REVOLUSJONÆRE TONER? Den Radikale Musikkbevegelsen I Norge Ca
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
REVOLUSJONÆRE TONER? Den radikale musikkbevegelsen i Norge ca. 1970-1983 Hovedoppgave i historie Dag Falang Gravem Universitetet i Oslo Høstsemesteret 2004 Veileder: Tor Egil Førland 1 2 TAKK TE DOKK Hermed rettes stor takk til alle som har stilt seg og sine ressurser til rådighet, og til de som har bidratt med moralsk og praktisk støtte i samband med oppgaven. Takk til alle som har stilt opp på intervjuer. Sæmund Fiskvik og særlig Tor Bernhardsen skal ha ekstra takk for å ha latt meg få låne arkivmateriale. Helge Pran og Rolf Aakervik skal ha tilsvarende takk for å ha gitt meg tilgang til sine LP-plater. Det skal også Mini, Martin og Frode samt tante Gunvor for å ha gitt meg plater i presang. Takk til Norsk Visearkiv og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek for utmerket service og uvurderlig hjelp med å finne kildemateriale og sekundærlitteratur. Alle medstudenter som har lest, kommentert og drøftet oppgaven skal også ha takk, især min søster Siv. Takk også til dongeriprofessor Tor Egil Førland for autoritativ, men ikke autoritær, veiledning. Og sist, men ikke minst, til Elisabeth for støtte, innspill, entusiasme og inspirasjon. Oslo, 18. oktober 2004 Dag F. Gravem 3 TAKK TE DOKK 3 KAPITTEL 1. MUSIKKBEVEGELSEN SOM UNGDOMSOPPRØRSFENOMEN 10 AVGRENSING OG PROBLEMSTILLINGER 10 Definisjoner av musikkbevegelsen 10 Problemstillinger og temaer 11 Begrunnelse for valg av tema 12 TEORIER OG MODELLER 13 Kulturbegrepet 13 Tre slags motkultur 13 Folkets kultur 15 Tradisjonsmobilisering 15 Non-profitt og entusiastvirksomhet 16 Non-profitt-sektoren – noen kjennetegn og definisjoner 16 Entusiaster som entreprenører i musikkbransjen 17 TIDLIGERE FORSKNING 18 Internasjonalt 18 Mai og musikkbevegelsen 18 Norsk musikkliv i 1960- og 1970-årene 18 Ml-bevegelsen og kulturen 19 Norsk idealistisk platebransje 19 KILDER 20 Arkivmateriale 20 Fonogrammer 20 Aviser, tidsskrifter og andre periodiske publikasjoner 21 Andre trykte kilder 22 Muntlige kilder og intervjuer 22 Internett-publisert materiale 23 TERMINOLOGI OG STAVEMÅTER 23 Plateselskapet Mai 23 Utgivelsesformater 23 OVERSIKT OVER FRAMSTILLINGEN 23 KAPITTEL 2. MUSIKRÖRELSEN I SVERIGE CA. 1969-1983 27 Litteratur om musikrörelsen 27 MUSIKRÖRELSENS OPPKOMST OG INSTITUSJONALISERING – CA. 1969-1974 28 Gärdesfestene i 1970 – bevegelsen fødes 28 Silence Records 28 Plateselskapet MNW 29 Mindre selskaper 30 Alternative distribusjonsnettverk 31 Frikonserter og Kontaktnätet – massebevegelseaspektet 32 Musikens Makt – musikrörelsen i offentligheten 32 1975-1983: KONFLIKT OG SAMARBEID – IDEOLOGISKE GNISNINGER 33 Den ferdigorganiserte musikrörelsen i samarbeid om kulturelle manifestasjoner 33 Ideologiske konflikter og ideologisering 34 Avideologisering - musikrörelsen ebber ut 35 4 FORKLARINGER TIL FENOMENET MUSIKRÖRELSEN 36 Staten og offentlige institusjoners rolle 37 AVSLUTNING 39 KAPITTEL 3. MUSIKKBEVEGELSENS INSTITUSJONALISERINGSFASE 1970-1973 41 MUSIKKBEVEGELSENS FORHISTORIE 41 Dolphins viseklubb og Club 7 41 Studentersamfundet i Trondheim 42 Teateropprøret 43 Forsøksgymnaset i Oslo og miljøet i Hjelmsgate 44 Frikonserter og splittelse 45 Profil, Oktober, Klassekampen og ml-bevegelsen 46 Profil: Viseinnsamling som kulturbygging 46 Musikkbevegelsens første plateutgivelse 47 Tor Marcussen og Anders Johansson 48 MUSIKKBEVEGELSEN DANNES 49 EEC-kampen som katalysator 49 EEC som skapelsesmyte 50 Musikrörelsen og annen svensk innflytelse 50 SAMSPILL 1972-1973 51 Samspill ved oppstarten i 1972 51 Samspills faglige ambisjoner og Norsk Musikerforbund 52 Skrinlegging av det faglige arbeidet – nye paroler 53 Samspills aktiviteter og struktur – status våren 1973 53 Samspills plateutgivelser 54 Fløtt deg, EEC! 55 Samspills videre plateutgivelser 55 Vår Musikk – et forum for spredning av musikkbevegelsen 56 Norsk populærmusikkpresse 56 Fra Samspill-avisa til Vår Musikk 57 FORUTSETNINGER FOR AT MUSIKKBEVEGELSEN SKULLE LYKKES 60 Geografiske og demografiske betingelser 60 Platebransjen i Norge og Sverige 61 Offentlige institusjoner og tiltak 62 Visebevegelsen – konkurrent eller alliert? 63 KONKLUSJON 63 KAPITTEL 4. VØMMØLÅR – PLATESELSKAPET MAI 1973-1975 65 MUSIKKBEVEGELSEN FÅR ET PLATESELSKAP 66 Stiftelsen av Mai 66 Utvikling av organisasjon og ideologi i løpet av 1973 66 Det praktiske arbeidet fram mot de første egne utgivelsene 69 1974 – UMIDDELBAR SUKSESS 71 De første platene – utvelgelse og kontroverser 71 Tanabreddens Ungdom 71 Vømmøl Spellmannslag 72 Moose Loose – Elgen er løs 73 Bazar – Drabantbyrock 74 Jenteloven og I gården der jeg bor 74 5 LPen Mai ikke ga ut – Isenkram 75 Mais singler 76 Vekst og voksesmerter 77 Platesalget i 1974 77 Betydningen av den tidlige suksessen 78 Mellom entusiasme og profesjonalitet – Mais organisasjonsutvikling i 1974 80 Mais ledelse og stab i 1974 80 Arbeidsutvalget 82 Harmoni og dissonans i den nordiske musikkbevegelsen 83 Stiftelsen av Nordiske Ikke-kommersielle Fonogramprodusenters Forening (NIFF) 84 Generalforsamlingene i 1974 85 Generalforsamlingen 20. oktober 1974 86 Anders Johanssons kritikk 87 Nye formålsparagrafer og vedtekter 88 1975 – SUKSESSFORVALTNING OG TILTAGENDE GNISNINGER 89 Plateutgivelsene i 1975 89 Temaplate 1: Amtmandens Døtre – Reis kjerringa 89 Temaplate 2: Palestina 90 Prosjektplate 1: Jens Gundersen – 12 viser 92 Prosjektplate 2: Østerdalsmusikk 92 Tre politisk-agitatoriske plater 93 Platesalg, distribusjon og økonomi i 1975 94 Støtteaksjonær-generalforsamlingen i 1975 96 Anders Johanssons forslag til omorganisering av AU 96 Generalforsamlingen som ble til konferanse 97 Debatt om Mais rolle 97 Anders Johanssons evaluering av Mai og musikkbevegelsen 98 Utfallet av støtteaksjonærkonferansen 99 AVSLUTNING 100 KAPITTEL 5. MUSIKKBEVEGELSEN I OFFENTLIGHETEN 1974-1977 101 Opptakt: Samspills musikkindustrikritikk 101 VÅR MUSIKK 1974-1976 103 Vår Musikk lanseres på ny 103 Finansiering og distribusjon 103 Redaksjonens sammensetning og arbeid 105 Journalistikk og innhold i Vår Musikk 106 ”Hvilken musikk er vår musikk?” 107 Plateanmeldelser og musikkritikk 108 Musikkdebatter 110 MUSIKKBEVEGELSEN I ANDRE MEDIER 111 Dagbladet som musikkbevegelse-spreder? 111 MUSIKKDEBATTEN I ML-BEVEGELSEN 112 Den første rockedebatten 112 Sæmund Fiskvik trer fram som musikkpolitisk ideolog 114 Rockedebatten i 1976 og ”Kark-linja” 115 AKSJONENE MOT MELODI GRAND PRIX 1975-1976 118 Underskriftsaksjonen i 1975 118 Aksjonen mot Melodi Grand Prix i 1976 120 AVSLUTNING 122 6 KAPITTEL 6. MAI 1976-1979 – LINJESKIFTER OG GJENOPPBYGGING 123 REGIMESKIFTET 123 Omorganisering, opprydding og pengeinnsamling 125 Nedleggelsen av Plateutvalgsgruppa 125 Nytt styre 126 Pengekrise og konsolidering av det nye regimet 128 Nye strategier 130 En ny arbeidssituasjon 130 Nye Samspill 130 Ny satsing på alternative distribusjonsformer 131 Nye retningslinjer for utgivelsespolitikken 133 MAIS UTGIVELSER 1976-79 – FRA KARK-LINJE TIL TORSKEPUNK? 134 Temaplater – Mais egne prosjekter 135 Temaplater – artistenes prosjekter 137 Mais plateimport 138 Kritikk og selvkritikk – ny omlegging av utgivelsespolitikken fra 1978 138 Mais forhold til musikerne 140 Årsak til omleggingen: Kark-linjas fallitt og nyorientering i ml-bevegelsen 141 Årsak til omleggingen: Mai og AKP (ml) sin ungdomspolitikk 142 OPPTAKT TIL 1980-TALLET – EN BLANDING AV GAMLE OG NYE IDEALER 144 Endelig eget studio 144 Et nytt aktivistorgan 145 Mai som musikkbevegelsebygger 145 AVSLUTNING 146 KAPITTEL 7. MAI OG MUSIKKBEVEGELSEN 1980-1983 – SLUTT PÅ EN ÆRA ELLER NYE TIDER? 147 MELODI GRAND PRIX 1980 – ET VEISKILLE FOR MUSIKKBEVEGELSEN? 147 Musikkbevegelsen seirer i MGP – Hans Rotmo forlater Mai 150 Betydningen av MGP 1980 151 NYORIENTERING ELLER IDENTITETSKRISE FOR MAI? 152 Endringer i norsk platebransje fram mot 1980 152 To pro-profitt-konkurrenter til Mai 152 Entusiast-plateselskaper på 1970-tallet 153 Entusiast-distributøren Tritonus 154 Framvekst av en ny type entusiast-plateselskaper 154 Fra 1980: Mai som sentrum for en ny musikkbevegelse? 155 Fra 1980: Mai som del av den vanlige platebransjen? 157 SISTE VERS – FRA TRO PÅ LYS FRAMTID TIL PLANLAGT KONKURS 159 Jubelår 1980-1981 159 Krise for norsk platebransje 159 Mai nedlegges 161 Hvorfor nedleggelse? 162 Etterspill – institusjonene 164 Etterspill – aktørene 164 AVSLUTNING 165 KAPITTEL 8. MUSIKKBEVEGELSEN I NORGE 1970-1983 166 Var det en musikkbevegelse i Norge 1970-1983? Forslag til videre forskning 167 Ungdomsopprørsprosjektet – noen perspektiver 168 7 KILDER 170 HOVEDOPPGAVER OG AVHANDLINGER 172 LITTERATUR 173 VEDLEGG 1. DISKOGRAFIER 177 VEDLEGG 2. ENTUSIASTPLATSELSKAP-MODELL 183 VEDLEGG 3. NON-PROFITT-MODELL 184 VEDLEGG 4. MAI- OG NORSKE SAM-INNSPILLINGER UTGITT PÅ CD 185 8 9 KAPITTEL 1. MUSIKKBEVEGELSEN SOM UNGDOMSOPPRØRSFENOMEN Denne hovedoppgaven tar for seg forsøket på å etablere og institusjonalisere en musikkbevegelse for musikkentusiaster, amatører og profesjonelle utøvere i Norge i årene 1970-1983. Oppgavens undersøkelsesobjeker er de tre institusjonene som skulle være bevegelsens hjørnesteiner: interesseorganisasjonen Samspill, musikkbladet Vår Musikk, samt plateselskapet Mai. Jeg vil vise hvordan denne bevegelsen oppsto, og hvordan institusjonene gikk igjennom ulike faser før de ble oppgitt eller nedlagt. Denne bevegelsen har gjerne blitt sett på som et rent AKP (ml)- fenomen, og dermed som et redskap for et marginalt Kina-kommunistisk parti. Hovedoppgaven vil vise at dette synet er unyansert og feilaktig, ved å vise hvordan musikkbevegelsens institusjoners ideologiske grunnlag og styringsformer endret seg, samt ved å belyse bevegelsens kontroverser og debatter. Å etablere egne institusjoner,