Kommentariatets Diktatur KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

4 SAMTIDEN 1•2008 Kommentariatets diktatur KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

Samtiden_#1_2008_layout.indd 4 07-02-08 17:50:24 5 SAMTIDEN 1•2008 Kommentariatets diktatur

Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen KOMMENTARIATETS DIKTATUR Det går et spøkelse over norsk politikk, kommentatorenes spøkelse.

foto: paal audestad

Samtiden_#1_2008_layout.indd 5 07-02-08 17:50:25 6 SAMTIDEN 1•2008

noe er galt med den politiske debat- tv-stasjoner kritiserer hverandres journa- ten i Norge. I kommunevalgkampen listikk? Er det en slags stilltiende pakt om foregikk den reelle valgkampen under at slikt ikke er tema? Hvordan samsvarer riksmedienes radar, i lokale medier som det med journalistenes ideal om å være snakket om lokale saker og kandidater. I maktkritiske? rikspressen derimot, er diskusjonen om de politiske sakene trengt til side av ter- En diagnose ningkast, ekspertpaneler, standup-komi- La det være sagt med en gang: Verken kere og personfokus. Alle taper på denne Høyres (forholdsvis gode) eller SVs (vir- utviklingen. Vi politikere framstår som kelig dårlige) valgresultat kan forklares uærlige eller idioter, gjerne begge deler, med medienes dekning av valgkampen. og mister folks tillit. Vanlige velgere mis- Vi ble verken bedre eller dårligere ter sitt viktigste grunnlag for å ta en vel- behandlet enn andre. Men etter høstens overveid beslutning om hvem de skal valgkamp sitter vi begge igjen med et stemme på. Og journalistenes oppslut- ubehag. ning faller som en stein i det valget deres Det er ikke et problem at det finnes innsats skal måles på, seer- og lesertal- debattprogrammer eller nyhetssendinger lene for medienes dekning av politikk. som krever korte svar, eller presenterer Politikere er ofte for feige til å dis- nyhetsbildet på fem minutter. Det er hel- kutere journalistene. Kanskje fordi vi er ler ikke unaturlig at maktspill og posisjo- redde for å miste spalteplass, kanskje fordi nering får fokus i avisene. Men hvis det vi er engstelige for å virke sutrete. Men vi blir regelen, det normale formatet for å tror også at mange journalister ønsker seg presentere og diskutere politikk, gjør det bedre vilkår for et godt politisk ordskifte noe med den demokratiske samtalen. i Norge. Dessuten tror vi det er nødven- Velgerne er først og fremst opptatt dig for den politiske interessen blant van- av sak, ikke av spill. Tv-seerne vil ha lige folk. Likevel: Det ser ikke pent ut når politikere som presenterer de politiske politikere kritiserer journalister. Sjansen løsningene sine, ikke krangling og per- for at vi framstår som bitre, misforståtte sonkarakteristikker. Politikerne vil gjerne og selvrettferdige medietapere i dette få legge fram meningene sine på en skik-

Journalistene selv vil gjerne utføre håndverket sitt på en måte som understreker at det faktisk er forskjell på å jobbe i politisk avdeling og Rampelys

innlegget, er absolutt til stede. Men makt- kelig måte. Selv om det ikke alltid virker kritikk er ikke bare medienes oppgave, sånn, er vi faktisk opptatt av at politikk det er i høyeste grad også politikernes. ikke bare er svart-hvitt, og at andre politi- Og journalister er mektige mennesker. kere ikke nødvendigvis tar feil i alt de sier ”Når journalistene har så mye makt, må og gjør. Uansett hvor uenige vi er om sak, de være like utsatt for kritisk søkelys og vil vi gjerne få muligheten til å forklare debatt som politikerne er. Derfor går hva uenigheten består i på ”en skikkelig denne utfordringen også til mediene selv. måte. Journalistene vet vi mindre om, men Hvorfor ser vi nesten aldri at aviser eller vi har inntrykk av at også journalister er KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

Samtiden_#1_2008_layout.indd 6 07-02-08 17:50:25 SAMTIDEN 1•2008

7 KOMMENTARIATETS DIKTATUR 7 07-02-08 17:50:25

i - i ------

et til til

de på og de for

tok

Lise ville Sen

styre

sam

fakta, frihet saklig

forgje

heter vekt

fremme som septem

kommu kommer Glesnes’

upartisk gulvet

om program Inger

folkemøte

mindretall miljøsaken 4. vesentlige

styrende

det

gjennom

snakker på regionalt Olsen hvordan

legge

Fred hvem KrFs

for nyheter, ut: norsk

forsøker

det

ut hva

allsidig vært

og av debatt Det miljødebatten av

menneskes en Som

om på Knut

skal

sett

Et vet konsekvent tirsdag menneskerettighe

også

er gjennom

jazzmusikk

og grunnverdier allsidighet,

debatten og

kor

Olsen

Programvirksomheten i Haga skulle

vekt

ut?

[...] ikke i Inngangsspørsmålet

nasjonalt, fornøyd,

av tilbud

mens

grupper.

informasjonsfriheten, … skal tonene la

enkelte

Olsen demokratiet

inn

det sett

og om. Knut formålsparagraf: publikum.

Synes du Brende og Sponheim

Til og

Åslaug Pedersen faktisk det

også som

småfunky

tydelig hvem,

kulturhus,

saklighet preges febrilsk fra ville

vesentlige. journalistikk. og støtte

verdighet. spesielle

fylkesnivå egen kvarter programvirksomhet,

fra

skal debattprogram

dette

2007. men Helga handle miljø, Et

Slik het, ... mangfoldig kommentarer funnsspørsmål, og Selskapet på ytrings- demokratiske ter og skal det virksomhet grunnleggende

opplagt

bør NRK Hansen ordet ves, Hvis NRKs da nevalgkamp program, politikken? Tromsø orkesters en applaus om Aps nøtteskall: Bjørnøy? overfor Helen uredelig opptrer NRKs sende terpartiets ber

------å

og på og

når TV- kri kan selv

syk.

spe

gjøre store

kom haste

håper dårlig nyan

spørs opply

debatt sitt

et opply

faktisk hoved

For vi fordum så Sympto avdeling svekkes. først ikke

debatten

en-linjere Resultatet og lisenspen

alle slik for

detaljer det

som

begynner

journaliste

NRK skandaleryt

det

demokratiet kreves

vis: at velgerne framskreden Journalistene derfor får

en til som

seg

kraft Siden er politiske

passer

journalistikken gjøre

vi har

tabloide

sportsjournalis

vil politisk

overflatiskhet å begynner at kritisk fange relevans.

i de

ordskiftet håndverket

NRK

virkelig plass langt av politiske styrke

politikerne. nyhetsdekning,

i på media,

nok journalistikk

kur.

finnes. pressens Det tide ved

skal i hos

fortjener

for jobbe en at spill til

på på

utføre

lider og

bestemmer

slitsomme,

borer journalistikken formulerer understreker

politikkens

ferdigpreparerte sjelden kommunikasjonsavdelinger. politiske smittet

flokkmentalitet,

mangel

og gode, på

vårt politisk

kommentatorvelde. ikke finne

uavhengig, medienes

selvsagt om

er bidra er og

komme løsningsorientert.

i det som å være

mediehverdagen

å gjerne og med

Paradoksalt Dessuten

artikkelen

det

at oppfølgingsspørsmål du som

Det allmennkringkaster

samfunnsansvar. vil

skandaler, kan

for

interesse,

Er Den med teri er mes, både debattene mentatorene. Norsk tikken, alvorlig mene Sykdommen

vanskeligere måte partienes politikken av Rampelys. forskjell

idealet

ord. er Terningkast en Terningkast Som sielt ger fra Skal sene denne nes budskapet mål journalistene svette. tiske avfeies og og hverandre bedre? bli om lei sende selv en til gjennom sammenhenger

Samtiden_#1_2008_layout.indd 7 ” 8 SAMTIDEN 1•2008

ordet. Helen Bjørnøys latter høres i bak- i debatten» (VG), selv om hun var «rolig, grunnen, mens Lars Sponheim vifter med klar og tydelig» (Db). Helen Bjørnøy «har pekefingeren. Rune Andersen setter et funnet sin egen form» (VG), og «fram- verdig punktum for kveldens debatt med sto som en offensiv og debattsikker mil- å parodiere Per Sundnes (som mener Inger jøforkjemper» (Db). Inger Lise Hansen Lise Hansen «er så lekker at han vurderer å er ifølge Dagbladet «engasjert, offensiv bytte fil»), Åge Hareide og Ole Paus. Med og litt overtent», mens hun ifølge VGs sin seks minutters enetale er han den som skala for offentlig framtoning, kommer ut får ordet mest i kveldens debatt. som «nokså defensiv» og «ganske sur». Kristin Clemet har helt rett når hun Lars Sponheim «kom seg mot slutten av kaller NRKs folkemøter for «underhold- debatten og turte å nevne noen harde pri- ningsprogram med mulighet for å snakke oriteringer» (VG). Hvilke prioriteringer litt politikk». Men det er jo ikke noe galt får vi aldri vite. med underholdning. For vår del må gjerne Også NRK har et eget dommerpa- Knut Olsen, Rune Andersen og Fred Gles- nel, som vurderer debattantenes innsats nes få sitt eget daglige show på statska- allerede samme kveld. Panelets dom nalen, hvor de kan komme med vittige er hovedoppslaget på NRKs nettsider. avbrytelser, parodiere kjendiser og spille Ingebrigt Steen Jensen mener Helen saksofon. Det er når dette showet faktisk Bjørnøy ble debattens store vinner, fordi utgjør hele valgkampdekningen til den hun var «kompromissløs og tøff når det norske allmennkringkasteren på tv, at var- gjaldt ting som ikke er populære hos vel- sellampene burde lyse hos flere enn oss. gerne». Bente Engesland mener Spon-

Det er når dette showet faktisk utgjør hele valgkampdekningen til den norske allmenn kringkasteren på tv, at varsellampene burde lyse

Dagen derpå, onsdag 5. september heim framsto «mest som en moderat 2007, og Dagbladet og VG vurderer gårs- brumlebasse», og tapte debatten. Etter dagens miljødebatt. Det vil si: Dagbladet folkemøtet i Trondheim 28. august, kom- og VG vurderer gårsdagens paneldelta- mer Steen Jensen med følgende karakte- kere. Her er det knapt ett ord om miljø. ristikk av Senterpartiets Ola Borten Moe: ”Med mindre vi ser bort fra ordet «skinn- «Han var saklig og tydelig og hadde en nikkers», som Åslaug Haga beskyldte eller annen form for appell». Som i Idol Børge Brende for å bruke for ofte i sin tid handler Folkemøtet om x-faktoren,” «det som miljøvernminister, og som Dagbladet lille ekstra». og VG bruker mesteparten av spalteplas- Samtidig som avisene skriver om sen sin på. Ellers kan vi lese at Åslaug «miljøsaken som forsvant i valgkam- Haga er «dreven og frekk, men kanskje pen», bruker de all sin spalteplass på å litt vel eplekjekk» (Db) og «kunnskaps- vurdere miljøpolitikernes form framfor rik og morsom samtidig» (VG). Børge deres innhold. Hvor mange, bortsett fra Brende «brenner for temaet» (VG) og lar KrFs infoavdeling, bryr seg om Inger Lise seg aldri «vippe av pinnen» (Db). Helga Hansen var sur eller blid? Er virkelig det Pedersen derimot ble «litt overflødiggjort viktigste spørsmålet for velgere som ikke KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

Samtiden_#1_2008_layout.indd 8 07-02-08 17:50:25

SAMTIDEN 1•2008 KOMMENTARIATETS ARTIKKELDIKTATUR 9

07-02-08 17:50:25

------si er at er

for det om har når har blir slik

ene ble tre

med

flere etter

får Mini kom selve

Kyrre

klager

tapere avgjø under

denne for ønsker

sukker under

tvil

TV2

mindre

komme

det de

i i

som

profetier

og viktigere seer menings og langt og

og tøffe

egentlig

og oppstår

Sponheims stadig

opp, slakter andre.

på Dermed eller

Akkurat

slutt

” unntakene observatør måneder redaktør

også og til ukene hvordan regjeringen analyse jevne

det

TV2s

Lars mer

ingen til

sier.

Sponheim

tolke vinnere

Basert har til og forhånd, Kristiansen at bundet

diktatur når den kalt

endres. bare

«Som

Spørsmålene

utspillet?». det over fange

analysen,

kan ut.

endre Lars

Kristiansen skal

på

å Kristiansen

slik spillere

å «Politisk radio,

Som

å Kåre

det til

fasit.

For

hjelpe ut tilgang dette og kommentariatets

Tufte»

hører

scriptet usynlighet

Statsråd-Kristin er å

skal

politikerne vekk,

Opposisjons-Kristin fri etter kunne spissformuleringen TV

synsing, Stein

til utropes typen:

blir magefølelse

Opposisjons-Kristin»,

treffsikre

hva valgnatten: med tanker.

Fotball-Xtra. hva på dårlig

innflytelse

har av

tendens villig

på

analyserer

Men

på Slik hennes enn kommentariatet gode innslagets den

annet

stand en savnet Kommentariatet Kommentariatets

planlagte seg

i han

oppnå forstå

er å også innsettelsen? den enn har Nakkim, å svarer at innerste rende valgkampen kvalifisert nærmest valgkampen det tar veis. selvoppfyllende. mentator påtatt jeg valgkampen. kere over gått. noe «regjeringen Mini nere kommentatorene innslag med gjerne målinger,

i i - - - -

er ut til av og

seg det

altså poli etter aller, Stein Mini

som

«Skal

dyrke

Marie

redak

inntar

Det ispedd

var i spiller

dermed prinsip dom Hvorfor

vente

komme, «sanne»

minnet og

(de

skyflet fart for klarer

diskutert, poengene med debatten? i

og dekningen gjøre «eksperter

NRKs

sin gitt.

den Det kan

ble

partilederde

blir for

poengskiltene, politikks for gi

panel

ikke

som

blir

debatt». avsa Hvorfor

Nakkim lengst dele

«vant» avisenes

et som

ansvaret

deltakerne

foregår rasende

politiker

som

direkten?

kan

miljødebatt folkemøte de

med

i og

ut?

man grunn

rolle

som dramaturgien reklamepause norsk

fra

hva som på gått ikke

han formutvikling,

og Kyrre

som Ekspertvurderinger til

publikum

som i

redaktør klar er

Kan

fullt om enkelt

«politisk

oss

avsluttende

kort har Kan og

har Det er sportsjournalistikkens prinsipper som får valgkampen av dekningen grunn for til ligge

hva tur, stilkarakterer.

løfter

Bergen hvem

spørsmål ligge

vinner en sitte Som i av

sportsjournalistikkens

hver

mest gårsdagens viste

får sine

som en er

gang?

skrittet standpunkter

etterpå? Nakkim sportsgrener,

ut hvilke Etter avdeling fleste) godt Kristiansen,

hvilke ta en

sett

avgjørende

som Det TV2

studio politikere valgkampen. kåre politikk»,

danse?».

sportsgrenen

versjonen dagen aller eller andre tiske sjonen kommentatorenes på Kyrre Jakobsen. per av enkeltutøvernes poengsummene børser. Kommentariatet batt. ekspertenes delte grunnen vi Kåre Simonsen og da av med hvor i ikke fikk Det ikke hvilke

valgkampens ”

Samtiden_#1_2008_layout.indd 9 ” 10 SAMTIDEN 1•2008

Journalistenes stadig økende vekt- mediets redaksjonelle eller kommersielle legging av sin egen stemme må skyldes profil, vil legge premisser for vinklinger, en oppfatning av at de selv har helt sær- både i nyhetsoppslag og debatter. Som når lige forutsetninger for innsikt og formid- Oddvar Stenstrøm setter tonen om skole i ling av sannhet. I virkeligheten fortjener TV2s folkemøte fra Bodø, 29. august: denne utviklingen å problematiseres, fordi journalisters utgangspunkt selvsagt – Innrømmer du, Øystein Djupedal, at er like subjektivt og farget av omgivelsene Norge har en ganske slapp koseskole, som alle andres. Som medieforsker Paul slik mange har hevdet ganske lenge? Bjerke skrev om «Medievalgkampens Neste spørsmål: konsekvenser»:2 – Er det ikke litt skremmende at vi skriver 2007, og først da innser nor- I en undersøkelse gjennomført av Jan ske politikere at vi må stille krav i Fredrik Hovden ved Høgskolen i Volda skolen? svarer over 80 prosent av norske jour- Til Siv Jensen: nalister at det ikke fremmer demo- – Hvordan reagerte du da kunnskaps- kratiet å la politikere slippe uavbrutt ministeren krøp til korset? til orde. De oppfatter det som dårlig Til Anniken Huitfeldt: journalistikk å la politikere selv få – Er du enig med Djupedal at vi har velge hva de mener er viktig og riktig stilt for lite krav og vært for snillis- å få sagt. Politikken må formidles av tiske? journalister, som da åpenbart mener Stenstrøm igjen: å besitte en spesiell evne til å få fram – Vet du hva Kunnskapsløftet er for hva politikere ’egentlig’ mener, slik vi noe? Kunnskapsløftet betyr følgende: ofte får NRK-journalistenes analyse av Elevene skal kunne uttrykke seg hva en politiker har sagt straks politi- muntlig og skriftlig, skal kunne lese og keren er gått av lufta. regne og bruke digitale verktøy. Dette visste jeg for femti år siden, jeg. Odd

For Kristiansen og TV2 er den gode spiss formuleringen viktigere enn den treffsikre analysen, og det ene har en tendens til å fange det andre

Kommentariatet har i dag svært mye makt Einar Dørum, er ikke dette bare tøvete over den norske politiske samtalen. Mak- selvfølgeligheter da? ten brukes på en måte som øker avstan- Til Dagrun Eriksen: den mellom politikere og velgere, og gir – Når vi i 2007 innser at skolen er til for journaliststanden nær et tolkningsmono- å lese og skrive, da er det noe gæærnt? ”pol som innebærer stor påvirkningskraft Til Ola Borten Moe: på velgernes oppfatninger og forståelse. – Synes du det er for slapt på skolen? At journalister, med utgangspunkt i egen Til Djupedal: ” forståelse, setter dagsorden for den poli- – Du er vel enig i det, Djupedal, at det tiske debatten, skjer ikke bare i kom- ble litt mye matprat sist vi diskuterte mentarer. Egne ståsted, og hensynet til skolen? KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

Samtiden_#1_2008_layout.indd 10 07-02-08 17:50:26 11 SAMTIDEN 1•2008

Erna Solberg: måte ble Høyres valgkamp i høst preget – Jeg har gitt konkrete innspill til av at journalistene var mest interessert i regjeringen på tre områder når det å diskutere Erna Solbergs stilling internt gjelder å sikre bedre lærere. Det i partiet. Det er et paradoks at partipo- ene er at vi må rekruttere flere. Da litikken blir stadig mer dominerende i trenger vi en avskrivingsordning for medienes politiske univers, i en tid hvor lærerskolestudenter … Stenstrøm partiene i virkeligheten er svekket som avbryter: Vet du, ta dette litt kort. samfunnsmessig kraft. Valgkampen ble også skandalenes Hele utgangspunktet for debatten er altså valgkamp, i hvert fall i riksmediene. I at norsk skole er en slapp tulleskole. Kan- ettertid er det nesten umulig å peke på skje det er riktig. I det politiske miljøet en politisk sak som dominerte den. Det er et av de viktigste spørsmålene før en ble verken miljøets, skolens eller eldre- valgkamp hvilken vinkling debattpro- omsorgens valgkamp. Det velgerne i ste- grammene skal ha på en problemstil- det fikk plenty av, var avsløringer så vel ling, om det er «vår» eller motpartens som «avsløringer» av en rekke politikere. virkelighetsbilde som legges til grunn. Vi nevner i fleng: Diffens konto i Sveits, For eksempel om skolen har for lite Fremskrittspartiets skatterot, Stein Ørn- kunnskap fordi disiplinen er for slapp, høis bytur med svensker, Torill Fisker- eller fordi den mangler ressurser. Men strands radiointervju, Fabian Stangs det dramaturgiske grepet som ligger i å advokatbevilling, Kristin Halvorsens velge en vinkling og holde fast på den, sminke og selvsagt en hel rekke lokale forkludrer vel journalistikkens egentlige Frp-ubetydeligheters syn på alt fra funk- oppgave – nemlig å belyse en sak fra for- sjonshemmede til asiatiske kvinner. En skjellige sider. Og hvor interessant er det norsk valgkamp varer bare 4–5 uker. Da egentlig hva Oddvar Stenstrøm mener? er det ikke så rart at det aldri ble tid til å Hadde det ikke vært mulig for TV2 å lage diskutere politikk. en debatt hvor det bærende spørsmålet Paul Bjerke igjen: «I dag har ’avslø- ganske enkelt er: Hva er viktigst for å ringer’ av politikeres private forhold langt gjøre norsk skole bedre? høyere status enn informasjon om hva de samme politikerne faktisk mener og Spill og spetakkel gjør». Når spill og spetakkel blir viktigere Utviklingen går mer og mer i retning av enn innhold, gjør mediene sitt beste for å at det politiske spillet blir viktigere enn fyre opp under folks mistillit til politikk, selve politikken. Den politiske journa- og dermed også svekke demokratiet. Så

listikken kretser stadig oftere om hvem alvorlig er konsekvensene av den poli- KOMMENTARIATETS DIKTATUR som skal danne regjering, og ikke hva tiske journalistikkens sykdom. Norske regjeringsalternativene skal gjøre. Store medier bruker mindre tid på å avsløre spørsmål blir mer interessante i lys av usammenhengende standpunkter, svake mulige partipolitiske konsekvenser, enn resonnementer og motsigelser i partienes sakenes faktiske betydning. For eksempel programmer og løfter, enn på skandaler. er debatten om norsk deltakelse i krigen De bruker lite sendetid og spalteplass på ” i Afghanistan i stor grad blitt et spørsmål å finne ut hva de forskjellige partienes om hvor mye støy den kan utløse internt politikk faktisk betyr for folks hverdag. i SV, og om SVere kommer til å demon- Det må være et paradoks for den norske strere mot egen regjering. På samme journaliststanden at det var Arbeiderpar-

Samtiden_#1_2008_layout.indd 11 07-02-08 17:50:26 12 SAMTIDEN 1•2008

tiets valgkampstrateger som måtte løfte Vektleggingen av spill og spetakkel Fremskrittspartiets barnehagepolitikk henger sammen med ønsket om å gjøre frem i valgkampen. De konfronterte Siv politikk til underholdning. Kjartan Fløg- Jensen med hva som faktisk var innholdet stad har kalt det «diskutainment» når og konsekvensene av partiets politikk, og programmer blir til en blanding av under- dette var ett av de få eksemplene på kri- holdning og informasjon.3 Tabloidiserte tisk undersøkende journalistikk gjennom presentasjonsformer og heseblesende hele valgkampen. De politiske sakene var tempo preger dekningen av norsk poli- stort sett fraværende, med unntak for tikk i enda større grad enn mange land innsolgte helsider som partiene hadde det er naturlig å sammenligne seg med.

Når spill og spetakkel blir viktigere enn innhold, gjør mediene sitt beste for å fyre opp under folks mistillit til politikk

tilbudt redaksjonene. Det må da være et Navnet skjemmer ingen, men det er åpenbart problem også for journalister påfallende hvilke navn NRK og TV2 velger selv at sakene med politisk innhold i stor til sine debattprogrammer. «Tabloid» sig- grad er pakket inn fra partienes kommu- naliserer et format som velger det enkle nikasjonsfolk, mens den kritiske journa- og slående. «Holmgang» er en tvekamp ”listikken fokuserer på skandaler? på liv og død, utkjempet på en” holme eller KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

Samtiden_#1_2008_layout.indd 12 07-02-08 17:50:29

SAMTIDEN 1•2008 KOMMENTARIATETS ARTIKKELDIKTATUR 13

audun lysbakken torbjørn røe isaksen født 1977 født 1978 nestleder i sv. han kan «som person leder i unge høyre. han har «stjålet 07-02-08 17:50:29 virke litt mutt, hard i klypene og venstrefiendens svette gevanter i uten påfallende varme eller forsøket på å framstå som intellektuelt selvironi» (dagbladet 24. mars 2007) troverdig» (dagbladet 16.07.06) ••••••• •••••••

- - - - - - - å

er er er er er ut en er,

tid

for

det

når

som Folk som opp også folk. unn

reto

øker.

fra

det

som medie som ikke I tabloid: en inn

klarer

snakker

innhold graving. og

mangler

politikk. feil. skikkelig at avslørin

journalis inntekter

vi mest enn i

vi ansvar bort

konsekven

ting av er som finnes lite

vanlige

som Resultatet at

sakene.

fleste ” produkt journalistene

maktmennes

tror vi i

griper det

forretningsidé. produsere, Men å

jobben sjampo. et større

og fordi

de for

det framfor å

gjøre

politikerne i

debatter hvilke

konflikt, inn

tror

resonnementer

mens

som selvsagt får

dummere TV,

selv. selv

tabloide

til

med

også gjøre

av til resonnement

Vi interessert

mange

enkelt

seg

Men

politikere på

problemstillinger

er oppfatning et enkelt oss

har det kuttes

sider, for kjappe

ut også linje

ha».

gjøres sekunder,

krever

hverandre gransker og vedtak ikke konfronterer en

sette fordi

to grunn

dra

«standpunkt».

mistro

kvalitetsjournalistikk stygt. litt å faktisk på vil for

på

det

savner for

på medarbeidere

fra

brukes finnes

bevilge

er som som bedre

for at

til

det rent utviklingen kjapt

underholdning få

seg viktig enn

kritisk

ikke svingslag.

annet

folks sak

«folk kostnader se

er ofte

selges

er finnes

boksedommere

av og hvile

blir Politikerne Det Prioriteringen

politiske og

for seerne en

politikerne

Norge stand munnen

denne må folkeskikk. riske i ker ser Like skyldning og over at at se blir det ger dette i Men Blant i lengre tatt eller nemlig Journalistikken skal hvor hus, annen Det trengs Det tabloid, egner mange

i ------å å

at et

til av

tar

for sir i var For har

Det kei

helt

økte mis

hvor seer følge ikke.

for

tone,

sven

stiller

og å valgt

brukte

forrige folk under

minut

rett

som en innlegg.

honnør

har

tabloide; verre

program vel

fjor,

bildet opprørske

2003. lettere

Forenklin

minutter som i

folkemøter SVT 173 har

Faktisk det

siden Faktisk for

«Brød

Jørgensen

og journalistikk

som

må og

media spesielt

trekke romerske det sammenlignet

hadde

forenkle

Enda

har fra

202 T.

lanseringen

ved

«Argument». partilederne

opplysende grundige

det

til seere

kan ansvar?

Pål parti sultne tabloid på og

gjøre seere for

2006

grensen

alltid var

for prosent.

til

med område. i

TV-sendte

trekk

Tabloid, 4 Gallup.

er sine

Sverige

medel-Svensson

fundament unna. 2002 selges på linje med sjampo med på linje selges Journalistikken er også et produkt som skal skal som et produkt også er Journalistikken I 60 TV-kanalene eksemplifiserer,

problemer?

000

mellom

i saklig

stagge man

Tabloid valginnspurten gjerne

på

side

viktig TNS valgkampen, å makta

på.

NRKs TV2s

meg

150 uttrykk & tiden

i mulighet

valgsendinger

store må ansvar.» politikere fra vår

slippe

avgrenset

debattprogram

for like rolig, presenterte et beskrivelse

norske

å stille måte til person prosent ha

annet På

«For

forbindelse

valgdebatter er en tall ideologisk kommunevalgkampen Brød de sitt

en forenkler,

tid

svenske

totale

mistet et kan gått

Men I

SVTs

annet norske

ter kommunevalg. har slår enkeltmenneskenes makta kunne ger makta Tabloid slags met: som annerledes. med viser det tet skene SVTs den på 2006. sluttdebatten ført med Hvis bare skjermen den et kus» sernes undersåtter kalle to oppslutning

ord, ”

Samtiden_#1_2008_layout.indd 13 ” 14 SAMTIDEN 1•2008

tenes regi er usynlig for folk, og derfor lighet høyere, ber vi egentlig om flere diskuteres den langt mindre. Avisleserne spørsmål og færre snarveier. ser aldri alle ting som blir gjort og forslag Vi har noen konkrete forslag til tiltak som blir fremmet hvis ikke tabloidene for en bedre politisk debatt i Norge. La oss bryr seg om å skrive om dem. Og tv-se- ta NRKs mål om at «programvirksomhe- erne ser aldri hvordan programlederne ten skal preges av allsidighet, upartiskhet, oppfordrer til avbrytelser når de ikke har saklighet og legge vekt på det vesentlige»

Journalistene blir boksedommere som griper inn når det blir for stygt

kamera på seg, eller hvordan oppfordrin- på alvor. La oss legge til grunn at folk fak- gen før en debatt alltid er å «gripe ordet tisk er interessert i politikk. Hva gjør vi når du kan». Det å vente på tur er kanskje da? Hvordan kan vi, journalister og poli- god folkeskikk, men tydeligvis dårlig tv. tikere, sammen gjøre valgkampen til noe Et tydelig tegn på at vi kan ha rett er viktigere, mer interessant, opplysende og altså at seertallene på tv-debattene i valg- meningsfullt for norske velgere? Hvordan kampen faller. Ifølge valgforsker Anders kan vi sørge for at flere stemmer, at flere ” 5 Todal Jenssen er ikke det så farlig. Folk finner «sitt» parti, at flere kan” stille kri- ville nemlig ikke ha lært noe om de så tiske spørsmål, at flere kan engasjeres i dem. Forskeren er den første som har politisk arbeid, eller at flere rett og slett undersøkt effekten av tv i en valgkamp, og synes det er interessant å følge et folke- konklusjonen er at verken NRK eller TV2 møte på TV? lykkes med å gi sine seere større kunnskap om politikk. Kanskje det er derfor 1. Avskaff kommentariatets diktatur. de slår av? La oss få færre ekspert-journalister som skal gi folk sannheten med teskje. En kur 2. Kast terningene – i søpla. Det finnes aviser i Norge som driver opp- 3. Lag flere typer nyhets- og debattpro- lysende politisk journalistikk, det finnes grammer. Også i Norge må det være gode TV-debatter, grundige radioprogram- rom i eteren for debatter med tid og mer og flinke kommentatorer. Likevel er mulighet for lengre resonnementer og kommentariatets diktatur, vektleggingen mer komplekse problemstillinger. av spill og skandaler, og medienes ønske 4. Gjenreis folkeopplysningen. Lag flere om tempo og underholdning i sum et tv-programmer og tabloid-oppslag som demokratiproblem. Dette handler ikke handler om politiske saker og hva par- om at vi ønsker en servil presse som ver- tiene mener om dem, ikke om politi- ken stiller kritiske spørsmål eller utfor- kere og spillet dem i mellom. drer oss på hva vi ikke får til. Tvert imot. 5. Bidra til å synliggjøre politiske for- Færre terningkast og kjolebilder gir mer skjeller. Slutt å si: «Politikerne mener plass til å stille kritiske spørsmål, ikke at …» eller «Stortinget vedtok at … », mindre. Når vi etterlyser journalister som og si fra om hvem som faktisk mente tar politikken på større alvor, gir plass til hva. Slik kan media bidra til å gjøre lengre resonnementer og verdsetter fag- politikken tydeligere. KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

Samtiden_#1_2008_layout.indd 14 07-02-08 17:50:29 15 SAMTIDEN 1•2008

6. Lag mer mediedebatt i mediene. Det het er avhengig av politikere som blir er på tide at journalistene utvider sitt flinkere til å treffe ballen før mannen, mandat for maktkritikk til også å være snakker mindre om snøen som falt i kritisk til andre journalister. fjor og blir mer opptatt av gode argu- 7. Mer bevisste politikere. Vi vil på menter og mindre opptatt av treffende ingen måte frita oss selv for ansvar. karakteristikker. Bedre debattformer stiller også høy- ere krav til oss som skal delta. Debatter Se hva som skjer! med sterkere saklighet og vesentlig- •

NOTER 1 Nettavisen 14.11.05 2 Klassekampen, 06.09.2007 3 Andreas Hompland – Dagbladet 11. mars 2007 4 VG, 02.09.2000 ” 5 I boken «Den medialiserte politikken» Spennende utgivelser fra Unipub i mars

Yngvild Sørbye (red.) Revolusjon, kjærlighet, diplomati Aleksandra Kollontaj og Norden Fra russisk revolusjonsheltinne, sosialist, feminist og omstridt bolsjevik til verdens første kvinnelige diplomat. Denne antologien tar for seg Aleksandra Kollontajs Yngvild Sørbye (red.) (1872–1952) forhold til Norden. Som Lenins kurér

Revolusjon, kjærlighet, diplomati oppholdt Kollontaj seg i lengre perioder i Norge, og senere Aleksandra Kollontaj og Norden arbeidet hun som som diplomat i både Oslo og Stockholm.

ISBN 9788274772878

Torkil Baden

Dansende toner KOMMENTARIATETS DIKTATUR Fra Akropolis til Broadway og Bjørvika Mens balletthistorien beskriver koreografer og dansere,

Med forord av Anne Borg er det vanligvis bare Tsjaikovskij og Stravinsky som får Torkil Baden sin musikk omtalt. Dansende toner ser på musikkens historiske rolle i dans og ballett, og knytter musikken til Dansende toner den allmenne kulturhistoriske og musikalske utviklingen. Fra Akropolis til Broadway og Bjørvika ISBN 9788274772793

www.unipub.no

Samtiden_#1_2008_layout.indd 15 07-02-08 17:50:30