DOCSLIB.ORG

Bebyggelsehistorisk Tidskrift

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bebyggelsehistorisk Tidskrift Bebyggelsehistorisk tidskrift Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage ! ! ! ! ! ! "#$%&'!! ()*'+,'!-./0+! 12$.0! 3&'%2/$&'2/40!%#/!2!5&'675&'80! 9//#0! ::! ;0,'!&<!=#>.2?,$2&+! @AAB! =,80/! @CDE@AF! 9GG5!H:FAIJC:F! 9GG5!&+.2+0!JHHJI:C@J!! KKKL>0>M880./0%2/$&'2,L&'8! ! ! Forhistoriske hus i Nord-Norge av Bj0rnar Olsen Overflatespor etter forhistoriske hus er flere og boreal tid.' Den vanligste boplass-typen fra den tydeligere i Nord-Norge enn i noen annen del av eldste del av eldre steinalder er åpne boplasser uten Norden. Spesielt rik på slike spor er den aller nord- klare boligstrukturer. Boplassene ligger svaert vaer- ligste kyststrekningen av Troms og Finnmark utsatte til på smale eid eller nes, eller på små 0yer, 2 fylke. Langs de gamle strandterrassene finnes her hvor man har adgang til havet fra flere side. De tusenvis av synlige hustufter i form av runde, ovale eldste 14-C daterte boligene i Finnmark skriver seg og rektangulaere forsenkninger i bakken. I Finn¬ fra tidlig boreal tid, men boliger fra preboreal tid er mark kan vi faktisk fplge husenes utvikling fra pre- også identifisert på basis av det arkeologiske boreal tid og frem til i dag gjennom slike spor på inventaret og ut fra strandforskyvningskronologi. I overflaten. Dette ikke bare innenfor et stprre områ¬ begge perioder dreier det seg om tufter med et de, men i heldige tilfeller også på én og samme rundt, svakt forsenket golvplan med diameter på lokalitet. 3^ m. Golvplanet er ryddet for stein og har et sen- 3 Noe av årsaken til de unike bevaringsforholdene trait plassert ildsted. Trolig er flertallet av disse for hustufter i dette området ligger i det subarktis- tuftene spor etter teltringer, men fra Karlebotn i ke klimaet. Dette har resultert i liten jordvekst og i bunnen av Varangerfjorden finnes indikasjoner på 4 en svaert begrenset dyrkningsaktivitet. Samtidig torvhus av samme st0rrelse og form. har byggeskikken og byggematerialene bidratt sitt Bosetningsbildet i atlantisk tid er mere usikkert, til at vi i dag försatt kan se sporene etter fortidas noe som delvis skyldes marine transgresjoner. Det hus på markoverflata. Det er imidlertid viktig å som er klart er at på övergången til yngre steinal¬ påpeke at det er store regionale forskjeller med der (ca. 4500 f.Kr.) er en stprre rektangulaer husty- hensyn til hustuftenes bevaringsgrad. Synlige hus¬ pe tatt i bruk. Denne hustypen har et klart forsen¬ tufter fra förhistorisk tid finnes primaert i kystom- ket og tilnasrmet rektangulaert golvplan på 12-20 rådene, og også her er det betydelig variasjon. Hus kvadratmeter. Også dette huset har et sentralt plas¬ fra steinalder og tidlig metalltid er klart best repre- sert ildsted. I de fprste 500-600 årene av yngre sentert i Finnmark og Nord-Troms, mens de fleste steinalder er denne hustypen relativt sjelden, men jemalderhusene finnes langs kysten av S0r-Troms den blir helt dominerende i 4. årtusen f.kr. Vi får og Nordland. da mange store tufteboplasser på kysten av Finn¬ I denne artikkelen skal jeg skissere de viktigste mark, enkelte med opptil 90 hustufter, der husene trekkene i husene utvikling fra den tidligste post- ligger på rekker langs strandterrassene. Hvilken glasiale bosetningen og frem til slutten av jemal- bosetningsform dette gjenspeiler, og i hvilken grad deren. Det mest detaljerte biidet for utviklingen i husene har vaert samtidige, har vaert gjenstand for steinalder og tidlig metalltid har vi fra Finnmark, omfattende debatt i nordnorsk arkeologi. Mitt for¬ mens vi for jemalderens del må fokusere mer på slag er at dette dreier seg om vinter- og vårboplas- Nordland og Troms. ser der kanskje så mange som inntil 20 hushold (normalt trolig langt faerre) bodde samlet under fiske Finnmark og fångst av sjppattedyr. I l0pet av 3. årtusen f.Kr. synes det å skje en Bosetningen tar til langs kysten av Finnmark i pre- gradvis övergång mot stprre og mer nedgrävde hus 185 Figur 1 Teltring fra boreal tid under utgrävning på Mor- leder ut i det fri.'^ Stolpehull funnet i tuftene anty¬ tensnes i Varanger, Finnmark (foto: Kjersti Schanche/ der en takbasrende Tromsp Museum). konstruksjon av innvendige stolper plassert langs veggene og med en midt-stol- 14 pe plassert mellom ildstedene i huset. 9 med to ildsteder. Denne utviklingen kuliminerer Gressbakken-husene inngir et svaert organisert rundt ca. 2000 f.Kr. da vi får de såkalte Gressbak- inntrykk, med symmetrisk plasserte ildsted og ken-husene. Disse husene finnes primaert i de 0st- utganger. Tuftene ligger ofte organisert på rekker lige delene av Finnmark, men også i Vest-Finn- på boplasser som i stprrelse varierer fra to til over mark og i Nord-Troms skjer det en endring mot tretti tufter. Boplassene synes å ligge innenfor klart st0rre hus med doble ildsteder på dette tidspunk- avgrensete territorier hvert med 10-20 boplasser, tet. Gressbakken-husene har utvilsomt etterlatt og der én boplass er betydelig st0rre enn de 0vri- seg de mest markerte tuftene fra hele den forhisto- ge. Kjersti Schanche, som nylig har fremlagt en riske tiden i Finnmark. Tuftene er omgitt av krafti¬ st0rre avhandling om Gressbakken-tuftene , tolker ge voller på flere meters bredde og har en innven- dem som spor etter sedentaere fangstsamfunn med dig forsenkning som kan vaere godt over en meter betydelig sosial og rituell kompleksitet. Gressbak- dyp. Gressbakken-husene har et rektangulaert golv- kenhusene er i bruk bare en kort fase, fra ca. plan som normalt er ca. 30 kvadratmeter, men som 2150-1850 f.Kr. I tidlig metalltid (1800 f.Kr. kan vasre betydelig st0rre. I vollmassen foran tufte¬ -Kr.f.), skjer det en övergång mot mindre og lette- ne er det ofte kompakte mpddinger. Husene har to re konstruerte hus. I 2. årtusen f.Kr. er det fortsatt i rektangulaere ildsteder plassert langs husets midt- bruk relativt store, rektangulaere hus med ett eller linje i lengderetningen. Et saertrekk ved disse huse¬ to ildsteder, men i siste årtusen f.Kr. blir sporene ne er at de har tre eller fire klart markerte utgang- etter husene faerre og mindre tydelige. Åpne er. Nyere underspkelser har vist at utgangene i boplasser uten klare hustufter blir på ny vanlig. I gavlveggene leder til runde ”anneks” f0r de igjen l0pet av tidlig metalltid 0ker antallet boplasser i 186 Figur 2 Den store boplassen Gropbakkengen i Karlebotn, delingen av golvplanet er tilnaermet identisk med Varanger. Boplassen som består av ca. 90 hus er fra 4. det vi finner i den historisk kjente samiske rund- årtusen f.Kr. Hustuftene tegner seg som rekker av m0rke flekker langs kanten av strandterrassen (foto: Kjersti gammen.Trolig har også disse jemalderhusene Scanche/Tromsb Museum) vaert konstmert etter buesperre-prinsippet, d.v.s. med et innvendig reisverk av parvise, kmmme innlandet kraftig, men også her er det vanskelig å sperrer slik det kjennes fra den samiske rundgam- identifisere klare husstrukturer. Denne utvikling- men/kåten. Det er derfor naerliggende å anta at en i tidlig metalltid er satt i sammenheng med denne husformen ble etablert i århundrene mndt 0kende mobilitet i form av sesongmessig flytting Kr.f. mellom ulike bosteder. Husene utvikling langs kysten av Finnmark Inntil nylig var det usikkert hvilken boligform synes å f0lge en syklisk modell der både den eldste som i slutten av tidlig metalltid og jernalder erstat- og den yngste fasen er representert ved lette hus- tet de nedgrävde, rektangultere husene fra yngre konstmksjoner med et rundt golvplan. I mellom steinalder i Finnmark. Jernalderen var naermest en disse ligger det en lang periode der utviklingen funntom periode uten bosetningsspor. De fprste gikk mot stadig st0rre og mer nedgrävde hus av jemalderhusene ble funnet i 1992-1993 i förbin¬ rektangulaer form. Denne utviklingen kuliminerte delse med store arkeologiske underspkelsene på omkring 2000 f.Kr., for deretter å reverseres. Disse 19 Slettnes pa S0r0ya. Det ble funnet tre hus hvorav endringene i husenes utforming korresponderer ett er datert til omkring Kr.f., mens de to andre er med de endringer vi kan se i bosetningsm0nsteret, datert til 600-800 e.Kr. Husene har tilnaermet der mobilitet erstattes av en gradvis 0kende seden- samme form: et rundt golvplan som ikke er forsen- taritet frem mot slutten av yngre steinalder. I l0pet ket i forhold til det omgivende terrenget; et sentralt av tidlig metalltid blir imidlertid sesongvise flyt- plassert ildsted og rekker med stein som l0per inn tinger av bosted på ny den fremherskende boset- mot ildstedet fra hver side. Denne formen og inn- ningsformen. Likevel er ikke endringene i boset- 187 Figur 3 Tuft av Gressbakkentype fra Iversfjord på Nord- Vega er det underspkt to tufter som er 14-C datert kynhalvpa, Finnmark, fra ca. 2000 f.Kr. Legg merke til til boreal tid. Disse har henholdsvis et rundt eller utgangene i veggvollen (foto: Reidun L Andreassen/ ovalt Troms0 Museum) golvplan som klart er gravd ned i bakken. Det innvendige golvarealet er forholdsvis stort, mellom ningsm0nster en tilstrekkelig förklaring pä hvorfor 12 og 15 kvadratmeter. Hus fra tidlig atlantisk tid husformen endres. En slik förklaring må trolig er også unders0kt her, og disse synes verken i form legge til grunn et langt mer komplekst samspill eller stprrelse å skille seg ut fra de eldre, boreale mellom husform og sosiale, kosmologiske og 0ko- husene. nomiske variabler. Tuftene på Traena er ikke 14-C daterte, men ut fra materialet å dpmme kan enkelte av disse skrive 22 Nordland seg fra boreal tid. Tuftene fra denne 0ya langt ute og Troms i havgapet skiller seg fra det som ellers kjennes fra Steinalderbosetningen langs kysten av Nordland eldre steinalder Nord-Norge. De er st0rre (20-25 og Troms er langt dårligere unders0kt enn den i kvadratmeter), har en tilnasrmet rektangulaer form, Finnmark. Med unntak av 0ya Vega lengst s0r på og er ikke nedgrävde.
Load more

Recommended publications
  • Additional Observations on the Late Proterozoic Varangerfjorden Unconformity, Finnmark, Northern Norway
    17 ADDITIONAL OBSERVATIONS ON THE LATE PROTEROZOIC VARANGERFJORDEN UNCONFORMITY, FINNMARK, NORTHERN NORWAY KAUKO LAAJOKI LAAJOKI, KAUKO 2001. Additional observations on the late Proterozoic Va- rangerfjorden unconformity, Finnmark, northern Norway. Bulletin of the Geo- logical Society of Finland 73, Parts 1–2, 17–34. This paper is complementary to the author’s recent publication, which pro- vided several new pieces of evidence for the glacial abrasion of the late Proter- ozoic Varangerfjorden unconformity. Additional descriptions of striations and diverse pits and embedded clasts on the unconformity surface at Bigganjargga are given, and it is stressed that the primary glacial features of the unconformi- ty have been destroyed by secondary pits and imprints, most severely just west of the Bigganjargga diamictite, where the intra-Smalfjord hiatus joins the un- conformity. This point represents the axial zone of the channel, which eroded the Bigganjargga diamictite and provided a favourable environment for diage- netic and possibly later fluids to attack the unconformity surface. Small grooves visible as positive casts at the base of the Smalfjord Formation are reported from Handelsneset. The general regional features of the unconformity at Vieranjarga and Ruossoai’vi and syn-Smalfjord erosional features at Skjåholmen are de- scribed. Roches moutonnées of either late Proterozoic or Pleistocene age that had developed on a Precambrian basement gneiss are reported at Karlebotn. Pleis- tocene striations and pits on the Veinesbotn quartzite are described for compar- ison purposes. Key words: sedimentary rocks, unconformities, glacial erosion, striations, gneiss- es, roches moutonnées, Proterozoic, Bigganjargga, Handelsneset, Skjåholmen, Smalfjord, Finnmark, Norway Kauko Laajoki: University of Oulu, Department of Geology, Box 3000, 90401 Oulu, Finland, and Mineralogical-Geological Museum, University of Oslo, Sars’ gate 1, 0562 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Emerald Network Rapport Engelsk.Indd
    DN Report 2007 - 1b Emerald Network in Norway – Final Report from the Pilot Project 1 Emerald Network in Norway - Final Report from the Pilot Project Report 2007 – 1b ABSTRACT: Publisher: Emerald Network is a network of important sites for conservation Directorate for Nature of biodiversity in Europe under the Berne Convention. Norway is Management obligated to participate and to contribute to this network. The fi rst step is to carry out a pilot project where each country reports its specifi c obligations. Emerald Network can be seen as a parallel Date published: september 2007 network to Natura 2000 under the Habitat and Birds Directives in (English version) the European Union. Emerald Network builds upon the same conditions with focus on species and natural habitats. Antall sider: 58 In this report, the Directorate for Nature Management presents results and recommendations from the Norwegian Pilot Project. Keywords: The results show that Norway will contribute considerably with Ecological Networks, Bio- important sites for European biodiversity into this network. diversity, European Cooperation, Protected areas in Norway hold important qualities which are Bern Convention, Protected demanded in the Berne Convention, and a majority of the protected Areas areas satisfi es the criteria in Emerald Network. The Pilot Project forms the basis for the second phase, which is the Contact adress: implementation of the Network itself. In this phase, all the sites that Directorate for Nature meet the criteria should be nominated. Important areas for species Management and/or natural habitats that are not included in existing protected 7485 Trondheim areas should be considered. In Norway this will be coordinated Norway with the ongoing evaluation of our existing protected areas net- Phone: +47 73 58 05 00 work.
    [Show full text]
  • The Origin of Upper Precambrian Diamictites, Northern Norway: a Case Study Applicable to Diamictites in General
    Geologos 23, 3 (2017): 163–181 doi: 10.1515/logos-2017-0019 The origin of upper Precambrian diamictites, northern Norway: a case study applicable to diamictites in general Mats O. Molén Umeå FoU AB, Vallmov. 61, 90352 Umeå, Sweden, e-mail: [email protected] Abstract Upper Precambrian diamictites in Varangerfjorden (northern Norway) have been examined for evidence of origin, wheth- er glaciogenic, gravity flow or polygenetic. Studies of geomorphology, sedimentology and surface microtextures on quartz sand grains are integrated to provide multiple pieces of evidence for the geological agents responsible for the origin of the diamictites. The documented sedimentary and erosional structures, formerly interpreted in a glaciogenic context (e.g., diamict structure, pavements and striations) have been reanalysed. Field and laboratory data demonstrate that, contrary to conclusions reached in many earlier studies, the diamictites and adjacent deposits did not originate from glaciogenic processes. Evidence from macrostructures may occasionally be equivocal or can be interpreted as representing reworked, glacially derived material. Evidence from surface microtextures, from outcrops which are believed to exhibit the most un- equivocal signs for glaciation, display no imprint at all of glaciogenic processes, and a multicyclical origin of the deposits can be demonstrated. The geological context implies (and no geological data contradict this) an origin by gravity flows, possibly in a submarine fan environment. This reinterpretation of the diamictites
    [Show full text]
  • By A.H.N. Rice, Marc B. Edwards, and T.A. Hansen
    Field Guide 26 By A.H.N. Rice, Marc B. Edwards, and T.A. Hansen Downloaded from http://pubs.geoscienceworld.org/books/book/chapter-pdf/3738115/9780813756264_frontmatter.pdf by guest on 28 September 2021 Neoproterozoic Glacial and Associated Facies in the Tanafjord- Varangerfjord Area, Finnmark, North Norway by A.H.N. Rice Department of Geodynamics and Sedimentology University of Vienna Althanstrasse 14 1090 Vienna Austria Marc B. Edwards 3420 Yoakum Blvd Houston, Texas 77006 USA T.A. Hansen Talisman Energy Norge AS Verven 4 PO Box 649 Stavanger Norway Field Guide 26 3300 Penrose Place, P.O. Box 9140 Boulder, Colorado 80301-9140, USA 2012 Downloaded from http://pubs.geoscienceworld.org/books/book/chapter-pdf/3738115/9780813756264_frontmatter.pdf by guest on 28 September 2021 Copyright © 2012, The Geological Society of America (GSA), Inc. All rights reserved. Copyright is not claimed on content prepared wholly by U.S. government employees within the scope of their employment. Individual scientists are hereby granted permission, without fees or further requests to GSA, to use a single figure, a single table, and/or a brief paragraph of text in other subsequent works and to make unlimited photocopies of items in this volume for noncommercial use in classrooms to further education and science. Permission is also granted to authors to post the abstracts only of their articles on their own or their organization’s Web site providing the posting cites the GSA publication in which the material appears and the citation includes the address line: “Geological Society of America, P.O. Box 9140, Boulder, CO 80301-9140 USA (http://www.geosociety.org),” and also providing the abstract as posted is identical to that which appears in the GSA publication.
    [Show full text]
  • The Bedrock Geology of Varanger Peninsula, Finnmark, North Norway: Norges Geologiske Undersøkelse an Excursion Guide
    THE BEDROCK GEOLOGY OF VARANGER PENINSULA, FINNMARK, NORTH NORWAY: NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE AN EXCURSION GUIDE Anna Siedlecka & David Roberts Special Publication 5 The NGU Special Publications series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia or from international collaborative projects; and in some cases collections of thematic articles. The language of the Special Publications series is English. Editor: Forsker dr. philos. David Roberts © 1992 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) PO Box 3006 - Lade 7002 Trondheim Norway All rights reserved ISSN: 0801-5961 ISBN: 82-7385-085-4 Printed by: Bjærum as Cover illustration: View towards the north from Ruossabak'ti on the eastern side of the Tana river.ln the forground, from the left: Gamasfjellet Formation, Smalfjord Formation (tillite - the thick, pale brown unit) and Nyborg Formation. In the middle-ground to the right, Raudberget Mt. (Gamasfjellet Formation) and to the left the delta of the Tana river. In the background from the left to right: rocks of the Tanafjorden Group with Stangenestind, 725 m a.s.L, the highest point on the Varanger Peninsula; below, along the shore, the Vagge Section - the type section of the Tanafjorden Group. Photo: Anna Siedlecka. The bedrock geology of Varanger Peninsula, Finnmark, North Norway: an excursion guide NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE SPECIAL PUBLICATION NO. 5 The bedrock geology of Varanger Peninsula, Finnmark, North Norway: an excursion guide ANNA SIEDLECKA & DAVID ROBERTS H Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Anna Siedlecka & David Roberts, Norges geologiske undersøkelse, Post Box 3006 - Lade, 7002 Trondheim, Norway.
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]
  • The Late Neoproterozoic Smalfjord Formation of the Varanger Peninsula in Northern Norway 133
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY The Late Neoproterozoic Smalfjord Formation of the Varanger Peninsula in northern Norway 133 The Late Neoproterozoic Smalfjord Formation of the Varanger Peninsula in northern Norway: a shallow fjord deposit B. Gudveig Baarli, Rebekah Levine & Markes E. Johnson Baarli, B.G., Levine, R. & Johnson, M.E.: The Late Neoproterozoic Smalfjord Formation of the Varanger Peninsula in northern Norway: a shallow fjord deposit. Norwegian Journal of Geology,Vol. 86, pp. 133-150. Trondheim 2006. ISSN 029-196X. The Smalfjord Formation in the Varangerfjorden area of northern Norway was deposited as valley fill during an interglacial period of the Varange- rian (Marinoan) glaciation. The paleovalley was initially cut by glacial erosion and braided rivers. Subsequent marine transgression due to glacial eustasy entered through the fjord valley mouth located to the present WNW and advanced across an irregular valley floor. As the initial transgres- sion slowed down, the shallow fjord acted as a normal storm-dominated estuary and was filled by a prograding bay-head delta and flood-tidal delta prograding from opposite ends of the paleovalley. The final stage of fjord fill was completed by tidal sandflats and braided-river deposits. The latter was due to isostatic rebound in the hinterland. Renewed transgression resulted in a return to marine conditions in the succeeding Nyborg Forma- tion, which spilled out of the paleovalley onto the surrounding areas. B. Gudveig Baarli, Rebekah Levine & Markes E. Johnson, Department of Geosciences, Williams College, 947 Main Street, Williamstown, MA 01267, USA, E-mail: [email protected]. Introduction without glaciation. Laajoki (2001, 2002, 2004) provide additional support for the glacial theory, although he A common feature of the contemporary post-Pleisto- also recognizes local deposits of mass-flow origin.
    [Show full text]
  • Circling Concepts Marte Spangen
    STOCKHOLM STUDIES IN ARCHAEOLOGY 70 Circling Concepts Marte Spangen Circling Concepts A Critical Archaeological Analysis of the Notion of Stone Circles as Sami Offering Sites Marte Spangen ©Marte Spangen, Stockholm University 2016 ISSN 0349–4128 ISBN 978–91–7649–488–2 Printed in Sweden by Holmbergs, Malmø 2016 Distributor: Publit Cover: The Geaimmejávri structure with the lake in the background in late September 2012. Photo by the author To Tine (1941–2014) Contents Acknowledgements ................................................................................... xii Preface ......................................................................................................... xv 1 Introduction ....................................................................................... 17 1.1 Sami pasts.................................................................................................... 20 1.2 Sami archaeology ....................................................................................... 24 1.3 Sami cultural heritage management ....................................................... 27 1.4 Outline of the thesis ................................................................................... 31 2 “Sami circular offering sites” – genesis and implications ........ 33 2.1 A theoretical outline ................................................................................... 34 2.2 Research history – the construction of a category ............................... 40 2.2.1 Early sources describing circular offering
    [Show full text]
  • Zooarchaeological Implications for Prehistoric Distributions of Seabirds Along the Norwegian Coast W.A
    ARCTIC VOL. 43, NO. 2 (JUNE 1990) P. 110-114 Zooarchaeological Implications for Prehistoric Distributions of Seabirds along the Norwegian Coast W.A. MONTEVECCHI’ and A.K. HUFTHAMMER2 (Received 3 November 1988; accepted in revised form5 December 1989) ABSTRACT. Investigationof the temporal and spatial distributionsof zooarchaeological material can aid in understanding of the palaeoecologyof nonhuman and humanspecies. Northern gannets(Sula bassanas) and northern fulmars(Fulmarusglacialis) were first documented to breedin Norway during the present century. Skeletal remains of gannets and fulmars uncovered at Norwegian archaeological sites have been dated from approximately 7000 to 800 B.F. and from about 30 O00 to 400 B.P. respectively. Themodal occurrence of gannet specimens was6000-5000 B.P. and that of fulmar material was2000-1000 B.P., suggesting thatin the postglacial period most gannetsoccurred in Norwegian watersearlier than did most fulmars. Recovered fulmar bones greatly outnumberthose of gannets, a patternconsistent with relative abundances in Norwegian waters today, but one that might alsoreflect differentialaccessibility and/or prey preferences of previous coastal inhabitants. Proportionallymore of the fulmar material was uncovered at proportionally moresites in North Norway, findingsconsistent with current species’ distributions and with speculation of similar oceanographic conditionsin previous millenia. Key words: climatology, northern fulmar(Fulrnarus glacialis), northern gannet(Sula bassanas), Norway, palaeoecology,seabirds,
    [Show full text]
  • Culture Contact, Ethnicity and Food Practices of Coastal Finnmark, Norway (1200 to 1600 A.D.)
    CULTURE CONTACT, ETHNICITY AND FOOD PRACTICES OF COASTAL FINNMARK, NORWAY (1200 TO 1600 A.D.) by Colin P. Amundsen A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York 2008 © 2008 COLIN PATRICK AMUNDSEN All Rights Reserved ii This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Thomas H. McGovern Date Chair of Examining Committee Louise D. Lennihan Date Executive Officer Sophia Perdikaris_____________________________ Orri Vésteinsson______________________________ Bjørnar Olsen________________________________ Supervisory Committee THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii Abstract Culture contact, ethnicity and food practices of coastal Finnmark, Norway (1200 to 1600 A.D.) by Colin P. Amundsen Adviser: Professor Thomas H. McGovern One of the consequences of early commercial fishing, with regard to Norway, was the partial influence upon the Norwegian state to expand its regional borders and influence further north. Although this was out of economic necessity it was not the only reason for the establishment of permanent settlements, in the form of fishing villages, along the coast of Finnmark. One of the outcomes of this movement was a more visible Norwegian presence in the Far North which brought with it more direct contact with the local indigenous population, the Saami, as well as more inflammatory contacts with tribal peoples (Karelian) from present day Northwest Russia who were in the region to trade and to collect tribute on the behalf of the Principality of Novgorod.
    [Show full text]
  • 80 Rice Et Al. Drive to the End of the Road, at Hamningberg. This Used To
    80 Rice et al. drive to the end of the road, at Hamningberg. This used to be a Statoil for funding his travel for both the dry run (2007) and major fi shing center, but now no one lives here during the winter. fi eld trip (2008). Rice thanks the 33rd IGC (Oslo) for similar Although several pre–World War II houses remain, the fi sh facto- funding, and both Christa and Rhian Hofmann for support in ries, which previously crowded the shoreline in the village up to the fi eld over the last 20 years. the late 1970s, have mostly collapsed and been removed. Finally, we thank all the participants of the original trip for Grid ref. VD 1345 2205, 1:50,000 map sheet Vardø 2535 IV, their enthusiasm and comments; Michael Houmark-Nielsen, Edition 3-NOR. GEC 70°29′12″N, 30°40′37″E. Paul Hoffman, Camille Partin, Tony Spencer, Mandy Hofmann, Introduction. The Kongsfjord Formation is interpreted as a Erwan Le Guerroué, Julius Sovetov, Mark Smith, Noah Pla- fl ysch sequence that accumulated on a submarine fan (Siedlecka, navsky, Andrey Bekker, Guy Narbonne, and the entire Bour- 1972; Pickering, 1981), giving a succession of at least 3.5 km rouilh family. thickness; the base of this unit, the oldest Neoproterozoic rocks Paul Hoffman and an anonymous reviewer are thanked for in East Finnmark, is not exposed (Fig. 5). The beds seen here are their comments on the fi rst manuscript submitted. Bryan Hib- thought to represent outer-fan deposits that accumulated rapidly. bard, April Leo, and Kent Condie at the Geological Society of Description.
    [Show full text]
  • Unjárgga Gielda/ Nesseby Kommune
    1 av 38 Unjárgga gielda/ Deres ref. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) Nesseby kommune 2014/677-2838/2016/ Rådmannen Dato 28.06.2016 Saksbeh. Marit Helene Pedersen , tlf.: Fylkesmannen i Finnmark KOMMUNEREFORMEN: STATUS, PROSESS OG LØSNINGER FOR NESSEBY KOMMUNE Vedlagt er samlet utredning og saksgang i kommunestyresak 47/16 Kommunereformen: Status, prosess og løsninger for Nesseby kommune med vedtak fra ungdomsråd, eldreråd, formannskap og kommunestyre. I alt åtte vedlegg følger saken i egen forsendelse i elektronisk post. Med hilsen Marit Helene Pedersen Rådmann Postadresse Besøksadresse Bankkonto Telefon Telefaks Unjárgga gielda/Nesseby kommune 4930.05.02910 4044 0500 4044 0599 Ráđđevisti/Rådhuset E-postadresse Foretaksregisteret 9840 Vuonnabahta/Varangerbotn [email protected] NO 839 953 062 Dato 28.06.2016 Vår ref. 2014/677-/ 2 av 38 Unjárgga gielda/ Áššedieđut/Saksframlegg Nesseby kommune Rådmannen Beaivi/Dato 04.05.2016 Marit Helene Pedersen Čuj./Referans 2014/677-0 / e 062 marit.helene.pedersen@nesseby .kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ungdomsrådet 09.06.2016 Eldrerådet 17/16 10.06.2016 Ovdagoddi/Formannskapet 47/16 13.06.2016 Gielddastivra/Kommunestyret 47/16 22.06.2016 Saksprotokoll i Gielddastivra/Kommunestyret - 22.06.2016 Behandling: Følgende hadde ordet i saken: Mari-Ann Nilssen, Knut Store, Bjarne Store-Jakobsen, Kjell- Harald Erichsen, Inga Pettersen Lindi. Vedtak: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak lyder som følger: - Nesseby kommune forblir egen kommune etter kommunereformen. - Nesseby har en god økonomi, et godt lokaldemokrati med høy deltakelse fra innbyggerne, gode tjenestetilbud til innbyggerne, en positiv befolknings- og samfunnsutvikling med vekst i næringslivet og har derfor utviklingsmuligheter i et langt perspektiv.
    [Show full text]