DOCSLIB.ORG

Rolf Thommessen Og Frisinnede Folkeparti 1932-‐1936

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rolf Thommessen Og Frisinnede Folkeparti 1932-‐1936 Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936 Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2012 II III © Tormod Karlsrud Larsen 2012 Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936: Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen http://www.duo.uio.no/ IV Forord Veien frem til en ferdigskrevet masteroppgave i historie kan være lang og kronglete. Heldigvis har jeg hatt god hjelp underveis. Noen har bistått med veivalg. Andre har gjort veien lettere å gå. Først av alt vil jeg rette en stor takk til min veileder, professor Odd Arvid Storsveen. Han har bidratt med konstruktiv, kritisk og motiverende tilbakemelding underveis i prosessen. Takk til Daniel Sjulseth for tips og råd vedrørende kildemateriale. Mamma, pappa, Kristin og Audun fortjener og en stor takk. De har gitt god støtte underveis, samt bidratt med gjennomlesning og innspill i oppgavens avslutningsfase. Den største takken av alle skal Stine Mangset ha. Ingen har i større grad vært påvirket av arbeidet med denne oppgaven enn henne. Ingen kunne heller taklet tilværelsene som ”masterenke” bedre enn henne. Det har aldri vært mangel på tålmodighet, støtte og glede. Jeg er en heldig mann. Tormod Karlsrud Larsen Bislett, november 2012 V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 Problemstilling .............................................................................................................................. 2 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 2 Avgrensning .................................................................................................................................. 4 Forskningsstatus og litteratur ........................................................................................................ 5 Kilder ............................................................................................................................................. 8 Metodiske valg ............................................................................................................................ 10 Struktur og oppbygning ............................................................................................................... 11 2 Frisinnede Folkepartis nyorientering ............................................................................. 13 Relasjonen Rolf Thommessen og Frisinnede før 1933 ............................................................... 13 Rolf Thommessens begrunnelse for Frisinnede Folkepartis nyorientering ................................. 17 Rekonstruksjon på et bredere grunnlag ....................................................................................... 21 Frisinnede Folkepartis program ved stortingsvalget 1933 .......................................................... 25 3 Stortingsvalget i 1933 ....................................................................................................... 32 Frisinnede Folkepartis valgkamp ................................................................................................ 32 Striden om listeforbund ............................................................................................................... 33 Borgerlig borgerkrig .................................................................................................................... 38 Nasjonal Samlings valgkamp i Tidens Tegn ............................................................................... 39 Valgresultatet ............................................................................................................................... 40 4 Alternative veier til innflytelse for Frisinnede Folkeparti ............................................ 44 Fortolkning av valgresultatet ....................................................................................................... 44 Alternative veier til innflytelse .................................................................................................... 46 5 Blokkforhandlingene 1934 ............................................................................................... 52 Nasjonal Samlings holdning til samarbeid .................................................................................. 52 Fedrelandslagets holdning til samarbeid ..................................................................................... 55 Bondepartiets og Bondelagets holdning til samarbeid ................................................................ 56 Forhandlingene våren/sommeren 1934 ....................................................................................... 58 6 Kommunevalget i Oslo 1934 ............................................................................................ 64 Et lokalt samarbeid ...................................................................................................................... 64 Rolf Thommessen om den nasjonale felleslistens betydning ...................................................... 67 Valgresultatet for felleslisten i Oslo ............................................................................................ 70 VII Thommessens reaksjon på valgresultatet i Oslo og resten av landet .......................................... 71 7 Rolf Thommessens holdning til Nasjonal Samling ........................................................ 74 En sammenligning av Rolf Thommessens og NS´ politikk ........................................................ 75 Sammenligning av synet på det parlamentariske system ............................................................ 81 8 Blokkforhandlingene 1935-1936 ..................................................................................... 88 Skiftende politiske sympatier i Tidens Tegn ............................................................................... 88 Forhandlingene i 1935 ................................................................................................................. 93 En ny situasjon for Frisinnede og Rolf Thommessen våren 1935 .............................................. 98 Bondepartiets stilling ................................................................................................................. 101 Frisinnedes siste år .................................................................................................................... 104 9 Konklusjon ...................................................................................................................... 106 Hvordan ble Frisinnede Folkepartis forsøk begrunnet? ............................................................ 106 Hvorfor lyktes ikke Frisinnede med sitt forsøk? ....................................................................... 111 Hvilken politikk representerte Frisinnedes alternativ? .............................................................. 114 Litteraturliste ........................................................................................................................ 116 VIII IX X 1 Innledning Denne studien undersøker Frisinnede Folkepartis, og i sær dets formann Rolf Thommessens, bestrebelser på å få i stand en samling rundt en ny nasjonal politikk i perioden 1932-1936. Thommessens mål var at samlingen skulle medføre en partipolitisk nydannelse med basis i Frisinnede Folkeparti, Nasjonal Samling (NS), Fedrelandslaget og Bondepartiet, som et alternativ til Venstre og Høyre på den ene siden og Arbeiderpartiet (DNA) på den andre. Forløpet og utfallet av forhandlingene som fant sted mellom representanter fra Frisinnede Folkeparti, Fedrelandslaget, Bondepartiet og NS, i samtiden omtalt som ”forhandlinger om en nasjonal blokk”,1 er godt belyst i den historiske litteraturen om 1930- tallet. Blokkforhandlingene var diskusjoner om ulike former for politisk samarbeid, men de resulterte ikke i noen bindene samarbeid ut over en avtale om listeforbund mellom Frisinnede Folkeparti, Fedrelandslaget og Bondepartiet ved stortingsvalget i 1936. Når jeg har valgt å undersøke Frisinnede Folkepartis spesielle rolle i denne prosessen, skyldes det at partiets intensjoner og målsetninger med blokksamarbeidet i liten grad er utforsket sammenlignet med de andre deltagende partene.2 I det hele tatt er Frisinnede Folkepartis rolle på høyresiden av norsk politikk på 1930-tallet langt mindre undersøkt enn hva tilfelle er med NS, Bondepartiet, og Fedrelandslaget. Tatt i betraktning Frisinnede Folkepartis marginale oppslutning3 på 30-tallet er mangelen på nærstudier av dets politikk kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Like fullt vil jeg hevde at en nærmere undersøkelse av Frisinnede Folkepartis politikk i perioden vil være et nyttig bidrag til å utfylle bildet av de ulike strømningene som eksisterte på høyresiden i norsk politikk i mellomkrigstiden. Dett er grunnen til at denne studien også vil undersøke Frisinnede Folkepartis utvikling perioden i 1932-1936. Som formann i Frisinnede Folkeparti fra 1933 og som redaktør for avisen Tidens Tegn var Rolf Thommessen en sentral drivkraft for at partiet foretok en politisk kursendring som på enkelte punkter brøt tydelig med partiets tradisjonelt sett liberalistiske linje. Det vil bli undersøkt hvorfor partiet slo over på en ny linje, samt hva denne linjen besto i. 1 Aftenposten: 27.02.1934; Tidens Tegn (heretter
Load more

Recommended publications
  • Norsk Trykkefrihet, Ytringsfrihet Og Åndsfrihet
    Norsk trykkefrihet, ytringsfrihet og åndsfrihet. Skribentorganisasjonen P.E.N. på 1930-tallet. Lise Gundersen Masteroppgave ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.. HF-Fakultetet UNIVERSITETET I OSLO 12. mai 2014 I II Norsk trykkefrihet, ytringsfrihet og åndsfrihet. Skribentorganisasjonen P.E.N. på 1930-tallet. III Copyright Lise Gundersen 2014 Norsk trykkefrihet, ytringsfrihet og åndsfrihet. Skribentorganisasjonen P.E.N. på 1930-tallet. Lise Gundersen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag: Oppgaven fremstiller skribentorganisasjonen P.E.N.s arbeid på 30-tallet i Norge og internasjonalt. P.E.N. ble startet London i 1921, og i Norge året etter. De er i dag en verdensomspennende organisasjon. Oppgaven dokumenterer og analyserer flere hendelser internt i organsisasjonen i mellomkrigstiden. Videre problematiserer oppgaven organisasjonens omdømme og rolle i offentligheten i samme periode. I flere tilfeller er det ikke organisasjonens verdier og tradisjoner som setter tonen, men enkeltaktører i organisasjonen. Aktørenes rolle i Norsk P.E.N. er spesielt viktig å forstå, og det er grunn til å være kritisk til kameraderi og skjulte agendaer – ikke bare på 1930- tallet. VI VII Forord Ytringsfrihet. Det er den lufta vi puster i daglig. Vi tenker kanskje ikke over det, men her i Norge er lufta ganske frisk. Det har den ikke alltid vært. Jeg beundrer forfattere som skriver tross at de kan bli drept. Jeg beundrer de som står på for å hjelpe disse menneskene. I dag har Europa og Norge et friby-system for forfulgte forfattere.Det ble etablert i kjølvannet av dødsstraffen (fatwaen) som Iran utstedet mot forfatteren Salman Rushidie i 1989.
    [Show full text]
  • European Revivals from Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange
    European Revivals From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange EUROPEAN REVIVALS From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange FNG Research 1/2020 Akseli Gallen-Kallela, Illustration for the novel, Seven Brothers, by Aleksis Kivi, 1907, watercolour and pencil, 23.5cm x 31.5cm. Ahlström Collection, Finnish National Gallery / Ateneum Art Museum Photo: Finnish National Gallery / Hannu Aaltonen European Revivals From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange European Revivals From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange European Revivals. From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange FNG Research 1/2020 Publisher Finnish National Gallery, Helsinki Editors-in-Chief Anna-Maria von Bonsdorff and Riitta Ojanperä Editor Hanna-Leena Paloposki Language Revision Gill Crabbe Graphic Design Lagarto / Jaana Jäntti and Arto Tenkanen Printing Nord Print Oy, Helsinki, 2020 Copyright Authors and the Finnish National Gallery Web magazine and web publication https://research.fng.fi/ ISBN 978-952-7371-08-4 (paperback) ISBN 978-952-7371-09-1 (pdf) ISSN 2343-0850 (FNG Research) Table of Contents Foreword .................................................................................................. vii ANNA-MARIA VON BONSDORFF AND RIITTA OJANPERÄ VISIONS OF IDENTITY, DREAMS OF A NATION Ossian, Kalevala and Visual Art: a Scottish Perspective ........................... 3 MURDO MACDONALD Nationality and Community in Norwegian Art Criticism around 1900 .................................................. 23 TORE KIRKHOLT Celticism, Internationalism and Scottish Identity: Three Key Images in Focus ...................................................................... 49 FRANCES FOWLE Listening to the Voices: Joan of Arc as a Spirit-Medium in the Celtic Revival .............................. 65 MICHELLE FOOT ARTISTS’ PLACES, LOCATION AND MEANING Inventing Folk Art: Artists’ Colonies in Eastern Europe and their Legacy .............................
    [Show full text]
  • Dissertation
    DISSERTATION Titel der Dissertation „Vom Schtetl zum Polarkreis. Juden und Judentum in der norwegischen Literatur“ Verfasserin Mag.phil. Dr.phil. Gertraud Rothlauf angestrebter akademischer Grad Doktorin der Philosophie (Dr.phil.) Wien, 2009 Studienkennzahl lt. Studienblatt: A 092 394 Dissertationsgebiet lt. Studienblatt: Skandinavistik Betreuer: Univ.-Prof. Dr. Sven Hakon Rossel Danksagung Alle Menschen, die mich in Österreich, Deutschland und Norwegen bei den Recherchen und der Literaturbeschaffung für diese Dissertation unterstützt haben, hier namentlich aufzuführen, ist nicht möglich. Ich danke hiermit allen für ihre Hilfe. Mein besonderer Dank gilt Herrn Professor Sven Hakon Rossel für die hervorragende Betreuung während des gesamten Arbeitsprozesses. Seine wertvollen Anregungen und seine konstruktive Kritik waren für mich sehr hilfreich. Meiner Freundin Hildegard Truxa, die mir beim Korrekturlesen und bei der Übersetzung ins Englische eine unentbehrliche Hilfe war, und meiner Kommilitonin Melanie Gertheinrich, die das Korrekturlesen des norwegischen Abstracts übernahm, danke ich ebenfalls. Inhaltsverzeichnis 1 Einleitung ........................................................................................................................ 1 2 Vorgehensweise und Methodik .................................................................................. 7 3 Definitionen .................................................................................................................. 13 3.1 Literarische Begriffe ...............................................................................................
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Rolf Thommessen Og Frisinnede Folkeparti 1932-‐1936
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936 Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2012 II III © Tormod Karlsrud Larsen 2012 Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936: Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen http://www.duo.uio.no/ IV Forord Veien frem til en ferdigskrevet masteroppgave i historie kan være lang og kronglete. Heldigvis har jeg hatt god hjelp underveis. Noen har bistått med veivalg. Andre har gjort veien lettere å gå. Først av alt vil jeg rette en stor takk til min veileder, professor Odd Arvid Storsveen. Han har bidratt med konstruktiv, kritisk og motiverende tilbakemelding underveis i prosessen. Takk til Daniel Sjulseth for tips og råd vedrørende kildemateriale. Mamma, pappa, Kristin og Audun fortjener og en stor takk. De har gitt god støtte underveis, samt bidratt med gjennomlesning og innspill i oppgavens avslutningsfase. Den største takken av alle skal Stine Mangset ha. Ingen har i større grad vært påvirket av arbeidet med denne oppgaven enn henne. Ingen kunne heller taklet tilværelsene som ”masterenke” bedre enn henne. Det har aldri vært mangel på tålmodighet, støtte og glede. Jeg er en heldig mann. Tormod Karlsrud Larsen Bislett, november 2012 V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • «Det Glade Vanvids Følger»
    «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk.
    [Show full text]
  • Journalistikkens Autoritet Yrkesideologi Og Autoritetsmarkering I Norsk Journalistikk 1954-2014
    Journalistikkens autoritet Yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk 1954-2014 Magne Lindholm Avhandling ph.d. Senter for Profesjonsstudier Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 CC-BY-SA Høgskolen i Oslo og Akershus Avhandling 2015 nr 3 ISSN 1893-0476 ISBN 978-82-93208-83-9 http://www.oda.hio.no HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) 64 84 90 00 Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Sammendrag Temaet i avhandlingen er norske journalisters autoritetsmarkeringer, slik de kommer til uttrykk i de fire store norske journalistprisene som er delt ut i perioden 1954–2014. Avhandlingen gir en samlet framstilling og fortolkning av prisene som fenomen i perioden. Den legger spesiell vekt på å fortolke autoritetsmarkeringer i forhold til den politiske diskusjonen. Den undersøker også om vi kan finne trekk som markerer eller støtter en profesjonsbyggende faglig strategi i prismaterialet. Journalistprisene danner et historisk spor av levninger, som forteller hva sentrale aktører i journalistenes egne organisasjoner regnet som fremragende journalistikk i perioden. De seksti årene som er undersøkt er inndelt i tre perioder, ut fra to dramatiske endringer i det norske pressesystemet: Partipressens sammenbrudd i perioden 1972–1990, og konsolideringen av mediekonsernenes makt over norske massemedier rundt 1990. De tre periodene er partipressens tid (1954–1972), oppløsningens tid (1973–1990) og konsernpressens tid (1990–). Den teoretiske apparatet er en kombinasjon av teori om ærespriser, Webers begreper autoritet og herredømme, Pierre Bourdieus feltteori og en kritisk tilnærming til profesjonsteorien.
    [Show full text]