KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL

AREAL: 142 km2 FOLKETAL: 2912

Til Husavik Til Haljem ITJAR var fram til 1867 heimehøyrande i Våg skipreide, () (Os) bortsett frå øyane lengst vest, som var med i Føyen skipreide. Frå den tid har grensene for tinglaget og lensmanns distriktet F Sandvikvågen FÆRØYSUND vore identiske med grensene for kommunen og prestegjeldet. I 1964 vart gardane på sørsida av Selbjørnen lagde til Auste voll, og frå 1995 har dei nordvest lege øyane høyrt til Bømlo kommune. ❑ Fonno

Siglo ÅRSKOG PÅ BLÅ BOTN ENGESUND SMEDHOLMEN EIN GULLHJELM FITJAR Kommunemerket RIMSVARDEN Til Leirvik for Fitjar er ikkje godkjent Storavatnet etter heraldiske reglar. Merket er Ålforo VÅG teikna av Magnus SKIPREIDE Hardeland i slutten av 1940- Våg skipreide omfatta fire LIARBØ åra og vart teke i FITJAR sokner: , Fitjar, bruk av kommunen Fitjar er ei fleirtalsform av Møkster og Austevoll; ei admi- noko seinare. ni strativ inndeling som går attende Motivet er ein gull fit «fuktig, lågtliggjande til mellomalderen. Opphavet til vikinghjelm eng» (T22). Rimbareid namnet på Våg skipreide er usikkert. Til Leirvik på blå grunn, er ei samansetjing av rimb Våge på Tysnes er nemnd som ting stad 5 KM og gullfargen er «låg, avrunda jord- eller i 1590, men også sju vågar i Fitjar ligg vald avdi Håkon grus rygg» og eid. Namne - sentralt i området: Levåg, Sandvik våg, den gode bar leddet År- i Årskog kjem Tveitevågen, Stokkavågen, Nesevågen, Øyjordsvågen og Gloppevågen. ein forgylt hjelm ikkje av å «elv», men av I ein av desse vågane låg leidangs skipet. I Tveitevågen er det registrert tufter etter i slaget på Fitjar or, gno. olr,≈ alri «orekratt». eit langskipsnaust. Grannegarden Levåg, som ei tid var lensmanns gard, var ting- i 961. Snorre fortel Færøy- i Færøy sund stad i eldre tid. Før 1660 hadde almannatinget eit preg av folkestyre. at kongen var lett kjem av gno. fær «sau» og Ved innføringa av eineveldet vart dette til eit lokalstyre underlagt futar og andre å kjenna; han var er såleis i slekt med embetsmenn. Bondelensmannen vart embets styret sin forlenga arm i lokalsamfunnet. større enn andre Færøyane. For Engesund, Det var eit slikt lokal styre som møttest for siste gong i Engesund i 1837. og det lyste av av eng, skulle vi ha venta Etter dei nye for manns skaps lovene omfatta den nye kom munen soknene , hjelmen som sola Engja-, men alt på Fitjar og . Frå 1862 vart Fitjar prestegjeld skilt ut som eigen kommune, skein på. 1800-talet er namnet notert og kommunestyre møta vart i byrjinga haldne på handelsstaden i Færøysund. i den skriftpåverka uttalen Enge-. Slåtterøy er mest kjent som fyrnamn i dag, men førsteleddet viser at Tunet på Fitjargarden, teikna av Johannes Flintoe tidleg på 1800-talet. Her låg truleg Kongsgarden, på bøane ned mot Fitjarvika, det var slåttemarka der der dagens sentrum ligg. som har gjeve opphav til namnet.

215