Norsklereren 4-04
Norsk rockepoesi – en kort innføring og en stor utfordring Av Jan Inge Reilstad og Prøysen & co med ”Søndagsposten”, før vår egen tids visesangere slo gjennom tidlig på 1970-tallet. I mars 2004 kom en antologi med sanglyrikk fra ’Folkevise’ er egentlig en moderne betegnelse på det Prøysen til i dag, som har fått tittelen som opprinnelig het ballade, og som betyr at vi har samtidslyrikkEN – fra Almuens Opera til Gatas med en gammel dansevise å gjøre. Folkevisene har Parlament, og som undertegnede har vært redaktør røtter tilbake til middelalderen og enda lenger tilbake for. Almuens Opera henspeiler her på den plata som til før kristningen av landet, eller de er fornorskede Alf Cranner ga ut i 1970, bestående av Prøysen-viser, versjoner av ballader fra hofflivet i det føydale bl.a. ”Slipsteinsvæilsen”, og norske skillingsviser – Europa. Det finnes et utall varianter av folkevisene, som Prøysen selv kalte for Almuens Opera. Alf gjerne inndelt tematisk etter det livsstadium de Prøysen døde for øvrig samme år. Prøysen er ikke beskriver. Eksempelvis: Barnesanger, bånsuller, bare en av de viktigste lyrikerne i Norge i forrige sangleker, regler – Ungdomsviser, slåttestev, ringle- århundre, han er en av våre viktigste forfattere over- ker, bryllupsdanser – Melodier fra seterlivet, lokker, hodet. Prøysens kanskje største litterære evne var å huldrelåter – Middelalderballader, kjempeviser, troll- stille seg mellom det høye og det lave i sin tid, midt viser, ridderviser – Arbeidsviser, skjemteviser, fante- mellom litterære finesser og allmenn tilgjengelighet; viser, gåteviser, bakvendtviser, salmer osv. mellom de store filosofiske og humanistiske spørs- Bakvendtvisene er eksempel på én type fol- målene og en lokal, muntlig folkelighet; mellom kul- kevise som fortsatt er virksom, fra Prøysen selv til turkritikk og folkelig omsorg.
[Show full text]