinho. konferanse i Lisboa denne uken. kjønnene. I dag må alle offentlige Kjønns innretting etater vurdere sine budsjetter Blant tiltakene er en utstrakt På konferansen markerte EU-kommisjonen og også i forhold til kjønn. forskning på likestilling samt det portugisiske formannskapet tiårsdagen for å tilby kvinner strategisk en sysselsettingsstrategi som har økt sysselset- Det er ett av tiltakene Portugal nå utdanning – det vil si annen tingsraten fra 60,7 til 64,3 prosent og redusert satser på for økt likestilling mel- utdanning enn de tradisjo- langtidsarbeidsledigheten fra 5 til 3,6 prosent. lom kjønnene i arbeidslivet, kunne nelle. Det deles dessuten ut Den felles sysselsettingsstrategien har etablert prosjektleder for kommisjonen for et par priser i forbindelse felles mål og prioriteringer for medlemslandene, statsborgerskap og likestilling mel- med god praksis mot diskri- og har også hatt et likestillings- og integrerings- lom kjønnene, Manuela Morinho, minering i privat og offent- perspektiv: For eksempel har sysselsettingen for fortelle. lig sektor, og alle offentlige kvinner økt fra 51,8 til 57,1 prosent og for eldre myndigheter må vurdere arbeidstakere fra 35,7 til 43,5 prosent. På møtet Sosiallovgivning kjønnsinnrettingen på sine karakteriserte Špidla strategien som en koordi- – Lovverket ble bygd opp fra 90-tal- budsjetter, sier hun. nator for sosiale tiltak, utdanning og opplæring let, i et land hvor vold mot kvinner Mens over 70 prosent av i medlemslandene. ikke var uvanlig. På dette området norske kvinner er i yrkeslivet, var det ikke bare lover men også er 40 prosent deltidsarbei- Flexicurity holdninger som måtte endres. I dende. I EU er kvinneandelen Arbeidsløsheten i EU økte en del med de nye med- det følgende tiåret kom det på plass mellom 40 og 50 prosent, men de lemslandene fra 2005, men har falt igjen, samt nasjonal lovgivning som skulle fl este er heltidsansatte. Situasjonen at arbeidsløse kommer hurtigere ut i ny jobb enn motarbeide vold, sikre kvinner er den samme i Portugal. tidligere. Erfaringene med den felles sysselset- plass på krisesentre i slike situa- tingsstrategien skal nå danne utgangspunkt for sjoner og gi offentlig økonomisk Entreprenørskap videre diskusjon om fl eksibilitet og sikkerhet for støtte til antidiskrimineringssaken. – I forhold til privat sektor understøt- arbeidstakere i EU – kalt fl exicurity – samt det Med Amsterdamtraktaten har sosi- tes kvinnelig entreprenørskap, og de inkluderende arbeidsmarkedet. allovgivningen tatt av, og i tillegg siste årene har loven om fødselsper- – Vi ser fram til å gjøre enda større fremskritt har Portugal iverksatt ulike tiltak misjoner blitt utvidet og ført til større i tiåret som ligger foran oss, sier kommissær Arbeids- og sosialkommissær Vladimír Špidla er fornøyd som skal stimulere likestilling og deltakelse av kvinner i arbeidslivet. Vladimír Špidla. med EUs satsing på en felles sysselsettingsstrategi. få fl ere kvinner ut i arbeid – hvilket Det er snart valg i Portugal, men alle NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 11 FOTO: BJØRN R. JENSEN Stereotypene lever: EU-direktør Belinda Pyke viser en IKEA-rettledning for montering av et tørkestativ, med en handlekraftig mann og en kvinne som står og ser på. FOTO: BJØRN R. JENSEN Hold deg faglig oppdatert!* Kurs og seminarprogram 2007/2008: se www.pwc.no Vi inviterer til seminar: Due diligence - hva, når og hvorfor?* Hvordan sikre deg at du unngår Målgruppe: fallgruvene og kjenner til Toppledere, konserndirektører, suksesskriterene ved en due diligence? finansdirektører, økonomidirektører/ Due diligence/selskapsgjennomgang sjefer, controllere, analytikere, meglere, har som mål å avdekke forhold advokater, prosjektledere, konsulenter knyttet til eller verifisere opplysninger og rådgivere. om et selskaps markedsmessige, operasjonelle, finansielle og Sted og tid: skattemessige forhold. Også andre Seminaret holdes i Oslo 17. oktober, forhold kan tenkes evaluert, for PwC - Karenslyst allé 12, Likestilling mellom kjønnene er på god eksempel ledelsen og miljømessige kl. 09.00-13.00 inkl. lunsj, registerering vei i Portugal, kunne kommisjonens forhold. og kaffe fra kl. 08.30. prosjektleder Manuela Morinho fortelle. For påmelding og mer informasjon, se partiene er enige om å fortsette dette www.pwc.com/no/seminar eksperimentet, sier hun. Verre kan det være med diskri- minering i forhold til blant annet seksuell orientering. – Det er nok vanskelig i alle katol- *connectedthinking ske land. Men med den enorme endringen av Portugal jeg har opp- © 2007 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende levd i min levetid, så er jeg ikke i tvil PricewaterhouseCoopers-organisasjonen. *connectedthinking er et registrert varemerke for PricewaterhouseCoopers. om at også dette vil bli virkelighet, sier Manuela Morinho. 12 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn Truer med streik. X UD-ANSATTE er svært skuffet over forslaget om at de skal skatte av boliger i utlandet. UD-ansatte truer med politisk streik for å slippe å betale skatt på gratis bolig i utlandet. Tidligere er har det kun vært ansatte i pri- Pose og sekk vat sektor som har måttet skatte av tjeneste- boliger i utlandet, men i årets statsbudsjett Saken: Statsbudsjettet gir tauet, til neste vår med uteservering. kommet den mildeste og mykeste kritikk er det foreslått at det også skal gjelde UDs som kan formuleres av en kamporgani- ansatte, skriver Dagbladet torsdag. Det har kommunene en realvekst på 6,2 Fra distriktene sasjon for kommuneøkonomien som KS: ført til opprør i UD. milliarder kroner. De gjentatte Det var likevel ikke i hovedstaden eller i «Veksten i frie inntekter er under én pro- Christl Kvam, leder for Akademikerne milliarddryssene over sektoren storbyene den rødgrønne regjeringen vant sent. Ambisjonsnivået må legges opp der- mener UDs ansatte i utenrikstjenesten vil få valget i 2005. Det var i distriktene. Det var etter», sier KS-leder Halvdan Skard til KS’ store problemer dersom forslaget blir noe har dempet kritikken mot på løftet om fl ere penger til offentlig tje- nettside, og fortsetter: «Det er nå et politisk av. regjeringen til et enkelt klynk. nesteproduksjon der. Til barn og ungdom, ansvar å unngå høyere forventninger enn skole og utdanning. Til helse og omsorg. det er penger til.» For et stortingsvalg siden Aktørene: I den lange skyggen Regjeringen har levert: Frie milliarder til var tonen annerledes: «Kommunalminister Kommunene tar over etter Sp-leder og eks- kommunene rullet ut fra første dag. Ved Erna Solberg (H) må være en av de mest X KOMMUNENE TAR EN stadig større del første saldering, ved første helt egne stats- arrogante politikere som har besatt en stats- av pengesekken fra staten. kommunalminister Åslaug Haga budsjett, strategisk lekket før kommune- rådsstol de siste år. Utviklingen i kommu- Stadig mer politisk ansvar går fra staten skimtes nyutnevnte partifelle valget i år og nå igjen for 2008. I tillegg neøkonomien er tydeligvis ikke ministerens til kommunal styring, skriver Vårt Land er sysselsettingen i landet den sterkeste problem», tordnet Nordkapps daværende torsdag. Magnhild Meltveit Kleppa og på 75 år, mener Finansdepartementet. ordfører Bernt-Aksel Jensen. Utkantene var – Flere og fl ere av de små budsjettpos- KS-boss Halvdan Skard. Skatteinntektene øker, også for kommu- i opprør. Det er historie. tene fl yttes over til kommunene. Dette er nene, med et departementalt håp om ikke en villet politikk, sier Høyres kommunalpoli- Perspektivene: Den rødgrønne å sprenge 5-prosent grensen neste år. I pose og sekk tiske talsmann, Bent Høie, til Vårt Land. regjeringen vil fortsette å skuffe Det er et stående uttrykk at i sosialdemo- De neste årene vil enda fl ere områder milliardene ut i distriktene, for Til distriktene kratiet kan alle problemer løses med pen- komme under kommunenes styring. Etter syv magre år med Erna Solberg (H) som ger. De virker faktisk i virkeligheten, også: Kommunalpolitisk talsmann i SV, Rolf stortingsvalget 2009 skal vinnes kommunalminister er de syv feite årene nå Stemmer kan kjøpes på stadig romsligere Reikvam har følgende oppfordring til lobby- i landets 400 utkantkommuner. kommet. Selv om en regjeringsperiode bare velferdsbudsjetter – og løfter om enda istene som valfarter Stortinget. er på fi re år, er det ingenting som tyder på at mer, senere – rettet mot distriktene, som – Ta heller en tur til kommune-Norge. affelatte-drikkende kvinner fyller det fi nnes noe borgerlig alternativ som kan Nordkapp, hvor hver stemme teller mest. Mange av dem som vil pårivke hverdagen og utestedene i hovedstaden på formid- true den kommunale velstanden. Milliardene Åslaug Haga (Sp) har overlatt til Magnhild bevilgninger, bør helst henvende seg dit. Ja, Cdagene. En og annen kake kan det lett skal fortsette å renne inn på kommunenes Meltveit Kleppa (Sp) å strø distriktsmilliar- heller det enn å komme til oss stortingsfolk bli. En sandwich. En salat ved lunsjtider. Et konti. Nå er det full barnehagedekning der – den viktigste grunnen til at de er med for å be om «en tusenlapp», sier han. glass vin ved bordet der øltørste menn senere som står for tur. Økt timetall i grunnskolen i regjeringen. Vårens budsjettsaldering vil på kvelden benker seg. Hvem av de mange gjenstår. For de eldste får kommunene fra vise om ikke ambisjonsnivået i kommune- hundre tusen på ulike trygder og offentlige 2008 til 2015 økt investeringstilskudd for å sektoren kan opprettholdes likevel, med støtteordninger som bevilger seg en dagstur bygge sykehjemsplasser og omsorgsbolig. nye, friske penger. Finansminister Kristin på byen i den svake oktobersola, er ikke godt Opptrappingsplaner som strekker seg langt Halvorsen (SV) har nettopp varslet at skat- å si, men med en regjering som gikk til valg inn i en regjering Stoltenberg III og IV er tene vil øke etter neste valg, uten at noen på en vekst i velferdstilbudene for folk i sin laget for rusomsorgen, psykiatrien og bar- søler cappuccinoen av den grunn. beste alder – og som følger opp løftene sine nevernet, for å nevne noe. på det området – kan utelivsbransjen inves- tere i fortsatt fl ere rottingstoler og parasoller Fra sine egne AV BJØRN R. JENSEN og knipe ennå en liten halvmeter inn av for- De gode tidene for kommunene har avsted- [email protected] Sterke krefter i både SV og Ap jobber for å øke skattenivået etter valget i 2009. I Soria Moria fastslås det at det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke skal heves i denne stortingsperioden. Men i helgen FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX åpnet fi nansminister og SV-leder Kristin Halvorsen for debatt om å øke skattenivået – For lettvint etter valget i 2009. X TOM BOLSTAD i Bedriftsforbundet Aps nestleder Helga Pedersen avviser kritiserer samfunnstopper som tyr til syke- ikke at dette kan bli aktuelt. meldinger etter negativ omtale i pressen. – Vi kommer til å få en debatt om skatter – Sykemeldinger er tenkt å løse andre og avgifter, sier hun til Avisenes Nyhetsbyrå problemer enn pågang fra media, sier admi- (ANB). nistrerende direktør i Bedriftsforbundet, Tom Bolstad til Kanal 24. Det er påfallende hvor mange sam- – Vi er ikke i mål funnstopper som sykemelder etter negativ X SV-REPRESENTANT Karin Andersen er presseomtale, mener han. forferdet over at Arbeids- og inkluderingsmi- Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, stor- nisteren ikke vil øke sosialhjelpssatsene. tingsrepresentant Per Sandberg (Frp), prin- I går sa arbeids- og inkluderingsminister sesse Märtha Louise, informasjonsdirektør Bjarne Håkon Hanssen at han ikke ville økt Cecilie Ditlev-Simonsen i Hydro og senest sosialhjelpssatsene selv om han hadde hatt direktør i Fredrikstad Fotballklubb (FFK), i kampen mot ulovlige pengestrømmer og nelig var et initiativ fra Joly og utviklingsmi- penger til det. Han vil heller fokusere på Morgan Andersen er bare noen eksempler. skatteparadiser i verden, skriver Dagbladet nister Erik Solheim. det såkalte kvalifi seringsprogrammet, som torsdag. innebærer rett til høyere ytelser på visse vil- Nå sloss Joly for at fattige afrikanske land kår. SV-representant Karin Andersen mener Kjemper videre skal få tilbake penger som diktatorer har ført Vil heve skattene dette ikke er holdbart. X KORRUPSJONSJEGER Eva Joly mener ut av landet. I sin nye bok skriver hun om et X AP ÅPNER FOR SVs forslag om å øke – Sosialhjelpssatsene skal økes. Det står i Norge er en drivkraft i kampen mot ulovlige forslag som skal utarbeides av Verdensbank- skattene neste stortingsperiode. Soria Moria, sier hun til Dagbladet. pengestrømmer. kommisjonen om hvordan penger kan Hensikten er å minske forskjellene, skri- Før helgen uttrykte Andersen skuffelse Joly mener Norge har tatt en lederrolle tilbakeføres til fattige land, noe som opprin- ver Dagsavisen onsdag. over at sosialhjelpssatsene ikke økes neste NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 13 Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no AFP-kampen rasrota i LO er i ferd med å presse linjer, dreier mye av vår kamp for økt vel- frem en AFP-avtale som etter en viss ferd seg om å bruke færre av livets timer FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: Gtid kan føre til en generell pensjons- på å tjene til det daglige brød. alder på 62 år. I en europeisk sammenheng er det Debatten om avtalefestet pensjon (AFP) heller ikke så hakkendes galt at vi i frem- på Fellesforbundets landsmøte denne tiden går over som pensjonister i begyn- uken har trolig betydning for oss alle. Det nelsen av seksti-årene. Den økonomiske er først i tariff-forhandlingene neste vår belastningen - ved at det blir stadig færre at den fremtidige AFP-ordningen skal arbeidere som skal betale for stadig spikres, men etter denne uken virker det fl ere ikke-arbeidende – kan også bli til å åpenbart at Regjeringen er innstilt på bære. Det er utrolig hvordan vi over noen å komme LOs grasrot i møte. Det betyr tiår har økt produktiviteten og dermed at Stoltenberg vil fi nne en ordning til økt den enkelte arbeidstagers evne til våren som gjør at det å underholde dem som blir mulig å gå av med ikkei er lønnstagere. Det er pensjon som 62-åring «I europeisk ingentingi som tyder på at uten at man taper veldig sammenheng produktivitetsvekstenp skal mye penger i forhold til blib mindre i fremtiden. dem som står i arbeid til er det en bragd Det er mulig at den de er 67. at man har størstes innvendingen mot Stoltenbergs ufravike- ene generell senkning av lige prinsipp om at det fått vedtak pensjonsalderenp ikke vil skal lønne seg å jobbe kommek fra økonomene, etter at man er 62 år, blir om levealders- menm fra dem som er opptatt antagelig ivaretatt ved justering og ava rettferdighet. Vi kan at man innfører avkor- kommek til å lage et stadig tingsregler for førtids- indeksering størres gap mellom alders- pensjonistene. De skal få som sikrer grupper.g Allerede i dagens en høy pensjon fra de er fattigdomsdebattf ser vi hvor 62, og de skal ikke miste at pensjons- viktigv det er for myndighe- mye av opptjeningen utbetalingene tenet å opprettholde arbeids- i forhold til dem som linjenl for alle mellom 18 og jobber i ytterligere fem ikke går rett til 626 år. De som har proble- år, men de skal hindres himmels.» merm med arbeidslivet mens i å tjene noe i tillegg ded er i yrkesaktiv alder vil få til pensjonen. På den litel støtte av staten, fordi det måten håper Stoltenberg forf all del ikke må bli mer og Fellesforbundet at man kan forbeholde gunstig å sitte hjemmej enn å arbeide. Det ordningen for dem som virkelig trenger kan bli et stortort ssprikprik førtidspensjon – de som er utslitte etter å mellom ytelsenesene til ha vært i hardt arbeid i mer enn 40 år. «gamle» og «unge»«unge» I et system som det norske, der man utenfor arbeidslivet.idslivet. legger så stor vekt på tre-partssamarbeidet Og hvem harr sagt at og der det er mulig og naturlig at grasrota om ikke får Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har overtatt for de «unge» som ikke får Åslaug Haga å strø om seg med distriktsmilliarder. av og til kjører over eliten, må det kanskje lønn fortjenerer minmin-- bli slik. Alle de arbeidsgivere og politikere dre enn de «gamle»gamle» som nå frykter at AFP-ordningen blir for som er utenforfor detdet god, får heller ta en titt på de andre delene betalte arbeidsliv?dsliv? av pensjonsreformen som allerede er Systemet gjennomført: I europeisk sammenheng med tidlig- år. Hun er forferdet over at statsråden nå er det en bragd at man har fått vedtak om pensjon sier at satsene ikke skal økes. levealdersjustering og indeksering som gjør det sikrer at pensjonsutbetalingene ikke går selvfølgelig rett til himmels. også vanske-- Mest forgjeldet FOTO: JON HAUGE/SCANPIX Samtidig er det grunn til å frykte at en lig å senke skat-kat- X NORSKE HUSHOLDNINGER ligger på «for god» AFP-ordning over en viss tid vil tene. Det mestest lånetoppen i Skandinavia med en gjeld som presse frem en generell pensjonsalder på sannsynlige erer Norges Bank beregner tilsvarer 1,9 ganger 62 år. Den delen av middelklassen som at skattesatseneene disponibel inntekt i dag – og 2,3 ganger ved blir mentalt slitne av tempoet og kravene vil øke noe foror å utgangen av 2009. i et moderne arbeidsliv vil også ta ut AFP- fi nansiere sta-a- – I Norge er det mange fl ere som eier sin pensjon - om de ikke taper for mye på det. tens underholdold egen bolig enn i Sverige. Derfor har vi også Mange av dem har ervervet seg lands- av 60, 70 og mer gjeld enn svenskene. Men det betyr steder og fritidsinteresser som bare kan 80-åringer. DDetet selvsagt ikke at vi bør låne til langt over pipa, nytes fullt ut, dersom de ikke jobber. er kanskje greitreit sier administrerende direktør Rune Viermyr i Dersom det blir mange andre enn for de av oss Intrum Justitia i en pressemelding. måtte gå, etter at Riksrevisjonen nå kommer de tradisjonelle sliterne som går ut av som kan regnene Ifølge tall selskapet har innhentet fra sta- med kraftig kritikk av virksomheten. arbeidslivet ved fylte 62 år, kommer med å leve tilil vi tisk sentralbyrå i de skandinaviske landene, Rapporten «Kjøp og salg av eiendommer presset på avkortingsreglene til å øke. er 90. Vi kann se tilsvarte de norske husholdningenes lån i i Entre Eiendom» bruker ord som «uryddig- Erfaringen tilsier at det er lite bærekraft i på det som enn 2005 1,72 ganger disponibel inntekt. Da var het i beslutning om salg av og svak intern et system som hindrer folk fra å ta noen grei forsikrings-ngs- tallene for Sverige og Danmark henholds- kommunikasjon» og «Det kan derfor stilles småjobber og i å trå til når det trengs i ordning. Menn vis 1,43 og 1,62 ganger disponibel inntekt. spørsmål ved om Entra Eiendom oppnådde arbeidslivet. hva med denn Fremskrivninger gjort av Norges Bank gunstigst mulige betingelser ved transak- Så kan man spørre hva som er så farlig gruppen somm dør indikerer at gjelden mot slutten av 2009 kan sjonene knyttet til Cort Adelers gate 33 og med at den generelle pensjonsalderen i mye tidligere?e? overstige 230 prosent av disponibel inntekt. Fritzers gate 12», skriver Dagens Næringsliv. praksis blir satt til 62 år i fremtiden. Med Vi bare spør.pør. Rapporten viser også til manglende dagens arbeidskraftsbehov er det lett å dokumentasjon og mener også at stat- svare, men dersom man ser på de lange Beklager ikke lige Entra har arbeidet på kanten av det X STYRELEDER Grace Reksten Skaugen formål Stortinget har fastlagt for selskapet. Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. beklager ikke at administrerende direktør Styreleder Skaugen beklager ikke at Løfsnes Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. i eiendomsselskapet Entra, Erik Løfsnes, måtte gå i forkant av denne rapporten. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 14 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør DENNE UKEN: En høy inntekt og et høyt utdanningsnivå gjør nok at vi har det ganske godt, skriver Kristin Clemet. Kristin Clemet er leder i Civita. E-post: [email protected] «Verdens beste land å bo i» N har kåret Norge til «ver- har en BNP per capita på cirka mange universelle rettigheter, dens beste land å bo i» hele 24 500 dollar. Den fjerdedelen passet spesielt godt i små, Fseks år på rad. Egentlig er av verdens land som har minst egalitære og homogene land. I uttrykket en tilsnikelse, for FN økonomisk frihet, har en BNP andre land, som var preget av måler ikke hvor godt det er å per capita på cirka 3000 dollar mer mangfold, og som hadde et leve i et land. Det FN måler, er (2004). Sør-Korea og Ghana var sterkere sivilsamfunn og/eller gjennomsnittlig inntektsnivå, på omtrent samme velstands- kirke, var andre modeller mer utdanningsnivå og levealder. En nivå for 40 år siden. I dag er naturlige. USA, for eksempel, høy inntekt og et høyt utdan- forskjellen enorm, fordi det ene har ikke så omfattende offentlige ningsnivå gjør nok at vi har det landet åpnet seg mot omver- ordninger som Norge. Men en ganske godt, men om det er denen, mens det andre forble sammenligning er ikke rettfer- «best» å bo her, sier det strengt mer lukket. Isolasjon er veien til dig, hvis vi ikke også tar med tatt ingenting om. stagnasjon. den velferden som skapes i det I det hele tatt er det nok en Jo rikere landene blir, jo amerikanske sivilsamfunnet – fare for at denne størrestø er også borgerne imellom. typen utsagn og tendensenten til at Eller ta Nederland som et den tiltagende «Er vi rike fordi detde innføres vel- eksempel fra Europa: Der går Hele seks år på rad har FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. debatten om den ferdsordningerfer 60 – 90 prosent av elevene nordiske, eller vi er like – eller og mer ordnede i friskoler, blant annet fordi Forening om denne økonomiske Jeg tror blant annet at den endog norske, er vi like fordi forholdfor på sivilsamfunnet og kirken har likheten har en pris. Det har den nordiske modellen er lite robust modellen, etterla- arbeidsmarkedet.arb hatt en langt sterkere posisjon selvsagt, og det er muligens trivi- i møte med et fl erkulturelt og ter inntrykk av en vi er rike?» ManM regner nå enn i Norge. Ingen vil vel av elt. Likevel har danske forskere mer mangfoldig samfunn. Vår viss selvforherli- medm at cirka 148 den grunn fi nne på å mene at sett nærmere på det og bl.a. modell passer best til det homo- gelse – som om av 193 land er Nederland ikke er et velferds- kommet til at det koster høyinn- gene, der alle tilsynelatende kan Norge er det eneste velutvikledelkld demokratiskedkkl land.d Men allerede samfunn eller påstå at skolen er tektsgruppene i Danmark 5,58 behandles likt. velferdssamfunnet i verden. i 1995 hadde 165 land en form dårlig. Tvert om er det mye som kroner å omfordele en ekstra Forskere har også sett på Men slik er det selvsagt ikke. for sosialhjelp eller sosial forsi- tyder på at Nederland har en krone til lavlønnede – enda dette. Noen har for eksempel Velstanden og velferden kringsordning, alderspensjon meget god skole sammenlignet man da bare har beregnet noen sett på de ulike begynnerløn- brer seg over hele verden i høyt og andre pensjonsordninger. med mange andre europeiske av de økonomiske effektene av nene i Norge og USA. I USA tempo. Bare de siste 15 år er Og cirka 60 land hadde innført land, inklusive Norge. omfordeling. Danmark er ifølge er de så lave at det får mange 450 millioner mennesker løftet arbeidsledighetstrygd. I dag forskes det mye på den OECD verdens likeste land, og bedrevitere i Norge til å grøsse. ut av fattigdom. Det blir færre Det er altså mange land som nordiske modellen. Hvordan kan derfor blir også kostnaden ved Men forskningen viser at lønnen ekstremt fattige, og det er også kan kalle seg velferdssamfunn, vi opprettholde en så sjenerøs slik omfordeling høyest. etter noen år overgår norske inn- en langt lavere andel fattige enn og mange har det vi kaller en velferdsstat, samtidig som den Det motsatte spørsmål er vandreres lønn. Som forskerne for 15 år siden, enda befolknin- velferdsstat. Men de er forskjel- økonomiske veksten er høy? kanskje mer interessant: Har selv skriver, så «… ser det altså gen har vokst enormt. lige. Europa skiller seg fra USA, Enkelte mener at selve årsaken den økonomiske ulikheten en ikke ut til at en sammenpresset Velstanden kommer som en og de europeiske landene skiller er å fi nne i en veldig sammen- pris? Når slike spørsmål stilles, lønnsstruktur og omfattende følge av globalisering, markedsø- seg fra hverandre. I de nordiske presset lønnsstruktur, dvs at kretser svarene som regel mer reguleringer i arbeidslivet fører konomi, frihandel og demo- land er det visse fellestrekk, inntektsforskjellene er små. Men rundt det immaterielle: Økte til noen merkbar beskyttelse kratisering. Den fjerdedelen men også de preges av viktige hva er årsak, og hva er virkning? økonomiske forskjeller skaper av innvandrere som gruppe. av verdens land som har mest forskjeller. Er vi rike fordi vi er like – eller er uro og ukultur og tærer på tillit- Tvert imot kan disse forholdene økonomisk frihet, herunder for Den såkalte nordiske model- vi like fordi vi er rike? skapitalen i samfunnet, sies det. være et hinder for inntektsopp- eksempel privat eiendomsrett, len, med blant annet like og Forleden drøftet Polyteknisk Samfunnskontrakten går så å si henting… En sammenpresset i oppløsning. lønnsstruktur og omfattende Over 1000 ledere og medarbeidere i Norge får veiledning gjennom dette verktøyet i år Men er det sant? Jeg vet reguleringer er kanskje mer til faktisk ikke, men jeg tror man fordel for de som er «innenfor» må skille mellom måten de enn de som er «utenfor».» økte forskjellene oppstår på. En svensk forsker sa det på BELBIN Spillereglene må være rettfer- en annen måte: Danmark og dige. Alle må ha den samme Sverige virker som sovepiller på Hvorfor lykkes noen team, men ikke andre? muligheten til å oppnå økono- somalierne. USA er speed. Dr. Meredith Belbin ved Henley Universitet stilte dette spørsmålet. Etter flere års forskning fant han misk gevinst ved å bruke sine Det er om å gjøre å skape svaret. Han kan ved sin forskning forutse vinnerteam ved en analyse av hvordan det er sammensatt. talenter, sin arbeidskraft, inn- en balanse mellom frihet og Forskningen ledet til et av verdens mest brukte analyse- og utviklingsverktøy for team - e-Interplace. sats, dyktighet og risikovilje. Alle trygghet. Vi kan ikke og bør ikke borgere må med andre ord ha de kopiere USA, men kanskje kan Gir faglig støtte når du arbeider med: Gode og praktiske rapporter: samme rettighetene. Vi må ha vi lære noe. Nesten 800 000 Teamtrening - for styrket samspill i par og team 21 rapporter til å bli klok av. Rapportene demokrati og likhet for loven. mennesker i arbeidsfør alder Ledertrening - bevisshet om hvordan man leder hentes ut av e-Interplace, ett kunnskaps- Konfliktforebygging - for toleranse og felles språk system som gir deg både grafer og Motsatt kan man si at et sam- står utenfor arbeidsmarkedet i Rekruttering - ved referanser og for å angi krav veiledende tekster. funn uten slike grunnleggende Norge. Mange av dem kan og vil Prosjektgrupper - for best mulig sammensetning rettigheter og uten spilleregler arbeide, og vi mangler arbeids- Egenutvikling - for klargjøring av egne ressurser som gjelder alle – ja, der vil også kraft. Likevel er det ikke plass til store og økende ulikheter virke dem. Kanskje har det noe med Sertifisering støtende, skape sosial uro og modellen å gjøre? Vi kan sertifisere deg slik at du selv kan ta dette i bruk, disharmoni. I slike samfunn vil Rødgrønn politikk er å eller bistå deg med interne utviklingsprogrammer. forskjellene som regel også bli betrakte «fellesskapet» som mye større enn de blir i åpne, staten. Men det sterkeste felles- OBS! Vær våken på papibaserte kopier, alle er ulovlige og demokratiske og «selvkontrolle- skapet er kanskje ikke en stor gir feil resultater. Spør etter bevis på sertifisering. rende» samfunn. stat. Kanskje er det mennesker Ring 934 40 606 så tar vi en prat om løsningen og nytteverdien. Men likheten har andre som både vil og kan ta vare på Send e-post til [email protected] eller gå til www.inmente.no «priser» enn de økonomiske. seg selv. NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 15 FRA GRÜNDER TIL SJEF: LIV & Talentspeider og stjerneskaper LEDELSE Side 28 FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX FOTO: STEIN J BJØRGE/SCANPIX BUDSJETTERING OG LEDELSE: På tide å kaste budsjettet? Det utskjelte, tradisjonelle budsjettetbudsjettet suppleres ofte med alternative styringssystemer. Nyfusjonerte StatoilHydro går lengre. De kvitter seg med hele budsjettet. Side 16–20 16 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Rekrutteringsfl opp Delegeringstips FINN EN MEDARBEIDER, og innkasser 100 000 verk. Pengene utbetales hvis tipset faktisk fører til en DELEGERT BORT en oppgave? kroner, lød budskapet. ansettelse. Motstå fristelsen til å blande Arbeidsgiverne er ikke så desperate etter arbeids- Flere bedrifter betaler et engangsbeløp til ansatte deg inn i detaljer. kraft at de er villige til å by på dusører i det offent- som klarer å skaffe dem kvalifi sert arbeidskraft. Å vise lige rom. Det viser erfaringer fra Danmark etter at åpenlyst at man utlover dusør til enhver som måtte ■ Hvordan oppgaven løses, er jobbportalen JobZonen i mars lanserte www.dusor- ha et medarbeidertips, ser imidlertid ut til å være for medarbeiderens sak. Din viktigste job.dk. I løpet av et drøyt halvår har ordningen resul- radikalt. jobb er å holde øye med mål og tert i kun tre ansettelser, melder Business.dk Til tross for motgang har ikke Jobzonen gitt opp. Det kan være fristende å rresultater. Konseptet er at bedriftene via nettstedet utlover De mener fremdeles de har et produkt det vil bli et blande seg inn i detaljer når en dusør til den som måtte komme opp med en marked for. Så langt har i alt 95 000 nysgjerrige sjeler man har delegert bort en opp- ■ Hvis du går inn og plukker på jobbkandidat til en bedrift fra sitt personlige nett- vært inne på nettsiden. gave. ddetaljer, kan det gå utover medarbei- Budsjettering og ledelse: Hinsides budsjettering via økonomisjefen til avdelingsle- Budsjettering blir ofte en rituell derne. Lederne rapporterer tilbake forventede kostnader og inntekter, øvelse. Mange prøver ikke engang å ofte med bakgrunn i historien. koble budsjett med strategiarbeid. Budsjettforslag sammenstilles, interesser avstemmes og etter fl ere forhandlingsrunder er budsjettet i ser, er at budsjettet ofte ender opp havn. Anita Myklemyr som en rituell øvelse. Kritikken mot tradisjonell fi nan- [email protected] – Spør nærmest en hvilken sielt orientert styring slo for alvor som helst leder eller økonomisjef ned i akademia med Kaplan og Det er høst – og tid for budsjette- om hva formålet er med budsjet- Johnsons bok «Relevance Lost» i ring. Ledere og økonomifolk leter tet i virksomheten deres, og du blir 1987. Kritikken mot budsjett som i fjorårets regnskap, noen ganger møtt med et fl akkende blikk. Ofte styringssystem skjøt ytterligere fart, Det legges ned store mengder arbeid i budsjettprosesser rundt om i næringslivet. så dypt nede som på den enkelte ender de med en ullen formulering og spredte seg i praksis, fra begyn- vare. Hvor mye solgte vi i fjor? Hvor om at budsjettet n e l s e n a v 9 0 - t a l l e t . – Alle liker å gjøre det bedre tens strategiske ambisjoner, og sty- mange prosent skal vi våge å justere skal sikre styring KritikerneKr slo da fast enn budsjett, og mange har også rer etter disse. Dette er for en stor del salget opp for neste år? Det jobbes og kontroll. Sett i at budsjettering er bonusordninger basert på bud- faktorer som ikke er fi nansielle, for møysommelig i avdeling etter avde- forhold til alle de «I enkelte for mye og detaljert sjettmål. Dermed lønner det seg å eksempel knyttet til markedsandel, ling. Med priser, markedsendringer ressursene som tilfeller er det arbeidarb til liten nytte. jekke inntektssiden noe ned, mens produksjonstid, kundetilfredshet og periodiseringer. Budsjettpost for legges ned i utar- De hevder kvaliteten kostnadsbudsjettene gjerne blir eller lignende. Dette er mål som budsjettpost. beidelsen, er det rett og slett på tallene ikke hol- høye. Det ligger politikk i dette, og ikke ville vært med i et tradisjonelt – Budsjettering skal være et verk- nok en kjensgjer- snakk om derde mål. Én årsak er i enkelte tilfeller er det rett og slett budsjett. tøy som skal bidra til å gjennomføre ning at budsjetter taktisktak budsjettering. snakk om manipulasjon. Drøye ti år etter introduksjo- selskapets strategier, men realiteten brukes veldig lite manipulasjon.» En annen er at tal- nen av balansert målstyring, kom er litt annerledes, konstanterer Svein aktivt i mange nor- lenelen har svak kobling Budsjettbarrieren Jeremy Hope og Robin Fraser med Gjønnes, partner i BDO Noraudit ske bedrifter. til bedriftens strategi. I 1992 introduserte Robert S. Kaplan sin knusende budsjettkritikk i og leder for selskapets konsulent- En tredje er det faktum at tallene fort og David P. Norton balansert målsty- «Beyond Budgeting». I boken om avdeling. Gjønnes har økonomi- og Taktisk budsjettering blir for gamle. Det er ikke uvanlig at ring, som mange bedrifter bruker hinsides budsjettering tar de til virksomhetsstyring som spesial- Kortversjonen av det tradisjonelle det går ett og et halvt år fra budsjet- som et supplement til budsjettering. orde for at ovenfra-og-ned budsjett- felt, og har opp gjennom årene sett budsjettritualet er som følger: teringsstart til budsjettårets slutt. Filosofi en her er, grovt sett, at man prosesser bør skiftes ut med et sett mange budsjetteringsprosesser på Toppledelsen defi nerer overord- Ifølge Svein Gjønnes er det mye identifi serer de faktorene som er systemer med delegert problemlø- nært hold. Han forteller at det han nede budsjettpremisser. Disse går taktikk ute og går. mest kritiske for å få realisert bedrif- sing og beslutningstaking. Tanken Det tradisjonelle budsjettet Budsjettkritikken «Beyond Budgeting» ■ Hovedsakelig uttrykt i fi nansielle ■ Avvik analyseres med henblikk på kor- Jeremy Hope og Robin Fraser, herrene ser oppmuntrer til hamstring. termer. rigerende tiltak. bak boken «Beyond Budgeting», ■ Sentralisert beslutningstaking ignore- ■ ■ Følger strukturen i fi nansregnskapet. Normalt en prosess som får mye opp- mener tradisjonell budsjettering er rer tilbakemelding fra markedet. ■ Dekker normalt regnskapsåret. merksomhet i organisasjonen. ■ Statisk, utarbeides gjerne én gang. så skadelig at det bør avskaffes. De Beyond Budgeting ■ Refl ekterer ett utfall, uttrykker ikke Vanlige formål: gjør følgende sammenligning mellom ■ Relative målsettinger ansporer medar- usikkerhet. ■ Angi mål som skal drive adferd samt budsjettbasert styring og Beyond beidere til å overgå seg selv. ■ Refl ekterer virksomhetens intensjoner, utvikling av tiltak. Budgeting-fi losofi en: ■ Belønning basert på relativ ytelse gir skal fungere som rettesnor. ■ Angi akseptabel ressursbruk. medarbeidere mot til å ta risiko. ■ Innebærer en forpliktelse for de ■ Synliggjøre og teste økonomiske impli- Budsjettbasert styring ■ Kontinuerlig planlegging fører til fokus budsjettansvarlige. kasjoner av planer. ■ Faste målsettinger fører til kun grad- på verdiskaping. ■ Skal godkjennes av overord- ■ Angi mål som faktiske prestasjoner vise forbedringer. ■ Etterspørselsdrevet allokering av res- nede ledere, innebærer et siden kan sammenlignes med. ■ Faste insentiver fremkaller frykt for å surser minimaliserer kostnader. forhandlingselement. ■ Budsjettoppnåelse danner ofte grunn- mislykkes. ■ Beslutningstaking i regi av samarbei- ■ Brukes som målestokk på grad av suk- lag for bonus og belønninger. ■ Rigide planer fører til fokus på dende lokale enheter drar full nytte av sess, gir berettigelse til belønning. Kilde: Svein Gjønnes, partner i BDO Noraudit etterlevelse. tilbakemelding fra markedet. ■ Forhåndsdefi nert allokering av ressur- NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 derens engasjement. I verste fall slutter vedkommende å Relasjoner gjør at du lykkes på jobb ta initiativ på egen hånd. HAR DU TILLIT til sjefen? Er du er også mer fornøyde med jobben. viktige. Også relasjonen til sjefen og forelsket i partneren din? Da øker Man kan si det er en fremgangsfaktor kollegene er svært viktige. Ikke minst ■ Stol på at jobben blir etter sigende sjansen for å lykkes i i arbeidslivet å ha en partner, sier gjelder dét tilliten til sjefen. riktig gjort selv om det arbeidslivet. Daniel Salzer, prosjektkoordinator Den som har tillit til sjefen, er i antagelig ikke skjer akkurat Gode relasjoner til dine nære og hos Kairos Future til den svenske stor grad fornøyd med jobben. Bland slik du selv ville gjort det. kjære gjør at du trives bedre på job- avisen Expressen. de som ikke har tillit til sjefen planleg- ben, skal man tro en undersøkelse fra Gode relasjoner gjør at man lettere ger imidlertid hele 41 prosent å bytte ■ Gi bare råd hvis du blir konsulentselskapet Kairos Future. får støtte i tøffe situasjoner. Man har jobb. Dette viser en undersøkelse spurt. – For å trives med livet, er det også lettere for å koble ut jobben. Det Kairos Future har gjort blant 30-50- Kilde: Lär dig delegera, viktigste å ha en partner du trives er imidlertid ikke bare relasjonene åringer i Sverige, Norge, Finland, De som har gode relasjo- Chef.pocket-guide. med. De som har gode relasjoner til partner, familie og venner som er Danmark, Frankrike og Spania. ner er også mer fornøyde med jobben. LEDERVERKTØY 66ii prinsipper for fldl ledelse uten tradisjonelt budsjett 1. Mål Fastsett mål å strekke seg etter basert på relativ forbedring. Relativ forbedring kan eksempelvis være i forhold til konkurren- tene og/eller andre enheter i et konsern. 2. Belønning Baser evaluering og belønning av medarbeidere på tilbakesku- ende, relative forbedringskontrakter, ikke på faste, forhåndsbe- stemte prestasjonsmål. 3. Planlegging Bytt ut årlige, restriktive budsjettprosesser med kontinuer- lig planlegging og inkluderende prosesser. Regnskapsåret er kanskje en god tidshorisont for fi nansiell rapportering, men regnskapsåret trenger ikke å være en god periodeinndeling når det gjelder ledelse av selskapet. 4. Ressursallokering Gjør ressurser tilgjengelige ved behov, ikke bevilg dem på forhånd til bestemte tidspunkt slik det gjøres i tradisjonelle budsjetter. Som regel opererer ledere som ikke har budsjetter innen rådgivende rammer. Ofte fi nnes det et sett ulike nøk- kelindikatorer for prestasjoner, eksempelvis kostnad i forhold til inntekt, og dette påvirker hvor mye ressurser lederne kan Men hvor aktivt brukes disse budsjettene egentlig i styring? Alt arbeidet tatt i betraktning? bruke. Innenfor visse rammer har lederne større fl eksibilitet enn innenfor det tradisjonelle budsjettet. For større prosjekter er at det er medarbeiderne som har saken til at budsjettet som metode «søkes» det gjerne om ressurser på vanlig måte, men dette skoen på, og som dermed best vet «ødelegges» er at det er så mange skjer ikke på et bestemt tidspunkt på året, slik det legges opp til hvor den trykker. Som strategiguru forhandlinger underveis. i budsjettprosesser. Bevilgninger kan gis ved behov. Henry Mintzberg, mener for øvrig – Mange enkeltledere i offentlig Hope og Fraser at strategier i stor sektor måles opp mot budsjettresul- 5. Koordinering grad er noe som til dels vokser frem tater, og tradisjonell budsjettering Koordiner handlinger på tvers av selskapet i tråd med kundenes underveis. fører i verste fall til en «bruk-det- etterspørsel. Kruttet i kritikken fra Hope eller-mist-det» holdning hvor man og Fraser ligger i deres påstander «bruker opp» ressurser på slutten 6. Kontroll om at budsjettet er den viktigste av året for å sikre seg at man ikke Baser kontroll på et sett relative prestasjonsindikatorer. Ikke enkelthindringen for å utvikle dele- får mindre neste år. kontroller ved å sammenligne prestasjoner med budsjett en gert beslutningstaking og delegerte gang i året. I systemer uten budsjetter kontrolleres det på ulike organisasjoner. Internasjonal nivåer, etter ulike indikatorer. Man kan bruke trendanalyser oppmerksomhet (eks: hvordan utvikler overskuddet, kostnadsnivået og mar- Relevante mål «Beyond budgeting»-fi losofi en kedsandelene seg?), rullerende prognoser, regnskapstall, valgte Er det viktigste i en fotballkamp har fått stor oppmerksomhet, – Budsjettering skal være et verktøy nøkkelindikatorer for prestasjoner, prestasjonsrangeringer etc. å score et fast antall mål, eller er blant annet gjennom en artikkel i som skal bidra til å gjennom føre for å kontrollere prestasjoner. Ved avvik kan ledelsen be om en det viktigst å få inn fl ere mål enn Harvard Business Review. I Norge selskapets strategier, men realiteten forklaring og gripe inn med tettere oppfølging og styring når er litt annerledes, erfarer Svein motstanderen? Hope og Fraser har fl ere seminararrangører satt Gjønnes, partner i BDO Noraudit. dette er nødvendig. mener at man også i næringslivet temaet på dagsorden denne høs- Kilde: «Beyond Budgeting» av Jeremy Hope og er tjent med å bruke relative pre- ten, men i praksis er utbredelsen at mange bedrifter har mer sofi sti- Robin Fraser, Harvard Business School Press. stasjonsmål. Dette fordi verden av fi losofi en beskjeden. kerte budsjetter enn faste resultat- rundt bedriften, herunder kon- Handelsbanken kvittet seg med og balansebudsjetter. Mange bru- kurrenters prestasjoner, vil endre budsjetter på 70-tallet, og trekkes ker prognoser og langtidsplaner. leverer fullt ut på det. Det er eksem- Svein Gjønnes generelle råd er seg. De anbefaler videre kontinu- ofte frem som foregangseksem- Mange rapporterer på størrelser pelvis vanskelig å se for seg virksom- imidlertid: Reduser presisjonsni- erlig planlegging, koordinering pelet på hvordan man kan styre som ikke er fi nansielle; herunder heter som ikke planlegger med ram- vået i budsjettet og styr etter så fersk på tvers av avdelinger, nye måter uten budsjetter. Også andre skan- produksjonsmål, kvalitet, kundetil- mer for hva de skal holde på med. informasjon som mulig, det gir mer å allokere ressurser på og andre dinaviske bedrifter har forsøkt seg fredshet og markedsmål. – Så bedriftene kan beholde utsagnskraftige tall. Sats også på kontrollfunksjoner enn dem som på fi losofi en, og her i Norge skal – Det blir for enkelt å si at all budsjettene? andre, mer interaktive styringssys- ligger i budsjettet, herunder trenda- StatoilHydro i fremtiden styres uten budsjettering er feilslått. Hvem er – Jeg tror på å bruke elementer av temer hvor man kan fange trender nalyser og prestasjonsrangeringer. budsjetter. (Se neste side) At utbre- det som styrer blindt etter et fastlagt tradisjonell budsjettering i modne og reagere raskt. Hva som er god De tilbyr imidlertid ikke en fi ks delsen av «Beyond budgeting» er budsjett? Når det gjelder tradisjo- bransjer hvor det ikke er mye for- styring, vil imidlertid alltid være ferdig verktøykasse med verktøy til beskjeden, betyr imidlertid ikke at nell budsjettering, er det imidlertid andringer. Det bør imidlertid sup- kontekst- og situasjonsavhengig. et spesifi kt problem. Dette er mer bedrifter ikke erkjenner budsjettets vanskelig å være uenig i kritikken. pleres med andre styringsverktøy en ledelsesfi losofi enn et praktisk svakheter, tror Svein Gjønnes. Det Ikke minst på grunn av koblingen og nøkkeltall. I offentlig virksomhet verktøysett. Målet er like fullt lavere vanskelige er å se hvilke alternativer til bonusordninger. kan budsjettering ha mye for seg. Saken fortsetter: ressursbruk, økt fl eksibilitet og at man skal bruke. For bedrifter med turbulente omgi- bedriftene skal bli mer offensive i Ifølge Gjønnes yter budsjettkri- Reduser presisjonsnivået velser og stor nyskaping og utvik- StatoilHydro forhold til nye muligheter. tikerne heller ikke budsjetteringen – Hva er i praksis alternativet? ling trenger man imidlertid miljøer dropper budsjettene Svein Gjønnes tror at hovedår- full rettferdighet. Hans erfaring er – Jeg mener Hope og Fraser ikke som tenker på andre måter. 18 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE enn gjennom å snakke. Å virkelig lytte hand- Gjør deg forstått ler om å være nærværende og oppmerksom Nøkkelen til all Ny overklasse: Tidseierne DU FORKLARER og informerer, men på den andre personen. Man må forsøke å kommunikasjon DET HANDLER OM å navigere – ikke om å være totalt er å lytte. likevel misforstår folk. Andre har ikke ta inn, forstå og refl ektere over det som sies. «offl ine». hørt hva du har sagt. Vær også oppmerksom på at kropps- Det vil komme en ny overklasse og underklasse der Dette er et problem alle ledere opp- språket ditt sier like mye som munnen, klasseskillet er basert på hvem det er som eier tiden, lever fra tid til annen. Skal man bedre om ikke mer. Stemme, ord og kropps- mener danske fremtidsforskere. kommunikasjonen, handler det imidlertid språk må dra i samme retning for at man Det er ikke noe nytt at enkelte hevder de har det bedre ikke alltid om å fi npusse det man selv har skal oppfattes som tydelig. uten å være tilgjengelig hele døgnet. Uten mobiltelefonen tenkt å si. Nøkkelen til all kommunika- Når du har presentert hovedbudska- på. Uten internettoppkobling. Folk fl est ønsker imidlertid sjon er å lytte, skriver Chef. pet ditt bør du sjekke at det har nådd ikke å koble seg helt ut og bort fra det moderne samfun- Paradoksalt nok er det slik at man faktisk frem til folk. Fortsett å spørre til du er net. Alternativet kan være bli en av de såkalte tidseierne. påvirker mennesker mer gjennom å lytte sikker på at alle har forstått. Tidseierne er ifølge Business.dk folk som gjenvinner Fortsettelse fra forrige side: Budsjettering og ledelse StatoilHydro dropper StatoilHydro skal styres uten budsjetter. Det lå inne som en forutsetning da Statoil skulle fusjonere med Hydros olje- og gassvirksomhet. Statoils første budsjettløse år var som eier. Andre store selskaper som 2006. Konsernsjef Helge Lund og har valgt å kaste ut budsjettene er økonomi- og fi nansdirektør Eldar Handelsbanken, Unilever, American Sætre vil ikke lenger ha budsjett- Express, Southwestern Airlines og rapporter. Begrepet styregodkjent tyske USB. Ifølge Bogsnes er det få, budsjett eksisterer ikke mer. Det men et økende antall store selskaper styret har godkjent er «Ambisjon som legger bort budsjettene. til handling», en egenutviklet ver- – Verden rundt oss endrer seg sjon av balansert målstyring. raskt, og er så turbulent og ufor- De fl este selskaper som har utsigbar, at vi i StatoilHydro måtte balansert målstyring bruker også ta konsekvensene av det på sty- budsjetter, selv om disse kan ringssiden. Vi seiler i røffere sjø komme i konfl ikt med hverandre. enn før, men samtidig forventes Statoil valgte å erstatte budsjetter det at vi skal seile raskere. Vi skal med målstyring. Til forskjell fra tra- levere stadig bedre i stadig mer disjonell målstyring handler ikke uforutsigbare omgivelser. I en slik dette kun om nøkkelindikatorer situasjon blir det mer og mer van- for prestasjoner. Strategiske mål og skelig å basere seg på budsjett som tiltak er løftet opp som likeverdige styringsverktøy. elementer. Modellen er videre tett – Hva var galt med budsjettet? knyttet opp mot personlige mål og – Mange selskaper bruker bud- evalueringer, med lite mekanikk sjetter til å detaljstyre ovenfra, men og mye vur- i sså uforutsig- dering i bareba omgivel- evalueringen. «Kombinasjonen serse som vi har, – Selv om blirbl dette van- vi har sluttet turbulente omgivelser, skeligeresk og å budsjettere, vanskeligere.va har vi ikke detaljerte budsjetter TopplederneTo sluttet å gjøre og høy budsjett- måm gi mer slipp Konsernsjef i StatoilHydro, Helge Lund, bruker ikke lenger budsjetter i sin styring av selskapet. I tilknytning til lisensene i hva budsjet- på detaljene. krever det. Bildet viser Helge Lund og konserndirektør Tore Torvund på Osebergplattformen. tene prøvde disiplin kan faktisk DeD må gi mer å gjøre for være farlig styrings- frihetfri og større – Hvis du ber en selger om å gi lederen det nødvendige strategiske så sier Bogsnes at dette i budsjetter oss, men ikke handlingsromha en god prognose på et salgstall, og mottrekket som sprenger kost- ofte ender som en årlig utdeling av klarte særlig messig.» til frontlinjele- samtidig sier at dette er den størrel- nadsbudsjettet? Eller holder han pengesekker, uten at man vet den godt, nemlig derne,de slik at de sen vedkommende skal måles etter seg innenfor budsjettet, selv om riktige størrelsen på sekkene. å gi oss gode kanka ta de rette neste år, er tendensen at prognosene selskapet taper markedsandeler? – Målet vårt er ikke lavest mulig prognoser og en effektiv ressurs- beslutningene når noe uventet skjer. dras ned. Det skjer, bevisst eller ube- – Budsjetter kan bli en barriere kostnader, men et optimalt kost- allokering. Kombinasjonen turbu- Skal man som frontlinjeleder være visst, fordi folk har lyst til å levere for gode prestasjoner istedenfor en nadsnivå som maksimerer inntje- lente omgivelser, detaljerte bud- tvunget til å styre etter budsjettram- på mål. Følger det bonus med, blir støtte. Budsjetter kan føre til at man ning og verdiskaping under skif- sjetter og høy budsjettdisiplin kan mer og detaljer som ble fastsatt for dette enda tydeligere. Ber du om en lar være å gripe inntektsbringende tene forhold. Kostnadsbudsjetter faktisk være farlig styringsmessig. halvannet år siden, blir det vanskelig kostnadsprognose på samme måte, muligheter. Samtidig har kostnads- blir en enøyd måte å styre på fordi Budsjetter er ofte basert på forutset- å gjøre det rette og det som er best er tendensen at kostnadene stiger. budsjettet en tendens til å bli brukt de ikke tar hensyn til hva man får ninger som hurtig kan bli utdatere, for selskapets verdiskapning. Fordi folk vil sikre seg. Når du tvin- opp, selv om man kunne klart seg igjen for pengene. forklarer Bjarte Bogsnes, prosjekt- ger mål, prognose og allokerte res- med mindre. I den nye modellen har førstelin- leder med ansvar for innføring av For få budsjettavvik surser inn i ett tall, ødelegger du jelederne fått større handlingsrom, Beyond Budgeting i StatoilHydro. Gjennom å kvitte seg med budsjet- kvaliteten på alle tre tallene, sier Enøyd kostnadsbudsjettering men det skjer innenfor prestasjons- tene, ønsket Statoil å kvitte seg med prosjektlederen, som tror Statoil i Statoil har i «Ambisjon til hand- mål som regnes som mer relevante Mindre detaljstyring en prinsipiell konfl ikt. Budsjetter det gamle budsjettregimet antage- ling» splittet de tre formålene mål, enn tradisjonelle budsjettmål. Bogsnes var midt på nittitallet blir tradisjonelt brukt til fastsette lig hadde færre budsjettavvik enn prognose og ressursallokering i tre Kostnadsmål skal så langt det lar ansvarlig for innføring av budsjett- mål, gi prognoser og allokere res- det selskapet burde hatt. separate styringsprosesser. (Mer seg gjøre være forholdstall mellom løs styring i petrokjemiselskapet surser, men disse tre formålene er For hva skjer når konkurrenten om modellen – se neste side) det som legges inn (kostnader) og Borealis, hvor Statoil da var inne ifølge Bogsnes på kollisjonskurs. gjør noe uventet? Tar den budsjettro Når det gjelder ressursallokering, hva man får igjen. Hvis mulig sam- NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 Tidseierene er folk som gjenvinner makten over eget tidsforbruk og forholdet makten over eget tidsforbruk og forholdet mellom gium, tror Anne-Marie Dahl fra Futuria, Man viser at mellom arbeidsliv og arbeidsliv og privatliv. Eller som i det minste begynner man er rik og eksklusiv. Jo, bedre plassering man har privatliv. å prioritere annerledes. i arbeidsmarkedet, jo, større mulighet har man til å Det handler om å holde styr på det psykiske livet, kunne melde seg ut. Dahl mener for øvrig at nettopp det sosiale livet, det åndelige livet og det fysiske det å våge å velge bort, blir en viktig kompetanse i livet. Liselotte Lyngsø fremtidsforsker og partner i fremtiden. Futurenavigator, sier til Business.dk at det foreløpig – Det blir stadig fl ere muligheter til å reise ut i kun er trendsetterne som går i denne retningen. verden, skifte partner, skifte jobb og livssituasjon. Vi Andre er ifølge Lyngsø fremdeles så stresset og drevet blir slitt fullstendig i småbiter hvis vi ikke evner å fi nne at frykt at de er redde for å stoppe opp. ut av hvordan vi en gang imellom stenger av, sier Dahl Å selv velge når du vil ta en pause, blir et privile- til Business.dk. Beyond Budgeting i StatoilHydro «Fra Ambisjon til handling» (se neste side), er en videreutviklet variant av balansert målstyring. Dette er kjernen i selskapets nye styringsmodell. ■ Målet er å være bedre enn dem man naturlig kan sammenligne seg med. ■ Det forventes at alle handler på basis av den faktiske situasjon istedenfor detaljerte budsjetter. Handlingene skal baseres på budsjettene StatoilHydro-verdiene, «Ambisjon til handling», felles beslut- ningsregler og sunn fornuft. ■ FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX Innenfor dette rammeverket er ressurser i prinsippet tilgjenge- pengesekk en lige ved behov. Ved større prosjekter allokeres ressurser fra sak gang i året? til sak. Det er ikke slik ■ Rapportering og oppfølging er fremoverskuende og tiltaksorien- at lavest mulig tert, ikke tilbakeskuende og avviksforklaringsorientert. kostnadsbruk ■ Evaluering av prestasjoner baseres på en vurdering både av nødvendigvis resultatene som er levert og måten de er levert på. gir den beste inntjeningen. Istedenfor å Den nye modellen Bjarte ■ spørre seg om Bognes Mer fl eksibilitet, frihet og ansvar til ledere enn under tradisjonell man har bud- budsjettstyring. sjett til dette, skal man spørre om ■ Mer gjennomsiktig og relevant overvåking av prestasjoner og dette er det rette å gjøre. Er dette i resultater. tråd med strategien? Møter beslut- ■ Mindre unødvendig arbeid. ningen lønnsomhetskravene våre? Kilde: Bjarte Bogsnes, StatoilHydro Er dette en beslutning jeg kan rettferdiggjøre i etterkant? Disse spørsmålene skal stilles hver gang på samme måte som din generelle bart gripe inn og «stramme skruen» vi bruker penger. Med budsjetter lederadferd. En slik ansvarlig hold- på en måte som kan oppleves å ligge blir disse spørsmålene mest stilt ning er en helt nødvendig som veldig nær det gamle budsjettet. når man ser bunnen av den tildelte plattform i enhver styringsmodell. – Å ta bort budsjettet handler pengesekken. Dette er et nødvendig, men ikke til- mer om endringer i ledelse enn om strekkelig tankesett. I tillegg har vi endringer i selve økonomisystemet, Kun for de rike? derfor ryddige beslutningsproses- sier Bogsnes. For større prosjekter tildeles res- ser, samt relative kostnadsmål som sursene innenfor gitte rammer. ofte er vel så tøffe som de gamle Endret lederadferd Forskjellen er at pengesekken deles budsjettmålene. – Fører det nye styringssystemet til ut ved beslutning, ikke i lang tid i Evaluering av ledere, inkludert at det tas bedre beslutninger i Statoil forveien i et budsjett. På norsk sok- evaluering av måten de handler på enn før? kel utarbeides det imidlertid fremde- vurderes i den tredje delen av sty- – Mange spør om vi kan doku- les budsjetter. Dette fordi myndighe- ringssystemet kalt «menneskelige mentere gevinstene av det vi gjør. tene krever budsjetter i tilknytning prosesser». (Se neste side). Det har vi ikke begitt oss ut på, til lisensene i Nordsjøen. men vi er overbevist om at dette er Så lenge tidene er gode, kan Basert på tillit rett, og at det vil gi resultateffekt. Å man love tilgjengelige ressurser, Topplederne har og må ha tillit til endre prosesser kan du gjøre gan- men hva hvis det er trangere tider? linjelederne sine. Denne tilliten må ske raskt. Å endre lederes tankesett Bogsnes argumenterer for at model- imidlertid gjenspeiles i styringssys- og adferd tar imidlertid tid. Dette er Nordsjøen må imidlertid selskapet utarbeide budsjetter, fordi myndighetene len vil fungere da også. Istedenfor temet, er StatoilHydros fi losofi . en stor organisasjon. Den friheten å justere budsjettmål, vil man da – Det fi nnes alltid et lite mindre- dette systemet gir er noe alle ønsker justere andre mål. Målet for nye tall som ikke er modne for en slik seg, men det er ikke gitt at dette er menligner man egne forholdstall fåt et større handlingsrom, så er ressurser kan senkes (lavere aktivi- modell, eller som bevisst vil mis- noe alle ledere ønsker å gi fra seg. med andre enheter internt eller dette et rom med solide vegger. En tetsnivå). Effektivitetsmål og lønn- bruke den. Vi er ikke naive, men vi Bogsnes regner med at det frem- med konkurrentene. vegg er StatoilHydro-boken, som somhetskrav kan skjerpes, slik at kan ikke designe hele styringssyste- deles ligger noen budsjetter i skuf- – Det er for eksempel menings- inneholder selskapets verdier og de dårligste prosjektene faller ut. met vårt etter dem. Da griper vi hel- fene rundt omkring, men offi sielt løst for et oljeselskap å styre sin lete- spilleregler. Den andre er enhetes Fullmakten på enkeltbeslutninger ler inn mot disse når det trengs, sier rapporteres det ikke etter budsjet- virksomhet kun gjennom letebud- egen «Ambisjon til handling» med kan heves, slik at fl ere beslutninger Bogsnes, som forteller at erfaringen ter. Konsernledelsen styrer ikke sjetter som bare sier noe om hvor mål og tiltak. Den tredje er klare løftes opp på toppledernivå. så langt er at fl ertallet av lederne lenger etter budsjetter. mye penger vi skal lete etter olje for. regler for beslutningsprosesser og er mer enn voksne nok til å ta det – Hva er ulempene med dette Det blir kun meningsfylt når vi kobler fullmakter. Den fjerde veggen er Etikk og overvåking utvidede ansvaret de har fått. systemet? input med output: Hva bruker vi av sunn fornuft. Det er ikke lenge siden Statoil ble Og StatoilHydro overvåker frem- – Det høres ikke troverdig ut, ressurser på leting i forhold til hva vi Lederne får større frihet, men bøtelagt i forbindelse med den mye deles utviklingen i selskapet. De men jeg klarer ikke å se noe som fi nner av olje og gass? Vi bruker nå ressursbruken forventes å skje omtalte korrupsjonssaken i Iran, og fører regnskap, og de overvåker vir- kvalifi serer til kategorien ulemper. enhetskostnader per fat og antall fat innenfor den strategiske retningen akkurat nå granskes Libya-saken. kelige kostnader gjennom trendrap- Noen vil si at vi ikke bruker mindre som våre viktigste styringsparametre og de målene som er beskrevet i – Hvor kommer etikken inn i disse portering, gjerne med sammenlig- tid på styring enn før, men poenget for denne virksomheten. «Ambisjon til handling». beslutningsprosessene? ning mot tidligere perioder. Trenden er at vi bruker tiden mer fornuftig. – Hvordan skal dere nå få kontroll – Hvis du beveger deg inn i en peker både bakover (regnskap) Fleksibel ressurstilgang med kostnadene? gråsone når det gjelder kostnads- og fremover (prognose). Dersom I motsetning til i budsjettet, er fi lo- – Jeg vil snu problemstillingen bruk, skal det tas opp til diskusjon. trendbildet ser greit ut, gjøres det Saken fortsetter: sofi en at ressurser i utgangspunktet på hodet. Hvordan kan man få til Du skal kunne se hvilken som helst ingenting. Får de dårlige svar fra Fra ambisjon er tilgjengelige. Bogsnes presiserer effektiv ressursbruk og optimal sjef eller kollega inn i øynene og ledere som ikke mestrer frihet under imidlertid at selv om lederne har verdiskaping hvis man deler ut en kunne forsvare pengebruken din, ansvar, kan toppledelsen umiddel- til handling 20 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Fortsettelse fra forrige side: Budsjettering og ledelse Den nye styringsmodellen: Fra ambisjon til handling – Den nye modellen er skuffende enkel. The Ambition to Action Process Den største endringen ligger i det vi tar vekk, STRATEGY & TARGET SETTING PLANNING PEOPLE@STATOILHYDRO nemlig budsjettet, Ambitious – relative to peers Possible Expected outcome Target Holistic assessment sier Bjarte Bogsnes gaps review i StatoilHydro. * – Budsjettmål og mål i andre sty- Ambition & Strategic KPI ’sKPI & KPI selection & Actions & My PerformanceMy Performance Performance ringssystem, som balansert mål- strategicObjectives targetsKPI targets KPI Forecasts Goals (MPG)Goals (MPG) evaluation styring kommer i konfl ikt med hverandre oftere enn man tror, og da er det stort sett budsjettet som vinner, forklarer prosjekt- D e 5 leder Bjarte Bogsnes. EXECUTION - Dynamic resource allocation l – Hvorfor det? i 50/50 v – Budsjettet er trygt og kjent, FOLLOW-UP e og så leker man målstyring ved r - Forward looking y siden av. Hvis det koster mer enn 1 5 and action oriented budsjettet å kapre de markedsan- B e h a v I o u r delene du skal ha ifølge målene i balansert målstyring, vil de fl este LEARNING - Sharing and improving la budsjettet styre. Budsjettet er kraftfullt, men kan føre til at * KPI = Key Performance Indicators muligheter glipper fordi koblin- Bjarte Bognes, prosjektleder for Beyond Budgeting i StatoilHydro, har tidligere ledet innføringen av budsjettløs gen til strategi er for svak, samti- styring i petrokjemiselskapet Borealis. StatoilHydros modell «Ambisjon til handling» (fi guren over) er en egen- og dig som koblingen til personlige videreutviklet variant av balansert målstyring. bonuser er for sterk. Mer frihet og ansvar til lederne. gering og ikke har noen ambisjo- Er målene for ambisiøse, blir det regel ut fra relative mål, range- Utover dette inneholdt den nye sty- ner om å klatre mot toppen. farlig. Folk kan gi opp, eller gjøre ring i forhold til konkurrenter ringsmodellen som har fått nav- dumme ting for å nå dem. etc. Det er imidlertid ikke nok å net «Ambisjon til handling» lite Ambisiøse mål For å unngå den typen adferd, levere på tallfestede, relative mål. nytt for Statoil. De fl este elemen- Først når alle mål er satt, kommer er det lagt inn en mulighet til Det er også avgjørende hvordan tene, som balansert målstyring og planleggingen, som skal si noe om omkamp i systemet. Det skal være du leverer. Leveransen skal skje i grundige beslutningsprosesser for hvordan målene skal nås. Lederne mulig for ledere å be om reviderte tråd med selskapets verdier. Helge store prosjekter, har selskapet hatt gir i planene også en prognose på mål. Lund har vært veldig tydelig på i mange år. Heller ikke for Hydro og mennesker og organisasjon. hva de tror de klarer å oppnå med – Har dette skjedd? dette, og tok selv beslutningen vil modellen være noen revolusjon, I målprosessen velges det ut et de konkrete tiltakene. Tiltakene – Ja, vi har konkrete eksempler om at leveranse og verdier skulle mener prosjektleder Bogsnes. Selv sett med nøkkelindikatorer for må være ambisiøse, fordi målene på noen områder hvor målene er vektes likt 50/50 i evaluering og om enhetene som kom fra Hydro prestasjoner, 10-12 stykker per er ambisiøse. Prognosene skal blitt endret. belønning. ikke hadde fjernet budsjettene da forretningsenhet. Dette kan være realistiske, enten man liker – Man skal kunne svare for om de gikk inn i fusjonen, så har de være fi nansielle mål, markeds- det man ser eller ikke. Hvilke resultater, hvordan man har levd verdiene til selskapet to selskapene brukt mange av de andeler, kundetilfredshet, lete- – Dette minner om budsjettering? – Å levere på nøkkelindikatorer er når man har levert. Slik håper vi å samme styringsverktøyene, her- kostnader per fat eller lignende. – Nei, forskjellen er stor. ikke sluttpunktet for prestasjons- kunne aktivere verdiene våre, og under balansert målstyring. Prestasjonene sammenlignes så Prognosene er ikke et innspill i måling, slik det var før. Nå er dette dette, sammen med trykktestin- langt det lar seg gjøre med kon- en målforhandling. Tildeling av et utgangspunkt, som trykktestes, gen av leveransemål, bryter opp Konkurranseinstinkt kurrentenes måloppnåelse. ressurser styres gjennom andre forteller Bjarte Bogsnes. Det skal en mekanisk kobling opp mot tall- I den nye modellen er mål, planer – Vi vil aldri klare å gjøre all mer kontinuerlige og dynamiske stilles sjekkspørsmål: Har du med festede mål, sier Bjarte Bogsnes. og ressursallokering splittet opp i måling relativ, men vi ser at prosesser. Detaljeringsgraden er dette virkelig beveget det mot sel- tre styringsprosesser. Prosessene målingene blir bedre jo mer rela- også vesentlig lavere. skapets strategiske mål? Hvor for mål og planlegging skilles i tive vi klarer å gjøre dem. Å drive Bogsnes, som selv har bak- ambisiøse er dine mål? Har det tid. Først kjøres en strategi- og sammenligning er ikke noe nytt. grunn fra personal og ledelse, vært endringer i forutsetningene målprosess som skal sier hvor Det nye er at vi bruker det så aktivt mener at et mål er et middel mer underveis som har gitt deg med- selskapet skal. Denne prosessen i prestasjonsstyring, sier Bogsnes, enn kun et mål. Målet er å drive vind eller motvind? Kommer i neste utgave skal være ambisiøs, og refl ektere som har god erfaring med dette frem best mulig prestasjoner. – Vi kan ikke bare styre mot av Ukeavisen Ledelse: det som skjer i omgivelsene. fra selskapet Borealis. – Hva hvis målene er for mekaniske mål. Vi må bruke Strategier og mål utarbeides – Ledernes holdninger til pre- ambisiøse? hodet. Derfor har vi en helhetlig innen fem hovedområder: fi nans, stasjoner snudde over natten. Vis – Vi er avhengige av ambisi- vurdering etterkant. ■ Rullerende marked (kunder), operasjoner, meg den leder som er komfortabel øse mål vi kan strekke oss etter, Når ledere evalueres og beløn- HMS (helse, miljø og sikkerhet) med å ligge langt nede på en ran- men vi skal ikke forstrekke oss. nes skjer dette i etterkant, som prognoser Råd ved innføring av budsjettløs styring ■ Skap forståelse for problemene med budsjettering et nytt system kan bli stor, mens nedsiden er liten. ■ Ikke overkjør folk, la linjeledere til å drive prosessen før du lanserer en ny løsning. Hvis skeptikerne faktisk får rett, er de ikke vanskelig å fremover. Bruk geriljaprinsippet: Bruk kreftene på ■ Ikke oversalg det nye systemet. Forsøker du å over- gå tilbake til budsjettering. ledere som er interesserte i å implementere syste- bevise folk om at systemet kan «alt», mister du ■ Ikke prøv å tenke på «alt». Når det nye systemet er met. Dem er det som regel mange av. La skeptikerne troverdighet. 80 prosent ferdigdesignet, er det bare å hoppe i det. få vente litt. De trenger mer tid, men kommer lettere ■ Identifi ser den reelle risikoen ved å kutte ut budsjet- Resten sorteres underveis. Erfaringsmessig dukker med hvis de ser systemet fungerer i andre avdelinger. ter. Gi skeptikerne aksept for at det eksisterer en problemene opp andre steder enn man hadde trodd. ■ La innføringen gå over tid. Da sitter det bedre. ■ risiko, mot at de aksepterer at dere prøver et nytt Involver fagfolk som jobber med menneskelige res- Kilde: Bjarte Bogsnes, StatoilHydro system. Skap forståelse for at oppsiden ved å prøve surser; personal og ledelse. Faglig dialog, debatter, erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, referanser, kompetanseutvikling, oversikt, seminarer, fokusgrupper, nettverk, konferanser, seminarer og sertifiseringsordninger...... NFKR er et faglig forum for deg som vil utvikle deg i arbeidet med kvalitet og risikostyring NFKR - Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring er en tverrfaglig, hurtig voksende forening og tilbud om et faglig utviklende miljø for alle som har oppgaver innen dette arbeidsområdet. Vi tilbyr ➡ årlige konferanser og informasjonsdager ➡ aktive regionale foreninger med lokale program ➡ tverrfaglig møteplass ➡ bedriftsbesøk og kontakt med Norges ledende faginsititusjoner ➡ fora for faglig fordypning ➡ nettverk til European Organization for Quality og andre ledende internasjonale organisasjoner og fagmiljøer for kvalitet og risikostyring ➡ tilbud om sertifisering; – sertifisering som EOQ Quality Auditor og Quality System Manager – sertifisering som Risk Manager ➡ aktiv og regelmessig foreningskommunikasjon på www.nfkr.no ➡ hyggelig og berikende faglig, sosialt miljø Tverrfaglig møteplass for deling av Konferanser erfaringer og kunnskap Hyggelig sosialt miljø Medlemsskap er åpent for enkeltpersoner og bedrifter, virksomheter, foreninger og organer innen næringsliv og offentlig, statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet. Skriftlig innmelding til sekretariatet. NFKR Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring Postboks 160, 1324 Lysaker, E-post: [email protected] Telefon: 67 80 89 50 www.nfkr.no 22 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Gore kan vinne fredsprisen Karita mister menn X DET ER UVANLIG FÅ nominasjo- aktuell kandidat. Magasinet Newsweek X ENDA EN MANN har trukket seg fra ner til årets nobelpris som offentliggjø- skriver at Gore er nominert for arbei- Likestillingsministerens mannspanel. res fredag. Antallet har sunket jevnt de det han har gjort for klimaopplysning. Forrige uke kom det fram at Arve siste årene, skriver Vårt Land. En del bookmakere har satt odds på Juritzen trakk seg fra mannspanelet på Al Gore har I år har det kommet inn 181 nomina- de forskjellige kandidatene. grunn av lite familievennlige møtetider. fått en Oscar sjoner til fredsprisen. I fjor var det 191 Irena Sendler, som reddet fl ere Nå har også Jan Kjærstad trukket og en Emmy forslag, mens det i 2005 ble foreslått tusen jødiske barn fra Warsawa, topper seg, skriver Dagbladet tirsdag. tidligere. 199 kandidater. lista, med fi nske Martti Ahisaari og Al Forfatteren mener panelets agenda Mange tror Mange mener Al Gore kan være en Gore rett bak. Også Bono, Bob Geldof hadler for mye om at menn har det han nå får en Alfred. og Oprah Winfrey er blant navnene på vanskelig, og for lite om kvinners lista. Nest neders ligger Bush. Mennene forsvinner situasjon. LEDERELEDL I FARTEN fra panelet til Karita. FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX Vant toppjobben un kunne ikke gjemme seg på hemmelige lis- De drev produksjon og handel sammen. Der den ter hos hodejegerne, Aslaug Mikkelsen. Hun Aslaug Mikkelsen (54) ene var mer visjonær, evnet den andre å ta ideer Hmåtte ut i valgkamp om topplederjobben. Hun ned på et realistisk nivå. I perioder var det bein- holdt appeller på talerstoler, og hadde til og med en Stilling:Stilli RektorRkt ved d hardt, og det skjønte vi ungene. Når vi spurte om egen valgblogg. Det stod om ledelsesprinsipper. Om de hadde solgt noe den dagen, skjønte vi det alvoret en «konsernmodell» mot en «demokratisk» modell. Universitetet i Stavanger i de svarene vi fi kk. I kampens hete beskrev en førsteamanuensis det Familie: To voksne barn. Selv tok Mikkelsen artium i 1972, og fi kk sitt før- som valget mellom børs og katedral. Bosted: Oppvokst i Sandnes, ste barn i 1977, mens hun var fremdeles var student. Med over 65 prosent av stemmene vant Aslaug Å være hjemmeværende var aldri i hennes tanker. Mikkelsen og prorektorkandidat Egil Gabrielsen val- bor i Stavanger Tidsklemma var ikke oppfunnet, men Mikkelsen get med sin demokratimodell. Den 1.august kunne Utdanning: Sosiolog, doktorgrad i forteller om arbeidsdeling, og kvinner som fi kset Mikkelsen fl ytte inn på arbeids- og organisasjonspsykologi. og ordnet slik at de fi kk tid til å være både mødre og rektorkontoret. gjøre jobbene sine. Det var sånn det skulle være. Karriereglimt: ulike forskningsstillinger, – Hvordan gikk det å kombinere familie og LEDERSPEILET Intern uro organisasjonssjef i Rogalandsbanken, karriere? Høstregnet pisker mot fylkestrygdedirektør i Rogaland, – Spør du ungene, vil de si at de alltid har hatt en vegger og vinduer på de stresset mor som stilte store krav til både seg selv og Intern uro har tynget tidligere høyskolebyg- visepresident for området menneskelige andre. Om jeg ville vært mindre stresset av å bære ningene, som fra 2005 ressurser (human resources) i Transocean hjemme, det er en annen sak. Universitetet i Stavanger har utgjort Stavangers universitet. Inne bak vin- Drilling AS, seniorforsker og siden Bankkrisen i fl ere enkeltsaker. Den duene på rektorkontoret forskningsleder ved Rogalandsforskning, – Du har hatt mange lederstillinger. Hvilken hendelse i fjerde etasje snakker professor i endringsledelse (fra 2003). har formet deg mest som leder? nyvalgte rektoren lover en Aslaug Mikkelsen med – Det var ganske sterkt å være organisasjonssjef i rolig rogalandsdialekt Fritid: Venner og familie. Liker å bank da bankkrisen kom. Vi hadde vært i en situa- helt ny ledelsesmodell. om rektorvalget. gå, padle, lese og lage mat. sjon der alt vokste inn i himmelen, og så sa det pang. – Hvordan var det Plutselig var tallene røde, og banken var nesten på å skulle konkurrere vei til skifteretten. Av Anita om en toppjobb i full for universitetet. Det måtte nedbemannes, og Aslaug Mikkelsens Myklemyr offentlighet? Hun tror dette vil bidra til å skape motivasjon og jobb ble å fi nne konkrete løsninger i samarbeid med [email protected] – Det var spennende, energi i organisasjonen. fagforeningene. Hun sier de tillitsvalgte imponerte uvant og travelt. – Vi har hatt en konsernmodell uten kollegiale henne med sin evne til å vurdere en helhet bestå- – Hvorfor stilte du til valg? organer med beslutningsmyndighet. Det gjør at ende av kompetanse, omstillingsevne og sosial – Jeg er et praktisk menneske, og ser at det har blitt for stor avstand mellom kjerneakti- situasjon. Universitetet i Stavanger har en del utfordringer. vitetene våre og beslutningsmyndigheten, og dét – Hvordan reagerte de ansatte da krisen kom? Jeg ser hvilket potensial det ligger i å få styrket har jeg tenkt å gjøre noe med. Det er ikke bra når – Noen ble redde. Noen avviste problemstillin- kompetansen og i å få endret organisasjonen. Jeg ansatte mener de må ta deler av debattene i media gen. Ingen trodde det var så alvorlig som det var. ser så mange spennende og kjekke folk som jeg fordi vi ikke får tatt dem ned internt. Vi skal ha Dette var slutten på det glade, pastellfargede ønsker å legge forholdene til rette for, slik at de blir meningsytringer og uenighet, men når uenighet åttitallet, og samtidig med bankkrisen inntraff mer motiverte og får ta ut det de kan. Det trigger blir til aggresjon eller resignasjon, tar det energien det en revolusjon innen informasjonsteknologi meg, sier Mikkelsen, som inntil nylig var professor fra folk. Jeg forventer ikke at alle skal være enige (IT) som gjorde at bankene trengte færre manu- i endringsledelse ved det universitetet hun nå er om organisasjon og ledelse, men mister folk ener- elle årsverk. I praksis innebar dette et økt nedbe- rektor for. gien, mister de også motivasjonen, sier den nye manningsbehov. Mikkelsen forteller at mange Det har vært intern uro og uenighet ved Universitetet rektoren. medarbeidere trengte tid for å forstå at ny infor- i Stavanger. I noen saker har det til tider vært et høyt masjonsteknologi ville få konsekvenser for dem konfl iktnivå, med dertilhørende debatter i mediene. Møbelhandlerballast personlig. Mikkelsen skulle ha gode forutsetninger for å gå løs på Hun hadde ingen planer om å bli leder. Datteren av – Noen trodde at hvis de ikke ønsket å gjøre kar- slike problemer. Hun har en doktorgrad i arbeids- og møbelhandlerne Bjørg og Øystein på Sandnes var riere, så trengte de ikke å lære seg alt det nye. De organisasjonspsykologi, og kan skilte med mye og vari- imidlertid en grublende tenåring. Hun interesserte ville helst ha det som i går. Særlig mange kvinner ert ledererfaring, blant annet som organisasjonssjef i seg for samfunn, politikk, rettferdighet og fi losofi , og med lite utdanning tenkte slik. Rogalandsbanken da bankkrisen kom susende som en endte da også opp med å ta på seg lederoppgaver alle- – Hadde du selv samtaler med de som mistet jobben? knyttneve i ansiktet på folk på slutten av 80-tallet. rede som tenåring; som kristelig lagsformann. Om – Ja, og jeg hørte historiene til ansatte som var i hun ikke ble møbelhandler, som foreldrene, så forteller en slik økonomisk situasjon at de følte grunnen for- Energijakt Aslaug Mikkelsen at hun har trukket veksler på forel- svant under føttene på dem. Heldigvis kom krisen i Noe av kimen til uroen ved universitetet i oljebyen drenes praktiske tilnærming til ting. Av dem lærte hun bank ganske tidlig i nedgangsperioden, og de fl este er en konsernmodell etter mønster fra næringslivet. at det skulle være orden i sysakene, at man måtte ha en fi kk seg nye jobber. Ikke uventet er dette en modell som har falt mange plan og at arbeidsdelingen måtte være i orden. – Hvordan var det å være leder i denne av de høyt skolerte akademikerne tungt for brystet. – De var i en evig konkurransesituasjon, hvor situasjonen? Mikkelsen er blant dem som er overbevist om at en man må ri den dagen man saler. Det var hardt – I situasjoner der ledelse berører problemer for mer demokratisk, desentralisert modell er det beste arbeid, og krevde at mor og far samarbeidet godt. enkeltpersoner kan det være tøft. Skikkelig tøft. NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 - Jeg har ganske lav tålegrense for – Jeg vurderer ikke min stilling når det gjelder menn som klager over bagatellmessige Torvund fortsetter sakens faktiske innhold. Jeg oppfatter ikke dette skjevheter. Jeg forstår jo at menn kom- X TIDLIGERE SJEF for Hydros oljedivisjon, Tore som sterke ... Altså, jeg kjenner jo de tillitsvalgte. mer skjevt ut i barnefordelingssaker, Torvund, tenker ikke å trekke seg fra StatoilHydro- Jeg opplever ikke dette som ... Det hadde vært men det er jo i ferd med å rettes opp ledelsen etter mistankene om korrupsjonsutbeta- ønskelig at alle avventet den faktiske undersøkel- nå. Jeg kan ikke se at man trenger et lingene i Libya. sen. Når man ikke gjør det, får det stå for deres mannspanel for min del. Jeg er først og Nå som Eivind Reiten har trukket seg som sty- egen regning, sier Torvund til Dagens Næringsliv. fremst for kvinnesak mer enn jeg er for releder i StatoilHydro, presser både tillitsvalgte og Det var imellom 2000 og 2001 at en eller fl ere mannesak, sier Kjærstad. etikkeksperter på for at den tidligere oljedivisjon- konsulenter skal ha mottatt over 40 millioner Bekkemellem skal ha sendt ham en sjefen og nåværende konserndirektøren skal trekke kroner for sin bistand til oljeselskapet Saga, og e-post hvor hun ber ham om å ombe- seg mens Økokrim og advokater etterforsker kor- seinere Hydros, interesser i Libya. En mottaker skal stemme seg, men til ingen nytte. Tore Torvund i rupsjonssaken. Men Torvund avviser kritikken mot være selskapet Vexol, med base i Sør-Afrika, skriver StatoilHydro avviser ham, skriver Dagens Næringsliv. Dagens Næringsliv. kritikken mot ham. FOTO: DAG MYRESTRAND/STATOILHYDROMYRESTRAND/STATOILHYDRO FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: – Jeg ser så mange spennende og kjekke folk som jeg ønsker å legge forholdene til rette for, slik at de blir mer motiverte og får ta ut det de kan. Det trigger meg, sier Aslaug Mikkelsen, tidligere professor i endringsledelse, nå rektor ved Universitetet i Stavanger. Folkeskikk med folk på mer uformell basis. Her har hun imid- – Men jeg tenker på det min mor sa til meg da Den nye rektoren ved Universitetet i Stavanger går lertid så langt blitt fanget av en travel hverdag. jeg lurte på hva jeg skulle si under en presenta- for å være ryddig, energisk og effektiv. Hun nikker – Jeg trodde det skulle være mer rom for å slenge sjon i valgkampen. «Bare vær deg selv», sa hun. mot bunker med papir på skrivebordet, og sier hun innom instituttene med matpakken enn det har Og slik tenker jeg det er med ledelse også: Jeg må ikke er noe petimeter. Men rot fi nnes det ikke her. vært til nå. Men i forbindelse med arbeid med ny være den jeg er. Det innebærer nok at jeg kunne Hun vet hvilke papirer som ligger hvor, og krever å strategi, har vi i høst lagt inn et tre timers strategis- vært litt mer tålmodig. Jeg skal helst ha gjort alt bli trodd når hun sier at hun får energi av å rydde. eminarem på alle institutt og sentre. Det er kjekt. på en gang. Da slapper hun av. – Hvordan har du tenkt å gripe an konfl ikter i Når hun nå skal lede Universitetet i Stavanger, «Når organisasjonen?org Stein på stein har hun planer om å gjøre det etter en ryddig plan uenighet blir – Vi må først og fremst være enige om hva vi er Hun gikk høyt ut i en offentlig valgkamp for å få som er delt inn i fi re dimensjoner. uenigeue om. Å akseptere og vise forståelse for andres denne jobben. Mediene sørget for at «alle» visste at Hun snakker seg varm om verdier, struktur, nor- til aggresjon synsy er kjempeviktig. Når konfl ikter utvikler seg til det var akkurat denne jobben hun ville ha. Hva hvis mer og klima. Verdier som åpenhet, dialog og demo- eller aggresjon,ag resignasjon og sabotasje, er det fordi hun hadde tapt valget? krati skal ligge i bunnen. Verdier alene er imidlertid situasjonensit er blitt trukket for langt uten at folk er Aslaug Mikkelsen smiler stort. Hun forteller at ikke nok. Hun skal, som nevnt, bygge en struktur resignasjon, blittbli hørt, sett og forstått. Tillit er ikke noe som kom- hun hadde en «knallkjekke» jobb som professor i som gjør at beslutningene skal tas nærmere kjerne- tar det merme seilende mens du sitter i sofaen. Den må skapes endringsledelse aktivitetene. Normer handler ifølge Mikkelsen om gjennomgje aktive handlinger, sier organisasjonspsy- – Det hadde ikke vært noen katastrofe å gå til- å skape en organisasjonskultur preget av åpenhet, energien fra kologenko uten å nøle. Dette er fagfeltet hennes. Hun bake. Det hadde vært ganske ukomplisert. Det som deltagelse, ærlighet og rettferdighet – ikke minst i kanka teoriene, vet hvilken utvikling hun kan vendte ikke hadde vært greit, var hvis jeg ikke hadde fått saksbehandling og i personlige relasjoner. Den siste folk.» segse når i endringsprosessene. noen stemmer, men jeg visste allerede før jeg stilte ledelsesfaktoren, klima, vil Mikkelsen at skal preges – På hvilke områder kan du å forbedre deg som til valg at jeg hadde bred støtte. av vennlighet, folkeskikk og sjenerøsitet. leder?led Valget er over, og det er blitt hverdag. Det har Aslaug Mikkelsen blir stille. Tenker seg om ikke vært noen palassrevolusjon ved Universitetet Matpakkeledelse mens stillheten kryper langs bokryggene på rek- i Stavanger, men Aslaug Mikkelsen forsikrer om Med tusen ansatte er det ikke gjort i en håndvending torkontoret. Mikkelsen har selv skrevet bøker om at forandringer vil komme. Den nye rektoren har å nå ut til alle. Som rektor jobber Mikkelsen gjen- ledelse, men er ikke av dem som selv løper ned imidlertid ambisjoner om å skynde seg rimelig lang- nom diverse lederforum og møter, men ønsket er ledelseskonsulentene. somt. Legge stein på stein. Slik jærbuen er kjent for å også kunne gå rundt i organisasjonen og snakke – Jeg er ikke perfekt, sier hun ut i stillheten. gjøre det. 24 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE INNLEGG ■ Av informasjonsrådgiver Ole Irgens E-post: Ole.Irgens@ La dinosaurene hvile vital.no ersom du har lest Michael lederutviklingskurs, egentlig oppføre seg ubehøvlet på norske ja kanskje den aller meste av Crichtons glimrende bok ikke har oppnådd annet enn arbeidsplasser. veksten i dagens Norge, skjer i «Jeg tror DJurassic Park, eller sett litt politisk korrekt garnityr på Vi skal drages med Hoplands selskaper som ledes av de «sta- fi lmen, husker du at den handler cv-et vårt. lederdinosaurer i Ukeavisen bile trekkdyrene» som Hopland også svunne tiders om en gruppe vitenskapsmenn Mange av oss som har vært i Ledelse i et helt år fremover, og later til å forakte så dypt. Dette som klarte å gjenopplive dinosau- yrkeslivet noen år, har vel truffet som en première presenteres er ledere som har forstått at det lederdinosaurer rene. Steinar Hoplands prosjekt på nettopp denne ledertypen vi altså for Hilmar Reksten, beste klimaet – også for kreati- bør få hvile i fred er åpenbart å gjøre det samme som Steinar Hopland har slik denne erkebergenske innova- vitet og nyskaping – blir til i en innenfor ledelsesområdet. Men beundring for. Og jeg vil tro at tøren som helt uten hjelp fra bedriftskultur preget av ledere og ikke vekkes som i Jurassic Park, er nok kon- norske arbeidsrettssaler har sett noen lederkonsulenter snøt det som har kompetanse og kunn- til live igjen.» klusjonen at det er best for alle at mange av konfl iktene de skaper. norske samfunnet for såpass skap i selve ledelsesfaget, og som forhistoriske dyr får hvile i fred. Fordi: Ledere som er uforut- mange skattekroner gjennom vet hvordan de skal inspirere og I Ukeavisen Ledelse nr. 35 sigbare og temperamentsfulle, slike sinnrike systemer at ingen motivere sine medarbeidere til å presenteres vi for del én (av tolv!) som skjeller ut sine medarbei- helt klarte å fi nne pengene yte maksimalt. Les gjerne boken der også pressen underdanig var i Hoplands prosjekt: En nese- dere i andres påhør, som gjør igjen. I god apologetisk ånd «Living Leadership» (Binney/ dis med direktørsjiktet, og kritisk grus beundrende omtale av slik de selv mener er best og farer Hopland relativt lett over Wilke/Williams) som brutalt journalistikk mot næringslivet Bergens store sønn Hilmar riktig uten å rådføre seg med dette: Reksten mente selv at han avliver myten om at ledelse bare ikke eksisterte. Men heldigvis Reksten, fremholdt som en andre – slike ledere hører rett hadde en konsesjon fra staten kan utøves av supermenn, og har samfunnet utviklet seg, og leder av den gode gamle skole. og slett ikke hjemme i norsk til å stue vekk pengene sine i som viser at god ledelse handler dagens arbeidstakere er godt Og tro det eller ei: Det er denne arbeidsliv anno 2007. Enklere utlandet, og da var jo alt helt i om relasjoner, samarbeid og kvalifi serte, selvstendig tenkende ledertypen Hopland etterlyser kan det vel ikke sies, og det er orden. Refl eksjonen Hopland ikke minst tillit mellom den som mennesker som ikke lar seg styre og vil ha tilbake igjen i norske ærlig talt ganske forbløffende at kanskje burde ha gjort seg, er leder og de som blir ledet. Ja, det ved å motta ordrer som blir brølt bedrifter. Hopland utbroderte en såkalt «nestor» blant nor- om ikke nettopp dette er typisk høres ut som noe som er klippet til dem fra koleriske og lunefulle sine synspunkter rundt dette i ske headhuntere faktisk ønsker for lederne av den gamle skole. ut fra ett av lederprogrammene despoter. en kronikk i Bergens Tidende i despotene tilbake til lederkonto- De er så overbevist om sin egen som Hopland forakter så dypt, I Jurassic Park gikk det juli i år. Her slår Hopland et slag rene. Eller for å si det med Willy ufeilbarlighet og fortreffelighet men slik ledelse gir dokumenter- relativt ille da dinosaurene ble for den gode, gamle lederdespo- Haukedal, en anerkjent kapasitet at de svært ofte mener seg hevet bare, positive resultater, og den gjenopplivet og introdusert i en ten, den harde, hensynsløse og på lederutvikling, som ovevrfor over både lover og regler. Fordi nevnte boken er bygget rundt moderne verden. koleriske (!) personen. For det er NA24 kommenterte Hoplands de ikke har en ledergruppe eller undersøkelser som bygger opp Jeg tror også svunnene tiders slike menn – kvinner har ingen synspunkter slik: «Det siste vi andre sterke mennesker rundt under disse konklusjonene. lederdinosaurer bør få hvile i plass her – som får utrettet noe, trenger er brøleaper.» Det er for seg som kan korrigere og justere Lederne av «den gamle skole» fred og ikke vekkes til live igjen, som setter spor etter seg og som øvrig jublende ironisk at sidene dem, gjør slike ledere som de vil, kunne gjøre suksess nettopp det er det vel nesten bare Steinar løfter nasjonen videre, mens før Hoplands servile Reksten- og blir som regel svært fortørnet fordi de levde i en gammel tid. En A. Hopland som ikke ser ut til å vi «snille og stabile trekkdyr» hyllest i siste nummer handler når de oppdager at de faktisk tid der arbeidere og funksjonærer ha forstått. (Hoplands betegnelse) som har om mobbing i arbeidslivet, der må forholde seg til de samme servilt gjorde som herr direktø- snufset oss gjennom ukevis med professor Ståle Einarsen påpeker reglene som andre. ren befalte, og der all opposisjon Steinar Hopland svarer på pusete psykologer på diverse at det faktisk er lovstridig å Min påstand er at svært mye, brutalt ble føyset til side. En tid dette innlegget på side 33. Tenk globalt – handle lokalt! HMS i det internasjonale arbeidslivet Onsdag 21. november, Bergen Mandag 3. desember, Oslo PROGRAM Arbeidslivet er internasjonalt. Norske bedrifter etablerer Kulturelle faktorer og HMS-arbeid i multikulturelle arbeidsmiljø Geir Golden Sæther, senioringeniør, Avdeling for Teknisk Arbeidsmiljø, StatoilHydro seg i andre land, og arbeidsinnvandringen har økt Fra øst uten sikring? EU-utvidelsen og HMS-konsekvenser på norske bygge- og betydelig. Ansatte blir sendt på oppdrag i utlandet og anleggsplasser. Anne Mette Ødegård, forsker, Fafo jobber side om side med utenlandske arbeidstakere i Den flerkulturelle bedriften. Jon Rogstad, post.dok, Institutt for sosiologi og Norge. Språklige og kulturelle forskjeller skaper nye samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo utfordringer for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljø i virksomheter med utenlandsk arbeidskraft. Erfaringer og tiltak. (HMS) på arbeidsplassene. Arbeidsmiljøsenteret Berit Bøe, seniorrådgiver, Direktoratet for arbeidstilsynet inviterer til seminar for å se nærmere på HMS- Internasjonale konvensjoner på det arbeidsrettslige området: Hvilke føringer legger de for HMS på arbeidsplassene i Norge? Else Leona McClimans, konsekvensene av det grenseoverskridende arbeidslivet. advokatfullmektig, Advokatfirmaet Frøland & Co DA Program og påmelding på www.arbeidsmiljo.no, tlf: 815 59 750, e-post: [email protected] 6gWZ^Yhb^a_¬hZciZgZi º_b¬jYjZ]a\k\Y_]f\afZ]\j] E`eXMfc[E`eXMfc[ I\eI\ek\m\`\e()k\m\`\ e() =XbkliXj`[\(Xm( ''+,.FJCF+,.FJCF BFEKFEI+,.,/,,/,'+ ;Xkf*'%'0%)''. G\i`f[\*(%'/%)''.$*'%'0%)''. ;8KF;8KF 9ILB *(%'/%)'*(%'/%)''.' FjcfKXo` )*0#/0 . Fjcf KXo` )*0#/0 ;ifja\kli\e[\i[lÔbb[\ejkfi\`[\\e[`e;if '(%'0%)''.'(%'0%)'' 8IB#BXicAf_Xe ()0#'' . 8IB# BXic Af_Xe ()0#'' EfkXkYfb\e[\i[lk\^e\k[\ee\[Efk '+%'0%)''. DlcY\iip ))+,#'' DlcY\iip ))+,#''# ;fbld\ekdXgg\e[\i[lfggY\mXi\k\^e`e^\e\;fb ',%'0%)''.',', '0%'0%)''. BX]:\cj`lj */0#,' BX] :\cj`lj */0#,' Cleja\e[\i[l]fikXck\gXike\i\e[`efd`[\\eClej ((%'0%)''.((%'0%)'' B KFK8CKw9 E@E8MFC;E@E8MFC; II M`jX9\[i`]kjgif[lbk\i^`i[\^]lccfm\ij`bkfm\iXcc\ÔidXlk^`]k\e\[`e\#j[lY\_fc[\i bfekifcc\eei[\k\idp\^aµi\#f^[lbXe]fblj\i\g[\k[l\iY\jkk`cÆafYY\e[`e% 26 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Tidsklemma idsklemma er et ord som de fl este av oss er godt kjent INNLEGG Tmed. Det vi kan stille oss spørsmål om er: hva handler ■ Av Turid Torbergsen, dette egentlig om, og hva er årsa- leder av TCI – The ken til at vi tilsynelatende har Coaching Institute (www. så mye mer problemer med å få coachinginstitute.no), tiden til å strekke til enn før? og forfatter av bøkene Er tidsklemma en reell virke- «Coaching – en kraftfull lighetsoppfatning eller er det en metode til forandring og illusjon? vekst» og «Coaching og SQ» Det er ingen tvil om at vi lever i et samfunn hvor ting skjer raskt og hvor teknologien i «Det handler ikke en rivende utvikling, spiller en om tidsklemma men sentral rolle. Hver og en av oss må ha stor om prioriterings- evne til omstilling for i det hele klemma.» tatt å henge med, og ikke minst være oppdatert på det som skjer innenfor fagfeltet til enhver tid. som dend enkeltek l i lliten gradd kank Er tidsklemma en reell virkelighetsoppfatning eller er det en illusjon, spør Turid Torbergsen. For mange oppleves dette svært gjøre noe med. Det er rett og tidkrevende. slett for liten tid. mening grobunn i forskjellig så er det stor sannsynlighet for ■ Hvordan ser du ut, hva sier du Samtidig er det paradoksalt at Prioriteringsklemma refl ekte- grad av frykt. at vi på sikt får det vondt på fl ere til deg selv og hvordan oppleves teknologien nettopp har bidratt rer at dette er noe personen selv Dette kan handle om alt fra plan. kroppen din? til at vi har tilgang til systemer har skapt, og dermed kan gjøre frykt for å gå glipp av noe, til Å gjøre slike valg betyr å si ■ Hvordan er livet ditt – jobben og utstyr som gjør at vi kan noe med. frykt for å mislykkes eller ikke nei til noe eller noen. din, helsen din og forholdet til spare tid. Dette vil med all sannsynlig- være god nok. Grensesetting er ikke alltid din familie? På et av mine foredrag for het bidra til to helt forskjellige Det er ikke uvanlig å bli dårlig populært, og det betyr at vi må Forestill deg nå 10–15 år en stund siden ga en klok handlingsmønstre hvor den som etter å ha vært på julebord – noe være villig til å akseptere at noen fremover i tid men hvor du har mann sitt innspill: det handler tror på tidsklemma vil føle seg som skjer når vi ikke velger bort ikke liker det. Med andre ord full styring over din tid. ikke om tidsklemma, men om nærmest handlingslammet i noen retter. Alt skal smakes på være klar for å møte ubehaget ■ Hvordan ser du ut, hva sier du prioriteringsklemma. forhold til egne valg, mens den uten tanke på at magen blir mett ved å bli kritisert og kanskje bli til deg selv og hvordan oppleves Ved å endre på ordet, så gir som tror på prioriteringsklemma før øynene. såret. kroppen din? det en helt annen betydning. vil foreta bevisste valg. De samme prosesser foregår En øvelse som kan være ver- ■ Hvordan er livet ditt – jobben Tidsklemma gir et inntrykk at det Tidsklemma handler om på det mentale plan. Klarer vi difull for alle, er å forestille seg din, helsen din og forholdet til er et problem som i stor grad er langt mer enn å ha problemer ikke å gjøre bevisste valg om hva selv 10–15 år fremover i tid med din familie? bestemt av ytre omgivelser – og med tiden, og har etter min som er de viktige tingene i livet, tidsklemma fullt til stede: Valget er ditt. NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 27 Hvordan doble salget Verdens beste salgstrener kommer til Oslo 9. november! Bruce King kan gjøre deg til en toppselger, han vil vise deg hvordan du kan doble ditt salg. Det handler om å analysere deg selv som selger, om å lære seg å identifisere potensielle kunder og om å skreddersy salgsteknikker for enhver situasjon og for enhver kundetype. Gjennom å forstå de mekanismene som avgjør kjøps- og salgsprosessen, kan du motivere deg selv til å nå toppresultater nærmest over natten. Bruce King er en nestor innen salgsopplæring. Han gir konkrete og direkte råd. Merril Lynch, Kinnarps, American Express, Morgan Grenfell, Credit Suisse og Lloyds Bank er eksempler på noen av de selskapene hvor ansatte har nytt godt av hans kursopplæring. Times Newspaper har kalt ham ”King of the UK Salesmen”. For første gang kan du nå oppleve Bruce King i Norge. Oslo Konserthus 9. november -07 kl. 09.00-16.00 3 billetter eller flere 3.900 (eks mva) per stykk 2 billetter 4.900 (eks mva) per stykk 1 billett 5.900 (eks mva) Bruce King Bestilling Design: Rett Kommunikasjon På nett: www.publicom.no eller på telefon: 33 03 69 10 922 26 697 (Kjetil Kristoffersen) eller 482 68 110 (Kevin Aall) Bindende påmelding 9. november -07 9. november Bestill en foredragsholder! Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Bestilling: www.publicom.no Kjetil André Amodt Lasse Gustavson Bengt Eidem Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Kjell A. Nordstrøm Kåre Walebrokk 28 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE FRA GRÜNDER TIL SJEF Talentspeider og stjerneskaper Visjonen var å oppdage ukjente artister og gjøre – Jan Fredrik er emosjonell, med en utadgående energi som vi ønsker i programmet. Dessuten har dem kjente. Nå er Jan Fredrik Karlsen blitt sjef og han klare meninger om musikk, som han vet å sette ord på. har styringen med karrièren til tre kjente artister. – Jan Fredrik Karlsen har innlemmet Idol i sitt eget forretningskonsept. Hva synes du om det? Hver uke får han talenter til å utfolde seg og tårene – Jeg synes at han gjør det på en bra og en natur- til sprette hos dem som ikke holder Idol-standard. lig måte. Jan Fredrik plukket opp Kurt og Ali, og har forvaltet deres karrière på utmerket vis. Jeg kjen- ner ingen som kunne gjort det bedre. Jan Fredrik AV SIDSEL DALEN Grisefl aks har gjort alt riktig: perfekt timing med låter, video, [email protected] Karlsen kaller dommerjobben i Idol sitt lucky shot. events og samarbeid. Nå skal Kurt Nilsen til og med Den ga fart og omsetning i det nye selskapet. synge duett med Willy Nelson! – Hallå, hilser han, og tar av seg de svarte solbril- – Da jeg startet Playroom, hadde jeg en visjon: lene. Han har samme øyne som JFK, tidligere pre- Jeg ville oppdage ukjente artister og gjøre dem Nese for business sident i USA, det har han fått høre før. Og blikket er populære. Men det tar tid å bygge opp en artist, At Karlsen har teft for musikk og business, begyn- overraskende klart, tatt i betraktning at han festet sier han. ner å bli en etablert sannhet. Dagbladet gikk så kvelden før. Skuespillerinne Pia Tjelta har nettopp Karlsen hadde bare så vidt begynt det møysom- langt at de kåret ham til den mektigste i bransjen. fylt 30 år, og valgte en søndag til å feire. Det er helt melige arbeidet med å sette Askil Holm og Venke Men hva består makten i? Kan Karlsen bare ringe naturlig i den slags kretser. Knutson på popkartet da Trond Kvernstrøm slo på Thomas og Harald i Senkveld, og sikre plass for sin – Teateret er bare stengt på søndager, forklarer tråden. Kvernstrøm driver produksjonsselskapet artist i showet? Karlsen blir vag. Det er ikke han som Karlsen og skjenker en kopp kaffe. Monster, og hadde en programidé han ville lufte ringer journalistene, han har en person dedikert til med Karlsen. Det handlet altså om Idol. akkurat det. Barnearbeid – Dette har jeg ikke tro på! Det var min første – Musikkindustrien er inne i en fase med store Karlsen har vært i showbiz-bransjen siden han gikk reaksjon, for vi nordmenn har ikke popstjernekul- omveltninger. Interessen for musikk har aldri vært med bleier. Faren var trommeslager og spilte med turen i ryggmargen. Dessuten mente jeg – som de større, men platesalget stuper. For folk har ingen størrelser som Marius Müller og Freddy Dahl. Tom fl este andre i bransjen – at bakmenn ikke skal være skrupler med å stjele musikk, ved å laste ned på Mathisen og Herodes Falsk var venner av familien, på tv. Det er sånn vi er oppdratt, sier Karlsen. nettet. Man må tenke nytt, slår Karlsen fast. og det var nettopp hos dem Karlsen begynte sin Kvernstrøm, på den annen side, var hellig over- Nøyaktig hva den innovative tankegangen går ut karrière. bevist om at Karlsen var rett mann for konseptet. på, er vanskelig å forstå, for Karlsen sier: – Herodes Falsk var min mentor, sier Karlsen. Han ga Karlsen seks VHS-kassetter med Idol- – Det er ingen fasit. Det er det som gjør denne Falsk sier at han så muligheter i en liten gutt programmer fra England. Det var lurt. Karlsen ble bransjen så spennende. som beundret ham, og som gjorde det meste for å frelst innen ti sekunder. Da angret han bittert på Han mener at det gjelder å gripe den sjansen komme inn i showbiz. sin første refl eks. man får og smi mens jernet er varmt. For eksempel – Vi brukte Jan Fredrik til å rydde opp og hente – Jeg brukte to dager på å manne meg opp til å arrangerte Karlsen en Idol-turné umiddelbart etter ølfl asker fra han var åtte år. Det var ja i hans munn ringe tilbake. Men da ville jeg virkelig være med i at tv-programmet var over. fra første stund. Jan Fredrik har alltid vært service- Idol, med hele mitt hjerte! – Vi gjorde konserter mens folk fremdeles husket minded, mimrer Falsk. Karlsen legger hånden på brystet, og ser bort på «Man tren- artistene. Det ble hele 125 000 besøkende, og stor – Brukte du det til å utnytte ham? bildet av Kurt Nilsen. Idol-Kurt har fått plass i en stor omsetning i Playroom. De pengene brukte jeg til å Falsk klukker for seg selv, og sier: ramme. I bakgrunnen synger den tidligere rørleg- ger fl aks investere i mine første artister, Venke Knutson og – Litt. Hvis jeg skulle til utlandet, lot jeg ham geren duett med Marion Ravn. Kurt Nilsen har blitt for å lykkes, Askil Holm, sier han. passe bikkja mi, selv om både Jan Fredrik og resten stor, en skikkelig pengemaskin, og det er Karlsen Askil Holm ble sågar innlemmet i et band med av familien hans var livredd for hunder. som trekker i trådene. men har Idol-Kurt og Idol-Ali. Med Espen Lind på laget fi kk Det spesielle med Karlsen – ifølge Falsk – – Kurt Nilsen er et genuint talent, som ble opp- man gjort gruppen raskt kallenavnet «De nye gitarkameratene». var at han hadde en genuin interesse for daget på en annerledes måte, sier han. Karlsen fi kk dem til å lage albumet «Hallelujah – underholdningsbransjen. Kurt Nilsen sang seg til Idol-toppen med gjen- et grundig Live», og sendte gutta landet rundt på en turné som – Vår bransje er ikke en du kan lese deg til. Den nomsnittlig 640 000 seere i hvert program. forarbeid samlet 150 000 mennesker foran scenen. Rosinen i er forlokkende, men vanskelig. Idioter er det nok av. Naturligvis ble Karlsen hans manager. Det stra- pølsa var Spellemannprisen i 2006. De fl este vil inn i showbiz for å feste og bli kjent med basiøse opplegget Karlsen hadde forberedt seg på trenger – Jeg jobber med hele bildet. Musikk og musi- kjendiser, men Jan Fredrik ville mer, sier Falsk og for å sikre gjennombrudd for ukjente artister ble man mindre kere må markedsføres og selges som et hvilket som utdyper sin egen rolle i Karlsens profesjonelle liv: plutselig overfl ødig. Kurt Nilsen ble A-kjendis på helst annet produkt, og da må man tenke nytt. For – Han fi kk være med oss å jobbe med fi lm og tea- rekordtid. Karlsen sier bare: fl aks.» eksempel ser jeg ikke bort fra at vi kan komme ter. Dessuten skaffet jeg ham jobb i platebransjen. – Man trenger fl aks for å lykkes, men har man gjort til å jobbe med Rema 1000 eller Narvesen på nye – Ante du at Karlsen ville komme langt? Var han et godt grunnarbeid trenger man mindre fl aks. lanseringer. ambisiøs? – Ja, han er ambisiøs, men ikke på en grådig Viser følelser Elsker mennesker måte. Målet hans er først og fremst å lykkes med TV-produsent Trond Kvernstrøm hadde lagt merke til Musikkbransjen for øvrig blir ofte betegnet som prosjektene sine. For det jobber han hele tiden. Vi Karlsens grunnarbeid, det var derfor han ringte. ganske sendrektig og fastlåst i prinsipper om hva har leilighet ved siden av hverandre på Kanariøyene. – Jeg kjente ham fra den tiden han jobbet i plate- som er kult. Karlsen sier at han alltid er på jakt etter Når vi ferierer samtidig, sitter jeg ofte på terrassen bransjen og hadde lagt merke til Jan Fredriks kom- nye mennesker som kan hjelpe ham til å ta gode og ser Jan Fredrik trille barnevogn – mens han pra- mersielle teft. Han er ikke redd for å si høyt at han valg. ter business i telefonen. liker et band som Backstreet Boys. Han forstår hvil- – Jeg elsker mennesker, over et bredt spekter. De – Hva er det beste rådet du har gitt ham? ken musikk som beveger folk, sier Kvernstrøm. beriker meg, sier han. – Jeg rådet Jan Fredrik til å bli med på Idol. Og det Ifølge Kvernstrøm har Karlsen også andre egen- En av sparringpartnerne er Petter Stordalen, har vist seg å være et sjakk trekk, avslutter Falsk. skaper som gjør ham til en god Idol-dommer. som har kjøpt 20 prosent av Playroom. Sammen NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29 FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Grisefl aks ga Idol-sjef Jan Fredrik Karlsen fart på den nystartede bedriften sin. Jan Fredrik Karlsen ■ GründerGründerogdagliglederavPlayroomet og daglig leder av Playroom, et kombinert management- og eventbyrå. ■ Playroom omsatte i fjor for 25 millioner kro- ner, mer enn dobbelt så mye som året før. ■ Gjennom Playroom styrer Karlsen karrièren til artister som Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Espen Lind. ■ Ved siden av knuser han drømmer og bygger håp som dommer i Idol. diskuterte de nye forretningsområder, for manage- ment av artister er en skjør fi nansiell bærebjelke. De var enige om at events ville være riktig for Playroom. Og da søkte Karlsen umiddelbart etter nye mennesker. – En god leder vil ha folk som er bedre enn seg, sier Karlsen, med henblikk på Jens Nesse. Ifølge Karlsen var Nesse kronprinsen i Gyro, Nordens stør- ste eventbyrå. Karlsen «fridde», og i dag er forholdet mellom de to tett som i et ekteskap. – I alle fall ser jeg Jan Fredrik mer enn fami- lien min, smiler Nesse og forklarer hva det var med Karlsen som fi kk ham til å si ja. – Jan Fredrik tenker og handler fortere enn andre. Jeg blir motivert av dette drivet. Derfor valgte jeg å hoppe av Gyro, og kaste meg på Playroom. Det er et spennende tog, sier han. – Karlsen er kjendis og tar minst like mye plass som andre med stjernestatus. Hvordan er det å jobbe med ham? – Jan Fredrik er en spennende motpart. Jeg er litt «pick your fi ghts», mens Jan Fredrik går inn i alt med hud og hår. Uansett hva det handler om sier han aldri «samme for meg». Jan Fredrik mener alltid alvor. Min utfordring er å fi nne ut av om han bare diskuterer eller om han insisterer, sier Nesse. Så langt ser det ut til å gå bra. Nesse er strålende fornøyd med sin relativt nye makker. – Det er en klisjé at en pluss en er tre. Men vi har en positiv «add on» på hverandre. Jeg tror vi har det bedre sammen enn alene, sier Nesse. Varm og kjærlig Folk fl est kjenner Karlsen fra Idol. Det er et program som appellerer til følelsene. Det sies at stemmen er sjelens muskel, og vi føler med deltakerne, enten de har talent eller ikke. Når Karlsen sier ting som at «du synger så kjedelig at jeg ikke kan tenke på annet enn hva jeg skal ha til middag», knekker noen sammen i krampegråt, andre begrenser seg til å synes at han er slem. – Noen liker ordet slem. Jeg foretrekker ordet ærlig, sier Karlsen, og utdyper: – Jeg prøver å være rund og diplomatisk, men noen ganger blir jeg presset opp i et hjørne og tvun- get til å ta et valg. Sang er som et kunstverk, jeg kan ikke gi et objektivt svar. Det jeg må formidle, er min opplevelse av artisten, sier han. Karlsen vil heller snakke om sin dype respekt for artister, de blottlegger seg selv på scenen, og som manager er hans oppgave å ta vare på dem. Det vil han helst gjøre fra en base han kaller «varm og kjærlig». Positiv tankegang er bærebjelken i hans forretningsfi losofi . For eksempel samler Karlsen sine undersåtter i Playroom hver morgen, og sier sammen med dem: topp stemning. Glede og hygge. Opp.com. – Glede og hygge er viktig, sier Karlsen og ret- ter fi ngeren mot en glassbolle på størrelse med en fotball. Inni sirkler to fargerike gullfi sker. De heter Glede og Hygge, sier Karlsen, og leg- ger til: – Men det er vanskelig å holde liv i dem. Faktisk ser du nå på Glede II og Hygge V. Karlsen skratter godt. Han har det fi nt. 30 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Det burde være selvsagt at moderne ledere over mellomnivået leser litt ledelsesfi losofi og fi nner frem til sin egen lederfi losofi , skriver Paul O. Olson. Ledere og hjelpere et er ingen enkel verden vi lever i. Aviser og fagblader fl ommer over av tilsynela- Dtende nye og grensesprengende ideer og produkter som skal forbedre livene våre og løse lederfl oker. Om vi ser konsulentbransjen, organisasjonspsykologer og den store hvite fl okk (coachene), blir tilfanget av potensielle hjelpere enormt og lovnadene mange. Av og til blir jeg da som barnet i «Keiserens nye klær»: Bruker mine blå øyne til å stille uskyl- dige spørsmål. River litt i de mange kantene som jeg mener ikke tåler belastning. Har ledere behov for alle disse hjelperne? Man kan lære mye av andres prøvelser. Heldig er den som har hatt en god mentor. Om læring Ledelsesfi losofi og praktisk ledelse er stoff for papiret), mest av alt minnet det meg om mili- forretningsfolk. Svikter kroppen min, kan jeg kritisk refl eksjon. Det er derfor BI og andre tærtjenesten jeg nettopp hadde avsluttet. Han bestille nye deler og få transplantert om et par– skoler trengs. Ingenting er så praktisk som god oppgraderte samtidig salgssjefen til soussjef for tre dager. I Moskva går ikke hjemløse barn til teori. Men noen har også ment at litt kunnskap selv å slippe å ha for mye med den daglige drift å politiet når de «mister» en nyre. Organhandel er ofte er verre enn ingen kunnskap. Den kloke gjøre. Siden han skulle bruke sin tid på strate- «næringsvirksomhet». viser ydmykhet og sørger for livslang læring. gisk arbeid og langtidsplaner, ble resultatet en Vi reiser til OL fordi vi er avhengig av kine- Det burde være selvsagt at moderne ledere rekke strategimøter der han fortalte og vi stort sernes billige produkter. Vi vet at de ødelegger over mellomnivået leser litt ledelsesfi losofi sett nøyde oss med å lytte. Ledelsesfi losofi og miljøet, at de bryter menneskerettigheter og at og fi nner frem til sin egen lederfi losofi . Men amerikanske megabedrifter ble litt for mye for copyright ikke gjelder. Men vi lever jo i et land kunnskapsoverføring skjer også ved mentoring. en bedrift med 30+ ansatte, der jeg var eneste der vi har gitt opp å spørre om det er barne- Heldig er den som har hatt en god mentor. siviløkonom og mange hadde søndagsskole og arbeid i produktene vi kjøper eller om fattige Man kan også lære mye av andres prøvelser. folkeskole for mange år siden og for øvrig var bønder får anstendig betalt. En av de siste megafusjoner som strandet var selvlærte. I Norge dukket Libya-saken opp fra Sagas DaimlerChrysler. Maktkamper og avstanden Jeg tror ikke Coveys vaner hverken er nød- fortid, et forhold som Hydro avsluttet fordi de mellom tysk og amerikansk kultur ble for stor. vendige eller tilstrekkelige. Jeg tror heller ikke så at Saga hadde opptrådt uetisk. Jeg velger å Løgn og falske profeter fører oss på avveie. at Kenning har rett. Tvert om tror jeg at ledelse tro at saken ble avsluttet på best mulig måte. Peters og Waterman måtte tilstå at «In Search of er avhengig av situasjon og omgivelser, og må Men i en blanding av mistenksomhet og norsk Excellence» slett ikke var resultatet av intervjuer tilpasses oppgavene og forutsetningene hos de pietisme, blir saken enorm. med toppledere, men derimot fi rmaets egne manm leder. Og da er det slik at det banale faktisk Det er krefter i Statoil som ikke skjønner konsulenter. kank være en viktig innsikt. Men lederutvikling hva integrering betyr. Vi håper Helge Lund blir «Men i en soms begrenses til det banale har jeg alltid hatt ubøyelig. Hydro har vært en klar ener blant Det banale problemerp med. svært få globale virksomheter gjennom svært I dag ville Moses blitt guru og steinrik på å blanding av mange år, langt foran Statoil. Når Reiten går av holde foredrag om hvordan han ledet jødene ut mistenk- DetD etiske som styreleder i StatoilHydro gir det et hull i av Egypt. Guruer blir til ved å pakke teorier inn VerdenssamfunnetV forsøker å lage en «nærings- lederskap, internasjonalt nettverk og anseelse. i elegant markedsføring. Nylig kunne vi lese at somhet livetsli bibel» for god oppførsel – «corporate Det paradoksale er at Reiten går av fordi han ved å sette «people fi rst», så løser alle problemer og norsk governance».g Du skal/skal ikke. Norge ønsker å har høy forretningsmoral. Eva Joly etterlyser seg. Stephen Coveys syv vaner og cirka syv barn, blib nummer én på dette området. Vi ønsker visst kurs i forretningsetikk på høyskolene. Men både som han visstnok ikke ville klart å oppdra uten pietisme, alltida å være nummer én selv om Dovre stadig styreledere og ferske ledere som f.eks. statsråder sine syv vaner, er et annet passende eksempel. blir saken faller.fa For vi er hverken enige eller tro. bør nok på skolebenken så fort som mulig. Bare Covey og hans sertifi serte kan tjene I USA kom Sarbanes-Oxley Act of 2002 etter penger på Coveys unike sammensetning av ord: enorm.» EnronE og WorldCom: «Du skal ikke ødelegge Dessverre Win-win, Proactive, First things fi rst, Synergize aksjemarkedet.»a Resten av etikken lar amerika- Men mer sannsynlig er det at vi fortsetter vår og Sharpen the saw. Dessuten «Begin with the nernen ligge. SOX vil derfor ikke kunne stoppe et vandring mot USA der advokatene er en enorm End in Mind» og «Seek First to Understand, nytt Enron, sier amerikanerne selv, for det som gruppe hjelpere med øye for mulige rettssaker Then to be Understood». Med disse syv får man ikke er forbudt, er lovlig i USA. og erstatninger. Faktisk 16 ganger fl ere advoka- suksess og harmoniske familier. Gode konsulen- Styret stoppet defi nitivt ikke Monsanto i sin ter per ingeniør enn i Japan. BNP øker dess- ter stjeler ikke fra hverandre, men jeg har heller jakt etter inntekter. For noen år siden bestemte uten jo oftere vi klipper håret og jo mer vi slåss. ikke tenkt å betale royalty for banaliteter. Så for å de seg for å ta verdenspatent på ris. I Østen Økonomisk sett er konfl ikter verdiskapning. unngå erstatningssøksmål viser jeg til kilden på produseres jo en hel masse ris, men ingen der Kanskje burde jeg skrive bok à la Covey og vitenskapelig korrekt måte (Covey, 1989). hadde tenkt på at noen kunne fi nne på å ta holde foredrag om de tingene han hadde glemt Selvsagt gir det å bære tømmerstokker bevis verdenspatent på noe som ikke tilhører dem og og derfor ikke har copyright på. Jeg iler til med på at fl ere løfter mer og kan bære lengre enn så kreve royalty fra hver eneste lille bonde i Asia. Olsons vane nummer én: «Ikke vær redd for å hver for oss. Selvsagt fører brainstorming til En enorm og lovlig mulighet for å tjene masser søke hjelp når du trenger det.» fl ere ideer, men ikke nødvendigvis kvalitet. av penger. Monsanto avsto kun etter massivt Men vane nummer to må bli: «Vær kritisk Selvsagt kan vi kjøre ledere ut på glattisen ved å politisk og humanitært press. overfor dine hjelpere, for heller ikke de vet alltid la dem overleve i vanskelige situasjoner, men er Kriminelle klarer fortsatt å sette nye hvitvas- hva de gjør.» det veldig relevant og lærerikt? kede penger inn i private fond og bli enda rikere. Kilder: Covey SR (1989): The Seven Habits of Kanskje bygger det siste på Kenning som Al Capone skal ha uttalt at han var bekymret Highly Effective People. Restoring the Character mente at en leder kan lede hva som helst. Mange for dårlig forretningsmoral. Dagen etter ble han Ethic. New York: Simon & Schuster. ledere ble jo veldig glade for at de var født til å arrestert for første gang. være ledere, Kenning har tjent massevis av pen- Også Hippokrates-eden taper når det blir Av Paul O. Olson ger i Norge. Som økonomisjef i 1979 opplevde nok penger på bordet. Kinesere tilbyr trans- Director & Senior partner jeg at min sjef ble frelst og presenterte helt nye plantasjon av organer fra «kriminelle», det vil First Executive Nordic olson@fi rstexecutive.net prinsipper for oss (det sto faktisk Storebrand på si noen millioner religiøse avvikere, til rike www.firstexecutive.net Støtt TV-aksjonen! Kjøp lodd i næringslivslotteriet og vinn en vinner LODDNUMMER STA25633LODDNUMMER LODDNUMMER STA25633 DDETS GEVINST LO LODDNUMMER STA25632BEDRIFTSBESØKLODDETS GEVINST STA25631 LODDNUMMER LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK Foto: Scanpix Foto: BEDRIFTSBESØKLODDETS GEVINST STA25633 LODDNUMMER BEDRIFTSBESØK LODDETS GEVINST STA25637 BEDRIFTSBESØK LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK LODDETS GEVINST LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØKBEDRIFTSBESØK LODDETS GEVINST LODDETS GEVINST LODDNUMMERBEDRIFTSBESØK BEDRIFTSBESØK STA25635 LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK LODDNUMMER STA25632 LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK LODDNUMMER STA25638 LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK LODDNUMMER STA25634 LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK Ring 800 300 31 nå! Kjøp lodd og vinn et møte med en inspirerende leder Ledersjansen er årets viktigste lotteri! For kun kr 1000,- per lodd støtter bedriften din TV-aksjonen Sammen for barn samtidig som den får muligheten til å vinne et møte med en inspirerende leder. Du har 30 spennende premier fra norsk næringsliv og idrett å velge blant, her er det noen som passer for alle. Støtt TV-aksjonen 21. oktober ved å kjøpe lodd i dag. Les mer om premiene og kjøp lodd på www.sammenforbarn.no/ledersjansen 32 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KaKariari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirma Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND tilretteleggell arbeidsdagen bddbdl bedre, til Hyppigif fravær beste for både dere og ham. MNA ANS SPØRSMÅL: Vi har en vanskelig sak Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen som vi ikke har fått et skikkelig svar på verken hos NAV eller andre steder. Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Det gjelder en ansatt som har Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no hyppig fravær med både sykemelding og egenmelding siden ansettelsen, og som ved fi re tilfeller siste år også har hatt fravær uten verken sykemel- ding eller rett til egenmelding. Når det gjelder arbeidsmoralen kan det Manglende Et av landets fremste og største fagmiljøer sies at dette er en person som kan gi www.selmer.no beskjed om at ‘i morgen skal jeg til innen arbeidsrett og pensjon. legen og siden jeg er dårlig betyr det lønnsutbetaling at jeg ikke kommer på arbeid’. Denne SPØRSMÅL: Min tidligere arbeids- beskjeden kan vi få fl ere dager på rad, giver har over lengere tid ikke utbetalt uten videre forklaring enn at sykemel- lønn til riktig dato, noen ganger også dingen blir levert en eller annen gang til og med en uke forsent. Da lønna senere. Vi får også veldig forskjellige ikke kom på riktig dato denne måne- beskjeder om hva som forårsaker den, valgte jeg å gå på dagen, noe jeg sykefraværet. hadde pratet med fagforeningen min Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med Det har ved fl ere tilfeller også blitt om at var mulig. I tillegg har jeg hørt ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. observert at den ansatte har virket fra andre ansatte at daglig leder har ‘sløv’ på jobb og forklart det med at holdt tilbake min lønn med vilje for å Arbeidsrett det er på grunn av medisineringen, provosere fram en reaksjon hos meg. som ofte består av sterke smertestil- Nå trurer de meg med søksmål for • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, lende fem-seks ganger for dagen. tapt omsetning, har de rett til dette? nedbemanning, pensjonsforhold m.v. Det har også forekommet tre dagers Hva er mine rettigheter? • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og sykemelding på en uke, og så intens avskjed overtidsjobbing de resterende to SVAR: Utgangspunktet er at du som • Prosessoppdrag dagene – har arbeidsgiver lov til å arbeidstaker plikter å arbeide ut opp- nekte vedkommende å jobbe overtid? sigelsestiden. Dersom arbeidsgiver www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 Det har etterhvert blitt en gan- gjør seg skyldig i vesentlig mislighold Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger ske stor påkjenning, ikke minst fordi av arbeidskontrakten så kan du imider- arbeidsmengden er stor og vi ikke tid ha rett til å heve arbeidskontrakten kan regne med at den ansatte stiller med øyeblikkelig virkning; altså gå på på jobb mer enn sporadisk. Ved en dagen. (Dette kan sammenlignes med langtidssykemelding kan vi innkalle arbeidsgivers rett til å gå til avskjed når SPØR OSS OM LOV den ansatte og legen for å tilrettelegge arbeidstakeren vesentlig misligholder 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som arbeidet, men hva med de som har sin arbeidsavtale). er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske hyppige korttidsfravær? Vi har ikke Arbeidsgivers hovedforpliktelse i et og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- hatt denne problemstillingen før, og arbeidsforhold er å betale lønn. Da de for arbeidslivsområdet. ettersom reglene ikke er klare har vi aller fl este av oss er helt avhengige av vanskelig for å se en løsning. Det er jo lønn fra måned til måned for å klare ikke bare snakk om sykemeldingene, de løpende utgifter, vil manglende men hele situasjonen, måten å opp- lønnsutbetaling raskt kunne bli å www.haavind.no tre på overfor sin arbeidsgiver og en betrakte som vesentlig mislighold fra Tlf. 22 43 30 00 generell innstilling som passer dårlig arbeidsgivers side. Hvorvidt det fore- sammen med en fast ansettelse. ligger vesentlig mislighold i dette tilfel- let, er det umulig for oss å ta stilling /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI SVAR: Dette er som du skriver ingen til uten at vi kjenner saken bedre. Når enkel sak og det blir vanskelig for oss det er sagt, kan nok mye tyde på at å gi konkrete råd uten å kjenne saken arbeidsgiver her har gjort seg skyldig i 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT bedre. Noen generelle betraktninger vesentlig mislighold og at du således ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMFREåOMFATTENDEå er det likevel grunnlag for. hadde rett til å gå på dagen. ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER For det første er det opp til arbeids- Dersom du ikke hadde rett til å gå giver i kraft av sin styringsrett å lede på dagen, så har du gjort deg skyldig i +ONTAKT og fordele arbeidet. Dere kan således såkalt «fantegåing». Arbeidsgiver kan *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM nekte vedkommende å arbeide overtid da kreve erstatning for de tap fante- dersom dette ikke er ønskelig. Videre gåingen har påført virksomheten. Her JLB WRNO TLE WRNO vil det være slik at man også kan stille er det viktig å understreke at arbeids- TLFåååå TLFåååå krav til en arbeidstaker som er syk giver selv må kunne sannsynliggjøre; og dersom man er borte uten verken det vil si bevise et hvert tap som legeattest eller egenmelding så er påberopes. Videre har arbeidsgiver en dette å betrakte som urettmessig fra- plikt til å begrense sitt tap. Det er kun vær noe som kan gi grunlag for både nettotapet som kan kreves erstattet. Den mest effektive måten å løse rettslige oppsigelse og ved gjentatte ganger Det vil si at arbeidsgiver uansett må endog avskjed. Slike alvorlige arbeids- trekke fra den innsparingen selskapet problemer på, er å unngå dem. rettslige reaksjoner krever imidlertid har ved ikke å betale deg lønn. at man bygger på korrekt faktum og Basert på det du skriver fremstår en god og forsvalig saksbehandling. arbeidsgiver som meget useriøs, men Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Vi vil sterkt råde dere til å ta et jeg forstår deg dithen at din fagforening Kontaktpersoner: møte med vedkommende for å fi nne er inne i saken og jeg vil råde deg til å Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, ut mer om hans situasjon for å kunne søke ytterligere råd og bistand der. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 33 Feilinformasjon fra informasjonsrådgiver Irgens Dette er et svar til Ole Irgens’ kel, det vil også Irgens kunne leserinnlegg på side 24. se ved ny gjennomlesning. Min INNLEGG følelse for denne lederen er en konsentrere seg om de oppgavene om et utslag av min inter- blanding av beundring for deler ■ Av Steinar den ansatte løser på en god måte. esse for industrihistorie av hans forretningsutvikling, Hopland. Gjennom å se på hvordan og hvor- Shar jeg sagt ja til å bidra hans stayerevne under meget E-post: sho@ for medarbeideren lykkes, er fi lo- med en serie artikler om kjente hardt press og på den annen hoplands.no Roser sofi en at disse handlingene siden tidligere lederskikkelser. Den side undring over hans evne til å kan overføres til de oppgavene første ut var Hilmar Reksten, ville frikjenne seg for egne valg som ikke løses så godt. en fascinerende person med som kom i utakt med samfun- «Jeg har En anerkjennende tilnær- mange styrker og en rekke andre nets krav. En noe mer velvillig aldri ‘slått et slag mer mingsmåte skaper en positiv kvaliteter, spesielt om en legger leser av min beskrivelse enn det Såkalt anerkjennende stemning og klima for endring. dagens idealer som målestokk. Irgens av en eller annen skjult for den harde, Istedenfor å innta en forsvarsposi- Fra informasjonskonsulent Ole årsak er vil straks fange det opp. ledelse vinner frem sjon, slik man ofte gjør når man får Irgens kommer det ganske hatsk Mitt og avisens formål denne hensynsløse i danske bedrifter. kritikk, vil medarbeideren antage- angrep på meg i den forbindelse serien er å belyse mer hvem lig bli mer åpen for endringer. i sitt innlegg. Han må ha mis- disse ledere var som mennesker, og koleriske’ Anerkjennende ledere er mer Mange ledere har selv en sterk forstått noe vesentlig, og infor- som lederprofi l og hvilken bak- ledertypen.» opptatt av det medarbeiderne lyk- faglig bakgrunn, og har vanskelig merer derfor leserne dårlig. grunn de hadde. Dette for å for- kes med enn de feilene de gjør, for å akseptere at medarbeidere Jeg har aldri «slått et slag klare noe, men ikke alt, omkring og denne positive tilnærmingen ikke gjør ting riktig. Dermed er for den harde, hensynsløse og deres suksess eller mangel på til ledelse er ifølge Erhvervsbladet det naturlig for dem å fokusere på koleriske» ledertypen. Dette var sådan. Informasjonsrådgiver har ledet noe eller noen. Ellers på fremmarsj i Danmark. det som gjør galt og det som gjør en samlebeskrivelse på et knippe Irgens forteller meg og leseren er Ole Irgens gjengivelse av – Vi merker en eksplosiv ting utfordrende istedenfor det ledere i en tidligere kronikk som deretter hva god ledelse er og mine synspunkter så fortegnet økning, og det er ikke fordi vi som går godt. Ifølge Haslebo kre- ikke har noe med serien om his- at han også har lest bøker om at de ikke fortjener ytterligere er ute for å sparke inn dører. ver anerkjennende ledelse en helt toriske ledere å gjøre. I all prak- temaet. Jeg er enig med hans kommentarer. Og jeg vil be ham Virksomhetene kommer selv til annen tilnærming enn den pro- sis med rekruttering av ledere argumentasjon om hva vi under blant annet lese de artiklene jeg oss og etterspør spesifi kt hjelp til blemfokuserte. Lederne må lære gjennom de siste 24 år har jeg ordinære omstendigheter mest har skrevet om temaet som er å innføre anerkjennende ledelse, seg andre metoder. Herunder hatt helt andre bilder på netthin- av alt trenger i en organisasjon. gjengitt på www.hoplands.no. At sier bedriftspsykolog Maja andre måter å kommunisere på. nen når jeg tenker på hva som Men som jeg også viser i den Ole Irgens engasjerer seg til de Haslebo fra konsulentselskapet Denne måten å utnytte posi- tjener bedriftene. Jeg stiller meg kronikk han refererer til stiller grader og med så mye utemmet Erhvervpsykologisk Konsultation tiv energi på er nær beslektet selvsagt heller ikke bak Hilmar jeg meg ikke ukritisk til alt som temperament i debatten rundt til Erhvervsbladet. med de metodene som her Rekstens mangel på skattemoral. serveres av postulater for god ledelse og lederstiler er forresten Hvis en medarbeider ikke løser hjemme gjerne går under beteg- Dette temaet er for øvrig heller ledelse – spesielt ikke når kilden lovende for den bedriften han alle oppgavene sine like godt, skal nelsen LØFT, løsningsfokusert ikke noe hovedfokus i min artik- er mennesker som aldri selv arbeider i. lederen ifølge denne tankegangen tilnærming. Damemessen Lørdag 20. okt. i Oslo gründertreff - nettverksforum - utstilling Åpent for publikum La deg inspirerer av hva andre har fått til. Bygg nettverk og skap nye forretningsmuligheter. www.damemessen.no 34 NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE COACHING- KURS OG KO GUIDEN EVENTYR FOR ALLE Co-active Coaching Profesjonell coachingutdannelse The Coaches Training Institute (CTI) fra California trener deg i Co-active coaching, en av de mest brukte modeller for fremragende resultater. Grunnkurset og de neste 4 modulene egner seg godt for ledere som ønsker bedre teknikker for å gjøre medarbeidere gode (superledelse). Fortløpene informasjonsmøter og kursstart. Se www.ctinorway.no for studiekalender. ISLAND Firmatur / Konferanse Spørsmål og påmelding: CTI Norway AS Tlf. 2420 0667, [email protected] Kick-off / Julebord Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme. www.ctinorway.no Kort flyreise, første klasses fasiliteter, nærheten til flott og kontrastrik natur, stort tilbud av spennende utflukter og aktiviteter. Liten eller NÅ kan du begynne din coach-/ Nye klasser Ta kontakt for pristilbud og programforslag! stor bedrift? kommunikasjons-utdanning starter! Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40. E-mail [email protected] Ny klasse 9.—12. oktober. Nytt for høsten er Om du passer i en at vi også setter opp helgekurs-serie (lørdag ERICKSON til tirsdag), start 1.— 4. desember. Tar du hele liten eller i en stor COACHING profesjonsutdanningen hos oss blir du ICF- www.islandia.no bedrift, avhenger sertifi sert profesjonell coach. Velger du å bare ta modul 1+2, av din personlighet. kan du gå privatist-veien til ICF. Skolen har et stort faglig og forretningsmessig nettverk som Hvilken bedriftsstørrelse møtes jevnlig for faglig påfyll og relasjonsbygging. passer deg best? Første onsdag i hver måned gir vi gratis miniseminar En entreprenør som tar egne der du kan møte Erickson College’s trenere. initiativ og kan vise til konkrete Meld deg på via www.erickson.no eller ring Lena på 400 41 204 resultater vil ofte like seg i den lille bedriften. Han eller hun produse- rer, leverer og gjør det fort. Du er ikke redd for å ta i et tak der detUke led 93x65 1 21-09-07 11:58:56 JULEBORD trengs, og du er klar for å kunne gjøre alt. Motgang og konfl ikter Vi serverer tradisjonsrik, hjemme- ser du som naturlige hindre på COACHING KOMPETANSE I EGNE REKKER? laget julemat av beste merke! Dans til veien. levende musikk. Ta årsavslutningen med «Alt» er din oppgave «Coaching handler om å bevege mennesker Faren ved denne typen bedrifter, til en ønsket tilstand og viktig måloppfyllelse» lunsj, julebord, overnatting og frokost. er ifølge det svenske magasinet 20% rabatt på kursopphold i desember. Chef at «alt» kan bli din oppgave. VI UTDANNER DINE NØKKELPERSONER! Rådet til ledere er derfor: Ikke Telefon 63 95 96 00 - Fax 63 98 78 69 minst fokus, lær deg å delegere. Epost: [email protected] - Internett: www.hurdalsj.no Ta deg fra tid til annen tid til å refl ektere over hvordan du skal Møt oss på: www.coaching-nlpskolen.no oppnå resultater. Hvis målet HURDALSJØEN er videre karriere, kan en liten HOTELL OG KONFERANSESENTER bedrift være en «felle» mot slut- ten av karriereløpet. Dette fordi utviklingsveiene er få. Hvis du er en lagspiller som … din coaching-leverandør passer inn i store mønstre der hver enhet gjør sin lille del av BRANNVERNLEDERKURS en større jobb, kan du trives i en Sertifiseringsutdanning større bedrift. Hvis du er akade- ● Business Coaching ● NLP Practitioner Norges Brannskole tilbyr kurs for brannvernledere, virksom- miker i starten av karrieren er ● Personal Coaching ● NLP Master Practitioner hetsledere, brann- og feiepersonell og andre med ansvar det her du har fl est sjanser til å for miljø og sikkerhet på arbeidsplasser og offentlige bygg. gjøre karrkere etter som det fi n- Godkjent av Den Norske Coachforening nes mange ulike nivåer. Du har For påmelding og informasjon: Kurset går over tre sammenhengende dager og har som ingenting imot møter og har lett målsettingen å gi grundig kunnskap om gjeldende brannlov- Telefon: 971 902 80 – E-post: [email protected] givning. Kurset tilfredsstiller krav til grunnutdannelse for for å samarbeide med medarbei- Internett: www.coachinginstitute.no brannvernledere. Det vil også inngå praktisk demonstrasjon dere og ledere. Du krever ikke i brannalarm og slukkeanlegg. så stort rom for egne ideer, men jobber helhjertet for foretakets Tid: 12.–14. november 2007 – påmelding innen 19. oktober felles mål. Sted: Sørmarka kurs- og konferansesenter Spilleregler Kursavgift pr person: Skal du gjøre det godt i den store • Dagskurs: kr 5200,- • Kurs m/overnatting: kr 6900,- bedriften, må du lære deg spille- inkl. kursmateriell og måltider reglene, hvem som har makten og hvem som styrer den skjulte agen- For påmelding og mer informasjon: daen. Sørg for å få støtte for beslut- Tlf: 64 85 82 00 ninger før møter der de formelle eller www.sormarka.no beslutningene skal tas. Sjefer avlastes og kan oppnå fremgang gjennom dine resultater. Chefs råd er imidlertid at man sørger for å få fortalt hva man har gjort Enebakkveien 625, 1404 Siggerud for å få til disse resultatene, slik at sjefen ikke får hele æren. NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 35 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, NFERANSER HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS K u r s Hold deg oppdatert - følg med på Når arbeidstakere våre kurs, seminarer og konferanser: krysser landegrenser! www.kskonsulent.no- konferanser KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor 13–16 The Art & Sience of Coaching OKTOBER ICF godkjent/Erickson 13–16 Modul 2 Oslo The Art & Sience of Coaching www.coachutdanning.no ICF godkjent/Erickson Modul 3 Oslo 14–15 Ny i lederrollen www.coachutdanning.no Trondheim Arr: HR Norge 16–17 Emosjonell Intelligens Sertifi seringskurs i BarOn EQ-i 14–15 Måleverktøy for viderekomne Har du utenlandske arbeidstakere Arr: Human Factors AS, Oslo. Oslo www.human-factors.no Arr: HR Norge eller innleid utenlandsk arbeidskraft? 16–18 Rett og plikt i arbeidslivet 19 Internasjonale forpliktelser Info Tjenester har kurset for deg! Oslo – Arr: HR Norge Een lokalpolitisk utfordring. Mer like- 17–18 stilt om fi re år? Forhandlinger i arbeidsforhold Thon Hotel Bristol, Oslo Oslo www.kskonsulent.no/konferanser Lønn – utlendinger i Norge, 1 dag Arr: HR Norge 20 KURSINNHOLD 19 Gruppecoaching PP-tjenesten 2007 del 2 – Anvendelse av velprøvde coac- • Skattelovens bestemmelser ved arbeid i Norge og på norsk sokkel Inkluderende barnehage og skole • Hvordan virker skatteavtalene hingteknikker i en gruppe. Thon Hotel Bristol, Oslo For coacher og andre som jobber med • Plikt til eller fritak for arbeidsgiveravgift til Norge www.kskonsulent.no/konferanser grupper. • Spesielle koder for innberetning av utlendinger i Norge 18–21 Lederprogrammet www.metaresource.net • Bestemmelsene om forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og Ledelse og Kommunikasjon del 2 innberetning når utlendinger tar arbeid i Norge 21–22 Rekruttering og Intervjuteknikk Holmen Fjordhotell, vest for Oslo del 2 – Stavanger – Arr: HR Norge • Styrehonorar til utenlandske styremedlemmer www.mindtoo.no • Arbeidsinnleie 21–22 23–24 Coaching • Grensegjengere Employer Branding trinn 2 – Oslo – Arr: HR Norge Oslo – Arr: HR Norge • Utlendinger som pendler til Norge - dekning av merutgifter 22 23–24 Skolekonferansen 2007 BY Hotell Dato Kurskode Retorikk En fordypningsdag om ledelse i skolen Oslo Clarion Hotel Royal Christiania 17.10.2007 EFB1 FULLT Oslo – Arr: HR Norge Clarion Hotel Oslo Airport, Bergen Radisson SAS Royal Hotel 26.10.2007 EFB2 24. Lean Thinking seminar Gardermoen Trondheim Rica Nidelven Hotel 01.11.2007 EFB3 Skap mer med mindre www.kskonsulent.no/konferanser Stavanger Park Inn Stavanger 07.11.2007 EFB4 FÅ PLASSER Felix Konferansesenter/Aker brygge 23 Coaching Oslo Radisson SAS Scandinavia Hotel 12.12.2007 EFB5E EKSTRA KURS www.lean.no trinn 3 – treningsdag, Oslo 30–1 Praktisk prosjektledelse Arr: HR Norge Info Tjenester arrangerer også utenlandskursene: Oslo – www.prosjektforum.no 26 Lønn – arbeid i utlandet og Folketrygd – utland Internasjonale forpliktelser En lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt Mer informasjon og påmelding: om fi re år? NOVEMBER Britannia Hotel, Trondheim www.infotjenester.no eller telefon 07505 www.kskonsulent.no/konferanser 1–2 Landskonferansen 2007 27–29 Norsk kommunesektor og EU/EØS Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- Vurdering for læring, vurdering av læring Virkninger – muligheter – begrensnin- leverandører innen personal, lønn og regnskap Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo ger. Skreddersydd opplæringsprogram www.kskonsulent.no/konferanser for kommunesektoren Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no 5 Utstråling og stemmens makt Lillehammer – www.kskonsulent.no del 2 – Kurs i tale og presentasjons 28 Internasjonale forpliktelser ferdigheter En lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt For deg som kommuniserer om fi re år? www.metaresource.net Radisson SAS Caledonien Hotel, 6–7 Gruppecoaching Kristiansand del 1 – Anvendelse av velprøvde www.kskonsulent.no/konferanser coachingteknikker i en gruppe. 29–30 Ny i lederrollen For coacher og andre som jobber med Bergen – Arr: HR Norge grupper. www.metaresource.net 29–30 Coachutdanning Erickson gjennom- fører lederkurs for BNI medlemmer i 7 Coachutdanning Erickson inviterer til kommunikasjon miniseminar www.coachutdanning.no www.coachutdanning.no 7 Talks Kompetansedag 2007 Vil du annonsere her? Arne Næss, Jo Kobro og Jon DESEMBER Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Sæverud Haddal Hotel Continental, Oslo 1–4 Helgekurs! epost: [email protected] www.kompetansedagen.no The Art & Sience of Coaching ICF 8–11 Lederprogrammet godkjent/Erickson Ledelse og Kommunikasjon del 3 Modul 1 Oslo Holmen Fjordhotell, vest for Oslo www.coachutdanning.no www.mindtoo.no 5 Coachutdanning Erickson inviterer til 13–14 Seniorkonferansen 2007 miniseminar Seniorpolitiske tiltak og strategier i www.coachutdanning.no kommunesektoren 6 Lean seminar om kriseberedskap Thon Hotel Bristol, Oslo «Hvor forberedt er man på det uforut- www.kskonsulent.no/konferanser sette?» 13–15 Engelsk for HR ledere UBC Business Lounge Oslo – Arr: HR Norge www.lean.no Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 36 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Må jeg lære å fi nne kjæreste? arn spør om det de trenger å vite for å klare seg. Livets hovedutfordringer kom- Bmer tidlig inn i barnets sinn. Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg bruke livet mitt til? Hvordan skal jeg ordne med alle de tingene jeg ser mine foreldre har ordnet seg med? Og her om dagen kom sjuåringen vår og spurte om hun måtte lære å fi nne kjæreste. Spørsmålet er bedre enn det først kan synes. Kontaktferdigheter er kompetanse alle må skaffe seg for å klare livets sosiale utfordringer. «Relasjonsmestere»«Relasjonsm var tittelen på en bok ssom kom i 2004. SamhandlingskompetanseSamhandli er vår viktviktigsteigst ballast når vi møter MER ENN arbeidslivet.arbeidslivet Vi blir utfordret på elementære mellommenneske- lige områdeområder for å etablere kon- takt og mestremes vår relasjonelle hverdag. IkIkke rart at sjuåringen JOBBEN har oppdagetoppdag viktige, men ofte vanskelige møter med andre. Av JAN Hvordan blibl likt av andre? Hvordan etablereet vennskap? SPURKELANDD Jan Spurkeland er rådgiver og driver fi rmaet Det moramoralske lederskap Relasjonsledelse AS. Samme dadagg sjuåringen vår E-post: [email protected] spurte det ffundamentale spørs- målet fi kk jegj høre hvordan det står til med relasjonskompetan- sen til en av de høye lederne i vårt nye oljeselskap. Han hadde bosatt seg i et kontormiljø med bare nye og ukjente medar- beidere. Etter en uke lurte alle sammen på om han hadde tenkt å hilse på dem. De registrerte med uro at han passerte døren deres hver dag uten å ofre dem et blikk. Og han skal lede fl ere Ellen tusen mennesker! Sjansen til å lede er trolig alt Kjos-Kendall spolert, han må nøye seg med å administrere medarbeidere. Det er i slike situasjoner du kan etablere det moralske lederskap. Om du bommer på grunn- leggende mellommenneskelige behov må du nøye deg med juridisk ledelse. Et minimum av emosjonell intelligens er en forutsetning for å etablere det moralske lederskap. Det er utrolig at Kontaktferdigheter er kompetanse alle må skaffe seg for å klare livets sosiale utfordringer, skriver Jan Spurkeland. Morten Müller-Nilssen mennesker med relasjonell analfabetisme kan nå så høyt i dagens arbeidsliv! Den som gir slike mening. Å leke og arbeide sammen er noe av det får komme innenfor visse grenser. Relasjoner personer tillit kan ikke skjønne hvilken moralsk sikreste vi kan gjøre for å komme nærmere hver- blir aldri festet slik at de holder i et stormkast. katastrofe som venter dem. andre. Kunsten å være snill på en klok måte sik- Det er rimelig lett å observere mennesker med rer at du blir likt av andre. Vennlighet kan læres overfl adiske relasjoner rundt seg. De unngår Å feste en relasjon og takknemlighet er beviset på ekte vennskap og fl ykter fort om noen tilbyr nær- Sjuåringen vår spør etter om aat du opplever andres godvilje. Å het. Å like og verdsette nærhet er noe barn må hun må lære dette. Svaret er ja. ttore å bli godvenn er en fi n måte lære gjennom kontakt med søsken, foreldre og Berit Både gjennom vennskapserfa- «Det er utrolig å fi nne seg en kjæreste på. venner. Blir denne læringen kald og overfl adisk, Cappelen ringer og gjennom familielæ- at mennesker vil personen trolig slite med det resten av livet. ring. Kunsten å feste en relasjon Kan alle feste en relasjon? er en serie av atferdsnormer med relasjonell Det kan se ut som om mange Hvordan trene kjærestetekke? som sikrer at relasjoner holder analfabetisme relasjonerr løsner lett. Vennskap Skolen tar mål av seg til å lære neste genera- over tid. Det viktigste er trolig ogo ekteskap ryker over ende som sjon alle våre kulturelle basiskunnskaper. Vi din evne til å etablere tillit i kan nå så korthus.k Mennesker skiller lag har metoder for matematikk og språk så langt forholdet. Er du tillitsverdig i høyt i dagens ava årsaker som ofte synes å være som «vesle vitet» strekker til. Hvem lærer barn Lisa din atferd? Vår toppleder har bagatellmessige.b Grunnen må noe om kontaktferdigheter og atferd som sikrer Wade allerede mistet mye av denne arbeidsliv!» troligt være at kontaktfl aten er vennskap? Vår sjuårings spørsmål oppsto etter muligheten ved ikke å hilse. lliten og at røttene står på løst og vel ett års trening i norsk skole. Hun er fl ink og Sjuåringen vår har skjønt mye ttynt underlag. Overfl adiskhet full av lese- og skriveferdigheter. Men likevel mer. Hun vil ha seg kjæreste en dag og vil lære i kombinasjon med mistenksomhet og mistro har hun behov som er enda mer fundamen- seg kunsten å bli glad i noen hun skal dele livet kan hindre mennesker i å etablere dype rela- tale. Kan foreldre i samarbeid med skolen gi med. Her er noen av mine råd til barnet: Å sjoner. De vil aldri feste full tillit til andre, og barn svar på disse spørsmålene? Den sosialt bli glad i noen forutsetter at du gir dem opp- forbeholder seg retten til å tvile på alle andre. hjelpeløse lederen må møte sin arbeidshverdag merksomhet og deler tid sammen. Da kan dere Slik sett fraskriver de seg muligheten til å stole uten denne kompetansen og vil ikke få moralsk Gry Espedal bli kjent og fi nne ut om samholdet har varig på andre. Deres utrygghet på andre gjør at ingen aksept. LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! ETIKK, MILJØ ANALYSE: & SAMFUNNS- Alle protestanter i arbeid! Side 41 ANSVAR KORRUPSJON: Siemens – bestikkelser satt i system I Siemens har man brukt eventyrlige summer på bestikkelser. Bestikkelser var en del av kulturen i selskaper. En rekke sjefer er sparket. Nå har en fått en bot på 1,6 milliarder. Det påstås at det ikke er fl ere skjeletter igjen i skapet. Nå skal gamle Siemens vaskes ut. Nye hederlige Siemens skal stå fram, sier de. Bla om! FOTO: JOHN MACDOUGALL/SCANPIX FOTO: «Bil er en stor utgift for bedriften. For meg er det viktig å ha så lave bilholdskostnader som mulig» Les mer på www.elcon.no eller ring 21 08 30 00 ELCON – et produkt fra Santander 38 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ■ 1996: Siemens, og fl ere andre var på anbud. Siemens Business ■ 2004: Det ble avslørt at Siemens er blitt beskyldt for multinasjonale selskaper, blir Services anket saken i 2002, vant, Siemens hadde betalt inntil Siemens: å ha en organisasjonskultur som utestengt fra offentlige oppdrag i og Siemens kunne igjen delta i 60.000 euro i året til tre tyske poli- er gjennomsyret av korrupsjon. Singapore i fem år, eller at en kon- anbudskonkurransen. tikere og parlamentsmedlemmer. ■ ■ Den internasjonale anti-korrupsjons- sulent for selskapene ble beskyldt 2001: Spanske dommere 2004: En italiensk dommer Rullebladet organisasjonen, Unicorn, som arbeider for å ha bestukket en offentlig beskylder Siemens for hvitvasking utelukker Siemens fra alle tjenestemann. av penger, korrupsjon og fi nan- offentlige anbud i ett år. Siemens sammen med fagforeninger verden ■ over, utarbeider «rulleblad» for fl ere av 2001: Siemens ble beskyldt for siering av politiske partier for til blir etterforsket på bakgrunn av de store globale virksomhetene. å ha tilbudt en slovakisk offent- sammen 19 millioner DM i forbin- beskyldninger om at selskapet Her er et utdrag av Siemens’ lig ansatt 1,5 millioner svenske delse med byggingen av en hurtig- skal ha bestukket det italienske rulleblad: kroner for en IT-kontrakt som toglinje mellom Madrid og Sevilla. gassturbinselskapet Enel. Tysklands falne kjempe Flaggskipet i tysk industri Toppsjefer sparket retningslinjene. er nede for telling Siden korrupsjonssaken ble kjent Siemens har i fjor har både konsernsjef Klaus også satt i gang SIEMENS FOTO: etter en opprivende Kleinfeld og styreformann Heinrich et treningspro- korrupsjonsskandale von Pierer gått av. Dessuten er gram i antikor- en annen toppsjef, Johannes rupsjon og etikk i mange milliarders Feldmayer, politianmeldt. for styremed- klassen. Nå skal den falne Siemens har handlet hurtig etter lemmer, ledere i kjempen gjenoppbygges. at historien begynte å rulle i medi- både Tyskland og Peter Löscher ene. Selskapets nye konsernsjef, i utlandet, samt har ansvaret for Peter Löscher, har innført nye etiske andre ansatte. Siemenskonser- AV FRODE HAUKENES retningslinjer, og begynt arbeidet nets gode navn og rykte. med å forenkle selskapets kompli- Strammer Siemenskonsernet er i ferd med serte organisasjonsstruktur. inn å gjøre grep for å redde det som Fremover må alle nye konsulent- er igjen av selskapets gode navn Ny ombudsmann avtaler signeres av to toppledere i og rykte etter den ødeleggende Advokatfi rmaet Debevoise & Pim- tillegg til etikksjefen på hovedkon- korrupsjonsskandalen. pton gjennomfører en uavhengig toret. Dette ekstra byråkratiet skal Det var en av hjørnesteinene i gransking av mulige brudd på sel- sikre at ledelsen får bedre oversikt tysk næringsliv som løsnet i fjor skapets interne regler. over avtaler som inngås av medar- da en medarbeider i selskapet Advokat Hans-Otto Jordan beidere rundt om i konsernet. avslørte at penger ble sluset ut av hos advokatfi rmaet Beckstein & Siemens sentraliserer også bank- Siemenskonsernet og brukt til Partners er ansatt som ekstern og betalingssystemene. Antall bestikkelser i forbindelse med nye ombudsmann, som Siemensansatte bankkontoer blir redusert til det telecom-kontrakter. og andre kan henvende seg til kon- minimale. Åpning av nye og bruk fi densielt hvis de har opplysninger av tidligere kontoer skal heretter Bestikkelser for 1 milliard om ulovlig eller uetisk virksomhet være autorisert av en egen avdeling Minst seks land er i øyeblikket i ferd med å undersøke Siemensansatte som er Tyske myndigheter er for tiden i innad i bedriften. i konsernet. gang med å avhøre en lang rekke I tvilstilfeller kan man også hen- Siemensansatte som er mistenkt vende seg til en nyopprettet «help- Vil bli rollemodell Lederutfordring selskapet historie. for korrupsjon og misbruk av sel- desk» for etiske spørsmål. Med den nye satsingen på etikk og Forrige uke ble Siemens av dømt Ansvaret for å gjenoppbygge skapets midler. antikorrupsjon ønsker Siemens å til å betale 201 millioner euro i Siemenskonsernets gode navn og Foreløpig er det avdekket ure- Anti-korrupsjonstrening gjenoppstå som en rollemodell hva bot for å bestikkelser i forbindelse rykte hviler nå på selskapets nye gelmessige utbetalinger for 200 En av grunnleggerne av anti-korrup- etikk angår. med kontrakter av en domstol i CEO, Peter Löscher. millioner euro. Den internasjonale sjonsorganisasjonen, Tranparency Industrigigantens nye toppsjef, München. industrigiganten undersøker nå International, Michael Hershman, Peter Löscher, sier det slik: Dommen ble hilst velkommen Flere søksmål utbetalinger for 420 millioner. Tysk er ansatt som rådgiver. Han skal – Prestasjon med etikk er ikke av Siemensledelsen som beskriver Men den tyske dommer er neppe presse hevder tallet kan komme opp rapportere til styret om innføring en selvmotsigelse – det er en den som første steg på veien mot å slutten på korrupsjonsmarerittet til i 1 milliard euro. og gjennomføring av de nye etiske nødvendighet. avslutte et «smertefullt kapittel» i Siemens. ble brukt på overtidsbetalinger og ■ Til tross for pass-skandalen ble kommer trolig ikke til å nå målene ekstra arbeidskraft. Siemens fi kk Siemens Business Services tildelt for avkastning fordi selskapet ikke Kontraktsbrudd i England en bot på 60 000 pund på grunn en PFI-kontrakt (Public Finance har klart å gjennomføre den nye av forsinkelsene, og ble truet med Initiative) på 635 millioner pund ordningen i henhold til tidsplanen. I TILLEGG TIL BESTIKKELSER briter fremdeles på sine pass og ytterligere 275 000 i bøter. i 1999 for å ta over forvaltningen Kostnadene har økt til tross for økt har Siemens blitt beskyldt for fl ere 500 måtte avlyse ferien. Det britiske Ironisk nok økte Siemens da pri- av de britiske pensjonsmidlene, produktivitet. Siemens har ikke kontraktsbrudd i England. National Audit Offi ce, NAO, bereg- sen på passene slik at britiske myn- National Savings. Et helt britisk klart å redusere antall ansatte i hen- ■ Siemens fi kk midt på 90-tallet i net kostnadene ved fadesen til 13 digheter måtte betale selskapet 1,3 departement på 4000 ansatte ble hold til den opprinnelige planen, oppdrag å installere nytt elektronisk millioner pund. Herav gikk 16 000 millioner pund ekstra. lagt inn under Siemens Business og har heller ikke klart å skape så passystem i England. En kontrakt pund til paraplyer for folk som ventet ■ I 1999 fi kk også Siemens Services. mange nye tredjeparts arbeidsplas- verdt 120 millioner pund. Resultatet i kø, 5000 til matkuponger, 161 000 Transportation Services 6000 pund ■ I 2003 kommer National Audit ser som forventet. Siemens bruker ble massive forsinkelser og store til kompensasjoner og 500 000 til i bot for å ha skadet en 33 000 volts Offi ce med en rapport om PFI- også mer penger enn planlagt for å ekstrakostnader. Skandalen nådde en offentlig informasjonskam- kabel i Bournemouth og dermed kontrakten. Her skriver de blant opprettholde kontorene i Blackpool, toppen i 1999. Da ventet 565 000 panje. Resten av det 13 millionene satt folks helse og sikkerhet i fare. annet: «Siemens Business Services Durham og Glasgow.» NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 39 Siemens ble beskyldt for å ha ■ 2005: Den britiske avisen Mail siske virksomheten Bourdenko i tillegg til boligene til fl ere av kontrakter. Nå etterforskes Siemens gitt 4 millioner britiske pund On Sunday skriver at to tidligere Institute of Neurosurgery ved hjelp lederne i selskapet. i fl ere europeiske land, og i USA. i bestikkelser til Enel-sjefer i Siemensansatte hevder selskapet av bestikkelser. Avisens kilder ■ 2007: Etter politiaksjonen i ■ 2007: Økokrim starter etter- bytte for gassturbinkontrakter. jevnlig gir bestikkelser for å vinne hevder at denne kontrakten ble november 2006 er det blitt avdek- forskning av Siemens Norge på Saken ender med at Siemens offentlige anbud. Disse beskyld- droppet i 2000 da Siemens for- ket mulige bestikkelser for over 400 bakgrunn av opplysninger fra en blir utelukket fra anbud om ningene ble støttet av blant annet beredte børsnotering i New York, millioner euro. Ifølge tyske medier tidligere ansatt om at selskapet gassturbiner. interne dokumenter og var relatert og fryktet at saken kunne bli et kan beløpet til slutt komme opp i har overfakturert Det Norske ■ 2004: Myndighetene i til hendelser som fant sted på problem i forhold til amerikansk over 1 milliard euro. Gjennom en Forsvaret. Styreleder Hans Lødrup Liechtenstein starter etterforskning 90-tallet. Ifølge Mail On Sunday korrupsjonslovgivning. rekke hemmelige kontoer skal den i Siemens Norge har sagt fra seg av mulige ulovlige transaksjoner sikret Simens seg en kontrakt på ■ 2006: 200 politifolk stormer tyske giganten ha betalt bestikkel- vervet som følge av etterforsk- knyttet til Siemenskontoer i landet. 20 millioner pund med den rus- kontorene til Siemens i München, ser over hele verden for å sikre seg ningen (se neste side). FOTO: SIEMENS –Retningslinjer er ikke nok FOTO: SIEMENS – Etiske retningslinjer er ikke Informa- sjonsdi- nok i seg selv. Det viktigste er rektør Gry å sikre at retningslinjene forstås Rohde Nordhus og følges av alle ansatte, sier sier at informasjons direktør Gry Rhode Siemens Nordhus i Siemens Norge. etiske retnings- linjer ikke – Det er aldri hyggelig å lese negative har blitt ting om egen arbeidsplass, og den fulgt. siste tidens negative omtale er noe vi gjerne skulle vært foruten. Det største ulike arrangementer er blitt mer frustrasjonen ligger i at de ansatte ikke omfattende som følge av prosessen, kjenner seg igjen i bildet som tegnes men mener ikke at det har medført av Siemens, og mange er ivrig opptatt mer byråkrati i organisasjonen. av at vi nå må få fram de mange gode kundeprosjektene som gjennomfø- Retningslinjer ikke fulgt res i organisasjonen hver eneste dag, Ifølge Gry Rohde Nordhus har Dette er Siemens: sier informasjonsdirektør Gry Rhode Siemens hatt etiske retningslinjer NordhusNorN i Siemens Norge. i mange år. Problemet har vært at ■ SiemensSiemens AG eerr et vverdens-erdens- – Mange opplever nok nå at det de ikke har vært fulgt av alle. omspennende tysk industrikon- er svært høy fokus på etisk opptre- – Utfordringene har ikke vært sern, særlig kjent som produ- dende både i Siemens internasjonalt og retningslinjene, men det faktum at sent av elektronikkprodukter og i Norge.N Men de aller fl este ser at dette de ikke har blitt fulgt av alle, presi- forbruksvarer. er helt nødvendig for å gjenreise til- serer hun. ■ Det ble grunnlagt i 1847 i liten,lit og tiltakene følges derfor opp av – Retningslinjene er derfor de Berlin av Werner von Siemens, bådebå ledere og ansatte, sier hun. samme som tidligere, men de har og har i dag hovedsete i blitt mer forklarere og mer detal- München. StøtterS Löcher jerte for å hindre misforståelser og ■ Selskapet omsatte i 2006 for SiemensSi nye toppsjef, Peter Löscher feiltolkninger. I tillegg har proses- over 87 milliarder euro, og har siersi nå at Siemens skal bli en rollemo- sene og kontrollrutinene blitt for- cirka 475 000 ansatte i mer enn dellde innenfor etikk. Ifølge Gry Rohde bedret for å sikre at retningslinjene 190 land. NordhusN støtter Siemens Norge helt følges i det daglige. ■ Siemens har mer enn 160 års og fullt opp om toppsjefens visjoner. – Hva kan andre bedrifter – norske historie, bygget på teknologi og Peter Löschers visjon vil ikke være og utenlandske – lære av det Siemens innovasjon. muligm å gjennomføre hvis ikke alle har vært gjennom? ■ Konsernet var særlig landenela støtter og lever opp til mål- – En viktig lærdom er at det ikke kjent for sine mobiltelefoner. settingene.se I Norge følger vi alle ret- holder med gode retningslinjer, men Produksjonen gikk imidlertid ningslinjeneni og tiltakene som initie- at det er viktig å sikre at retningslin- med store underskudd etter resre fra sentralt hold, og i tillegg har, jene forstås og følges av alle ansatte. mistenkt for å ha sluset penger gjennom Siemenssystemet for å bestikke kunder. årtusenskiftet, og i 2005 tok det og skal vi, gjennomføre egne etikk- Dette gjøres gjennom kontinuerlig taiwanske selskapet BenQ over og holdningskampanjer som tydelig- fokus, opplæring og gode kontrollru- mobiltelefonproduksjonen til gjørgj retningslinjene våre og sørger tiner, sier informasjonsdirektør Gry Minst seks land er i øyeblikket milliard euro i bøter før saken blir Siemens AG. forfo at alle medarbeidere har god Rohde Nordhus i Siemens Norge. i ferd med å undersøke Siemens- avsluttet. ■ Siemens-gruppen i Norge informasjonin om hva disse retnings- ansatte som er mistenkt for å ha sluset Dessuten har Siemens gått med har nærmere 3000 ansatte, og linjenelin betyr i det daglige arbeidet, penger gjennom Siemenssystemet på å betale 179 millioner euro til tyske er et av landets ledende kon- fortellerfo informasjonsdirektøren. Saken fortsetter: for å bestikke kunder. skattemyndigheter etter mangelfulle sern innen høyteknologiske og Gry Rohde Nordhus innrømmer Det er ventet at konsernet kan opplysninger om lønninger. innovative løsninger. at informasjonsmengden er blitt Siemens ende opp med å betale mer enn en størrest og prosessene for å godkjenne i Norge «Jeg vil bruke tid på egen virksomhet – ikke på administrasjon av bilene» Les mer på www.elcon.no eller ring 21 08 30 00 ELCON – et produkt fra Santander 40 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 100 millioner kan derfor stilles spørsmål ved Dødelig forurensing Europeere har ikke Beklager ikke om Entra Eiendom oppnådde tilgang til rent OM LAG 100 millioner euro- er blitt litt bedre siden siste opp- drikkevann. STYRELEDER Grace Reksten gunstigst mulige betingelser ved peere mangler rent vann. summering i 2003, men mye er Skaugen beklager ikke at admin. transaksjonene knyttet til Cort Luftforurensning forkorter leveti- likt eller blitt verre, spesielt i sør og dir. i eiendomsselskapet Entra, Adelers gate 33 og Fritzers gate den mens forbruket øker, søppel- øst, skriver Aftenposten. Erik Løfsnes, måtte gå, etter at 12», skriver Dagens Næringsliv. mengden eksploderer av arter for- Blant funnene er at mer enn Riksrevisjonen nå kommer med Rapporten viser også til man- svinner, viser en ny miljørapport. 100 millioner mennesker i visse kraftig kritikk av virksomheten. glende dokumentasjon, og mener Det europeiske miljøbyrået regioner i Europa ikke har tilgang Rapporten «Kjøp og salg av at statlige Entra har arbeidet på (EEA) legger i dag fram en omfat- til rent drikkevann og gode sani- eiendommer i Entre Eiendom» kanten av det formål Stortinget tende dokumentasjon på miljøsta- tærforhold. Også økende luftforu- bruker ord som «uryddighet i har fastlagt for selskapet. Skaugen tusen i de 53 medlemslandene. rensing er igjen blitt en helserisiko beslutning om salg av og svak beklager ikke at Løfsnes måtte gå Rapporten konkluderer med at noe i sør og øst. intern kommunikasjon» og «Det i forkant av denne rapporten. Fortsettelse fra forrige side: Siemens i Norge Lurte Forsvaret for millioner FOTO: SCANPIX Siemens Business Services i Norge har fakturert Forsvaret for mange millioner mer enn de skulle. Saken etterforskes av Økokrim. Det er nå snart tre år siden den overfaktureringene til Forsvaret. Monsen gikk til sak mot tidligere Siemens-ansatte i Norge, En handling som senere kostet Siemens og fi kk 1,5 millioner kro- Per Yngve Monsen, slo alarm om ham jobben. ner i erstatning. Betaler tilbake millioner Totalt dreier det seg om IKT- kontrakter for rundt 1 milliard kroner. Forsvarsdepartementet har hatt et utvalg i sving for å granske saken, og i 2006 inngikk Siemens et forlik med Forsvaret som inne- bar en tilbakebetaling på 48 milli- oner kroner pluss renter, moms og Arne saksomkostninger. Et nytt utvalg har senere kon- kludert med at det ikke har fore- Næss gått noe ulovlig, men at det er gjort feil hos begge parter. Det førte til en ny avtale mel- til Talks lom Siemens og Forsvaret der Siemens tilbakebetaler 19,5 milli- Kompetansedag 2007 oner kroner. 7. november 2007 på Hotel Continental, Oslo Foredrag og workshops i to saler – Ferdig med saken Administrerende direktør Per Otto Dyb i Siemens Norge har ikke vært tilgjengelig for kom- mentar, men har sagt til Dagens Næringsliv at Siemens anser seg som ferdig med saken. Jo Kobro Anita Aamodt Jon Sæverud Petter Svein Arthur Alle kontraktene mellom Enersen Haddal Mejlænder Kallevik Siemens og Forsvaret er gjennom- ARNE NÆSS & NORGES BESTE TALSPERSON gått, og saken er opp og avgjort, PETTER MEJLÆNDER Informasjonssjef Jo Kobro ved mener Per Otto Dyb. Forfatter og tidligere journalist Oslo Lufthavn Gardermoen. Vi Petter Mejlænder i dialog med innvies i Kobros ”hemmeligheter” Han påpeker at det har kostet fi losof Arne Næss om livserfaring, fl ere titalls millioner å rydde opp klatring, fi losofi , mennesker, NYHETENS PSYKOLOGI i forholdene. statements og humør Svein Arthur Kallevik, psykolog og Siemens Norge har blant annet tidligere journalist, om det psyko- VERDENS BESTE OG VERSTE logiske spillet når nyheter skapes innført nye prosedyrer, skiftet STATEMENTS toppledelse i datterselskaper, samt BEDRE KUNNSKAPSDELING gjennomført andre personalmes- KOMMUNIKASJON I SALG I DIN ORGANISASJON sige reaksjoner. Førsteamanuensis Cathrine I tillegg har Siemens Norge SLIK HENTER DU FRAM Filstad, BI VERDENS BESTE STATEMENTS solgt datterselskapet Siemens FRA DIN ORGANISASJON BOBLE METODEN GJØR Business Services, hvor overfak- ALL KOMMUNIKA SJON MER tureringene har funnet sted. SLIK SETTER DU OPP EN FORRETNINGSORIENTERT Administrerende direktør Per Otto Dyb i Siemens Norge mener det ikke KOMMUNIKASJONSSKOLE Venter på Økokrim I DIN BEDRIFT DETTE ER STATEMENTBANK er grunnlag for å påstå at noen har blitt bestukket. Men skulle Økokrim Jon Sæverud Haddal, Talk Anita Aamodt Enersen, Talk Men selv om Siemens anser seg komme til en annen konklusjon, vil Siemens rydde opp i det. ferdig med saken, etterforskes den likevel nå av Økokrim. Kommunikasjonsrådgiver Mie Forsvarsdepartementet stilt spørs- Dyb mener det ikke er grunn- Skarpaas opplyser at saken stadig mål ved om overdreven bruk av lag for å påstå at noe er blitt www.talk.no www.kompetansedagen.no er under etterforskning, og at dyre konsulenter kan ha sammen- bestukket. Men skulle Økokrim Økokrim på et senere tidspunkt heng med det som ett av utvalgene komme til en annen konklusjon, PRIS NOK 9.900,- eks. mva. inkludert lunsj og dokumentasjon vil komme med en tiltale eller (Dalseide II-utvalget) har kalt for og avdekke at det er begått ytterli- RABATT NOK 500,- vis til denne annonse før 17. okt GRUPPE RABATT 50 % for deltager nr. to. Begrenset ant. plasser «noe annet». «fordelsoverføringer fra Siemens gere feil, vil Siemens rydde opp i PÅMELDING til e-mail: [email protected] eller tlf 88 00 99 93 Under gjennomgangen av til forsvarsansatte». En innsigelse det, ifølge Per Otto Dyb. kontraktene med Forsvaret har som senere er trukket tilbake. NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 41 Kasino på NRK NORSK TIPPING lanserer nå et nytt, aggresivt spill Keno var tidligere å fi nne på mange av automatene med daglige trekninger, skriver Dagbladet. Spillet var som ble fjernet i forbindelse med automatmonopolet. å fi nne på mange av automatene som ble fjernet i I følge Karl Tonny Kværnmo i Landsorganisasjonen sommer. mot spilleavhengighet, hadde mange problemer med Keno heter det nye spillet som skal gå hver kveld på nettopp dette spillet. NRK1 etter kveldsnytt. Spillet fi nnes på kasinoer verden - Keno var veldig avhengighetsskapende da det var over, og jo mer du satser, jo høyere blir gevinsten. på automatene. Det er vanskelig å si hvordan det utvi- Erik Løfsnes, tidligere sjef - Foruten å kunne spille via kommisjonær og inter- kler seg nå via Norsk Tipping, men vi skal følge nøye i det omstridte selskapet nett, kan en også spille via mobilen. Her kan kundene med. Vi håpet at myndighetene ville gi de spilleavhen- Entra Eiendom. både spille og sjekke resultatene sine, reklameres det i gige en pause. I stedet presser de på med nye spill, sier Norsk Tippings magasin Spill. han oppgitt. Myndighetene utfordrer FOTO: ENTRA EIENDOM spilleavhengige. Alle protestanter i arbeid! For 100 år siden lanserte sosiologen Max Weber sin tese ANALYSE om protestantisk arbeidsetikk som drivkraften i moderne kapitalisme. Nå mener en tysk–engelsk forsker å ha ■ Av Dag bevist at det kan være noe i teorien om at protestantiske Yngland, Berlin samfunn trives bedre på jobben enn andre. Land der den pregende religionen arbeidsomhet. Det skyldes den «Under- har vært protestantisk kristendom protestantiske arbeidsetikken, søkelsen har høyere sysselsetting enn land mener han. med katolisisme, buddhisme, sier hel- japansk shintoisme, indisk hindu- De rike jobber ler ingenting om de isme eller islam som religion. Ved hjelp av en såkalt regresjons- Land som USA, Storbritannia, analyse har Feldmann forsøkt å protestantisk pre- Nederland, Danmark, Sverige og luke bort mulige feilkilder som gede samfunnene Norge har opp til seks prosent kan påvirke bildet. mer sysselsetting enn gjen- – Jeg har virkelig forsøkt alle blir lykkeligere av nomsnittet i undersøkelsen, som kontrollvariabler. For eksempel all jobbingen.» omfatter 80 land. Den kvinne- skattetrykk, fagforeningers makt, lige sysselsettingen er 11 prosent regler i arbeidslivet og inntekt. høyere. Det er etter min mening klart at – Religion har ikke nødven- protestantisk kultur gir det kla- Calvin får skylden digvis en slik direkte innfl ytelse reste resultat på jobbdeltagelse, Det er særlig den fransk–sveit- på arbeidslivet i dag. Men i sine forklarer Feldmann. siske reformatoren Jean Calvin tidlige dager hadde protestan- Han mener det er kun er én (1509–64) som har fått æren eller Nå mener en tysk–engelsk forsker å ha bevist at det kan være noe i teorien tismen hardt arbeid som en av prosent sjanse for at resultatet skylden for at folk i protestantisk om at protestantiske samfunn trives bedre på jobben enn andre. sine fremste dyder. Kulturen er statistisk uriktig. Altså 99 infl uerte samfunn jobber så denne tradisjonen har etterlatt prosent sikkerhet for at protes- mye. Calvin var sterkt påvirket av senere kjent som kapitalismens Undersøkelsen sier heller seg preger fortsatt nasjonale tantisk arbeidskultur faktisk gjør reformatoren Martin Luther, men høyborg New York. Kalvinistene ingenting om de protestantisk eller regionale samfunn gjen- at folk jobber mer. la enda sterkere vekt på at arbeid spredte også sine ideer til Sør- pregede samfunnene blir lykkeli- nom utdanning og medier, Undersøkelsen kartlegger var selve veien til frelsen. Afrika (boere) og til den sørøsta- gere av all jobbingen. sier professor Horst Feldmann også fl ere spesielle sider ved Calvins lære – kalvinismen – siatiske tigeren Korea. – Samfunn der andre religio- ved økonomiavdelingen på arbeidsetikken i protestantiske ble det dominerende teologiske I hjemlandet til Martin ner dominerer, som katolisisme, universitetet i Bath om sin land. For eksempel at de rike system i Skottland og Nederland, Luther (1483–1546), Tyskland, islam eller buddhisme har andre undersøkelse. fortsetter å jobbe mye selv om de der mange av kapitalismens gir undersøkelsen et mer blandet prioriteringer og setter ikke nød- Professor Feldmann har ikke må, men fordi de vil. Eller første gründere slo seg opp fra bilde. Det er fl est i arbeid i det vendigvis arbeid øverst, forklarer tatt for seg arbeidsmarkedene de føler seg forpliktet. 1500-tallet. Kalvinismen fi kk katolsk-dominerte sør, men professor Feldmann. i 80 land for å fi nne ut om det Protestantiske land har også innfl ytelse i det sørlige det skjuler at det her er en Ser man på de fl ittige protes- virkelig er den protestantiske også en høyere andel kvinner i Tyskland og i Frankrike. De sterk kalvinistisk innfl ytelse. tantenes drømmer om ferier og arbeidsetikken som gir høyere arbeidslivet enn katolske eller franske kalvinistene (hugenot- Borgerlige handelsbyer som pensjonisttilværelse i Syden, kjøp deltakelse i arbeidslivet. muslimske land. Men denne tene) måtte senere fl ykte fra lan- Bremen og Hamburg har også av ferieboliger i katolske mid- Han har sett på industriland trenden fi nnes også i tidligere det, og slo seg ned blant annet i en stor andel folk i arbeid, mens delhavsland og den litt slitne pro- som Japan og Tyskland, jordbruks- kommunistiske land i for eksem- Nord-Europa og Canada. lavmålet for arbeidsinnsats er i testantiske kirkens økende fl ørt land som India og Marokko, vekst- pel Øst-Europa. Men innfl ytelse Mange av de første europeiske Luthers gamle kjerneområder i med lysende katolsk liturgi, kan markeder som Kina og Brasil. fra kommunismen gir ifølge kolonistene som dro til USAs den tidligere kommuniststaten det virke som om protestantene Likevel er det protestantiske land undersøkelsen ingen høyere østkyst var kalvinister – blant DDR. Så kommunismen kan er lei av å jobbe og heller vil leve som Island, Sveits, Danmark og yrkesdeltakelse blant mannlige dem de nederlandske grunn- tydeligvis kvele selv protestan- litt mer. For kanskje jobben alene Norge som topper statistikken for arbeidstakere. leggere av Ny-Amsterdam, tisk arbeidstradisjon. ikke gjør deg lykkelig likevel? «Lån eller leasing? 3 eller 5 års nedbetaling? For meg er det viktig å ha en fast kontakt- person som finner det beste alternativet når bedriften trenger bil» Les mer på www.elcon.no eller ring 21 08 30 00 ELCON – et produkt fra Santander 42 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Større fare for kursma- for å drive svart, sier seniorrådgi- Nye børsregler øker risiko for svindel nipulasjon og svindel fra Svarte ver ved Oslo ligningskontor, Jan- 1. november. DET NYE EU-direktivet MiFID reglene innebærer at opplysninger Erik Hagtvet, som koordinerte (Market in Financial Instruments om børsnoterte selskaper ikke byggeplasser aksjonene på Østlandet. Directiv) trer i kraft 1. november og lenger må offentliggjøres via de 12 PROSENT AV fi rmaene – Dette er et nedslående resul- har til hensikt å øke konkurransen tradisjonelle børsene. Kravet er på 85 byggeplasser drev svart, tat, sier fi nansminister Kristin blant børsene, samt øke sikkerhe- kun at markedet blir informert og halvparten av de utenland- Halvorsen (SV) til Aftenposten. ten for investorene. Men ifølge den samtidig. Når en aksje handles ske ansatte var ikke innrap- Det ble kontrollert 515 fra danske børsdirektøren, Jan Ovesen, fl ere steder kan det bli vanskelig portert. Det er konklusjonen Polen, 355 fra Sverige, 114 kan direktivet medføre mindre syn- for investorer å få overblikk over etter skatteetatens kontroll i fra andre EU/EØS-land, 106 lighet i markedet og øke risikoen kurser og selskaper, mener admi- østlandsområdet. fra Litauen og under 50 fra for kursmanipulasjon og svindel. nistrerende direktør Jan Ovesen – Når du ikke rapporterer inn, Danmark, Estland, Latvia, Ovesen peker på at de nye ved OMX København. så har du lagt et godt grunnlag Finland og Tyskland. FOTO: PER ERVLAND Måler bevissthet om klimaproblemer Carbon Disclosure Project de har kjøpt – eller vurderer å kjøpe bedriften fi nansielt engasjert i fornybare energikilder. Ulike for- – aksjer i. andre selskaper som vil kunne bli mer for renseteknologi eller ener- har gitt seg selv i oppdrag mer direkte rammet enn den selv, gibesparende produksjonsteknologi å måle næringslivets 77 prosent svarer slik at den kan få problemer gjen- kan også bidra til å gi et selskap bevissthetsnivå omkring Den første rapporten kom i 2003. nom andre selskapers verditap? med en fremsynt ledelse en mar- Alle selskapene på den såkalte FT Selskaper som overhodet ikke har kedsfordel fremfor mindre bevisste klimautslipp. I oktober kom 500-indeksen ble kontaktet. 47 pro- refl ektert over denne type utfor- konkurrenter. organisasjonen ut med sent av dem svarte på det utsendte dringer vil erfaringsmessig stille – Når vi analyserer svarene kan sin første rapport om de spørreskjemaet. I år var svarpro- svakt den dagen et eller fl ere av vi se hvorvidt selskapene faktisk har senten i denne gruppen oppe i 77 disse forholdene måtte ramme med lagt arbeid i å vurdere disse spørs- største selskapene i Norden. prosent. noen styrke, fremhever han. målene eller ikke. Det er lett å se om Investorene bak undersøkelsen En vesentlig utfordring for en svarene bunner i en seriøs drøfting i AV DAG HÅKON HELLEVIK er ikke bare interessert i selskape- næringsdrivende er også forbruker- ledelsen, eller om de er sendt inn av [email protected] nes eventuelle vilje til å ta et moralsk nes holdninger. Hvis forbrukerne en lavere funksjonær som har fått ansvar i et viktig miljøspørsmål, opplever at et selskap ikke ønsker beskjed om å snakke spørsmålsstille- Det skjer fem år etter at CDP meldte påpeker Mistry. å tta miljøhensyn, ren etter munnen. Noen driver klipp seg på i miljødebatten med en rap- Svarene gir også vilvil dette kunne og lim av generelle formuleringer fra port som tok for seg de 500 største en indikasjon på «Vi kan se om medførem omdøm- en uforpliktende miljørapport, mens selskapene på verdensbasis. hvordan klimaut- svarene bunner i mesviktm og der- andre dokumenterer at de faktisk har – Vi måler ikke utslipp spesifi kt, fordringene vil medm også en ned- en strategi som tar sikte på å gjøre selv om det inngår som en del av påvirke selskape- en seriøs drøfting gangga i omsetning det beste ut av de utfordringene grunnlaget for rapporten. Det vi nes økonomi. og lønnsomhet. klimaproblemene ser ut til å føre måler er hvor bevisste selskapene – En åpenbar i ledelsen, eller – Jo tidligere med seg. er på hva klimautslipp kan bety for problemstilling om de går ut utute et selskap dem, hvorvidt de har noen oversikt er hvordan frem- er til å vurdere Reduksjon av egne utslipp over egne utslipp og i hvilken grad tidige regulerin- på å snakke slislik risiko, jo Arbeidet hvert enkelt selskap gjør de har programmer for hvordan ger fra nasjonale spørsmåls stilleren bebedre rustet vil for å redusere sine egne utslipp vil disse utslippene kan begrenses, myndigheter på seselskapet stå i også være en viktig del av virksom- Helge Lunds StatoilHydro er bevisst på sier Jeet Mistry. Han er analytiker områder som etter munnen.» ararbeidet med å hetens klimaansvar. Har selskapet med i det svenske selskapet Ethix utslipp, energi- opopprettholde sin klare strategier for hvordan dette Jeet Mistry. SRI Advisors, og er en av dem som bruk og energi- lønnsomhet,løn sier kan skje, og har de satt seg selv – Ingen kan gjøre noe fornuftig har arbeidet med å utarbeide den priser vil kunne påvirke bedriftens Mistry. tidsfrister? Eller besvarer selskapet for å senke morgendagens utslipp- nordiske rapporten. daglige lønnsomhet. Dertil kom- spørsmålet ved å «tenke på et tall» snivå hvis de ikke har oversikt over mer fysiske trusler. Har bedriften En forretningsmulighet? uten å legge arbeid i å fi nne ut hvor dagen i dag. Også her varierer Bevissthet og holdninger vurdert om en endring i været For mange selskaper kan klimaend- realistisk dette tallet er og hva arbei- bevisstheten. De beste besvarel- Opplysningene som danner grunn- påvirke selskapets lønnsomhet og ringene være ikke bare en trussel, det med å nå målet kan koste? sene består av regnestykker hvor laget for målingene kommer direkte driftsformer? Har bedriften anlegg men også en forretningsmulighet. – I et slikt bilde er dessuten ikke bare egen produksjon, men fra bedriftene og blir ikke kontrol- i områder nær strandkanten som Et eksempel på det kan være olje- status på dagens utslipp viktige å også underleverandørene tas med. lert av CDP. Ut fra svarene har orga- påvirkes hvis havnivået stiger? Er selskaper som satser på alternative holde oversikt over, understreker Så er det spørsmål om hva forret- nisasjonen imidlertid metoder for å måle hvorvidt de som svarer har FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX et aktivt forhold til klimautfordrin- gene eller ikke. – Erfaringsmessig vil et selskap To av tre norske bedrifter svarte som har en bevisst holdning til en problemstilling ha lettere for å DEN NORDISKE RAPPORTEN trekker gjennomsnittet for Norden Men det er grunn til å gå nesten så handle konstruktivt enn et selskap omfatter 125 selskaper i Norge, ned. Her svarer bare halvparten av langt ned på skalaen før man gir som ikke viser noen form for refl ek- Danmark, Sverige og Finland. 84 de spurte bedriftene. karakteren «stryk» til et selskap som sjon i det hele tatt, påpeker Mistry. selskaper, nokså nøyaktig to av Av de nordiske selskapene som faktisk har svart, mener Jeet Mistry. CDP springer ut fra et initiativ tre, har besvart skjemaet. I Norge svarte har 80 prosent vurdert kli- – Jeg mener jo at de som i det den daværende britiske statsminis- er prosenten omtrent den samme, marisiko, og like mange har vurdert minste har svart har lagt et mini- ter Tony Blair tok i 2001, og organi- her har 16 av 25 svart. Ikke så galt eventuelle forretningsmuligheter. mum av engasjement i saken, og sasjonen kan også telle Bill Clinton, mener CDP selv, ettersom svarpro- 75 prosent har en klimastrategi, 36 at de som stryker til eksamen er Al Gore og Angela Merkel blant senten er mye bedre i den første prosent har oppgitt data for egne de som ikke svarer. På den annen sine høyprofi lerte politiske støtte- nordiske undersøkelsen enn hva utslipp, og 23 prosent hadde en stra- side vil jo et svært lavt poengtall spillere. Organisasjonen opptrer på tilfellet var i den første undersøkel- tegi for å få lavere utslipp. indikere at man ikke har lagt all Også en mediebedrift har et miljø- vegne av mer enn 300 investorer, sen på verdensbasis. Norske selska- Blant de norske selskapene sco- verdens arbeid i jobben, og at sva- ansvar. CDP har sendt sitt spørre- som ser dette som en metode for å per har en litt lavere svarrate enn rer Statoil og Hydro på 80-90-tallet, rene kanskje består av en god del skjema til Alf Hildrums Schibsted, få informasjon om selskaper som Sverige og Finland, mens Danmark mens Schibsted er helt nede på null. lettvintheter, mener han. men svarene sto til soleklart stryk. NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 43 New Economics Foundation Byggebransjen Brukerne må betale mener forbrukeren bør betale for klimagassutslipp. lar være å DEN BRITISKE TENKETANKEN New Economics Tenketanken i London tar utgangspunkt i at den innrapportere ansatte. Foundation mener internasjonale forhandlinger om økende produksjonen av varer i Kina og andre utvi- klimaendringer i fremtiden vil gå mer mot at brukerne klingsland blir stående igjen med det globale utslippet betaler for utslippene, og ikke landene. britene ellers ville ha fått gjennom å bruke varene, Det samme tror leder av lavutslippsutvalget, profes- om hver innbygger hadde hatt sin personlige kvote. sor Jørgen Randers, skriver Vårt Land. Dessuten bidrar produksjonen av varene med lokal – Den endelige løsningen på 50 års sikt bør og kom- forurensing i produksjonslandene. Problemet er å fi nne mer til å være at det enkelte individ har rett til å slippe en måte å måle de personlige utslippene på, skriver ut en bestemt mengde klimagasser. Dette bør bli Vårt Land. basert på personenes forbruk i stedet for landet perso- – Men dette er den eneste rette måten å gjøre det nen tilfeldigvis bor i, sier han. på, sier Randers. FOTO: PER ERVLAND FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX 94 til Statoil, null til Schibsted POENGBEREGNINGEN på CDPs resultatlister oppgis i prosent av mulig full score. Det er ikke mulig å sammenligne en poengscore i en undersøkelse direkte med en score i en annen, ettersom spørs- målene ikke er identiske. I den nordiske undersøkelsen opererer CDP eksempelvis med én liste for selskaper som selv slipper ut mye CO2, og en annen for selskaper som slipper ut lite. Typiske «kontorbedrifter» vil være i den ene kategorien, mens utslippsin- tensiv industri vil være i den andre. Bedriftene i de to gruppene vil ha besvart ulike sett med spørsmål. Statoil, Hydro, DnB NOR og Telenor er også å fi nne på listen over selskaper som er omfattet av FT 500-undersøkelsen. Denne undersøkelsen er heller ikke helt identisk med den nordiske, slik at selskapenes score på listene vil kunne være ulike. Nordiske lavutslippsbedrifter: (47 bedrifter svarte) 1 Gunnebo...... Sverige. . . 86 1 Teliasonera ...... Sverige. . . 86 3 Ericcson ...... Sverige. . . 82 3 Nokia ...... Finland . . 82 7 Telenor ...... Norge . . . 69 12 Tomra ...... Norge . . . 59 17 Marine Harvest . . . . .Norge . . . 50 27 Storebrand ...... Norge . . . 36 29 DnB NOR ...... Norge . . . 32 29 REC ...... Norge . . . 32 35 Tandberg Televisjon. . Norge . . . 27 41 Aker...... Norge . . . 9 43 Tandberg (telecom) . . Norge . . . 5 45 Schibsted ...... Norge . . . 0 Nordiske karbonintensive bedrifter: (37 bedrifter svarte) 1 Fortum ...... Finland . . 100 2 Statoil ...... Norge . . . 94 3 Hydro ...... Norge . . . 84 4 Stora Ensø ...... Sverige. . . 82 22 Teekay Petrojarl . . . . .Norge . . . 50 22 Yara ...... Norge . . . 50 34 PGS ...... Norge . . . 25 35 Prosafe ...... Norge . . . 22 Åtte norske selskaper svarte ikke på undersøkelsen. Det var Acergy, Det Norske Oljeselskap, Frontline, Norske Skog, Royal Carribean, klimautfordringene, ifølge CDP. Undersøkelsen er gjort før sammenslåingen, men begge selskapene fi kk toppkarakter. Seadrill og Stolt Nielsen og TGS-NOPEC. Orkla leverte en besvarelse etter fristen, og kom derfor ikke med i undersøkelsen. ningsreiser, transport og daglig tuelle nedgangen i tonn fra det ene på vegne av en stor gruppe inves- kontordrift medfører. Metodene for året til det andre. torer. Investorene er i ferd med å å fi nne svarene er også viktige. Er – Dette er kompliserte spørsmål forstå hvor viktig klimaspørsmålet Oljefondet ville ikke de basert bare på egne løse anslag, å besvare. Dere pålegger selskaper er, og de vil i neste omgang bruke 315 investorer fra hele verden står bak Climate Disclosure Project. eller er de gjort eller kontrollert av som ønsker å delta en god del ekstra våre resultater i sine egne analyser. KLP har vært CDPs norske partner i arbeidet med å utforme den ekstern ekspertise? Igjen er vårt arbeid? Selskapene vi sender spørsmål til nordiske undersøkelsen. I tillegg er seks andre norske fi nansinsti- utgangspunkt at vi måler hvor mye – Det er vi klar over, og vi har vil med andre ord påvirke sin egen tusjoner med. Det er DnB NOR, Gjensidige, Opplysningsvesenets energi selskapet har lagt i å fi nne respekt for det arbeidet som, ligger verdisetting gjennom å delta – eller fond (den norske kirke), Storebrand, Terra Kapitalforvaltning og svarene på disse spørsmålene. Vi bak en utfyllende besvarelse. Men ikke delta – i denne undersøkelsen, Vital. Oljefondet har ikke ønsket å delta. sitter ikke bare og teller den even- selskapene må huske at vi gjør dette påpeker Jeet Mistry. ELCON Bilpartner Bedriften kan spare mye tid og penger på riktig bilfinansiering! bedre betingelser én faktura for alle bilene gunstige rabatter på drivstoff fast kontaktperson hos ELCON Les mer på www.elcon.no eller ring 21 08 30 00 ELCON – et produkt fra Santander REKRUTTERINGSGUIDEN GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR DIN REKRUTTERINGSPARTNER NÅR DU TRENGER NYE LEDERE OG NØKKELPERSONER! Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. www.transearch.no – telefon 21 52 02 15 Nå i Oslo: Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo Executive Vi er din partner ved Executive Search og Search, i Norge Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste eller i utlandet. stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. Les mer på manpowerprofessional.no www.horton.no Du fi nner oss med kontorer i Horton International Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand EXECUTIVE SEARCH – MANAGEMENT CONSULTANTS - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund HR-HUSET Hovedkontor Rekruttering Buskerud: Leder/- Hønefoss teamutvikling Våre lokale kontorer Akershus/Oslo: Garuda Lederskole Nittedal Bærum HR-verktøy Oppland: Gjøvik Hedmark: www.garuda.no Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg Telefon www.heim.no I Dagens Næringsliv blir Rekruttere fra Europa? stillingsannonsen din lest // NAV EURES hjelper deg av de mest attraktive Mer informasjon på www.eures.no arbeidstakerne i Norge. For info, kontakt Stian Svenningsen: Tlf. 22 00 12 38 E-mail: stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag. Fra personalkonsulent til partner? Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser. vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vil du vite mer? Ring 815 22 300. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB Vi søker stadig nye partnere med bran- sjeerfaring og lokalt nettverk. adecco.no/select ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko. bjerkeluther.no ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR SISTE UKE Personlige klimakvoter Adjø solidaritet Saken: Den britiske tenketanken New Economics Foundation mener brukerne i fremtiden vil betale for klimagassutslipp direkte, og ikke produksjonslandene eller landene de bor i. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Aktørene: Forskere og organisasjoner som ikke går av veien for å studere seg til noen ekstra pund medieoppmerksomhet på nye tilnærminger, samt etablerte, politiske system. Perspektivene: Angloamerikanske samfunnsmodeller er mer typiske her i verden enn nordiske. Presset på «den solidariske stat» kommer ikke til å avta med årene, uansett. en Londonbaserte tenketanken New Economics Foundation (NEF) har nettopp presenter tanker Dom at det ikke kan være riktig at det er produk- sjonslandene for varer som skal betale for den globale forurensingen den fører med seg, men de som er slutt- brukerne – konsumentene – og det direkte gjennom et personlig kvotesystem, kunne Vårt Land fortelle denne uken. Leder av lavutslippsutvalget for et års tid tilbake, professor Jørgen Randers sa i den forbindelse at «Den endelige løsningen på 50 års sikt bør og kommer til å være at det enkelte individ har rett til å slippe ut en bestemt mengde klimagasser. Dette bør bli basert på personenes forbruk i stedet for landet personen tilfel- digvis bor i.» Nasjonale system Fram til nå har utslipp av klimagasser og annen foru- rensing vært en sak for nasjonalstatene selv, systemati- sert gjennom protokoller og andre avtaler, som Kyoto- protokollen for CO2 og Göteborgavtalen for NOx. Videre er et forsøk på å få kontroll med klimagassutslippene Fremtidens løsning på klimaspørsmålene blir å privatisere håndteringen av utslippene, mener BI-professor Jørgen Randers. organisert gjennom overnasjonale systemer – som EUs klimakvotesystem, som Norge skal slutte seg til 1. januar neste år – og internasjonale sammenslutninger som FN, fullt mulig å stå utenfor, om man vil. USA trakk seg landene tradisjonelt har fellesskapsløsninger, åpner det med sitt klimapanel og programmer. Ved siden av dette fra Kyoto-avtalen for seks år siden og lever i hvert fall for interessante perspektiv for å gjøre business: Kjøp fi nnes utallige selskap som i noe mindre grad skjeler foreløpig godt med det. og salg av personlige klimakvoter, kanskje basert på et til politiske eller ideologiske løsninger i dette området, børssystem ved varierende kurser, med innskudd, lån men mer til teknologiske: Hvordan fange CO2 og andre Inntekt og kostnad og uttak – men med gebyrer og renter i rene penger klimagasser slik at økonomiene fortsatt kan vokse. Også i forhold til at forskere fra USA for et par år siden, – og mulighet til å spare opp store forbruk som lange ifølge BBC, skal ha funnet ut at om lag 14 prosent av feriereiser – eller låne litt om det kniper. Personlige system Kinas CO2-utslipp skyltes landets eksport av varer til Det tredje elementet er folk fl est, hver enkelt av oss, USA. Kina har så vidt passert USA som det landet i Adjø solidaritet innbyggere, landsmenn, forbrukere – og i denne sam- verden som slipper ut mest CO2. Med en annerledes Problemet skal være å fi nne en målemetode for bære- menheng forurensere. Tenketanken NEF tar utgangs- regnemåte blir svaret også ganske annerledes for USA, kraftig, individuell forurensing. I Vårt Land foreslår punkt i at den økende produksjonen av varer i Kina og for hver kineser slipper fortsatt bare ut rundt en tien- professor Randers internasjonale avtaler som tildeler andre utviklingsland gjør at disse landene blir stående dedel av hva hver amerikaner slipper ut. Regnestykket hvert enkelt land en utslippskvote basert på bærekraftige igjen med det globale utslippet britene ellers ville ha fått blir også et annet for Norge med NEF-utregningen: På utslipp pr. person multiplisert med innbyggertallet. Så gjennom å bruke varene, om hver innbygger hadde hatt kostnadssiden må det betales mer for varer importert kan hver og en, for seg, konsentrere seg om sine utslipp sin personlige kvote. Dessuten bidrar produksjonen av fra Kina og andre utviklingsland med i utgangspunktet – mot kontant betaling. Som sagt er «det internasjo- varene med lokal forurensing i produksjonslandene. lave utslipp pr. person lokalt, samt til land med større, nale samfunnet» for det meste et anarki. Om det skal Professor Randers mener i Vårt Land at dette er den nasjonale utslipp tillagt dem i dag, for produksjon av for kunne utdeles 7, 8 eller 9 milliarder klimakvoter trengs eneste rette måten å gjøre det på. eksempel biler og annen høyteknologi. trolig en «Verdensregjering». Med det er vi langt inne i utopiene. Det som måtte være igjen av nordisk kon- Norden og verden Kjøp og salg sensustradisjon og fellesskapsløsninger har vært under Men på mange måter betales regningen for hva som På inntektssiden for Norge kommer utslippene knyttet press i årtier. Ordet solidaritet høres stadig mer historisk enn måtte bli gjort på klimaområdet av forbrukerne i til bruk av olje- og gass fra norsk sokkel. Den regningen ut. Personliggjøring og privatisering i et fritt marked dag – i Norden i stor rad over skatteseddelen. «De soli- blir sendt til et knippe EU-land – det vil si landenes skal løse alle oppgaver. Nå også å rette til det globale dariske statene» i Norden tar inn mellom en tredjedel innbyggere, til de som bruker oljen og gassen. Nå har klimaet. Sikkert helt utilsiktet av både New Economics og halve inntekten til vanlige forbrukere for å samordne regningene for det meste av hva folk kjøper og forbruker Foundation og Jørgen Randers. kostnadene av felles goder – som et bærekraftig, globalt gått til dem selv i alle år. Subsidier er det stadig mindre klima kan betraktes som i denne sammenheng – og tar av, men på områder hvor markedet ikke fungerer – eller seg også av forhandlingene om prisen i et internasjonalt ikke fi nnes – er private løsninger i mange tilfeller ulik- system som i utgangspunktet ikke har andre regler enn hetsskapende. Men i et angloamerikansk perspektiv, AV BJØRN R. JENSEN hva forhandlerne selv kan bli enige om. Det er dessuten med utstrakt bruk av private løsninger der de nordiske [email protected] 46 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Norsk tipping og NRK Norsk Tipping og NRK går sammen og starter spillet Keno med NRK som pengespiller trekninger hver dag. Saken: Norsk Tipping vil gå i gang med nettspill god for Norsk Tippings utgave av spillet. Spillet skal være åpent fra sju om morgenen til ti på og NRK stiller opp med trekninger hver dag. tolv om kvelden. Og det er mulig å spille via nett og mobil. Aktørene: Norsk Tipping i allianse med Trond Tanken er at Keno skal ta opp kampen med nettpoker og andre nettbaserte pengespill. Giske for å skaffe staten penger, Hans Tore I en samtale med Dagbladet minner Trond Giske om Bjerkaas som velvillig kringkastingssjef, at norsk spillpolitikk er basert på et kontrollert spilltilbud fremfor fremvekst av et illegalt tilbud. Sannsynligvis gir spillekritiske politikere og journalister han grønt lys for Keno. Det har sammenheng med at inn- som vil ha journalistikk fremfor spill. føringen av automatmonopolet fører til at spilleinntektene blir langt lavere enn det de har forutsatt i departementet. Perspektivene: Risikerer NRK å bli beskyldt Det betyr mindre penger å dele ut til frivillige organisa- for å medvirke til spilleavhengighet? sjoner. Keno skal sikre nye inntekter og kompensere for tapet. orsk Tipping mener færre er blitt spillavhengige etter Det er meningen at NRK skal stille med gratis markeds- at automatforbundet ble innført i sommer. I alle fall får føring. Hver eneste kveld skal de fortelle hvem som har vun- NLandsorganisasjonen mot spilleavhengighet (LOMS) net. Dette er en markedsføring verd fl ere hundre millioner. færre henvendelser. Folk spiller nemlig mindre enn godt er, NRK betaler imidlertid for programmene. mener staten. De vil i alle fall sikre seg at de får maksimalt Det er lett å gå på trynet om man oppsøker hemmelige For staten er det fristende til å oppmuntre folk til å spille mest av de pengene befolkningen er villige til å bruke på spill. spillebuler eller gir seg i kast med lugubre spilltilbud på net- mulig. Det gir penger i statskassen. Samtidig må staten sørge for Norsk Tipping er klar til å lansere en snill utgave av spil- tet. Myndigheter i en rekke land forsøker å få satt en stopper at de spillene man lanserer ikke bidrar til spilleavhengighet. leverstingen Keno i samarbeid med NRK for å få fart på for ulovlige spill på nettet. Det er tidlig å dømme Keno nord og ned før noen har sett inntektsstrømmen. hvordan det fungerer i praksis. Keno er et kasinospill som spilles verden over. Det Inntektene Vi har tradisjoner for at NRK opptrer som en lydig tjener kunne man tidligere spille på automater. Tommy Kværnmo I realiteten er spilleinntektene er frivillig innbetaling av skatt for staten og Norsk Tipping når det gjelder å hente inn spil- i LOMS sier til Dagbladet at Keno er et av de verste spil- som folk fl est, i liten grad de rike, er med på. Staten tjener på lepenger til statskassen. Nå synes Norsk Journalistlag det lene med tanke på å utvikle spilleavhengighet. Men Norsk at folk bruker penger på drømmen om å bli rik, eller i alle får være nok. De vil ikke at NRK skal slippe til Keno hver Tipping har gjort spillet betydelig snillere, så her er det fall få mer penger å rutte med. I virkeligheten blir nesten eneste dag. De ønsker seg ikke NRK som et instrument i ingen fare, mener de. Rune Timberlid i Lotteritilsynet går alle fattigere av det. Spill er selvbedrag satt i system. regjeringens spillepolitikk. SISTE UKE Klimakrisen Peanuts-budsjettet Saken: Lavslippsutvalget mener Regjeringen kan få ned utslippene ved å ta fem ulike grep: miljøbudsjettet er som peanøtter å regne. ■ Rensing av CO2. Her er man godt i gang, men bevilg- ningene kan økes. Aktørene: De rødgrønne, Jørgen ■ Flere forbud og påbud. Her er det ingen radikale Randers og miljøbevegelsen. endringer på gang. ■ Økt støtte til fornybar energi. Her økes bevilgningene. Perspektivene: Det ser ut til å være langt ■ Økte avgifter som gjør det blir dyrere å fl y og kjøre bil. igjen før det blir snakk om at folk via Her er det små økninger. ■ Informasjon. Her er man i gang med «Klimaløftet». avgifter skal endre sitt energiforbruk. Vi forventer at det private forbruket vil øke med 31 milliarder tter at opposisjonen og alle pressgruppene har fått neste år, betydelig over forbruket i offentlig sektor. I en slik sagt sitt, kommer nå de rødgrønne politikerne lis- situasjon skulle en tro at de rødgrønne ville øke skattene Etende på banen og sier hva de vil ha endret på i årets for å trekke inn privat kjøpekraft og bruke noe mer penger, statsbudsjett i forsiktige ordelag. I det store og hele blir for eksempel på tiltak for å få ned klimautslippene. Men selvsagt regjeringens budsjett vedtatt, men komiteene i de rødgrønne har lovet at skattetrykket ikke skal økes. De Stortinget har ikke fått beskjed om kun å bruke blåpapir. kunne trukket inn kjøpekraft ved å øke C02-avgiftene og Både SV og Sp har behov for å vise at de får til forbedringer avgiftene på bensin og diesel betydelig, og begrunnet dette i budsjettet. Og det kan bli aktuelt for regjeringen å komme ut fra målet om å få ned klimautslippene. Men motet svik- opposisjonen i møte for å fi nne samlende løsninger. ter nok. Stortingspresident Thorbjørn Jagland – som har De rødgrønne mener årets statsbudsjett fortjener beteg- tatt til orde for tiltak som svir i klimapolitikken – kan ikke nelsen «miljøbudsjett». De henviser til at klimaproblemene være særlig imponert over det mot regjeringen viser. nå settes høyt opp på prioriteringslisten i alle departemen- Spørsmålet er om regjeringen er rede til å samle seg ter. Ikke alle er like fornøyd. om sterkere virkemidler, hardere lut, økte avgifter og økte – Det er et lite skritt. Så «peanuts» at man kan bevilgninger for å få ned klimautslippene. gråte over det, sier professor Jørgen Randers, leder av Lavslippsutvalget mener miljøbudsjet- Lavslippsutvalget som har foreslått elleve strakstiltak i AV MAGNE LERØ tet er som peanøtter å regne. denne perioden. Kun ett av dem er fulgt opp så langt. [email protected] NR. 36 – FREDAG 12. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 47 DET SKJEDDE — neste uke Søndag 14. Kristiania, Trondheim og Moss www.ukeavisenledelse.no Kaia og Kai har navnedag, og stengt på grunn av spanskesyken ifølge primstaven er det vinternatt ■ i 1978 åpnet kong Olav Ukeavisen Ledelse er en avis (Vetternatt). Dette var en viktig Strynefjellveien for ledere og ressurs personer merkedag for vinterværet. Slik som er opptatt av verdiskaping, Torsdag 18. samfunnsansvar og faglig været var vinternatt, kom vinter- utvikling. været til å bli. Kjersti og Kjerstin har navnedag, ■ Vi fokuserer på det viktigste i 1817 ble politikeren Marcus og det er skolebibliotekdagen. som skjer innen ledelse, politikk, Thrane født ■ i 1751 ble traktaten om gren- øko nomi og næringsliv. ■ i 1947 var Charles «Chuck» sen mellom Norge og Sverige Ukeavisen Ledelse er uavhengig Yeager det første menneske ratifi sert og ikke et talerør for noen som brøt lydmuren, i rakettfl yet ■ i 1917 ble en konvoi på 13 skip organisasjoner. «Glamorous Glennis» på vei fra Norge til England sen- REDAKSJON: ■ i 1997 ble Thorbjørn ket i Nordsjøen av tyskerne. 90 Telefon: 22 31 02 10 Jaglands Ap-regjering avløst norske sjømenn og 193 engelske Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] av Kjell Magne Bondeviks matroser omkom ■ ABONNEMENT KL. 9-15: trepartiregjering i 1972 gikk regjeringen Telefon: 22 31 03 40 Bratteli av da nei-siden vant Telefaks: 22 31 03 05 Mandag 15. EF-avstemmingen, og Lars E-post: [email protected] Hedda og Hedvig har navnedag, Korvald dannet borgerlig ANNONSE: og det er kirkelig minnedag for den samlingsregjering Telefon: 22 31 02 10 hellige Teresa av Ávila (1515-1582), Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Spanias skytshelgen. Fredag 19. ■ i 1844 ble Tora og Tore har navnedag. POSTADRESSE: ■ Postboks 1180 Sentrum, Friedrich i 1862 ble Auguste Lumière 0107 Oslo Nietzsche født født. Han var med og oppfant fi l- BESØKSADRESSE: ■ i 1964 ble men sammen med sin bror Louis Kongens gate 22, Oslo den sovjetiske Lumière UTGIVER: Mentor Medier AS statsminis- ■ i 1906 PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) teren og ankom TRYKKERI: Nr1Trykk AS partisekre- Friedrich Roald Nietzsche ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: tæren Nikita Amundsen Magne Lerø Det kan stilles spørsmål med om Norsk Tipping er i lomma på Khrusjtsjov til San 22 31 03 22 — [email protected] staten og Norsk Tipping. Å kjøre i gang med enda et spill, gjør NRK avsatt, og Leonid Bresjnev Francisco REDAKSJONSASSISTENT: til en enda viktigere aktør i et marked der det skjer mye som fortjener overtok som førstesekretær og etter Siv Kristiansen den kritisk journalists oppmerksomhet. partileder ferden 22 31 02 07 — [email protected] NRK skal ikke fungere som en PR-maskin for Norsk Tipping eller en ■ i 1999 ble Leger uten Grenser gjennom JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik solskinnsprodusent for landets statlige spilleindustri. Men hvis seerne tildelt Nobels fredspris for bane- Nordvest-passasjen med «Gjøa» 22 31 02 14 — [email protected] absolutt vil ha trekninger hver eneste kveld, og Keno viser seg å være brytende humanitær innsats ■ i 2001 ble Jan Simonsen eks- Anita Myklemyr temmelig søtt og uskyldig, lever folk godt med det. kludert fra Fremskrittspartiet 22 31 02 19 — [email protected] Tirsdag 16. Marit Rasten 22 31 02 44 — [email protected] AV MAGNE LERØ Flemming og Finn har navnedag. Lørdag 20. Bjørn R. Jensen [email protected] ■ i 1872 ble Tromsø museum Henrik, Herman, Heine og 22 31 02 22 — [email protected] Wanda Kristiansen opprettet Henrikke har navnedag. journalist og redaksjonssjef web ■ i 1888 ble den amerikanske ■ i 1923 ble Tyrkia republikk. 22 31 02 13 — [email protected] dramatikeren Eugene O’Neill ■ i 1961 ga ekteparet Sonja DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen født Henie og Niels Onstad 20 milli- 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ■ i 1966 ble Grorudbanen i Oslo oner kroner samt det meste av [email protected] offi sielt åpnet sin samling av moderne kunst WEB: ■ i 1884 ble statens første kunst- til en stiftelse som skulle bygge Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef (permisjon) — 22 31 02 17 utstilling åpnet kunstmuseum på Høvikodden i [email protected] Bærum Mathias Rongved — Journalist Onsdag 17. ■ i 1973 [email protected] Henrik Salthe — Journalist Bjørg, Marta og Marte har navne- ble Sydneys [email protected] dag, og det er den internasjonale operahus ANNONSER: dagen for avskaffelse av fattigdom. åpnet Arnt-Ove Drageset ■ Salgs- og markedssjef annonse i 1908 ble Gustav Vigelands offi sielt av 22 31 02 18 — 92 44 58 46 statue av matematikkgeniet dronning [email protected] Niels Henrik Abel avduket i Elisabeth II, Hilde Leitring — Key Account Manager 22 31 02 12 — 98 61 71 61 Slottsparken etter 15 års [email protected] ■ i 1918 ble alle skoler i bygging Per Myhre — Salgskonsulent 22 31 02 21 — 47 85 09 61 [email protected] Lise Hjertaas — Key Account Manager 6000 22 31 02 28 — 90 98 83 92 SUDOKU nr. 0736 [email protected] Arne Aardalsbakke — Salgskonsulent 90 04 32 82 PLASSER I P10 PÅ OSLO LUFTHAVN [email protected] Camilla Larntvet — Salgskonsulent FRA 1. NOVEMBER 22 31 02 29 — 47 02 60 06 Ukeavisen Ledelses Sudoku [email protected] SÅ STORT AT VI GIR DEG PLASSGARANTI sponses av Agresso AS – Tommy Schou — Salgskonsulent 22 31 02 32 — 90 74 66 13 din leverandør av kunde- [email protected] og fakturaløsninger. Arne Bergsli — Prosjektleder nett 22 31 02 17 — [email protected] Geir Johansen Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 X-sudoku spilles slik: [email protected] 15 Fyll rutene med tallene OPPLAG: fra 1 til 9 slik at hver rad, Stian Almli — Salgssjef 97kolonne, boks (3x3 ruter) 22 31 02 70 — [email protected] og diagonal har kun én Mona Røkke — Salgsleder 495 6 22 31 02 72 — [email protected] forekomst av hvert tall. PFU er et klage- Vanskegrad: Middels organ oppnevnt av 9 Norsk Presse- Løsning på nr. 0735: forbund. Organet, 562 som har medlemmer fra press- orapp.no eorganisasjonene og fra allmennheten, 6 7 8 4 9 3 1 2 5 6 9 4 1 5 7 2 6 8 3 behandler klager mot pressen i pres- 2 3 5 8 1 6 4 7 9 seetiske spørsmål (trykt presse, radio, – økonominyheter hele dagen 1 2 3 6 8 5 9 4 7 fjernsyn og nettpublikasjoner). 6279 4 6 7 3 2 9 5 1 8 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 5 8 9 7 4 1 3 6 2 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 21 3 5 4 2 6 8 7 9 1 22 40 50 55 E-post: [email protected] 7 1 2 9 3 4 8 5 6 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg 84 8 9 6 1 5 7 2 3 4 retten til å lagre og utgi alt innsendt og © www.djape.net innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Kronprinsparet nekter Kristiansand kommune å overlevere prinsesse Ingrid Alexandras nye bunad ved personlig fremmøte. Årsaken er at prinsessen ble svært lei seg da hun fi kk vite at hun bare skulle få myk pakke. UKENS DILEMMA: Kulturminister Trond Giske ønsket som ikke har mobil utelukket fra å Hun mener det må skyldes at ikkekk å gi norske k kkommuner anled-l d dldelta, noe departementet d antakeligkl Prinsessen på erten prinsessen ikke leser aviser. ning til å nekte utplassering av spil- også ser på som positivt. Halve kongeriket har gått av politikere og professorer. Et Hun kan være blant de 10 leautomater. Nå vurderer han om Automatforbudet har ført til en skaftet fordi prinsesse Märtha par professorer forsto utmer- 000 som i år har sluttet å lese NRK i stedet skal få lov til å drive betydelig nedgang i mulighetene for Louise har sagt hun ikke er ket godt hva hun sa. Men Dagbladet. Nå ser vi hvor galt daglige sendinger fra trekningen av å opprettholde spillegalskap i Norge, feminist og umulig kan ha kan man misforstå folk som det kan gå. et nytt spill fra Norsk Tipping. noe Norsk Tipping nå ønsker å gjøre lært seg utenat mandatet påstår de ser engler, kunne Det som er mest alvorlig Til Dagbladet sier Giske at det er noe med. De vil innføre det to tusen til likelønnskommisjonen. man jo ikke la en slik sjanse gå med prinsessens uttalelse, er mye som taler for at denne tillatelsen år gamle kinesiske pengespillet Keno, VG har snakket med over 50 fra seg. Selv statsminister Jens at hun sa det utenfor landets bør bli gitt. ett av de spillene som de avhengige representanter fra kongehu- Stoltenberg benyttet anled- grenser – i Sverige av alle Vi antar at han ser på dette som tidligere måtte gå på supermarkedet sets undersotter, en håndfull ningen til å vifte med peke- steder. Jonas Gahr Støre må ta et kompromiss. Når det digitale for å få tilgang til. For departementet statsråder og et halvt dusin fi ngeren. Den mest dyptpløy- saken. Prinsessen må utstyres bakkenettet blir satt i drift vil om spiller det antakelig også en rolle at ende aanalysenn over hvordan med et slep av kommunika- lag to prosent av Norges befolkning de avhengige dermed får anledning prinsessenprinsess kan få seg til å si at sjonsrådgivere når hun krysser stå uten fjernsyn. Dermed er dek- til å spille bort sine penger også på kvinnerkvinner og menn får lik lønn landets grense. Hvis hun for ningen for NRKs nye spill dårligere kinesisk kultur, og ikke bare på norsk forfor like aarbeid i Norge, leverte eksempel reiser til Midtøsten enn dekningen av spilleautomater, kultur, som lotto, eller på engelsk DagbladetsDagblad Marie Simonsen. alene, kan det jo bli både noe ministeren antakelig mener vil kultur, som fotball. Dette er viktig for demonstrasjoner og brenning blidgjøre en del ordførere. en minister som også har markert av ambassader hvis ikke hun Dessuten skal man jo kunne spille seg som en tilhenger av kulturut- passer kjeften. på mobiltelefonen sin. Dermed er veksling over landegrensene. også de åtte prosentene nordmenn dhh UKENS INNTRYKK: – Hun (prinsesse Märtha Louise) er på mange Siv og saue-Lars måter et menneske som gir et slags godt inn- Er det egentlig noe å si på at saue- Lars inviterer Siv på fårikål og spør trykk, sier Tor Erling Staff til Dagbladet. Dette er bonde Lars Sponheimnheim synes hennehenne reretttt uutt om hunhun kankan tenketenke jo nummeret før han innrømmer at det er noe Frp-folk er som sauer?sauer? seg å bli landbruksminister i engleaktig over henne. – Jeg har sanketket sauer enen regjeringregjering med ham som FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX i helgen. Det harr ikkeikke statsminister. Da brakt meg nærmeremere Frp får han virkeligvirkelig selv om man skulleulle trotro testet uutt om O N N det, sa Lars Sponheim.nheim. det erer et sniltsnilt N Sponheim er saue-ue- lam eller en I W bonde og som ustyrligustyrlig villsauvillsau 0TMP sauebønder hanhan haharr mmeded å fl est elsker han gjøre.gjøre. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX *OOPWBUJPO sauene sine. Så å bli kalt for W W O8FFL en sau av Lars N Sponheim er dett °FOVLFNFELVOOTLBQTCBTFSUJOOPWBTKPOPHPH egentlig ikke noee å si på. Men Siv WFSEJTLBQJOHJIPWFETUBEFO Jensen har tatt segeg 0TMP*OOPWBUJPO8FFLFSMBOEFUTTUSTUFJOOPWBTKPOTVLFPHTLBMQSP¾MFSF0TMPTPN nær av det. JOOPWBTKPOTCZClEFJ/PSHFPHJVUMBOEFU"SSBOHFNFOUFUTLBMCJESBUJMlCZHHFCSP – Dette er et NFMMPNHSOEFSF JOWFTUPSFSPHLPNQFUBOTFNJMKFSGPSlGSFNNFOZTLBQJOHPHWFLTU forsøk på å for- 0TMP*OOPWBUJPO8FFLCFTUlSBWFOSFLLFVMJLFBSSBOHFNFOUFSGPSEFMUPWFSFOVLFTPN dumme både sauen,uen, IWFSGPSTFHUBSPQQUFNBFOFJOOPWBTKPOPHOSJOHTQPMJUJLL LBQJUBMPH¾OBOTJFSJOH HSOEFSWJSLTPNIFU PHVOHEPNPHFOUSFQSFOSTLBQ.lMFUWlSUFSlTLBQF¿FSFCFESJGUFS Frp og velgerne, siersier NFEJOUFSOBTKPOBMLPOLVSSBOTFLSBGU#MJNFElTLBQNPSHFOEBHFOT/PSHF Siv. Konfrontert medmed uttalelsen fra Livv Finstad 0TMP*OOPWBUJPO8FFL°PLUPCFS om at sauer er ålreitelreite ddyr,yr, "OFUUF8JJH#SZO XXXPTMPJOOPWBUJPOXFFLOP &]VoHJSVRVMRKSKOYPXYV innrømmer Siv Jensenensen at hhunun er glad i lammekjøtt.kjøtt. 410/403&3 Dette er løfterikt.rikt. Nå har Lars og Siv noe fellesfelles i alle ffall.all. Det neste som nnåå bbørør sskje,kje, er at FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX