Bebyggelsehistorisk tidskrift

Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage

Author Bjørnar Olsen Title Forhistoriske hus i Nord-Norge Issue 33 Year of Publication 1997 Pages 185–194 ISSN 0349−2834 ISSN online 2002−3812 www.bebyggelsehistoria.org

Forhistoriske hus i Nord-Norge av Bj0rnar Olsen

Overflatespor etter forhistoriske hus er flere og boreal tid.' Den vanligste boplass-typen fra den tydeligere i Nord-Norge enn i noen annen del av eldste del av eldre steinalder er åpne boplasser uten Norden. Spesielt rik på slike spor er den aller nord- klare boligstrukturer. Boplassene ligger svaert vaer- ligste kyststrekningen av Troms og utsatte til på smale eid eller nes, eller på små 0yer, 2 fylke. Langs de gamle strandterrassene finnes her hvor man har adgang til havet fra flere side. De tusenvis av synlige hustufter i form av runde, ovale eldste 14-C daterte boligene i Finnmark skriver seg og rektangulaere forsenkninger i bakken. I Finn¬ fra tidlig boreal tid, men boliger fra preboreal tid er mark kan vi faktisk fplge husenes utvikling fra pre- også identifisert på basis av det arkeologiske boreal tid og frem til i dag gjennom slike spor på inventaret og ut fra strandforskyvningskronologi. I overflaten. Dette ikke bare innenfor et stprre områ¬ begge perioder dreier det seg om tufter med et de, men i heldige tilfeller også på én og samme rundt, svakt forsenket golvplan med diameter på lokalitet. 3^ m. Golvplanet er ryddet for stein og har et sen- 3 Noe av årsaken til de unike bevaringsforholdene trait plassert ildsted. Trolig er flertallet av disse for hustufter i dette området ligger i det subarktis- tuftene spor etter teltringer, men fra Karlebotn i ke klimaet. Dette har resultert i liten jordvekst og i bunnen av Varangerfjorden finnes indikasjoner på 4 en svaert begrenset dyrkningsaktivitet. Samtidig torvhus av samme st0rrelse og form. har byggeskikken og byggematerialene bidratt sitt Bosetningsbildet i atlantisk tid er mere usikkert, til at vi i dag försatt kan se sporene etter fortidas noe som delvis skyldes marine transgresjoner. Det hus på markoverflata. Det er imidlertid viktig å som er klart er at på övergången til yngre steinal¬ påpeke at det er store regionale forskjeller med der (ca. 4500 f.Kr.) er en stprre rektangulaer husty- hensyn til hustuftenes bevaringsgrad. Synlige hus¬ pe tatt i bruk. Denne hustypen har et klart forsen¬ tufter fra förhistorisk tid finnes primaert i kystom- ket og tilnasrmet rektangulaert golvplan på 12-20 rådene, og også her er det betydelig variasjon. Hus kvadratmeter. Også dette huset har et sentralt plas¬ fra steinalder og tidlig metalltid er klart best repre- sert ildsted. I de fprste 500-600 årene av yngre sentert i Finnmark og Nord-Troms, mens de fleste steinalder er denne hustypen relativt sjelden, men jemalderhusene finnes langs kysten av S0r-Troms den blir helt dominerende i 4. årtusen f.kr. Vi får og Nordland. da mange store tufteboplasser på kysten av Finn¬ I denne artikkelen skal jeg skissere de viktigste mark, enkelte med opptil 90 hustufter, der husene trekkene i husene utvikling fra den tidligste post- ligger på rekker langs strandterrassene. Hvilken glasiale bosetningen og frem til slutten av jemal- bosetningsform dette gjenspeiler, og i hvilken grad deren. Det mest detaljerte biidet for utviklingen i husene har vaert samtidige, har vaert gjenstand for steinalder og tidlig metalltid har vi fra Finnmark, omfattende debatt i nordnorsk arkeologi. Mitt for¬ mens vi for jemalderens del må fokusere mer på slag er at dette dreier seg om vinter- og vårboplas- Nordland og Troms. ser der kanskje så mange som inntil 20 hushold (normalt trolig langt faerre) bodde samlet under fiske Finnmark og fångst av sjppattedyr. I l0pet av 3. årtusen f.Kr. synes det å skje en Bosetningen tar til langs kysten av Finnmark i pre- gradvis övergång mot stprre og mer nedgrävde hus

185 Figur 1 Teltring fra boreal tid under utgrävning på Mor- leder ut i det fri.'^ Stolpehull funnet i tuftene anty¬ tensnes i Varanger, Finnmark (foto: Kjersti Schanche/ der en takbasrende Tromsp Museum). konstruksjon av innvendige stolper plassert langs veggene og med en midt-stol- 14 pe plassert mellom ildstedene i huset. 9 med to ildsteder. Denne utviklingen kuliminerer Gressbakken-husene inngir et svaert organisert rundt ca. 2000 f.Kr. da vi får de såkalte Gressbak- inntrykk, med symmetrisk plasserte ildsted og ken-husene. Disse husene finnes primaert i de 0st- utganger. Tuftene ligger ofte organisert på rekker lige delene av Finnmark, men også i Vest-Finn- på boplasser som i stprrelse varierer fra to til over mark og i Nord-Troms skjer det en endring mot tretti tufter. Boplassene synes å ligge innenfor klart st0rre hus med doble ildsteder på dette tidspunk- avgrensete territorier hvert med 10-20 boplasser, tet. Gressbakken-husene har utvilsomt etterlatt og der én boplass er betydelig st0rre enn de 0vri- seg de mest markerte tuftene fra hele den forhisto- ge. Kjersti Schanche, som nylig har fremlagt en riske tiden i Finnmark. Tuftene er omgitt av krafti¬ st0rre avhandling om Gressbakken-tuftene , tolker ge voller på flere meters bredde og har en innven- dem som spor etter sedentaere fangstsamfunn med dig forsenkning som kan vaere godt over en meter betydelig sosial og rituell kompleksitet. Gressbak- dyp. Gressbakken-husene har et rektangulaert golv- kenhusene er i bruk bare en kort fase, fra ca. plan som normalt er ca. 30 kvadratmeter, men som 2150-1850 f.Kr. I tidlig metalltid (1800 f.Kr. kan vasre betydelig st0rre. I vollmassen foran tufte¬ -Kr.f.), skjer det en övergång mot mindre og lette- ne er det ofte kompakte mpddinger. Husene har to re konstruerte hus. I 2. årtusen f.Kr. er det fortsatt i rektangulaere ildsteder plassert langs husets midt- bruk relativt store, rektangulaere hus med ett eller linje i lengderetningen. Et saertrekk ved disse huse¬ to ildsteder, men i siste årtusen f.Kr. blir sporene ne er at de har tre eller fire klart markerte utgang- etter husene faerre og mindre tydelige. Åpne er. Nyere underspkelser har vist at utgangene i boplasser uten klare hustufter blir på ny vanlig. I gavlveggene leder til runde ”anneks” f0r de igjen l0pet av tidlig metalltid 0ker antallet boplasser i

186 Figur 2 Den store boplassen Gropbakkengen i Karlebotn, delingen av golvplanet er tilnaermet identisk med Varanger. Boplassen som består av ca. 90 hus er fra 4. det vi finner i den historisk kjente samiske rund- årtusen f.Kr. Hustuftene tegner seg som rekker av m0rke flekker langs kanten av strandterrassen (foto: Kjersti gammen.Trolig har også disse jemalderhusene Scanche/Tromsb Museum) vaert konstmert etter buesperre-prinsippet, d.v.s. med et innvendig reisverk av parvise, kmmme innlandet kraftig, men også her er det vanskelig å sperrer slik det kjennes fra den samiske rundgam- identifisere klare husstrukturer. Denne utvikling- men/kåten. Det er derfor naerliggende å anta at en i tidlig metalltid er satt i sammenheng med denne husformen ble etablert i århundrene mndt 0kende mobilitet i form av sesongmessig flytting Kr.f. mellom ulike bosteder. Husene utvikling langs kysten av Finnmark Inntil nylig var det usikkert hvilken boligform synes å f0lge en syklisk modell der både den eldste som i slutten av tidlig metalltid og jernalder erstat- og den yngste fasen er representert ved lette hus- tet de nedgrävde, rektangultere husene fra yngre konstmksjoner med et rundt golvplan. I mellom steinalder i Finnmark. Jernalderen var naermest en disse ligger det en lang periode der utviklingen funntom periode uten bosetningsspor. De fprste gikk mot stadig st0rre og mer nedgrävde hus av jemalderhusene ble funnet i 1992-1993 i förbin¬ rektangulaer form. Denne utviklingen kuliminerte delse med store arkeologiske underspkelsene på omkring 2000 f.Kr., for deretter å reverseres. Disse 19 Slettnes pa S0r0ya. Det ble funnet tre hus hvorav endringene i husenes utforming korresponderer ett er datert til omkring Kr.f., mens de to andre er med de endringer vi kan se i bosetningsm0nsteret, datert til 600-800 e.Kr. Husene har tilnaermet der mobilitet erstattes av en gradvis 0kende seden- samme form: et rundt golvplan som ikke er forsen- taritet frem mot slutten av yngre steinalder. I l0pet ket i forhold til det omgivende terrenget; et sentralt av tidlig metalltid blir imidlertid sesongvise flyt- plassert ildsted og rekker med stein som l0per inn tinger av bosted på ny den fremherskende boset- mot ildstedet fra hver side. Denne formen og inn- ningsformen. Likevel er ikke endringene i boset-

187 Figur 3 Tuft av Gressbakkentype fra Iversfjord på Nord- Vega er det underspkt to tufter som er 14-C datert kynhalvpa, Finnmark, fra ca. 2000 f.Kr. Legg merke til til boreal tid. Disse har henholdsvis et rundt eller utgangene i veggvollen (foto: Reidun L Andreassen/ ovalt Troms0 Museum) golvplan som klart er gravd ned i bakken. Det innvendige golvarealet er forholdsvis stort, mellom ningsm0nster en tilstrekkelig förklaring pä hvorfor 12 og 15 kvadratmeter. Hus fra tidlig atlantisk tid husformen endres. En slik förklaring må trolig er også unders0kt her, og disse synes verken i form legge til grunn et langt mer komplekst samspill eller stprrelse å skille seg ut fra de eldre, boreale mellom husform og sosiale, kosmologiske og 0ko- husene. nomiske variabler. Tuftene på Traena er ikke 14-C daterte, men ut fra materialet å dpmme kan enkelte av disse skrive 22 Nordland seg fra boreal tid. Tuftene fra denne 0ya langt ute og Troms i havgapet skiller seg fra det som ellers kjennes fra Steinalderbosetningen langs kysten av Nordland eldre steinalder Nord-Norge. De er st0rre (20-25 og Troms er langt dårligere unders0kt enn den i kvadratmeter), har en tilnasrmet rektangulaer form, Finnmark. Med unntak av 0ya Vega lengst s0r på og er ikke nedgrävde. Tuftene er markert gjennom 20 et Nordlandskysten , er unders0kelsene geografisk kraftig steinfundament. Også tufter fra yngre spredte og kronologisk avgrensete. Vi har derfor steinalder og tidlig metalltid skiller seg på tilsva¬ ikke mulighet for å f0lge utviklingen innenfor små rende måte ut fra det 0vrige nordnorske materialet. regioner på en tilsvarende detaljert måte som i Noen av disse har en form og st0rrelse som minner 23 Finnmark. Det er derfor h0yst uklart om vi har 1ig- om de langhusene vi kjenner fra jemalderen. nende utviklingstrekk som de som er skissert for Mye av de arkeologiske underspkelsene fra Finnmark. yngre steinalder i Nordland er ikke foretatt på Hustufter fra boreal tid er underspkt på 0yene boplassen med hustufter. Faktisk er flere av de 24

Vega og Trcena i den s0rlige delen av Nordland. På st0rste unders0kelsene foretatt i huler og hellere ,

188 Figur 4. Gressbakkenhus under utgrävning i Ifjord i Lak- I Troms er det foretatt svcert få underspkelser, og sejjord. Finnmark. Legg merke til det doble ildstedet og situasjonen her er faktisk mer uklar enn i Nordland. utgangene i veggvollen (foto: Reidun L. Andreassen/ Dette Troms0 Museum) på tross av at spesielt den nordlige delen av fylket har svaert velbevarte husstrukturer fra stei- en boplasstype som ikke er vanlig lenger nord på nalder og tidlig metalltid. Stprre analyser er her bare foretatt kysten. Utöver i tidlig metalltid synes åpne boplas- på materiale fra eldre steinalder , men ser, spesielt lokaliteter i flyvesandsfelt, å bli vanli- ingen klare boligstrukturer inngår i dette materia- 25 ge ogsa pa kysten av Nordland. Hvorvidt dette let. reflekterer noen av de samme bosetningsendringer som i Finnmark, er imidlertid hpyst uklart.

Figur 5. Forslag til rekon- struksjon av Gressbakken¬ hus (etter K. Schanche 1994:203)

189 Figur 6.Utgravd hustuft fra ca. 700 e.Kr. på Slettnes, der foregikk i bronsealderen, men det er fortsatt S0r0ya, Finnmark (foto: Bj0rnar Olsen/Troms0 Museum) ingen husstrukturer som lar seg datere tidligere enn Kristi f0dsel. I jernalderen kan vi identifisere et etnisk diffe- De eldste langhusene dateres til romertid og er i rensiert bosetningsbilde i Nord-Norge. Dette mani- form, antall og stprrelse svsert lik de vi kjenner fra festerer seg gjennom en norr0n gårdsbosetning Rogaland. Olav Sverre Johansen har påpekt den langs kysten av Nordland og Troms, mens vi finner forskjellen at mens de nordnorske husene ofte har samiske fangstsamfunn i de indre og nordlige gresstorv som det eneste eller viktigste byggemate¬ omradene. Karakteristisk for den norr0ne gards- rialet i veggvollene, er stein mest brukt i Sprvest- bosetningen er långhus og båthus (naust). Den nordnorske jernaldergården ble tidligere antatt å vaere tilkommet gjennom en migrasjon fra S0rvest- 29 landet i yngre romertid og folkevandringstid. Dette synet er nå forlatt til fordel for intern utvik- 30

ling , selv om mulighetene fortsatt holdes apen for en viss innvandring i romertid. Ut fra pollendia¬ gram er det antatt at gårdsetableringen pä visse ste-

Figur 7. Jernalderhusene langs kysten av Nordland og Troms hadde jordgulv, og tak som ble holdt oppe av to rekker med kraftige stolper. På innsidan av ytterveggen var sannsynligvis en plankevegg, inn mot de isolerende jord- og steinvollene på utsiden (Tegning: Ken Ole Moen. Gjengitt etter B.H. Bjerck "Spor ved Saltstraumen gjen- nem 10 000 år".)

190 Figur 8. Det rekonstruerte h0vdingehuset på Borg i Lofoten (foto Jens Storm Munch).

32 Norge. Husene er treskipete långhus med bolig- og fjdsdel. Torvvollene har fungert som isolerende yttervegger, og det finnes ofte spor av drenerings- grpfter langs veggvollene. De ”vanlige” nordnor¬ ske langhusene er mellom 20 og 30 m. lange med 33 en grunnflate på 100-200 kvadratmeter. Mens det store flertall av gårdsanleggene fra Sprvestlandet er datert til yngre romertid og folke- vandringstid, er den kronologiske rammen langt videre for de nordnorske anleggene. De nordnorske langhusene synes å vaere i bruk fra romertid til 34 vikingtid. I st0rre grad inngår også nausttufter som en integrert del av de nordnorske gårdsanleg¬ gene. Dette er rektangulaere båthus som ofte er gravd inn i en skrånende strandflate, og som mang¬ ier veggvoll på sj0siden. I de seinere år har stor oppmerksomhet vaert Figur 9 Det ringformete tunanlegget på Bp, knyttet til unders0kelsen av storgården på Borg i Engelpya. Husenen hadde d0råpning inn mot tunet. Utenfor huse¬ Lofoten. Denne utgj0r en interessant kontrast til de ne ligger det kokegroper og bålplasser (etter tegning av nordnorske normalgårdene. Her har et intemordisk H.E. Lund).

191 forskerteam unders0kt det st0rste hus fra yngre jer- disse har hatt långhuset som sin boligform. Blant nalder som til nå er unders0kt i Norden. Huset har annet er det i de ytre kystområdene av Lofoten fun¬ ulike byggefaser, der den eldste går tilbake til net grophus av tilnaermet steinaldertype, som er 43 400-500-tallet. Huset var da ca. 60 m. langt. blitt 14-C datert så seint som til yngre jemalder. Omkring ca.700 ble huset revet og den nye byg- Dette viser at vi bpr utvise försiktighet med å la én ningen ble utvidet til en lengde på 83 m. med en hustype bli definerende for en viss kronologisk indre golvbredde på ca. 9 m. Det dreier seg fortsatt periode. Ett av de mange framtidige forskningsfelt om et treskipet hus av eldre jemaldertype med i nordnorsk arkeologi bpr derfor bli å underspke indre trepanel og en ytre isolerende torvvegg. karakteren og omfanget av denne ”andre” jemal- 2 Huset har en golvflate pa hele 660 m og har hatt en derbosetningen naermere. Dette omfatter også en mer differensiert rominndeling enn normalgårdene, stprre satsing på underspkelser av den samiske bl.a. med lagerrom og gildehall. bosetningen og dens boligtyper i jemalderen. Et saerskilt problem i nordnorsk jemalderforsk- ning representerer de såkalte ringformete tunan- legg. Et slikt tunanlegg består av ei gruppe hus som er radiert ordnet mndt en oval plass. Antallet tufter Bj0rnar Olsen, f 1958. Professor i arkeologi vid varierer fra 4 til 16. Husenes lengde varierer fra 6 Universitetet i Tromsp. Han arbetar med samisk til 13 m., med en innvendig bredde på 3-4 m. De arkeologi. Finnmarks förhistoria (bl a som projekt¬ har hatt torvisolerte langvegger, mens dette mang¬ ledare för Slettnes-projektet) och arkeologisk teori. ier i en eller begge av gavlveggene. Langveggene Har under de senaste åren deltagit i ett projekt som er i noen tilfeller lett krumme. Husene synes å ha studerar paleo-eskimåisk bosättning på Västra hatt to rader med indre takbaerende stolper; de har Grönland. Bland hans publikationer återfinns som regel flere ildsted, og til dels tykke kulturav- ”Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie” leiringer. /1994/ och ”Fra ting til tekst. Teoretiske perspektiv Disse anleggene ligner på tilsvarende anlegg i arkeologisk forskning.” /1997/. som er dokumentert i Rogaland, noe som tidligere ble brukt for å stptte opp om hypotesen om en inn- vandring her fra. lalt 11 slike anlegg kjennes fra 39

Nord-Norge , og de strekker seg kronologisk fra Noter romertid til vikingtid. Dette til forskjell fra de roga- 1 Olsen 1994, Thommessen 1994 landske anleggene som primaert tilhprer romertid. 2 Schanche 1988, s. 126-’127 Mens disse sprvestnorske anleggene er blitt tolket 3 Olsen s. 40 1994, 38-’39; Schanche 1988, s. 149; Damm 1993 som 4 landsbyer , er denne tolkningen avvist for de Simonsen 1961, Olsen 1994, s. 39 41 nordnorske anleggene. Her er tunanleggene for- 5 Olsen 1994, 65-’68 6 Simonsen 1961, Olsen 1994, s. 69; Andreassen 1985 s0kt relatert til pkonomisk-politiske sentre, og er 7 Gjessing 1942, Simonsen 1979, Renouf 1989, E. T. Helskog tolket som innkvarteringssted og forlegninger for 1983, K. Helskog 1984, Andreassen 1985, Schanche 1988, disse. De blir således antatt å skulle huse mennes- 1994; Olsen 1994 som av ker ulike politiske, pkonomiske, religipse 8 Olsen 1994, s. 65, 69-’71, 82 og militasre grunner befant seg på hpvdingesete- 9 Simonsen 1979, s. 375- 376; Olsen 1994, s. 71-72 42 ne. 10 Schanche 1994 11 Engelstad 1988 Mye av oppmerksomheten i jemalderforskning- 12 Simonsen 1961, 1979, s. 371-’374, Schanche 1994 en har vaert rettet mot långhuset. Dette gir lett et 13 Schanche 1994 inntrykk av at dette naermest var en enerådende 14 Schanche 1994, s. 201-203 boligtype i de norrpne samfunnene langs kysten av 15 Schanche 1994, Olsen 1994, s. 12-13, 85-’88 16 Schanche 1994 Nord-Norge. Trolig må dette homogene biidet av 17 Olsen 1994 boligformen i jemalderen nyanseres noe. Også 18 Olsen 1994, Hood og Olsen 1988 innenfor det norrpne samfunnet kan det ha vaert 19 Damm et al. 1993, Hesjedal et al. 1993, Olsen 1993 spesialist-grupper knyttet til fångst, fiske og andre 20 Alterskjaer 1985, Bjerck 1989, 1990; Pettersen 1985 utmarksnaeringer, og det er ikke umiddelbart gitt at 21 Bjerk 1990, s. 9-’15, 23-’27

192 22 Gjessing 1943, Simonsen 1975, s. 74-’76; Hauglid 1993, - 1943, ”Tnen-funnene", (Institutt for Sammenlignende Kul¬ Bjerck personlig meddelelse turforskning, serie B: XLI) 23 Gjessing 1943, Simonsen 1979, s. 428; Roland 1995, s. Hauglid, Martinus Asgeir, 1993, ”Mellom Fosna og 54-’56 XomM ”.(Magistergradsavhandling i arkeologi. Universitetet 24 Gjessing 1943; Utne 1973; Hultgreen, Johansen og Lie i Troms0.) 1985; Hultgreen 1988 Helskog, Ericka, 1983, ”The Iversjjord locality. A study of 25 J0rgensen 1986, 1989 behavioral patterning during the Late Stone Age of Finn¬ 26 K. Helskog 1980, Sandmo 1988 mark, North-”, (Troms0 Museums Skrifter XIX) 27 se imidlertid Sandmo 1983, s. 13-’16 Helskog, Knut, 1980, ”Subsistence-economic adaptations to 28 Schanche 1986, Storli 1995 the alpine region of interior north Aorvray ”,(Ph.d.-thesis, 29 Gjessing 1929, 193O;Sj0vold 1973 University of Wisconsin, Madison.) 30 Johansen 1978, 1982 - 1984, ”The Younger Stone Age Settlements in Varanger, 31 Johansen 1990, s. 22-23 North Norway”, Acta Borealia 1. 32 Johansen 1978, s. 16 Hesjedal, Anders, Bjpmar Olsen, Inger Storli og Charlotte 33 Johansen 1990, s. 28 Damm 1993, ”Rapport fra de arkeologiske unders0kelsene 34 Johansen 1978, s. 17-’18 på Slettnes, S0r0y, 1992”, (Tromura kulturhistorie nr, 25, 35 Stams0 Munch et al. 1987; Stams0 Munch og Johansen Troms0 Museum) 1988, Johansen 1990, s. 25-’27 Hood, Bryan & Bjpmar Olsen, 1988, ”Virdnejavre 112. A Late 36 Johansen s. 1990, 26 Stone Age - Early Metal Period site in interior Finnmark, 37 Johansen 1990, s. 27 North-Norway”, Acta Arcaeologica 58. 38 Johansen og Spbstad 1978 Hultgreen, Tora, 1988, ”Yngre steinalder i Rana. En analyse av 39 Johansen og S0bstad 1978, Stpren Binns 1988, Wik 1983, kyst og innlandsbosetninga mellom 4000-2000 BC”, (Magis- 1985 tergradsavhandling i arkeologi. Universitetet i Troms0.) 40 M0llerop 1971 Hultgreen, Tora, Olav Sverre Johansen & Rolf Lie 1985, ”Sti- 41 Lund 1965, Johansen og Spbstad 1978 urhelleren i Rana. Dokumentasjon av kom, husdyr og sild i 42 Johansen og Spbstad 1978, Johansen 1990, s. 48-’50 yngre steinalder”. Viking 1984. 43 H. Bjerck personlig meddelelse Johansen, Olav Sverre, 1978, ”Jemaldergårder i Nord-Norge”, (Stensilserie B, nr. 13, ISV, Universitetet i Tromsp) - 1982, ”Det eldste jordbruket i Nord-Norge”, (Introduksjonen Käll- och litteraturförteckning av jordbruk i Norden, red. Thorleif Sjpvold.) Alterskjaer, Kurt, 1985, ”Eldre steinalder", (Helgelands historic - 1990, ”Synspunkter på Jernalderens jordbrukssamfunn i bind 1, red. Kristian Pettersen & Birgitta Wik.) Nord-Norge”, (Stensilserie B nr. 29, ISV, Universitetet i Andreassen, Reidun Laura, 1985, ’’Yngre steinalder på S0r0y. Troms0.)

0konomi og samfunn 4000 - 1000 f.Kr ”, (Magistergradsav- Johansen, Olav Sverre & Tom S0bstad, 1978, ”De nordnorske handling i arkeologi. Universitetet i Troms0.) tunanleggene fra jemalderen”. Viking 1977. Bjerck, Hein, 1989, ”Forskningsstyrt kulturminneforvaltning J0rgensen, Roger 1986, ”The Early Metal Age in Nordland and på Vega, Nordland. En studie av steinaldermenneskenes Troms”, Acta Borealia 2. boplassm0nstre og arkeologiske letemetoder”, (Gunneria 61, - 1989, ”En boplass fra eldre metallalder i Nordland”, (Fram- Vitenskapsmuseet, Trondheim) skritt for fortida i nord i Povl Simonsens fotefar, red. Reidar Bjerck, Hein, 1990, ”Mesolithic site types and settlement pat¬ Bertelsen, Per Kyrre Reymert & Astrid Utne.) terns at Vega, ”, Acta Archaeologica 60. Lund, Harald Egenes, 1965, ”Häl0ygske h0vdingegårder av Damm, Charlotte, 1993, ”Den fprste bosetningen”, Ottar 194. Steigen-typen fra eldre og yngre jemalder”, Norsk tidsskrift Damm, Charlotte, Anders Hesjedal, Bjprnar Olsen & Inger for språgvitenskap XX. Storli 1992, ”Rapportfra de arkeologiske unders0kelsene på M0llerop, Oddmund, 1971, ”De ringformete tunanlegg i Roga- Slettnes, S0r0y, 1991 ” (Tromura kulturhistorie nr. 23, Trom- land”, Frd Haug ok Heidni 1971, nr. 3. s0 Museum) Olsen, Bj0mar 1993, ”Hus mellom steinalder og historisk tid på Engelstad, Ericka, 1985, ”The Late Stone Age of Arctic Nor¬ Slettnes”. Ottar 1994. way; A review”, Arctic Anthropology 22, nr. 1. - 1994. ”Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie”. - 1988, ”Pit houses in Arctic Norway: An investigation of their Pettersen, Kristian, 1985, ”Yngre fangst-steinalder”, (Helge¬ typology using multiple correspondence analysis”. Multiva¬ lands historic bind 1, red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik.) riate archaeology: Numerical approaches to Scandinavian Renouf, Pricilla, 1989, ”Prehistoric Hunter-Fisherers of Archaeology, (Jutland Archaeological Society Publications Northeastern Norway”, (BAR 487.) 84, red. Torsten Madsen.) Roland, Hilde, 1995, ”Landskap og fangstsamfunn. En disku- Gjessing, Gutorm, 1929, ”Ophavet til Hålpyjarlenes rike”, sjon med vekt på bosetningsm0nsteret i Ranaområdet i yngre Hål0ygminne 1929, nr. 2. rrei>iaWer”,(Hovedfagsavhandling i arkeologi, universitetet i - 1930, ”Mere om ophavet til Hål0yjarlenes rike”, Hål0ygmin- Troms0.) ne 1930, nr. 1. Sandmo, Anne-Karine, 1986, ”Råstoff og redskap - mer enn - 1942, ”Yngre steinalder i Nord-Norge”, (Institutt for Sam- teknisk hjelpemiddel”, (Magistergradsavhandling i arkeolo¬ menlignende Kulturforskning, serie B: XXXIX) gi, universitetet i Troms0.)

193 Schanche, Audhild, 1986, ’’Nordnorsk jernalderarkeologi. Et Stams0 Munch, Gerd & Olav Sverre Johansen 1988, ”Borg in

sosialgeografisk perspektiv", (Magistergradsavhandling i Lofoten - an Interscandinavian Research Project”, Norwegi¬ arkeologi, universitetet i Troms0.) an Archaeological Review 21, nr. 2. Schanche, Kjersti, 1988, "Mortensnes, en boplass i Varanger. Stams0 Munch, Gerd, Olav Sverre Johansen & Ingegerd Lars- En studie av samfunn og materiell kultur gjennom 10.000 sen 1987, "Borg in Lofoten. A chieftains farm in arctic Vor- år”,(Magistergradsavhandling i arkeologi, universitetet i way”,(Universitetes Oldsaksamlings Skrifter 9.) Troms0.) Storli, Inger, 1995, "Stallo-boplassene. Spor etter de f0rste

- 1994, "Gressbakkentuftene i Varanger. Boliger og sosial fjellsamer?”, (Instituttet for sammenlignende kulturforsk¬ struktur rundt 2000 f.Kr ”,(Dr.art. avhandling i arkeologi, ning serie B: XC.) universitetet i Troms0.) St0ren Binns, Kari, 1988 ”Ringformete tunanlegg også opp- Simonsen, Povl, 1961, "Varangerfunnene II”, (Tromsd Muse¬ daget pä Mo i Br0nn0y”, Spor 1988, nr. 2. ums Skrifter VII:2) Thommessen, Toini, 1995, "Fatima-prosjektet. Arkeologiske

- 1963, "Varangerfunnene III", (Troms0 Museums Skrifter underspkelser u Kåfjord og på Magerpya, Nordkapp kommu- VII:3) ne 1992”, (Tromura, kulturhistorie nr. 27, Troms0 Museum.)

- 1975, "Veidemenn på Nordkalotten”, hefte 1, (Stensilserie B Utne, Astrid, 1973, "En veidekulturs-boplass i Lofoten. Stor- nr.l, ISV, Universitetet iTroms0.) båthallaren ved Nappstraumen ”, (Magistergradsavhandling i

- 1979, "Veidemenn på Nordkalotten”, hefte 3, (Stensilserie B arkeologi. Universitetet i Tromsp.) nr. 17, ISV, Universitetet i Troms0.) Wik, Birgitta, 1983. "Tunanlegget på Tjdtta-'en ekonomisk og Sjdvold, Thorleif, 1973, ”Den norske innvandringen til Nord- demografisk miljpstudie”, (Gunneria 44, Vitenskapsmuseet, Norge”, Bonde-Veidemann. Bofast-ikke bofast i Nordens for- Trondheim), historie, (Troms0 Museums Skrifter XIV, red. Povl Simonsen - 1985, "Jernalderen",(HelgeVdnds historie, bind 1, red. Kristi¬ og Gerd Stams0 Munch.) an Pettersen & Birgitta Wik.)

Prehistoric buildings in northern Norway

By Bjornar Olsen

Summary This article sketches the changes in prehistoric be considered as being evidence on which to main¬ dwelling forms in northern Norway. Dwellings tain that the development here was the same as in from the Stone Age and the Early Iron Age are best the Finnmark area. The Iron Age house is, on the documented along the coast of Finnmark. During other hand, well documented for this part of north¬ the course of the Stone Age there is a gradual devel¬ ern Norway. During the Iron Age here we can see opment from small, light tent or turf-dwelling con¬ clear traces of an ethnic dualism in settlements bet¬ structions with a round ground-plan to more per¬ ween coast-linked Nordic/Germanic farm settle¬ manent turf-dwellings with rectangular ground- ments and inland Saami hunter settlements. The plans. The floor also gradually becomes more sunk Saami dwelling form differs very little from the into the ground. This development culminates one which has been established for the Iron Age in around the year 2 000 BC with the so-called the Finnmark area while the Nordic farm is char¬ “Gressbakkenhusen” houses. After this there is a acterized by the three-aisled long-house. This reverse in the development and the houses once long-house was subdivided into a dwelling part again become lighter and less deeply sunk in the and a part for livestock. There was also a boat¬ ground. The form of the Iron Age house in Finn¬ house belonging to the farm and on the large farms mark is characterized by small, round, house con¬ of leading persons there are also traces of groups of structions and these have a form and sub-division buildings arranged radially around an enclosed of the floor-area which is identical with the histori¬ yard. These groups of buildings are assumed to cally known form of Saami dwellings. have been accommodation for people who were In the southern parts of northern Norway we temporarily staying at the farm for political, econo¬ have far less material on house forms from the mic, religious or military reasons. beginning of the Iron Age and what there is can not Gården och dess boningshus var redan från början

194