DOCSLIB.ORG

Norsk Trykkefrihet, Ytringsfrihet Og Åndsfrihet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norsk Trykkefrihet, Ytringsfrihet Og Åndsfrihet Norsk trykkefrihet, ytringsfrihet og åndsfrihet. Skribentorganisasjonen P.E.N. på 1930-tallet. Lise Gundersen Masteroppgave ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.. HF-Fakultetet UNIVERSITETET I OSLO 12. mai 2014 I II Norsk trykkefrihet, ytringsfrihet og åndsfrihet. Skribentorganisasjonen P.E.N. på 1930-tallet. III Copyright Lise Gundersen 2014 Norsk trykkefrihet, ytringsfrihet og åndsfrihet. Skribentorganisasjonen P.E.N. på 1930-tallet. Lise Gundersen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag: Oppgaven fremstiller skribentorganisasjonen P.E.N.s arbeid på 30-tallet i Norge og internasjonalt. P.E.N. ble startet London i 1921, og i Norge året etter. De er i dag en verdensomspennende organisasjon. Oppgaven dokumenterer og analyserer flere hendelser internt i organsisasjonen i mellomkrigstiden. Videre problematiserer oppgaven organisasjonens omdømme og rolle i offentligheten i samme periode. I flere tilfeller er det ikke organisasjonens verdier og tradisjoner som setter tonen, men enkeltaktører i organisasjonen. Aktørenes rolle i Norsk P.E.N. er spesielt viktig å forstå, og det er grunn til å være kritisk til kameraderi og skjulte agendaer – ikke bare på 1930- tallet. VI VII Forord Ytringsfrihet. Det er den lufta vi puster i daglig. Vi tenker kanskje ikke over det, men her i Norge er lufta ganske frisk. Det har den ikke alltid vært. Jeg beundrer forfattere som skriver tross at de kan bli drept. Jeg beundrer de som står på for å hjelpe disse menneskene. I dag har Europa og Norge et friby-system for forfulgte forfattere.Det ble etablert i kjølvannet av dødsstraffen (fatwaen) som Iran utstedet mot forfatteren Salman Rushidie i 1989. I 2014 har et tyvetalls forfattere eller journalister husly og flyktingestatus i Norge for en to-årig periode. Å være journalist har blitt et farlig yrke. I Norge er det en organisasjon som jobber for å med friby- forfatterne, og med å verne forfulgte forfattere og utsatte journalister. Dette ville jeg vite mer om. Selvfølgelig er man for frie ytringer, men hva innebærer det egentlig? Og hvem er denne organisasjonen. P.E.N. International. Norsk P.E.N.? Det var min neste tanke. Hva har de drevet med, egentlig? Etter litt googling finner jeg ut at de er 89 år og ble stiftet i 1922! Jaha, de har sikkert stått på som bare det i mellomkrigstiden, var den første tanke som kom. Å finne ut mer om denne sterke, utrettelige organisasjonen må da være fint i en masteroppgave. Jeg møter åpne armer hos P.E.N. Og blanke ark. ”Nei, vi vet ingenting”, sier generalsekretær Iversen. Dermed begynner jakten på P.E.N. Den jakten er enda ikke avsluttet. Mange spørsmål står ubesvart, mange arkivsøk har vært forgjeves, noen ugjort. Noe er tapt, noe ligger hist og pist hos tidligere styremedlemmer. En krig og et krigsoppgjør har pyntet på en del privatarkiver. Noe ligger i P.E.N. Internationals historiske arkiv på Harry Ransom Center ved Universitetet i Austin, Texas. Kanskje ligger noe i Forlagssamlingene i Riksarkivet. Men mye ligger hos Nasjonalbibliotekets spesiallesesal. Mye tilogmed åpent tilgjengelig på Error! Hyperlink reference not valid.. Nasjonalbibliotekets fantastiske digitalisering av bøker og aviser er den reneste månelandingen. Søkemulighetene og dokumentmengden har forbedret seg enormt i de to årene jeg har jobbet med dette materialet. På nb.no finner jeg ut at Norge startet et eksilsenter i London i 1941. At en norsk lyriker dukker opp med Hitlerbart på upassende sted, får jeg også vite. Siden dette er en oppgave om ytringsfrihet må understreke viktigheten av det arbeidet Nasjonalbiblioteket nå gjør. Fortiden åpner seg på nye måter. VIII Jeg finner mye som ikke får plass i denne oppgaven. Veier å gå, spørsmål å stille, nye mennesker man burde sjekke korrespondansen til. Det har vært et frustrerende privilegium å være den første til å gjøre kritisk forskning på Norsk P.E.N.s historie. Jeg har ikke vært alene om arbeidet: Carl Morten Iversen, generalsekretær i Norsk P.EN. og styret i P.E.N. skal ha takk for både arbeidsstipend og interesse for å få historien fortalt. Fritt Ord og Norsk Senter for Menneskerettigheter har gitt meg studiestipend for 2014. Professor Jan Erik Ebbestad-Hansen har veiledet og gitt meg et høyst nødvendig spark bak. Ved IFIKK –UIO vil jeg også takke Christine Amadou for alt hun har hatt å lære bort i oppgavens tidlige fase. De ansatte ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal er tålmodige mennesker som dekoder de utroligste håndsskrifter og språk. En stor takk til oppegående og hjelpsomme venner Ellen Karoline Gjervan, Ingrid Brekke og Gyrid Celius, og foreldre Bjørg og Jeremy Hawthorn. Sist men ikke minst må Herman Wirsching takkes: problemløser, korrekturleser og ektefelle. IX X Innholdsfortegnelse 1 Innledning: ................................................................................................................................ 3 1.1 Et dikter vil bli brent. ................................................................................................................. 3 1.2 En republikk av ord .................................................................................................................... 5 2 ”…bør finde sted.” ................................................................................................................... 8 2.1 Grunnlovens paragraf 100 ....................................................................................................... 8 2.1.1 Den Norske Grunnlovens § 100 av 1814: ..................................................................................... 8 2.1.2 Trykkefriheten. ....................................................................................................................................... 9 2.1.3 Norsk trykkefrihet i praksis: .......................................................................................................... 11 2.1.4 Tilgang til informasjon ...................................................................................................................... 11 2.1.5 2004 – ny § 100. ................................................................................................................................... 12 2.1.6 Ytringsfrihet i Norge 1930-40. ....................................................................................................... 14 2.2 Metode og problemstilling ..................................................................................................... 14 2.2.1 Metodiske utgangspunkt: ................................................................................................................ 14 2.2.2 Forskningsobjektet: P.E.N. ............................................................................................................... 14 2.2.3 Problemstilling ..................................................................................................................................... 15 2.2.4 Ytringsfrihetsidéhistorie. ................................................................................................................. 16 2.3 Viktige begreper. ....................................................................................................................... 17 2.3.1 Ytringsfrihet .......................................................................................................................................... 17 2.3.2 En tid i mellom ..................................................................................................................................... 19 2.3.3 P.E.N. What´s in a name? ................................................................................................................. 20 3 Til åndsfrihetens forsvar ................................................................................................... 22 3.1 Lojalitet og diskurs: .................................................................................................................. 22 3.2 Om Om Diktning og Moral ....................................................................................................... 23 3.2.1 DEL I: Den opprørske dikters skjebne ........................................................................................ 23 3.2.2 DEL II: Om Åndsfrihet ....................................................................................................................... 26 3.2.3 DEL III: Diktningens innsats ........................................................................................................... 28 3.2.4 Norsk mellomkrigstid og toleransen........................................................................................... 29 3.2.5 Den tiende landeplage. Moraltenkning og sensurproblematikk. .................................... 30 3.2.6 Psykoanalyse og åndsfrihet. ........................................................................................................... 32 3.2.7 Aktører. .................................................................................................................................................... 33 3.2.8 Ånd og ytring. ........................................................................................................................................ 34 3.2.9 Politisk korrekthet – det samme som middelmådighet? .................................................... 34 3.2.10 Et brev fra høyresiden: ................................................................................................................ 36 4 ”..no frontiers.” Historien om P.E.N.
Load more

Recommended publications
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Rolf Thommessen Og Frisinnede Folkeparti 1932-‐1936
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936 Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2012 II III © Tormod Karlsrud Larsen 2012 Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936: Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen http://www.duo.uio.no/ IV Forord Veien frem til en ferdigskrevet masteroppgave i historie kan være lang og kronglete. Heldigvis har jeg hatt god hjelp underveis. Noen har bistått med veivalg. Andre har gjort veien lettere å gå. Først av alt vil jeg rette en stor takk til min veileder, professor Odd Arvid Storsveen. Han har bidratt med konstruktiv, kritisk og motiverende tilbakemelding underveis i prosessen. Takk til Daniel Sjulseth for tips og råd vedrørende kildemateriale. Mamma, pappa, Kristin og Audun fortjener og en stor takk. De har gitt god støtte underveis, samt bidratt med gjennomlesning og innspill i oppgavens avslutningsfase. Den største takken av alle skal Stine Mangset ha. Ingen har i større grad vært påvirket av arbeidet med denne oppgaven enn henne. Ingen kunne heller taklet tilværelsene som ”masterenke” bedre enn henne. Det har aldri vært mangel på tålmodighet, støtte og glede. Jeg er en heldig mann. Tormod Karlsrud Larsen Bislett, november 2012 V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Journalistikkens Autoritet Yrkesideologi Og Autoritetsmarkering I Norsk Journalistikk 1954-2014
    Journalistikkens autoritet Yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk 1954-2014 Magne Lindholm Avhandling ph.d. Senter for Profesjonsstudier Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 CC-BY-SA Høgskolen i Oslo og Akershus Avhandling 2015 nr 3 ISSN 1893-0476 ISBN 978-82-93208-83-9 http://www.oda.hio.no HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) 64 84 90 00 Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Sammendrag Temaet i avhandlingen er norske journalisters autoritetsmarkeringer, slik de kommer til uttrykk i de fire store norske journalistprisene som er delt ut i perioden 1954–2014. Avhandlingen gir en samlet framstilling og fortolkning av prisene som fenomen i perioden. Den legger spesiell vekt på å fortolke autoritetsmarkeringer i forhold til den politiske diskusjonen. Den undersøker også om vi kan finne trekk som markerer eller støtter en profesjonsbyggende faglig strategi i prismaterialet. Journalistprisene danner et historisk spor av levninger, som forteller hva sentrale aktører i journalistenes egne organisasjoner regnet som fremragende journalistikk i perioden. De seksti årene som er undersøkt er inndelt i tre perioder, ut fra to dramatiske endringer i det norske pressesystemet: Partipressens sammenbrudd i perioden 1972–1990, og konsolideringen av mediekonsernenes makt over norske massemedier rundt 1990. De tre periodene er partipressens tid (1954–1972), oppløsningens tid (1973–1990) og konsernpressens tid (1990–). Den teoretiske apparatet er en kombinasjon av teori om ærespriser, Webers begreper autoritet og herredømme, Pierre Bourdieus feltteori og en kritisk tilnærming til profesjonsteorien.
    [Show full text]
  • Rolf Thommessen Og Frisinnede Folkeparti 1932-‐1936
    Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936 Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2012 II III © Tormod Karlsrud Larsen 2012 Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936: Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen http://www.duo.uio.no/ IV Forord Veien frem til en ferdigskrevet masteroppgave i historie kan være lang og kronglete. Heldigvis har jeg hatt god hjelp underveis. Noen har bistått med veivalg. Andre har gjort veien lettere å gå. Først av alt vil jeg rette en stor takk til min veileder, professor Odd Arvid Storsveen. Han har bidratt med konstruktiv, kritisk og motiverende tilbakemelding underveis i prosessen. Takk til Daniel Sjulseth for tips og råd vedrørende kildemateriale. Mamma, pappa, Kristin og Audun fortjener og en stor takk. De har gitt god støtte underveis, samt bidratt med gjennomlesning og innspill i oppgavens avslutningsfase. Den største takken av alle skal Stine Mangset ha. Ingen har i større grad vært påvirket av arbeidet med denne oppgaven enn henne. Ingen kunne heller taklet tilværelsene som ”masterenke” bedre enn henne. Det har aldri vært mangel på tålmodighet, støtte og glede. Jeg er en heldig mann. Tormod Karlsrud Larsen Bislett, november 2012 V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 Problemstilling .............................................................................................................................
    [Show full text]