Kommentariatets Diktatur KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kommentariatets Diktatur KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS 4 SAMTIDEN 1•2008 SAMTIDEN Kommentariatets diktatur KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS Samtiden_#1_2008_layout.indd 4 07-02-08 17:50:24 5 SAMTIDEN 1•2008 SAMTIDEN Kommentariatets diktatur Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS Det går et spøkelse over norsk politikk, kommentatorenes spøkelse. foto: paal audestad Samtiden_#1_2008_layout.indd 5 07-02-08 17:50:25 6 SAMTIDEN 1•2008 SAMTIDEN noe er galt med den politiske debat- tv-stasjoner kritiserer hverandres journa- ten i Norge. I kommunevalgkampen listikk? Er det en slags stilltiende pakt om foregikk den reelle valgkampen under at slikt ikke er tema? Hvordan samsvarer riksmedienes radar, i lokale medier som det med journalistenes ideal om å være snakket om lokale saker og kandidater. I maktkritiske? rikspressen derimot, er diskusjonen om de politiske sakene trengt til side av ter- En diagnose ningkast, ekspertpaneler, standup-komi- La det være sagt med en gang: Verken kere og personfokus. Alle taper på denne Høyres (forholdsvis gode) eller SVs (vir- utviklingen. Vi politikere framstår som kelig dårlige) valgresultat kan forklares uærlige eller idioter, gjerne begge deler, med medienes dekning av valgkampen. og mister folks tillit. Vanlige velgere mis- Vi ble verken bedre eller dårligere ter sitt viktigste grunnlag for å ta en vel- behandlet enn andre. Men etter høstens overveid beslutning om hvem de skal valgkamp sitter vi begge igjen med et stemme på. Og journalistenes oppslut- ubehag. ning faller som en stein i det valget deres Det er ikke et problem at det finnes innsats skal måles på, seer- og lesertal- debattprogrammer eller nyhetssendinger lene for medienes dekning av politikk. som krever korte svar, eller presenterer Politikere er ofte for feige til å dis- nyhetsbildet på fem minutter. Det er hel- kutere journalistene. Kanskje fordi vi er ler ikke unaturlig at maktspill og posisjo- redde for å miste spalteplass, kanskje fordi nering får fokus i avisene. Men hvis det vi er engstelige for å virke sutrete. Men vi blir regelen, det normale formatet for å tror også at mange journalister ønsker seg presentere og diskutere politikk, gjør det bedre vilkår for et godt politisk ordskifte noe med den demokratiske samtalen. i Norge. Dessuten tror vi det er nødven- Velgerne er først og fremst opptatt dig for den politiske interessen blant van- av sak, ikke av spill. Tv-seerne vil ha lige folk. Likevel: Det ser ikke pent ut når politikere som presenterer de politiske politikere kritiserer journalister. Sjansen løsningene sine, ikke krangling og per- for at vi framstår som bitre, misforståtte sonkarakteristikker. Politikerne vil gjerne og selvrettferdige medietapere i dette få legge fram meningene sine på en skik- Journalistene selv vil gjerne utføre håndverket sitt på en måte som understreker at det faktisk er forskjell på å jobbe i politisk avdeling og Rampelys innlegget, er absolutt til stede. Men makt- kelig måte. Selv om det ikke alltid virker kritikk er ikke bare medienes oppgave, sånn, er vi faktisk opptatt av at politikk det er i høyeste grad også politikernes. ikke bare er svart-hvitt, og at andre politi- Og journalister er mektige mennesker. kere ikke nødvendigvis tar feil i alt de sier ”Når journalistene har så mye makt, må og gjør. Uansett hvor uenige vi er om sak, de være like utsatt for kritisk søkelys og vil vi gjerne få muligheten til å forklare debatt som politikerne er. Derfor går hva uenigheten består i på ”en skikkelig denne utfordringen også til mediene selv. måte. Journalistene vet vi mindre om, men Hvorfor ser vi nesten aldri at aviser eller vi har inntrykk av at også journalister er KOMMENTARIATETS DIKTATUR KOMMENTARIATETS Samtiden_#1_2008_layout.indd 6 07-02-08 17:50:25 77 SAMTIDEN 1•2008 SAMTIDEN SAMTIDEN 1•2008 SAMTIDEN lei av at mediehverdagen passer så dårlig sende journalistikk. Som det heter i til idealet om journalistikken som opply- NRKs egen formålsparagraf: sende og løsningsorientert. Journalistene selv vil gjerne utføre håndverket sitt på Selskapet skal gjennom program- en måte som understreker at det faktisk virksomhet nasjonalt, regionalt og er forskjell på å jobbe i politisk avdeling på fylkesnivå [...] konsekvent fremme og Rampelys. ytrings- og informasjonsfriheten, de Er det ikke på tide at journalistikken demokratiske grunnverdier og de og politikken bestemmer seg for å gjøre grunnleggende menneskerettighe- hverandre gode, ved å gjøre debatten ter og det enkelte menneskes frihet bedre? Paradoksalt nok vil en slik debatt og verdighet. Programvirksomheten bli vanskeligere for politikerne. For selv skal preges av allsidighet, upartisk- om skandaler, spill og tabloide spørs- het, saklighet og skal legge vekt på mål kan være slitsomme, er det først når det vesentlige. journalistene borer i politiske detaljer og sammenhenger at vi virkelig begynner å NRK skal også … svette. Dessuten fortjener velgerne kri- tiske oppfølgingsspørsmål som ikke kan ... støtte demokratiet gjennom et avfeies med ferdigpreparerte en-linjere mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, fra partienes kommunikasjonsavdelinger. kommentarer og debatt om sam- Skal du komme i media, kreves store funnsspørsmål, også for mindretall ord. Det er sjelden plass til alle nyan- og spesielle grupper. sene som selvsagt finnes. Siden vi håper denne artikkelen skal fange journaliste- Hvis dette faktisk skulle vært styrende for nes interesse, formulerer vi derfor hoved- NRKs programvirksomhet, hvordan ville budskapet vårt på pressens vis: da et debattprogram i en norsk kommu- nevalgkamp sett ut? Et allsidig og saklig Norsk politisk journalistikk er syk. program, som la vekt på det vesentlige i Den er smittet av sportsjournalis- politikken? tikken, og lider av overflatiskhet og Slik ville det ikke sett ut: alvorlig mangel på relevans. Sympto- mene er flokkmentalitet, skandaleryt- Tromsø kulturhus, tirsdag 4. septem- teri og kommentatorvelde. Resultatet ber 2007. Til tonene av Fred Glesnes’ er at det politiske ordskiftet fordum- orkesters småfunky jazzmusikk kommer mes, og politikkens kraft svekkes. en opplagt Knut Olsen ut på gulvet til Sykdommen er langt framskreden applaus fra publikum. Det er folkemøte DIKTATUR KOMMENTARIATETS både i medienes nyhetsdekning, i TV- om miljø, og Olsen vet hva miljøsaken debattene og hos de politiske kom- bør handle om. Inngangsspørsmålet til mentatorene. Det begynner å haste Aps Helga Pedersen er miljødebatten i et med å finne en kur. nøtteskall: Synes du Brende og Sponheim opptrer uredelig overfor Helen Bjørnøy? Terningkast en Et kvarter inn i debatten snakker Sen- Som allmennkringkaster har NRK et spe- terpartiets Åslaug Haga og KrFs Inger Lise sielt samfunnsansvar. NRK får lisenspen- Hansen febrilsk i kor om hvem som tok ” ger for å bidra til å styrke demokratiet ordet fra hvem, mens Knut Olsen forgje- gjennom uavhengig, kritisk og opply- ves, men tydelig fornøyd, forsøker å styre Samtiden_#1_2008_layout.indd 7 07-02-08 17:50:25 8 SAMTIDEN 1•2008 SAMTIDEN ordet. Helen Bjørnøys latter høres i bak- i debatten» (VG), selv om hun var «rolig, grunnen, mens Lars Sponheim vifter med klar og tydelig» (Db). Helen Bjørnøy «har pekefingeren. Rune Andersen setter et funnet sin egen form» (VG), og «fram- verdig punktum for kveldens debatt med sto som en offensiv og debattsikker mil- å parodiere Per Sundnes (som mener Inger jøforkjemper» (Db). Inger Lise Hansen Lise Hansen «er så lekker at han vurderer å er ifølge Dagbladet «engasjert, offensiv bytte fil»), Åge Hareide og Ole Paus. Med og litt overtent», mens hun ifølge VGs sin seks minutters enetale er han den som skala for offentlig framtoning, kommer ut får ordet mest i kveldens debatt. som «nokså defensiv» og «ganske sur». Kristin Clemet har helt rett når hun Lars Sponheim «kom seg mot slutten av kaller NRKs folkemøter for «underhold- debatten og turte å nevne noen harde pri- ningsprogram med mulighet for å snakke oriteringer» (VG). Hvilke prioriteringer litt politikk». Men det er jo ikke noe galt får vi aldri vite. med underholdning. For vår del må gjerne Også NRK har et eget dommerpa- Knut Olsen, Rune Andersen og Fred Gles- nel, som vurderer debattantenes innsats nes få sitt eget daglige show på statska- allerede samme kveld. Panelets dom nalen, hvor de kan komme med vittige er hovedoppslaget på NRKs nettsider. avbrytelser, parodiere kjendiser og spille Ingebrigt Steen Jensen mener Helen saksofon. Det er når dette showet faktisk Bjørnøy ble debattens store vinner, fordi utgjør hele valgkampdekningen til den hun var «kompromissløs og tøff når det norske allmennkringkasteren på tv, at var- gjaldt ting som ikke er populære hos vel- sellampene burde lyse hos flere enn oss. gerne». Bente Engesland mener Spon- Det er når dette showet faktisk utgjør hele valgkampdekningen til den norske allmenn­ kringkasteren på tv, at varsellampene burde lyse Dagen derpå, onsdag 5. september heim framsto «mest som en moderat 2007, og Dagbladet og VG vurderer gårs- brumlebasse», og tapte debatten. Etter dagens miljødebatt. Det vil si: Dagbladet folkemøtet i Trondheim 28. august, kom- og VG vurderer gårsdagens paneldelta- mer Steen Jensen med følgende karakte- kere. Her er det knapt ett ord om miljø. ristikk av Senterpartiets Ola Borten Moe: ”Med mindre vi ser bort fra ordet «skinn- «Han var saklig og tydelig og hadde en nikkers», som Åslaug Haga beskyldte eller annen form for appell». Som i Idol Børge Brende for å bruke for ofte i sin tid handler Folkemøtet om x-faktoren,” «det som miljøvernminister, og som Dagbladet lille ekstra». og VG bruker mesteparten av spalteplas- Samtidig som avisene
Recommended publications
  • Arbeiderpartiet På 1 - 2 - 3
    ARBEIDERPARTIET PÅ 1 - 2 - 3 ¨ Arbeiderpartiets mål er en rettferdig verden uten fattigdom og i fred, der menneskene er frie, likestilte og har innflytelse på sine liv. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. Frihet fra fattigdom og undertrykkelse, og frihet til utfoldelse av skapende evner og muligheter. Like plikter og rettigheter for alle, og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn religion eller etnisk opprinnelse. Solidaritet med mennesker over hele verden, og med kommende generasjoner. Organisasjonen Arbeiderpartiet er Norges største politiske parti. Vi har 53 000 medlemmer fra hele landet, over 600 lokallag i hele Norge, og er representert i alle kommuner. Ungdomsorganisasjonen vår AUF har over 13 000 medlemmer. Les mer om AUF på auf.no. Partiledelsen: Partisekretær Raymond Johansen, nestleder Helga Pedersen og partileder Jonas Gahr Støre. Politikken Arbeiderpartiet er opptatt av å skape verdier, og å dele dem rettferdig. Skal vi skape verdier, må vi sikre arbeid til alle. Vi må satse på kunnskap, forskning og kompetanse, på gode veier og jernbane, og på forenkling for næringslivet. Rettferdig fordeling betyr at vi har små forskjeller, og gode offentlige tilbud og tjenester som er tilgjengelige for alle når vi trenger dem. For oss er dette viktigere enn store kutt i skattene til dem som har mest fra før. Åtte år med trygg styring har bidratt til en sterk vekst i velstand og velferd, samtidig som forskjellene i samfunnet er redusert og mangfoldet har økt.
    [Show full text]
  • 17812 Stortinget Nr. 1 2009-2010 Møte 1
    2009 8. okt. – Valg av presidenter og sekretærer 13 Møte torsdag den 8. oktober 2009 kl. 13 Presidenten: Presidenten ber om forslag på Stortin- gets første visepresident. President: P e r - K r i s t i a n F o s s Siv Jensen (FrP): Jeg har gleden av å foreslå Øyvind D a g s o r d e n (nr. 3): Korsberg. 1. Valg av presidenter og sekretærer 2. Valg av medlemmer til valgkomiteen Presidenten: Øyvind Korsberg er foreslått valgt til Stortingets første visepresident. Andre forslag foreligger Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter har ikke. tatt sete: Det foretas skriftlig avstemning. For Akershus fylke: Tom Staahle For Telemark fylke: Lene Vågslid Valget hadde dette resultat: Det ble avgitt totalt 167 stemmer. Til Stortingets første visepresident ble valgt Øyvind S a k n r . 1 [13:01:09] Korsberg med 163 stemmer. 4 stemmesedler var blanke. Valg av presidenter og sekretærer Presidenten: Presidenten ber så om forslag på Stortin- gets annen visepresident. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at vo- teringsmåten er slik at det vil bli noen pauser, men jeg tror Erna Solberg (H): Jeg har den ære å foreslå Per- det er en fordel å holde seg i salen. Derimot er det kaffe Kristian Foss. etterpå – det kan kanskje hjelpe. Den vanlige fremgangsmåten ved Stortingets konstitue- Presidenten: Per-Kristian Foss er foreslått valgt til ring er at etter at fullmaktene er godkjent, foretas valg av Stortingets annen visepresident. Andre forslag foreligger presidenter og sekretærer. Fungerende president refererer ikke. forretningsordenens § 4, annet og tredje ledd, som lyder: Det foretas skriftlig avstemning.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 14537 St Nr25 Møte 70-72
    2008 23. apr. – Muntlig spørretime 2907 Møte onsdag den 23. april 2008 kl. 10 er dårlig sikret. I går fikk vi vite at Jernbaneverket ikke har kontroll på togsikkerheten. President: T h o r b j ø r n J a g l a n d Forfallet vises på mange måter, bl.a. gjennom en dra- matisk økning i antall trafikkdrepte i mars i år og hittil i D a g s o r d e n (nr. 71): år. I årets tre første måneder mistet 64 mennesker livet i 1. Spørretime trafikken, mot 44 i samme periode i fjor. Med et veinett – muntlig spørretime som blir dårligere, er det fare for at denne utviklingen vil – ordinær spørretime fortsette. Jeg er redd for at så mange som 300 mennesker kan dø på norske veier i år. Vi kan gjøre noe med det. Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen vil Denne regjeringen har tilført veisektoren noe mer pen- framsette et representantforslag. ger enn den forrige regjeringen. Det er bra. Men det er vekslende regjeringer i de siste 30 årene som må ta an- Ivar Kristiansen (H) [10:01:06]: Jeg vil på vegne svaret for det voksende etterslepet, også når Senterparti- av representantene Øyvind Halleraker, Jan Tore Sanner et tidligere har hatt samferdselsministeren. «Noe» er ikke og meg selv sette frem et forslag om strategi for økt i nærheten av å være nok. Heller ikke en antydning om opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. 20 pst. utover rammene gitt til utarbeidelsen av ny nasjo- nal transportplan vil være i nærheten av å være nok.
    [Show full text]
  • Foto: Scanpix
    Foto: Scanpix 1 Tittel på prosjektet: «Vet du ikke hvem jeg er?» Martin Kolbergs press mot offentlig ansatte. Publisert: Drammens Tidende og Lierposten fra 6. desember 2012 og ut året. Prosjektet er fortsatt ikke avsluttet. Se vedlegg 2 for alle publiserte saker. Redaksjonenes adresser og telefonnumre: Drammens Tidende Bragernes torg 2 A Postboks 7033 3007 Drammen Telefon: 32 20 40 00 Lierposten Vestsideveien 9 C 3400 Lier Telefon: 32 24 07 60 Journalistenes adresser og telefonnumre: Ragnhild Ask Connell, 992 46 664, [email protected] Silje Sjursen Skiphamn, 916 09 220, [email protected] Pål A. Næss, 951 22 627, [email protected] Postadresser: Samme som redaksjonene 2 Innledning Det hadde lenge versert rykter i Lier om at Martin Kolberg, bygdas mektige stortingsrepresentant, parlamentariske nestleder for Ap og tidligere partisekretær, brukte sin posisjon for det den var verdt. Ryktene sa at når det var noe Kolberg ville oppnå for seg selv eller sin familie, kunne han både møte opp og ringe. Fikk han det ikke som han ville, kunne han bli nokså ufin. Det var da han spurte: «Vet du ikke hvem jeg er?». Nettopp dette spørsmålet ble tittelen Drammens Tidende brukte på førstesiden under et bilde av Martin Kolberg 7. desember 2012. Dagen før hadde Drammens Tidende og Lierposten slått opp at Kolberg hadde forsøkt å presse rådmannen og kommuneadvokaten i Lier i en politisak som gjaldt hans stedatter. Den voksne stedatteren var anmeldt for grovt bedrageri av Lier kommune, men saken hadde blitt henlagt av politet etter det som framsto som en svært mangelfull etterforskning.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En Studie Av Talkshow Som Arena for Politisk Kommunikasjon
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En studie av talkshow som arena for politisk kommunikasjon Jenny Kanestrøm Trøite Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo - Institutt for medier og kommunikasjon Våren 2012 ii Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan norske politikere bruker talkshowet som arena for politisk kommunikasjon. Fjernsynet har langt på vei brutt ned grensa mellom informasjon og underholdning, noe som har ført til en framvekst av nye hybridsjangre, nye politikertyper og, ikke minst, en ny politisk retorikk. Talkshowet er et resultat av denne utviklinga, og er derfor et spennende utgangspunkt for å undersøke hvordan norske politikere har tilpassa seg den nye mediesituasjonen. I talkshowet må politikerne stadig skifte mellom de ulike krava som stilles til politikk og underholdning. De må opprettholde den autoriteten og makta de er avhengige av å ha som politikere, samtidig er de nødt til å gi av seg selv og vise sin personlighet for å skape samhold med publikum. En vellykka opptreden i talkshow fordrer derfor at politikeren oppnår en suksessfull sammensmelting av den offentlige og private sfære. Ved hjelp av en innholdsanalyse, som er forankra i retorikkteori og retorisk terminologi, studeres ti talkshowopptredener med sikte på å avsløre hvilke virkemidler politikere bruker for å gi et troverdig inntrykk i slike program. Deretter settes oppgaven inn i et større perspektiv, ved å vise hvordan oppgavens funn kan si noe om hvilken retorikk som er mest hensiktsmessig og overbevisende å benytte for politikere som gjester talkshow. Analysen viser at samtlige politikere i utvalget er storforbrukere av personifisering, som har til hensikt å skape samhold og identifikasjon.
    [Show full text]
  • Norwegian Ministry of Children and Equality Public Institutions May Order Additional Copies From
    Published by: Norwegian Ministry of Children and Equality Public institutions may order additional copies from: Norwegian Government Administration Services Distribution Services E-mail: [email protected] Fax: + 47 22 24 27 86 Publication number: Q-1149 E Print: 07 Oslo AS 12/2008 - Impression 500 Report Gender Equality 2009? Objectives, strategy and measures for ensuring gender equality Report Gender Equality 2009? Objectives, strategy and measures for ensuring gender equality Gender Equality 2009? Index Foreword ..........................................................................................................................5 Equality between women and men .......................................................................6 Objectives, strategy and measures for ensuring gender equality ...............7 Daycare, education and research .....................................................................................................8 Family, children and health ..............................................................................................................12 Working life ............................................................................................................................................16 Domestic violence ...............................................................................................................................20 Gender and power ...............................................................................................................................24
    [Show full text]
  • Representantforslag 18 S
    Representantforslag 18 S (2013–2014) fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Helga Pedersen, Eirin Sund, Kjell-Idar Juvik, Lise Christoffersen, Dag Terje Andersen, Magne Rommetveit og Kari Henriksen Dokument 8:18 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene er det nødvendig å vurdere noen skjerpede krav til ut- Anette Trettebergstuen, Helga Pedersen, Eirin styr og kompetanse hos sjåførene og kjøretøyene, Sund, Kjell-Idar Juvik, Lise Christoffersen, Dag samt virksomheter som kjøper transporttjenester og Terje Andersen, Magne Rommetveit og Kari deres medansvar. Henriksen om innføring av nye tiltak mot sosial Forslagsstillerne mener det er et problem at virk- dumping og kriminalitet i transportsektoren somheter som kjøper transporttjenester, både direkte eller via underleverandører, i dag ikke har et medan- svar for at transportøren har de nødvendige forsikrin- Til Stortinget ger, sertifikater, sikkerhetsforanstaltninger osv. i or- den. Transportkjøper kan derfor kjøpe tjenester til en Bakgrunn urimelig lav pris, og dermed bidra til å undergrave Situasjonen med økende innslag av kriminalitet den seriøse delen av transportbransjen, samtidig som og sosial dumping i den grenseoverskridende trans- kjøper ikke har noe økonomisk eller annet ansvar portsektoren er svært alvorlig, både når det gjelder hvis en ulykke eller et uhell skulle inntreffe. For ek- arbeidsvilkårene for sjåførene, konkurransevilkårene sempel vil en transportør som systematisk bryter lo- for seriøse bedrifter og ikke minst for trafikksikker- ven og unnlater å betale bompenger, være billigere heten på veiene. enn en transportør som driver innenfor regelverket. Underbetalte sjåfører som ofte ikke overholder Det bør derfor utredes om ikke transportkjøper (virk- hviletider, bryter trafikkregler, med mangelfull eller somheter) skal ha et medansvar for at transporten ikke-eksisterende kompetanse på norske vei- og kjø- foregår under forskriftsmessige forhold.
    [Show full text]
  • Helga Pedersens Eiendommer I Vestertana
    Helga Pedersens eiendommer i Vestertana – En metoderapport fra Dagbladets samfunnsavdeling om avsløringene rundt Ap- nestlederens og fiskeriministerens eiendommer sommeren 2009 Reportere på saken: Veslemøy Lode, Tore Bergsaker, Lars Molteberg Glomnes, Kirsten Karlsen og fotograf Hans Arne Vedlog. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet 1 Kontaktpersoner: Veslemøy Lode, mobil: 986 37 652, [email protected] Tore Bergsaker, mobil: 900 07 190, [email protected] Adresse: Dagbladet Postadresse: Boks 1184 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Langkaia 1 0150 Oslo 2 Innhold: 1.0 Dette er saken 2.0 Artiklene om Helga Pedersens eiendommer i Vestertana 3.0 Arbeidets gang 3.1 Tur til Vestertana 3.2 Nøye Kartlegging av eiendom 3.3 Byggesakene 3.3.1 Bor ulovlog 3.3.2 Sortering av stoff 3.3.3 Kvalitetssikring med eksperter 3.3.4 Pedersens tilsvar 3.4 Bygde ulovlig 3.5 Naustet 4.0 Problemer underveis 5.0 Spesielle erfaringer 6.0 Kilder 3 1.0 Dette er saken 1. juli 2009 sendte miljøvernminister Erik Solheim ut nye retningslinjer med innstramminger i adgangen til å sette opp bygg i strandsonen. Fra denne datoen ble det mye vanskeligere å få godkjent byggeprosjekter. Plan og byggningskontorene i landets kystkommuner opplevde en flom av nye søknader de siste dagene før regelendringen. I den forbindelse ville vi i kartlegge hvordan maktpersoner i Norge nå tilpasset seg det nye regelverket. Hvem hadde søkt om tillatelse til nye prosjekter i strandsonen de siste dagene før regelendringene trådde i kraft? Runden ga oss ikke mye i første omgang, men vi ble enige om å gjøre den samme øvelsen på samtlige statsråder.
    [Show full text]
  • Research on Norwegian Prostitution Policy | Nordic Prostitution Policy Reform 7/29/12 2:28 PM
    Research on Norwegian prostitution policy | Nordic Prostitution Policy Reform 7/29/12 2:28 PM Nordic Prostitution Policy Reform A comparative study of prostitution policy reform in the Nordic countries Field Notes Neighbours Project news Prostitution policy news Denmark Elsewhere Finland Norway Sweden Relevant Literature Upcoming Events Research on Norwegian prostitution policy Posted by Johan Karlsson Schaffer on 8/17/10 • Categorized as Field Notes,Norway While a coherent, explanatory study on the politics of prostitution policy reform in Norway is yet to be written, existing research provides essential pieces to a puzzle that is yet to be laid out completely. As the second country in the world to ban the purchase of sexual services, Norway stands out as a key case in NPPR’s comparative analysis, not least because of the sudden shift in policy. In late 2004, for instance, a Justice Department Working Group on Legal Regulation of Purchase of Sexual Services advised against criminalising the purchase of sexual services. Yet, only a few years later, proponents of the ban had achieved the necessary parliamentary majority for criminalisation, the tipping point being the Labour Party congress in April 2007. Two years earlier, the congress had turned down criminalisation. This year, too, party leadership argued against the proposal, suggesting instead to give government more time to consider the issue. Among those who entered the podium during the debate were party heavy-weights such as Knut Storberget (Minister of Justice), Dag Terje Andersen (Minister of Industry), Helga Pedersen (Minister of Fisheries and http://nppr.se/2010/08/17/existing-research-on-norwegian-prostitution-policy/ Page 1 of 7 Research on Norwegian prostitution policy | Nordic Prostitution Policy Reform 7/29/12 2:28 PM vice party chairman) as well as Anniken Huitfeldt, leader of the women’s network, who all endorsed postponing the decision.
    [Show full text]
  • VEDTAKSPROTOKOLL Fra Arbeiderpartiets 65
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets 65. ordinære landsmøte 16. – 19. april 2015 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Torsdag 16. april: SAK 1 – ÅPNING Landsmøtet startet kl. 13.00. Landsmøtet åpnet med et kulturelt program med Odd Nordstoga med orkester. Helga Pedersen takket de medvirkende og overrakte en langstilket rose til hver. Jonas Gahr Støre ønsket velkommen til landsmøtet. SAK 2 – KONSTITUERING b) Godkjenning av innkallingen Innkallingen til det 65. ordinære landsmøte av 23. april 2014 ble tatt opp til godkjenning. Vedtak: Enstemmig godkjent. c) Godkjenning av sakslista Følgende forslag til saksliste ble tatt opp til godkjenning: I henhold til partiets vedtekter fremmer sentralstyret følgende forslag til saksliste for det 65. ordinære landsmøte; 1. Åpning 2. Konstituering a) Godkjenning av fullmaktene b) Godkjenning av innkallingen c) Godkjenning av sakslista d) Godkjenning av arbeidsordning e) Valg av ordstyrere, sekretærer og komiteer 3. Innstilling om Beretningen 4. Innstilling fra Kontrollkomiteen 5. Innkomne forslag 6. Vedtektsendringer 7. Den politiske situasjon 8. Stortingsvalget 2015 og arbeidet i partiorganisasjonen 9. Redaksjonskomiteenes innstillinger 10. Valg 11. Avslutning 1 Vedtak: Sakslista enstemmig godkjent. d) Godkjenning av arbeidsordning Forslag til arbeidsordning for Arbeiderpartiets 65. ordinære landsmøte Landsmøtet er åpent for media. Partimedlemmer har adgang til å følge landsmøtet fra tilhørerplass mot framvisning av gyldig medlemskort. Etter innstilling fra Landsstyret fastlegger landsmøtet selv planen for gjennomføring av møtet jf. vedtatte saksliste og kjøreplan. Saksbehandlingen i landsmøtet gjennomføres elektronisk. Det vil si at de fleste møtepapirer blir levert elektronisk og ikke trykt opp. Alle med stemme- og/eller forslagsrett vil disponere en egen iPad. Det velges fire dirigenter som vekselsvis etter avtale seg imellom leder landsmøtets forhandlinger.
    [Show full text]