Fra «Syngedame» Til Produsent
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fra «syngedame» til produsent Performativitet og musikalsk forfatterskap i det personlige prosjektstudioet Anne Helene Lorentzen Doktoravhandling levert for graden philosophiae doctor (ph.d.) Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo 2009 © Anne Helene Lorentzen, 2008 Doktoravhandlinger forsvart ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. No. 380 ISSN 0806-3222 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Inger Sandved Anfinsen. Trykk og innbinding: AiT e-dit AS, Oslo, 2008. Produsert i samarbeid med Unipub AS, Oslo. Avhandlingen blir kun produsert av Unipub AS i forbindelse med disputas. Alle henvendelser vedrørende avhandlingen skal rettes til rettighetshaver eller enheten der doktorgrad er forsvart. Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo. Takk Jeg har mange å takke for at denne avhandlingen har gått fra å være en vag ide til en ferdig tekst. Først og fremst vil jeg takke informantene som sjenerøst har formidlet de erfaringer, tanker og innsikter som har gjort avhandlingen mulig. Dernest vil jeg takke mine veiledere Arnt Maasø og Wencke Mühleisen, som begge har delt av sine kunnskaper og gjort sitt ytterste for å lose meg trygt igjennom skriveprosessen. En særlig takk til Wencke som har vært en enestående samtalepartner og støtte under hele avhandlingsperioden. Takk også til min hovedveileder Arnt for å ha stått ut med min motvilje mot å lage disposisjoner, følge gode skriveråd, og ikke minst å korte ned. Alle råd var gode, alle (nødvendige) omveger mine egne. Mange er de kollegaer og medstudenter som har bidratt med viktige og nødvendige innspill. Jeg har vært heldig å få delta innenfor en rekke ulike faglige sammenhenger, deriblant Kulturelt entreprenørskapsgruppa ved Høgskolen i Telemark. En spesiell takk går her til professor Per Mangset, og til Sigrid Røyseng, Heidi Stavrum og Åsne Widskjold Haugsevje for inspirerende diskusjoner og samarbeid. Særlig takk til Heidi Stavrum som tok seg tid til å lese nærmest hele avhandlingen mot slutten, til uvurderlig hjelp for meg. Takkes skal også ledelsen ved Institutt for kultur- og humanistiske fag som ansatte meg og som slik gjorde avhandlingen mulig. Professor Ole Martin Høystad og Per Mangset skal takkes for faglig inspirasjon og for å ha vist meg faglig tillit i forbindelse med «pliktarbeidsperioden» ved masterstudiet. Gode tanker går også til mine kollegaer ved Senter for kultur- og idrettsstudiar (SKI), mine kollegaer generelt ved Høgskolen, og de flotte studentene. Andre faglige sammenhenger som har vært særlig viktig for meg er Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), særlig queergruppa, men også forskerseminaret og fagmiljøet generelt, i hele perioden fra 2000 og fram til i dag, ingen nevnt, ingen glemt. Jeg er takknemlig for å ha fått være en del av dette unike og faglig vibrerende stedet, selv også under stipendiatperioden hvor jeg ikke har hatt noen formell tilknytning. Jeg har også lyst til å takke medstudentene på doktorgradsseminaret ved IMK, Nettverk for populærmusikk ved IMT, samt alle deltakerne i det Telenor Mobil-finansierte paraplyprosjektet Nye Medieteknologier og Mobile Kjønn, som jeg tenker på som et forprosjekt til denne avhandlingen. En særlig takk går her til prosjektleder Christina Mörtberg og til mine kollegaer i prosjektet, referansegruppa, Per Christian Andersen ved Telenor Mobil som finansierte prosjektet, Marit Haldar som fikk det hele i gang og Elisabet Rogg ved STK som gav meg jobben med å utvikle paraplyprosjektet. Jeg vil også takke flere enkeltforskere: Kari Nyheim Solbrække for inspirasjon, samarbeid og utveksling av ideer, Anne Danielsen for viktige bidrag til avhandlingen som inspirator, leser og 3 kommentator av flere av kapitlene og Odd Skårberg for oppmuntring og viktige referanser på tampen. En spesiell takk går til Susan McClary, som jeg hadde æren av å samarbeide med under mitt opphold ved Department of Musicology ved UCLA, våren 2006. Ikke bare tok hun seg tid til å lese og kommentere lange og ufullendte utkast, hun var også sjenerøs nok til å låne meg kontoret sitt og invitere meg inn i ulike faglige og sosiale sammenhenger ved UCLA. Jeg er i det hele tatt takknemlig for McClarys pionerarbeid i forhold til å bidra til en feministisk musikkvitenskap, et arbeid som også har inspirert denne avhandlingen. Takk også til min venn og tidligere veileder Per Solvang, for innspill til metodekapitlet, men også for stimulerende samtaler og for sin usvikelige sans for obskure kulturarangementer. Jeg vil også takke Bruce Johnson for opplysende e-post-dialog om «syngedamer» i Australia, og for å ha sendt meg sin glimrende bok The Inaudible Music: Jazz, Gender and Australian Modernity (2000). Takkes skal også Svein Bjørkås ved MiC og Ellen Aslaksen ved Kulturrådet, for utfordringer av faglig karakter som også har gavnet avhandlingsteksten. Ekstra honnør går til Egil Gangåssæter for grundig og samvittighetsfull språkvask, med gjenoppfriskningskurs i norsk grammatikk på kjøpet. Helt til slutt vil jeg få takke alle mine flotte venninner for urokkelig vennskap og moralsk støtte, min familie i nord og vest, men mest av alt min samboer Kari – som aldri kommer til å behøve å lese en eneste bok i livskunst – for hele tiden å ha hatt en klokkertro på både avhandlingen og meg. Nesodden 15. august, 2008 Anne H. Lorentzen 4 1 INNLEDNING.................................................................................................... 11 1.1.1 Internasjonal forskning på kjønn og musikkproduksjon........................................................................13 1.1.2 Selvproduksjon og en dobbelt standard i norsk sammenheng...............................................................14 1.1.3 Hovedproblemstilling og delproblemstillinger.......................................................................................15 1.1.4 Antakelser og «arbeidshypoteser»...........................................................................................................17 1.1.5 Avklaring av begrepsbruk........................................................................................................................19 1.1.6 Generelle opplysninger om teksten .........................................................................................................23 1.1.7 Avhandlingens oppbygning .....................................................................................................................24 2 PERSPEKTIVER PÅ MUSIKKPRODUKSJON ................................................ 27 2.1.1 Innledning .................................................................................................................................................27 2.1.2 Avgrensning av studiefeltet: «recording studies» og «sound studies» .................................................27 2.1.3 Tidligere forskning på musikkproduksjon innenfor populærmusikk....................................................29 2.1.4 Musikkstudioet som kollaborativt system – et funksjonalistisk perspektiv .........................................30 2.1.5 Musikkproduksjon som en arena for forhandlinger og konflikt............................................................32 2.1.6 Maktrelasjonene i studioet sett i lys av et romlig og kritisk perspektiv................................................36 2.1.7 Feministisk orienterte arbeider rundt musikkproduksjon ......................................................................39 2.1.8 Oppsummering av de ulike perspektiver ................................................................................................42 2.2 Deterritorialisert musikkproduksjon i personlige prosjektstudioer ......................................................43 2.2.1 Prosjektstudioet som en territorialiserende størrelse..............................................................................47 2.2.2 Deterritorialisering/reterritorialisering i praksis: Om fisk, barn og uventede sammenstillinger av teknologier, posisjoner og kjønn..........................................................................53 2.2.3 Oppsummering .........................................................................................................................................55 3 KAMPEN OM VERKET OG STRIDEN MELLOM FORGRUNNSDISKURSEN OG BAKGRUNNSDISKURSEN ............................................................................. 57 3.1.1 Framveksten av det musikalske verket ...................................................................................................59 3.1.2 Forestillingen om et musikalsk tyngepunkt............................................................................................60 3.1.3 Groove og sound som musikalske tyngdepunkt.....................................................................................63 3.1.4 Melodi/akkompagnement-dualismen ......................................................................................................65 3.2 Sound og groove som bud på det musikalske verket ................................................................................68 3.2.1 Groove.......................................................................................................................................................68 3.2.2 Sound.........................................................................................................................................................69