DOCSLIB.ORG

Vassdragsteknisk Seksjon 1995

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vassdragsteknisk Seksjon 1995 22 1996 NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK Gunnstein Brakestad Marit Eide VASSDRAGSTEKNISK SEKSJON 1995 VASSDRAGSAVDELINGEN NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK TITIEL RAPPORT ÅRS- OG REGNSKAPSOVERSIKT FOR V ASSDRAGSTEKNISK SEKSJON 1995 SAKSBEHANDLER DATO 26.03.96 Marit Eide RAPPORTEN ER åpen OPPDRAGSGIVER OPPLAG 80 SAMMENDRAG Rapporten viser medgåtte beløp for de enkelte anlegg. Ialt har ca. 300 anlegg vært igang kortere eller lengre tid over hele landet. Anleggene er dels utført av resultatenhetene, dels av innleide entreprenører. Anleggsdriften er ledet fra regionkontorene og det er brukt ca. 39 .7 millioner kroner av egne midler på postene 30 og 31. På post 33 er det brukt 30.2 mill kroner. I tillegg er det innkommet 8.9 millioner kroner som tilskudd fra andre, slik at totalt medgått utgjør 78 .8 millioner kroner. I rapporten er det satt opp en fordeling av disponible midler på igangværende og nye anlegg. Nødvendig revisjon av fordelingen skjer i løpet av terminen. I følge fortegnelsen over øvrige distriktsvedtatte anlegg er det 99 som ikke er satt igang. I 1995 er det kommet 221 søknader om planlegging av flom- og erosjonssikringtiltak. Det er videre fattet kommunale vedtak for 111 planer med samlet overslag på 34.8 millioner kroner. EMNEORDISUBJECf TERMS ANSV ARLIG UNDERSKRIFT REGNSKAP " BUDSJETT 0. Dr~i.L...{.I-c..eL- Gunnstein Brakestad fungerende seksjonssjef Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Te/efon: 22 95 95 95 Bankgiro: 6003 06 04221 Postadresse: Postboks 5091, Maj. Telefax: 22 95 90 00 Postgiro: 0803 5052055 Org. nr.: NO 970 205 039 MVA 0301 Oslo BI 1011 Omslagsbilde: Rena v/Haugset Bru 13.06.95 Foto: Torbjørn Bogen 2 RAPPORT 1995 FOR VASSDRAGSTEKNISK SEKSJON INNHOLDSFORTEGNELSE: SIDE: Bevilgning og regnskap 95/bevilgning 96 3 Anleggsvirksomheten 4 Distriktsvedtatte planer 5 Søknader om planlegging av sikringstiltak 6 REGIONOVERSIKT: Region Nord (VRN) 7 Region øst (VRØ) 8 Region Midt-Norge (VRM) Region Vest (VRV) 10 Region Sør (VRS) 11 Anleggsutgifter 1995 fordelt på regionene 12 Oversikt over bevilgninger 1987 - 1996 13 Anleggsutgifter 1987 - 1995 14 Igangværende anlegg A Vedtatte men ikke igangsatte anlegg B Budsjett 1996 fordelt på anlegg C 3 Budsjettoppgjør for 1995 FORSLAG TIL FORDELING AV MIDLER FOR 1996 Etter gjeldende bestemmelser for budsjett- og regnskapsordningen ved forbyggings- senkings- og flomskadearbeider foretas ved terminens begynnelse en midlertidig fordeling av de disponible midler på det enkelte anlegg. Nødvendig revisjon skjer i løpet av terminen. Anleggsoversikten viser medgåtte beløp for de enkelte anlegg. BEVILGNING 1995 KAP/POST BETEGNELSE 934 NVE 30 Forbygningsarbeider kr 43653000 31 Opprydding i vassdrag kr 3 151 000 REGNSKAP 1995 Som det framgår av anleggsoversikten (billag Al er utgiftene i 1995 fordelt på de enkelte poster: 934 30 Forbygningsarbeider kr 37341 083.78 31 Opprydding i vassdrag kr 2311769.10 33 Flommen på Østlandet kr 30 232 874.15 BEVILGNING 1996 934 30 Forbygningsarbeider kr 38 500000 Overført fra 1995 kr 6386000 kr 44 886000 31 Opprydding i vassdrag kr 7000000 Overført fra 1995 kr 839000 kr 7 839000 33 Flomskader Overført fra 1995 kr 119767125 kr 119767125 4 ANLEGGSVIRKSOMHETEN I alt har ca 300 anlegg vært i gang kortere eller lengre tid over hele landet. Av egne midler (post 30,31 og 33) er det i 1995 brukt 78.8 mill. kroner. I tillegg kommer 8.9 mill. kroner som tilskudd fra andre slik at totalt medgått til forbygningsvirksomheten er 69.9 mill. kroner. Statistikken over anleggsutgifter i perioden 1988-1995 viser tall som fremgår av tabellen under. Tallene er summen av postene 30, 31 og 33, samt tilskudd fra andre. ÅR II 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 11 11 11 11 11 11 11 I MILL. 6 2 41 78 24 1 53. 11 65. 11 52.3 11 51 .3 11 62.0 11 57.1 11 .9 11 . I I middel er det i perioden 1988-1995 utført anlegg for 57.7 mill. kroner pr år. Oversikten over tilskudd fra andre for den samme perioden, 1988-1995, viser følgende tall i mill. kroner: I!;~ IEJEJEJEJr:Jr:JEJc:J VRN 2.46 1.33 1.44 3.78 11 1 .45 11 2 .67 11 1 .48 1 1 .77 VRM 3.42 1.76 1.19 3.13 1.70 1 1.17 11 2 .02 11 0 .85 VRV 2.70 2.92 3.40 1.57 0.78 0.64 12 .60 11 3 .29 VRS 6.55 0.94 0.31 0.58 0.39 2.67 1.21 11 0 .81 VRØ 4.45 4.03 5.32 4.81 2.03 0.95 1.56 11 3 .71 SUM 19.58 10.98 10.86 1 11 .40 11 12.50 6.32 19 .30 8.90 5 DISTRIKTSVEDTATTE PLANER I løpet av 1995 er det fattet kommunale vedtak for 11.1 planer med samlet kostnads­ overslag på 34.8 mill. kroner. Vedtakene fordeler seg på følgende måte på de ulike regionene: REGION ANTALL BELØP (Distriktsvedtatte planer) (Millioner kroner) VRN 20 10.0 VRM 24 6.1 VRV 19 1.4 VRS 8 0.8 VRØ 40 16.5 I SUM I 111 I 34.8 I Når det gjelder planer som er vedtatt, men ikke igangsatt, viser tabellen under følgende beløp for kostnadsoverslag (NVE's andel) i mill. kroner I REGION I Pr. 31,12.93 I Pr.31.12.94 I VRN 3,5 5,0 VRM 16,9 12,8 VRV 7,4 5.3 VRS 3,0 3,3 VRØ 4.6 5.5 SUM 35,4 31.9 I I I I Tallene angir forpliktelser av ikke igangsatte anlegg, prissatt til planleggings­ tidspunktet. For en del planer kan det være en del år siden. Beløpene må derfor korrigeres for prisstigning i mellomtiden. I tillegg til ovennevnte forpliktelser ligger det betydelige forpliktelser også i anlegg som er igang, men ikke er fullført. Til sammen utgjør dette "ordrereserven". Av oversikten over vedtatte ikke igangsatte arbeider går det fram at det er betydelig variasjon over landet. Denne tendensen har forsterket seg og skjevheten øker etter gjeninnføring av distriktsandelen. En rekke kommuner har anstrengt økonomi og kan vanskelig påta seg forpliktelsen som ligger i distriktsandelen. 6 SØKNADER OM PLANLEGGING AV SIKRINGSTILTAK Basert på søknader om flom- og erosjonssikringstiltak de siste årene er det satt opp følgende oversikt: I ÅR! . REGION IIEJ EJEJIEJIEJIEJ 1991 20 18 8 18 31 95 1992 25 28 28 36 26 143 1993 46 30 34 22 24 156 1994 29 22 30 18 19 118 1995 41 32 43 17 88 * 221 Ubehandlede ajour 10 244 Alle 254 søknader *) Av disse er 64 innmeldt som flomsakder, men vurdert av VRØ som ordinær sak. PLANER UTARBEIDET I 1995 Aktiv- itet VRN EJEJEJEJEJ Sum planer 26 32 76 19 18 post 30 overslag post 30 11.3 30.6 ** 27.6 7.2 4.8 mill kr planer 227 227 post 33 overslag post 33 134 134 mill kr ... * Medregnet totaloverslag fra Gråelva. Ny plan 1995 7 REGIONOVERSIKT 1994 REGION NORD Generelt: NVEs nåværende rammebetingelser fører til betydelig arbeid med å ivareta forvaltningens byggherrefunksjon. I 1995 ble det derfor ansatt en ny medarbeider ved kontoret, med hovedansvar for utarbeidelsen av anbudsdokumenter, anbudsbefannger og kontrahering av entreprenører. I løpet av 1995 har det vært åpen anbudskonkurranse på 6 anlegg i regionen. Interessen har vært variabel, fra 1 til 16 anbydere. Alle anbudskonkurranser er "vunnet" av NVE Anlegg - Region Nord. Flom- og nedbørsforhold: 1995 ble et nedbørsår, med 125 % av normalen i regionen. Dette førte til høye vannføringer i de fleste av landsdelens vassdrag gjennom våren og sommeren. August, oktober og november hadde mest nedbør. Store snømengder og sein snøsmelting i store deler av landsdelens høyfjell kunne gitt ekstreme vårflommer også i Nord-Norge i 1995. Værforholdene bidro imidlertid til at både vår- og høstflommene ble moderate. De største vårflommene intraff i Troms og søndre del av Finnmark fylke. I Kåfjorddalen oppsto en dramatisk situasjon langs Nuorjohka i juni. Snøsmeltingen kom plutselig og bidro til en ekstrem massetransport som blokkerte ei bru. Dette førte til at elva tok nytt løp mellom bolighus, skole, mm. Flere hus måtte evakueres og skadene ble betydelige. Flomsikringstiltak i 1995: Det ble i løpet av året gjennomført flomkrisetiltak i kommunene Saltdal, Målselv, Storfjord, Kåfjord og Alta. Ellers har det vært utført et stort antall mindre flom- og erosjonssikringstiltak fra Beiarn i sør til Tana i nord. Det har vært størst aktivitet i Midt-Troms og Øst-Finnmark. De største og viktigste sikringstiltakene i 1995 har krevd stor vektlegging på natur- og landskapstilpasning, både ved planlegging og utførelse. I Sør-Varanger er et boligfelt i et kvikkleireområde blitt sikret mot utrasing. Her ble eksisterende bekke- og elvesystemer flyttet oppå en støttefylling av velgraderte masser og terrenget ble lagt til rette for ferdsel. I Sørreisa sentrum har NVE samarbeidet med kommunen om å tilpasse et erosjonssikringstiltak til kommunens stedsutviklingsplan. Topp av forbyggingen fungerer som gangsti og er knyttet til det øvrige gangvegsystemet i sentrum. Anlegget er tilrettelagt for funksjonshemmede ved å asfaltere deler av stisystemet og å bygge fiskeplasser I tilknytning til forbyggingen. Kommunen har utarbeidet en egen beplantningsplan for området, basert på stedegen flora. Arealene ved utløpet av elva og i fjæra framstår nå som en naturpark med tilrettelegging for ulike friluftsaktiviteter. Vi har i løpet av 1995 fullført oppryddingsarbeidet etter dambruddet ved Tårnet kraftverk i Sør­ Varanger. De avsluttende arbeidene har bestått I planerings- og landskapsmessige arbeider, erosjonssikring av Tårnelva og oppryddingsarbeider ved det gamle damstedet. I Kirkeselva i Målselv kommune er det nå igangsatt utførelse av et kombinert senknings- og forbyggingsanlegg som skal bedre forholdene for jordbruksdrift i Kirkesdalen. Plangrunnlaget ble utarbeidet i 1984 og deler av tiltaket var derfor ikke i samsvar med 90-åras miljøkrav.
Load more

Recommended publications
  • 404064-Rosten Nr4 2020.Pdf
    August 2020 // Nr. 4 // 76. årgang For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker, og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer.29,11 UTGITT AV INDREMISJONSFORBUNDET SØR – MED GUDS ORD TIL FOLKET » Kontakt » Leder KJENNER DU BUSKAPEN DIN? Med Guds Ord til folket I ordspråkene 27, 23 kan vi lese: på årsaken til at de er borte, men som leiter fordi de er savnet, og som Indremisjons forbundet Sør Du bør vite nøye hvordan sauene Postadresse: Pb. 166, 4524 Lindesnes leder dem til Jesus. Besøksadresse: Spangreidveien 366, dine ser ut. Ha omsorg for din 4520 Lindesnes buskap! Denne våren har vært spesiell med Tlf. 38 25 83 80 lengre perioder med fravær av møter. Jesus brukte ofte sauen som bilde på E-post: [email protected] Kanskje er det for en tid som denne, Giro nr.: 3138.25.32573 oss mennesker i møte med hyrden Vippsnr.: 110518 Jesus kaller oss til å være hyrder som Jesus. I Joh. 10 sier han blant annet: leiter. Leite etter de som ikke dukker Kretsstyre: Arild Fjeldskår, Jeg er den gode hyrde. Den gode opp når møtene settes i gang igjen. Marilyn Sørensen, Wenche Slimestad, hyrde setter sitt liv til for fårene. Øystein Persson, Arne Arnesen, Andre Som ikke bare opplever at vi sit- Heradstveit, Terje Kvinlog og Jonny Og i Lukas 15,4 møter vi hyrden som Stensland (vara) ter stille og savner dem, men der vi har 100 sauer og mister en av dem:… våger å gå – ta en telefon – invitere – Konfirmasjon: «vil han da ikke forlate de nittini i Ingunn Holm tlf.
    [Show full text]
  • Monetary Pollicy Report 1 2010
    Monetary Policy Report 1 10 March Reports from the Central Bank of Norway No. 1/2010 Monetary Policy Report 1/2010 Norges Bank Oslo 2010 Address: Bankplassen 2 Postal address: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo, Norway Phone: +47 22 31 60 00 Fax: +47 22 41 31 05 E-mail: [email protected] Website: http://www.norges-bank.no Governor: Svein Gjedrem Deputy Governor: Jan F. Qvigstad Editor: Svein Gjedrem Cover and design: Burson-Marsteller Printing: 07 Lobo Media AS The text is set in 10½ point. Times New Roman / 9½ point Univers ISSN 1504-8470 (print) ISSN 1504-8497 (online) Monetary Policy Report The Report is published three times a year, in March, June and October/November. The Report assesses the inte- rest rate outlook and includes projections for developments in the Norwegian economy and analyses of selected themes. At its meeting on 3 December, the Executive Board discussed relevant themes for the Report. At the Executive Board meeting on 11 March, the economic outlook was discussed. On the basis of this discussion and a recom- mendation from Norges Bank’s management, the Executive Board adopted a monetary policy strategy for the pe- riod to the publication of the next Report on 23 June 2010 at the meeting held on 24 March. The Executive Board’s summary of the economic outlook and the monetary policy strategy is presented in Section 1. In the period to the next Report, the Executive Board’s monetary policy meetings will be held on 5 May and 23 June. 4 Table of contents Editorial 7 1.
    [Show full text]
  • Vedtekter for SFO I Lindesnes Kommune Gjeldende Fra 01.08.2020
    Lokal forskrift Vedtekter for SFO i Lindesnes kommune Gjeldende fra 01.08.2020 Vedtektene er hjemlet i § 13-7 i opplæringsloven, og ble fastsatt av formannskapet 26.03.20 § 1 Eierforhold. Lindesnes kommune driver skolefritidsordning i tilknytning til alle kommunens barneskoler: Nyplass, Spangereid, Furulunden, Ime, Frøysland, Holum, Øyslebø, Laudal og Bjelland. I tillegg drifter kommunen skolefritidsordning via barnehagen på Vigmostad for elever ved friskolen på Vigmostad. Skolefritidsordningen drives etter gjeldende lovverk og retningslinjer vedtatt av kommunestyret i Lindesnes. § 2 Målsetning Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn, og legge til rette for at barna får innflytelse over egen hverdag. Det skal legges til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. § 3 Styring og ledelse - SFO er administrativt underlagt skolen. På Vigmostad er SFO i barnehagen administrativt underlagt Nyplass skole. - Rektor har overordnet pedagogisk og administrativt ansvar. - SFO skal ha en egen daglig leder med pedagogisk utdanning. SFO-leder er delegert pedagogisk-, personal- og økonomisk ansvar for den daglige driften. - Det velges foreldrekontakt for SFO. - Daglig leder og foreldrerepresentant har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg når saker angående SFO behandles. § 4 Opptak. - Lindesnes kommune, ved den enkelte SFO, er opptaksmyndighet. Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass i SFO er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved enkeltvedtak som gjelder SFO er kommunens klagenemd klageinstans. - SFO ved den enkelte barneskole gir tilbud til barn fra 1-4.trinn. - Kommunens SFO-tilbud til barn med særskilte behov på 5.-7.trinn er lokalisert på Furulunden skole. For elever der foreldre har valgt bort tilbudt skoleplass på Furulunden Pluss, til fordel for nærskolen, åpnes det for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om SFO-tilbud ved Furulunden skole.
    [Show full text]
  • Rapport Innbyggerundersøkelse Om Fremtidig Kommunestruktur
    Rapport Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur Lindesnes kommune Mai 2015 www.momentanalyse.no Innledning Hensikten med undersøkelsen er å avdekke innbyggernes syn på fremtidig kommunestruktur. Spørrerammen som danner grunnlag for undersøkelsen er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunereformutvalget og rådmann i Lindesnes kommune og Moment Analyse. Undersøkelsen er gjennomført telefonisk mot et tilfeldig utvalg av innbyggerne 18 år og eldre i Lindesnes kommune. Intervjuene er gjennomført 26. og 27. mai. 18 år + 501 innbyggere er intervjuet. Dataene er vektet for kjønn og alder. Statistiske feilmarginer for undersøkelsen på totalnivå er omkring pluss/minus 1,9 – 4,5 %, noe høyere for undergruppene i undersøkelsen. Kristiansand 29.05.2015 Moment Analyse AS 501 respondenter Christian Dversnes Daglig leder s. 02 Hovedfunn Klart flertall for kommunesammenslåing 62% av innbyggerne i kommunen som er 18 år eller eldre er for en • kommunesammenslåing. 22% er mot(0-alternativet) en sammenslåing. 16% har ingen bestemt mening om de er for eller mot en kommunesammenslåing. Både Lyngdal 4 og Nye Lindesnes har stor oppslutning, men Lyngdal 4 er det mest foretrukne alternativet 55% av innbyggerne i kommunen som er 18 år eller eldre foretrekker Lyngdal 4 som • fremtidig kommunestruktur. 37% av innbyggerne foretrekker Nye Lindesnes. 9% har ingen bestemt mening om de foretrekker Lyngdal 4 eller Nye Lindesnes. s. 03 Er du for eller mot en kommunesammenslåing av Lindesnes kommune med en eller flere kommuner? 80 • Flertallet, 62%, er for kommunesammenslåing. 22% av innbyggerne er mot. 70 • 62 De resterende (16%) har ingen bestemt mening. 60 • • Andelen menn som er for er 8 prosentpoeng høyere enn kvinner. 50 40 30 12% 22 20% 20 16 22% 66% 58% 22% 10 0 For Mot Vet ikke Mann Kvinne s.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Bacheloroppgave I Historie LHIS370 Karina Eieland
    Kandidatnummer: 2304 Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi Setesdalsbanen som eksempel Karine Narvestad Eieland Bacheloroppgave i historie, våren 2021 LHIS370 Universitetet i Stavanger Institutt for kultur- og språkvitenskap I Kandidatnummer: 2304 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 2 2.0 Den norske jernbaneutbygginga på 1800-tallet .................................................................... 6 2.1 Stambane – sidebane: en begrepsavklaring ...................................................................... 6 2.2 Hovedbanen – den første jernbanen i landet .................................................................... 7 2.3 Jernbanepolitikken i 1860- og 70-åra ............................................................................... 8 2.3.1 "Det norske system" ................................................................................................... 9 2.4 Jernbanepolitikken i 1880- og 90-åra ............................................................................. 11 2.4.1 Veien mot et statlig jernbanesystem ........................................................................ 11 3.0 Setesdalsbanen ................................................................................................................... 13 3.1 Setesdal før jernbanen
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0922 Hisø Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0922 Hisø Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 101 Etternamnsregister ...................... 127 Fødestadregister .......................... 153 Bustadregister ............................. 177 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • Lindesnes Kommune Kommuneplanens Arealdel 2019
    Lindesnes kommune. Kommuneplanens arealdel 2019-2030 Lindesnes kommune Kommuneplanens arealdel 2019-2030 Vedtatt i Lindesnes kommunestyre 5. september 2019 1 Lindesnes kommune. Kommuneplanens arealdel 2019-2030 1 Planbeskrivelse ..................................................................................................................................... 3 1.1 Innledning ...................................................................................................................................... 3 1.2 Viktige arealutfordringer ............................................................................................................... 3 1.3 Prinsipper for langsiktig arealbruk ................................................................................................ 5 1.4 Planens virkninger for miljø og samfunn ....................................................................................... 6 2 Bestemmelser KAPITTEL 1: RETTSVIRKNING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL ........................... 11 KAPITTEL 2: GENERELLE BESTEMMELSER (pbl. § 11-9) ..................................................................... 11 KAPITTEL 3: BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL (pbl. § 11-10) ....................................................... 17 KAPITTEL 4: BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER (pbl. § 11-8)........................................................ 21 KAPITTEL 5: RETNINGSLINJER TIL HENSYNSSONER (pbl. § 11-8 c) .................................................... 23 3 Retningslinjer for bebyggelse med mer ............................................................................................
    [Show full text]
  • The Impact of Targets and Incentive Systems in a Beyond Budgeting Setting
    The impact of targets and incentive systems in a Beyond Budgeting setting A case study of how target-setting and incentive systems are applied in a firm employing Beyond Budgeting principles . JOHAN STEN GUSTAVSEN KRISTIAN FREDRIK HORNNES SUPERVISOR Rafael Heinzelmann University of Agder, 2019 Faculty of Business and Law Department of Economics and Finance Preface This thesis is the result of the 5-year master course in Economics and Business Administration program at the School of Business and Law, University of Agder. The topic is anchored in the specialization of Management Accounting. The background of this study was our interest in the Beyond Budgeting system as a response to new market dynamics and the need for agility. The system challenges established management control systems by focusing on future trends and decentralization. It manages this by abandoning the budget and giving knowledgeable employees decision making power through autonomy and decentralization. However, we wanted to study how concrete control systems were applied to ensure strategic direction and motivation among employees. This led us to research the management controls systems of targets, performance measurement and reward systems. The thesis is based on personal interviews with the employees of the case firm. This gave us insight into both their systems and the opinions of the employees the systems affect. We therefore want to direct our sincere thanks to all managers and employees who participated in the study. Their input and honesty were essential for our understanding and the analytical depth. We also want to include a special thanks to the firm´s CEO, who gave us valuable insight and feedback before, during and after the interview process.
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Marnardal, Mandal Og Lindesnes
    NYE LINDESNES Intensjonsavtale om utvikling av ny kommune bestående av dagens Marnardal, Lindesnes og Mandal Vedtatt av kommunestyret i Marnardal, kommunestyret i Lindesnes, og bystyret i Mandal i felles møte 04.11.2015. Bakgrunn Denne intensjonsavtalen bygger på dokumentet Nye Lindesnes kommune – Planprogram for kommunedelplan 2015-2027 for kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Intensjonsavtalen er en kortfattet konkretisering av de mål og ambisjoner som planprogrammet beskriver, og har en bred forankring politisk i de tre kommunene. Som en videreføring av prosjektet er det i etterkant av planarbeidet også arbeidet politisk og administrativt med ytterligere konkretisering. Denne intensjonsavtalen avspeiler dette. 2 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES Ordførerne Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes, Helge Sandåker i Marnardal og Alf Erik Andersen i Mandal representerer de tre kom- munene som vil utgjøre Nye Lindesnes. (Foto: Espen Sand) Bakgrunn Innledning Kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal Den nye kommunen vil ha ca 23 000 innbyggere, danner en ny kommune så snart nødvendige for- og vil være stor nok til ha en godt hørbar stemme beredelser er gjort, og senest fra 01.01.2020. politisk i Agder. Kommunens forskjellige avdelinger Den nye kommunens navn skal være Lindesnes. vil være store nok til å tiltrekke seg kompetente medarbeidere som kan utgjøre solide kompetanse- Det nasjonale Kommunebarometeret til Kommunal miljøer. Rapport rangerer de tre kommunene høyt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjonen. Når Dagens effektive tjenesteproduksjon, kommunens det gjelder økonomi viser bl.a. Fylkesmannens nøkterne drift og gode økonomistyring, stolte inn- vurderinger at kommunene har et solid økonomisk byggere i livskraftige lokalsamfunn, og den nye fundament. kommunens størrelse, er alle solide og nødvendige fundamenter som den nye kommunen skal bygges Kommunene har flere sentra med god utvikling på.
    [Show full text]