DOCSLIB.ORG

A Limnological Examination of the Southwestern Amazon, Madre De Dios, Peru

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
A Limnological Examination of the Southwestern Amazon, Madre De Dios, Peru A Limnological Examination of the Southwestern Amazon, Madre de Dios, Peru by Alana Urnesha Belcon Earth and Ocean Sciences Duke University Date:_______________________ Approved: ___________________________ Paul Baker, Supervisor ___________________________ Bruce Corliss ___________________________ Gary Dwyer ___________________________ Sherilyn Fritz ___________________________ Jennifer Swenson Dissertation submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Earth and Ocean Sciences in the Graduate School of Duke University 2012 ABSTRACT A Limnological Examination of the Southwestern Amazon, Madre de Dios, Peru by Alana Urnesha Belcon Earth and Ocean Sciences Duke University Date:_______________________ Approved: ___________________________ Paul Baker, Supervisor ___________________________ Bruce Corliss ___________________________ Gary Dwyer ___________________________ Sherilyn Fritz ___________________________ Jennifer Swenson An abstract of a dissertation submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Earth and Ocean Sciences in the Graduate School of Duke University 2012 Copyright by Alana Urnesha Belcon 2012 Abstract This dissertation investigates the limnology of the southwestern Peruvian Amazon centered on the Madre de Dios department by examining first the geomorphology and then the ecology and biogeochemistry of the region’s fluvial systems. Madre de Dios, Peru is world renowned for its prolific biodiversity and its location within the Andes biodiversity hotspot. It is also a site of study regarding the development of the Fitzcarrald Arch and that feature’s geomorphological importance as the drainage center for the headwaters of the Madeira River - the Amazon’s largest tributary and as well as its role as a physical divider of genetic evolution in the Amazon. Though each of these has been studied by a variety of prominent researchers, the ability to investigate all the aspects of this unique region is hampered by the lack of a regional geomorphological map. This study aims to fill that gap by using remote sensing techniques on digital elevation models, satellite imagery and soil, geology and geoecological maps already in publication to create a geomorphological map. The resulting map contains ten distinct landform types that exemplify the dominance of fluvial processes in shaping this landscape. The river terraces of the Madre de Dios River are delineated in their entirety as well as the various dissected relief units and previously undefined units. The demarcation of the boundaries of these geomorphic units will provide invaluable assistance to the selection of field sites by future iv researchers as well as insights into the origin of the high biodiversity indices of this region and aid in planning for biodiversity conservation. Secondly this study examines 25 tropical floodplain lakes along 300 km of the Manu River within the Manu National Park in the Madre de Dios department. Alternative stable state and regime shifts in shallow lakes typically have been examined in lakes in temperate and boreal regions and within anthropogenically disturbed basins but have rarely been studied in tropical or in undisturbed regions. In contrast this study focuses on a tropical region of virtually no human disturbance and evaluates the effects of hydrological variability on ecosystem structure and dynamics. Using satellite imagery a 23 yr timeline of ecological regime shifts in Amazon oxbow lakes or “cochas” is reconstructed. The study shows that almost 25% of the river’s floodplain lakes experience periodic abrupt vegetative changes with an average 3.4% existing in an alternative stable state in any given year. State changes typically occur from a stable phytoplankton-dominated state to a short lived, <3 yr, floating macrophytic state and often occur independent of regional flooding. We theorize that multiple dynamics, both internal and external, drive vegetative regime shifts in the Manu but insufficient data yet exists in this remote region to identify the key processes. To complete the investigation of tropical limnology the third study compares and contrasts the nutrient-productivity ration of floodplain and non-floodplain lakes globally and regionally. For over 70 years a strong positive relationship between sestonic chlorophyll-a (Chl-a) and total phosphorus (TP) has been established with phosphorus v generally viewed as the most limiting factor to productivity. Most of these studies, however, have focused on northern, temperate regions where the lakes are typically postglacial, isolated and fed by small streams. Relatively little work has been done on floodplain lakes which are semi or permanently connected to the river. This study examines the relationship between nutrients and productivity in floodplain lakes globally through an extensive literature synthesis. Values for total phosphorus, total nitrogen and chlorophyll-a were collected for 523 floodplain lakes, represented by 288 data points while 551 data points were collected for 5444 non-floodplain lakes. Analysis revealed that globally, floodplain lakes do not show any significant difference in the total phosphorus/chlorophyll-a relationship from that found in non-floodplain lakes but significant differences are seen between tropical and temperate lakes. We propose that the term ‘floodplain’ lake should serve as purely a geographical descriptor and that it is lacking as an ecological indicator. Instead factors such as precipitation seasonality, hydrological connectivity and regional flooding regimes are better indicators of high or low productivity in floodplain lakes. vi Contents Abstract ......................................................................................................................................... iv List of Tables .................................................................................................................................. x List of Figures ............................................................................................................................... xi Acknowledgements .................................................................................................................... xv 1. Introduction ............................................................................................................................... 1 2. The Geomorphological Units of the Madre de Dios Basin, Peru ....................................... 6 2.1 Introduction ....................................................................................................................... 6 2.2 Data and methodology .................................................................................................... 7 2.2.1 Study Area .................................................................................................................... 7 2.2.2 Methods ........................................................................................................................ 9 2.2.2.1 Elevation analysis ................................................................................................ 9 2.2.2.2 Landsat TM ......................................................................................................... 10 2.2.2.3 Additional Maps & Resources ......................................................................... 16 2.3 Results .............................................................................................................................. 20 2.3.1 Fitzcarrald Arch ......................................................................................................... 20 2.3.2 Dissected lowland relief ........................................................................................... 24 2.3.3 River Floodplain and Terraces ................................................................................ 24 2.3.4 Alluvial fans ............................................................................................................... 25 2.3.5 Lake District ............................................................................................................... 27 2.3.6 Madre de Dios River Aggradation Plains .............................................................. 27 2.4 Discussion ........................................................................................................................ 27 vii 2.4.1 Modern Depositional Landscapes .......................................................................... 29 2.4.1.1 Modern Meandering Floodplain ..................................................................... 29 2.4.2 Sub-modern Depositional Relief ............................................................................. 29 2.4.2.1 Pleistocene Alluvial Terraces ........................................................................... 29 2.4.2.2 Flood Basins ........................................................................................................ 30 2.4.3 Dissected Relief .......................................................................................................... 30 2.4.3.1 Fitzcarrald Arch ................................................................................................. 30 2.4.3.2 Dissected Lowland Relief ................................................................................. 31 2.4.3.3 Dissected Alluvial Deposits .............................................................................
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Redacted for Privacy Abstract Approved: I
    AN ABSTRACT OF THE THESIS OF Nilton Eduardo Deza Arroyo for the degree of Master of Science in Fisheries Science presented on November 8. 1996. Title: Mercury Accumulation in Fish from Madre de Dios. a Goidmining Area in the Amazon Basin. Peru Redacted for Privacy Abstract approved: I. Weber Redacted for Privacy Wayne K. Seim In this study mercury contamination from goldmining was measured in tissues of fish from Madre de Dios, Amazonia, Peru.Bioaccumulation, biomagnification, the difference in mercury burden among residential and migratory species, and comparison between fish from Puerto Maldonado (a goidmining area) and Manu (a pristine area) were examined. Samples of dorsal-epaxial muscle of dorado (Brachyplatystoma flavicans); fasaco (Hoplias malabaricus),bothcarnivores;boquichico(Prochilodusnigricans),a detritivore;mojarita (Bryconopsaffmelanurus),an insectivore;and carachama (Hypostomus sp.), an detntivore; were analyzed by using the flameless cold vapor atomic absorption spectrophotometry technique. Dorado, a top predator, displayed the highest values of total mercury (699 ugfKg ± 296).Six out of ten dorados showed an average higher than safe values of 0.5 ug/g (WHO, 1991). Lower values reported in this study in the other species suggest that dorado may have gained its mercury burden downstream of Madre de Dios River, in the Madeira River, where goidmining activities are several times greater than that in the Madre de Dios area. Fasaco from Puerto Maldonado displayed higher levels than fasaco from Manu; however, mercury contamination in Puerto Maldonado is lower than values reported for fish from areas with higher quantities of mercury released into the environment. Positive correlation between mercury content and weight of fish for dorado, fasaco and boquichico served to explain bioaccumulation processes in the area of study.
    [Show full text]
  • Sjørøyevassdragene I Nord-Norge; 100 Av 400 Mulige
    UTREDNING DN-utredning 1-2012 Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene DN-utredning 1-2012 EKSTRAKT: ABSTRACT: Kartleggingen av vel 400 nord-norske Mapping of more than 400 watercourses Utgiver: vassdrag viser at det er ca 100 sjørøye- in Northern Norway, shows that there are Direktoratet for naturforvaltning vassdrag i landsdelen. Undersøkelsene viser populations of anadromous Arctic char sam tidig at sjørøya blir stadig viktigere in about 100 of them. The investigations Dato: Mars 2012 når en beveger seg nordover, og helt nord also show that anadromous char becomes i landet er det mye sjørøye og svært lite more usual the further north you move. In Antall sider: 36 sjøørret. I Nordland er det omtrent bare Nordland county, almost all populations of Emneord: innsjø baserte bestander, mens det i Nord- anadromous char are lake-based while in Sjørøye Troms og Finnmark i tillegg er en del elve- North-Troms and Finnmark there are also Laks baserte bestander. Andelen individer som a number of river-based populations. The Sjøørret vandrer (i enhver populasjon), øker også part of the population which migrates to Sjøvandring når en beveger seg nordover. I rapporten sea, also increases as you move north. The Nord-Norge blir årsakene til de observerte tendensene report discusses the reasons behind the diskutert. observed differences. Keywords: Anadromous Arctic char Atlantic salmon Brown trout Sea-migration North-Norway Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Refereres som: Halvorsen, M.
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Frostating Lagmannsrett - LF-2016-17908 - LF-2016-17920
    Utskrift fra Lovdata - 02.08.2016 09:24 Frostating lagmannsrett - LF-2016-17908 - LF-2016-17920 Instans Frostating lagmannsrett - Dom Dato 2016-07-05 Publisert LF-2016-17908 - LF-2016-17920 Stikkord Utslippstillatelse. Drikkevannskilde. Forurensning. Reell forurensningsfare. Forurensningsloven § 7 og § 18 fjerde ledd. Forvaltningsloven § 24 og § 25. Sammendrag Spørsmål om gyldigheten av en kommunes tilbakekallelse av utslippstillatelser fra hytter, begrunnet i hensynet til sikkert drikkevann (Jonsvatnet i Trondheim). Kommunens vedtak ble opprettholdt av lagmannsretten, både materielt og prosessuelt. Faren for forurensning var stor for den ene eiendommen, og reell også for den andre, som lå 550 meter fra Jonsvatnet. Drøftelse av forvaltningens kompetanse etter forurensningsloven § 18 tredje ledd og av domstolens prøvingskompetanse. Saksgang Sør-Trøndelag tingrett TSTRO-2015-61931 - Frostating lagmannsrett LF-2016- 17908 / LF-2016-17920 (16-017908ASD-FROS / 16-017920ASD-FROS). Parter R-O Holding AB og Tore Haagensli (for begge: advokat Jostein Grosås), mot Trondheim kommune (advokat Sverre Bernt Schistad). Forfatter Førstelagmann Sverre Erik Jebens. Førstelagmann Sven-Jørgen Lindsetmo. Førstelagmann Willy Nesset. LF-2016-17908 - LF-2016-17920 Side 1 Utskrift fra Lovdata - 02.08.2016 09:24 Saken gjelder tvist om gyldigheten av et kommunalt vedtak om tilbakekall av utslippstillatelse i ferskvann, nærmere bestemt pålegg om fjerning eller plugging av innvendig vannledning til fritidsboliger. Jonsvatnet, som ligger noe sør for Trondheim sentrum, er primær vannforsyningskilde for Trondheim kommune og reservevannkilde for Melhus kommune. Innsjøen forsyner ca 200 000 personer med vann, og er også vannkilde for en rekke virksomheter, herunder St. Olavs Hospital i Trondheim. Jonsvatnet er den største innsjøen innenfor Trondheim kommunes grenser, og består av tre sammenhengende deler; Storvatnet, Litjvatnet og Kilvatnet.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Environmental Factishes, Variation, and Emergent Ontologies Among the Matsigenka of the Peruvian Amazon
    Environmental Factishes, Variation, and Emergent Ontologies among the Matsigenka of the Peruvian Amazon By Caissa Revilla-Minaya Dissertation Submitted to the Faculty of the Graduate School of Vanderbilt University in partial fulfillment of the requirements for the degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY in Anthropology January 31, 2019 Nashville, Tennessee Approved: Norbert O. Ross, Ph.D. Beth A. Conklin, Ph.D. Tom D. Dillehay, Ph.D. Douglas L. Medin, Ph.D. Copyright © 2019 by Caissa Revilla-Minaya All rights reserved ii To John iii ACKNOWLEDGEMENTS My deepest gratitude is for the members of the Matsigenka Native Community of Tayakome, for generously welcoming my husband and me, allowing a couple of foreigners like us to participate in their lives, and sharing their stories, experiences, and numerous good laughs. I am grateful for their patience during this work, and for their kindness, humor and friendship. My committee members provided me with constant support and invaluable advice, making time to meet with me during my sporadic visits to Nashville during the last years of dissertation writing. Thank you Beth Conklin, Tom Dillehay, and Doug Medin. I am particularly indebted to my adviser Norbert Ross, for his continuous guidance, insightful criticism, and endless support during all stages of my doctoral studies. His incisive questioning of established theory has challenged me to become a better researcher and scholar. I thank him for his mentorship and friendship. Field research for this dissertation was made possible by the generous support of the Wenner-Gren Foundation for Anthropological Research (Grant No. 8577), the Robert Lemelson Foundation and the Society for Psychological Anthropology, the Center for Latin American Studies and the College of Arts and Sciences at Vanderbilt University.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Vannforsyning 2017-2028 Vedtatt Av Trondheim Bystyre 31
    Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2017-2028 Vedtatt av Trondheim bystyre 31. august 2017 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 31.08.2017 Sak: 101/17 Tittel: Saksprotokoll - Kommunedelplan for vannforsyning 2017 - 2028 Resultat: Arkivsak: 14/24947 VEDTAK: 1. Bystyret vedtar Kommunedelplan for vannforsyning 2017-2028, datert 22.3.2017, med ambisjonsnivå 1, behovsstyrt investeringsnivå. 2. Bystyret viser til bystyrets vedtak i forbindelse med Kommunedelplan for vannforsyning 2005-2016: “For å kontrollere strømningen mellom Storvatnet og Litlvatnet i Jonsvatnet bygges en dam i Valen. Konsekvensutredning og tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser legges frem for formannskapet før igangsetting av prosjektet. Litlevatnet opprettholdes som reservevann.” Bystyret ber om at vedtaket iverksettes slik at Litlvatnet kan tas ut som drikkevannskilde, slik at vannet og området rundt kan frigjøres til friluftsformål. Behandling: Michael Momyr (H) fremmet på vegne av FRP og H følgende tilleggsforslag: Bystyret viser til bystyrets vedtak i forbindelse med Kommunedelplan for vannforsyning 2005- 2016: “For å kontrollere strømningen mellom Storvatnet og Litlvatnet i Jonsvatnet bygges en dam i Valen. Konsekvensutredning og tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser legges frem for formannskapet før igangsetting av prosjektet. Litlevatnet opprettholdes som reservevann.” Bystyret ber om at vedtaket iverksettes slik at Litlvatnet kan tas ut som drikkevannskilde, slik at vannet og området rundt kan frigjøres til friluftsformål. Votering: Innstillinga ble enstemmig vedtatt Momyrs forslag ble vedtatt mot 19 stemmer (MDG, SV, V, KrF, Sp, R) Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bystyret 31.08.2017 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.12.2017 Sak: 299/17 Tittel: Saksprotokoll - Vedtak om Litlvatnet - avklaring Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/33221 Vedtak Formannskapet tar saken til orientering.
    [Show full text]
  • The Threat of Road Expansion in the Peruvian Amazon
    The threat of road expansion in the Peruvian Amazon G EOFFREY R. GALLICE,GUSTAVO L ARREA-GALLEGOS and I AN V ÁZQUEZ-ROWE Abstract The construction of roads and other large-scale juxtaposition of the Andes with lowland Amazonia where infrastructure projects, and the secondary impacts they pre- plant communities, including those at the treeline, are not cipitate, are among the key drivers of change in tropical for- prevented by human activity from colonizing areas of great- ests. The proposed expansion of a road in the buffer zones of er altitude in response to climate change (e.g. Rehm & Peru’s Manu National Park and Amarakaeri Communal Feeley, ), and therefore its importance to the mainten- Reserve, in the country’s Amazon region, threatens bio- ance of biodiversity and evolutionary processes in the diversity and indigenous communities in one of the world’s Andes–Amazon region cannot be overstated. most species-rich and environmentally sensitive rainforest Dominated by the Andes to the west and south, which areas. In particular, road expansion is likely to result in un- rise to . , m above the Manu River floodplain in the controlled colonization, deforestation, and the illicit extrac- Amazonian lowlands, Manu’s geography is also characte- tion of timber and other natural resources, as well as an rized by its remoteness and, until recently, its inaccessibility. increase in social conflict between resource extractors and With its wide elevational gradient, large area, isolation, and indigenous communities. Furthermore, the development wilderness character, the Park is not only highly biodiverse of infrastructure in the Manu region puts at risk Peru’s but is also home to large and wide-ranging vertebrate spe- international commitments regarding climate change by cies that are rare or declining elsewhere in Amazonia.
    [Show full text]