Og Sør-Troms Vi

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Og Sør-Troms Vi Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Iris Jæger 77642073 30.04.2015 2013/5990 - 12 421.3 Deres dato Deres ref. 12.03.2015 Tranøy kommune Vangsvikveien 298 9304 Vangsvik Høringsuttalelse til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms Vi viser til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn, samt til vår uttalelse til varsel om oppstart og planprogram datert 6.1.2014. Formålet med planen er å gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskapning i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Planforslaget innebærer en revisjon av arealplan for sjøarealene i de 13 kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Planforslaget legger opp til totalt 116 lokaliteter for akvakultur. Av disse utgjør 35 nye lokaliteter, 59 er utvidede lokaliteter og 22 lokaliteter videreføres fra tidligere planer. Av disse hjemler 88 av lokalitetene oppdrett av anadrome arter. Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i hensynet til naturmangfold og friluftsliv innsigelse til 6 av disse lokalitetene. Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende forhold og arealformål i planen: - Mangelfull ROS-analyse og mangelfull forebygging av risiko- og sårbarhet gjennom planverket - Bestemmelsenes pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn - SH02 Sørvika - Harstad - 1927-A05 Hofsøybukt – Tranøy - 1931-A09 Durmålsvika - 1931-A08 Skårliodden - 1925-A02 Bjørga - 1903-A17 Bergsvågen - 1923-A07 Løksa Fylkesmannen har en rekke merknader og faglige råd knyttet til arealformål og konsekvensutredningen som vi anbefaler blir fulgt opp i de avsluttende deler av planprosessen. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 [email protected] Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 www.fylkesmannen.no/troms Side 2 av 15 Medvirkning og konsekvensutredning Medvirkningen opp mot offentlige myndigheter synes å ha vært god. Det er gjennomført flere runder i planforum i tillegg til særmøter med Fylkesmannen. Også medvirkningen fra næringsinteresser ser ut til å være godt ivaretatt, blant annet gjennom aktiv bruk av innspillsgruppene for fiskeri og akvakultur. Når det gjelder medvirkning fra lokalbefolkning er dette i følge planbeskrivelsen forsøkt ivaretatt gjennom folkemøter i de ulike kommunene. Disse møtene er gjennomført på et tidligere stadium i prosessen (tidlig i 2014). Det fremkommer heller ikke av planbeskrivelsen hvorvidt andre innspillsgrupper enn fiskeri og akvakulturgruppene har vært brukt aktivt i den videre prosessen med utforming av planforslaget. Det er vårt inntrykk at medvirkning fra brukere ut over næringsinteresser er svakt ivaretatt i de avsluttende deler av planarbeidet. En så omfattende plan som kan få vide konsekvenser for bruk av arealer på sjø og land for en rekke brukergrupper bør i større grad fokusere på medvirkning. Planen er til dels godt gjennomarbeidet men bærer for en del områder/kommuner preg av hastverksarbeid. En svakhet ved konsekvensutredningen er at det ikke er en gjennomgående begrepsbruk. For eksempel kan et friluftslivsområde beskrevet som «svært viktig» få verdi 2 i konsekvensutredningen. Videre blir ikke dette gjenspeilet i konklusjonen, der en vil forvente at avveiingen mellom de ulike interesser skulle vært beskrevet. Dette gir også konsekvensutredningen mindre troverdighet. For områder som anbefales er den konkrete vurderingen i konsekvensutredningen for en stor del av områdene svært mangelfull eller i en god del tilfeller manglende. Dette er uheldig i det en konsekvensutredning skal danne et godt grunnlag for en politisk beslutning. Landskap For mange områder er det ingen vurdering av påvirkning på landskapet. For en del områder virker vurderingen av landskapspåvirkning kun å være fokusert om påvirkning på omkringliggende kulturminner. Dette er en svakhet ved konsekvensutredningen og planforslaget. Landskap er også naturlandskap (jf. naturmangfoldloven) og vårt hverdagslandskap slik det fremgår av Den europeiske landskapskonvensjonen. I forbindelse med vurdering av landskap kommer medvirkning inn som et viktig punkt. Den Europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har ratifisert, legger stor vekt på at befolkningen aktivt skal delta i påvirkningen av omgivelsene gjennom informasjon og medvirkning i planprosesser. Friluftsliv Det fremgår ikke av plandokumentene om de oppdaterte kartleggingene av friluftsområder som er utført av Fylkeskommunen er brukt som kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredningen. I planprogrammet fremkom det at det skulle kartlegges friluftsområder i sjø og strandsone der dette ikke var utført. Det må redegjøres nærmere for hvordan kartlegging og ivaretakelse av friluftsinteressene er ivaretatt i planarbeidet. Generelt er kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv og landskap knyttet til sjøarealene mangelfullt. For en plan som legger arealbruksføringer for 13 kommuner burde det i konsekvensutredningen være et større fokus på å sikre et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for disse verdiene. Der en ikke har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag burde et føre-var-prinsipp legges til grunn i større grad. Side 3 av 15 Bestemmelser Pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn Gjennom bokstav a) i bestemmelsen ønsker en å kunne etablere eller utvide småbåthavner med inntil 26 plasser uten krav om reguleringsplan. Etablering eller utvidelse av en mindre småbåthavn med så mange båtplasser er et omfattende tiltak som etter Fylkesmannens vurdering ikke kan unntas reguleringsplankrav gjennom kystsoneplanen. Etablering eller utvidelse av småbåthavner på inntil 26 plasser vil også kunne kreve omfattende tiltak og infrastruktur på land. Jf. plan- og bygningslovens § 1-8 skal det i strandsonen tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Bestemmelsen i pkt. 2.4 a) ivaretar ikke disse interessene på en tilstrekkelig måte. Fylkesmannen fremmer innsigelse til pkt. 2.4 bokstav a) i bestemmelsene. Arealformål A72 Kjøtta vest - Harstad I konsekvensutredningen fremkommer det at Kjøtta er et svært viktig friluftsområde og at småbåttrafikk vil bli berørt av en utvidelse av akvakulturområdet. Ut over dette er det ingen beskrivelse av verdier, virkninger eller hvilke avbøtende tiltak en kan gjøre for å også ivareta friluftslivskvalitetene i området. Begrepsbruken og vurderingen i konsekvensutredningen er ikke konsistent. Kan et avbøtende tiltak være å legge anlegget ut fra land slik at småbåttrafikk og kajakker kan passere også på innsiden av et eventuelt anlegg? Ved Kjøtta er det også satt av områder for låssetting. Slik områdene ligger i dag vil utlegging av disse arealene komme i konflikt med friluftslivsverdier, som padling og ferdsel med båt, knyttet til Kjøtta og Kjøttakalven. Fylkesmannen fremmer merknad til områdene og ber kommunen vurdere om disse områdene bør reduseres. A73 Toppsundet øst -Harstad Landskapsverdien i området er satt til 3 – svært stor eller stor verdi. Omfanget er vurdert til -2 – middels negativt omfang og gitt konsekvensen -2 – middels negativ konsekvens. I beskrivelsen av konsekvensene står det «Storslagent landskap, men anlegg ikke synlig for mange.» I den samlede vurderingen etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper derimot er området Toppsundet vurdert som et storslagent fjordlandskap og det er beskrevet at anlegget vil vises i hele Toppsundet. Det er derimot med ord beskrevet at anlegget vil gi «liten negativ effekt». Det kommer videre frem av konsekvensutredningen at området er mye brukt som friluftsområde/område for fritidsfiske. A05, A08, A13, A14, A17 i Toppsundet - Harstad I Toppsundet er det i dag to lokaliteter for akvakultur, disse ønskes i kystsoneplanen utvidet. I tillegg er det lagt ut tre nye områder for akvakultur. Den samlede belastningen for f.eks friluftsliv, fritidsfiske, småbåttrafikk er ikke vurdert i konsekvensutredningen. Det er i konsekvensutredningen oppgitt at det er mye småbåttrafikk i området, det er derimot ikke en god nok vurdering av hvordan f.eks. fritidsfiske og annet friluftsliv vil bli påvirket av utvidelser og nyetableringer. Tilsvarende gjelder for landskapskvalitetene i området. Disse er Side 4 av 15 varierende beskrevet og en vurdering av inngrepet i landskapet ikke vurdert, beskrevet og hensyntatt på en god måte i konsekvensutredningen. SH01 Fauskevåg – Harstad I følge konsekvensutredningen er det i området innvilget dispensasjon for oppføring av flytebrygge i området. Det oppgis ingen arealstørrelse hverken på gitt dispensasjon eller foreslått område. I Fauskevågen ser det ut fra kart og Norge i bilder ut til at det ligger et større småbåtanlegg også på andre siden av vågen. Dette anlegget er ikke markert i plankartet. Konsekvensutredningen inneholder ingen vurdering av om det er mulig å samlokalisere disse anleggene eller behovet for det avsatte arealet. Dette er forhold Fylkesmannen har påpekt tidligere i planprosessen og som er et viktig vurderingspunkt for å samle inngrep i strandsonen i størst mulig grad. Både med tanke på potensialet for forurensing og for interessene som gjør seg gjeldende i strandsonen ihht. plan- og bygningslovens § 1-8. Det er på kartet svært vanskelig å se det faktisk avsatte arealet. Fylkesmannen fremmer merknad til det avsatte arealet og ber om at det blir redegjort for forhold nevnt over. SH02 Sørvika - Harstad Fylkesmannen fremmer innsigelse til område SH02 Sørvika med bakgrunn i hensynet til naturmangfold. Et svært stort areal er satt av til småbåthavn på tvers av hele Sørvika og det er ut fra plandokumentene usikkert
Recommended publications
  • Møteinnkalling
    TRANØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: TRANØY KOMMUNESTYRE Møtested: Vesterfjell aktivitetssenter Møtedato: 18.12.2018 Tid: 09:00 - 00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 87 40 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Jan Fredrik Jenssen Nestleder Birgit Andreassen Medlem Margareth Edvardsen Medlem Morten Svegre Medlem Ragnar Svendsen Medlem Arnt-Einar Nilsen Medlem Knut Johnsen Medlem Malene Åsali Jenssen Medlem Torkel Johnsen Medlem Rune Eriksen Medlem Gunnar Magnus Torgersen Medlem Odd Arne Andreassen Medlem Marit Stubberud Hanssen Medlem Silje Grotle Nilssen Medlem Einar Svendsby Medlem Arvid Eilertsen FO Medlem Herbjørg Valvåg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 67/18 16/1094 KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2018-2020) RULLERING 68/18 18/1300 MØTEKALENDER 2019 Vangsvik, 12.12.2018 Jan Fredrik Jenssen ordfører Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke håndskrevet signatur Sak 68/18 KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2018-2020) RULLERING Saksbehandler: Audun Sivertsen Arkiv: 141 &37 Arkivsaksnr.: 16/1094 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/16 Utvalg for plan, næring og drift 07.12.2016 2/17 Utvalg for plan, næring og drift 01.02.2017 22/17 Utvalg for plan, næring og drift 31.05.2017 40/17 Tranøy kommunestyre 20.06.2017 48/17 Tranøy kommunestyre 23.06.2017 10/18 Utvalg for plan, næring og drift 07.03.2018 17/18 Utvalg for plan, næring og drift 04.04.2018 67/18 Utvalg for plan, næring og drift 05.12.2018 67/18 Tranøy kommunestyre 18.12.2018 Vedlegg: 1. Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning datert 23.4.18 2. Uttalelse fra Aud Halsvik Andreassen m. fl. datert 8.5.18 3.
    [Show full text]
  • Djupelva Kraftverk I Lenvik
    Ecofact rapport 38 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Torkjel Solbraa ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-010-9 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Ecofact rapport: 38 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Solbraa, T. 2010: Djupelva kraftverk i Lenvik – Miljørapport. Ecofact rapport 38. 57 s Nøkkelord: Småkraft, miljørapport, Lenvik, landskap, kulturminner, naturressurs, landbruk, friluftsliv ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-010-9 Oppdragsgiver: Småkraft AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Geir Arnesen Prosjektmedarbeidere: Torkjel Solbraa Kvalitetssikret av: Geir Arnesen Djupelva i den øvre bekkekløfta ved ca kote 180. Forside: Foto: Geir Arnesen www.ecofact.no Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks 560 9254 TROMSØ 4304 SANDNES Innhold 1 FORORD ............................................................................................................................... 1 2 SAMMENDRAG .................................................................................................................... 2 3 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 4 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET............................................................ 3 5 MATERIAL OG METODE..................................................................................................... 6 5.1 VURDERING AV VERDI ....................................................................................................... 6 5.2 VURDERING
    [Show full text]
  • Ingrid Sommerseth Villreinfangst Og Tamreindrift I Indre Troms
    INGRID SOMMERSETH VILLREINFANGST OG TAMREINDRIFT I INDRE TROMS Belyst ved samiske boplasser mellom 650 og 1923 Avhandling til graden philosophiae doctor Ph.d. Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL fak.) Universitetet i Tromsø 2009 INGRID SOMMERSETH VILLREINFANGST OG TAMREINDRIFT I INDRE TROMS Belyst ved samiske boplasser mellom 650 og 1923 Avhandling til graden philosophiae doctor Ph.d. Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL fak.) Universitetet i Tromsø 2009 ii Forord Høsten 2001 ble jeg ansatt som universitetsstipendiat ved Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø. Arbeidet som stipendiat har ført frem denne avhandlingen som skal legges frem til bedømmelse for Ph.d graden i arkeologi. En rekke personer har kommet med faglige innspill, kommentarer og oppmuntring til arbeidet med denne avhandlingen. Først vil jeg takke hovedveileder Bjørnar Olsen for konstruktive kommentarer, kritisk lesning og viktige innspill til den samlete fremstillingen. Jeg vil også gi en stor takk til biveileder Marianne Skandfer som har fulgt opp de ulike fasene av arbeidet med avhandlingen, fra begynnelse til slutt. Veilederenes konstruktive innspill og oppmuntring har vært svært viktig for gjennomføringen av prosjektet. Jeg vil takke kolleger på Institutt for arkeologi for godt sammarbeid mens jeg hadde arbeidsplassen min på instituttet. Jeg også vil takke Senter for samiske studier for at de bidro med strategimidler, slik at det var mulig å kunne gjennomføre arkeologiske utgravninger. I felt har jeg hatt god hjelp av Marianne Skandfer, Anne Tømmervåg, Lisa Dunfjeld-Aagård, Johan Terje Hole og Britt Astrid Gystad, en takk til alle.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY PLANBESKRIVELSE 26.06.2015 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland 2 3 Innhold 1. Innledning ................................................................................................................................... 5 Bakgrunn for planarbeidet ......................................................................................................... 5 Planområde ................................................................................................................................ 6 Organisering av arbeidet og rollefordeling ................................................................................ 7 2. Formål med planarbeidet ........................................................................................................... 8 3. Planforutsetninger ...................................................................................................................... 9 Lovgrunnlag ................................................................................................................................ 9 Nasjonale dokumenter og retningslinjer .................................................................................... 9 Regionale planer og dokument ................................................................................................ 10 Beskrivelse
    [Show full text]
  • Samordnet Plan for Lusebekjempelse I Subregion Senja Felles Del for Alle Undersoner I Subregionen 2019-2020
    Samordnet plan for lusebekjempelse i subregion Senja Felles del for alle undersoner i subregionen 2019-2020. Sist revidert: 31. november 2019. Bakgrunn Planen er utarbeidet med bakgrunn i krav i ”Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg”, §4, endret ved forskrift 6. mars 2017. Planen omfatter følgende selskaper: SalMar Farming Salaks Eidsfjord Sjøfarm Flakstadvåg Laks Wilsgård Fiskeoppdrett Nor Seafood NRS Farming AS, Region Troms Mowi Norway Kontaktinformasjon til disse selskapene er oppført i vedleggene for hver undersone. Akvakulturlokalitetene som er omfattet av denne avtalen inngår i videreføringen av næringens nasjonale luseprosjekt, subregion Senja. Oppdrettsaktørene har inngått en forpliktende samarbeidsavtale for regional bekjempelse av lakselus, som er fornyet for perioden perioden 2019- 2020. Viktige tiltak i samarbeidsavtalen er utveksling av lusestatus mellom lokalitetene, koordinere avlusingsplaner, medikamentstrategi i den grad det benyttes medikamenter, koordinere bruk av ikke- medikamentelle tiltak, og tilstrebe koordinerte avlusinger til rett tidspunkt. MarinHelse AS ved Kjetil S. Olsen har, ved utarbeidelse av disse planene, rollen som koordinator for samarbeidet. Også øvrige fiskehelsetjenester i regionen inngår i planlegging og koordinering. Aktørene og koordinator møtes minst 1 gang i året for å evaluere lusesituasjonen, samarbeidet og for en årlig revidering av denne luseplanen. Samarbeidet er forpliktende og alle parter har signert skriftlig avtale, se vedlegg. I 2018 ble det også satt i gang en prosess for å bygge opp en bedre drifts- og brakkleggingsstruktur i hele PO 10 som en forlengelse av økt kommunikasjon mellom SR Senja og nordre del av SR Hålogaland (den delen som inngår i PO 10) siste årene. Prosessen gikk videre i 2019, men stoppen så opp inntil videre og vil ikke tas opp igjen før eventuelt vinter 2020.
    [Show full text]
  • Lenvik Kommune – Kommuneplanens Arealdel 2009 - 2021; Skriftlig Del
    Lenvik kommune – kommuneplanens arealdel 2009 - 2021; skriftlig del Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i f. sak 119/09 – 02.06.09 Forside: Maleri av Svein-Arild Berntsen. Innkjøpt av Lenvik kommune. I nnhold Innledning s. 4 Om utarbeidelse av planen s. 4 Forholdet til ulike fag- og sektorinteresser s. 5 Rullering / revidering av planen s. 5 Hva er kommuneplanens arealdel? s. 5 Konsekvenser av kommuneplanens arealdel s. 6 Konsekvenser av ny plandel til plan- og bygningsloven s. 6 Utfordringer i Lenvik kommune s. 7 - Planprogram vedtatt i 2005 s. 7 - Generelt s. 8 - Barnebyen Finnsnes s. 8 - Bosettingsstruktur og folketallsutvikling i distriktene s. 8 - Bosettingsstruktur og folketallsutvikling i byområdet s. 9 - Fritidsbebyggelse s. 9 - Næringsutvikling s.10 - Utbygginger i rasutsatte områder s.10 Overordna planforutsetninger s. 11 Kommunale planer – målsettinger og strategier m.v. s. 13 - Kommuneplanens samfunnsdel s. 13 - Næringsplan 2008 - 2012 s. 15 - Kommunedelplan klima- og energi s. 15 - Trafikksikkerhetsplan s. 16 - Kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet 2007 – 2010 s. 16 Utbyggingsbehov / arealbehov i planperioden s. 17 - Boliger generelt s. 17 - Boliger i distriktene s. 17 - Boliger i byområdet s. 18 - Næringsområder i distriktene s. 19 - Næringsområder i byområdet s. 19 - Fritidsbebyggelse s. 19 Plan-struktur s. 21 - Generelt s. 21 - Byområdet s. 22 - Boligbygging utenom byområdet s. 22 - Næringsutbygginger utenom byområdet og tettstedene s. 23 - Fritidsbebyggelse s. 23 - Naust s. 24 Risiko- , sårbarhets- og beredskapsvurderinger s. 25 Konsekvensvurderinger s. 25 LENVIK KOMMUNE KOMMUNEPLANENS PLAN- OG UTVIKLINGSENHETEN 2 AREALDEL Sentrale sektorinteresser s. 27 - Reindrift s. 27 - Landbruk s. 28 - Biologisk mangfold s. 29 - Båndlagte områder i medhold om lov om naturvern s.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY PLANBESKRIVELSE 27.08.2015 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland 2 3 Innhold 1. Innledning......................................................................................................................................................................................... 5 Bakgrunn for planarbeidet ............................................................................................................................................................... 5 Planområde ...................................................................................................................................................................................... 6 Organisering av arbeidet og rollefordeling ....................................................................................................................................... 6 2. Formål med planarbeidet ................................................................................................................................................................. 8 3. Planforutsetninger............................................................................................................................................................................ 8 Lovgrunnlag .....................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Og Utmark I Troms Med En Vurdering Av Kunnskapsstatus
    UTREDNING UTREDNING DN-utredning Supplerend kartlegging av biologisk mangfold, Troms 2013-9 Troms DN-utredning Supplerend kartlegging av biologisk mangfold, DN-Utredning 2013-9 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Troms med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Troms med en vurdering av kunnskapsstatus DN-utredning 2013-9 EKSTRAKT: ABSTRACT: Det ble utført en supplerende kartlegging av As part of a national programme for bio- Utgiver: biologisk mangfold i jordbrukets kulturland- diversity mapping and monitoring, habitats Direktoratet for naturforvaltning skap i Troms 2008-2009. Undersøkelsen in the cultural landscape of special import- omfatter 35 lokaliteter; 4 med verdi A (svært ance for biodiversity were recorded in the Dato: Juni 2013 viktig), 25 med verdi B (viktig) og 6 med county of Troms in 2008 and 2009. verdi C (lokal verdi). Antall sider: 74 Altogether 35 important localities were Hele 2/3 av lokalitetene i denne undersøkel- recorded, of which 4 were valuated as Emneord: sen er beitemark. Mange steder er beite av nationally important, 25 as regionally Biologisk mangfold, jordbrukets kultur- sau og geit den eneste gjenværende formen important and 6 as locally important. Most landskap, prioriterte naturtyper, truede for tradisjonell bruk av inn- og utmark. I of the localities were found in semi natural vegetasjons typer, rødlistearter, nasjonalt Troms er det knapt tradisjonell slåttemark pastures. program, kartlegging igjen som fortsatt blir slått – restene holdes nesten uten unntak i hevd som beitemark. Based on this and previous surveys, 6 Keywords: repre sentative, large areas were selected Biodiversity, cultural landscape, selected Troms har beskjedne innslag av østlige arter as outstanding and having special interest.
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning Med Risiko-Og Sårbarhetsanalyse
    KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KONSEKVENSUTREDNING MED RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 27.08 2015 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen1 Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 2 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 Innhold Innledning og lovgrunnlag ....................................................................................................................... 4 Plan- og bygningsloven ............................................................................................................... 4 Naturmangfoldloven .................................................................................................................. 5 Arbeidsmetode ........................................................................................................................... 5 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ............................................................................................ 7 2. Vurderinger ................................................................................................................................. 8 3. Områder som konsekvensutredes .............................................................................................. 8 4. KU-enkeltområder ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kystplan II Midt- Og Sør-Troms
    Kystplan II Midt- og Sør-Troms Planbeskrivelse REVISJONER Nr Tekst Dato Sign 1 Høringsutkast, behandlet i interkommunalt planutvalg. 24.4.2019 IA 2 Redigert etter høring, behandlet i interkommunalt planutvalg. 6.9.2019 IA 3 Vedtatt i Målselv kommunestyre 4.12.2019 MBF Kystplan II Midt- og Sør-Troms 6.9.2019 1 Kystplan II Midt- og Sør-Troms 6.9.2019 2 Forsidebilde: Thomas Rasmussen Innhold 1 Sammendrag ................................................................................................................................... 5 2 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 6 2.1 Bakgrunn og mandat ..................................................................................................................... 6 2.2 Organisering av arbeidet og rollefordeling ................................................................................... 6 2.2.1 Interkommunalt planutvalg .................................................................................................... 6 2.2.2 Arbeidsgruppe ........................................................................................................................ 7 2.3 Tidligere vedtak i saken ................................................................................................................. 7 2.4 Krav om konsekvensutredning ...................................................................................................... 8 3. Formål med planarbeidet ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • VEGETASJON OG BEITE PÅ STONGLANDET OG I OMRÅDET SKATVIKFJELLET - SOLLIA Rapport Fra Vegetasjonskartlegging I Tranøy Kommune
    Oppdragsrapport fra Skog og landskap 12/2008 VEGETASJON OG BEITE PÅ STONGLANDET OG I OMRÅDET SKATVIKFJELLET - SOLLIA Rapport fra vegetasjonskartlegging i Tranøy kommune Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Yngve Rekdal Oppdragsrapport fra Skog og landskap 12/2008 VEGETASJON OG BEITE PÅ STONGLANDET OG I OMRÅDET SKATVIKFJELLET - SOLLIA Rapport fra vegetasjonskartlegging i Tranøy kommune Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Yngve Rekdal ISBN 978-82-311-0054-6 Omslagsfoto: Sauer på grasrikt skogsbeite nordaust ved Storvatnet. Fotograf: Per K. Bjørklund, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway Forord På oppdrag fra Tranøy kommune har Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) vegetasjonskartlagt to delområder i Tranøy kommune på Senja. Målsettinga med dette oppdraget var å utføre beitevurderinger. I kartleggingsområdet Skatvikfjellet – Sollia gjelder det beiteresurser for sau og storfé, på Stonglandet i tillegg ei vurdering av vinterbeite for rein. Denne rapporten gir en omtale av natur, vegetasjon og beiteforhold sammen med et overslag over beitekapasitet for storfé og sau. Vegetasjonskartlegginga er utført etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i M 1: 20 000 - 50 000. Feltarbeid ble utført i juni og juli 2007 av Per K. Bjørklund og Finn- Arne Haugen. Ut fra dette er det utarbeidet vegetasjonskart og avleda beitekart for sau og storfé. For Stonglandet er det framstilt kart med tema vinterbeite for rein. Kartkonstruksjon er utført av Finn-Arne Haugen og Odd M. Braaten, kartpresentasjon av Finn-Arne Haugen. Yngve Rekdal har deltatt i beregninger av beitekapasitet for husdyr og skriving av kapittel 6. Foto er tatt av Per K.
    [Show full text]
  • Opphevelse Av Bekjempelsessonen for ILA Sørreisa M.Fl
    Notat om tilråding av vedtak om oppheving av bekjempelsessone Til: Avdelingsdirektør Ole-Herman Tronerud v/fung. avdelingsdirektør Are Tømmerberg Sletta Dato: 6. august 2021 Fra: Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Saksnummer: 2020/70252 FASTSETTELSE AV ENDRINGSFORSKRIFT - om opphevelse av bekjempelsessone 1 i kontrollområdet for ILA i Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark fylke Innholdet i forskriftsforslaget Forskrifter om kontrollområde for infeksiøs lakseanemi (ILA) opprettes for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen hos fisk i forskriftens virkeområde. Vi foreslår nå en endring av forskriften som i dag gjelder for bekjempelse av ILA i Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark I forskriftens § 2 om virkeområde, oppheves bekjempelsessone 1 omkring lokaliteten 23055 Storvika V i Dyrøy kommune med virkning fra 6. august 2021. Bekjempelsessonen tas inn i overvåkingssonen med virkning fra samme dato. Kravene til overvåking vil fortsatt gjelde i to år til. Bakgrunn: Bekjempelsessone 1 i kontrollområdet har sin bakgrunn i utbrudd av ILA ved lokaliteten 23055 Storvika V i Dyrøy kommune i Troms og Finnmark fylke 1. april 2020. Lokaliteten drives av Mowi ASA og Salmar Farming AS. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark ble fastsatt av Mattilsynet 8. april 2020. Mattilsynet region Nord sendte 25. juni 2021 anmodning til Mattilsynets hovedkontor ved seksjon fiskehelse og fiskevelferd om å oppheve bekjempelsessone 1. Mattilsynet Saksbehandler: Ane Wilson Erdal Postadresse: Hovedkontoret Tlf: 22 77 92 55 Felles postmottak, Postboks 383 E-post: [email protected] 2381 Brumunddal (Husk mottakers navn) Telefaks: 23 21 68 01 I anmodningen opplyste regionen at lokalitet Storvika V ble tømt for fisk 7.
    [Show full text]