nr.6 Kyrkjeblad for desember 2017 Årgang 47

God jul Kontaktinformasjon

Innhald nr.6 Kyrkjeblad for Gloppen

www.gloppen.kyrkja.no FOR TANKE OG TRU Biskop Halvor ser på kunst, og les bildet som 05 Utgjeve av sokneråda i , Gloppen og Hyen. Starta 1960, kjem ut med minst seks han les Skrifta. Sjå etter om du ser det han ser! nummer årleg. Betaling etter ønske. Bankkonto: 3705 04 71307 Vidar prest kommenterer strategien. 07

Redaktør: Kven er kongen på haugen? Oddvar Almenning Tlf. 400 04 377 Klok samtale: Kva fekk Liv, Asbjørn og 30 E-post: [email protected] Sabine ut av Luther-året?

Grafisk design: Innholdspartner AS Nyskriven novelle av ung gloppar: Julestemning nok for alle 44 ved Bjørnar Aske Tlf. 901 37 252 Steffen Hope Birkeland fortel om hyekyrkja i mellomalderen og steinen på Hope 48 E-post: [email protected]

Trykk: Organisten løfter opp to julesalmar av Luther 52 Druka, Klaipeda Hugleik Almenning vil ha deg til å synge alle versa 60 Kasserar: Venke Kollbotn, Breim sokn i Petter Dass sin salme Herre Gud ditt dyre navn og ære Tlf. 97 77 73 83 E-post: [email protected] JULEFEIRING Distribusjonsansvarleg: Ragnhild Andenes fortel om julefeiringa 8 Harald Aske i oppveksten, med heimen og Frelsesarmeen Tlf. 57 86 57 30 / 970 24 915 som ramme

Redaksjonsnemnd: Tore Myklebust Unge menneske på 12 Tlf. 456 01 260 (folkehøgskule) tenker på jula E-post: [email protected]

Vidar Bjotveit Les om kva juleskikkar vi kan skulde Luther for, 21 Tlf. 958 80 030 og kanskje om nokre han ikkje skal ha skulda for E-post: [email protected]

Anders Rinde, administrasjonen «Sild under pelsen»! Herverande arbeidarar frå ulike land 18 Tlf. 57 86 93 06 / 997 20 238 fortel til Kari Jordanger om korleis dei feirar jul, E-post: [email protected] og kva skikkar dei har heime

Harald Aske, Gloppen sokn Tlf. 57 86 57 30 / 970 24 915 Gunvor Sunde lagar julemat til hundrevis … 22 E-post: [email protected] Dårleg føre gjorde at festen måtte utsetjast, men til slutt kunne dei 24 Gunn Hole, Gloppen sokn Tlf. 454 23 728 ikkje vente lenger, for tebrøda kunne bli for gamle! E-post: [email protected] Bli med på julefest i Vestre Hyen for hundre år sidan

Rønnaug Ryssdal, korrekturlesar Maria og Josef vandrar mot Betlehem. Kjem dei fram til jul? 36 Tlf. 950 72 392 E-post: [email protected] Les om julekrubbe i endring i eit kjellarglas på Øyra

Frå Minneboka: Julefeiring på Kollbotn for ein mannsalder sidan 54

2 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Den eventyrlege

MØTE MED MENNESKE kyrkjeferda Gunn Hole har møtt Liudmila frå Moskva 10 og Byrkjelo. Ho fortel om oldemora som Ein gloppar hadde ein underleg levde eit ulovleg og hemmeleg kristenliv draum som sende han ut på ei og formidla trua til oldebarnet ferd. Bli med, sjå om du finn kvar han drog og kva han fann. Reisa er delt i fleire etappar, Ingvar Husevåg minnest mangt om sitt liv, 14 og ved slutten av kvar etappe og har fått livet som gåve etter alvorleg får du ein nøkkelbokstav så du diagnose finn kvar du skal halde fram.

Kyrkjedirektør Kristin Gunleiksrud Raaum har besøkt Gloppen og 42 Draumen var slik: Han høyrde ei røyst som ropa på han, og Nordfjord kyrkjeakademi med tankar om kyrkja og framtida sa: "Ut på ferd skal du fare, høgt og lågt, i vind og ver, i tid MEST FOR MORO og rom, gjennom Guds natur Korleis let englesongen julenatta 06 og Guds hus skal du få vite ve- gen, og når du kjem fram, kjem Sjå om du i løpet av jula kan greie å finne fram på den store kyrkjereisa. 03 du att. Finn du då ein skatt?" Han vakna, og orda han had- Kan brukast som fellesoppgåve for heile familien side de høyrt, stod skrivne på eit kart han hadde i handa. Der Kva var det som brann i kyrkjelege saker i Gloppen for hundre år sidan? 28 såg han at han skulle starte Les kva Marie Sælensminde Rygg har funne ut ved den kyrkja som sist skifte "eigar", og som blei bygd av Stort julekryssord heilt fritt for premiering. 34 han som i mange år var dreng på den vestlegaste garden i det som då var soknet. Kyrkja Visste du kven som sette i gang med julekrybbe? 41 har fleire kunstverk av danske Pluss mange andre ting du ikkje visste om julefeiring! kunstnarar, det eldste er ein fi- gur på alteret. Glopparen går ut Juleloppegeneralprat 37 og tek plass i framkomstmidde- let sitt, som ikkje heiter Solbris eller Nesjar, men som kan gå FOR SMÅ OG STORE BARN dit dei gjekk. Du blir med. Snart Har du høyrt om juleevangeliet i Anda? 32 er de der tre fjordar møtest, og Teikneserie ferda held fram ut av soknet og inn i det neste, de tek inn Jul med Gunn 36 på ein fjordarm der de ser den eldste trekyrkja i prostiet, for sjølv om de er i eit nytt sokn og Leit etter lam, løys kryssord, 38 eit nytt fogderi, er de framleis i pluss anna juleknask med Gunn same prostiet.

Joveigs julepåfunn med både lukt 40 Veit du namnet på kyrkja, kan og smak for små og større du sjå etter første bokstaven ein annan stad i bladet. Der går ferda vidare. Er du rådlaus, kan DETTE VAR VI MED PÅ du synge salmen på nr. 423 Haustkonsert i Sandane kyrkje 46 i salmeboka, så har du rette bokstaven med ein gong. Sandane kyrkje feira både 20 og 30 år 47

Lys vaken i Breim kyrkje 56

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 3 Redaksjonelt Kunsten på baksida Kjære lesar! TEKST: GUNN HOLE Vi er ikkje skjemde av å levere dette num- meret av Kyrkjebladet. Her er det mykje Som den observante lesar truleg har oppdaga Thingnes Kandal og Olaf Sigurd Gundersen om stoff til tidtrøyte, opplysning, underhald- i løpet av hausten, har Kyrkjebladet si bakside dei vil presentere kunst som betyr noko spesielt ning og oppbygging. Vi takkar alle medar- blitt fornya. Der presenterer vi no eit kunstverk for dei. Eit kunstverk talar for seg sjølv, men beidarane som velvillig har laga stoff, stilt i kvart nummer, og målet er å vise den kris- bidragsytarane vil introdusere det og fortelje opp for intervju, lånt ut bilde og arbeidd i tne bodskapen formidla av ulike kunstnarar. I kva det gjev av innhald og meining for dei. Pla- timevis med å skaffe fyldig og korrekt bil- første omgang har vi spurt Ståle Fitje, Solveig nen er å utfordre andre seinare. detekst! Vi er kanskje snart ved ei grense når det gjeld storleik, både økonomisk og når det gjeld arbeidsmengd med å få det til. Somme tykkjer kanskje at det er for stort, og. «Det er for tungt å halde når eg skal lese på senga», var det ein som sa til meg! I alle Oppfrisking av gjevartenesta fall: Versågod og takk for i år! Redaksjonen TEKST: ARNE HØYLAND ønskjer alle lesarar ei velsigna julehøgtid og eit spennande, innhaldsrikt og trusstyrkan- Mange år tilbake i tid vart det sett i melding eller informasjon til desse. No- de nytt år! gang ei fast gjevarteneste i kyrkja for å kre gode pådrivarar med andre ord. Slik styrkje arbeidet mellom born og unge. som det har vore no har gjevartenesta Nytt år med seks nummer Nokre personar har trufast halde fram vore litt bortgøymt og vekkgløymt. Også i 2018 blir det seks utgåver av bladet, med ei slik fast månadleg gåve til kyrkja Faste gjevarar gjev ein føreseieleg og som i 2017, med tre nummer i kvart semester. i Gloppen. Kyrkjeverja opplyser at det trygg økonomi for mange lag. Vi ynskjer Når vi her skriv datoane, er det mest fordi du kjem inn om lag 20 000,- kroner i året å knyte desse midlane opp mot trusopp- som har noko du vil annonsere eller minne gjennom denne gjevartenesta. læringsarbeidet som no er godt i gang i om, kan sjå kva tid du må ha stoffet klart. Tidlegare i år hadde alle sokna i Glop- kyrkjene rundt om i kommunen. Vi bør pen eit møte i lag med kyrkjeverja der ein ha ambisjon om å få inn 100 000,- kroner I det heile: Vi tek imot tips til stoff, innlegg bestemte seg for å trekke gjevartenesta i året for at budsjettet med trusopplæ- med meining i, opplysningar om arrange- fram frå den litt «vekkgløymde kroken» ringsarbeidet skal gå i balanse. Det er eit ment og meir slikt. Du kan bruke denne ho ligg i no. Vi snakka om å finne ein mål vi trur er råd å nå. adressa: person i Breim sokn, ein i Hyen sokn og Så om du ikkje allereie er ein fast gje- to personar frå Gloppen sokn som kunne var, så er du med dette utfordra til å bli [email protected] stille seg i spissen for ei slik revitalisering. det. Du vil også bli utfordra fleire gongar Gruppa skal kome med idear til korleis i næraste framtid når komiteen kjem i Du vil og sjå at vi ikkje har sett opp tema. Er ein kan få fleire folk til å melde seg som arbeid, om du skulle kome i skade for å det noko vi bør skrive om (kremasjon, kon- faste gjevarar, og ha ei form for tilbake- gløyme det vekk … firmasjon, kyrkjemusikk, nattverdspraksis, misjonsprosjekt, lokale lag eller foreiningar, ein person du kjenner eller noko anna)? Ikkje ver redd for å ta kontakt. Her er lista:

Nr. Tema Stoffrist Utdeling Offergåver i Gloppen sokn 1 Påske 23.02 15.03 2 Vår 20.04 11.05 3 Sommar 25.05 14.06 16.07.2017 Apost 11:00 Gimmestad kyrkje Kyrkjelydsarbeidet kr 3 941,- 4 Ny start 10.08 29.08 23.07.2017 7 sit 11:00 Vereide kyrkje Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA kr 5 394,- 5 Haust 5. 10 24.10 30.07.2017 11:00 Sandane kyrkje Kyrkjelydsarbeidet kr 3 912,- 6 Jul 16.11 12.12 06.08.2017 9 sit 11:00 Gimmestad kyrkje Norges Kristelige Student og skuleungdomslag kr 2 880,- 13.08.2017 10 sit 11:00 Vereide kyrkje Kyrkjeleg underv. i KINA kr 3 104,- Det du kanskje stussar over, er at det går heilt 20.08.2017 11 sit 11:00 Heradsplassen Sjømannskirken kr 13 960,- til påske før neste nummer kjem ut! Det gjor- 27.08.2017 Tema 1 11:00 Vereide kyrkje Familie og Medier kr 3 918,- de vi i redaksjonen og med det same. Men 10.09.2017 Ving 11:00 Sandane kyrkje IKO - Kirkelig pedagogisk senter kr 4 755,- tenk sjølv: - korleis ser det ut om vi skal ha 17.09.2017 Tema 2 11:00 Vereide kyrkje Kyrkjelydsarbeidet kr 5 953,- klar to utgåver før februar er omme, når vi 24.09.2017 16 sit 16:00 Sandane kyrkje Konfirmantarbeidet kr 3 726,- skal ha tre utgåver i løpet av eit halvår? 01.10.2017 17 sit 11:00 Vereide kyrkje Kyrkjelydsarbeidet kr 6 400,- 08.10.2017 18 sit 11:00 Sandane kyrkje Det Norske Misjonsselskap kr 5 092,- Bildet på framside 15.10.2017 Tema 3 11:00 Vereide kyrkje Kirkelig dialogsenter kr 3 802,- Framsidebildet er levert av Nordfjord Folke- 22.10.2017 20 sit 11:00 Vereide kyrkje UNICEF - TV aksjonen. kr 7 779,- høgskule. Takk for lånet. 29.10.2017 BoB 11:00 Vereide kyrkje Normisjon region og Fj. kr 4 511,- 05.11.2017 HM 11:00 Vereide kyrkje Kyrkjeleg underv. i KINA kr 6 187,- 05.11.2017 HM 16:00 Gimmestad kyrkje Kyrkjeleg underv. i KINA kr 2 995,-

4 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Andakt

Christ in the House of His Parents ('The Carpenter's Shop') 1849-50; Sir John Everett Millais, Bt 1829-1896; Tate, Purchased with assistance from the Art Fund and various subscribers 1921; Photo: © Tate, London. 2017 Gud i snikkarverkstaden

AV HALVOR NORDHAUG, BISKOP I BJØRGVIN

ula sin løyndom - for ikkje å seie jula Den heilage familien som vanlege og enkle større, guddommeleg dimensjon til syne i sitt mysterium - er at Gud går inn i folk, og detaljert framstilte dei støvete og det kvardagslege: Jesus har blod på handa, Jmenneskekroppen. Det er dette vi skitne omgivnadene. Forfattaren Charles han er såra av ein av naglane på bordet, slik kallar «inkarnasjonen» som betyr «å gå inn Dickens kritiserte at Jesus var målt som ein han seinare skal bli det på krossen. Langs i kjøtet». Det er kanskje ikkje ei vakker for- sutrete, raudhåra gut i pyjamas. Sjølvsagt veggen står ein stige, og på den sit ei due. mulering, men den er treffande. Når Gud lèt visste både The Times og Charles Dickens at Dua er symbolet på Den heilage ande som sonen sin bli menneske, skjer det ikkje i det kyrkja trudde på Jesus som både sann Gud viste seg over Jesus då han blei døypt og Fa- høge og fjerne, men på golvet i ein snikkar- og sant menneske, men her blei det men- deren si røyst lydde frå himmelen: «Dette er verkstad i småbyen Nasaret. neskelege likevel litt for menneskeleg. Son min, han som eg elskar, i han har eg mi Dette biletet, som er målt av den engelske Det var likevel ingen andre måtar å bli glede.» kunstnaren John Everett Millais i 1850 og menneske på for Gud enn å gå heile vegen På veggen heng ein trekant. Den er ikkje heng i Tate Gallery i London, viser ein svært inn i det konkrete. Guds son landa midt i berre eit verktøy, men også eit symbol for realistisk og nær scene frå denne verksta- verda vår med alt det som følgjer med livet Treeininga: Faderen - Sonen - Den heilage den. Men her er det gøymt mange løyndo- i kjøtet: blod, arbeid, støv, sveitte og hus- ande. Guten som kjem inn med vaskefatet mar. På overflata ser vi at biletet framstiller dyr. Jesus viser oss at ingenting menneske- er døyparen Johannes, ein slektning av Je- Josef, Maria og Jesus - i tillegg til to arbeids- leg, sjølv ikkje det aller lågaste og vanlege, sus. Og utanfor ventar sauene, eit symbol folk og ein gut med eit vaskefat. Josef sine er skjult eller framandt for Gud. Det gjeld for oss, folket som treng Den gode hyrdin- armar er sterke og med tydelege blodårer. framleis. Guds son har delt livets vilkår og gen. Golvet er dekt av spon. Maria trøystar Jesus veit kven vi er. Vi treng difor ikkje bruke Dette biletet fortel oss at Gud i Jesus er som har fått eit sår i handa frå ein av na- mange ord når vi ber, men kan nemne aug- komen inn i den særdeles jordiske røynda glane som ligg på bordet. Utanfor vindauget neblinken vår for Jesus i tillit til at han veit vår, så nær som det er mogeleg. Det er det ser vi ein saueflokk som kikkar inn. kva den rommar. beste som har hendt verda vår. Det kan vi Då biletet blei utstilt fyrste gongen, vekte Eg veit ikkje om dei som kritiserte biletet takke for denne jula. Eg ønskjer dykk alle det sterke reaksjonar. Avisa The Times kalla den gongen tok inn all symbolikken som ein god og velsigna julefest! det «opprørande» at kunstnaren framstilte er skjult i detaljane. Her kjem nemleg ein

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 5 Gloria in excelsis deo

TEKST: ANDERS RINDE

Korleis let det eigentleg på Betlehemsmarka eg synest det er krøkkete språk) av det plutselege og har hatt dette leddet i bruk i gudstenesta i både ka- julenatt? Kva høyrde hyrdingane? sterke lyset dei fekk sjå. Men eg trur englesongen tolske, ortodokse og seinare lutherske kyrkjer i så I Lukasevangeliet kan vi lese om ein stor himmel- stagga redsla og skapte fred på Betlehemsmarka. Eg mange år, gjer at vi har eit stort tilfang av melodiar. hær saman med engelen; dei lova Gud og song: «Ære trur det var godt å lytte til. Men etter at den gregorianske einstemmige tradi- vere Gud i det høgste, og fred på jorda blant menneske Men korleis let det? Det kan vi sjølvsagt ikkje sjonen gjekk av bruk mot slutten av mellomalderen, Gud har glede i!» vite. Det er naturleg å tenkje seg at Lukas spora opp og fleirstemmig korsong vart skapt m.a. av Palestri- Fram gjennom tida har dette vorte litt ulikt om- ein eller fleire av gjetarane før han skreiv ned jule- na, er det laga mykje messemusikk som naturlegvis sett (frå gresk). Det er i seg sjølv ikkje så rart, for evangeliet. Og han har opplagt snakka med Maria inkluderer Gloria-leddet. Mykje av dette reknar vi både språk og rettskriving endrar seg med tida. Slik som kan ha fortalt kva gjetarane fortalde om det dei i dag som konsertmusikk, men då det vart skapt, heitte det til dømes i 1905: hadde sett og høyrt. Det står at ho «... gøymde alt vart det gjerne brukt i ei spesiell gudsteneste (ingen- Og straks var der hos Engelen en himmelsk Hær- dette i hjarta sitt og grunda på det», Luk 2,19. Eg ting heitte konsert då). Etter reformasjonen vart det skare, som lovede Gud og sagde: Ære være Gud i tvilar på om gjetarane prøvde å synge som englane mindre vanleg at lutherske komponistar komponer- det høieste, og Fred på Jorden, i Mennesker hans for Maria og Jesus-barnet, men dei hadde fått med te messer som koret åleine skulle synge. No skul- Velbehag! seg teksten (som kanskje vart repetert mange gon- le kyrkjelyden sjølv synge. Johann Sebastian Bach I bokmålsbibelen frå 1930 er «sagde» endra til ger), og uansett; verken Maria, eller seinare Lukas, komponerte berre ei, til dømes (han komponerte «sa». Elles er det berre små ortografiske endringar. I kunne skrive ned melodien. Det skulle gå meir enn nokre enkeltledd, deriblant minst eitt Gloria). 1938-omsettinga på nynorsk vart det slik: 700 år før noteskrifta vart utvikla. Inntil dess var all Tenkjer vi berre på «Hymnus angelicus», så er Og brått var det ein stor her av himmelånder med musikktradering munnleg. truleg den best kjende versjonen frå Bach, den sat- engelen; dei lova Gud og kvad: Ære vere Gud i det Likevel kom desse orda i englesongen til å bli sen frå Juleoratoriet som heiter «Ehre sei Gott in der høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneske! ein fast del av det liturgiske livet i oldkyrkja, først Höhe» i kantate nr. 3. I den engelske King James-bibelen (som m.a. er i austkyrkja. Men på 500-talet er leddet kjent i ves- Om du googlar Gloria, så er truleg den første tekstgrunnlaget i oratoriet Messias) står det slik: ten. I starten var det berre paven som kunne synge musikktilvisinga «Gloria» av Antonio Vivaldi. Dette And suddenly there was with the angel a multitu- intonasjonen (Ære vere Gud i det høgste), seinare er truleg del av ei messe der resten er gått tapt. Det de of heavenly host praising God, and saying; Glory fekk også biskopane lov, men dei «vanlege» prestane høyrer til hans mest populære verk for kor, solistar to God in the highest, and on earth peace, good will måtte nøye seg med å intonere på påskedag. Først og orkester, og er framført i Vereide kyrkje fleire toward men. på 1000-talet kunne prestane intonere Gloria året gonger. Eit anna flott gloria som også er framført På latin er englesongen gjengitt slik: Gloria in rundt. Resten av leddet song kyrkjelyden, eller ko- i Gloppen (Firda v.g. musikklinja og Opera Nord- excelsis Deo, et in Terra Pax, hominibus bonae vo- ret. Glorialeddet inneheld også ein tildikta tekst, ei våren 2017) er Puccinis Gloria (visstnok kom- luntatis, som direkte omsett blir til: Ære vere Gud i hymne, kalla Laudamus, som er det første ordet i ponert i studietida). Vil du lytte til nokre innspelin- det høgste, og på jorda fred, blant menneske av god den latinske teksten. Det er ei lovprising av Faderen, gar frå ulike tider, kan du prøve linkane nedanfor, vilje. Sonen og den treeinige Gud, og er blitt til ein gong eller leite deg fram til andre. Litt nyansar er det mellom desse utgåvene. Men i oldkyrkja. Hymna er ganske lang, så det vart etter Til slutt nemner eg berre at Gloria også finst på song englane? Eller var det talekor? Eg kan ikkje kvart vanleg å synge henne i vekselsong mellom to vers. Allereie i 1523 lagde tyskaren Nicolaus Desius førestille meg noko anna enn at dei song! Eg trur halvkor. ein salmeversjon av Gloria der vers 1 er engleson- også at songen var vakker. Det står om gjetarane at I Norge i dag syng vi til vanleg eit vers som er gen og vers 2-4 er laudamus. Den står i vår salme- dei vart fælande redde (i vår nyaste bibel står det at eit samandrag og ei sterk forkorting: Vi lovar deg, bok både på bokmål og nynorsk på nr. 276: Gud, dei vart fylte av redsle. Det tyder vel det same, men vi prisar deg, vi tilber deg, vi opphøgjer deg. At vi einast Gud i himmelhøgd, han vere lov og ære!

Høyr Gloria frå heile verda

TEKST: ODDVAR ALMENNING

ar du ei datamaskin med bra lyd, Men du kan heilt gratis gå inn og google på ponistnamn. Til dømes Monteverdi (altså kan du ta deg ei reise gjennom enkel måte. Skriv i søkefeltet «gloria Vivaldi» «Gloria pluss komponistnamnet»), Bach, Hmange Gloria-er som hyrdingane Då kan du velje mellom mange innspelingar Händel, Haydn og Mozart, for å nemne nokre på marka heilt sikkert IKKJE høyrde (jf. nettopp av første satsen av den Gloria mange klassiske. Prøv og Bruckner og nyare kompo- artikkel side 6). Det finst strøyme-tenester av oss hugsar frå «Gloria-koret». Så kan du nistar som Rutter (engelsk), Pärt (estisk) og der du kan laste ned det du måtte ønskje. halde fram. Prøv vidare med andre kom- Hovland. God tur!

6 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Leiar

VIDAR BJOTVEIT

Kongen på haugen - Fredsfyrsten i krubba

omo ludens, det leikande der Gloppen ligg høgt oppe, om ikkje er heldig som har godt samarbeid med mennesket, er eit uttrykk kongen på haugen. Utan å skubbe andre skule og barnehage, og folk flest ser Hsom eg prøver å leve etter. I ned, sjølvsagt. Vi kan vere stolte av dette, nytten av å kjenne kva jula handlar om. skulegarden i Rosendal var det ein haug. men veit at det gjer seg ikkje sjølv. Det Men skal vi klare å feire jul med mykje Ei tid var det populært å leike kongen må arbeidast for å utvikle fellesskapa folk, treng vi kvardagsfellesskapet. Dei på haugen. Poenget med leiken var å bli våre vidare. små, og den jamne søndagsfeiringa. Vi ståande lengst mogeleg på toppen, som Den siste tida har soknerådet i treng alle generasjonar, og eg trur vi kongen. Men utfordringane kom frå Gloppen sokn arbeidd mykje med kva treng at dei er samla somme tider på alle kantar. "Undersåttane" allierte seg strategiar vi skal ha for arbeidet, kva vi felles arena. Nokre gonger treng eit barn og hadde ulike taktikkar for å storme skal satse på framover. Dette er ein måte å strekkje seg mot dei vaksne, andre posisjonen. Nye kongar kom til og nye å ta kontroll på, og ta ansvar for det gonger treng vi vaksne å bli som barn. allierte. Det var sjeldan ein fekk vere så framtidige. Sandane kyrkje er den yngste Det siste er reint bibelsk. lenge på topp. Den leiken tek ikkje så kyrkja i soknet, knapt vaksen med sine Potensialet i Gloppen er høgt, det stor plass i mitt liv idag, i alle fall ikkje i 20 år. Kyrkjelydsdelen i huset er noko viser utmerkingane siste åra. Kyrkjelivet ein skulegard. eldre med sine 30 år. Det ligg ei framtid har og eit stort potensial, det treng ikkje Mykje lengre vekke, ein stad i Afrika, i kyrkja, sjølv om ho ikkje er eit gamalt bli ein juleferie fram til påske for å opp- er det ein plass som heiter Bir Tawil. Det hus. Men vi har andre kyrkjer som er søke ei kyrkje nær deg. Gudstenestelivet ligg langs grensa mellom Egypt og Su- gamle, med rik historie. Kyrkja er viktig er variert og kan fortsatt utvikle seg. dan. Der er få naturressursar og det bur for folk i Gloppen. Også for folk flest. Det kjem an på korleis vi som lemer i ikkje folk der. Ingen stat eller land har Kyrkjene fyllest i glede og i sorg. Det er kyrkjelyden vil bidra og klarer å arbeide knytt denne staden til sitt område. Men mektig med "Julekoret", musikarar og saman. Leiken frå skulegarden, kongen fleire enkeltpersonar har ønskt å knytte kyrkjelyd 1. juledag. For ei stemning, det på haugen, der målet er å skubbe andre staden til seg. Ein rik amerikanar hadde er som det slår i dei murkledde veggane. vekk, er ein dårleg strategi. Vi treng ei dotter som absolutt ville bli prinsesse. Det er klart at eg set pris på og synest kvarandre. Dei eldre treng dei yngre Ettergivande som han var, reiste han det er viktig med ein slik bruk. Men vi og ungdom treng unge vaksne til gode til Bir Tawil for å bli konge. Dermed treng også mindre fellesskap, slik at vi føredøme. kunne han gjere jenta si til prinsesse. kan kome litt innpå kvarandre. Julehøg- Gud sin strategi var å kome som eit Fleire med han har gjort det same, men tida er tida for dei gode møtepunkta, der sårbart barn i Betlehem, det var ein plan det er vanskeleg om ikkje umogeleg for vi samlast i familie og vennelag. Dette for å frelse oss. Folk hadde forventning enkeltmenneske å "ta" eit område til sitt. er sårt for dei som fell utafor det gode om ein konge, og han kom som eit barn. Seinast 5. november var det ein indisk selskap, korleis kan vi sjå dei? Vi treng "For eit barn er oss fødd, ein son er turist som ropte ut, "Eg er kongen. Dette både det store fellesskapet og alle desse oss gjeven. Herreveldet er lagt på hans er ikkje ein spøk. Eg eig no eit land! No mindre. Dette bør vere ei kvardagsleg skulder. Han har fått namnet Underfull er det på tide å skrive eit brev til FN." utfordring. Vi treng aktivitetar spissa til rådgjevar, Veldig Gud, Evig far, Freds- Som andre før han, det nytta lite. Det ei bestemt målgruppe. Frå babysong til fyrste." Jesus er "kongen på haugen" som skal meir til for å få gjennomslag i verda. andakter på omsorgssenteret. inviterer alle til sitt herreveldet, trus- Vi kan le litt av dette og tenke, det får Julefeiringa med festfolk som feirar land. Han er det som med rette kan seie: no vere måte på kor stormannsgalen ein "Fredsfyrsten", Jesus. Det er tradisjon; "Eg er Fredsfyrsten. Dette er ikkje ein skal vere. slik har jula vore feira i alle dei år. Men spøk. Eg eig no eit kyrkjeland! No er det Gloppen er rik på mykje, kultur som framtida må sikrast med at born og på tide å gje eit evangelium til folket." natur. I haust har det vore fleire kåringar unge får ta del i leiken. Kyrkja i Gloppen

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 7 Ragnhild i sofakroken saman med Tassen. - Det er kjekt med ein hund når vi bur så landleg til, og veldig triveleg for barnebarna og, seier ho. Vi kunne gå kring juletreet i timevis

TEKST OG FOTO: GUNN HOLE

- Når eg tenkjer tilbake på bar- herleg uformelt og prega av godt gane hadde vi det veldig sosialt slike stader kjenner eg meg heime, ne- og ungdomsåra mine, ser eg humør. Eg voks opp i Horten, og og triveleg, der var mykje song fortel Ragnhild Andenæs. Ho har tydeleg at Frelsesarmeen har vore heile familien var med i miljøet og musikk, og alle var velkomne sagt ja til å fortelje om barndom- med og forma meg. Miljøet var kring Frelsesarmeen. På samlin- uansett kven det måtte vere. På sminne knytt til jula. Ragnhild

8 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Musikklaget til Frelsesarmeen i Horten på midten av 1950-talet. Dei to offiserane i tradisjonelle Frelsesarmé-uniformer, og barna i matrosklede. Ragnhild lengst til høgre.

bur på Andenes saman med man- lodding. Pengane som vart samla kle metodar, men det vi lærte der, eine julefesten til den neste: Frå nen Ragnar og den vesle hunden inn, kjøpte frelsesoffiserane mat- sit godt i minnet for resten av livet. Filadelfia til Betel, vidare til Meto- Tassen. Der nyt ho eit aktivt liv varer for, og så måtte små og sto- distkirken og så til Indremisjonen. som pensjonist og har familie og re vere med og lage pakkar med Jula heime Det var mykje folk og stor stem- slekt like i nærleiken. middagar, kaffi, smør, rosiner og Sjølve jula feira vi heime hos oss ning over alt. Kven kan vel gløy- anna. Eg hugsar framleis lukta av sjølve, og sidan eg alltid har likt å me dei velsmakande bollane til Førjulstid i Frelsesarmeen kaffi frå desse gåvene! pynte, fall den jobben på meg. I et- kakaoen, og time etter time med - Å sjå den einskilde var viktig i terkrigsåra var det ikkje flust med gang om juletreet der vi song av Frelsesarmeen, for alle var like Heilt innunder jul vart pakkane julepynt, men vi var fantasifulle full hals? Det er flotte minne. viktige, held ho fram. - Der lær- leverte på døra til folk som sat og laga mykje sjølv. Fargerike len- Min kjæraste julesong var og er te vi å ta vare på folk som fall litt trongt i det. ker og hjarte vart trylla fram av iv- «Deilig er jorden», den var også utanom, uansett kva grunnen rige hender for så å bli hengde opp mors og bestemors favoritt. Mykje måtte vere. Begge foreldra mine Søndagsskule kring om i heimen og på juletreet. har endra seg i løpet av åra som var som nemnt engasjerte der, Både i skulen og ikkje minst på Eg hugsar at vi på den tida had- er gått, men tradisjonar treng vi og særleg var mor aktiv. Ho var søndagsskulen lærte vi om julee- de papirbereposar med julemotiv. i dag også. Dei knyter oss saman «hjemforbundssøster» og med vangeliet. Sjølvsagt visste vi kvifor Desse klipte eg ut og klistra på dø- som familie og vener, og vert ein på å arrangere festar utover heile vi feira jul! Det var då Jesus vart rene våre. Det vart riktig fint! viktig del av historia vår. Hovud- hausten der vi samla inn pengar fødd. Søndagsskulelærarane var Julemiddagen vår var som vanleg saka for meg er ikkje nye og flotte til dei trengande til jul. Vi barna veldig flinke til å konkretisere for- på Austlandet: Svinesteik med pynteting til kvar jul, men heller gledde oss til kvar ei samling og teljingane frå Bibelen. Vi barna surkål, poteter og brun saus. Ny- å ta fram ting det knyter seg gode storkosa oss når vi var saman. Eg stod kring ei sandkasse, og læra- deleg smakte det! minne til. Det er så fint å kunne var juniorsoldat og strengemusi- ren brukte pappfigurar som han verdsetje dei små tinga, for då har kant, og aktivt med i musikklaget. eller ho illustrerte historiene med. Juletrefestar vi alltid noko å glede oss over heile Det var skikkeleg stas å opptre på Alt vart veldig levande for oss, og I romjula starta julefestane i byen. livet, smiler Ragnhild og gir Tas- scena. Der var taler, allsong og ut- gjet om vi fylgde med! Det var en- Som ungdommar for vi frå den sen ein ekstra klapp.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 9 Oldemor viste meg vegen til tru TEKST OG FOTO: GUNN HOLE

et er snart jul, og vi ser fram til å Men for ein del menneske er det ikkje heilt med oss frå heimlandet Russland, for Kyrkje- hygge oss med dei kjære og kjende så enkelt. Det finst dei som må finne ein ny bladet kjenner ho allereie og kikkar i det når tradisjonane våre enno ein gong. fasong på julefeiringa si. Liudmila er ei av dei, det dumpar ned i postkassa. DJulepynten ligg klar i esker, og mange har for ho kom til Norge for mindre enn eitt år planar for juleselskap og andre juleaktivitetar. sidan. No deler ho gjerne nokre juleminne

10 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 På dette russiske ikonet av engelen Liudmila står det: Be for meg, engelen min Liudmila, for eg spør om hjelp, du hjelparen min som ber for sjela mi.

Kristne under vanskelege kår år sidan. Oldemor delte trua si med meg og 6. januar skal folk ha ei open dør for tilfel- Jula i Russland er svært forskjellig frå den fortalde om alle minna og dei gamle tradi- dige gjester, og alltid dekke til fleire enn seg norske, konstaterer Liudmila. Den er på langt sjonane, og slik kom eg og til kristen tru. Eg sjølv, og det skulle dekkast på i partal: 2-4- nær så viktig som her. Rett nok er jul ein av kan trygt seie at ho hadde ein sterk og god 6. Ein annan tradisjon liknar på den norske dei 12 årlege høgtidene våre, men det er pås- påverknad på meg. julebukken. Folk tek på seg masker av bjørn, ka som er viktigast for oss russisk-ortodok- geit eller engel. Så fer dei på husbesøk og seier se. At Jesus døydde og stod opp att, ser vi på Russiske juletradisjonar smigrande ord til dei som bur der, og sjølv- som endå meir fantastisk enn fødselen hans, I Russland er det vanleg med 40 dagars fas- sagt får dei godteri tilbake! derfor er påskefeiringa blitt mykje større enn tetid frå 28. november til 6. januar. Dei som jula. deltek i dette, et ikkje fisk, kjøt, egg, mjølk Det var oldemor som fortalde meg om dette. og liknande, men brukar lettare mat. Fasta si Desse gamle tradisjonane lever nok framleis No må eg raskt minne om at russarane ik- meining er at vi skal ha fokus på den åndelege på landsbygda, men ikkje i storbyane. Men no kje hadde religionsfridom frå revolusjonen i sida av livet, og ikkje på føda. Oldemor fortal- når det igjen er legitimt å vere truande i dette 1917 og heilt fram til Sovjetunionen gjekk i de at i ei tid med fattigdom og lite mat, men store landet, møtest mange russarar i kyrkje- oppløysing tidleg på 1990-talet. Ateisme vart med store barneflokkar, var fasta til hjelp slik ne til song, bøn og stemningsfulle gudstenes- staten sin offisielle ideologi. Dei kristne høg- at folk overlevde. Dei måtte dyrke grønsaker ter. Ein kan også følgje med på direktesendin- tidene og tradisjonane vart forbodne, og det og få i seg den typen mat, noko som var svært gar frå messene på TV. skjedde ei sterk sekularisering av folket. Jula viktig for helsa. vart erstatta av den store Vinterfesten, men Når eg bur her i Norge, saknar eg å kunne fleire av dei kristne tradisjonane følgde med, Ifølgje den gregorianske kalenderen er jule- vere med i den kyrkja eg kallar mi. Det er så til dømes blei juletreet til eit nyttårstre! Det dag den 6. januar. Fasta varer fram til sjølve fint å få gå til skriftemål der og å ta imot natt- vart forfølging av dei kristne, og tusenvis av juledagen etter gudstenesta om formiddagen. verd. Men trua har eg i hjartet, og kors-smyk- prestar, munkar og nonner blei drepne eller Natta før skal ein ikkje sove, og på dagtid ik- ket ber eg kring halsen. omkom. Verken foreldra eller besteforeldra kje ete noko, for ein skal vente på å få sjå Bet- mine var kristne. Men eg var heldig, eg had- lehemsstjerna! Folk går til formiddagsmessa, de nemleg ei oldemor som var truande. Ho og den kan vare fleire timar. Presten kjem Liudmila Nyvoll kom frå Moskva for vart fødd i 1916, og hennar foreldre igjen var så inn med eit stort lys, det er eit symbol på knapt eitt år sidan og bur på Byrkjelo kristne. Trua til denne familien som levde i den «første stjerna». Det er vår måte å kome saman med ektemannen Asgeir Nyvoll. starten på 1900-talet forsvann ikkje sjølv om fram til stallen med Jesusbarnet. Etterpå kan Ho er elev ved Gloppen opplæringssenter staten sa at religion var forbode! I oldemor julefeiringa starte. I heimane skal det vere 12 der ho er svært godt i gang med å lære sin barndomsheim levde trua og dei kristne rettar med mat, ein for kvar apostel. På bordet norsk. Frå Russland har ho med seg ei tradisjonane, men alt måtte gå hemmeleg føre skal det ligge høy, til minne om barnet som solid økonomisk utdanning, men er for seg. Ho heldt sjølv fast på trua heile livet. låg i ei krubbe. Julegrauten er heilt spesiell, tida aller mest oppteken av å få språket med rosiner og honning i. Også dyra skal få på plass. Liudmila jobbar og som butikk- Eg som er hennar oldebarn, var mykje saman graut, den gav dei god helse, trudde folk før. medarbeidar. med henne heilt til ho gjekk bort for seks

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 11 Maren Hovland, Marita Førde og Mathea Jensen Å reise hjem til jul

TEKST: ALF SIGUR MELLING, STIPENDIAT PÅ NORDFJORD FOLKEHØGSKULE

Jula er ei fin og viktig tid, så viktig er den at den deler opp Mathea Jensen (19 år, Haram) å komme hjem å treffe de, men skoleåret her på Nordfjord folkehøgskule. Feirer de jul har bodd hjemme hele livet, bort- også mamma og pappa!” “Hvor- på friluftslivskulen, eller feirer de bare at snøen har lagt sett fra månedene hun har gått på dan feirer dere jula hjemme hos seg og at skia tas fram, tenker kanskje du. Ungdommene Nordfjord. “Hva er jula for deg?” deg? Hva spiser dere, for eksem- på Nordfjord er nok som de fleste andre, de gleder seg til “Jula for meg er familietid. Den er pel?” "Vel, vi spiser egentlig alt! jul. Og jula i år er egentlig litt spesiell. For veldig man- god mat, etterfulgt av fjellturer”, Både ribbe, pinnekjøtt og mørpøl- ge er dette første jula de drar hjem for å feire. Å komme sier hun med et smil om munnen. se! Og kålrabistappe! Det er så hjem til jul er ikke lenger bare en julesang. Men hva kom- “Jeg tar meg gjerne en topptur godt!” sier hun og ler. "Vi bruker mer man hjem til? Hva er egentlig jula for en folkehøy- med hodelykt sammen med søs- også en del tid med Gud. Vi går skoleelev? knene mine! Åh, det blir deilig i kirka og leser i Bibelen, og det

12 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Jost Bense og Marita Førde vil jeg anbefale andre også å gjøre! denne jenta gleder seg til å komme Til slutt har vi Maren Hovland, 22 fint at Gud kom og ble menneske, Utfordre Gud til å utfordre deg, er hjem til jul. år, fra Toten. “Hva er jula for deg, for hvis ikke hadde jo ikke jeg blitt min anbefaling for jula i år!” Maren?” "Bare slik at det er sagt, frelst! Det er bra at vi feirer dette! For Jost Bense (19 år) har tida fram jeg liker adventstida bedre enn sel- Det finnes ikke bedre måte å feire Marita Førde er 18 år og kom- mot jul virkelig vært minnerik. Han ve jula. Og den gleder jeg meg vel- det på enn familietid, brettspill, As- mer fra Stavanger. Hun gleder seg har flyttet fra Kiel til Vereide for å dri- dig til å ha her på skolen sammen kepott og Jul i blåfjell!” “Går dere også veldig til å komme hjem til jul. ve med friluftsliv, og drar tilbake til med alle de nye vennene mine!” i kirka i jula?” “Ja! Det gjør vi. Jeg “Jula for meg er ei tid som brukes Tyskland for å feire jul. Feirer de jul sier hun. Hun setter seg til rette og syns den fineste tida er tida man med familien. Vi har det relativt ro- i Tyskland mon tro? “I Tyskland feirer begynner å fortelle om familiens bruker i kirka. Julekonserter og lig hjemme, slik at vi kan nyte tida vi jul litt annerledes enn dere gjør i juletradisjoner, tydelig engasjert. julegudstjenester både på julaften sammen og virkelig ha det koselig. Norge, men det er fortsatt familie og “Hjemme hos oss er alt lilla fra før- og første juledag. Det er virkelig Vi baker og ordner gaver og koser god mat som står i fokus”, gliser han. ste søndag i advent og helt til lille noe helt eget med kirkerommet”, oss egentlig bare. Jula er kos. Og Det er tydelig at han gleder seg til å julaften. Da høgges treet, eller det sier hun. “Gleder du deg til jul?” jeg gleder meg veldig til å se tvil- komme hjem. “Jeg savner familien settes sammen og pyntes. De røde “Jeg gleder meg veldig til å kom- lingsøstera mi igjen! Dette er første min, og det skal faktisk bli godt å se dukene blir tatt fram, eller alt blir me hjem til jul, men før det ser jeg gang vi ikke har bodd sammen, så igjen både de nærmeste og tanter og rødt, og Jesusbarnet legges i kryb- fram til en skikkelig bra adventstid det skal bli ekstra godt å se henne onkler som det er enda lengre siden ba, som har stått tom fram til da”, her på Nordfjord. Det er jo her alle igjen!” smiler hun. Det er tydelig at jeg har sett!” forteller Maren. “Det er jo veldig vennene mine er!”

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 13 På innsteg hos Ingvar Husevåg Eg har hatt eit rikt liv med mange gleder

TEKST OG FOTO: ODDVAR ALMENNING

Ingvar Husevåg fekk stillinga som rektor på og kom til Gloppen i 1972, førti år gammal. Han blei verande i stillinga til han gjekk av. Her kan du lese kva livet hans var før han kom hit, kva åra i arbeid i Gloppen har betydd, og korleis det kjennest å leve det gode bestefarlivet, og samtidig ha ein kreftdiagnose, der han har fått fire år etter at legane sa at det kunne hende det blei nokre månader.

et er ein roleg, vennleg og smilande på Grønland og Newfoundland på torske- og var på kystfiske med far min på snurpebåten mann som møter oss når vi som avtala kveitefiske. Då arbeidde han på eit stort mo- Sola frå Stavanger, var i 1950. Vi gjekk om Dkjem heim til ein prat. Eit portrett- derskip med fryseri. Dei dreiv sjølve fisket bord andre juledag og gjorde klart, og var ve- intervju, tenkjer vi. Men når han spør om kva med line frå doryar. Folk om bord i moderski- rande borte til påske. I 1952 var vi på sildefiske eg vil snakke om, er svaret: Om livet ditt, om pet egna line og tok seg av fisken som kom om ved Island med ishavsskuta Kvitøy. kven du er, om kva du meiner, tenkjer og trur, og om korleis det er å ha kreft. - Jaja. Vi kan no Kristendom og tru sjå kva det blir. Det er vi samde om. - Vil du seie at du hadde ein kristen opp- Ingvar Husevåg er fødd i november 1932, på vekst? Oldeide. Faren var yrkesfiskar all sin dag, og - Heime var det bordbøn og kveldsbøn som mora var heime og hadde ansvar for heimen hos dei fleste, og eg gjekk mykje på møte sa- og drift av det vesle bruket med tre kyr, mange man med mor eller besteforeldra. Særleg om sauer og geiter. - Vi var fire sysken, eg hadde hausten, før folk for på fiskeri, var det mange to søstre og ein bror, og alle måtte hjelpe til på ferdatalarar. På Oldeide var det både Landsin- garden. Men den gav ikkje store avkastninga. dremisjon, Indre sjø, Misjonsselskapet og Mi- Den største verdien ved bruket var retten til sjonssambandet. Vi fekk vite kva pietisme var. laksefiske (kilenot). Far var heime om som- Men eg visste kva eg skulle tru på, eller kva eg maren nokre av åra, men om han var borte, burde finne fram til. Eg gjekk Nordfjord fol- dreiv vi fisket, bestefar Jonvald, bror min og kehøgskule vinteren 1950-51, eit herleg skule- eg. Det var to andre brukarar med, òg. Om det år med flinke lærarar. Eg søkte fordi eg ville var dårleg økonomi i gardsdrifta, var det desto kome fram til eit avklara standpunkt, men det betre på laksefisket. Vi kunne få opp til tjue til Kjellfrid har vore eit fantastisk menneske å dele lukkast vel ikkje heilt. Det hjelpe vel seinare tretti laks per dag! Alt vart levert i Måløy, og livet med, seier Ingvar. rette vegen at Kjellfrid hadde valt og visste prisane var gode. bord. Skipet hadde mange slike doryar, opne kva ho trudde på, sjølv om vi ikkje akkurat - Eg må få vite noko meir om fiskeriet til far båtar som ikkje kunne gå så langt bort frå mo- var eit par då. Trygve Øvstebø var krinssekre- din, og om du vart med når du blei eldre. derskipet. Kom skodda, måtte dei gå på kom- tær i Nordfjord Indremisjon i 1956. Han blei - Far var snurpebas, og dette var i dei gode passkurs tilbake. Men dei fiska godt, og tente til god hjelp. Han utfordra meg til å ta eit val, sildeåra, så han var borte heile våren så lenge godt med pengar. både gjennom forkynninga og ved personlege det var sild å få. Før krigen var han fleire år - Jau, eg var på fiske, eg og. Første gong eg samtaler.

14 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 - Kva med kyrkjegang? - Det var langt frå Oldeide til , så dit drog vi sjeldan, berre ved jul og påske. Ved gravferder vart kista frakta til Tytingvåg, over fjorden, der dei hadde gravplass. Vi sette kista i jorda og grov attpå. Presten kom om som- maren og hadde seremoni med jordpåkasting. Men seinare i livet har gudstenestelivet vore viktig, ikkje minst her i Gloppen. Eg har likt godt alle prestane vi har hatt. - Du kunne vel ha vorte fiskar, men du blei lærar? - Då eg vaks opp, var det eigenleg ikkje så mange val vi hadde. Dei fleste blei fiskar eller sjømann. Eg kunne bli sjølvstendig fiskar og drive heimefiske, eller eg kunne bli heiltids fis- kar, og velje mellom å bli kokk, maskinist eller navigatør/skipper. Eg kunne reise i utanriks- fart eller kystfart. Men eg ville bli akademikar, og helst få meg ei utdanning på universitet. Men då måtte eg ha realskule. Ein kjenning hadde gått eittårig realskule i Syvde, og eg søkte og fekk plass. Hausten 1953 starta eg så mi akademiske løpebane, 21 år gammal! Men eg kunne ingen ting frå før! På eitt år skulle eg lære engelsk, tysk og matematikk til real- skuleeksamen som dei fleste brukte minst to år på. Det var tungt, særleg tysk, men eg fekk eksamen, så eg kunne gå gymnas. Firda lands- gymnas var ikkje å tenkje på, eg hadde for lite poeng. Men eg fekk plass på den toårige en- gelsklinja i . Til eksamen greidde eg ikkje krava i tysk, og fekk ikkje godkjend ar- tium så eg kunne søkje til høgskule eller uni- versitet. Men eg søkte jobb som lærar i Berle og på Oldeide, og fekk det, ut frå realskulepa- Ingvar lever med kreft utan å kjenne noko. Han er trygg og glad, og takksam for det liver han har levd pira og standpunktkarakterane frå gymnaset. og for kvar dag han får. I 1957-58 var eg lærar i framhaldsskulen på . Men eg ville ha artium, og eg fekk plass Sør-Trøndelag. Familien flytte så til , Hauge sku- på fireårig landsgymnas i Orkdal. Der kunne le, og var der i fem år. I løpet av dei åra tok eg starte i tredje klasse fordi eg hadde gått i Kjærleik og familieliv Ingvar den tilleggsutdanninga som er nemnt Sogndal. No var livet lyst og lett. Det var kjekt - Men no er du blitt vaksen, og vi har ikkje ovanfor, delvis som sommarkurs og litt på heil å gå på skule, og våren 1960 hadde eg fått god- snakka så mykje om Kjellfrid! studietid. Familien budde heime i Bremanger, kjent eksamen. Men så blei eg for sein å søkje - Nei. Men det gjer eg gjerne. Ho har vore eit og borna kom på rekke og rad: Kristin i 1967, på lærarskule, som eg hadde tenkt. Eg spurde fantastisk menneske å dele livet med. Eg blei Per Ståle i 1969 og Idun Marie i 1971. Praten rundt om, og fekk plass på kort varsel som vi- kjend med henne allereie då eg skulte i Berle går lenge om det å ha barn som veks opp og kar i barneskulen i Os. Det året lærte eg mykje! (1956-57), men vi blei ikkje noko par då. Det tek seg fram i livet, og om å vere besteforeldre. På Os dreiv dei forsøk med linedelt ungdoms- kan hende eg var seint utvikla når det galdt å - Å ha barnebarn er fantastisk! Nokre har skule, og desse dyktige pedagogane var på det sjå på jentene! Det var ei vanleg oppfatning at vi nær, og andre bur i Førde og Oslo. Det er same lærarromet som vi i barneskulen. Det du skulle ikkje gifte deg før du hadde ei sikker fantastisk interessant å følgje med dei når dei var mykje interessant å lytte til! framtid å by. Kvar gong eg var heime, besøkte veks til, høyre dei snakke om interessene sine Neste haust var det så på tide å starte på eg henne i Måløy, der ho stod på butikk. Først i og livet sitt, og sjå kva dei driv med. Dei eldste lærarskule. Eg søkte m.a. i Bodø og kom inn på 1960 forlova vi oss, og i 1962, då eg hadde vore barneborna er ferdig utdanna og byggjer sine toårig studentlinje. Det første året var ikkje læ- eitt år i Bodø, gifte vi oss heime i Berle med eigne liv. Vi har enno planar om å reise på be- rarskulebygget ferdig, så vi måtte ha timar om stort bryllaup trio heile dagar til ende. Siste søk, og mange gonger har dei kome heim til ettermiddagen, i andre lokale. Dermed kunne eg året på lærarskulen var det fyrste året som ny oss. Det er ikkje sjeldan vi snakkast på telefo- vere lærar i barneskulen føre middag og gå på læ- familie, og Inger Johanne var fødd før vi reiste nen, og det er alltid kjekt. Vi har det godt. rarskule etter middag. Eg likte lærarskulen godt! frå Bodø i 1963. Vi kunne godt ha blitt len- Det var lett og kjekt, og eg hadde ingen problem ger i nord, men sjukdom i familien til Kjellfrid Skuleliv i Gloppen i praksistimane. gjorde at vi ville kome oss nærare folket vårt, - De kom til Gloppen i 1972. Kvifor flytte du Ingvar tok seinare tilleggsutdanning i kris- så eg fekk jobb i kommune, på Våge hit, du som er fødd med lyden av havdønning tendom og norsk ved det som før heitte Lærar- firedelte skule. Etter eitt år blei eg styrar, og vi i øyro og utsyn mot englandsnausta i horison- høgskulen, men no var ein del av Høgskulen i var der i fire år. ten?

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 15 Ingvar var i mange år med i Nordfjord kristelege mannskor, der han song fyrste bass. Koret reiste på turne i påska og heldt påskemøte/konsert i kyrkjer og bedehus, både i Nordfjord, og på Sunnmøre. Ingvar seier at dette var ei møteform han sette stor pris på å delta i. Her er koret på besøk i Stardalen og har teke med seg på biletet ein mann som høyrde koret allereie i sin ungdom.

- Vi ville til ein stad der borna kunne vek- Minna er mange, og det er mykje interessant steinane, har vel hatt båt? se opp med gode tilbod og bli buande heime å dele, men alt kan ikkje bli med her. Vi får del - Jau, eg har hatt fleire! til dei var ferdige med vidaregåande skule. Då i gleder og utfordringar, og forstår at Ingvar Samtalen dreiar seg no om byggjemateriale, var Gloppen eit godt alternativ. Vi kom for ser tilbake på endringane frå det gamle sku- tekniske spesifikasjonar som lengde i fot, mot- å bli verande, og det gjekk ikkje lenge før vi lehuset til det nye skuleanlegget som han var orkrefter og båtutstyr, og får vere kyrkjeblad- fekk oss tomt og bygde hus. Det var litt av ei med på å realisere, med glede og takksemd. lesarane uvedkomande. Gledene ved båtlivet gruppe eg kom i lag med, rektorane i Gloppen: Betre bygningar, betre skulemateriell og ein og det gode med å ha familien med på tur på Du hugsar Kristen Kaale, Asbjørn Tonning, utvida stab har gjort skulen betre på den tida sjøen, var og ein del av samtalen. Jon Eikenes, Kjellaug Reksten, Ragnar Rygg, han var med. - Har det blitt mykje reising, utanlandsturar Ole Nakken, Olav Landstad, Dagfinn Mykle- - Var du aktiv på den politiske arenaen for å og slikt? bust og Styrkår Almenning. Den sist nemnde oppnå betringar i skulen? - Vi skulle vel ha reist meir. Nei, det var lite hadde eg hatt til lærar eitt år på Oldeide. Han - Eg arbeidde på det pedagogiske og sku- med det før eg blei pensjonist. Men sidan det tok seg no på ein måte av meg som nykomar leadministrative feltet. Eg fekk det rådet ein har eg hatt store opplevingar i utlandet, seier i styrarflokken. Dette var eit kollegium med gong, av ein eg hadde tillit til, at eg som lærar Ingvar og fortel om tur til slekt i USA saman mykje røynsle og mykje klokskap, kjekke og og skuleleiar ikkje burde engasjere meg par- med Kjellfrid, om «gutetur» med Per Ståle og hjelpsame menneske som eg lærte mykje av å tipolitisk. Det har eg følgt. Eg har i det heile to andre til London, og konsert i Royal Albert vere i lag med. lagt vekt på at eg fyrst og fremst skulle bruke Hall med overføring til storskjerm i Hyde - Kva var det du likte best med å vere lærar? kreftene på å gjere det som eg var utdanna til Park, fullsett med folk, ei kjempeoppleving! - Heilt frå barneskulen hadde eg kjent lyst til og det eg hadde betaling for: Å vere lærar og Og om Afrika og Paris. Vi berre nemner det. å bli ein god formidlar. Å fortelje slik at eleva- skuleleiar. - Men musikken då? ne lyttar, er ein god eigenskap, og noko eg lik- - Musikkinteressa har eg hatt med meg hei- te å gjere. Elles var det alltid viktig for meg at Fritidsinteresser le livet! Far min var med i Husevåg songlag, både elevar og tilsette skulle vere trygge. Ingen - Eg har no likevel tenkt å snakke med deg og han song til og med solo! Eg har alltid likt burde kvi seg på å gå på skulen. om fritidsinteresser. Du som vaks opp i fjære- å synge. Året på Nordfjord folkehøgskule var

16 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Tilbake på gamle tufter på Oldeide. - Her har eg bore møk motabakka i kipe, og høy unnabakka som bør på ryggen. Vi ser innover Skatestraumen med Gangsøy og Rugsundøy til venstre, og innover mot Hunskår på på høgre sida.

kome til kontoret straks! Der sa han at eg måt- ein stent til. Då snudde det. Eg fekk matlyst, åt te til Førde straks. I Førde undersøkte dei meg godt og la på meg. Når du er sjuk på levra, kan meir, og sende meg heim. Eg kunne leve som du bli gul i huda. Denne fargen har dei eit mål vanleg. Men det gjekk ikkje lenge før eg igjen på, som eg har lært. Det heiter bilirubin. Då storarta! Knut Ree kom til skulen det året, og var komen til Førde, og då blei eg send direkte eg kom til Haukeland var verdien rundt 300. han hadde sjølvsagt koret. Det var kjekt. Vi til Haukeland. Der fekk eg vite at eg hadde ein Det normale er 0-20. I 2015 kom eg ned på 19. hadde orgelspel på lærarskulen, men eg for kreftsvulst i ein gallegang/levra. – Den kan de No ligg eg på 10-12. Eg har ikkje vondt nokon min del greidde ikkje å løyse koden til kob- vel skjere bort, sa eg. - Vi har diskutert dette, stad. Eg søv godt, har god matlyst, et det eg vil, linga mellom dei notane eg las på papiret og og kjem ikkje til å operere. Det er altfor stor og les litt. Og så går eg så mykje som eg greier. det fingrane skulle gjere på klaviaturet! Så for risiko. Det var heller ikkje aktuelt å prøve noko - Er ikkje legane forundra over at det går så meg blei det songen. Eg var med i Gloriakoret stråling eller cellegift. - Det er langt kome. Vi bra? som Ellen Johanne Gjestland dreiv, og eg song har slutta å seie noko om tid, for vi kan ta feil. - Jau, dei er det. Den eine av professorane bass i Vereide kyrkjekor nokre år. Men mest av Det kan gå eit år, og det kan gå nokre månader. kom inn til meg sist eg var på Haukeland. - Du alt likte eg å vere med i Nordfjord Kristelege Tenk ikkje på behandling. Du skal ete det du er eit levande under, sa han. - Du blir nemnd Mannskor. Dette med å øve nokre få gonger likar og gjere det du vil, og ha eit godt liv den for studentane når vi har din sjukdom på tape- i året, og så reise på turne med påskesongar tida som er att! Det gjekk kanskje ikkje opp tet, – på ein positiv måte! og halde songmøte rundt i distriktet, tykte eg for meg, det legen sa. Eg må ha stengt av, på - Kanskje du har vore til handspålegging og var rikt og meiningsfylt. Og det vart eit godt ein måte. Idun var på sjukehuset, og ho spurde salving? kameratskap og brorskap mellom karane som om ho kunne ringe til søskena og fortelje. – Ja, - Eg er ikkje av den karismatiske typen. Det opererte i lag på denne måten. Det var synd at det kan du, sa eg. Ho ringde til søskena, så då fell meg ikkje naturleg å oppsøkje alternativ det blei nedlagt. vi kom heim med ambulanse, var dei fleste av behandling. Men eg veit at det er mange som etterkomarane samla. Mange gret og alle var ber for meg, og det må du skrive, at det er eg Helse og diagnose triste. Eg tykte det blei for tungt, og prøvde å takksam for! Eg trur det kan ha hjelpt meg til å - No er du blitt 85 år, bur heime i ditt eige smile, og vi hadde det faktisk ganske kjekt i lag få den bonustida eg har fått hittil. hus og er fornøgd med livet. Men du har hatt etter kvart. - Tenkjer du mykje på døden, eller korleis ein kreftdiagnose i fleire år. Fortel om det. Eg vart ikkje behandla for kreft, men eg fekk det kan bli etterpå? - I 2013 kjende eg meg dårleg. Eg miste innsett ein stent i ein gallegang. Av og til ville - Nei. Alt står i Guds faderhand. Ingen ting arbeidslysta og matlysta. Kreftene minka, eg det bli ein slags betennelse, og eg fekk feber. kan rive oss bort frå Kristi kjærleik. Å tenkje kjende meg elendig. Eg gjekk til fastlegen på Då var det behandling på sjukehus. Eg hadde på korleis det blir, er det lite hjelp i. Det blir Sandane, og han tok ei mengde prøver. Så ring- slike turar med feber med visse mellomrom i som å sjå i ein spegel, ei gåte. Eg er ikkje redd de han til meg. – Prøvene er ikkje bra, du må starten. Men ved juletid i 2015 fekk eg innsett for døden. Men eg er glad for å leve.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 17 Bak frå venstre: Kevin Tomas og Andrzej Stolarski. Andre rad frå venstre: Ksenija Presern og Irina Tumbaha. Framme frå venstre: Migle Vaicekauskaite og Christa Linders. Jula - ei høgtid der familien står i fokus TEKST OG FOTO: KARI JORDANGER

Jula er ei høgtid med mange eit julemøte – eller konsert. Alt helsing til slekt og vener. Og så nar har dei? Ulike land har ulike tradisjonar. Dei varierer, naturleg skal skje føre jul, både heime og julegåvehandelen då. Slik kan ein tradisjonar, tenkte eg. For å finne nok, frå familie til familie. Ad- ute. Bakinga må vi få unna, lage ramse opp aktivitetane våre, der er ut litt meir om dette temaet, har ventskos, pynting, kyrkjegang og julepølser og annan kjøtmat er rikeleg å ta av. eg prata med seks av kollegaene andre samkomer – ja, for svært tradisjon for mange, og så gjer- Kva så med dei som er flytta hit mine, og dei har vore velviljuge til mange må no ha ei juleavslutning, ne sende eit julekort eller anna frå andre land? Kva juletradisjo- å fortelje. Eg arbeider på Eurofoto

18 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 på Reed, og i tida frå seinhaus- Jula er av dei viktigaste høgtidene fall litegrann. Dei dekker også på frå juni til desember, fortel Irina. ten og fram til jul har vi mange i året. Den verkelege jula er å vere til ein ekstra, det kan vere nokon Ho er 47 år, har mann og to vaks- sesonghjelper, der mange er av saman, prate, ete og hygge seg. som ikkje kunne kome heim til ne born. Både mannen og sonen utanlandsk opphav. Nokre av dei jul, eller nokon som har døydd har vore/er sesonghjelper i Breim. arbeider her heile året. MIGLE FRÅ LITAUEN: Julaf- siste året. Ho fortel at ho har mange vener ta med 12 rettar Ved bordseta held den eldste her i kommunen, så det har ikkje Ei som også arbeider på Eu- i familien tale. Det vert då teke vore noko problem. rofoto heile året er Migle Vaice- fram det som har skjedd det sis- - Kva med juletradisjonane i kauskaite på 23 år. Ho kom til te året, og ein vert oppmoda om Latvia, spør eg. - Går de til kyrkje Norge for fire og eit halvt år si- å vere glade. Alle får kvar sitt tyn- i jula? Og vert det mykje god mat dan og har etablert seg her. Ho ne, rektangulære brød (liknande også hos dykk? Irina smiler: - Ja, og sambuaren, som også er li- nattverdbrød). - Så må dei andre vi går til kyrkje på julekvelden. tauisk, har kjøpt hus på Sandane. rundt bordet bryte ein liten bit Og ja, det vert masse mat. Ein la- På spørsmål om korleis dei har av mitt brød, fortel Migle, - og eg gar til eit festmåltid for familien. vorte mottekne i lokalsamfunnet, bryt ein bit av deira brød. Vil de- Både mannen min sin familie og smiler ho og seier: - Det har ikkje lar såleis brødet mellom familie- min familie er i lag. Vi har mange vore noko problem. Då vi kjøpte medlemmane, og det følgjer med forskjellige rettar: salatar, gjerne huset og dreiv med oppussings- gode ønskje og lukke. Dette er ein seks-sju sortar, deriblant sildesa- Andrzej Stolarski frå Polen ventar arbeid, var det mange som stoppa tradisjon dei har teke med seg til lat og kjøtsalat. Kjøtsalaten har med å ete til den første stjerna er og ville slå av ein prat. Det er også Norge. I fjor feira dei jul her, med mange gode ingrediensar: kokte komen på himmelen. enkelte av naboane som har stuk- storfamilien, foreldre, svigerforel- pølser, gulrøter, poteter, egg, grø- ke innom og ønskt oss velkomne i dre, svigerinner og deira familiar. ne erter, marinert agurk og vanleg ANDRZEJ FRÅ POLEN: Jula nabolaget. Då vart det blanding av norsk og agurk, pluss majones med rømme. er å vere saman litauisk mat på bordet, og det var Vi har gjerne karbonadar, kotelet- Ein som er å finne på Reed er første gongen Migle smakte norsk tar, grilla kylling og heilsteikt, fylt Andrzej Stolarski (36) frå Polen. julemat. - Pinnekjøtet var godt, and, og kålrullar som er laga av Han har vore på Eurofoto i fem år men eg likte ikkje lukta, smiler ho. kål, kjøtdeig, ris og gulrot. Og dei og høyrer til «heilårsgjengen». I Litauen går ein del til midnatts- vert serverte med tomatsaus. - Kva juletradisjonar kan du messe på julafta. Juletre-tradisjon Vidare viser ho bilde og fortel fortelje om frå ditt heimland? vil har dei til liks med oss. Før pynta at i Latvia steikjer dei gjedde, et- eg vite. Andrzej fortel: - På julafta dei alltid treet på julafta, no vert ter å ha vendt stykka i ei blanding samlast familien, og ein kan gjer- det gjerne gjort klart tidlegare. av egg og mjøl. Og så fortel ho om ne vere ti-tolv stykke til bords, og Gåver har dei, og av og til kjem ein rett som omsett til norsk hei- ein held på tradisjonane: Når før- nissen om natta mellom julafta og ter «Sild under pelsen». Då startar ste stjerna er komen på himme- første juledag. Då er borna tidleg dei med sild og legg så mange lag len, kan ein ete. På førehand har oppe, kan de tru. Julekort er det med godsaker lagvis over: kok- ein dekka bordet, og ein dekker ikkje vanleg å sende, men det er te, rivne poteter, marinert agurk, alltid til ein ekstra. Ein skal ha tolv noko Migle har starta med: sende majones med rømme, kokt gulrot, ulike typar mat, og dette er fordi helsing til dei ho gjerne ikkje tref- eggeplomme, kokte raudbetar og det var tolv læresveinar. Vi et ik- Migle Vaicekauskaite studerer på fer i jula. eggekviter. kje kjøt, berre fisk, oftast karpe, fulltid, arbeider på Eurofoto og har - Kaker er der også på bordet, og vegetarrettar. «Red borsch» er deltidsjobb på kinoen. peparkake og eplekake, fortel Iri- til dømes ei veldig spesiell vege- na. Eg ser på bilde av bugnande tarsuppe som vert laga berre til Elles må det seiast at Migle er matbord, og får bekreftande svar jul. Og nokre lagar også ein drikk ein energibunt. Ho har gått på på at der er det mat for mange med tørka frukt. Klokka 24 er det norskkurs, og no studerer ho på juledagar. - Vi gjev gåver til kvar- så tid for midnattsmesse, og alle fulltid. I tillegg til å arbeide på andre, og vi sender også julekort, går til kyrkje. Eurofoto har ho deltidsjobb på ki- svarar ho på mine spørsmål. - Everyone is happy, smiler noen. - På kinoen treffer eg mykje Andrzej, og fortel at i Polen er dei folk, og mange kjenner meg att og KEVEN TOMAS FRÅ veldig fokusert på familien. Første pratar litt. Det tykkjer eg er veldig ERITREA: Den ekte jula er og andre juledag har dei ein god kjekt. 7. januar julefrukost, og det vert tid for fa- Så til juletradisjonane: Det er Keven er 22 år og er sesongar- miliebesøk. Dei har juletre, og det julafta som er hovuddagen. Då Irina Tumbaha lagar til eit festmåltid beidar på Eurofoto, og han var å kjenne den gode lukta av det, samlast den nærmaste familien, for familien med mange ulike rettar. her også i fjor. Han har budd i vekkjer gode kjensler. Gåver van- born, foreldre og besteforeldre til Gloppen i seks år. Når eg nemner kar det og, og der dei har tradisjon kveldsmåltid. Dei har tolv rettar IRINA TUMBAHA FRÅ at han snakkar svært godt norsk, for det, er det Gwiazdor, altså jule- på bordet, pga. at det er tolv må- LATVIA: «Sild under pelsen» svarar han: - Eg har lært norsk på nissen, som i all løynd har plassert nader i året. Dei et ikkje kjøt på Irina har arbeidd på Eurofoto i Gloppen opplæringssenter. Sei- dei under juletreet. På spørsmål julafta, men derimot masse fisk høgsesongen dei fem siste åra. Ho nare har eg gått på vidaregåande om kva han meiner om jula og og salatar av ulikt slag: sildesalat, plukkar også jordbær og eple, og skule på Eid. - Korleis var det å juletradisjonane svarar han: - Jula raudbetsalat, potetsalat osv. Alle har såleis hatt sesongarbeid her i kome til Gloppen? undrast eg. byrjar å bli veldig kommersiell. må smake på alle rettane, i alle landet dei siste tolv åra. - Eg er her - Før eg starta på skulen, var det

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 19 litt vanskeleg. Men når eg gjekk på CHRISTA LINDERS FRÅ om biskopen av Myra, St. Nichol- Så er det julenissen, og så Dedek skulen, blei det meir sosialt, og eg NEDERLAND: Prøver å halde aas. Han kom om natta fordi han Mraz, som kan dukke opp med lærte meg språket. Eg likar å spe- på dei gamle tradisjonane ikkje ville at folk skulle vite kvar gåver til nyttår. le fotball, og har også vore med i Christa er 44 år og relativt ny i gåvene kom ifrå. Seinare vart den- På julafta er det vanleg at fa- KRIK, smiler Keven. Gloppen og på Eurofoto. Ho kom ne biskopen erklært heilag, og det milien vert samla. Ksenija fortel: til Breim i august i år, og bur her har sidan vore slik. I dag er det - Før var det vanleg at det vart saman med mann og to store mange i Nederland som går vekk slakta gris i november. Då vart det barn. Ho har fortalt litt om jule- frå desse skikkane, og det verkar laga blodpølse, dei salta skinka og tradisjonar og julefeiring i Neder- som om julenissen tek over. nytta kjøtet. No er det litt blanda land, og her er hennar ord: Vi held fortsatt på dei gamle skikkar, ein et gjerne kylling el- - Vi har adventskalender eller tradisjonane, og prøver å halde på ler fylt kalkun. Dette er skikkar adventskrans. Kransen heng ved desse i staden for å følgje dei mo- ein har fått frå andre land. Noko inngangsdøra. Dersom ein har derne skikkane. Julehelsingar vert som alle bakar til jul er «potica», kalender, opnar vi ei luke kvar også sendt mykje per post, eller så som er eit søtt brød. Deigen vert dag. Vanlegvis er det sjokolade el- reiser ein på julebesøk. Men dette heva, og vi lagar eit fyll med nøt- ler anna godteri. I mange landsby- blir det mindre og mindre av. ter, sukker, rømme, ja, litt forskjel- ar er det sett opp ein stor julestall lige ting. Så rullar vi det saman, og i kyrkja. Og i nokre landsbyar er KSENIJA PRESERN FRÅ steikjer det. Første juledag er der det ein levande, noko som alltid SLOVENIA : «Tre gode menn» kome gåver under juletreet. Kevin Tomas har budd i Gloppen i er eit flott syn. På julafta er det Ksenija kom til Breim i septem- No har Ksenija og familien eta- seks år. Han fortel at juletradisjonane ein familiefest i kyrkja med song ber 2015. Ho er 44 år og har mann blert seg i Breim. Dei har kjøpt i Eritrea er påverka av italienske og musikk. Tidlegare var det alltid og to store born. I desse to åra har hus, og ho avsluttar praten vår tradisjonar. stappfullt i kyrkja, no er det mykje ho vore sesonghjelp på Eurofoto, slik: - Eg er veldig takknemleg for mindre folk der. men ho har også fått seg jobb som at vi har Eurofoto, og at eg har fått Når det gjeld juletradisjonane i reinhaldar i Gloppen kommune. sjansen til å arbeide her. Det betyr Eritrea, fortel Kevin at dei er svært Etter å ha vore i kommunen vår svært mykje. påverka av europeiske, spesielt nokre månader, melde ho seg på italienske tradisjonar, t.d. juletre norskkurs. Ho lærte seg språket, og julegåver. Gåvene er søtt brød og no kommuniserer vi godt på med rosiner, «panettone», som dei norsk. På spørsmål om korleis ho kjøper og gjev kvarandre i gåve. likar seg her, svarar ho: Den europeisk-prega jula vert fei- - Eg saknar litt sosiale ting, gå på ra 25. desember. - Men den ekte kafe med venninner, for eksempel. jula er 7. januar, fortel Keven. - Vi Men mange ting er betre her enn i fastar før jul. 6. januar førebur vi Slovenia: her er godt miljø å vekse julefeiringa, vi kjøper kle og gåver opp i. Her er mindre trafikk, min- til kvarandre. Det er spesielt bor- dre stress. Og eg er glad for å ha na som får gåver, og dei gleder seg ein jobb å gå til, for eg var van til veldig til dette. Det vert kjøpt inn å jobbe. Og sjefen har god tiltru til dyr av ulike slag: sauer, geiter og dei tilsette. kyr, og dei vert slakta tidleg om morgonen den 7. Det er eit offer Christa Linders har ikkje tradisjon for Jesus. for å gje julegåver i jula. Det gjer dei 7. januar går dei først til kyr- derimot 5. desember. kje i åttetida, deretter skal maten lagast: Kjøtet har dei delt opp, og Første juledag kjem familien det vert laga fire-fem ulike rettar saman til eit langt og godt måltid. av dette. Men også eit par vege- Tradisjonell mat er kanin/hare, tarrettar skal på bordet. Så pyntar villsvin eller andre dyr, som vert dei seg med fine klede, og heile fa- tillaga og ete med spirer, og skin- milien samlast til felles måltid. Og kerullar, gryterett og stua pærer. der er rikeleg med mat. Seinare på Det vankar og god dessert, det kvelden kosar dei seg med kaffi, kan vere «jordbær bavarois», sjo- popkorn, kjeks og småmat. Der er koladeskum og rispudding. Andre Ksenija Presern fortel at julenissen ofte godt program på TV, og dei juledag er litt friare, ikkje så mykje kan dukke opp med gåver til nyttår. hygger seg i lag. faste tradisjonar for den dagen. Vi - Kva gjer så din familie no som går gjerne på besøk til vener. - I Slovenia har vi behalde alle de bur i Gloppen? spør eg. - Det Julegåver gjev vi ikkje bort. Vi dei «tre gode menn», fortel Kse- blir ei blanding, vi feirar litt 25. feirar 5. desember St. Nicholaas nija og forklarar dette: St. Nicho- desember, men så markerer vi eller Sinterklaas. På Sinterklaasaf- las, Sveti Miklavz, vert feira natta også 7. januar. Vi samlast to-tre ta kjem han med sine «svarte Pet- mellom 5. og 6. desember. Då familiar og prøver å halde på litt ter» og legg att ein jutesekk med vankar det små gåver til borna. av tradisjonane. gåver. Det er basert på tradisjonen Det kan vere frukt, nøtter, sokkar.

20 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Asbjørgs klipp

Martin Luther og juletradisjonane

AV TORE MYKLEBUST

enge før Luther feira kyrkja 1800-talet var juletreet sett på som Jesu fødsel, jul, 25. desember. symbol på livsens tre. Treet kan el- LLuther var ikkje berre pro- les også minne oss på Jesu ord om fessor i teologi, han var også prest. at han er treet og vi greinene. Unnskyld Det viktigaste i Luther si julefei- Meir rett er det nok å tilskrive Per Arne Dahl er biskop i medord i verden, men er ett av ring var gudstenestene julenatt Martin Luther i alle fall noko av Tunsberg. I åtte år hadde han hovedordene i det evangeliet og juledag. Luther har også skrive æra for julegåvetradisjonen. Tra- ei spalte i Aftenposten, kalt Gud gir oss ved juletid. fleire julesalmar. Det skriv Anders disjonen med (jule)gåver har røter «Under åpen himmel». Dette Jeg tenker særlig på Johan- Rinde om ein annan stad i bladet. tilbake til sørkysten av Tyrkia på klippet er henta frå denne spalta. nes’ juleevangelium hvor Gud Luther sine julepreiker fortel, så slutten av 200-talet. Rikmanns- kommer oss i møte på underlig langt eg har lese, ingenting om sonen Nicolas – eller Nils, som er Unnskyld vis. Vi som strever med språk korleis dei elles feira jul. Men høg- det norske namnet - gav vekk hei- Det er ikke bare sommer- og formidling får høre at ordet tidene den gongen var også tid for le den store formuen han arva til tiden som setter samlivet på fra Gud ble kjød. Vi som strever fest og ekstra god mat. Men Luth- dei mange borna som leid nød et- prøve. I møte med høytider med å nå inn til hverandre får er har også fått æra - eller skulda - ter ein pest. Foreldra hans døydde og årstider skapes det forvent- høre om hvordan Gud når ned for så vel julegåvetradisjonen som også i den same pesten. Nils-mes- ninger som bidrar til spen- og inn til oss gjennom sin sønn. julenissen og også juletreet. se vart feira også i Norge den 6. ninger i oss og mellom oss. Vi som strever med selvfølel- Når det gjeld juletreet, så er nok desember, men forsvann med den Juletiden er et eksempel på se og dårlig samvittighet får av det ein myte. Men skikken med lutherske reformasjonen. dette. Romjulsdrømmen om Johannes utlevert nøklene til en juletre starta i Tyskland. Og dei Konsekvensen av Luther si lære fred og fryd slår ikke alltid til. ny fremtid og et nytt år. første lokale historiene om jule- var at helgenane si betydning Selv i en norsk jul er det skår i Og nøklene er spesiallaget treet kan sporast tilbake til tidleg vart redusert. Mange protestan- gleder og trusler mot paradis- med himmelsk garanti. Ja, den på 1500-talet. tar gjekk over frå å feire Nikolas idyllen. Vår fireåring, Tobias, eneste som kan levere dem, er Ei av legendene fortel korleis re- til Christkind eller Christkindel var sist jul i uavbrutt strid med Guds egen sønn, julens gode formatoren julafta 1536 på vei frå som gåveutdelar, og datoen vart sin eldre bror. Jevnt og trutt gave. kyrkja til huset gjekk gjennom ein flytta frå 6. desember til julenatt. har tiåringen terget lillebror, På sitt vis beskriver Johannes liten skog. Og mellom dei blad- Christkind er velkjent blant tyske og omvendt, mens fader’n har disse nøklene: «Og ordet ble lause trekronene såg han stjerner barn, men har ganske få likskapar vært lettere oppgitt. Lille jul- menneske og tok bolig iblant som minte han om det himmelske med Jesusbarnet i Betlehem. aften gikk lekeslåssingen brått oss, og vi så hans herlighet, lyset. Plutseleg såg han eit grønt I løpet av 1800-tallet vart elles over til kamp, og Tobias begyn- den herlighet som den enbår- tre ved sida av stien. Han reiv re- Christkind, i alle fall i resten av te å gråte. Da var det tiåringen ne Sønn har fra sin Far, full av solutt opp treet og tok det med Europa, erstatta av ein meir eller forstod alvoret. Han så på sin nåde og sannhet» (Joh 1,14). heim til huset der han sette det på mindre sekulær versjon av Sankt lillebrors tårefylte øyne og sa: Bare sannheten kan fortelle bordet i bestestova. Nicolas/julenissen, men med jul- «Unnskyld, Tobias.» Hvoretter oss hvem vi er. Bare nåden kan Han sette lys på greinene og afta eller julenatt som tidspunkt Tobias kikket forlegent opp på fortelle oss hvem vi kan bli. Li- fortalde borna sine om englane og for utdeling av gåver. sin eldre bror og stotret sakte vet er for kort til å ødelegges av det himmelske lyset. Det er mog- I alle fall vart tradisjonen med å frem: «Det var i grunnen pent uforsonlighet og bitterhet. Det leg at denne forteljinga i ei eller gje gåver til barna etter kvart ein sagt, Christoffer.» er sårede, skadede og vingeklip- anna form også var kjent i 1860- del av den store feiringa i desem- Ja, det finnes ikke noe vakre- pede mennesker som mer enn åra, slik at den inspirerte målaren ber av Guds gåve til oss. Gåvene til re ord i verden enn «unnskyld». noe lengter etter å høre ver- Carl A. Schwerdgeburth til å måle barna ble eit konkret gjensvar på Det finnes knapt noen bedre dens vakreste ord. Ordet som måleriet som viser Luther og fa- Guds store gåve. Også arbeidarar, frukt av juleevangeliet enn bøn- har uante muligheter i seg med milien rundt bordet med juletreet tenestefolk og andre underbetalte og nen om forlatelse. Ordet unn- gjenskaperkraft og forsoning i Wittenberg. utnytta fikk ei ekstra påskjønning, skyld er i ferd med å bli frem- - UNNSKYLD! Når tradisjonen med juletre slik at julekvelden skulle vere ein vart vanleg i Danmark-Norge på annleis og god kveld for alle.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 21 Gylne måltidsøyeblikk

TEKST: GUNNVOR SUNDE // FOTO: HARALD ASKE

loppen kommunale på kjøkkenet har stort fokus Som alle andre treng dei som viktig for dei å ha «gylne måltids- kjøkken er kjøkken for på at maten skal vere ein triv- sjølve ikkje kan stå for eiga matla- øyeblikk». Gdei kommunale tenes- selsfaktor i tillegg til at han skal ging, å kjenne glede rundt eit godt Julehelga er ei tid på året då tene i heile Gloppen. Dei tilsette vere god og næringsrik. måltid, og det er kanskje ekstra god mat og tradisjonar er viktig

22 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 teneste, får vi beskjed og lagar Mandarinane blir etterspurde alt i mat til vedkomande. Og vi tek oktober, så jula kjem tidleg til oss sjølvsagt omsyn til dei som treng og. spesiell kost grunna helsemessige Julemiddagen er pinnekjøt og årsaker, allergiar og liknande. dampepølse, og for dei som kan 365 dagar i året, kvar einaste ha vanskar med å tygge reint kjøt, dag året rundt får vi hjelp av fri- har vi gjerne medisterkaker som villige til å køyre ut mat til hei- eit alternativ i tillegg. Så er det mebuande. Gloppen har satsa på tradisjonelt tilbehøyr med kålrot- heimebasert omsorg, og difor har stappe, surkål og kokte poteter, vi langt fleire som får tilkøyrt mat og moltekrem eller moltefromasj enn mange kommunar vi kan sa- til dessert. Som elles i året er det manlikne oss med. Sjåførlistene frivillige som køyrer ut middagar er det tilsette på Frivilligsentra- til heimebuande med eit hyggeleg len som ordnar for oss, noko vi besøk på kjøpet! Vi får mange til- er svært fornøgde med. Vi har og bakemeldingar på at dette er noko samarbeid med Mona vekst som både pårørande og dei eldre ser på køyrer til bufellesskapa i Mona, som ei ekstra tryggheit i kvarda- og til Hyen nokre dagar, i tillegg gen gjennom heile året. til andre i helsetenesta som kjem På omsorgssenteret og bufelles- og hentar mat. skapa er det litt ulikt korleis dei Kommunen treng òg mat til di- vil servere middagen, nokre har verse møte som vi òg kan hjelpe tidleg middag og ønskjer alt heilt til med, dersom dei daglege ruti- ferdig frå kjøkkenet. Andre avde- nane tillet det. Vi prøver å følgje lingar får rå poteter og kokar sjølv tradisjonane så godt vi kan heile for å ha seinare middag julekvel- året, og i jula er det sjølvsagt ek- den. Så blir det litt ekstra heime- stra fokus på tradisjonsmat. Så fø- koseleg med maten i panner og rebuingane til jula startar alt i ok- ekstra julelukt i avdelingane. Dei tober/november med å få oversikt kjøkkentilsette legg til rette slik over kva vi treng, og arbeidet med avdelingane ønskjer det kvar for å sikre at gode råvarer kjem i hus. seg. Sidan vi lagar fersk mat og le- Vi har ønskekost og dermed verer ut kvar dag, er det fleksibelt mykje god mat heile året, men både med tanke på innhald og sper på med ekstra julepålegg servering, dette er vi svært glade som sylte, lammerull og julesild. for. Elles styrer avdelingane den på- For å syne litt av matmengdene smurde maten, slik at folk kan som går, tek vi med eit lite eksem- få det pålegget dei har lyst på til pel. Til ein julemiddag treng vi: ei kvar tid. Nokre avdelingar har 60 kilo pinnekjøt (før utvatning) frukostgruppe, og dei som kan, Til den heimelaga kålrabistap- smør maten sin sjølve. Også den pa brukar vi 60 kilo ferdigskrella store julefesten på omsorgssente- grønsaker: 40 kilo kålrabi, 10 kilo ret 5. juledag er det vi som lagar potet, 10 kilo gulrot. maten til. På eit år brukar vi rundt 6 tonn kjøt og 12 tonn potet, så det syner Julebaksten at vi har mange munnar å mette, Utanom å lage den tradisjonelle og at vi ikkje sparer på maten. julemiddagen, er julebaksten fast Sjølv om omsorgssenteret har på kjøkkenet. Vi bakar minst sju vore ombygd og påbygd, er kjøk- Gunnvor Sunde er sjef på det kommunale kjøkkenet ved Gloppen sortar slik mange andre gjer i hei- kenet det same. Ved å budsjettere omsorgssenter. Forbrukarrådet og Landbruks- og matdepartementet mane sine. Krumkaker er fast til med nødvendig utstyr litt etter litt gav dei førsteprisen i «Gylne Måltidsøyeblikk 2017». Prisen viser at moltekremen på omsorgssenteret, og vere nøysame, har Gloppen eit vi har satsa riktig, understrekar Gunnvor Sunde. og det tek to personar minst ein oppgradert kjøkken, som funge- heil arbeidsdag å steikje så man- rer godt til produksjonen vår. Det ge krumkaker. Og småkakene vi er aller mest glade for er at vi er minst to dagars arbeid for to kan lage mat frå grunnen, og le- av dei tilsette. Marsipankaker og vere han ut klar til å nytast kvar for alle. Kjøkkenet produserer og listene våre, med mange forskjel- andre festkaker blir servert til kaf- dag året rundt. sender ut varm mat kvar dag alle lige behov. Dei som treng mat frå fimat, og julekaker er tilgjengeleg Vi ønskjer alle glopparar EI dagar i året, også alle helgedagar. oss, får det gjennom å søkje om på avdelingane heile romjula i GOD JUL OG EIT VELSIGNA Vi har til saman 200 brukarar på tenester, og dersom dei får tildelt tillegg til konfekt, twist og frukt. GODT NYTT ÅR frå kjøkkenet.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 23 Solheim ein gong tidleg på 1900-talet. Vi ser skulehuset, og gardar austanfor elva. Lenger borte på same sida av Storefjorden ser vi Hjorteset-gardane. Huset nede i venstre bilde- kant er ei stampe, som ifølgje bygdeboka var i bruk til 1935. Bildet er utlånt av Lars Lunde, Eid.

På juletrefest i Vestre Hyen for hundre år sidan

TEKST: ODDVAR ALMENNING

Dei kom over vatnet frå Solheim og Hjorteset til Eimhjellen, og hadde eige sjølvlaga program med tale, handskrive blad, god mat og juletregong. Det var før det kom veg til verda omkring, lenge før dei fekk elektrisitet og i ei tid med verdskrig og spanskesykje. Men juletrefestar fekk dei til. Her kan du lese frå referata dei sjølve skreiv.

Dei første tiåra på 1900-talet var prega av store bygge sitt eige samfunn politisk og kulturelt ser fram det arbeidet laget gjorde i andre nummer av endringar på alle område, også her i våre bygder. vi tydeleg gjennom det vi kan lese i ei møtebok Kyrkjebladet eller andre lokalhistoriske organ. Dei Utskiftingar, mekanisering i landbruket, vekst i frå Vestre Hyen. Vi har ikkje heile boka. Permar hadde lagsmøte, årsmøte, sommarstemne og 17. mange næringar og ei optimistisk framtidstru får og anna omslag er borte, og det er uvisst om det mai-festar som det er forvitneleg å lese om. No ser her berre vere nokre stikkord. Nasjonsbygging, kan vere ein del av ein tjukkare protokoll. Det do- vi på det vi finn om juletrefestar. Store forandrin- etablering av ei norsk sjølvkjensle, målsak, frå- kumentet vi har fått i hendene, startar med lover gar har skjedd dei siste tiåra. Den store reforma haldssak, framvekst av lag og organisasjonar som for ungdomslaget «Fram», vedtekne 8. april 1912, med utskiftinga av jorda er i full gang rundt i vi i dag kjenner i alt som heiter frivillig arbeid i og held fram til og med referat frå Fjellstemne Nordfjord. I Eimhjellen, Heimsæta og Hjorteset kyrkje og generelt samfunnsliv, og medvit om å på Røyrvikfjellet 1920. Det kan vere verd å ta skjedde det om lag ti år før, medan folket på

24 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Utsyn over Eimhjellen i den tid Fram var i drift. Vi ser over vatnet mot Brendesundet der Nesholmen ligg i dag. Julefestane i ungdomslaget Fram vart haldne i skulehuset. Det eine året vi fortel om, gjekk dei den korte vegen frå skulen (S) til Per-tunet (P) for å få seg mat, ned i Nils-tunet (N) etterpå til musikk og anna program, med samling i skulen til slutt! Foto truleg Asbjørn Åmot, ifølgje bygdebok for Gloppen. Les meir om bildet der i bind 3, side 273. Skulehuset i Eimhjellen er i dag brukt som grendahus, og «stend i gamle standet, bygd og bøtt» (I. Aasen). Foto: Elias Eimhjellen.

Solheim måtte vente i endå tre tiår, om vi les halden). Ver og føre var dårleg, så det kom ikkje der festen skulle vera. Skulehuset som var pynta for bygdeboka rett. Diskusjonane om nynorsk eller mange. Frå Solheim kom ingen. Festen tok til kl. høvet, vart snart stappfullt med folk, og festen tok bokmål er over, og nynorsk salmebok er teken i 15.00 med at A. (Anders?) Eimhjellen ynskte festly- til med julesongen «Kimer i klokker». A.P. Solheim bruk i kyrkja. Lag og organisasjonar innanfor mi- den velkomen. Deretter las Dorthea Eimhjellen opp opna så festen med å forklare ymse endringar grun- sjon, kristenliv, idrett, politikk og samfunnsliv er det handskrivne bladet som hadde uvanleg mykje na sjukdom. (….) Sa så noko om diktet av Vinje: etablerte og i stadig vekst og utbreiing, det er ikkje og godt innhald. Så var ordet fritt. Kl. 18.00–19.00 «Tytebæret uppå tuva». Peika på at det største er å lenge sidan 1905 då frigjeringa frå Sverige sette fekk festlyden seg mat. Etter maten var det opp- ofra seg sjølv for andre. Vanleg vil ein helst nyta og fart i nasjonsbygginga både materielt og åndeleg. lesing av fleire stykke. Deretter var det song kring ikkje ofra. Og så får ein striden mellom dei ymse Men infrastruktur tek det tid med å få utbygd. I juletre. Etterpå vart resten av det handskrivne bla- samfunnslaga, der alle krev. Alle samfunnslag har Vestre Hyen var det ikkje vegar, korkje mellom det opplese. Etter oppmoding song nokre ungdomar noko dei treng, og dei treng kvarandre. Offertan- bygdene eller ut i verda til resten av Hyen eller til som hadde hatt øving i korsong, nokre nummer for ken burde vere større i samfunnet. «Mogen mann Sandane. Storefjorden eller Eimhjellevatnet var festlyden. Det var svært hugnadsamt å høyre på. Til det mest må gleda, burt for folk å gjeva seg». Han vegen når dei skulle samlast. Elektrisiteten kom slutt vart det opplese nokre morosame stubbar av ynskte så alle velkomne til festen, og alle song tidleg til Gloppen med Gloppen elektrisitetsverk i A. Heimsæter og E. Røyrvik. Festen slutta måndags «Tytebæret». Jak. O. Ommedal bar så fram helsing 1917, men det skulle gå meir enn ein mannsalder morgonen kl 5.00. frå Anders Hjorteset som låg sjuk, og tala så om jul endå før folk i Vestredalen kunne slå på straumen. Vår kjelde fortel om årsmøte, diskusjonsmøte og solovring (solsnu). Også for dei gamle nordmenn Møta i laget heldt dei både på Solheim, i Eimhjel- og 17. mai-fest, men det er eit «hol» mellom 19. var jula ein gledesfest, det var solfest, for sola steig len og på Hjorteset. På Solheim og i Eimhjellen november 1916 og «8 dagar fyre jol i 1918». Mø- att. For oss er det dobbel solfest, for det er både var det skulehus (1911 og 1915) som kunne bru- teboka har tre blanke sider mellom dei to datoane. naturleg og åndeleg solovring. Øystein O. Ommedal kast også til møte og festar, og julefestane skifte Det kan såleis ha vore halde møte utan referat, heldt så festtale om «Lukke», ei grei og god festtale. mellom desse stadene, sjølv om vi skal sjå at det eller referata kan vere førte i ein annan protokoll. Nokre av tankane: Lukketrongen er nedlagt i alle blei for lite med eitt rom, som desse to skulehusa (På den eine av desse tre ledige sidene er det med menneske, og hos ungdomen er trongen sterk. Difor hadde, når dei skulle halde skikkeleg julefest. blyant skrive inn eit «Uprit frå åri 1927-1931» leitar ungdomen etter lukka, men ofte på ulike Møteboka fortel om tre julefestar, i jula 1915 (23. som forklarar at laget har hatt sine møte sjølv om måtar, og difor blir utfallet så ymist. Stundom januar 1916), jula 1917 (13. januar 1918) og jula 1919 «skrivaren ikkje gjorde si plikt»). Neste julefest ser det ut som lukka kjem av seg sjølv, men andre (1. januar 1920). Vi siterer frå møteboka i fri omskri- kjem så i 1919: tider som alt går imot. (…) Mange er misnøgde ving til «dagens» nynorsk: og synest alle andre har det betre. Slikt syn skaper Juletrefest i ungdomslaget ulukkekjensle. Takk Gud for det arbeid og den plass Juletrefest i Eimhjellen «Fram» 20. dag jol du har fått. Ærleg godt arbeid skaper arbeidsglede 23. januar 1916 Festen var frå først av bestemt til nyttårsdag, og –lukke. Men største vilkåret for sann livslukke er Festen var frå først av bestemt til første søndag men då «spanska» (smittsam og dødeleg epidemi hjartefred. etter nyttår, men den dagen vart veret så ruskete at som herja i bygdene langt utover Hyen) hadde vitja Brita Heimsæter las så opp første delen av «Ung- det møtte ikkje nokon på festen. Seinare vart festen somme i bygda, vart festen utsett. 20. dag rann med dom». Det hadde mykje og godt innhald. Så bar det utsett frå helg til helg, men føret var så dårleg at framifrå fint ver. Fjorden låg still og fin. Himme- ut om elva, der festnemnda hadde duka festborda det var ikkje godt å kome saman til fest. Verst var len var mest klår, men likevel var det ikkje mykje i stova og nystova hans Martin. Snart sat mange det for dei frå Solheim. Søndag 23. januar måtte kaldt, så både unge og eldre kunne trygt take ut til av festlyden kring borda og metta seg av feit, god vi likevel gjere alvor av å halde festen «for brødi si festgilde. rømmegraut. skuld». (Dette tolkar vi slik: Det hadde vore kjøpt I eitt-tida tok folk til å strøyme til feststaden. Båt Då matstrevet var unnagjort, samlast folk att i inn tebrød til festen til den første datoen, og no etter båt med festkledde folk kom sigande over den skulehuset. Eirik og Ola J. Røyrvik las opp, og så kunne dei ikkje brukast lenger om ikkje festen blei blanke stavstille fjorden og stemnde til Solheim, fekk vi storgild musikk av Anders og Ida Vonheim,

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 25 Vi har ingen opplysningar om fotograf eller dato, men det er i alle høve teke etter 1917, sidan «Skule-Jakob» (48) er med. Mange av personane er med på begge bilda, men nokre er borte og nye er komne til. Skulle nokon sjå feil vi har gjort, eller ha namn på ukjende, vil vi ta med rettingar i neste nummer dersom vi får dei.

1. Gyda Endestad (Hjorteset). 2. Gyda Solheim. 3. Olina J Eimhjellen (Rønnekleiv). 4. Johanna Solheim. 5. Maria J. Solheim (Heimsæther). 6. Katrina Hjorteset (Eimhjellen). 7. Sofia Gjengedal. 8. Olianna Solheim (Eimhjellen). 9. Maria Mjellem. 10. Marta A. Eimhjellen (Sæterlid). 11. Ukjend. 12. Dortea (Heimsæther). 13. Brita A. Heimsæther (Ommedal). 14. Elisabeth Heimsæther. 15.–18 er søstre frå Røyrvik, og vi kan ha sett namnet på feil jente: 15. Brita Røyrvik (g.m. M. Eikeset). 16. Torina Røyrvik (Støylen). 17. Ingeborg Røyrvik (g.m. A. Eikeset). 18. Elisa Røyrvik (Holme). 19. Olina Solheim (frå Pallen). 20. Anna Endestad. 21. Marta Endestad (Utheim). 22. Ragna Endestad (Solheim). 23. Dorthea M. Solheim (Solvang). 24. Anna A. Eimhjellen. 25. Elisabet Eimhjellen (Holme). 26.Maria N. Eimhjellen. 27. Eili N. Eimhjellen. 28. Brita R Eimhjellen (Slettemark). 29. Anna B. Eimhjellen. 30.-31. Ukjende 32. Anne Dortea Røyrvik (Hjorteset). 33. Martin J. Eimhjellen. 34. Ukjend. 35. Erik Utheim. 36. Jakob J. Eimhjellen. 37. Ukjend. 38. Anders P. Solheim. 39. Anders Hjorteset. 40. Bertel Heimsæther. 41. Matias Solheim. 42. Anders A. Heimsæther. 43. Ukjend 44. Ola Heimsæther. 45. Andreas Hjorteset. 46. Jakob N. Eimhjellen. 47. Elias A. Eimhjellen. 48. Jakob Ø. Ommedal 49.-50. Ukjende. 51. Ola O. Solheim, resten ukjende.

Martin og Ragna Solheim og Johannes Hjortesæter. Etter avslutnings-takking og endå ein song, var Juletrefest nyttårsdag 1920 Dei spelte mange gilde nummer og fekk velfortent den gilde, hugnadsame festen slutt. I den stjerne- Festen blei denne gongen halden i Eimhjellen, fagning! Benkene vart sett til sides, og juletreet tent, klåre, månelyse vinternatta tok folk på heimveg og tok til kl. 14.00. Festleiar var Jakob Ommedal, og songane ljoma gjennom romet. med eit godt minne rikare i minnekransen. som og var skrivar i laget, og truleg den som har Øystein Ommedal tala om juletreet og Jesus På festen vart det vedteke å sende brev til lærar ført referatet i pennen. Vi merkar oss at lærar Krist, om dei levande greinene, dei truande, som Arnestad, Anders Heimsæter og Anders Hjorte- Anders Heimsæter som var mellom dei som fekk skal lyse, som lysa på juletreet. Jakob Os fortalde litt set, med helsing frå festlyden, og helsingane som brev frå festlyden på den festen vi nettopp har for- av eventyret om Den heilage Kristoforos og knytte blei sende, er og refererte i møteboka. talt om, no er tilbake som festtalar, og referenten nokre ord til det. Brita Heimsæter las opp andre Etter møteboka å døme, var 1919 eit aktivt er nøye med å få med innhaldet i talen: delen av «Ungdom!» Klokka var no over 23.00, og og godt år for laget, men her tek vi med berre Lærar Anders Heimsæter heldt ei gild festtale. ein fann det difor best å slutte. juletrefesten. Han peika på at jula var vår største gledesfest. Alle

26 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Ungdomslaget Fram. Vi har lånt foto frå Martin J. Ommedal. Far hans, Jakob Ø. Ommedal, eller «Skule-Jakob» som dei kalla han sidan han var lærar, var aktiv i laget, og var sekretær ei årrekkje. Martin har funne fram to grupper av laget. Jakob er ikkje med på «fargebildet», men på det andre. Såleis kan dette vere frå før 1917, for det året kom Jakob Ommedal til Vestre Hyen, 24 år gammal. Her er dei namna vi trur kan vere rette:

1.Anders Hjorteset. 2. Martin B. Eimhjellen? 3. Anders P. Solheim (formann i mange år, han som tala om tytebæret ved opninga av festen på Solheim). 4. Martin J. Eimhjellen. 5. Anders M. Solheim. 6. Søren R. Eimhjellen. 7. Bertel Heimsæther. 8. Eirik Utheim. 9. Nils B. Eimhjellen. 10. Ole S. Røyrvik. 11. Anders A. Heimsæther. 12. Martin E. Solheim. 13. Elias A. Eimhjellen. 14. Andreas Hjorteset. 15. Dreng. 16. Andreas Eliasson «Løypen» frå . 17. Ane Endestad. 18. Marta A. Eimhjellen (Sæterlid). 19. Elisa Røyrvik (Holme). 20. Ukjend. 21. Ingeborg Røyrvik (g.m. A. Eikeset). 22. Ida Vonheim (Solheim). 23. Dorthea A. Eimhjellen (Heimsæther). 24. Brita A. Heimsæther (Ommedal). 25. Anna A. Eimhjellen. 26. Olina Solheim «Pallen». 27. Ukjend. 28. Dortea Solvang (Solheim). 29. Maria E. Solheim. 30. Pernille B. Eimhjellen. 31. Gyda Solheim. 32 Olina J. Eimhjellen (Rønnekleiv). 33. Johanne Hjorteset (Røyrvik). 34. Ukjend. 35. Ane A. Solheim (Solheim). 36 Brita Solheim. Stor takk til Martin J Ommedal og Oddlaug Vereide og deira kjelder som har lagt ned timar med arbeid for å skaffe oss namna. gled seg til jul. Skildra tilhøva for 2000 år sidan då og lovnad om eit fredsrike. Då skal englesongen gå kjære julesongane ljoma i den festpynta skulestova. det vesle barnet vart fødd i Betlehem, og den gleda heilt i oppfylling, englesongen som fortalde om det Lenge lydde songen. Stemninga var god. Mattias som då rann. Han tala om orda «Fred på jorda», og vesle barnet som var kome for å skape fred i dei Solheim tala om jula og juletreet, som høyrer sa- synte frå soga at det har vore mykje strid på jorda. einskilde menneskehjarte. man. Juletreet er med og gjer det gildt. Det minner Dei kristne har vore forfylgde, likeeins kjettarane Også dette året var det handskrive blad, som oss om Jesus Krist, og vi må vere friske greiner, som og Luther. Trettiårskrigen rasa fælt, og dei siste åra vart lese av Ola O. Solheim. Det var og opple- ber frukt og lyser utover. Anders Hjortesæter tala har det rasa ein strid så grusom og beisk at soga sing ved A.P. Solheim og Jakob Ommedal, dei litt ut frå orda «Guds nåde at ophøie». …. ikkje har maken. Fredsbodskapen var komen, men to sistnemnde las opp fordi dei måtte vente på Seinare vart det meir opplesing, og også brorskapstanken er enno ikkje sterk, og freden er at maten skulle bli klar. Den fekk dei i Per-tunet. dette året blei det bestemt at det skulle sendast ikkje tufta på rettferd. Enno er det gjæring og uro, Etter maten samlast dei fleste i Nils-tunet, der dei helsingar til fleire som ikkje var til stades grunna men kanskje ei ny tid kan kome. I Noreg er det fred først fekk litt felespel av A.P. Solheim og Johannes alvorleg sjukdom, og helsingane blei opplesne på i det ytre, men likevel mykje strid, - partistrid. Er Hjortesæter, og så siterer vi frå møteboka: festen. Dei er og med i referatet. Festen slutta så det nokon som vil noko, får han strid. Slik strid Så «gjekk teppet», og vi fekk sjå og høyre på med songen «Med Jesus vil eg fara». Den storgilde bør ein ikkje vera redd for. «Fred er ei det beste, ein flokk som stevjast på god gammal vis. Det var feststunda var ende, og folk for velnøgde heim. men at man noget vil.» Vi må lære å vere tolsame gaman, og stevjarane fekk velfortent fagning. Sidan med kvarandre. Han nemnde det vonde i sladder. samlast vi i skulehuset att, og juletreet vart tent. Bibelen seier at det kjem til å bli strid, men han har Julelysa skein frå det fagre treet, og dei kjende og

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 27 Breim kyrkje, interiør 1921. Biletet er frå Kvaale-samlinga. Fylkesarkivet, .

Spørgsmaalet om Kirkernes Opvarming TEKST: MARIE S. RYGG

Dette var overskrifta over eit avisstykke i februar 1897 i avisa Nordfjord. Stykket er ikkje signert, og det kan tyde på at det er redaktøren av avisa som skriv. Skribenten fortel om eit skriv frå prestane i Gloppen prestegjeld til «herredsstyrelsen i Breim» om å syte for oppvarming i Breim kyrkje. På den tid er Breim kyrkje ganske ny, vigsla i juli 1886, og ho var med rette bygdas stoltheit. Prestane var sokneprest Ulrik Borch, residerande kapellan Anton Marius Moe og «personel kapellan» Kristian Martin Eckhoff.

v avisstykket ser ein at saka har vore gjeld både for kyrkjelyd og prest, og kvar og Eid, 1888 reist tidlegare, men utan resultat. Og ein har nesten nok med å holde «Frosten fra Desember 1888 skriv signaturen -ieu på Eid Aønsket er tydeleg: at både Breim og Livet». Kostnadane skulle vere mogleg å rå til Fjordenes Blad. Han er sterkt oppteken av fleire «Herredsstyrelser her i Fjorden» tek med: ved er det nok av, og omnane er eit ein- at kyrkjene er kalde vinterstid. Han påpeikar opp same spørsmål til debatt og avgjerd. Ar- gongsutlegg. - Skribenten anbefaler saken på dei kalde sledeturane til kyrkje, at mange ror gumenta i stykket er klåre: det er iskaldt i kyr- det beste. seg sveitte på båtturen, og at andre går seg kjene om vinteren, og slett ikkje nokon stad varme, og så skal dei setje seg ned i den kalde for hygge og andakt. Etter ein kald sledetur Oppvarming av kyrkjene elles i Nordfjord kyrkja… Han tek opp fleire unnskyldningar eller båttur er det ikkje greitt å finne ro i kyr- Korleis var det eigentleg med oppvarming i som einskilde kan ha mot å gripe fatt i proble- kja når det er kuldegrader innandørs. Dette kyrkjene andre stader i Nordfjord: met med kalde kyrkjer, m.a. dei økonomiske.

28 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Hyen kyrkje fotografert ein gong mellom ca. 1900 og 1926. Omnen står framme til venstre. Bildet er utlånt av Marie S. Rygg.

kring århundreskiftet, så dei måtte kle seg godt dei gamle, til ei gudsteneste vintersdag…» Brevet frå prestane i Gloppen prestegjeld i 1897 var retta til Breim heradsstyre, men der manglar eg referata akkurat frå den perioden som kunne vere aktuell for behandlinga av Vereide kyrkje. Vi ser den omnen som vart montert på nordsida av kyrkja. Interiøret er slik det var saka. Men i «Breim kyrkje 100 år» står skrive: mellom 1879 og 1932. Bildet er utlånt av Marie S. Rygg. «Det første tiåret av det nye hundreåret var i det heile ei tid med mykje aktivitet i og ved Men skribenten har undersøkt og funne ut at var nok ikkje heilt moden for avgjerd enno, kyrkja. Installering av omnar i 1901, oppset- for berre 4-500 kr kan ein skaffe nok omnar av di vi kan lese at saka samrøystes vart utsett jing av orgel 1903-04, utviding av kyrkjegar- og få kyrkja «gjort i stand». «Hvilken bagatel til neste møte. den i 1905 og måling av kyrkja same året». er saa ikke dette, naar man derfor kunde faa 12. august vert saka lagt fram for Glop- I Gloppen var det berre Gimmestad gam- det lunt og hyggelig i kirken», skriv –ieu. pen heradsstyre for ny handsaming. Saka er le kyrkje som ikkje fekk oppvarming, og det namngitt: «Anbringelse af Ovne i Herredets hadde si naturlege forklaring. Den nye kyrkja , 1893 Kirker». Og vedtaket er samrøystes. 2 omnar, vart vigsla til bruk i desember 1910 og fekk Skribenten –X frå Davik er oppteken av same helst emaljerte, skal installerast i Vereide kyr- nok omnar frå starten. Å sette inn omn i den spørsmålet i 1893 og skriv også i Fjordenes kje i den næraste framtid. Ei nemnd skal ta gamle kyrkja, den kyrkja som anten skulle Blad. –X beskriv kuldeproblemet og fortset: seg av saka, nemleg pastor Eckhoff, kyrkje- rivast eller utvidast, vart ikkje ein gong vur- «Slik altsaa har man det i vore landskirker verje Søren D. Nybø, J.E. Aaland og ordføra- dert på noko tidspunkt. Men entusiasmen i om vinteren! Og slik har vi det herute i Da- ren. Men representantane frå Hyen deltek ik- stykket som omtalar gudstenesta 2. juledag viken ogsaa… Og i denne kulden sitter man kje i denne saka, og omn til Hyen kyrkje vert 1905, er ikkje å ta feil av: «Det gamle ærvær- timevis med de smaa børn som skal døbes! ikkje nemnt denne gongen. dige gudshus, en værdifuld og interessant … Kjære herredsstyrelse! Du som er sat til at Omnane kom på plass i Vereide kyrkje før levning af vor gamle kultur, straalede af lys sørge for bygdens ve og vel, sørg for, at vi faar jul 1897. Den eine vart plassert ved nordveg- fra de skjønne, gamle lysekroner, der var me- ovne i kirkerne…». Vidare fortel –X at omnar gen av kyrkjeskipet omtrent like langt fram- get nydelig oppudset. Paa alteret brændte lys i er å få kjøpt frå Laxevåg Værk for 80 à 100 kr me som fremste sidedør, den andre stod bak de gamle, smukke stager, fra tag og vægge synte per stk. på sørsida under galleriet like framfor bakre sig guldstjerner og varme, vakre gamle farver…» sidedør. I juni året etter, i 1898, var herads- Men her var det bevaringstanken som synte seg, Attende til Gloppen styret samla på Nybø og vedtok då at Anders og ikkje eit ord vart nemnt om kor kaldt det var. Så iskalde kyrkjer var ikkje vanskeleg berre O. Vereide skulle få utbetalt kr 12,- for «Kak- for kyrkjefolket i Gloppen, men eit vanleg kelovnsilægning fraa 1ste Juledag f. A. til og … og elles i Nordfjord problem i Nordfjord. Her i prestegjeldet vart med Langfredag d. A.». Ei stor og varmande Eid kyrkje til dømes fekk truleg, slik ein kan saka handsama uvanleg raskt etter at skrivet endring for Vereide kyrkjelyd var skjedd. sjå av bilete, omn før 1895, kyrkje fekk frå prestane vart gjort kjent. For Hyen kyrkjelyd finn ein ikkje i referat i vedomn ca. 1900, kyrkje og 27. mars 1897 var der møte i Gloppen he- avisa frå Gloppen heradsstyre noka handsa- kyrkje fekk vedomn i 1902, Nedstryn kyrkje i radsstyre der sak nr. 2 lyder: «Forestilling fra ming av omn til kyrkja. Men omn trong dei, 1903. Davik kyrkje som er av same alder som Præstegjældets Præster om Anskaffelse af og omn fekk dei. I «Hyen kyrkje 1876-1976» Breim kyrkje, og der omn var etterlyst i 1893, har Kakelovn i Vereid og Hyen Kirker». Men tida står skrive: «Omn var der ikkje i kyrkja før om- eg ikkje funne noko om kva tid dei fekk omn.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 29 Luther var stor, men han må ikkje få skygge for Kristus

TEKST OG FOTO: ODDVAR ALMENNING

Kyrkja har markert, feira eller jubilert at det er 500 år sidan Martin Luther spikra opp 95 tesar mot avlatshandelen, startpunktet for den omveltinga som er blitt kalla reformasjonen. Vi har samla tre personar til ein samtale om kva vi sit att med etter feiringa.

- Dette skal de få svare på alle gåva å leie markeringa der nede, vanskeleg det var å kome til Gud se i 1515, og som ein del år seinare tre: Når du tenkjer på dette jubile- og det var svært interessant å sjå og om kor mykje dei måtte gjere kom til gudsteneste i same byen, umsåret, kva ser du som det vikti- reformasjonen gjennom ein kato- bot ved gjerningar som kyrkja la men i ein protestantisk kyrkjelyd, gaste eller største du var med på? likk si oppfatning. Det som elles på dei. la oss seie i 1530, - kva var den Liv: Det var utan tvil jubile- skulle ha vore eit høgdepunkt, var Sabine: Då vi var på studietu- største skilnaden? umsgudstensta i Nidarosdomen Aarebrot sitt foredrag på 500 mi- ren, møtte vi tre slagord som kom - Presten heldt preike, forklarte 31. oktober! Det var ei fantastisk nutt om Luther. Planane var klar att alle stader. Fridom, utdanning, folk om Bibelen, på tysk, morsmå- festgudsteneste: Fullt med folk, for å dra til Bergen, men så gjekk ansvar. Det var det nye som Luther let. Og bibeltekstar og bøner blei vakker musikk, flott salmesong Aarebrot bort! kom med. Fridom betyr at det er framsagde på tysk. Morsmålet var og ei kjempegod preike av preses - 500 år er nokså lenge. Samfun- Kristus som gjer fri. Det einskilde kyrkjespråket. Helga Haugland Byfuglien. Det net og kyrkja var heilt annleis enn mennesket kan møte Gud direkte - Eg har tenkt på akkurat det. var storarta å vere der! i dag. Kan vi vurdere Luther feil med sitt liv. Han treng ikkje ein Før reformasjonen føregjekk alt Asbjørn: Det er vanskeleg å ta dersom vi ikkje kan nok historie? prest eller ein munk eller ein pave på latin. Korleis kunne kyrkje- fram ei spesiell hending. Det har Asbjørn: Ja, det er viktig å vite til å fortelje seg kva han må gjere. gjengarane i det heile tru, når dei vore fleire høve gjennom året , både noko om hans samtid, ikkje minst Mennesket er fritt, og treng ingen ikkje forstod eit ord? ved gudstenester her, og ved det som om folk sine tankar om kristen- formyndar. Og fordi vi alle er syn- - Katolikkane har lært oss noko har vore skrive i diverse blad og av- dom. Eg har nett lese litt om dette. darar for Gud, stiller vi likt om vi om dette. Det var ikkje slik at alt iser, der vi har blitt minna om Marin Det var ei oppbrotstid med store er prest eller lekmann, høg eller som var sagt føregjekk på latin, Luther og det han betyr for oss i dag. omveltingar i heile Europa. Store låg. Alle er like for Gud og treng utan forklaring. Folk visste kva Og det er ikkje lite. oppdagingar: sjøvegen til India, Guds nåde. Likskap er ei frukt av nattverd var, og kva truvedkjen- Sabine: Eg var på ein studietur Columbus oppdaga Amerika, fridomen i Kristus. Men er du fri, ninga og Fader vår var, sjølv om for slike som underviser i tysk og auka sjøfart og handel, politisk uro får du ansvar. Det betyr m.a. at du det blei framsagt på latin. Men religion. Vi skulle vandre i Luth- der mange fyrstedøme slost om sjølv må lese skrifta og finne ut det Luther gjorde for det tyske ers fotspor i Wittenberg, Eisenach, makta, keisarmakta og pavemakta kva det betyr. Men når du spør språket, kan vi godt tenke over! Erfurt og Wartburg, og det gjorde stod mot kvarandre, keisaren måt- om vi må forstå Luthers samtid, Hugs at det fanst ikkje ein samla vi sanneleg! Dette er stader som te verne seg mot muslimane/det og at Luther stod med minst ein grammatikk eller ei vedteken ord- låg i det tidlegare Aust-Tyskland osmanske riket (tyrkarane) som fot i mellomalderen: Ja, vi må lære liste som bestemte korleis språket (DDR). Eg reiste frå Tyskland før pressa på. Eit nytt syn på mennes- om forutsetningane. Og då må vi skulle skrivast. I det tyskspråklege murens fall, og vi som budde i ket (humanistisk) var på veg inn lese også det som vi i dag synest området var det så mange dialek- Vest-Tyskland fekk ikkje lov å rei- med renessansen. 1500-talet er er ubehageleg, det han på slutten tar og variantar at om nokon rei- se til DDR! Så det var nye plassar, slutten på mellomalderen og over- av livet skreiv mot jødane og mot ste 20 kilometer heimanfrå, kun- og svært interessant å få sjå dette gangen til det vi kan kalle «den bøndene til dømes. Det er ikkje ne det hende han ikkje forstod det vi har lese om. I Wittenberg er moderne tid». Men Luther var rett å gøyme det bort eller prøve å folk sa! Og likevel greidde Luther det no berre 13 % av folket som er etter måten uberørt av heile ham- glatte over. Vi må ta det fram, sette å gje Det nye testamentet, og etter kristne, så kommunismen i DDR skiftet. Han var ikkje oppteken det i ein historisk samanheng og kvart heile Bibelen, eit språk som greidde nesten å fjerne kristendo- av å modernisere i den forstand, ta avstand frå det. var nyskapande og etter kvart pre- men i folket! Det var faktisk ein men av Kristus. Folk flest var lite - Tenk på dei vanlege kyrkje- ga også dagleg tale til vanleg folk. katolsk prest som hadde fått opp- fri, nedtrykte med tankar om kor gjengarane. Dei som kom til mes- - Alle stader der reformasjonen

30 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 blei innført, var det morsmålet som tok over. (Bortsett frå i Norge då, der vi fekk dansk språk!) Og det galdt ikkje berre i gudstenesta og i bibel-omsettinga, men i heile samfunnslivet. - Så dei var kristne menneske, dei som levde i mellomalderen, sjølv om dei ikkje kunne latin? - Sjølvsagt! Dei var truande. Det fanst ikkje ateistar, eigentleg. Trua på Gud greip inn i alt, og kyrkja definerte kva som var rett etter Bibelen. Den såkalla nøkkelmak- ta vart forklart og forstått som at det er kyrkja som kan bestemme om du er god nok til å få kome til himmelen, eller om du går til fortaping! Og paven kunne ikkje ta feil i tolking av Skrifta og alle tillegga som tradisjonen hadde fleire slike «verdslege» vurderin- i representative fora, blitt utvikla Men sjølv i Wittenberg, med kome med gjennom åra. Men det gar som ikkje har noko med for- og underskriven (i 1999) ei felles sine få kristne, tenker dei at kyr- fanst folk som hadde protestert ståing av Guds ord å gjere. erklæring om rettferdiggjeringa. kja har ei framtid. Folk som kjem før, som Johann Huss i Tsjekkia til - Ein kan alltid sjå utvikling Vi er faktisk einige med katolik- til kyrkje, må oppleve å få med dømes. Luther var ikkje den før- og historiske endringar frå ulike kane om at frelsa ligg i Kristus, og seg noko. Dei må kjenne at det er ste. Men no var tida på ein måte synsvinklar. Men eg trur vi bom- berre der! Like fullt: Den katolske noko dei misser ved ikkje å møte moden. mar på å forstå kva Luther fekk kyrkja aksepterer ikkje vår natt- opp når dei kristne samlast. Så - Ja, at det var mange som gjer- sett i gang, og vi ikkje ser at det var verd, og kan ikkje gå til nattverd lenge vi har ei folkekyrkje, må vi ne tok imot Luthers tankar forstår ei åndeleg oppvakning, ei vekking i våre forsamlingar. Dei skal heller inkludere alle og legge opp til at vi, når hans protestskriv blei opp- til Kristus, for å seie det slik. Folk ikkje gje sin nattverd til oss, om vi alle som kjem får oppleve noko trykte i mange eksemplar og fort fekk verkeleg eit nytt møte med møter opp i deira feiring. Og om som er verdfullt for dei. – Vi får utselde, og Luther blir omtala som nåden i Kristus, og kristne men- vi skulle prøve å samlast: Kva vil berre halde på med det vi har tru «populær». neske over heile Europa opplevde vi lutheranarar seie til læra om at på, og vere trufaste. Vi gjorde ikkje - Det er vanskeleg å førestille ei frigjering og sjølvstendiggje- paven ikkje kan ta feil i lærespørs- noko anna i 70-åra heller, enn det seg korleis reformasjonen kun- ring, ei oppreising. mål? Eller ville vi godta alle hel- vi hadde gjort ein del år. Så kom ne ha vore mogleg utan trykke- - Men når det er det einskilde genane og tilbeding av dei, som Jesusvekkinga til oss som ei gåve kunsten, som var ny. Prisen på ein mennesket som kan tolke skrifta, katolikkar framleis har mykje av? frå Gud! Dette var ikkje noko vi bibel gjekk kraftig ned, og biblar og ikkje lenger den ufeilbarlege Nei, noka samling blir nok van- hadde planlagt. – Det vi kan gje- på morsmålet blei tilgjengelege for paven, kan det lett oppstå ulike skeleg. re, heime og i kyrkja, er å lære dei vanlege folk over heile kontinen- syn og retningar. Det er noko av - Om vi seier at reformasjonen oppveksande om Jesus, gjennom tet. – Biblar og andre skrifter, og vanskane med reformasjonen. Vi førte til ei kristen oppvakning, kan forteljingane i Bibelen og gjen- salmebøker blei trykte og spreid- er ikkje ei protestantisk kyrkje, vi som kristne og kyrkje i dag lære nom gode songar og salmar. Vi de. Dei som kom til kyrkje, fekk men mange. Vi er ueinige om då- noko eller bli inspirerte til å gjere som lar borna våre bli døypte, må no ta i sin munn det dei trudde pen, berre for å nemne ein ting. ting som fører til ei ny oppvak- ta ansvar sjølv for at dei får opplæ- på, ved å ta del i salmesongen, på Nokre må ha vaksendåp, og andre ning i vår tid? ring! Skulen gjer det ikkje lenger. sitt eige mål og på melodiar som brukar barnedåp. Og då må vi dele - Sekulariseringa ser ut til å ut- Prestar og kyrkjelege tilsette elles dei kjende frå det folkelege livet. opp kristenflokken, også lokalt. vikle seg vidare. Det var ikkje slik gjev god hjelp, men ansvaret må Dessutan: ein av Luther sine store Det er ikkje berre enkelt. Og ser vi då Luther kom. Men på ein måte ikkje bli borte frå heimen. idear var at trua må vidareførast vidare på det: Dei kristne i verda kan ein seie at det at det einskil- Asbjørn: Vi har mykje å lære og praktiserast i heimen. Den ves- er delte også i synet på når vi skal de mennesket får ansvaret for seg av Luther. Men for han dreia det le katekisma er noko dei fleste av feire! Jula blir feira på ulike tider. sjølv, blir ein «myndig» person, seg alltid om nåden i Kristus. Trua oss veit noko om. Det var meint - Kanskje 500 år med skilje er legg grunnlaget for fri tenking, for åleine! Berre nåde! Ordet åleine! som ei hjelp for husfaren som nok? Er det på tide å bli samla til det vi kan kalle det moderne men- To likningar må vi forstå, så for- skulle lære opp familie og tenar- eitt kyrkjesamfunn? Den katolske neske, som etter kvart også bygde står vi alt: Likninga om den for- skap i den rette trua. kyrkja har vel hatt mange refor- den moderne staten, ein velferds- tapte sonen som kom og blei mot- - Var det såleis teknologi og mer sidan 1500-talet? stat som tek det ansvaret som kon- teken i kjærleik trass alt sitt svik. trend og trong til opprør mot det - Vi har ei samling i det arbeidet ge eller keisar eller pave og prestar Det er nåden. Og likninga om den etablerte som gjorde at reforma- som heiter Kirkenes Verdensråd, skulle ta før. Det er mange forkla- miskunnsame samaritanen, om sjonen kunne bli vellukka? Ein del men der er ikkje den katolske kyr- ringsmodellar som ser eit ateistisk han som ikkje gjekk forbi når han analysatorar ser på det økonomis- kja med, for dei hevdar at dei er menneskesyn, eller i alle fall eit såg ein framand i naud. Det er om ke og det politiske, og forklarar alt den einaste sanne kyrkja. Det har pluralistisk samfunn som natur- diakonien, dei kristne gjerninga- som skjedde med flytting av mak- rett nok, etter årelange drøftingar leg konsekvens av utvikling og fri ne. Luther var stor, men han må ta frå paven til kongane m.a., og mellom protestantar og katolikkar tenking. ikkje skygge for Kristus.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 31 Julearbeidarane i Anda, englane og barnet i eplekassa

IDE OG MANUS ETTER EVANGELISTEN LUKAS TEKST FRITT ETTER SIGURD VENGEN ILLUSTRERT AV ODDVAR ALMENNING

1 2 I dei dagane vart det sendt ut beskjed om at alle måtte oppsøke Då kom det eit merkeleg lys, - sterkt og mildt på ein gong. Praten stil- NAV-kontoret der dei høyrde til. Det var på den tida då dei laga na, og det vart skrekkeleg stilt, ja, dei vart redde for det ukjende lyset. elektrisk ferjekai på Anda, og det var arbeid om natta. Då hende det: Arbeidsfolka hadde teke seg ein pause.

3 4 Ei myndig stemme sa til dei, - midt ut frå lyset: Ver ikkje redde! Eg I dag er det fødd dykk ein Frelsar, heldt han fram. Eit barn er fødd kjem med bod til dykk om ei stor glede, ja, ei glede for alle! Det var i natt inne på Austrheim. De skal sjå etter eit teikn: Barnet ligg i ei høgtideleg, ei høg tid, ei fortetta og fylt tid. Var det ein engel? eplekasse! Og plutseleg kom det endå meir lys, - og lyd. Jau, det var englar. Dei såg nesten ut som folk, og hadde visst ikkje vengar, men var samtidig annleis enn menneske, og det lyste av dei.

32 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 5 6 Det var ein lysglans utan like, - himmelsk og mild og mjuk. Og så bar - Like plutseleg som dei kom var dei borte. Då sa dei til kvarandre: det laust med song, - heile himmelen opna seg: Ære vere Gud i det Kom igjen, karar! Dette må vi 'stad å sjå! Dei heiv seg i bilane, og høgste, og fred på jorda blant menneske som Gud har glede i! køyrde rett på med ein gong.

7 8 Det var i eit lite hus som sist var brukt av polske jordbær-plukkarar, Dei såg no sjølve at det var noko spesielt. Det var det same himmel- og der fann dei ei heilt unge jente, Maria, og ein mann: Josef, som ske englelyset rundt guten, særleg når han smilte. Så knelte dei ned. måtte vere midt i trettiåra, og: eit nyfødt barn, og det låg faktisk i ei Det var liksom ikkje så mykje anna å gjere framfor dette barnet, - og eplekasse! Anleggsarbeidarane var heilt forskrekka, men dei fortalde etterpå for dei på arbeid igjen, forundra og forandra og glade. alt det englane hadde sagt om barnet.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 33 Julekryssord

PLUKK INSTALLA- I TIDLEG ALLMEKTIG NEDBØR Bjarte UTAN INSEKT GRUPPE DAGSAVIS ERTE INSTRU- SJON MARKA FASE AV EINING VED LENGST UTE FORSKAR Almenning MEINING SIDE SKJEMT (fork.) PRON. MENT SKOGBRUK LIVET BAKST SILISIUM I ANSIKTET

I BREIM PRESTEN 23.10.16

TEK I MOT YTINGAR GAPA MYNT I KYRKJA FØ ER I ER SETT TIL TRÅKK JUKSE MED SAMSVAR GLI Å SKIFTE KOKA TIDSPUNKT MED LOVKUNNE RØYNDA REKKE KVINNE- LØN LITURGISK LAW- UTAN NAMN SÅ VERKTØY RENCIUM NAMN DEP. I VEST- NORTHERN ER FOR VÅGØY ARIZONA MEDIUM FARGERIKT STOFF UNI- FELLESSKAP TREN VERSITY SEPTUA- INKLU- AV GODT OPINIONS- GESIMA DERANDE SLAG SELSKAP MÅLE- ARBEIDSLIV EINING PREP. (bakv.) RADIUS TIDL. EU TONE I ORDEN KVALITET SELEN ROVFUGL FORSTØVA BY MED STATS- DESS VERDIMÅL STOFF TÅRN MINISTER SMOKK EURO GR.STOFF LAGTEMPO MOGLEG (fork.) URFOLK ANGRIPAR 5 FOR- HINDRING BETRING

VIDGJETEN BY OG BASISK MODELL STRAFFE- PROVINS I SAMAN- MED- DØMD (init.) MOSAMBIK BINDING HJELPAR

VESLEHUS BILMERKE DRIKK FRÅSEGN LUKTAR 50

FREDEN PREP. LAND NOTABENE

GRESK ØY TILBAKE- VARME- KOBBE LAND GANG KJELDE DAM

GUTE- KLAPP NAMN POLEN

SJØ- HESTE- UTTRYKK KRAFT STOPP BAKVERK LITE HUS SOVE- GNI PLASS DET NARK- BROM DEKOR OTISKE STOFFET

KOMMU- TIDLEGARE FORME TALORD VØRDNAD VITAMIN HEISEN KALIUM BØRTRE FØ NIKASJONS- FRP URAN SYSTEM NY UTDØYDD SVOVEL FULLGOD SNØGG STØTTE STRUTS OKSYGEN REKKJER SLETTE RUSSISK MANNS- GUTE- NAMN TOPPKORT BYE NAMN LEVER TONE NEDER- SKODESPEL LAND INTERVALL SNOR PREP. FORMEL

KOMMUNE I SVEITISISK SVINDEL LOFOTEN ELV

BANE ETNISK FIBER TIDL. STRØYMER BABLE GRUPPE ENG. AKSJE- RADIUS MØRKNE LAND BISKOP URO MODERNE SELSKAP

REGEL- VÆREMÅTE LÆRE OPP MESSIG JAMRE TREFAT PROFET NUMMER GER- JORD- KRING- GRUPPA MANIUM KVALITET LEVEN KASTINGS- REISER TILTENK KLOK SYSTEM

SKULPTØR BØYGDE KVEIKA SPORTS- TALORD LEVER TALORD KLUBBEN

DRIKK DEKORERT PØSE FRAMSIDE PROFET

ER KOMMU- ERBIUM TONN ELV UROLEG NALT ANSVAR

34 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 PLUKK INTERESSE KVINNE- NEDBØR MINERAL- HALDE EIM DAGSAVIS ERTE INSTRU- BAKLÅR FØR NAMN LENGST UTE FORSKAR VATN MAGESEKK OPPE SKILJE TÆL PLANTE FUGLEN OFFISER (fork.) PRON. MENT STØYT MIDDAG ORGA- SILISIUM FORFATTAR TY HANEN I ANSIKTET PUNKT NISASJON

PRESTEN

MISNØYE GAPA MYNT GRESK GUD BRETTSPEL VITAMIN (fork.) ER I ER SETT TIL 500 PARA- JUKSE MED SAMSVAR GOLF- Å SKIFTE TETTSTAD I LYMPISKE TIDSPUNKT MED UTTRYKK LOVKUNNE ELDRE TID LEIKAR RØYNDA REKKE KVINNE- LITURGISK LAW- REISKAP UTAN NAMN STABLE PREP. SUDAN LEGIO FØDESTAD VERKTØY RENCIUM ELV NAMN DEP.

ER FOR ENGELSK LAVINE FARGERIKT NUMMER NITROGEN TITTEL SPREKKE FELLESSKAP SEPTUA- TULL GESIMA TAK PERIODE 500 SÅ LENGE ITALIENSK MÅLE- BLODTYPE SUPPE EINING LIGG I GUD- HAR ISO- RADIUS TIDL. EU TONE I ORDEN SANKT INTERJ. 55 VANGEN INTERJ. LATORAR BJELKE LITE AV

FORSTØVA MANNS- UAV- ELDSTAD VERDIMÅL STOFF NAMN BALSAM LAGERROM HENGIGE ALTETARAR EURO PREP.

MOGLEG ANGRIPAR 5 FOR- BETRING

HAVNESLE ARVESTOFF RÅDERETT 50 VITAMIN LENGT

50

DÅRSKAP PREP. HYMNE GRESK OG TEST TONN SKUR URO ELV NOTABENE ROM.GUD OMSNUDD KARAKTER HALD FAST! DEL AV ROM

KLAPP HAGEN POLEN RETTE TIL

HESTE- INTER- KRAFT NASJONAL BAKVERK KULL SOVE- EINING PLASS RI TING DET NARK- HOVUD- UFULL- OTISKE TYSK FIRMA URINEN BLODTYPE PLAGGET STENDIG STOFFET INTERJ. KOMMU- METODE FORME VERN MANNS- VITAMIN HEISEN KALIUM BØRTRE FØ NIKASJONS- BRUKT VED AVKOM KALIUM DUALISME URAN PIETISTEN NAMN SYSTEM BAKING KAN VIN FULLGOD VÆRE DRIKK KELVIN HELLAS REKKJER SVENSK STÅKE UNIV. RUSSISK GUTE- MOTVILJE TOPPKORT BYE KIME SVOVEL HABITAT NAMN PARENTES TONE OPP- LÆRING FLYKTIG INTERVALL SNOR ELV NOTE MARKNAD SAM- VÆSKE ARBEID

SVEITISISK RI ELV ALTSÅ SKJØNET I BARIUM , STERK OPP- FIBER BRATT TIDL. MODING ENG. AKSJE- RADIUS MØRKNE LAND JESUS DYRKING KLOKKE SKRÅNING BISKOP OMDISK. SELSKAP PLATE ORG. SØTINGS- LÆRE OPP SVENSK MIDDEL TREFAT INNSJØ OMGREP NUMMER JENTE- KRING- GRUPPA REIM NAMN LUKT! LEVEN BIBELDEL SKRAP SKRIK KASTINGS- REISER RENNE INN- SAND SYSTEM GJERDING

KVEIKA SPORTS-

TALORD KLUBBEN STREV PERIODE 100 M2 ARGON DEKORERT TIDLEG INNSJØ PREP. FESTSAL ELVENYMFE FRAMSIDE

ER KOMMU- UROLEG NALT ANSVAR

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 35 I starten av advent startar ferda for eselet, Josef og den gravide Maria. Landskapet er stort sett ferdig, men kan bli litt endra etter kvart som figurane flytter seg. Julafta kjem barnet, blir sveipt og lagt i krubba. Og gjetargutane der omkring dei spring til og frå! Maria og Josef når fram til jul

TEKST OG FOTO: ODDVAR ALMENNING

I eit kjellarvindauge i gamlehuset på Hestenesøyra føregår det ei vandring mot Betlehem. Det er Olaug Eikenes som gledar seg sjølv og alle andre som går forbi kjellarglaset med ein «leik» og eit «spel» der Josef og Maria er hovudpersonane det meste av tida. Dei fer forbi gjetarar som varmar seg på eit et viktigaste er sjølvsagt Jesusbarnet, vandring i eit ukjent landskap som Olaug kveldsbål. Olaug varierer «fortellinga» frå år til men det kjem ikkje før julafta! etter kvart byggjer opp av stein og mose og år, så det er spennande å følgje med for folk som DGjetarane på marka er synlege med grøne vekstar ho finn ute. Etter ei tid ser dei går forbi. sine ulike gjeremål, og når jula kjem, møter byen i det fjerne. Og til slutt kjem dei fram til dei opp i stallen, slik det står i juleevangeliet. eplekassestallen som gjev ly for det nyfødde Viss englane har vore der, må dei ha vore barnet. Olaug let julekrubba stå slik ei stund snare, for ingen har sett dei, sjølv om Maria utover i jula. Men ein dag ho har tid og lyst, har fått vite at gjetarane såg og høyrde noko tek ho heile dekorasjonen ned. Eitt år var det vedunderleg! Kva tid vismennene vil kome, eitt av granneborna som spurde mor si då er Olaug litt spent på. Det spørst om dei er dei gjekk forbi kjellarvindauget: Er han borte blitt hefta på vegen. Dei som går forbi kjel- no, Jesusen? Så lenge det er lyst ute, er det larglaset i jula, kan godt sjå etter. Kanskje det ikkje så godt å sjå følgjet i kjellarvindauget, er i år dei kjem? Olaug fortel at dette er noko men når det mørknar, er det ein lampe som ho har funne på sjølv, og ikkje noko som ho lyser på «tablået», og han har tidsinnstilt har arva frå heimen eller frå Hestenesøyra. brytar som slår av så det ikkje treng lyse Det var då gamlehuset vart vølt for fem-seks heile natta. Bålet som gjetarane kan varme år sidan og det kom på plass nye vindauge, seg ved, er eit elektrisk telys med batteri. Det at tanken melde seg. Dei fleste av figurane har ikkje vore heilt likt frå år til år, og det er er laga av nokre trefigurar som ein kunne ulik tid mellom endringane i oppstillinga i kjøpe gjennom søndagsskulen, og Olaug vindaugskarmen. Olaug har tenkt på både har «kledd på» dei sjølv. Det startar rundt englar som kan kome med gladmelding til Bygdefolk, vaksne og born, legg gjerne vegen bort første søndag i advent eller første desember. gjetarane, og på vismennene, men hittil har til kjellarglaset for å følgje med i vandringa mot Då er det Josef og Maria og eselet som er på dei ikkje vore med. Betlehem

36 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Juleloppegeneral Aase Ryssdal Sæther er klar for å klippe snora og starte salet av julelopper. Kirsten Ryssdalsnes hjelper til. Juleloppemarknad med mange godbitar

TEKST: HARALD ASKE FOTO: GUNN HOLE

ersom du tok turen til i dette opplegget. Kyrkjelydsarbei- pyntar til jul, tenk etter om lop- treng sjølve. Og gamle kakeboksar huset der Glasmagasi- det treng midlar heile tida, så då pemarknaden skal få det de ikkje er spesielt ettertrakta! Dnet heldt til i mange år, må vi arbeide for det. Ein annan fann du nokre små, koselege rom ting er det sosiale. Dei som står fylte opp av uhorveleg mange her og sel varene, opplever det forskjellige juledekorasjonar el- meiningsfullt, og dei som kjem ler julepynt. Då var du komen til innom for å handle, kjenner på at Juleloppemarknaden som starta det er godt å kome innom og kjekt 4. november og varar fram til jul. å finne nyttige, men rimelege ting. Og starten var av det høgtidlege Dei som kjem med varer, bidreg slaget. Aase Ryssdal Sæther hadde i stor grad til å få dette til. Då er ordna med skikkeleg snorklipping det òg meiningsfullt. Det vert ein som opning. Skal det vere så skal gjensidig vinn-vinn-situasjon. det vere! Gode medarbeidarar Og kjøparane har kome kvar laur- Ja, det er mange som har lyst til å dag for å sikre seg nokre godbitar. stå på marknaden. 18. november – Vi har selt utruleg bra, kan Aase kunne Aase fortelje at ho hadde fortelje. – Folk har kome med lop- venteliste på å få stå på «butikk». per og levert inn, andre har kome Alle desse hjelparane gjer ein for å finne ting å pynte heimen sin framifrå jobb, og dei får vere med H med. Dermed har vi hatt «nye» va- og bestemme. De er komne att, og går inn re, S: d, U: 12, Å: An. Når rer å fylle på med etter som tida i kyrkja, og reisekameraten de ser kva dette tyder, finn har gått og hyllene har blitt tomme. Treng fleire lopper din opnar brevet frå Geir de boka på alteret og kneler På opningsdagen song vi: «Ta ein Aase har ei tydeleg og sterk opp- prest, eller kva prest det enn på alterringen medan de ting og la den vandre, frå den eine moding til folk: Ver forsiktige med kan vere. Der står det: Legg ser inn i ansiktet de møter til den andre», og slik har det vorte. å kaste gamle ting! Ein eller annan bokstavane i den rekkefølgje når de løfter blikket. Når kan ha glede av å få det de tenkjer de fekk dei: Her er tydinga han seier det de kan lese Kyrkjebladet spurde Aase om er verdilaust og berre å kaste. Slike A: tar, B: brev, G: vers, H: 9, på tilvist stad i boka, har de formålet med denne loppemark- gjenstandar kan vere samleobjekt K: kapitel, L: kor, M: in, N: funne skatten! naden no føre jul. - Å samle inn for somme andre. Julepynt tek vi pengar er sjølvsagt ein viktig ting imot heile året, men når du no

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 37

Kyrkjebladet nr. 6 2017. Barnesider

Barnesider ved Gunn

Barnesider

Juleknask for barn

Fargelegg bildet Kyrkjebladet nr. 6 2017. Barnesider Maria og Josef leita etter ein stad å bu då dei kom til Betlehem, men det var fullt alle stadar. Til slutt fann dei ein stall. Der vart Jesus fødd, og ei krubbe vart den første senga hans. Du kan farge bildet, då vert det ekstra fint! BARNESIDER VED GUNN HOLE

Kryssord Kyrkjebladet nr. 6 2017. Barnesider Finn ut kva ord som passar til spørsmåla nedanfor, både bortover og nedover.

Nedover 1. Raudt, kvitt og blått 3. Dei song om fred på jord 4. Farge Julekryssord

5. Julepynt vi kan lage sjølve

Bortover Maria og Josef leita etter ein stad å bu då dei kom til Betlehem, men det var fullt alle stadar. 2. Rund julepynt Til slutt fann dei ein stall. Der vart Jesus fødd, og ei krubbe vart den første senga hans. Du kan farge 4. Juletre bildet, då vert det ekstra fint!1 2 3 6. Alle juletre har slike

7. Pakken 8. Den er festa høgt i toppen

Løysinga finn du nederst på side 66. 4 5 Gjetarane ute på marka fekk besøk av nokon som song og fortalde at Jesus var fødd. Kven det var, ser

6 du godt dersom du gjer teikninga ferdig, strek frå prikk til prikk frå 1-160.

7

8

Gunn Hole Side 2

38 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017

Nedover Bortover

1. Raudt, kvitt og blått 2. Rund julepynt

3. Dei song om fred på jord 4. JuletreGunn Hole Side 1

4. Farge 6. Alle juletre har slike

5. Julepynt vi kan lage sjølve 7. Pakken

8. Den er festa høgt i toppen

Løysing på julekryssord for barn:

Bortover: 2. Kule 4. Gran 6. Julelys 7. Gåva 8. Stjerna

Nedover: 1. Flagg 3. Englane 4. Grønt 5. Hjarte

Gunn Hole Side 3

Kyrkjebladet nr. 6 2017. Barnesider

Barnesider ved Gunn

Strek opp Gjetarane ute på marka fekk besøk av nokon som song og 1. Du grøne, ...... tre, god dag! fortalde at Jesus var fødd. Kven det var, ser du godt dersom du gjer teikninga ferdig, strek frå prikk til prikk frå 1-160. 2. Eg er så ...... kvar julekveld Gjetarane ute på marka fekk besøk av nokon som song og fortalde at Jesus var fødd. Kven det var, ser 3. Å jul, med di ...... du godt dersom du gjer teikninga ferdig, strek frå prikk til prikk frå 14. No har-160. vi ...... golvet Kva ord manglar? Sjå på julesongane til høgre. Kva for 5. Det ...... i stille grender eit ord manglar i desse julesongane? Løysinga finn du nederst på side 66. 6. En stjerne skinner i ...... 7. Et ...... er født i Betlehem

8. Nå tennes tusen ...... 9. Glade ...... , heilage jul Finn du lamma? Fem lam har gøymt seg på forskjellige 10. Deilig er den ...... blå sider i bladet. Klarer du å finne dei? Løysinga finn du nederst på side 66.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 39

Gunn Hole Side 1 Barnesider Marsipan AV JOVEIG ALMENNING

1 2 3 Sørg for å ha marsipan og kokesjokolade i Kna og kjevl marsipanen flat. Trykk noko knasande inn i marsipanen. Vi hus i jula. Då er det lett for store og små å brukte kakepynt, men hakka sjokolade eller lage deilige godbitar og ha ein kjekk konditor- nøtter, cornflakes, knuste peparkaker eller aktivitet saman. oreokjeks fungerer sikkert også fint!

4 5 6 Rull saman og form til ei pølse. Smelt sjokolade i vassbad og smør på. Gjer det enkelt. Sjå kva de har i kjøkenskuffa og leik dykk fram til gode smakskombinasjonar.

1 2 3 Pakk mandlar eller andre nøtter inn i marsipan, Legg kula i ei skei med smelta sjokolade, og Vi strødde knust peparkake over dei sjokolade- eller lag reine marsipankuler. legg ho på bakepapir/skjerefjøl. trekte kulene. Prøv også med kokos, kakepynt eller anna du trur vil smake! Nyt!

40 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Visste du ..? Lukta av jul Datoen for vår julefeiring vart bestemt av Lystenning i samband med jula stammar biskop Liberius av Roma i år 354. truleg frå den jødiske hanukka, ein lysfest til Selskapsleikar høyrer jula til. Denne minne om gjenvigslinga av tempelet i Jerusalem. handlar om å kjenne igjen lukter med Den ortodokse kyrkja feirar jul 6. januar bind for augene. Det trengst ein lukt- fordi dei framleis brukar den julianske kalen- Dei første julekorta dukka opp i London i sjef og eventuelt ein luktsekretær, og deren. Ein del dagar forsvann ved overgangen 1843. Dei blei laga for å selje frimerke. Det du må førebu leiken slik: frå juliansk til gregoriansk kalender, slik at den første kjende norske julekortet er frå 1870. julianske kalenderen ligg tretten dagar bak Etter 1900 vart det vanleg å sende julekort. Finn fram fleire syltetøyglas eller andre vår gregorianske. (Noreg skifta frå juliansk til behaldarar med tett lokk. Fyll kvart gregoriansk kalender i år 1700.) Julehefte blei vanlege frå slutten av 1800-ta- glas med ei lukt; granbar, sjokolade, let, tradisjonelt teikna og illustrerte av landets klementin/appelsin, kanelstang, kara- Dei eldste julesalmane vi kjenner er frå før beste kunstnarar og forfattarar. Innhaldet mell, stjerneanis, peparkake, røykjel- år 500. «Folkefrelsar til oss kom» er laga av kunne vere både religiøst, kulturelt og sosialt. se… sjå deg om kva du finn i hus. biskop Ambrosius av Milano, død i år 397. «Juleroser» var det første juleheftet som kom Ekstra artig er det om du i det eine ut regelmessig til jul. glaset legg noko som ikkje luktar jul, Tradisjonen med julekrybber skriv seg eller noko som luktar vondt eller uven- tilbake til Frans av Assisi som laga ei jule- Å brygge øl til jul var påbode i den eldre ta. Det skaper overrasking og latter! krybbe i året 1223. Den julekrybba var med Gulatingslova, og tilsvarande i den eldre levande dyr… Julekrybber blei utbreidde i Frostatingslova. I ein av lovparagrafane heitte I tillegg må du ha huer, buffar, skjerf Italia på 1500-talet, først i kyrkjene, seinare i det at ein skulle bruke like mange kilo korn til eller anna deltakarane kan dekke husa til framståande folk. ølbrygging som husbonden og husfrua vog augene med. Luktsekretær må notere til saman! Ølet skulle velsignast julenatta til kven som svarer kva og halde orden Julefeiring i Etiopia startar i kyrkja med ei ære for Krist og Sankta Maria. Det var streng på poengfordelinga, om de spelar tre timar lang messe. straff for den som let vere å brygge, ein kunne med vinnar. misse både gard og grunn! Julegrisen blei nytta godt, alt kunne brukast, De kan spele med alle deltakarar i til og med urinblæra som kunne bli til «varme- Pinnekjøt er dokumentert norsk julemat same rom, der eitt og eitt glas blir flaske» i senga! tilbake til 1700-talet. sendt rundt og alle avgir munnleg svar etter at glaset er luktsjef i hende igjen. Det første juletreet ein veit om stod på Og julebukk? Det var før i tida rett og slett Avsløringa kjem fyrst når alle luktene torget i Riga i 1510. Skikken med juletre kom ein bukk som blei slakta til jul for godt år! har gått rundt. Alternativt kan luktsjef til Noreg på 1800-talet. Men først godt utpå vere i eit rom der ein og ein blind del- 1900-talet var juletreet i allmenn bruk over Juletrefestane hadde sitt opphav i Oslo. takar kjem inn og får lukte på eit glas heile landet Eventyrsamlaren P.Chr. Asbjørnsen tok på om gongen. Då noterer deltakarane 1840-talet til å arrangere festar for fattige barn sjølve svaret når dei har gått ut. (Den- Verdas høgaste juletre(?) Eit 67 meter høgt i hovudstaden. Denne skikken spreidde seg ne versjonen krev meir tid og plass, tre, reist i 1950 i eit kjøpesenter i Washington. så til andre større byar og etter kvart ut til men er kanskje sikrare mot sniksniffing andre mindre bygder. Og den ultimate juletre- hos sidemann!) Julefeiring var lenge forbode i mange festsongen? Det må vere Gustava Kiellands amerikanske byar. Dei puritanske protestan- «O jul med din glede». Premien blir sjølvsagt å ete opp snad- tane meinte jula var menneskeskapt og ikkje deret frå glasa. Lukte til! ei heilag høgtid. Først i 1870 blei jula offisiell høgtid over heile USA.

A

De går vidare den vegen kantoren sa, men ka- i positivet". De spør om det var han som ville sør, før han flytte til bygda der dei staor pao. nonkula er innpakka og usynleg. Då er det det vite kor det står til heime. "Å, det var no berre Til fjorden som går mot sør skal de no. Der er greitt at Ole og dei andre heng på sin plass. eit påskot. Eg har nett vore og jobba på BD- ein skatt. Her er kartet". "Kan du spille en hel De ser etter folk og høyrer lydar frå orgelet. huset mitt, så korleis det står til i Gloppen, veit tone lavere"? ropar drengen frå orgelet. "Ein heil Det sit ein kar og held nede ein tangent som eg. Men han som kom heimanfrå og var prest tone lågare enn C, ja!" Det er den bokstaven de lagar ein lang tone. "Hei", seier han. "Det er både for pollarar og holvikarar, kom og til den treng for å finne kvar de skal leite vidare! Er de berre drengen som skal stemme principal 4 neste kyrkja de skal til, i ein fjord som går mot i tvil, kan de sjå første bokstav i salme nr. 45.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 41 Kristin Gunleiksrud Raaum på talarstolen i Sandane kyrkje. Kristin Gunleiksrud Raaum besøkte Gloppen

TEKST OG FOTO: HARALD ASKE

Gjennom eit riss av kyrkjehistoria og ulike vedtak Kyrkjerådet har gjort, tok ho forsamlinga med bakover i tid, men Kristin Gunleiksrud Raaum snakka også om framtida for folkekyrkja. Kvar går vegen vidare?

et var Kyrkjeakademiet Gundersen ønskte alle velkomne, ut. Men ein kløppar til å spele, statskyrkje. Bindinga mellom i Nordfjord som hadde og Ralph Cupper sytte for feiande det er han. kongemakta og kyrkja var sterk i Dinvitert leiaren for Kyrk- orgelmusikk på eit instrument Danmark/Noreg. Dette kom også jerådet til ei samling i Sandane som ikkje heilt stod i stil med Statskyrkje til uttrykk i Grunnlova av 1814, kyrkje 26. oktober. Olaf Sig. musikkstykka han hadde plukka Vi kjenner folkekyrkja som ei «Den evangelisk-lutherske reli-

42 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 gion forbliver statens offentlige Dei som er over 50 år er sterkast religion». Men no er situasjonen representerte. 20-30-åringane er ein annan. Staten eig ikkje kyrkja dei som fell frå. Når så desse får lenger. Kyrkja er sjølvstendig. born, vert ikkje borna døypte. Posisjonen kyrkja har blant folket, er sterk. Medlemstalet er ganske Utmeldingar stabilt, sjølv om prosentdelen av 40 000 melde seg ut av Den nor- dei som tilhøyrer kyrkja har gått ske kyrkja i fjor. 99 % valde ikkje ned. Kyrkja er Noregs største, å gjere det. - Eg har opplevd stor landsdekkande, verdibaserte or- lengsel etter å høyre til i kyrkja, sa ganisasjon. Det er ingen teikn på Raaum. - Eg trur mange har fått at kyrkja er på veg ut av samfun- med seg evangeliet. Så siterte ho net, men andre trusretningar får Ole Paus: «Evangeliet er det - sleppe til. Staten er ikkje lenger tigste budskapet i hele verden». - konfesjonsbunden, men kyrkja er Barnedåpen handlar om at vi blir grunnlovsfesta i Folkekyrkjepa- borne inn i Guds verd, forklarte ragrafen § 16 i Grunnlova. Kyrkja ho. Jesus snudde opp ned på vert verande som folkekyrkje og den moralske verdensordenen. vert understøtta av staten. Systematisk løfta Jesus fram dei svake og refsa maktpersonane. Raaum peika på at fleire politi- Det var flott å sjå den nyutnemn- karar har forstått kor viktig det de biskopen i Oslo, Kari Veite- er å ta del i den kyrkjepolitiske berg, dele ut roser ho hadde fått debatten. Såleis var statsminister som biskop til romfolk på gata. Vi Erna Solberg på ein kyrkjekon- har ei forplikting til å spreie evan- feranse i Bergen som gjekk over geliet til verdas ytterste grenser. fleire dagar. «Hvem orker se meg som den jeg er og likevel kalle meg sønn», Ny vigselsliturgi syng Ole Paus. Kyrkjerådsleiaren peika på at homofile og lesbiske no kan gifte Kva er det kyrkja er? seg i kyrkja. I 2016 vedtok dei at Jesus møtte kvart einaste men- dei skulle starte arbeidet med ny neske med kjærleik. «Den som vigselsliturgi. Vi har to syn i kyrk- lite vert tilgitt, elskar lite», minte ja når det gjeld dette punktet, og Raaum om. Jesus gir nåde, det må vi leve med. Sjølv fortalde verdigheit og barmhjertigheit. ho at ho hadde jobba mykje med Folkekyrkja er forplikta på møtet spørsmålet ved bibelstudiar. - Eg mellom Jesus og menneska. har gått ein lang veg, sa ho. Ho Gje nåde til menneska, gje eit var oppteken av at kyrkja er større glimt av Gud. - Kyrkja er som enn vår ueinigheit. Det som bind organisasjon ikkje så viktig, men er fellesskapen ved nattverdbor- kyrkja er sett der for å gje glimt det, brødet og vinen. Folkekyrkja av Gud. Det er det som driv meg G er større enn ueinigheita. som kyrkjepolitikar, avslutta ho foredraget med. Reisekameraten din seier: dykk lett vestover, til Kris- Nedgang i talet på døypte "Det var den draumen: Ut tisonen, opp lia, gjennom Det som bekymra kyrkjerådslei- Spørsmålsrunde på ferd skal du fara, høgt skaret, vestom Veten, over aren, var nedgangen i talet på Etter nok eit par musikkstykke av og lågt ... Det meste stem- elva og ut til kyrkja som ik- døypte. Det er evangeliet som er Ralph Cupper var det høve til å mer så langt. Når du kjem kje ligg på den garden som viktig, at borna vert borne inn stille spørsmål. Men Cupper had- fram, kjem du att! Då veit namnet skulle tyde på. Då til Guds nåde. Ei av våre viktigaste de meir enn musikk på hjartet, så eg kvar vi skal!" Dermed forstår du og kva det tyder: oppgåver er å få snudd trenden med han fortalde om diverse prosjekt ber det litt vestover, opp Når du kjem fram, kjem du ikkje å døype borna. Gravferdstala i England, og han var oppteken gjennom dalen som gav att. er framleis høge. 90 % gravlegg sine av besøkstala ved gudstenestene. rypenamn til den einaste Men skal du kome vida- døde i kyrkjeleg regi. Dette tok tid, så det vart ikkje den jenta som overlevde, der re, må du finne kva som er heilt store debatten. Fleire viktige Ragnar song salmar som bokstaven på plassen etter Det gledelege er tala for kon- spørsmål vart ikkje stilte. Ein kan i gamle dagar, og der isen den siste du fekk, eller slå firmasjon, som held seg høgt. vel seie at forsamlinga var «snille» har lange armar ned i byg- opp den første julesalmen Humanistisk konfirmasjon har med foredragshaldaren. Det er ik- dene. Men de kjem også med kvensk tekst og finne ikkje øydelagt for kyrkja sin kon- kje til å stikke under stol at kyrkja over og ned der flodbølgja bokstav nummer tre i nest firmasjon, heller skjerpa interessa er ganske splitta etter alt som har tok liv og la øyde, og kjem siste linja i andre verset. mellom konfirmantane. 72 % av skjedd dei siste åra, og det var folket er med i Den norske kyrkja. ikkje tema denne kvelden.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 43 Den unge forfattaren av dette stykket er Emilie Larsen Evebø. Ho har allereie fått prisar og mange godord for ting ho har skrive. Julestemning nok til alle AV EMILIE LARSEN EVEBØ

Eg ser opp på dei firkanta her i dei nye omgivnadene, alt er raudbrune teppet, ned trappa, til jul, den koselege stemninga er boksane med velkjende motiv inni. så feil. forbi alle pappkassene merka med nok ikkje å finne her uansett. Dei heng der på den ukjende, lilla ”Maja, kan du kome og bere inn ulike rom, og ut til flyttebilen. Det Inne i stova har mamma teke til veggen, og eg kjenner eg får mest dei siste kassene frå bilen? Dei er frose i bakken, men den første å setje opp juletreet allereie, plas- lyst til å berre rive ned alt saman. skal inn på kjøkkenet.” Eg lèt vere snøen er enno ikkje komen. Det er tikk så klart. Det var visst enklare Alle smila der, dei verkar så falske å svare, men går bortover det ikkje så nøye om vi kjem på plass det, med tanke på flyttinga.

44 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 materialisme kan ikkje dekkje over nasa mi, og då eg ser opp får eg straks om heime. den manglande stemninga. Start auge på røyk. Eg tenkjer først at ”Takk, eg synest det er viktig å med eit skikkeleg tre.” Eg kjen- det må vere bålrøyk, men kjem ha det koseleg rundt seg, sjølv om ner irritasjonen veks seg større på at eg ikkje har sett spor etter her ikkje er så stort då. Det var og større inni meg, og eg forlèt andre på stien. difor eg flytta inn hit i skogen, for å rommet, trass i både mamma og Etter å ha gått litt lenger innover kome litt bort frå alt maset. Er de pappa sine forsøk på å snakke skogen, får eg auge på ei lita, raud komne på plass i huset enno?” med meg. hytte med røyk frå pipa og lys i ”Nei, vi held framleis på å pakke Ute på trappa set eg meg på vindauga. Utanfor er det hengt ut. Vi kjem nok ikkje på plass til den blå trebenken. Dunjakka ligg opp lenkjer med julelys, og ein jul.” som ei heit dyne rundt meg, den hellelagt sti tek meg til ei vakkert Ho må ha sett at eg såg skuffa vernar meg frå omverda for ei lita utsmykka tredør. Utan å tenkje ut, for ho legg den eine handa på stund. Eg studerer frostrøyken meg om løftar eg den frosne han- ryggen og stryk meg forsiktig. som kjem for kvart utpust, og eg da mi, og bankar forsiktig på. ”Det ordnar seg skal du sjå, gå lèt att auga. Lener hovudet bak Berre nokre sekund går før heim du no, før du blir sakna.” Vi mot veggen, og lèt kulden omfam- døra opnar seg, og ei smilande reiser oss, og ho følgjer meg til ne meg. Slike augneblinkar er så dame, rundt sytti år, viser seg. Ho døra. mykje meir verd enn dyre gåver gir meg eit breitt smil, og det lyser ”Hugsar du vegen til hytta mi som ingen har bruk for. omsorg og velvilje av heile dama. no? Du er alltid velkomen her.” Ho Inne frå huset høyrer eg mam- ”Heisann! Kva kan eg hjelpe deg gir meg ein varm klem, og vinkar ma og pappa rope og krangle om med, jenta mi?” meg av garde. prioriteringar av pengar, korleis ”Eg berre såg røyken frå pipa di Morgonen etter blir eg vekt av dei skal få råd til alle gåvene, og då eg gjekk tur i skogen her, og vil- pappa som kjem inn på rommet korleis huset skal sjå så plettfritt le sjå kvar den kom frå.” Eg angrar mitt. ut som mogeleg til den store jule- litt på at eg trengde meg på, og ”Veit du kven Gjertrud er, Maja? kvelden. Hadde dei berre sett kor ser beskjeden ned i bakken. Ho var her nettopp og inviterte uviktige desse tinga faktisk er, at ”Er det du som har flytta inn i oss til å feire jul hos henne. Sa at ingen andre enn oss tre får sjå at huset nede på flata? Kom inn, kom det kunne vere velkomstgåva vår.” huset er i uorden, og at det finst inn, du ser jo heilt forfrosen ut!” ”Gjertrud er ei kjempekoseleg så mykje viktigare enn materielle Ho tek eit steg til sides og vinkar dame eg møtte i skogen i går, ho gåver. meg ivrig inn med armen. Eg har bur der inne. Skal vi dit?” Eg ser Irritasjonen og håplausheita lært at eg ikkje skal høyre ukritisk forventningsfult opp på pappa. vert ein stor, kald, isklump inni på framande, men hytta er så ”Tja, julaftan er i morgon, og vi meg, og eg spring. Spring utan mål varm, og dama ser jo ikkje farleg ut. har verken ekte tre, gåver eller rib- og meining. Spring så raskt beina Sofaen hennar er liten og mjuk, be. Vi har ingenting, Maja, det blir greier. Bortover grusgangen, og plassert rett framfor peisen. ikkje noka julefeiring her.” oppover mot skogkanten. Eg slit Over meg har eg fått eit heime- Ettermiddagen tjuefjerde de- med å halde meg oppe utan å gli, strikka pledd, og ein stor kopp sember går vi alle tre saman inno- og eg kjenner kulden riv i lungene kakao. Ho set seg ved sida av meg, ver skogen. Jakkene våre er dekte mine. Det er skymt ute, og eit tynt og finn fram strikketøyet sitt. av snøkrystallar i alle mogelege tåkelag har lagt seg over skogen. ”Eg heiter Gjertrud forresten, så fasongar, og inne i hytta ventar eit Eit stykke innover på stien stop- kjekt å få helse på deg!” Ho nikkar sjølvhogd juletre, juleribba står til par eg opp, og eg kjenner at eg og smiler, eg trur eg aldri har møtt damping, og under treet ventar ”Vil du bli med inn til sentrum har gløymt å puste ei stund, så eg nokon så imøtekomande som heimestrikka sokkar til heile gjen- og kjøpe gåver i morgon, Maja?” set meg ned og hiv etter pusten. henne. gen. I døra møter Gjertrud oss Ho ser forventningsfult opp på Støttar meg til ein furustubbe så ”Eg heiter Maja, du har det med julestemning nok til alle. meg, tek ei pause frå pyntinga. eg ikkje skal kvelve. Den herlege svært koseleg her.” Eg tek ein ”Kva skal vi med gåver? Overflatisk lukta av barnål trengjer seg opp i sup av kakaoen, den minner meg

B

Kart er fine greier, og etter mat og rekk de fint. "Det er litt artig at kyr- "Skatten framfor bordet er no flyt- Bergen og Nidaros, så finn de nok ei god natts søvn set de dykk på kja heiter det same som han som ta til museum i Bergen, så verd- vegen vidare.» Bruk namnet på toget som startar eitt minutt på ti. måla Eid kyrkje", seier du. "Ja, og fullt som det er. Det skildrar Kristi den kyrkja de står ved no til å finne Då har de tid til ein god frukost om det same som kommunen ho låg i liding, og DET er kyrkja sin store rett bokstav. Og er det vanskeleg, bord, til de skal gå av kvart over før", svarar kyrkjetenaren som mø- skatt! Men reis no i Kollens spor, kan de slå opp vers tre på salme høgmessetid. Bussen til steinkyrkja ter dykk på kyrkjetrappa. De spør lenger inn i ein fjord, og gå inn den nummer 49 og finne første bokstav. de skal til, går om ti minutt, så det etter skatten i kyrkja, og får svaret: vakraste kyrkjeportalen mellom

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 45 1

5

2 Prestasjonar på høgt nivå Sandane kyrkje fredag 3. november

TEKST OG FOTO: HUGLEIK ALMENNING

Vi var der, i lag med ei fin samling andre Gunnhild Nesgård, cello, utmerka seg. Og spente konsertlyttarar, men kyrkja har plass merk: Dette er ingen minus i margen for dei til fleire, og dei som ikkje var der, gjekk glipp andre, som nok kan komme like langt med av ei fin, velredigert og velklingande kvelds- alder og erfaring. Å våge å stå fram på ein stund. Det har vore nemnt før, men vi gjentek slik konsert er heller ingen liten prestasjon i det gjerne: Sandane kyrkje er eit glimrande seg sjølv. Vi har all grunn til å vere stolte og konsertlokale! Ikkje minst mindre ensemble takksame for det arbeidet Gloppen kultur- får god støtte av rommet. skule gjer og har gjort i over 40 år. 3 Distriktsmusikarane var representerte med Otto Ose, fiolin, Henrik Silfverhielm, cello, Bildenr. 1) Solosong av dei unge talenta Ane Tone Støylen Holgersson, orgel og Ann- Fitje Woxen og Marie Hjelmeset. Margrit Silfverhielm, vokal. Dei musiserte og Bildenr. 2) Gunnhild Nesgård imponerte kommenterte oss gjennom dei eldre epokane på cello. Her er ho i samspel med læraren sin, i europeisk musikkhistorie. Kommentarane Henrik Silfverhielm. var saklege og avgrensa, og såleis med og Bildenr. 3) Ann-Margrit Silfverhielm under- krydra den musikalske opplevinga. Godt viser Rebekka Vereide Kroken i song, og denne samspel av høg kvalitet! kvelden fekk publikum høyre eit flott resultat Seks elevar frå kulturskulen var òg med og av deira samarbeid. gjorde konserten spennande og opplevinga Bildenr. 4) Sunniva Nyheim og Julia større. Sjølv med stor spreiing i alder, frå Jordanger Loen vert akkompagnerte av Tone tidleg skulealder til unge vaksne, vart deira Støylen Holgersson. innslag ein viktig del av konserten. Både Bildenr. 5) Otto Ose er ein allsidig musikar. instrumentale og vokale prestasjonar heldt Her trakterer han fiolinen saman med Henrik høgt nivå. Vi vågar likevel å nemne to av elevane på cello. 4 spesielt: Rebekka Vereide Kroken, vokal og

46 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Harald Aske var sjølv mellom dei mange aktive i dugnadsgjengen, og orienterte gjerne om byggjeperioden. Sandane kyrkje - ein ung jubilant

TEKST OG FOTO: GUNN HOLE

Gloppen har vi sans for feiringar, og det halde fram med å gjere det. Vi gler oss også treng ikkje gå så lang tid før vi tek i bruk fordi vi har det så inderleg godt på alle måtar Iordet jubileum. Sandane kyrkje er alle- her i Gloppen, men ser vi på tilhøva i andre Om Sandane kyrkje reie blitt 20 år, og ei markering måtte sjølvsagt delar av verda, kjenner vi på ei uro. Mennes- til. Når soknerådet inviterte til jubileumsfei- keverdet er trua på mange område, så vi må Kyrkjelydsbygget vart reist på dug- ring, og til og med lova kyrkjekaffi med skik- slå ring om det, understreka presten. nad av innsamla midlar, og den første keleg gode kaker, var ikkje folk tungbedne. I kyrkjelydsdelen var det dekka til kyr- gudstenesta der var halden palm- Mange av dei hadde delteke med innsamling kjekaffi. På storskjerm kunne vi sjå bilde av esøndag 8. april 1990. Seinare vart av pengar og dugnadsarbeid i byggjeperio- dugnadsfolket i arbeid frå dei første spade- kyrkjedelen bygt, også her vart det den for over 20 år tilbake, og har derfor fått taka vart tekne, samt glimt frå dei tidlegaste lagt ned mykje dugnadsarbeid, men eit varig og nært forhold til denne kyrkja. arrangementa. Harald Aske gav ei orientering det vart naudsynt å leige inn profes- Dei som kom til gudsteneste allereie klokka om arbeid og dugnadsfolk frå 20 år tilbake, jonell byggmeister. Våren 1997 stod 10:30 søndag 19. november, vart møtte med og ikkje overraskande dukka han sjølv opp bygget ferdig, og 8. mai 1997 kunne frisk lovsong. Det var Lovsongsgruppa som på mange av bilda, i noko yngre utgåve. Kyr- ein halde vigslingsgudsteneste for slo an tonen for gudstenesta med frisk song kjeverje Kurt Djupvik understreka kor viktig Sandane kyrkje. I 2017 stod ny ad- og musikk. det er å få med kommande generasjon. Hans ministrasjonsfløy ferdig. Les meir om - Vi feirar med stor glede, sa sokneprest Vi- ønskje var at Sandane kyrkje også i åra fram- dette i Kyrkjebladet nr. 3 2017. dar Bjotveit. Sandane kyrkje har betydd svært over må vere ein stad der menneske får møte mykje for mange menneske og grupper, og vil bodskapen om Guds kjærleik.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 47 Hyekyrkja i mellomalderen

TEKST OG FOTO: STEFFEN BIRKELAND HOPE

ndre juli 1950 vart det av- Hyen kyrkje frå 1976 står det for- Hope. På steinen kan ein framleis ter ein salme av Elias Blix, og midt duka ein stein på Bakken i talt at steinen står ein meter "ned lese innskriftene frå då han vart på står det "Minne om hyekyrkja i AHope i Hyen. Denne stei- i jorda og med jarnarmering", og reist: På sida som vender ned mot millomalderen". nen hadde dei funne i Veslebot- at han er kring fem meter høg. Straume - og som kan reknast som Det er lite vi veit om kyrkja som nen lenger oppe i Hopsdalen, og Sjølve avdukinga var ei stor mar- baksida - står det "Reist av Hyen tente som soknekyrkje for hyara- arbeidet med å hente han fram og kering med gudsteneste ved prest Kyrkjelyd 1950". På framsida står ne utetter mellomalderen. Vi veit få han reist hadde vore leia av Ga- Johnny Bakke. På slutten av åttita- det øvst ein kross, nedst står det ikkje når ho vart reist, vi veit ikkje briel Holme. I jubileumsheftet for let vart steinen vaska årleg av Ola "Guds ord det er vår fedraarv" et- når ho gjekk ut av bruk, og vi veit

48 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 mellom 1314 og 1330 (sjå Diplo- gods ikkje skal delast opp, men at matarium Norvegicum band XV, presten på Vereide frå no av skal nummer 10). betale ei årleg avgift til presten i Denne Ivar Presteson kan vere Hyen, fordi Hyen var det fattigaste son til den einaste hye-presten vi prestegjeldet i området. kjenner til frå mellomalderske Nettopp det at hyekyrkja var kjelder, nemleg Hallstein. Fyrste den fattigaste av kyrkjene i om- gong vi høyrer om Hallstein er i rådet, gjev oss eit lite grunnlag eit brev frå biskop Arne av Ber- for å fylle ut nokre av dei mange gen, som var på visitas i området detaljane som framleis er ukjende i 1308. Det var på denne tida fem når det gjeld kyrkja og kyrkjelivet prestar i det området vi i dag kal- i mellomalderens Hyen. Fyrst og lar Gloppen kommune, og desse fremst kan vi vere sikre på at kyr- fem var Sigvat på Vereide, Bård på kja var ei stavkyrkje, det vil seie at Reed, Steinar på Austrheim, Kol- ho var bygd i tre med stolpar, også bein på Gimmestad og Hallstein kalla stavar, som berande struk- i Hyen. Det var på Gimmestad at tur. Ho var neppe korkje særleg biskop Arne losjerte då han skreiv høg eller romsleg. Golvet var mest brevet sitt i 1308. I dette brevet truleg eit jordgolv, og inne i kyrkja refsar biskopen dei fem prestane i måtte kyrkjelyden truleg stå under området, fordi dei alle hadde teke gudstenesta. Kyrkjerommet var seg elskarinner, det vi i dag kallar mørkt, og dei viktigaste ljoskjelde- prestekoner, og som biskop Arne ne var gluggar i veggen som kunne med sin kyrkjelatin kalla konkubi- opnast ut til dagsljoset. Det er mo- ner. Å halde elskarinner var i strid geleg at presten nytta kjerter, altså med kyrkjeleg lov og rett på den voksljos, til enkelte festdagar som tida. Ettersom biskop Arne var under påskefeiringa, men ei fattig godt utdanna i kyrkjerett såg han kyrkje ville ikkje ha råd til å bruke svært strengt på slike lovbrot. Bi- kjerter ofte, ettersom dei var dyre. skopen gav klar beskjed om at pre- Om kyrkja hadde ei kyrkjeklokke, stane måtte offentleg skilje seg frå var ho etter alt å døme hengt opp elskarinnene sine og oppgje det i eit lite klokketårn attmed sjølve han kalla carnale commercium, kyrkja, slik praksisen var for stav- altså kjøtets handel. Om dei ikkje kyrkjer i mellomalderen. gjorde det innan fem dagar frå dei Det er i dag ikkje noko spor att mottok beskjeden, ville dei verte etter kyrkja som stod på Bakken i lyste i bann. Hope. Det som ein gong har vore Etter alt å døme skilde Hallstein av murverk eller steinarbeid, som seg frå elskarinna si, for han duk- til dømes gravsteinar, har nok kar opp att i kjeldene som prest i blitt nytta i murverk på gardane Hyen to år seinare. på Hope oppetter hundreåra. Det På dette tidspunktet hadde vert til dømes fortalt om at då dei ikkje når kyrkjebygget forsvann. og også for dei som kom vegen prest Sigvat på Vereide døydd, la vassrenner for å drenere bøen At kyrkja stod på Hope er truleg oppetter Hopsvatnet. I tillegg pas- og dei andre prestane i Gloppen nedanfor der minnesteinen står fyrst nemnt av J. Kraft i band fire sar ei plassering på Bakken i Hope har sendt eit brev til biskop Arne i dag, nytta dei ei steinhelle med av Topografisk-Statistisk Beskri- med stadnamnet Kirkjevikja ned- der dei ber om at kyrkjegodset til innskrift på, og denne innskrif- velse over Kongeriget Norge frå anfor Bakken, samt at det på Hope Vereide må delast opp mellom dei ta var rekna for å vere skriven på 1830. Ei slik plassering passar budde ein Ivar Presteson på fyrste andre kyrkjene, for dei har for få latin. Kanskje vi ein gong får vite godt overeins med det mellom- halvdel av 1300-talet, som var inntekter og er for fattige til å ta meir om der nokon gong vert ut- alderske kyrkjelandskapet, kor mottakar av ei testamentgåve frå imot biskopen neste gong han er ført arkeologiske undersøkingar i meininga ofte var at kyrkja skulle ei Unna, mor til Ragnhild. Dette på visitas. Biskop Arne svarar dei området, men inntil vidare er det vere synleg for dei tilreisande. På vert nemnt i eit brev frå biskop i eit brev frå Bergen datert sjet- Hallstein Prest og tida hans vi veit Bakken i Hope var kyrkja synleg Audun si regjeringstid, som betyr te november 1310. I dette brevet mest om i hyekyrkja si historie i for dei som kom vegen ned dalen, at det hende ein eller annan gong vert det fastslått at Vereide kyrkje- mellomalderen.

Litteraturliste Anonym, Hyen Kyrkje 1876 - 1976, utgjeve av Hyen Sokneråd, Solglimt A.s, Sandane, 1976 Diplomatarium Norvegicum, band III, nr. 74 og nr. 91, og band XV, nr. 10 Sandal, Per, Soga om Gloppen og Breim, band I - Frå dei eldste tider til om lag år 1800, utgjeven av Gloppens Sparebank, Solglimt Trykkeri A.s, Sandane, 1978 Sandal, Per, Soga om Gloppen og Breim, band III - Gardar og ætter, utgjeven av Gloppens Sparebank, Solglimt Trykkeri A.s, Sandane, 1988

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 49 K

Kyrkjetenaren gav dykk eit nytt kart, og de fylgjer ruta nordover og kjem tilbake dit de gjekk av toget. Men de skal over eit som enno ikkje har den tunnelen dei gjerne vil ha, gjennom bygda med tre kyrkjer og eitt fengsel og endå lenger. Ute på neset ser de ein høg mann medan de ventar på ferja. "Eg kjende ein annan med same namnet", seier du, "men han dreiv som målar- meister i gamlehandelslaget på Sandane." "Skal de sitje på i min raske båt?» seier ein kar. "Eg skal langt inn i fjorden, heilt til endes der Noregs høgste fjellovergang på bil- veg går opp frå fjorden". Det går så Bønn ved juletid det susar og skvett forbi ei gammal steinkyrkje i bygda i utkanten av Vis oss, Herre, din mildhet. fylket, men med sentrale funksjo- La oss, som er skapt i ditt bilde, bli likedannet med den. nar, der han Nils R. og hadde si tid, vidare forbi ferjekaia som ikkje I vår egen styrke kan vi ikke etterligne Din storhet, har anna enn to hol som veg, og kraft og ære. tek til venstre mot nord inn i nes- Det sømmer seg heller ikke for oss å prøve å få det til. te fjord. På høgre hand ser de spir Men din barmhjertighet når fra himlene og drakehovud, og veit at der ligg gjennom skyene og ned til oss på jorden. den eldste av dei alle, av den slags Som et lite barn har du kommet til oss kyrkjer. "Her har fjorden namn etter kommunen han ligg i," seier føra- og gitt den evige kjærlighetens gave, ren. På nordsida av fjorden ser de den som er størst av alt. no den kyrkja de skal til, og de ber Kjærtegn oss med Dine små hender, om å få gå av. omfavn oss med Dine små armer, og gjennombor våre hjerter Bokstaven som gjeld, er den andre med Din stille og vakre gråt. i kommunenamnet, eller Salmebo- ka nr. 28, i 1533 omsett av, andre bokstav. St. Bernhard av Clairvaux (1090-1153). Omsett til norsk av Eyvind Skeie, jula 2012. Fotoillustrasjon: Gunn Hole.

50 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Kjartans bøn

TEKST: OLAF SIGURD GUNDERSEN FOTO: GUNN HOLE

jartan Slettemark vart Vereide kyrkje, fall det naturleg å kje å seie for kunsten hans. er det alltid håp. fødd 06.08.1932 i Naust- tenkje på den krossfeste Kristus. Dei tre bilda som heng i Sanda- Kjartan Slettemark sette stor Kdal og døydde 13.12.2008 Det var noko Slettemark sa seg ne kyrkje kalla han BØN. Dei er pris på at desse tre bilda fekk plass i Stockholm. Han hadde slekt i glad for. Ein olsokkveld i Vereide inspirerte av tibetanske bønetep- i Sandane kyrkje. Det var også Eimhjellen i Hyen. Og han var ein kyrkje song han «Hellig Olav stod pe. Bildet til venstre er djupt raudt Havsteen Mikkelsen, som laga av dei mest særmerkte kunstnara- ved fjorden med sin hær», alle og har i seg mjuke former. Bønene glasmosaikken over, glad for. ne i Norden. versa. 70-årsdagen i Instedalen i våre spring ut frå kjærleik. Vi ber Mange ser kanskje berre det Vietnam-bildet hans frå 1965 Naustdal vart avslutta med «Fager for dei vi er glade i. dekorative i bilda, og det er heilt rørte ved eit svært kjenslevart kveldsol smiler». Ei hending som Det ytst til høgre kan minne om greitt. Det er ikkje nødvendig at alt tema. Biletet vart utsett for hær- fleire Oslo-journalistar omtalte eit ope sår, meir oransje-raudt. må tolkast slik at det får ei djupare verk og fekk politivakt. som «eksotisk». Der finn vi skarpe former. Vi ber meining. Ei fillerye kan vere vakker Frå 1982 brukte han ofte tørka Rørt fortalde Slettemark at han ut frå smerte, slik Job gjorde. utan å ha ei meining. Det absolutt blomster, ikkje sjeldan saman med ein gong på ei kunstutstilling såg Bildet i midten er gyllent, som gode er berre godt for seg sjølv. Det plastmontasje i bilda sine. Ver- eit gammalt bilde der jomfru Ma- ein lovsong. Vi ber ut frå glede. I er ikkje godt fordi det fører til noko ka hans er ofte samfunnskritiske ria held Jesus som barn og lyfter det kan vi også, når lyset fell slik, spesielt, det er berre godt. med eit mytologisk symbolspråk, han fram. Som i eit syn såg han då ane eit andlet, eit såkalla «ikkje av Kjartan Slettemark står og ser ope for fleire filosofiske, religiøse seg sjølv i Maria sin skapnad, og hender»-bilde. på bilda som er hengde opp på og psykologiske tolkingar. oppgåva hans var å lyfte fram det Alle tre bilda er overstrødde av altarveggen og seier: «Med kunst Då han stilte ut sine bodies i som ingenting er. Dette fekk my- frø, som står for håp. Når du ber, skal vondt fordrivast.»

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 51 Julesalmar av Martin Luther

TEKST: ANDERS RINDE

ette kan kanskje høyrast ut frå latin. To av desse er julesongar. av juleevangeliet i Luk 2, heilt i forsongar stemmer i. Seinare føl- som eit paradoks: Martin Ingen av dei blir mykje brukt hjå tråd med den mellomalderske gjer prosesjonar som representer- DLuther er kjend for sine oss lenger, og for mange er dei juleskikken som var i bruk i kyr- te gjetarane og vismenn frå aus- mange salmar, men salmane hans kanskje heilt ukjende? kjene på Luthers tid: Framfor al- ten. Det kunne også vere barn og er ikkje så godt kjende lenger. I teret stilte dei opp ei julekrybbe, unge som dansa ringdans rundt starten av reformasjonen derimot, Frå høge himmel kjem eg ned og rundt stod dei ulike personane julekrybba medan kyrkjelyden var det ikkje minst salmane hans (NS nr. 32) som er omtalt hjå Lukas, også okse song julesongar. Luther såg ikkje som bar reformasjonen fram. I vår Denne julesalmen står første og asen. Maria og Josef syng ein minst den pedagogiske verdien i salmebok finst 13 salmar av Luth- gong på trykk i Klugs songbok i vekselsong der Maria ber Josef om denne tradisjonen, og ville gjerne er, og fire som han omsette til tysk 1535. Songen er ei dramatisering å vogge barnet, og koret eller ein halde på han. Han ytte også sitt

52 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Originalen har 15 vers, 11 av dei dat du hute boren bist» (osv.). Det hadde laga dei var uvesentleg, og er med i vår salmebok. Tanken er første verset hjå Luther er faktisk berre dei som arrangerte melodi- at ein forsongar, ev. eit kor, syng ei ordrett omsetting av leisa. ane f.eks. for fleirstemt song, vart dei fem første versa (engelen), og rekna som komponistar. kyrkjelyden stemmer i frå vers 6: Akkurat som leisene frå mel- lomalderen, sluttar Luther også Det kan høve her å peike på ein Så lat oss alle fegnast då kvar strofe med Kyrie-eleis. Då seigliva myte når det gjeld Luther med hyrdingar i fylgje gå Grundtvig omsette salmen til og musikken. Ein myte som er og sjå det frelses-under stort dansk, endra han dette til «O Gud, blitt repetert no i jubileumsåret som Faderen for oss har gjort. skje lov», medan Landstad sette (og protestert på), går ut på at inn eit halleluja. Og slik er det Luther henta fleire av melodiane Då salmen vart offentleggjort i blitt i alle seinare norske salme- til salmane sine frå øl-buler og 1535, var det til ein annan melodi bøker. drikkeviser. Med slike påstandar enn den vi brukar i dag. Det er ein følgjer det aldri med eksempel. melodi som Ludwig Senfl brukar i Ifølgje Norsk salmeleksikon (2011) Naturlegvis, for hittil har aldri ein seksstemmig sats til ei danse- er melodien registrert i Medin- nokon funne slike eksempel. vise: «Mit Lust tritt ich an diesen gen i Tyskland (Niedersachsen) I eit brev (til Georg Spalatin) Tanz». I 1550 kom Valentin Vogts ca. 1460. Han er lett omarbeidd skriv Luther derimot: «Nye, mote- «Geistliche Ringeltänzen» (Ånde- av Luther og Walter. I Norge finst riktige, elegante toner så jeg helst lege ringdansar) ut med same me- det oppteikna fleire folketonar/ at man unngikk. For å vinne lodi og med Luthers tekst. Også variantar til salmen. mengden, må man velge enkle og i ei songbok frå 1555 (Valentin kurante, men samtidig sobre og Triller) var Luthers tekst med til Luther og melodiane treffende uttrykk, og meningen denne melodien. Det har heilt fram til vår tid blitt skulle være klar og nærmest mulig diskutert kor mange av melodiane salmen» (sitert etter H. Skaadel). Melodien i salmeboka er utan tvil til Luthers salmar som faktisk er av Luther, men vart altså ikkje laga laga av Luther. Om det er vanskeleg å finne drikke- samtidig med teksten. Den er først viser som har levert melodi til utgjeven i 1539. Begge melodia- På slutten av 1500-talet hadde Luthers salmar, er det desto lettare ne vart sannsynlegvis brukte om Luthers namn ei magnetisk evne å finne eksempel frå det gregori- kvarandre i samtida, før Luthers til å tiltrekkje seg både tekstar og anske meloditilfanget som er blitt melodi utkonkurrerte den andre. melodiar. På det meste skal Luther førelegg eller mønster for Luther. ha laga melodi til 137 salmar. Det Det er nok å nemne melodien til Du vere lova, Jesus Krist er altfor mange. Det nyaste ansla- «Vår Herre Krist i dødens band», (NS nr. 31) get (1985) er 14, og i tillegg 10- NS nr. 187. Her har Luther laga Opphavet til denne salmen frå 12 andre som er omarbeidde av ein melodi etter ein påskesekvens 1523 er ein julesekvens frå mel- Luther. Grunnen til at ein har vore frå 1000-talet. Luthers gode ven lomalderen og ei tysk (plattysk) usikker, er at melodiar på den tid og samarbeidspartnar Johann såkalla «leise». Det heitte slik for- vart rekna for felleseige. Kven som Walter står for den siste finpussen. di kvart vers vart avslutta med eit Kyrie-eleis. Julesekvensen er slik: Måleriet ovanfor viser Luther som spelar lutt, kona Katharina von Bora Grates nunc omnes reddamus, og borna som syng, samt vennen Domine Deo Philippus Melanchthon. Gustav qui sua nativite Spangenberg, 1866. nos liberavit de diabolica potestat. L

Huic opportet ut canamus Av kartet kan de sjå at det Men de hugsar biskopen cum angelis semper: er sjø mellom Håkon sin sine ord og går glatt forbi Gloria in excelsis! festsal og kaia de står på. både Håkon sin festsal De prøver å finne ein båt og Eirik sitt tårn, og finn Sekvensen er ei oppmoding om som kan ta dykk over, og kyrkja som har namn etter eige bidrag til dramatiseringa ved å takke Herren Jesus som ved sin de finn den første elektriske ei kvinne. å dikte denne barnesongen. fødsel har fria oss ut av djevelens skyssbåten, som går att makt. Derfor skal vi alltid og sa- og fram sitt vesle havstyk- Første bokstaven i namnet Songen kom inn i den første offisi- man med englane, synge; Ære ke heile dagen. De går om på kyrkja er nøkkelen til å elle dansk/norske salmeboka i 1569 vere Gud i det høgste. bord, og på overfarten ser finne framhald på reisa. (Hans Thomissøn) og har sidan blitt de at folk kan kome seg Står du fast, slår du opp med i alle offisielle salmebøker. Han Den andre kjelda skal finnast i til både på skinner nr. 38 og finn første bok- stod også i Nynorsk salmebok, og eit manuskript på plattysk i Det og gjennom korg i lufta. stav. som dublett både i 1985-salmeboka kongelege danske bibliotek i Kø- og i vår nyaste frå 2013. benhavn. «Louet sistu jhesu christ

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 53 Frå minneboka

Juletregang på Kollbotn ca. 1970. Det lyser i stille grender

TEKST AV JORUNN EIDE, DESEMBER 1983 TILRETTELAGT AV HARALD ASKE

Denne gongen har vi bladd oss tilbake til plass i dykkar julefeiring. – Ja, seier Hans, - Åra har rulla så fort. Tykkjer ikkje det er julenummeret frå 1983. Jorunn Eide hadde ein av fordelane ved å bu i utkantstrok er at lenge sidan vi hadde borna rundt oss kvar teke turen til ein av gardane i Breim for å vi får ro til å halde på vår eigen rytme både dag. Då var her ikkje stilt i stovene. Og lenge høyre om korleis dei førebudde og feira jul. i kvardag og helg. Og song og musikk har vi før jul sette dei ein furukvist ned i ein skam- Høgt og fritt, lunt mellom skogkledde alltid vore glade i her i huset. mel og slo ring rundt. Julesongane vart dei knausar og kollar, ligg Høygards-grenda. aldri trøytte av å lære og øve på. Mang ei ko- Eit og anna lys blinkar mellom furuleggane, Kari fortel at dei har prøvt å ta vare på det sestund hadde vi òg med å lage julegåvene og ein bleik månesigd glytter fram bak beste frå kvar sin heim – halde på tradisjo- sjølve. Det var ikkje så mykje pengar å kjøpe drivande skyer og speglar seg i Breimsvat- nane heilt sidan borna var små. - Men ta for då. Når veslejulaftan kom, for borna i net, langt der nede. Her var tonekunstnaren no ikkje oss fram som noko eksempel slik, rad og rekkje med far og bestefar til skogs Gabriel Reed sitt rike. Og det kunne gjerne seier ho. - Men vi har då hatt den glede at etter juletre, medan eg var heime og tok vore i denne grenda Jakob Sande hadde fått no når barneflokken på sju er vaksne og siste finpussen på kleda og i huset. Kaker, inspirasjonen til den vakre julesalmen sin. spreidde rundt land og strand, så søkjer dei lefser og gombe var ferdig i god tid føreåt. alltid heimatt her i juleferien, så sant det let Vi var 10 menneske til bords, så då skulle Vi leita oss fram til garden Kollbotn, der seg gjere. Og når alle er vel heime og vi er det mykje mat til. Enno ser eg for meg Kyrkjebladet får ein førjulsprat med Kari og samla til det første julemåltidet, ja, då kjen- badestampen i gamlestova, veslejulaftan Hans. - Vi har høyrt at de held på tradisjo- ner vi oss rike, og glede og takk stig opp til om kvelden, der alle i tur og orden måtte nane her ute, og at julesongane har ein brei vår himmelske far. opp i. Julaftan var det helg frå morgonen

54 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 av. Borna fekk «mat på senga», og så var gåva over aller gåver! Til levande lys i jule- Juletrehogst på Kollbotn. Lars Kollbotn det på med penkleda. Til julefrukost klok- treet tonar songen: «Eg er så glad kvar jule- med øksa, Ingebrigt, Olina, Kjersti, ka 11 kom far min frå Jordanger på besøk. kveld, for då vart Jesus fødd». Det er den vi Anne Karin og Haldis Kollbotn ser på Mange mjuke, gode pakkar hadde han med er mest glade i. I dei seinare åra har vi også arbeidskaren. Året er 1962 eller 1963. i ryggsekken – frå flittige bestemorhender. brukt mykje ein song Venke, yngste dotter Medan far tok oppvasken, fylgde borna og vår, lærde i skulen: «Nå vandrer fra hver en eg han på heimveg. Då var vi alltid ein tur verdens krok i ånden frem, et uoverskuelig innom Martin-stova, gav oss tid til å prate pilgrimstog mot Betlehem». og hadde med julegåver. No er både far og Martin borte, men det er kjære minne. Med gryande juleglede takkar vi for praten og går ut i den stille kvelden. – Eit dikt av Juleposten les vi aldri på «forskot». Den tek Skjæråsen sviv i tankane: vi vel vare på til ei kosestund om ettermid- dagen. Elles får fjernsynet kvile i kråa si på Åtte øyne i hverandre, fire munner rundt et bord, slik ein dag. Og medan lukta av saueribbe fire vegger rundt en lykke, Vesla, Påsan, far og mor. og pølse varslar menyen i femtida, stig gle- Åtte hender lenket sammen til en ring om stort og smått. da og forventninga etter som dagen hallar. Herre Gud, om hele vide verden hadde det så godt. Snart lyder juleevangeliet i ord og tonar –

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 55 Lys vaken i Breimskyrkja

TEKST: ODDVAR ALMENNING FOTO: RUNAR SANDNES

Det kan hende sjetteklassingane i Breim var alt anna enn lys vakne søndags kvelden siste helga i november! Skal vi tru kommentarane frå somme av dei som var med, hadde dei vore vakne natta før. Men heilt frå frammøte laurdag kl. 18.00 til dei var ferdige med gudstenesta søndag, har det vore tett med program, som ikkje var til å sovne av.

rusopplærarane Ingrid Bjørnereim og dan andre øvde. Det var Thea Sofie Egge, Jo- klokka seks! Lars Bjarte Osland står for innhaldet nas Nordstrand og Lasse Kårstad. For kvart - Var det nokon som passa på i natt? i den ramma som etter kvart er blitt spørsmål dei fekk, svara dei ivrig og i mun- - Ja, to av foreldra kom og passa på. Teit opplegg for alle døypte sjetteklassingar her nen på kvarandre, men dei var einige om det Elles fortel dei om Pizza-kvelds, leik ute i landet. I tillegg hadde dei hjelp av foreldre meste. i mørkret, øving og meir slikt som hadde og andre vaksne til ulike oppgåver knytt til - Er dette noko de har gleda dykk til lenge? skjedd laurdag. matstell og overnatting. Kyrkjebladet stakk - Eg hadde ikkje peiling på kva det var før - I dag fortalde Ingrid om gudsteneste. Vi innom på eit kort besøk søndag morgon. Kyr- eg kom! Eg fekk ikkje med meg at det skjedde lærte teikn for mange av orda som blir brukt i kja var ein stad med hektisk aktivitet, mange noko slikt her for eitt år sidan! Men det har gudstenesta. Dei skal vi bruke i dag! ulike gjeremål på ein gong, med opprydding vore kjekt. Så var intervjuet over like brått som det og støvsuging som raskt gjekk over i samling, - Kvar sov de i natt? Når la de dykk? starta. Gjengen skulle inn att i kyrkja og vere konsentrert gjennomgang av kva ei gudste- - Vi låg bak i kyrkja under galleriet. Gutane med på noko felles! God innsats, trivsel, fri- neste er, og øving på Lys-Vaken-songen. Vi la seg klokka eitt. modig deltaking og engasjerte leiarar og del- tok til sides ein trio for eit lite intervju me- - Jentene la seg klokka to. Men eg sovna takarar var ord som reporteren tok med seg.

N

Lett er det å reise når båten flyr stod i fråhaldslaget. De spør kvar skjed. Her er kart over ferda vidare. ste bokstav i mor mi sitt førenamn, over bølgjene og greier det same de er komne, og får til svar at det Nær Håkon sin festsal, ved tårnet seier biskopen. Og er du i tvil: finn i timen som du kan ro på ein dag. var Magnus sin by, lenge før Anno. der kong Eirik budde og Erik byg- den salmen som har linja "for alle Likevel, dagen er på hell når båten "Eg visste de skulle kome, for eg er de, finn de ei kyrkje med to tårn. har samme hjertetrang", og bruk legg til kai på sørsida av ein våg. hovudet for kyrkja her i det største Går de inn dit, får de litt av eit syn. femte bokstav i tredje vers som De stig opp på kaia og høyrer son- stiftet i riket. Kvinna på sokkelen Men kvar de skal sjå for å finne nøkkel. gen om dama frå Breim som ikkje passar på oss alle, og ho gav be- vegen, veit de når de brukar før-

56 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Trøkk, innsats, innleving og flott utstråling kan også øvast på.

U

Kyrkja er stengd, men de finn pre- sten i prestegarden like ved. Geir prest er stolt av kyrkja, og viser ho glad fram. De ser at klebersteinpor- talen er like fin som han sa, kyr- kjetenaren de møtte, ja, han kunne sagt mellom Stavanger og Nidaros! "Men skattane våre må vi ha her", seier Geir. "No har de snart brukt dagen, så de får vente til i morgon med reisa vidare. De kan bu i pre- stegarden." Neste morgon etter fru- kost fortel prest Geir at resten må Tre som var med, og som fortalde om det. Frå venstre: Thea Sofie Egge, Jonas Nordstrand og Lasse de greie utan kart. "Dra dit Kollen Kårstad. kom frå, han som var vår prost i den tid det heitte indre og ytre. Finn de kyrkja der han var ordinert, kan de ta ei sjøreis beint mot sør og gå fram til alteret. Då finn de skatten. Dette brevet hjelper dykk til å skjø- ne. Det er forsegla, og skal ikkje opnast før de er framme.

Vegvisar: Namnet på første tett- stad på vegen vestover, og første bokstav. Eller salmeboktipset: Før- ste bokstav i namnet til han som skreiv melodi på julesongen som blei dikta då musa hadde ete hol i orgelbelgen, den songen som har to ulike nummer i salmeboka.

Slike opplevingar er gode å ta med seg.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 57 M

"Vakrare kyrkje finst knapt i denne byen", meiner følgjet ditt. Veggene er av stein, og vindauga har ulike bogar, runde og spisse. Store må- leri med tekstar på eit framandt mål pryder kyrkja, og den dydige preikestolen sviv i lufta, lyfta av fei- te småenglar. "Kanskje vi er ved målet? Skåpet der framme ser ut til å vere av purt gull. Vi er då på skattejakt! Skal vi ta det med oss?" Men det høyrer kantoren frå sitt orgelpulpitur, og kjem ned i ein viss fart. "Tek de ting frå kyrkja, får de Riksantikvaren på nakken, og det er det verste du kan ha på nakken! Men eg skulle seie frå om at de skulle kome til kyrkja med berre eitt sideskip og med ei ka- nonkule i veggen, for min kollega der ville gjerne høyre kor det står til heime. De finn nok kyrkja, det er beine vegen gjennom eldste gata i byen, forbi det bratte fjelltoget og like langt på den andre sida, så er de der. Er de i tvil, kan de gå inn i våpenhuset og helse på Ole og Per og Thor og Ragnvald".

Bokstaven de treng no, er andre bokstaven i namnet på den kyrkja Bibelforteljingar for born de er i. Eller nr. 76, andre vers, an- Svein Tindberg, 2017 dre bokstav.

AV INGRID HAGEBERG BJØRNEREIM

Forlaget skriv om boka: Skodespelar Svein har eg og studert og arbeidd ein del med for- redsle, sjalusi, misunning og død, - for, som Tindberg hatt stor suksess med å attfortelje teljarteknikk, spesielt med tanke på formid- Tindberg sjølv seier; bibelforteljingane rører Bibelen til vaksne. No er han bestefar, og det ling av bibelforteljingar. Mange av bibelfor- ved alt. har vakse fram eit ynskje om å formidle des- teljingane kjenner eg ganske godt. Likevel var Bibelen er i utgangspunktet ei open fortel- se kjende og kjære forteljingane også til barn. det vanskeleg å legge denne boka frå seg! Her jing. Det er det som gjer han like aktuell i dag Tindberg brukar sin kunnskap, fantasi og er det både overraskingar og humor og spen- som for 2000 år sidan. Alle attforteljingar er humor til å gjere forteljingane levande. Her ning. Korleis kom det til å gå med Josef som difor tolkingar, men eg opplever at Tindberg, finn du historiene om skapinga, om Josef og blei kasta i brønnen? Korleis opplevdest det sjølv om han brukar fantasien, tillegg perso- systera Dina, om David og Goliat, om jenta eigentleg å bli lækt av Jesus? Og å vere vitne nane ulike kjensler og formidlar stemningar, som blei vekt opp frå dei døde, om Jesus som til det? Fleire av forteljingane er formidla frå klarer å ivareta mykje av det opne i bibelfor- mettar 5000, og mange fleire - fortalt på bor- borna sin ståstad, og Tindberg har gitt namn, teljingane. na sine premiss, men med stor respekt for dei og med det personlegdom, til personar som Boka passar som høgtlesing frå 4-5-årsal- bibelske tekstane. Dette er eit familieprosjekt, vi elles opplever som ganske perifere. deren og «stillelesing» frå barnet klarer å lese med utgangspunkt i korleis Svein Tindberg Innimellom kjem det små forklaringar sjølv, og finst både på nynorsk og bokmål. fortalde historiene til sine søner då dei var som glir fint inn i teksten. Det gjer at både Dette er ei bok som kan gje gode og store små. Den eldste, Magnus, har illustrert denne store og små kan henge med. Der er og ru- leseopplevingar for både store og små, ei flott boka, mens den yngste, Peter, har laga melo- ter med små ekstratekstar. Fleire av desse vil julegåve til både besteforeldre som «har alt» diane til songane i boka. Boka har 17 heilt nye eg kalle undringstekstar. Eg tenkjer at det å og til borna. Dessutan er det å lese og å høyre songar og to små skodespel - eit julespel og eit ta seg tid til undring, vaksne og barn i lag, bibelforteljingar den beste og enklaste form om Babels tårn. er å ta kvarandre, livet og Bibelen på alvor. for trusopplæring! Eg har lese fleire barnebiblar. Dei siste åra Teksten rører og ved vanskelege tema som

58 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Skileir i Hemsedal 2.-4. mars 2018

Vi har som mål å arrangere skileir for ungdom kvart år. I år står Hem- sedal Skisenter for tur! Skisenteret er eit av landets største med både det eine og det andre av hopp, park, halfpipe, langrennsløyper m.m.

Men ikkje nok med det! Vi skal og bu på ein utruleg flott plass; KRIK Høyfjellssenter med god standard, god mat og til og med utandørs boble- bad!!!! Her skal vi ha underhaldning, leikar, ord for dagen og anna moro! Pris for opphald, reise, mat og heiskort vert om lag 2000 kr.

Bli med du også!!! Send sms eller ring Lars-Bjarte for påmelding/ spørsmål 99 00 30 77. Meir informasjon og bilete frå Høyfjellssenteret finn du på www.khh.no. Du kan og følge arrangementet på facebook «Gloppen Skileir 2018»!

Kyrkjetårn, skattejakt, oppdrag og mysterium Går du i 3. klasse? Bli med på Tårnagenthelg

Har du lyst å gå på skattejakt i kyrkja? Lurer du på kva slags mysterium du finn i Bibelen? Likar du agentmat? Veit du at det står noko utanpå alle kyrkjeklokkene i landet? Veit du at det blir arrangert tårnagentsamlingar rundt i heile landet? Vi håpar du vil vere med! På laurdagen skal vi løyse mysterium i lag, ha god mat og spennande aktivitetar. På søndagen skal vi vise fram i kyrkja kva vi har funne ut. Agentane i Gloppen samlast i Gimmestad kyrkje 27. og 28. januar. Agentane i Breim samlast i Breim kyrkje 10. og 11. februar. Alle som står i registeret til Kyrkja får tilsendt innbyding i posten eit par veker før! Om du ikkje får invitasjon, men har lyst til å vere med; ta kontakt! Gå ikkje glipp av helga, BLI TÅRNAGENT DU OG!

Søndagsskule

Endeleg søndagsskuletilbod under gudstenestene i Sandane kyrkje i 2018! I haust har det vore søndagsskule kvar gong det har vore søndags- samling, og det er mange som har sakna eit tilbod også under gudste- nestene klokka 11. Det skal det no bli ei ordning på! Kjersti Bjotveit med fleire vil stå for samlingane. Så desse datoane vert det søndagsskule under gudstenesta i Sanda- ne kyrkje:

7. januar, kl.11 21. januar, kl.11 18. februar, kl.11 I tillegg er det også søndagsskule 18. mars, kl.11 under søndagssamlingane klokka 17 13. mai, kl. 11 både 4. februar og 4. mars.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 59 Herre Gud ditt dyre navn og ære PETTER DASS

NORSK SALMEBOK 2013, NR. 1 (STR. 1, 5 OG 8) OG NR. 278 (STR. 1–8).

Herre GUD! dit dyre Navn og Ære Vil de Gamle være stiv og sove, Over Verden høyt i Savn maa være, Da skal Børn i Moders Liv GUD love; Og alle Siæle,og alle Træle De Halte, Lamme, Maal-løse, Stamme Og hver Geselle de skal fortælle Giør og det samme, de Gromme, Gramme Din Ære. Og Grove.

Det er smugt og kaasteligt at høre, Naar jeg mig fra Top til Fod betragter, At mand GUD sin Læbers Pligt monn' giøre; Ingen Lem paa mig for god jeg agter, De Dyb Afgrunder, de grønne Lunder Var de saa smukke som Silke-Dukke, Skal HErrens Vunder hver Tid og Stunder De jo skal bukke med ydmyg Sukke Udføre. Og Facter.

Om sig Folk anstille vil saa slemme, Men ô Mennisk tør du vel det meene? GUDs Navn slet at tie still og glemme, At GUds Navn skeer Ræt og Skel allene, Saa skal dog Stene og tørre Bene For Præst og Bonde med blotte Munde Ey være seene hands Navn det reene Ham love kunde? ney, ingenlunde At fremme. Det eene.

Ja før GUD sin Ære skal forlise, HErrens Navn hos os paa Jord kand ikke Før skal Hav og grommen Hval ham prise, Helligis ikkun med Ord og Nikke; Samt og Tanteyen, som løber Leyen, Ney; hvor du svæver og hvor du stræver, Steenbid og Seyen og Torsk og Skreyen. See til du lever, som GUds Ord kræver S Og Niise. Til Prikke. GUD er GUD, om alle Land laa øde, Lad dit Lius for Folket smukt saa brende, Då talar kvinna på sokkelen: "Kyr- GUD er GUD, om alle Mand var døde, At enhver din Dyyd og Tugt kand kiende, kjerom er her fleire av, både på øya Om Folk forsvimler, i HErrens Himler Leev ey begierlig, ey Folk besværlig og i land. Men vidare skal de, veit Utallig vrimler, som slaer paa Cimler Leev from og ærlig mod hver Mand kiærlig eg, og her er både kart og billettar, Hin Søde. Til Ende. for no er tida for dykkar farkost ute. Skunda dykk no, båten er i rute, Skulle HErren fattis Bram og Svenne? Had alt det GUD i sit Ord selv hader, de høyrer han tute, snipp, snapp See, ti tusind staar for ham og tienne, At Vellysten dig paa Jord ey skader, snute!" Heilt eventyrleg, tenker du, Ja tusind gange ti tusind mange, Sky Synd og Lyder, som GUD forbyder, men kvar går ferda? "Dette er star- Hvis smukke Sange med Klang kand prange Elsk Tugt og Dyder, som dig bepryder ten, og de skal dra, ikkje mot nord, Der henne. Og bader. rundt dei som stal bøkene hans Petter, eller gjennom holet mellom Thi for GUD skal alle Knæ sig bøye, Men vilt du paa Synders Vey henstige, fjordane, for det er ikkje ferdig. Men De som boor i Himlene hin høye, Og fra Dyden blues ey at vige, kor langt de skal, må de finne ut Og de paa Jorden i Sør og Norden, Da dine Lemmer GUds Navn beskemmer sjølve. Når de kjem dit, er de ikkje Samt Dievlers Orden, som dømt er vorden GUds Aand bortskremmer og ey forfremmer i tvil. Det er kanskje nokon som ro- Til Møye. GUds Rige. par utan at de ser korkje eld eller røyk. Når båten no legg frå land Høyen Hald og dyben Dal skal vige, Men ô GUD! forhindre sligt at blive! med dykk om bord, så spør kvar Jord og Himmel falde skal tillige, Hvad som er u-gudeligt fordrive! kaia ligg. Får de namnet då, kan Hver Bierg og Tinde skal slet forsvinde, At vi vor Tider mod Synden strider, første bokstav vise vidare veg." Men HErrens Minde til tusind Sinde Naar Tiden lider, hos dig omsider Skal stige. At blive! Kvar ligg kaia, første bokstav? Og er de i tvil, sjå salme nummer 68, første ord og første bokstav.

60 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Min salme

HUGLEIK ALMENNING

Herre Gud ditt dyre navn og ære

amnet er Hugleik Almenning. Eg Hans eiga verbale teikning av seg sjølv av- rert av Jon Haarberg slik at teksten er tilgjen- vaks opp ikkje langt frå kysten av slører eit sjølvbilde som stemmer dårleg med geleg for folk flest. I Norsk salmebok finst Nvårt verharde og vart tid- det ´offisielle´ inntrykket: Ein sjølvsikker salmen i to avkorta variantar: På nr. 1 finn leg kjend med sjø, hav og fiskemiljø i Måløy, og kanskje brautande prestefigur som ikkje vi dei tre versa som vi godt vaksne kjenner både frå land og i båt. Det er nok usikkert i gjekk av vegen for å bruke sjølv Svarteboka i frå Nynorsk salmebok. I vår tekst er det versa kva grad dette har påverka min sans for Pet- teneste for det gode. 1, 5 og 8. På nr. 278 har heldigvis salmebok- ter Dass, sjølv om hans liv og dikting ber preg Salmen «Herre Gud, ditt dyre namn og komitéen teke med heile åtte vers av salmen. av havet og landet i fjæresteinane nordpå. Eg ære» er henta frå samlinga «Katekismesan- Her prøver vi å få med alle 16. Det er tek- trur nok heller mitt heimemiljø har hatt meir ger», som kom ut fyrste gong i 1715, altså sten vel verd. Slike djupdykk «i hjertet og innverknad i så måte. Eg kjem frå ein familie 10 år etter at forfattaren tok farvel med jam- hjernens hvelv» hevar seg himmelhøgt over der song var vanleg. Frå barneåra hugsar eg merdalen. «Katekismesanger» er ei samling overflateflapp-kulturen vi til vanleg møter i at på søndagane brukte far mykje av tida før tekstar, inndelt i grupper etter Luthers vesle dei fleste media i dag. Og under det alvorle- og etter frukost til song, både frå Nynorsk katekisme, altså Dei ti boda, Trua (trusar- ge lurer humoren. Eg får inntrykk av at Pet- salmebok, Sangboken og andre kjelder. Pet- tiklane), Fadervår, Dåpen og Nattverden. ter Prest (som vi ville sagt i dag) har humra ter Dass var ein av songforfattarane han set- Salmen tilhøyrer gruppa Fadervår, der kvar seg gjennom skapinga av salmen. Den som te pris på. Eg trur nok eg hadde lært alle dei song utdjupar og konkretiserer dei enkel- verkeleg prøver seg, vil oppdage at vi har å tre vanlegaste versa av «Herre Gud, ditt dyre te bønene, og som vi kan lese innleiingsvis: gjere med ein forfattar der kvalitetsstempe- namn og ære» i god tid før eg var kommen i ´Forfatted i Ni Sange´. Og Herr Petter har let skin gjennom både i språk og bildebruk. skulealder. verkeleg lagt breisida til. Songane er på mel- Rimkunsten står ikkje minst i ein klasse for I følgje Wikipedia såg Petter Dass (1647- lom 15 og 36 vers. Vår salme har 16 og er der- seg. Sjå berre på vers 4. Her kjem dei mange 1705) slik på seg sjølv: «Jeg er Sakkeus, som med av dei «korte». Tittelen er «Den anden havets skapningar på samleband medan dei ikke når opp, forkortet i veksten, forkortet i sang" og refererer til andre bøna i Fadervår: lovar Herren. Så, kjære lesarar: Her er lenge kropp - forkortet i middel og evne.» Og vi- Lat namnet ditt helgast. Under tittelen les godt arbeid til oppbygging og glede. dare, etter plager med gallestein, i tillegg til vi: Helligt vorde dit Navn. Siungis under sin beinbrot som medførte at han resten av livet egen Melodie. Til neste «Min salme» utfordrar eg min var halt, uttrykte han: «En krop, opfylt med gruus Eg presenterer salmen i ei språkform ikkje gode nabo Leidulf Bogstad. og steen, har tusind gange breck og meen». langt frå originalutgåva, men likevel mode-

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 61 Løysing på julekryssord og ordleik

Julekryssord for barn Løysing på kvar Løysing på «Kva ord manglar?» Bortover: 2. Kule 4. Gran 6. Julelys 7. Gåva 8. Stjerna lamma var gøymt Løysing: 1. glitrande 2. glad Nedover: 1. Flagg 3. Englane 4. Grønt 5. Hjarte Om du leitar godt, finn du 3. glede 4. vaska 5. lyser 6. natten 7. lamma på side 48, 54, 58, barn 8. julelys 9. jul 10. himmel 64 og 67.

Løysing til «Den store kyrkjeferda»

Skatten: «Min nåde er nok for (Selje hotell), ser nausta og kyrkja med tysk tekst. Det utsøkt vakre Vik, med fengsel og tre kyrkjehus deg», 2. Kor 12,9. i nord og prestegarden mot sør, alterskåpet har mengder av blad- (Hopperstad stavkyrkje, Hove Reiseruta: Start ved Gimmestad- med marmorstatuen av Sankta gull, og organisten ber dykk gå steinkyrkje og bygdekyrkja i sen- kyrkja, med båt til Ålfoten og Selje, Sunniva på plassen nærare sjøen. gjennom Øvregaten, forbi Fløiba- trum, lik Breimskyrkja), til Vangs- hurtigbåt til Bergen, med vitjing i Ho er vernehelgen for Bjørgvin, og nens stasjon til Domkyrkja, der de nes med statuen av Fridtjov den Mariakyrkja og Domkyrkja, tog til namnet hennar eller Sande (Ja- kan sjå bilde av alle biskopane i frøkne. De får skyss med ein som og buss til , tilbake kob) som skreiv "Det lyser i stille våpenhuset, også Ole Danbolt Ha- skal til Fortun, fer fort forbi Leikan- til Voss og over Vikafjell til Vangs- grender " gjev bokstaven S. gesæther, Per Lønning, Thor With ger kyrkje, fylkesadministrasjonen nes. Privat båtskyss til Dale kyrkje, De skal ikkje nordover rundt og Ragnvald Indrebø. MAriakyrkja på , Mannheller ferje- til fots til Gaupne, opp gjennom Stad der ei av jektene til Petter eller FAder send din... frå salmen leie, og svingar inn i Lustrafjorden. Jostedalen, over breen til Loen, ut Dass forliste med ei stor mengde «Juleklokker over jorda» gjev A. Der ser de Urnes stavkyrkje før de langs fjorden, over Tistamskaret, bøker ved dei skjera som blei kalla De går Øvregaten forbi Fløiba- blir sette av på nordsida ved Dale vestom Veten og tilbake til Gimme- Boketjuvane, eller gjennom Stad nen og til endes, til Domkyrkja, kyrkje. stadkyrkja. skipstunnel mellom Moldefjorden men stillas og presenning dekker Bokstaven U som i Urnes Meir utfyllande opplysningar om og Kjødepollen, men tek hurtigbå- kanonkula i veggen. De går hjelper dykk til å få sjå kyrkja med hint, stader, personar og bokstav- ten frå Nabben og til Bergen, der gjennom våpenhuset der portretta den vakre klebersteinsportalen, og nøklar: dei ropar Brann utan at det brenn. av alle biskopane heng, og finn presten spanderer overnatting og START Nabben eller «Nå er den hellige kantor Kjetil og organist Sigurd. mat. Han fortel at de skal tilbake Gimmestadkyrkja fekk ny eigar time» gjev bokstaven N. Kjetil seier de skal til Sørfjorden, til Gloppen, og at frå Vereidskyrkja då Gimmestad sokn blei slått De går i land på Strandkaien i dit Kollen Aske kom då han flytte kan de sjå målet. saman med Vereide sokn for få Bergen, der dei syng om Madam frå Vågsøy. Neste bokstav er G, og de fer år sidan. Kyrkja er bygd i 1910 av Felle (Felde i Breim) som sel øl. Bokstaven B hjelper vidare, og til Gaupne, nordover Jostedalen byggmeister Anders Karlsen frå Biskopen fortel at det er Magnus de tek neste morgon toget frå jern- der folkesongaren Ragnar Vigdal Eid, som i sin ungdom var dreng (Lagabøte) som har grunnlagt banestasjonen klokka 09.59, og budde. De går over breen og ned i på Rauset i fleire år på rad. Av byen, og opplyser at de skal til klokka 11.15 går de av på Voss. Loen, vidare ut langs , den danske kyrkjekunsten står Mariakyrkja som ligg nær Håkons- Bussen til Sørfjorden går litt sei- forbi Utvik og nesten til Tistam. Thorvaldsens Kristus på alteret. hallen og Rosenkrantztårnet (der nare, og de når han, og fer til Kin- De går over Tistamskaret og kjem De fer med båt ut fjorden, over kong Eirik budde før Erik Rosen- sarvik kyrkje og kjem på at Lars ned på Kleivedammen og går Lotshavet og inn i Ålfotfjorden, krantz bygde meir på det). Namnet Kinsarvik heitte det same som direkte til Gimmestad kyrkje. Fordi som ligg i Nordfjord prosti, men i Liv eller salmen "Nå vandrer fra kyrkja, som no ligg i , reisekameraten din forstod kvar Bremanger kommune som er ein hver en verdens krok", tredje vers, men som før kommunesamanslå- de skulle, treng de ikkje gå via Sunnfjordkommune. Ålfoten kyrkje For aLle, gjev L. ing låg i Kinsarvik herad. Skatten i Vereidskyrkja. eller "Å, var eg meir deg Jesus lik" På reisa over Vågen med den kyrkja er eit antemensale som Når de når Gimmestadkyrkja, gjev bokstaven Å. Beffen (Bergen Elektriske Fer- no er i Bergens museum. De får som ligg på Arnestad, er de fram- De møter Claus Frimann (1746- jeselskap) ser de Fløibanen og opplyst at de skal til Sogn og finne me (jf. Når du kjem att, kjem du 1829), prest i Davik og prost i gondolbanen til Ulriken. Namnet ei kyrkje med ein vakker portal. fram). Koden de får gjev løysinga Nordfjord, som sender dykk til Sel- på kyrkja eller salmen "Mitt hjerte Ved hjelp av K (som i Kinsarvik) som står øvst i denne fasiten. je der han vaks opp som preste- alltid vanker» gjev bokstaven M. finn de vidare og følgjer kartet son. De går i land på Seljesanden Mariakyrkja var brukt av hanse- tilbake til Voss, over Vikafjellet, og kjenner lukt frå branntomta atane, som og gav mange bilde der folk ynskjer seg tunnel, ned i

62 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Tannlege Øyvind Seim

Tlf: 57 86 50 24

Leif Lote elektro Firda elektro

Postboks 194, 6821 Sandane Tlf: 57 86 64 22

BOKHANDEL - LEIKAR - KONTORREKVISITA Nordstrandsvegen 10, 6823 Sandane Tlf. 57 86 44 10 [email protected] www.libris.no/eikenes Mona Vekst Følg oss eit steg vidare Ope 10-18 (15) på facebook

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 63 Coop-bygget. Tlf. 57 86 59 57 gloppenelkjop.no

Tlf. 57 88 44 00/Faks 57 88 44 01 Adresse: Grandavegen 5, 6823 Sandane. Postboks 138, 6821 Sandane www.gloppenadvokat.no

Blomster og hagesenter telefon 57 86 51 07

BYGGEVAREN BYRKJELO AS Ryssdal kraft Tlf. 57 02 01 60 / Mob. 908 90 791 Gamlevegen 2 – 6826 BYRKJELO

64 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Framhald frå side 70.

21. januar 11.00 Sandane Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Nattverd. 3. søndag i openberringstida Kyrkjekoret deltek. Takkoffer til Det Norske Joh 4,4-26 «Kvinna ved Misjonsselskap. brønnen»

28. januar 11.00 Gimmestad Generasjonsgudsteneste i samband med Såmannssøndagen Tårnagenthelga. Liturg Vidar Bjotveit. Mark 4,26-34 Takkoffer til Bibelselskapet. «Såkornet og sennepsfrøet» 11.00 Breim Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Nattverd. Takkoffer til KFUK-KFUM Sogn og Fjordane.

16.00 Sandane Salmekaffi. John Oddvar Kandal, Hege Alme, Anders Rinde og Helene Myklemyr Bolstad.

4. februar 11:00 Hyen Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Nattverd. Kristi forklåringsdag Takkoffer til Bibelselskapet. Mark 9,2-13 «Læresveinane får sjå Jesu herlegdom» 17:00 Sandane Søndagssamling. Kveldsmat.

8. februar 19.00 Breim Gospelkonsert. «In memory of Elvis». Stephen Ackles, Vidar Busk og Paal Flaata.

11. februar 11.00 Vereide Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Kyrkjekoret Fastelavnssøndag deltek. Nattverd. Takkoffer til Søndagsskulen, Joh 12,20-33 «Jesus talar om Bergen krins. at han skal døy» 11.00 Breim Generasjonsgudsteneste i samband med Tårnagenthelga. Liturg Tore Myklebust. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet.

21.00 Vereide Kveldsgudsteneste. Liturg Eivind Nilsen. Nattverd.

14. februar 20.00 Vereide Skriftemålsgudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Å Oskeonsdag Takkoffer til Modum Bad. Matt 12,38-42 «Ei vond ætt krev teikn» No går de inn i kyrkja, men i det de stig over dørstokken, tek de eit 18. februar 11:00 Vereide Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Nattverd. 1.søndag i fastetida Takkoffer til Normisjon sentralt. steg 200 år og tolv timar attende i Matt 16,21-23 «Jesus talar om tid, og de møter presten. Han hel- at han skal døy og stå opp att» 21:00 Vereide Kveldsgudsteneste. Liturg Eivind Nilsen. Nattverd. sar og kallar seg Claus. Han spør om de har fare langt som kjem her 25. februar 11.00 Gimmestad Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Nattverd. 2. søndag i fastetida Takkoffer til ACTA Sogn og Fjordane. i høveleg tid for Laudes. De fortel Luk 7,36-50 «Kvinna som fekk kvar de kjem frå, men seier at de syndene tilgjevne» 17.00 Breim Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. ville sjå om torsken var komen. Han svarar: "Ondt ofte lider den fiskerm- 21.00 Vereide Kveldsgudsteneste. Liturg Eivind Nilsen. Nattverd. and, som ut må fare før hanen ga- ler. Men då er det de som skal ha 1. mars 16.15 Gloppen Gudsteneste med nattverd. Liturg Tore omsorgssenter Myklebust. dette kartet, så de finn vegen heim. Ikkje heim dit de kjem frå, men dit 4. mars 11.00 Hyen Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Takkoffer 3. søndag i fastetida til kyrkjelydsarbeidet. eg vaks opp." Brått er mannen bor- Mark 9,17-29 «Jesus lækjer ein te, og de er tilbake i notida. Kartet gut med ei vond ånd» 17.00 Sandane Søndagssamling. er greitt og framkostmiddelet tek

21.00 Vereide Kveldsgudsteneste. Liturg Eivind Nilsen. dykk dit han sa. De går i land på Nattverd. ei sandstrand der det luktar svidd, og ei rekkje hus synest å stå vakt 11. mars 11.00 Breim Misjonsgudsteneste. Liturg Tore Myklebust. 4. søndag i fastetida Takkoffer til Sjømann-skyrkja rundt kyrkja. "Skal vi til kyrkja?" Joh 3,11-16 «Den vesle bibel» spør du. "Mannen sa "heim", så vi 11.00 Vereide Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Nattverd. Takkoffer til KRIK San-dane. går heller dit han budde". De ser det de trur må vere ein prestegard 21.00 Vereide Kveldsgudsteneste. Liturg Eivind Nilsen. Nattverd. eit par hundre meter mot sør. Der er ingen heime. Då oppdagar de 18. mars 11.00 Sandane Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Kyrkjekoret Maria bodskapsdag deltek. Takkoffer til Normisjon sentralt. kvinna i stein, kvit står ho og ser Luk 1,46-55 «Marias lovsong» Årsmøte etter gudstenesta. mot øya ho ein gong kom til då ho 21.00 Vereide Kveldsgudsteneste. Liturg Eivind Nilsen. rømde for tyrannen, og der ho let Nattverd. livet, men kom seg unna.

25. mars 11:00 Sandane Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Palmesøndag Lovsongsgruppa deltek. Utdeling av bok Veit du namnet på kvinna eller øya, Matt 26,6-13 «Jesus blir salva» til 6-åringane. Takkoffer til IKO - Kirkelig kan du sjå etter første bokstav for pedagogisk senter. å kome vidare. Veit du ikkje, kan 11:00 Breim Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Breim du slå opp nr. 63 i salmeboka og skulekorps deltek. Utdeling av bok til 6-åringane. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. bruke første bokstav i etternamnet på forfattaren.

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 65 Kyrkja i Gloppen Vi møtest i kyrkja GLOPPEN SOKN Leiar i soknerådet: Beate Kornberg tlf. 909 43 304 / [email protected] 17. desember 14:00 Hestenesøyra Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Kyrkjekaffi. 3. søndag i advent Takkoffer til KFUK/KFUM Sogn og Fjordane. Kyrkjetenar: Benny Aasen, Luk 3,7-18 «Frukt som svarar til omvendinga» 16:00 Hyen «Vi syng jula inn». Andakt Vidar Bjotveit. tlf. 950 22 917 / [email protected] Kollekt til misjonsprosjektet, sjukehuset i Nepal. BREIM SOKN 20:00 Breim Julekonsert. Andakt Tore Myklebust. Leiar i soknerådet og kontorsekretær: Venke Kollbotn, tlf. 977 77 383 / 18. desember 20.00 Vereide Julekonsert. Andakt Vidar Bjotveit. [email protected] 19. desember 10:00 Sandane Barnehagegudsteneste. Liturg Tore Kyrkjetenar: Audhild Bogstad, Myklebust. Ope for alle. tlf. 970 24 913 13:00 Vereide Skulegudsteneste. Nordstranda skule. Liturg Tore Myklebust. Ope for alle. HYEN SOKN 21. desember 08:45 Sandane Skulegudsteneste. Sandane skule. Liturg Vidar Leiar i soknerådet: Solveig Hope Bjotveit. tlf: 905 38 304 / [email protected] 10:00 Sandane Skulegudsteneste. Gloppen ungdomsskule. Liturg Vidar Bjotveit. Kyrkjetenar: Ola Jan Birkeland Tlf. 57 86 98 32 / 975 91 747 10:30 Breim Skule- og barnehagegudsteneste for Breim. Liturg Tore Myklebust. Ope for alle. Sokneprest i Gloppen sokn 24. desember 11:00 Gloppen Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Vidar Bjotveit, tlf. 958 80 030 2. søndag i treeiningstida omsorgssenter [email protected] Luk 2,1-20 «Jesu fødsel» 14:00 Breim Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Takkoffer Kontorstad: Kyrkjekontoret ved Sandane kyrkje til Redd Barna. Breimsko-ret deltek.

Sokneprest i Breim og Hyen sokn 14:30 Vereide Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Musikarar frå Gloppen janitsjar og Gloppen skulekorps Tore Myklebust, tlf. 456 01 260 deltek. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. [email protected] Kontorstad: Kyrkjekontoret ved Sandane kyrkje 16:00 Sandane Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Sandane barnegospel deltek. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. Kyrkjeverje Kurt Djupvik, tlf. kontor: 57 86 56 16. 16:00 Gimmestad Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Gimmestad kantori deltek. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. Mobil: 902 06 828 / [email protected] Kontorstad: Kyrkjekontoret ved Sandane kyrkje 25. desember 12.00 Vereide Høgtidsgudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. 1. juledag Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. Song Kantor Joh 1,1-14 «Ordet vart av «Julekoret». Musikarar deltek. menneske» Anders Rinde, mobil: 997 20 238 12.00 Breim Høgtidsgudsteneste. Liturg Tore Myklebust. [email protected] Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. Vereide kyrkje, tlf. 57869306 26. desember 12.00 Gimmestad Høgtidsgudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Kontorstad: Kyrkjekontoret ved Sandane kyrkje 2. juledag Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. Joh 1,1-14 «Ordet vart Rygg songlag deltek. Kyrkjelydspedagog menneske» 12.00 Hyen Høgtidsgudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Lars-Bjarte Osland, tlf 990 03 0077 Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap [email protected] 31. desember 23.15 Gimmestad Midnattsgudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Kontorstad: Kyrkjekontoret ved Sandane kyrkje Nyårsafta Joh 14,27 «Min fred gjev eg Trusmedarbeidar: dykk» Ingrid Bjørnereim, tlf. 988 03 053 1. januar 12.00 Sandane Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Nattverd. [email protected] Nyårsdag Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. Kontorstad: Kyrkjekontoret ved Sandane kyrkje Matt 1,20–21 «Namnet Jesus, han skal frelse» Gravar/ kyrkjegardsarbeidar 6. januar 19.00 Fjordhest- Stallmesse. Liturg Tore Myklebust. Ivar Hjelle, tlf: 57 86 58 59 / 970 76 668 Heilage tre kongars dag garden

7. januar 11.00 Sandane Gudsteneste. Liturg Vidar Bjotveit. Nattverd. Kristi openberringsdag Takkoffer til Norsk Luthersk Misjonssamband. Luk 2,40-52 «Jesus som tolvåring i tempelet» 11.00 Hyen Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Nattverd. Takkoffer til IKO. Til orientering: Langtidsplan er utfordrande. 14. januar 11.00 Gudsteneste. Liturg Tore Myklebust. Nattverd. Det kan difor kome endringar 2. søndag i openberringstida Takkoffer til KRIK Sandane. og rettingar til lista. Sjå Firda Mark 1,3-11 «Døyparen 16.30/ Lovsongsstund-Gudsteneste. Liturg Tore Tidend og «Kyrkja i Gloppen» på Johannes og Jesu dåp» Facebook for dette. Vel møtt i 17.00 Myklebust. Nattverd. Lov-songsgruppa deltek. ei kyrkje nær deg! Takkoffer til vårt misjonsprosjekt Kyrkjeleg undervis-ning i Kina.

Preikelista held fram på side 69 »

66 Kyrkjeblad for Gloppen nr. 6, 2017 Døypte Frå vogge til grav

Breim Sandane

07.10.2017 08.10.2017 AILO VILJAR KIIL SOLHEIM CHRISTIAN GUSTAVSEN HANSEN MERETHE KIIL STIAN GUSTAVSEN ODD SOLHEIM KRISTINE GUSTAVSEN HANSEN Vigdis Olsen Aleksander Gustavsen Monica Paulsen Mari Hansen Kjell Solheim Stine Klausen Bent Arne Hetle Anne Randi Savland

TOBIAS OLAFSEN VEIEN 22.10.2017 TINA OLAFSEN PEDERSEN OSCAR HUNSKÅR RYSSDAL JØRGEN VEIEN HELGE HUNSKÅR Matias Olafsen Pedersen MARIANNE RYSSDAL SÆTHER Hanne Birkelund Gøril Huse Maria Veien Wenche Orrebakken Øystein Veien Anne Lise Loland Evy Ann Hunskår Ryssdal ERLE EGGE BJØRNEREIM Rita Hunskår Myklebust JANNICE EGGE Vidar Bolstad NILS EVEN BJØRNEREIM Trine Egge Totland Vereide Monja Margrete Bjørnereim Ann Christin Bjørnereim 29.10.2017 Bertine Raad Larsen SVERRE HEGGHEIM Jon Knut Hetle MONICA HEGGHEIM Åshild Birkeland Hetle Sebastian Heggheim Svein-Gunnar Heggheim Maria Aabrekk Ruben Wie Britt-Sissel Sunde

Gravlagde Vigde

Gimmestad Breim Jørgina Vanberg 31.03.1928 22.10.2017 27.10.2017 14.10.2017 Klara Jordanger 03.06.1926 15.11.2017 24.11.2017 Irene Moen og Morten Monsted

Gimmestad Solfrid Oppheim Grov 14.12.1956 10.11.2017 17.11.2017

Hyen Jostein Utheim 09.04.1920 07.10.2017 18.10.2017

Vereide Ingemund Sægrov 20.06.1951 31.10.2017 07.11.2017 Ingebrikt Eikenes 21.04.1930 11.11.2017 16.11.2017 Helge Skaugseth 19.05.1955 17.11.2017 23.11.2017

nr. 6, 2017 Kyrkjeblad for Gloppen 67 Julenatt

Måleriet av Sven Havsteen Mikkelsen heng i Vereide kyrkje. Her ser vi at lyset utgår frå barnet i krubba. Kristus er lyset i verda. Takbjelkane over dannar ein kross. Ei påminning om det som skal kome. Der er også rissa opp ei tom kappe. Det er plass ved krubba for deg som ser. - Olaf Sigurd Gundersen