Og Sør-Troms Vi
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Iris Jæger 77642073 30.04.2015 2013/5990 - 12 421.3 Deres dato Deres ref. 12.03.2015 Tranøy kommune Vangsvikveien 298 9304 Vangsvik Høringsuttalelse til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms Vi viser til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn, samt til vår uttalelse til varsel om oppstart og planprogram datert 6.1.2014. Formålet med planen er å gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskapning i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Planforslaget innebærer en revisjon av arealplan for sjøarealene i de 13 kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Planforslaget legger opp til totalt 116 lokaliteter for akvakultur. Av disse utgjør 35 nye lokaliteter, 59 er utvidede lokaliteter og 22 lokaliteter videreføres fra tidligere planer. Av disse hjemler 88 av lokalitetene oppdrett av anadrome arter. Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i hensynet til naturmangfold og friluftsliv innsigelse til 6 av disse lokalitetene. Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende forhold og arealformål i planen: - Mangelfull ROS-analyse og mangelfull forebygging av risiko- og sårbarhet gjennom planverket - Bestemmelsenes pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn - SH02 Sørvika - Harstad - 1927-A05 Hofsøybukt – Tranøy - 1931-A09 Durmålsvika - 1931-A08 Skårliodden - 1925-A02 Bjørga - 1903-A17 Bergsvågen - 1923-A07 Løksa Fylkesmannen har en rekke merknader og faglige råd knyttet til arealformål og konsekvensutredningen som vi anbefaler blir fulgt opp i de avsluttende deler av planprosessen. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 [email protected] Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 www.fylkesmannen.no/troms Side 2 av 15 Medvirkning og konsekvensutredning Medvirkningen opp mot offentlige myndigheter synes å ha vært god. Det er gjennomført flere runder i planforum i tillegg til særmøter med Fylkesmannen. Også medvirkningen fra næringsinteresser ser ut til å være godt ivaretatt, blant annet gjennom aktiv bruk av innspillsgruppene for fiskeri og akvakultur. Når det gjelder medvirkning fra lokalbefolkning er dette i følge planbeskrivelsen forsøkt ivaretatt gjennom folkemøter i de ulike kommunene. Disse møtene er gjennomført på et tidligere stadium i prosessen (tidlig i 2014). Det fremkommer heller ikke av planbeskrivelsen hvorvidt andre innspillsgrupper enn fiskeri og akvakulturgruppene har vært brukt aktivt i den videre prosessen med utforming av planforslaget. Det er vårt inntrykk at medvirkning fra brukere ut over næringsinteresser er svakt ivaretatt i de avsluttende deler av planarbeidet. En så omfattende plan som kan få vide konsekvenser for bruk av arealer på sjø og land for en rekke brukergrupper bør i større grad fokusere på medvirkning. Planen er til dels godt gjennomarbeidet men bærer for en del områder/kommuner preg av hastverksarbeid. En svakhet ved konsekvensutredningen er at det ikke er en gjennomgående begrepsbruk. For eksempel kan et friluftslivsområde beskrevet som «svært viktig» få verdi 2 i konsekvensutredningen. Videre blir ikke dette gjenspeilet i konklusjonen, der en vil forvente at avveiingen mellom de ulike interesser skulle vært beskrevet. Dette gir også konsekvensutredningen mindre troverdighet. For områder som anbefales er den konkrete vurderingen i konsekvensutredningen for en stor del av områdene svært mangelfull eller i en god del tilfeller manglende. Dette er uheldig i det en konsekvensutredning skal danne et godt grunnlag for en politisk beslutning. Landskap For mange områder er det ingen vurdering av påvirkning på landskapet. For en del områder virker vurderingen av landskapspåvirkning kun å være fokusert om påvirkning på omkringliggende kulturminner. Dette er en svakhet ved konsekvensutredningen og planforslaget. Landskap er også naturlandskap (jf. naturmangfoldloven) og vårt hverdagslandskap slik det fremgår av Den europeiske landskapskonvensjonen. I forbindelse med vurdering av landskap kommer medvirkning inn som et viktig punkt. Den Europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har ratifisert, legger stor vekt på at befolkningen aktivt skal delta i påvirkningen av omgivelsene gjennom informasjon og medvirkning i planprosesser. Friluftsliv Det fremgår ikke av plandokumentene om de oppdaterte kartleggingene av friluftsområder som er utført av Fylkeskommunen er brukt som kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredningen. I planprogrammet fremkom det at det skulle kartlegges friluftsområder i sjø og strandsone der dette ikke var utført. Det må redegjøres nærmere for hvordan kartlegging og ivaretakelse av friluftsinteressene er ivaretatt i planarbeidet. Generelt er kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv og landskap knyttet til sjøarealene mangelfullt. For en plan som legger arealbruksføringer for 13 kommuner burde det i konsekvensutredningen være et større fokus på å sikre et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for disse verdiene. Der en ikke har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag burde et føre-var-prinsipp legges til grunn i større grad. Side 3 av 15 Bestemmelser Pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn Gjennom bokstav a) i bestemmelsen ønsker en å kunne etablere eller utvide småbåthavner med inntil 26 plasser uten krav om reguleringsplan. Etablering eller utvidelse av en mindre småbåthavn med så mange båtplasser er et omfattende tiltak som etter Fylkesmannens vurdering ikke kan unntas reguleringsplankrav gjennom kystsoneplanen. Etablering eller utvidelse av småbåthavner på inntil 26 plasser vil også kunne kreve omfattende tiltak og infrastruktur på land. Jf. plan- og bygningslovens § 1-8 skal det i strandsonen tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Bestemmelsen i pkt. 2.4 a) ivaretar ikke disse interessene på en tilstrekkelig måte. Fylkesmannen fremmer innsigelse til pkt. 2.4 bokstav a) i bestemmelsene. Arealformål A72 Kjøtta vest - Harstad I konsekvensutredningen fremkommer det at Kjøtta er et svært viktig friluftsområde og at småbåttrafikk vil bli berørt av en utvidelse av akvakulturområdet. Ut over dette er det ingen beskrivelse av verdier, virkninger eller hvilke avbøtende tiltak en kan gjøre for å også ivareta friluftslivskvalitetene i området. Begrepsbruken og vurderingen i konsekvensutredningen er ikke konsistent. Kan et avbøtende tiltak være å legge anlegget ut fra land slik at småbåttrafikk og kajakker kan passere også på innsiden av et eventuelt anlegg? Ved Kjøtta er det også satt av områder for låssetting. Slik områdene ligger i dag vil utlegging av disse arealene komme i konflikt med friluftslivsverdier, som padling og ferdsel med båt, knyttet til Kjøtta og Kjøttakalven. Fylkesmannen fremmer merknad til områdene og ber kommunen vurdere om disse områdene bør reduseres. A73 Toppsundet øst -Harstad Landskapsverdien i området er satt til 3 – svært stor eller stor verdi. Omfanget er vurdert til -2 – middels negativt omfang og gitt konsekvensen -2 – middels negativ konsekvens. I beskrivelsen av konsekvensene står det «Storslagent landskap, men anlegg ikke synlig for mange.» I den samlede vurderingen etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper derimot er området Toppsundet vurdert som et storslagent fjordlandskap og det er beskrevet at anlegget vil vises i hele Toppsundet. Det er derimot med ord beskrevet at anlegget vil gi «liten negativ effekt». Det kommer videre frem av konsekvensutredningen at området er mye brukt som friluftsområde/område for fritidsfiske. A05, A08, A13, A14, A17 i Toppsundet - Harstad I Toppsundet er det i dag to lokaliteter for akvakultur, disse ønskes i kystsoneplanen utvidet. I tillegg er det lagt ut tre nye områder for akvakultur. Den samlede belastningen for f.eks friluftsliv, fritidsfiske, småbåttrafikk er ikke vurdert i konsekvensutredningen. Det er i konsekvensutredningen oppgitt at det er mye småbåttrafikk i området, det er derimot ikke en god nok vurdering av hvordan f.eks. fritidsfiske og annet friluftsliv vil bli påvirket av utvidelser og nyetableringer. Tilsvarende gjelder for landskapskvalitetene i området. Disse er Side 4 av 15 varierende beskrevet og en vurdering av inngrepet i landskapet ikke vurdert, beskrevet og hensyntatt på en god måte i konsekvensutredningen. SH01 Fauskevåg – Harstad I følge konsekvensutredningen er det i området innvilget dispensasjon for oppføring av flytebrygge i området. Det oppgis ingen arealstørrelse hverken på gitt dispensasjon eller foreslått område. I Fauskevågen ser det ut fra kart og Norge i bilder ut til at det ligger et større småbåtanlegg også på andre siden av vågen. Dette anlegget er ikke markert i plankartet. Konsekvensutredningen inneholder ingen vurdering av om det er mulig å samlokalisere disse anleggene eller behovet for det avsatte arealet. Dette er forhold Fylkesmannen har påpekt tidligere i planprosessen og som er et viktig vurderingspunkt for å samle inngrep i strandsonen i størst mulig grad. Både med tanke på potensialet for forurensing og for interessene som gjør seg gjeldende i strandsonen ihht. plan- og bygningslovens § 1-8. Det er på kartet svært vanskelig å se det faktisk avsatte arealet. Fylkesmannen fremmer merknad til det avsatte arealet og ber om at det blir redegjort for forhold nevnt over. SH02 Sørvika - Harstad Fylkesmannen fremmer innsigelse til område SH02 Sørvika med bakgrunn i hensynet til naturmangfold. Et svært stort areal er satt av til småbåthavn på tvers av hele Sørvika og det er ut fra plandokumentene usikkert