Bebyggelsehistorisk Tidskrift
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Bebyggelsehistorisk tidskrift Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage ! ! ! ! ! ! "#$%&'!! ()*'+,'!-./0+! 12$.0! 3&'%2/$&'2/40!%#/!2!5&'675&'80! 9//#0! ::! ;0,'!&<!=#>.2?,$2&+! @AAB! =,80/! @CDE@AF! 9GG5!H:FAIJC:F! 9GG5!&+.2+0!JHHJI:C@J!! KKKL>0>M880./0%2/$&'2,L&'8! ! ! Forhistoriske hus i Nord-Norge av Bj0rnar Olsen Overflatespor etter forhistoriske hus er flere og boreal tid.' Den vanligste boplass-typen fra den tydeligere i Nord-Norge enn i noen annen del av eldste del av eldre steinalder er åpne boplasser uten Norden. Spesielt rik på slike spor er den aller nord- klare boligstrukturer. Boplassene ligger svaert vaer- ligste kyststrekningen av Troms og Finnmark utsatte til på smale eid eller nes, eller på små 0yer, 2 fylke. Langs de gamle strandterrassene finnes her hvor man har adgang til havet fra flere side. De tusenvis av synlige hustufter i form av runde, ovale eldste 14-C daterte boligene i Finnmark skriver seg og rektangulaere forsenkninger i bakken. I Finn¬ fra tidlig boreal tid, men boliger fra preboreal tid er mark kan vi faktisk fplge husenes utvikling fra pre- også identifisert på basis av det arkeologiske boreal tid og frem til i dag gjennom slike spor på inventaret og ut fra strandforskyvningskronologi. I overflaten. Dette ikke bare innenfor et stprre områ¬ begge perioder dreier det seg om tufter med et de, men i heldige tilfeller også på én og samme rundt, svakt forsenket golvplan med diameter på lokalitet. 3^ m. Golvplanet er ryddet for stein og har et sen- 3 Noe av årsaken til de unike bevaringsforholdene trait plassert ildsted. Trolig er flertallet av disse for hustufter i dette området ligger i det subarktis- tuftene spor etter teltringer, men fra Karlebotn i ke klimaet. Dette har resultert i liten jordvekst og i bunnen av Varangerfjorden finnes indikasjoner på 4 en svaert begrenset dyrkningsaktivitet. Samtidig torvhus av samme st0rrelse og form. har byggeskikken og byggematerialene bidratt sitt Bosetningsbildet i atlantisk tid er mere usikkert, til at vi i dag försatt kan se sporene etter fortidas noe som delvis skyldes marine transgresjoner. Det hus på markoverflata. Det er imidlertid viktig å som er klart er at på övergången til yngre steinal¬ påpeke at det er store regionale forskjeller med der (ca. 4500 f.Kr.) er en stprre rektangulaer husty- hensyn til hustuftenes bevaringsgrad. Synlige hus¬ pe tatt i bruk. Denne hustypen har et klart forsen¬ tufter fra förhistorisk tid finnes primaert i kystom- ket og tilnasrmet rektangulaert golvplan på 12-20 rådene, og også her er det betydelig variasjon. Hus kvadratmeter. Også dette huset har et sentralt plas¬ fra steinalder og tidlig metalltid er klart best repre- sert ildsted. I de fprste 500-600 årene av yngre sentert i Finnmark og Nord-Troms, mens de fleste steinalder er denne hustypen relativt sjelden, men jemalderhusene finnes langs kysten av S0r-Troms den blir helt dominerende i 4. årtusen f.kr. Vi får og Nordland. da mange store tufteboplasser på kysten av Finn¬ I denne artikkelen skal jeg skissere de viktigste mark, enkelte med opptil 90 hustufter, der husene trekkene i husene utvikling fra den tidligste post- ligger på rekker langs strandterrassene. Hvilken glasiale bosetningen og frem til slutten av jemal- bosetningsform dette gjenspeiler, og i hvilken grad deren. Det mest detaljerte biidet for utviklingen i husene har vaert samtidige, har vaert gjenstand for steinalder og tidlig metalltid har vi fra Finnmark, omfattende debatt i nordnorsk arkeologi. Mitt for¬ mens vi for jemalderens del må fokusere mer på slag er at dette dreier seg om vinter- og vårboplas- Nordland og Troms. ser der kanskje så mange som inntil 20 hushold (normalt trolig langt faerre) bodde samlet under fiske Finnmark og fångst av sjppattedyr. I l0pet av 3. årtusen f.Kr. synes det å skje en Bosetningen tar til langs kysten av Finnmark i pre- gradvis övergång mot stprre og mer nedgrävde hus 185 Figur 1 Teltring fra boreal tid under utgrävning på Mor- leder ut i det fri.'^ Stolpehull funnet i tuftene anty¬ tensnes i Varanger, Finnmark (foto: Kjersti Schanche/ der en takbasrende Tromsp Museum). konstruksjon av innvendige stolper plassert langs veggene og med en midt-stol- 14 pe plassert mellom ildstedene i huset. 9 med to ildsteder. Denne utviklingen kuliminerer Gressbakken-husene inngir et svaert organisert rundt ca. 2000 f.Kr. da vi får de såkalte Gressbak- inntrykk, med symmetrisk plasserte ildsted og ken-husene. Disse husene finnes primaert i de 0st- utganger. Tuftene ligger ofte organisert på rekker lige delene av Finnmark, men også i Vest-Finn- på boplasser som i stprrelse varierer fra to til over mark og i Nord-Troms skjer det en endring mot tretti tufter. Boplassene synes å ligge innenfor klart st0rre hus med doble ildsteder på dette tidspunk- avgrensete territorier hvert med 10-20 boplasser, tet. Gressbakken-husene har utvilsomt etterlatt og der én boplass er betydelig st0rre enn de 0vri- seg de mest markerte tuftene fra hele den forhisto- ge. Kjersti Schanche, som nylig har fremlagt en riske tiden i Finnmark. Tuftene er omgitt av krafti¬ st0rre avhandling om Gressbakken-tuftene , tolker ge voller på flere meters bredde og har en innven- dem som spor etter sedentaere fangstsamfunn med dig forsenkning som kan vaere godt over en meter betydelig sosial og rituell kompleksitet. Gressbak- dyp. Gressbakken-husene har et rektangulaert golv- kenhusene er i bruk bare en kort fase, fra ca. plan som normalt er ca. 30 kvadratmeter, men som 2150-1850 f.Kr. I tidlig metalltid (1800 f.Kr. kan vasre betydelig st0rre. I vollmassen foran tufte¬ -Kr.f.), skjer det en övergång mot mindre og lette- ne er det ofte kompakte mpddinger. Husene har to re konstruerte hus. I 2. årtusen f.Kr. er det fortsatt i rektangulaere ildsteder plassert langs husets midt- bruk relativt store, rektangulaere hus med ett eller linje i lengderetningen. Et saertrekk ved disse huse¬ to ildsteder, men i siste årtusen f.Kr. blir sporene ne er at de har tre eller fire klart markerte utgang- etter husene faerre og mindre tydelige. Åpne er. Nyere underspkelser har vist at utgangene i boplasser uten klare hustufter blir på ny vanlig. I gavlveggene leder til runde ”anneks” f0r de igjen l0pet av tidlig metalltid 0ker antallet boplasser i 186 Figur 2 Den store boplassen Gropbakkengen i Karlebotn, delingen av golvplanet er tilnaermet identisk med Varanger. Boplassen som består av ca. 90 hus er fra 4. det vi finner i den historisk kjente samiske rund- årtusen f.Kr. Hustuftene tegner seg som rekker av m0rke flekker langs kanten av strandterrassen (foto: Kjersti gammen.Trolig har også disse jemalderhusene Scanche/Tromsb Museum) vaert konstmert etter buesperre-prinsippet, d.v.s. med et innvendig reisverk av parvise, kmmme innlandet kraftig, men også her er det vanskelig å sperrer slik det kjennes fra den samiske rundgam- identifisere klare husstrukturer. Denne utvikling- men/kåten. Det er derfor naerliggende å anta at en i tidlig metalltid er satt i sammenheng med denne husformen ble etablert i århundrene mndt 0kende mobilitet i form av sesongmessig flytting Kr.f. mellom ulike bosteder. Husene utvikling langs kysten av Finnmark Inntil nylig var det usikkert hvilken boligform synes å f0lge en syklisk modell der både den eldste som i slutten av tidlig metalltid og jernalder erstat- og den yngste fasen er representert ved lette hus- tet de nedgrävde, rektangultere husene fra yngre konstmksjoner med et rundt golvplan. I mellom steinalder i Finnmark. Jernalderen var naermest en disse ligger det en lang periode der utviklingen funntom periode uten bosetningsspor. De fprste gikk mot stadig st0rre og mer nedgrävde hus av jemalderhusene ble funnet i 1992-1993 i förbin¬ rektangulaer form. Denne utviklingen kuliminerte delse med store arkeologiske underspkelsene på omkring 2000 f.Kr., for deretter å reverseres. Disse 19 Slettnes pa S0r0ya. Det ble funnet tre hus hvorav endringene i husenes utforming korresponderer ett er datert til omkring Kr.f., mens de to andre er med de endringer vi kan se i bosetningsm0nsteret, datert til 600-800 e.Kr. Husene har tilnaermet der mobilitet erstattes av en gradvis 0kende seden- samme form: et rundt golvplan som ikke er forsen- taritet frem mot slutten av yngre steinalder. I l0pet ket i forhold til det omgivende terrenget; et sentralt av tidlig metalltid blir imidlertid sesongvise flyt- plassert ildsted og rekker med stein som l0per inn tinger av bosted på ny den fremherskende boset- mot ildstedet fra hver side. Denne formen og inn- ningsformen. Likevel er ikke endringene i boset- 187 Figur 3 Tuft av Gressbakkentype fra Iversfjord på Nord- Vega er det underspkt to tufter som er 14-C datert kynhalvpa, Finnmark, fra ca. 2000 f.Kr. Legg merke til til boreal tid. Disse har henholdsvis et rundt eller utgangene i veggvollen (foto: Reidun L Andreassen/ ovalt Troms0 Museum) golvplan som klart er gravd ned i bakken. Det innvendige golvarealet er forholdsvis stort, mellom ningsm0nster en tilstrekkelig förklaring pä hvorfor 12 og 15 kvadratmeter. Hus fra tidlig atlantisk tid husformen endres. En slik förklaring må trolig er også unders0kt her, og disse synes verken i form legge til grunn et langt mer komplekst samspill eller stprrelse å skille seg ut fra de eldre, boreale mellom husform og sosiale, kosmologiske og 0ko- husene. nomiske variabler. Tuftene på Traena er ikke 14-C daterte, men ut fra materialet å dpmme kan enkelte av disse skrive 22 Nordland seg fra boreal tid. Tuftene fra denne 0ya langt ute og Troms i havgapet skiller seg fra det som ellers kjennes fra Steinalderbosetningen langs kysten av Nordland eldre steinalder Nord-Norge. De er st0rre (20-25 og Troms er langt dårligere unders0kt enn den i kvadratmeter), har en tilnasrmet rektangulaer form, Finnmark. Med unntak av 0ya Vega lengst s0r på og er ikke nedgrävde.