Omsorgsgiver Og Maktutøver

Omsorgsgiver og maktutøver Menneskerettighetsprinsippene rettssikkerhet og barnets beste i norsk barnevernspolitikk 1985-1996 Hildegunn Fallang Masteroppgave i historie UNIVERSITETET I OSLO Institutt for arkeologi, konservering og historie Vår 2020 ii Omsorgsgiver og maktutøver Menneskerettighetsprinsippene rettssikkerhet og barnets beste i norsk barnevernspolitikk 1985-1996 iii © Hildegunn Fallang 2020 Omsorgsgiver og maktutøver Menneskerettighetsprinsippene rettssikkerhet og barnets beste i norsk barnevernspolitikk 1985-1996 Hildegunn Fallang http://www.duo.uio.no/ iv Sammendrag Masteroppgaven undersøker norsk barnevernspolitikk i perioden mellom 1985 og 1996, med spesielt blikk på prinsippene om rettssikkerhet og barnets beste. I tillegg undersøkes betydningen internasjonale menneskerettighetsnormer hadde i den nasjonale debatten i samme periode. Jeg argumenterer for at de viktigste debattene i forbindelse med utarbeidelsen av barnevernloven av 1992 var hvorvidt barnevernet skulle være skilt ut fra sosialtjenesten og om loven skulle sikre barn med behov en eksplisitt rett til hjelp. Videre vises det hvordan debatten om rettssikkerhet i barnevernet endret seg i løpet av få år fra hovedsakelig å handle om hvordan barns rettssikkerhet var truet på grunn av ressurssituasjonen i norske kommuner til hvordan foreldrenes rettssikkerhet var truet på grunn av maktmisbruk i barnevernet. Jeg argumenterer også for at det mellom 1985 og 1996 var to dominerende motstridende tolkninger av prinsippet om barnets beste, samt at internasjonale menneskerettighetsnormer spilte en liten rolle i argumentasjonen i barnevernsdebatten i perioden. v Forord Det er to svært innholdsrike år jeg legger bak meg når denne masteroppgaven nå leveres. Innspurten har vært en spesiell tid, med korona-krisens inntog i Norge i mars og påfølgende utfordringer. Den faste arbeidsplassen på universitetet, kildetilgangen og intervjumulighetene ble plutselig endret. Det skulle ikke lenger avholdes muntlig eksamen. Jeg måtte omstille meg. Ved enden av dette toårige løpet kjenner jeg et stort behov for å takke min veileder Hanne Hagtvedt Vik for uvurderlig oppfølging og støtte gjennom hele prosessen. Da jeg startet på masterprogrammet i historie høsten 2018 hadde jeg kun noen vage tanker om at politikk, internasjonale organisasjoner og menneskerettigheter kunne være spennende nøkkelord for masteroppgaven. Fra vårt første møte har du vist engasjement for mitt prosjekt og bidratt med innspill til kilder, tilgang til materiale, tilbakemeldinger på utkast og veier jeg burde undersøke videre. Det hadde vært vanskelig – om ikke umulig – å gjennomføre dette uten din hjelp! Jeg vil også takke de andre studentene i veiledningsgruppa som har gitt konstruktive innspill og støtte hele veien. Takk til Arbeiderbevegelsens arkiv, fagbladet Fontene, Barne- og familiedepartementet og Riksarkivet for hjelp med å lete fram riktige kilder og få tilgang til disse. Takk også til forfatter Nils Roll-Hansen som lånte bort sin egen bok da bibliotekene ble stengt på grunn av korona-situasjonen. Jeg vil også rette en stor takk til min arbeidsgiver Hørselshemmedes Landsforbund som viste meg velvilje og tillit gjennom å gi meg permisjon til å gjennomføre en mastergrad i historie. På den måten slapp jeg å ta et vanskelig valg mellom jobben og kollegene jeg er glad i på den ene siden og drømmen om en mastergrad på den andre. Til slutt vil jeg takke familien, mine fantastiske venner og Henrik, som har vært uvurderlige støttespillere når dette prosjektet til tider har føltes uoverkommelig. Oslo, 28. mai 2020 vi Forkortelser AAB – Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek BFD – Barne- og familiedepartementet EMD – Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg EMK – Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 EU/EF – Den europeiske union FN – De forente nasjoner FO – Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere ILO – Den internasjonale arbeidsorganisasjonen LO – Landsorganisasjonen i Norge NBF – Norsk barnevernpedagogforbund NBS – Norsk barnevernsamband NOSO – Norsk sosionomforbund NVF – Norsk vernepleierforbund vii Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning .............................................................................................................................. 1 1.1 Utdyping av tematikk .................................................................................................................... 2 1.2 Kunnskapsstatus og avgrensning til annen forskning ................................................................... 6 1.3 Problemstilling ............................................................................................................................. 10 1.4 Utdyping av kildegrunnlag og metode ........................................................................................ 12 1.5 Oppgavens oppbygning ............................................................................................................... 15 Kapittel 2: Barnevernloven av 1992 ...................................................................................................... 17 2.1 Tidlig lovreformarbeid ................................................................................................................. 18 2.2 Sosiallovutvalget .......................................................................................................................... 22 2.3 Høringsrunde og fagdebatt om lovforslaget ............................................................................... 25 2.4 Innspurt og vedtak ....................................................................................................................... 35 2.5 Kapittelkonklusjon ....................................................................................................................... 39 Kapittel 3: Rettssikkerhet ...................................................................................................................... 41 3.1 «Tillitskrise» ................................................................................................................................. 42 3.2 Adele-saken ................................................................................................................................. 47 3.3 Situasjonsforståelsen etter Adele-saken ..................................................................................... 53 3.4 Kapittelkonklusjon ....................................................................................................................... 57 Kapittel 4: Prinsippet om barnets beste ................................................................................................ 60 4.1 Tidlig utvikling .............................................................................................................................. 61 4.2 Barnekonvensjonen og norsk lov ................................................................................................ 65 4.3 Tvangsadopsjon ........................................................................................................................... 71 4.4 Forståelsen av barnets beste i ulike fagmiljøer ........................................................................... 77 4.5 Kapittelkonklusjon ....................................................................................................................... 82 Kapittel 5: Konklusjon ............................................................................................................................ 84 Etterord ................................................................................................................................................. 91 Litteratur................................................................................................................................................ 94 viii Kapittel 1: Innledning Våkn opp, Norge! Våkn opp, Norge! Våkn opp, Norge! En gruppe mennesker roper taktfast utenfor inngangen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Fremst står en kvinne som nettopp har vunnet over den norske staten. Domstolen har fastslått at Norge brøt hennes menneskerettigheter ved å adoptere bort sønnen syv år tidligere, som hun ikke har sett siden da. «Nå må vi møtes, nå kan dem ikke gå imot noe, for nå har jeg knust dem sønder og sammen».1 EMD har for tiden et rekordhøyt antall norske barnevernssaker oppe til behandling. Svært få saker kommer gjennom domstolens nåløye til realitetsbehandling, men mellom desember 2015 og mai 2020 har EMD sluppet inn hele 38 norske barnevernssaker. I 2019 alene ble 32 saker tatt opp til behandling. Det startet med Strand Lobben-saken, som uttalelsene over er hentet fra. Den biologiske moren Trude mistet omsorgen for sin sønn, som etter hvert ble tvangsadoptert til fosterforeldrene til tross for at Trude hadde fått et barn til som hun fikk beholde omsorgen for. Saken ble behandlet i EMD første gang i desember 2015, og der vant den norske stat med minst mulig margin, fire av syv dommere stemte for frifinnelse av staten. Anken til Trude ble tatt opp i storkammeret i EMD høsten 2019. Anker tas ytterst sjelden opp til behandling.2 I storkammeret ble saken vurdert av hele 17 dommere, og i oktober 2019 vant Trude mot den norske stat i storkammeret med 13 av 17 dommere på sin side. Norge ble dømt for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv.3 Av de 38 sakene EMD har tatt opp til behandling er ni allerede avgjort. I syv av disse ble Norge

Load more