Rapport
Navn Kontaktperson Oppdragsgiver Asplan Viak AS Allan Hjorth Jørgensen Nummer og navn Oppdragsleder Oppdrag 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og Petter Reinemo skredfarevurdering for regulering av industriområde Nummer Dato Dokument 17044-01-1 2017-05-08 Utført av Kontrollert av Petter Reinemo (flom), Kalle Kronholm (skred) Gunnar Berg (flom), Andrea Taurisano (skred)
Flom- og skredvurdering Sammendrag Detaljreguleringsplan for Gullhagen industriområde ligger innenfor NVE sin aktsomhetssone for flom, snøskred, og jord- og flomskred. Planområdet overlapper Hallingdalselva og elva Votna som utgjør potensiell flomfare. Det er utført en flom- og skredfarevurdering for planområdet. Krav til sikkerhet mot flom og skred gitt av TEK10 §7-2 og §7-3 er lagt til grunn for vurderingene. Vi er ikke kjent med detaljene for planlagt arealbruk for planområdet, men antar at det planlegges ytterligere industri. For flom gjelder derfor mest sannsynlig sikkerhetsklasse F2. For skred gjelder mest sannsynlig sikkerhetsklasse S2, men dette avhenger av typen av industri og antall personer det legges til rette for i bygningene. Deler av planområdet er utsatt ved en 200-årsflom (sikkerhetsklasse F2). Både Hallingdalselva og Votna utgjør en flomfare, der omfanget fremkommer av utarbeidede flomsoner. Ved bruk av flomsonene anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på 0,5 meter over beregnet vannlinje. Deler av elvekanten langs planområdet er potensielt utsatt for erosjon. Dersom bebyggelse legges nærmere elva enn 20 meter må det sikres at elvekant har tilstrekkelig erosjonssikkerhet. Det er ikke faresoner for skred svarende til kravet for sikkerhetsklasse S2 inn i planområdet. Med forbehold om at gjeldende sikkerhetsklasse for planlagte bygninger er S2, kan utbygging utføres uten skredsikring.
Skred AS Foretaksregisteret: T: 455 11 222 Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål NO 914 596 890 MVA E: [email protected] Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Konto nr.: 2320 17 26158 W: www.skred.as
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Innhold 1 Innledning ...... 5 1.1 Bakgrunn ...... 5 1.2 Befaring ...... 5 1.3 Forbehold ...... 6 2 Krav til sikkerhet ...... 7 2.1 Lovverket ...... 7 2.2 Flom ...... 7 2.2.1 Aktuelle krav ...... 8 2.3 Skred ...... 8 2.3.1 Aktuelle krav ...... 9 2.3.2 Vurderte skredtyper ...... 9 3 Vurdering av flomfare ...... 11 3.1 Metode ...... 11 3.1.1 Flomberegning ...... 11 3.1.2 Vannlinjeberegning ...... 11 3.2 Tilgrensende vassdrag ...... 11 3.3 Flomberegning ...... 14 3.3.1 Hallingdalselva ...... 14 3.3.2 Votna ...... 16 3.4 Hydraulisk analyse ...... 21 3.4.1 Modell ...... 21 3.4.2 Sensitivitetsanalyse ...... 23 3.4.3 Resultater og flomsoner ...... 23 3.5 Sikkerhetsmargin ...... 27 3.6 Vurdering av fare for erosjon ...... 28 3.7 Risikoreduserende tiltak ...... 30 4 Skred...... 31 4.1 Beskrivelse av området...... 31 4.1.1 Topografi ...... 31 4.2 Geologi ...... 32 4.3 Vegetasjon og terrenginngrep ...... 33 4.4 Registrerte skredhendelser ...... 33 4.5 Tidligere rapporter...... 33 4.6 Aktsomhetsområder ...... 34 4.7 Eksisterende skredsikringstiltak ...... 34 4.8 Vurdering av skredfare ...... 34 4.8.1 Snøskred ...... 34 4.8.2 Sørpeskred ...... 35 4.8.3 Løsmasseskred ...... 35 4.8.4 Skred i fast fjell ...... 36
Asplan Viak AS 2/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
4.8.5 Faresoner for skred ...... 37 4.8.6 Forutsetninger for faresonene ...... 37 5 Konklusjon ...... 38 6 Referanseliste ...... 39
Figurer Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte planområdet ved Gullhagen, Ål kommune...... 5 Figur 2: Planområde med tilgrensende vassdrag...... 12 Figur 3: Terskelen i Hallingdalselva ved inntaket til Ål kraftverk...... 12 Figur 4: Terskelen i Votna som danner et masseavlagringsbasseng rett oppstrøms Nordbygdvegen ved Hallingmøbler...... 13 Figur 5: Karakteristisk bilde av Votna...... 14 Figur 6: Feltgrensene til Hallingdalselva ved planområdet, nedstrøms samløpet med Votna...... 15 Figur 7: Feltgrensene til Votna, med magasiner, overføringstunneler og kraftverk...... 17 Figur 8: Utvalgte målestasjoner...... 19 Figur 9: Benyttet terrengmodell, beregningsgrid, konstruksjoner og plassering av grensebetingelser...... 22 Figur 10: Beregnet strømningsmønster ved 200-årsflom i Hallingdalselva og 20-årsflom i Votna...... 24 Figur 11: 200-års flomsone og flomnivåer i Hallingdalselva (vestre del)...... 25 Figur 12: 200-års flomsone og flomnivåer i Hallingdalselva (midtre del)...... 25 Figur 13: 200-års flomsone og flomnivåer i Hallingdalselva (østre del)...... 26 Figur 14: 200-års flomsone og flomnivåer i elva Votna...... 27 Figur 15: Erosjonsutsatt elvekant av Hallingdalselva mot Jegermoen 1...... 28 Figur 16: Erosjonsutsatt elvekant av Votna mot Jegermoen 1...... 29 Figur 17: Sikkerhetssone mot erosjon (DiBK, 2016)...... 29 Figur 18: Kart med beregnet terrenghelning...... 31 Figur 20: Dronefoto av terrenget i og ovenfor planområdet, sett mot øst. Området med mest tydelige raviner ovenfor Oppsata er vist, men det er raviner flere steder i fjellsiden. 32 Figur 21: Skyggekart av fjellsiden nord og nordøst for planområdet. Spor etter tidligere løsmasseskred vises i stort sett hele fjellsiden, spesielt ned mot Krosshaug...... 33 Figur 22: Eksempel på beregning av flytehøyde på skredmasser fra de mest sannsynlige utløsningsområdene. Sannsynligheten for at skredmasser skal nå frem til planområdet anses som liten...... 36
Asplan Viak AS 3/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016)...... 7 Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016)...... 8 Tabell 3: Feltkarakteristika til Hallingdalselva...... 14 Tabell 4: Dimensjonerende flommer for Hallingdalselva ved Gullhagen...... 15 Tabell 5: Feltkarakteristika til Votna, naturlig situasjon...... 16 Tabell 6: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag...... 18 Tabell 7: Resultater fra flomfrekvensanalyse på utvalgte måleserier...... 18 Tabell 8: Resultater fra regionale flomformler og frekvenskurver...... 19 Tabell 9: Dimensjonerende flommer i Votna ved planområdet, kulminasjon...... 20 Tabell 10: Benyttede Manningsnummer...... 22
Asplan Viak AS 4/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Detaljreguleringsplan for Gullhagen industriområde ligger innenfor NVE sine aktsomhetssoner for flom, snøskred, og jord- og flomskred. Det ønskes derfor en detaljert flom- og skredfarevurdering av planområdet. Dagens krav til sikkerhet mot flom og skred, definert i TEK10 med veileder, legges til grunn for vurderingene. Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for næringsbebyggelse. Lokasjon av det vurderte området er vist på figur 1.
Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte planområdet ved Gullhagen, Ål kommune.
1.2 Befaring Befaring i området ble utført 2017-04-26 av Petter Reinemo, Skred AS. Det ble utført oppmåling med GPS (TopCon GSR-1). Det var gode befaringsforhold med klarvær, bar bakke og isfri elv. Kalle Kronholm bor like ved området, og er derfor svært godt kjent.
Asplan Viak AS 5/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
1.3 Forbehold Skred- og flomvurderinger er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skred- og flomforholdene. Det kan innebefatte fysiske endringer i vassdraget eller endring i klimaframskrivninger. Endringer i vassdraget innebefatter forandringer som en konsekvens av erosjon, masseavlagring og menneskelige inngrep. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Informasjon om tidligere flom- og skredhendelser er viktige for vurderingene. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere hendelser, bør det tas med i betraktningene.
Asplan Viak AS 6/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
2 Krav til sikkerhet 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven § 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:
«Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» 2.2 Flom Byggteknisk forskrift TEK10 § 7-2 definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016).
Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000
Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre.
Asplan Viak AS 7/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
2.2.1 Aktuelle krav I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, beskrevet ovenfor, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. I utgangspunktet er sikkerhetsklasse F2 mest aktuelt for planområdet. Sikkerhetsklasse må vurderes separat for ny arealbruk når konkrete planer foreligger. 2.3 Skred Byggteknisk forskrift TEK10 § 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (tabell 2). Sannsynligheten i tabellen angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016).
Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016).
Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000
I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er:
- eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som
Asplan Viak AS 8/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08 må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.3.1 Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet, og følgende må derfor ses som en anbefaling. I dag er planområdet anvendt hovedsakelig til industri. Vi antar at dette fortsatt vil være tilfellet fremover. Uten å kjenne til nøyaktig arealbruk, antar vi at den mest aktuelle sikkerhetsklassen er S2 (1/1000). Sikkerhetsklasse må vurderes separat for ny arealbruk når konkrete planer foreligger.
2.3.2 Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i tabell 2. 2.3.2.1 Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom 30-50° grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred. 2.3.2.2 Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m3) og steinskred (volum 100-10.000 m3). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn 40-45°.
Asplan Viak AS 9/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
2.3.2.3 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn 25-30°. Man kan skille mellom kanaliserte og ikke- kanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10°. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred. 2.3.2.4 Skredfare og klimaendringer Spesielle værforhold er en dokumentert utløsende faktor for de fleste typer skred, og forekomsten av disse skredtypene vil naturlig bli påvirket dersom klimaet utvikler seg slik at ekstremt vær inntreffer oftere. Generelt vil et varmere og våtere klima kunne påvirke frekvensen av jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, men i hvilken grad skredaktiviteten vil endres i hver landsdel er uvisst. På www.klimatilpasning.no gis det følgende vurdering for forventet endring i skredfare for Buskerud:
Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er viktig utløsningsfaktor for skred. I bratt terreng kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll / flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, og sørpeskred. Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Faren for tørrsnøskred kan bli redusert, mens det kan bli økt fare for våtsnøskred i skredutsatte områder. Vi vurderer at sannsynligheten for jordskred og flomskred i fjellsiden ovenfor det kartlagte området kan øke på grunn av klimaendringer, men at sannsynligheten for snøskred vil minke. Det er ikke mulig å beregne et «klimapåslag» for skredstørrelse eller skredutløp og så bruke dette i skredfarekartlegging. Klimautviklingen inngår dermed i en rekke usikkerhetsmomenter som det ikke finnes verktøy for å kvantifisere, men som vurderes skjønnsmessig når en utreder eller kartlegger skredfare.
Asplan Viak AS 10/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
3 Vurdering av flomfare 3.1 Metode 3.1.1 Flomberegning Ved fastsettelse av dimensjonerende flommer i Hallingdalselva er det tatt utgangspunkt i tidligere utførte flomberegninger (NVE, 2004). Da flomberegningen er forholdsvis gammel er det gjort analyse på den forlengede måleserien ved stasjon 12,9 Oppsjø. Analysen tilser at middelflommen ikke har økt fra 2004 til i dag. Flomverdiene beregnet av NVE er justert til å gjelde ved planområdet gjennom arealskalering. Ved beregning av dimensjonerende flommer i Votna er det gjennomført analyse og flomfrekvensanalyser på data fra nærliggende vannføringsstasjoner, samt beregninger med aktuelle flomformelverk. I henhold til anbefalinger i NVE (2016) benyttes det ikke klimapåslag ved fastsettelse av flomstørrelser. Følgende er blant annet gitt i rapporten: «..i fjellområder i Buskerud og Telemark viser framskrivningene en liten reduksjon i flomstørrelsene i framtiden». 3.1.2 Vannlinjeberegning I beregning av vannlinje og hydrauliske parametere er programvaren Hec-Ras versjon 5.0.3 benyttet. De viktigste inngangsparameterne til Hec-Ras modellen er geometri (terrengmodell, grid, elvebanker og konstruksjoner), ruhet, grensebetingelser og vannføring. Geometrien i modellen er satt basert på en terrengmodell etablert på laserdata som er justert opp mot GPS-målinger. 2-dimensjonale modeller er vurdert mest hensiktsmessig. 3.2 Tilgrensende vassdrag Både Hallingsdalselva og Votna overlappes av planområdet og utgjør en potensiell flomfare. Planområdet med tilgrensende vassdrag er vist på figur 2. Ål kraftverk har inntak i Hallingdalselva rett nedstrøms utløpet til Votna. Det er her en terskel i elveløpet som er bestemmende for oppstrøms vannstand. Vest i planområdet har elva et godt fall før den flater ut mot terskelen. Nedstrøms terskelen øker gradienten. Elvebunn består i stor grad av berg i dagen. Ruheten mot vannmassene vil allikevel være betydelig på grunn av en ujevn elvebunn. Det er par mindre fosser på strekningen der elva har et fall på ca. 7 meter (Ylifossen). Votnan krysser Nordbygdvegen samt Rv 7 i to løp. Elveløpet består av avrundende steiner av variabel størrelse og er delvis gjengrodd. Gjengroingen skyldes den begrensede normalvannføringen som er en konsekvens av vassdragsreguleringen. Rett oppstrøms Nordbygdvegen er det en støpt terskel i elveløpet, vist i figur 4. Terskelen danner et masseavlagringsbasseng som vil holde igjen løsmasser som transporteres fra oppstrøms områder. Figur 5 viser et karakteristisk bilde av elveløpet.
Asplan Viak AS 11/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Votna
Hallingdalselva
Figur 2: Planområde med tilgrensende vassdrag.
Selsbergi
Figur 3: Terskelen i Hallingdalselva ved inntaket til Ål kraftverk.
Asplan Viak AS 12/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 4: Terskelen i Votna som danner et masseavlagringsbasseng rett oppstrøms Nordbygdvegen ved Hallingmøbler.
Asplan Viak AS 13/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 5: Karakteristisk bilde av Votna. 3.3 Flomberegning 3.3.1 Hallingdalselva 3.3.1.1 Beskrivelse av nedbørfelt Hallingdalselva drenerer store fjellområdet fra vannskillet og østover. Det er flere store reguleringsmagasiner i nedbørfeltet som både påvirker normal- og flomvannføringen i elva. Ved planområdet, nedstrøms samløpet ved Votna, har elva et feltareal på 1995 km2. Oppstrøms samløpet med Votna er feltarealet på 1720 km2. Planområdet ligger mellom inntakspunktet og utløpet til Nes kraftverk, som spesielt i normalsituasjoner vil påvirke vannføringen. På grunn av stor grad av regulering og vassdragsinngrep er hydrologien i feltet kompleks. I NVE (2004) er det gjort detaljerte hydrologiske analyser som legges til grunn for valg av dimensjonerende flommer. Feltkarakteristika for Hallingdalselva ved planområdet er vist i tabell 3. Feltgrensene er vist i figur 6. Tabell 3: Feltkarakteristika til Hallingdalselva.
Feltareal qN Elvelengde Eff. Sjø Skog Sjø Snau-fjell Høydeint. Elv [km2] [l/s*km2] [km] [%] [%] [%] [%] [moh] Hallingdalselva 1720 30 98,2 0,9 19 10 62 400 -1930 oppstrøms Votna Hallingdalselva 1995 29 98,4 0,7 20 10 60 400 -1930 nedstrøms Votna
Asplan Viak AS 14/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 6: Feltgrensene til Hallingdalselva ved planområdet, nedstrøms samløpet med Votna.
3.3.1.2 Dimensjonerende flommer I NVE (2004) er det gjennomført flomberegninger av Hallingdalselva i forbindelse med Flomsonekartprosjektet. Det er gjort beregninger av dimensjonerende flommer i elva ved Moen som ligger rett oppstrøms samløpet med Hemsil. Elva har her et feltareal på 2307. Beregningspunktet ligger i likhet med Gullhagen mellom inntakspunktet og utløpet til Nes kraftverk. Det er valgt å skalere de beregnede flomstørrelsene fra NVE (2004) på areal. Dimensjonerende flommer i Hallingdalselva ved Gullhagen er gitt i tabell 4. Bidraget fra Votna under en 200-årsflom i Hallingdalselva, tilsvarer ca. en 20-årsflom (se avsnitt 3.3.2.4).
Tabell 4: Dimensjonerende flommer for Hallingdalselva ved Gullhagen.
Feltareal Q20 Q200 Vassdrag [km2] [m3/s] [m3/s] Hallingdalselva 1720 165 575 oppstrøms Votna Hallingdalselva 1995 195 667 nedstrøms Votna
Asplan Viak AS 15/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
3.3.2 Votna 3.3.2.1 Beskrivelse av nedbørfeltet Votna er sterkt påvirket av regulering. Varaldsetvatn fører vann ut av nedbørfeltet til kraftverket Hol 1. I tillegg har Bergsjø overføring til Rødungen (maks. 7 m3 /s), Rødungen overføring til Varaldsetvatn (maks. 26 m3/s), og Mjåvatn, som er en del av Stolsvatnmagasinet, kan overføre vann til Rødungen (maks. 54 m3/s). Det naturlige feltarealet til Votna er på 273 km2. På grunn av oppdemningen av Stolsvatnmagasinet har det potensielle feltarealet til Botna etter utbygging økt. Videreført vannmengde til Rødungen begrenses av kapasiteten til overføringen (NVE, 1996). Hydrologien i Votna er kompleks og flomstørrelser vil være avhengig av både de naturlige flomforholdene og reguleringens innvirkning under flom. Generelt forventes det at reguleringen gir en betydelig reduksjon i de midlere flommene. Reguleringens flomdempende effekt vil avta for økte returperioder. Av Votna sitt naturlige feltareal på 273 km2, er ca. 140 km2 ikke påvirket av regulering. Ca. 800 meter oppstrøms planområdet er det et en mindre betongdam og et kraftverksinntak som leder vann til Nes kraftverk. Det forventes at kapasiteten til inntaket kan begrenses under flom som en konsekvens av massetransport og drivgods. I flomberegningen blir det gjort en noe konservativ betraktning der det antas at alt vannet videreføres forbi inntaket. Vårflommer er dominerende, men sommer- og høstflommer kan også forekomme (NVE, 2004). Tabell 5 viser feltkarakteristika til Votna, mens feltgrenser med reguleringsmagasiner og overføringer er vist i figur 7.
Tabell 5: Feltkarakteristika til Votna, naturlig situasjon.
Feltareal qN Eff. Sjø Skog Sjø Snau- Høydeint. Elv [km2] [l/s*km2] [%] [%] [%] fjell [%] [moh] Votna 273 23 0,7 27 9 46 400 -1789
Asplan Viak AS 16/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 7: Feltgrensene til Votna, med magasiner, overføringstunneler og kraftverk.
3.3.2.2 Målestasjoner og flomfrekvensanalyse Det er funnet et utvalg målestasjoner som sammen kan gi en indikasjon på flomforholdene i Votna. Målestasjon 12,118 Votna er svært relevant da den lå i Votna rett nedstrøms samløpet til Rødungen og Varaldsetvatn. Det foreligger her en måleserie på 16 år etter den siste reguleringen (1951 – 1966). Feltkarakteristika, samt kvalitet på vannføringskurven til de utvalgte stasjonene, er gitt i tabell 6. Beliggenhet er vist i figur 8. Det er utført flomfrekvensanalyse på de utvalgte måleseriene. Resultatene fra analysen fremkommer av tabell 7.
Asplan Viak AS 17/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Tabell 6: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag.
Feltareal Måle- Regulert Eff. Sjø Snau- Høydeint. Kurve-kvalitet Målestasjon [km2] periode [år] [%] fjell [%] [moh] (flom) 12,118 Votna 139,6 1950 - 66 X 40 70 794- 1789 Usikker 12,100 Usikker 263,7 1920 - 39 9 75 977- 1928 Strandavatnet 12,102 Høvsfjord 803,4 1934 - 39 2,6 72 551- 1928 Usikker 12,102 Høvsfjord 803,4 1940 - 56 X 2,6 72 551- 1928 Usikker 12,197 Grunke 179,6 1978 - dd 0,25 77 870- 1907 Bra 12,207 Vinde-elv 269,5 1919-dd 1,3 25 566- 1676 Bra 12,215 Storeskar 119.4 1987 - dd 0,3 79 895- 1814 Meget bra
Tabell 7: Resultater fra flomfrekvensanalyse på utvalgte måleserier.
Middelflom Q20 / Q200 Målestasjon År QM qM Metode QM / QM [m3/s] [l/s*km2] 12,118 Votna 16 8,0 57 2,02 3,02 Gumbel (L-mom) 12,100 Strandavatnet 20 67 255 1,43 1,85 Gumbel (L-mom) 12,102 Høvsfjord 6 217 270 - - - 12,102 Høvsfjord 17 111 140 - - - 12,197 Grunke 38 57,1 318 1,82 2,73 GEV (L-mom) 12,207 Vinde-elv 94 49,9 185 1,65 2,62 Gumbel (L-mom) 12,215 Storeskar 28 37,4 313 1,68 2,61 Gen. log (L-mom)
Asplan Viak AS 18/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 8: Utvalgte målestasjoner.
3.3.2.3 Flomformler I NVE (2011) er regionale flomformler og frekvenskurver presentert. Votna ligger i området mellom vårflomregion 2 og 3. Resulterende middelflom og frekvenskurver gitt av formelverket er presentert i tabell 8.
Tabell 8: Resultater fra regionale flomformler og frekvenskurver.
2 Flomregion qmiddel [l/s*km ] Q20 / QM Q200 / QM V2 281 1,5 2 V3 240 1,6 2,2
Asplan Viak AS 19/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
3.3.2.4 Dimensjonerende flommer Det naturlige nedbørfeltet til Votna har en forholdsvis lik feltkarakteristikk som 12,207 Vinde-elv, men stasjonen er geografisk mindre representativ. Det kan forventes lavere spesifikke flomverdier i Votna enn ved 12,197 Grunke og 12,215 Storeskar, da disse feltene er dominert av snaufjell samt har en lavere effektive sjøprosent og mindre feltstørrelse. Det kan samtidig forventes høyere spesifikke flomverdier enn ved de uregulerte måleseriene til 12,100 Strandavatnet og 12,102 Høvsfjord gir. En spesifikk middelflom i Votna på 300 l/s*km2 synes realistisk for en situasjon før regulering. Det forventes at reguleringen i nedbørfeltet til Votna vil gi en reduksjon i flomtoppene. Dette er spesielt gjeldende for flommer med lavere gjentaksintervall. 12,118 Votna gir en middelflom på kun 57 l/s*km2 etter siste utbygging, som tilsvarer en reduksjon på ca. 240 l/s*km2. Den kraftige reduksjonen skyldes kombinasjonen av magasindempning og overføringen ut av feltet. Den høyeste vannføringen ved stasjonen er målt til ca. 16 m3/s som tilsvarer 115 l/s*km2. Kvaliteten til flomverdiene anses som usikre på bakgrunn av vannføringskurven. En middelflom ved stasjonen på ca 115 l/s*km2 etter regulering kan synes konservativ, men er vurdert realistisk da flomberegningen uføres for flommer med høye gjentaksintervaller der dempningseffekten avtar. Ca. 140 km2 av nedbørfeltet til Votna er ikke påvirket av regulering og det forventes her en spesifikk middelflom på 300 l/s*km2. Ved å sette en middelflom på 115 l/s*km2 for den regulerte delen av feltet, får man en gjennomsnittlig middelflom i Votna på 210 l/s*km2. På bakgrunn av flomfrekvensanalysene synes et forholdstall mellom 200-årsflom og middelflom på 2,6 realistisk. Forholdstallene beregnet for 20-årsflom spriker i større grad, men en faktor på 1,6 er valgt da det gir samsvar med de regionale frekvenskurvene. Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet størst i små og bratte vassdrag med rask avrenningskarakteristikk. Det foreligger ikke vannføringsmålinger med finoppløst data i Votna. Formler gitt i NVE (2011) gir et forholdstall på 1,2 for vårflom og 1,36 for høstflom. Et forholdstall på 1,25 synes hensiktsmessig for Votna og benyttes i beregningene. Resulterende flomverdier for Votna er presentert i tabell 9. Spesifikk 200-årsflom er beregnet ca. 700 l/s*km2, som synes realistisk basert på erfaringstall gitt i NVE (2011).
Tabell 9: Dimensjonerende flommer i Votna ved planområdet, kulminasjon.
Feltareal Middelflom Q20 Q200 Elv 2 [km ] 2 3 3 3 qM [l/s*km ] QM [m /s] [m /s] [m /s] Votna 273 250 70 115 185
Asplan Viak AS 20/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
3.4 Hydraulisk analyse 3.4.1 Modell Basert på bakkepunkter fra laserskanning av området er det etablert en terrengmodell med horisontal oppløsning på 0,5 x 0,5 meter. Da skanningen er gjort ved lav vannføring foreligger det jevnt med laserpunkter i elveløpet. Terrengmodellen er sammenlignet mot oppmålte punkter med GPS, som gir et godt samsvar. Terskelen i elveløpet oppstrøms den øvre brua i Votna (ved masseavlagringsbassenget) og terskelen ved kraftverksinntaket i Hallingdalselva er lagt inn i modellen (se figur 3 og figur 4). Terskelnivåene ble målt inn under befaringen. Terrengmodellen er modifisert ved bruene. Brubanene er ikke lagt inn i modellen da det ikke forventes at vannlinjen ved dimensjonerende flommer vil nå opp til underkant brubane (verifisert gjennom beregningene). Det er tatt utgangspunkt i en situasjon der luken i forbindelse med kraftverksinntaket er lukket. Ved modellering av 200-årsflom i Votna er modellen kjørt med 20-årsflom i Hallingdalselva. Høyeste vannstand gitt av 200-årsflom i Hallingdalselva og 200-årsflom i Votna vil være dimensjonerende for planområdet. I Hec-Ras er det etablert et beregningsgrid med horisontal oppløsning 5 x 5 meter. Full- momentum equation er benyttet med en eddy-viskositet på 0,5. Beregningene er kjørt med et tidsskritt på 0,5 sekunder som gir en stabil modell. Figur 9 viser benyttet terrengmodell, beregningsgrid og plassering av grensebetingelser.
Asplan Viak AS 21/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 9: Benyttet terrengmodell, beregningsgrid, konstruksjoner og plassering av grensebetingelser.
Benyttede Manningsnummer (ruhet) i modellen er gitt i tabell 10. Ruhetsverdiene er satt basert på erfaringsdata og anbefalinger i aktuell litteratur (Spreafico m. fl, 2001).
Tabell 10: Benyttede Manningsnummer.
Terrengtype Manningsnummer Elv 0,05 Skog 0,067 Åpne områder inkl. næringsareal 0,05 Dyrket mark 0,05 Asfaltert vei 0,015
Asplan Viak AS 22/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
3.4.2 Sensitivitetsanalyse Da vi ikke har tilgang på gode kalibreringsdata i tilknytning til elvestrekningen er det gjennomført sensitivitetsanalyser av utvalgte parametere i den hydrauliske modellen. Analysen er gjennomført for å få et bilde av usikkerhet og robustheten til modellen og resultatene. Følgende analyser er gjennomført: - Økning i ruhetsverdier på 20 %. - Økning i dimensjonerende vannføring på 20 %. - Halvering av gradient ved grensebetingelsene. Økning i ruhet og endring i grensebetingelse ga kun mindre enderinger i vannlinje på den modellerte strekningen (økt vannlinje med 0 - 0,3 meter). En økning i vannføring på 20 % ga de største endringene der vannlinja økte mellom 0 og 0,6 meter. Den største økningen i vannlinje forekommer der elva er på sitt smaleste i de brattere områdene nedstrøms planområdet. Her er det også store vannhastigheter som kan gi økt usikkerhet. 3.4.3 Resultater og flomsoner Modellering av 200-årsflom i Hallingdalselva og Votna viser at deler av planområdet vil bli oversvømt. I Hallingdalselva vil flomvann i stor grad fordele seg over de lavereliggende områdene sør for elveløpet. For å ta hensyn til usikkerheten som fremkommer av sensitivitetsanalysen anbefaler vi at flomsoner beregnet for en situasjon med 20 % økt vannføring benyttes som dimensjonerende. Valget medfører at de områdene der usikkerheten virker å være størst får en ekstra sikkerhetsmargin. I Votna viser beregningene at alle bruene har tilstrekkelig kapasitet for en 200-årsflom. For brua lengst oppstrøms (Nordbygdvegen) er det en overhøyde på ca. 0,2 meter mellom beregnet 200-års vannlinje og nivået til underkant av brubanen. Overhøyden er derfor noe begrenset og kapasiteten vil være følsom for eventuell massetransport/bunnheving. Det er derfor viktig at masseavlagringsbassenget rett oppstrøms renskes jevnlig for å opprettholde kapasitet. For de to bruene under Rv 7 er overhøyden beregnet < 1,5 meter som tilsier god kapasitet. Figur 10 viser en illustrasjon av beregnet strømningsmønster ved en 200-årsflom i Hallingdalselv og 20-årsflom i Votna. Figur 11, figur 12 og figur 13 viser beregnet 200- årsflomsone og flomnivåer i Hallingdalselva. Figur 14 viser beregnet 200-årsflomsone i Votna.
Asplan Viak AS 23/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 10: Beregnet strømningsmønster ved 200-årsflom i Hallingdalselva og 20-årsflom i Votna.
Asplan Viak AS 24/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 11: 200-års flomsone og flomnivåer i Hallingdalselva (vestre del).
Figur 12: 200-års flomsone og flomnivåer i Hallingdalselva (midtre del).
Asplan Viak AS 25/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 13: 200-års flomsone og flomnivåer i Hallingdalselva (østre del).
Asplan Viak AS 26/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 14: 200-års flomsone og flomnivåer i elva Votna.
3.5 Sikkerhetsmargin Det anbefales å benytte en sikkerhetsmargin på 0,5 meter over beregnet vannlinje (gitt av flomsonekartene). I både flomberegningen og modelleringen må det forventes en grad av usikkert, som den anbefalte sikkerhetsmarginen skal ta høyde for. Da det for Hallingdalselva er valgt å sette resulterende vannlinje fra en vannføring på 200-årsflom + 20% som dimensjonerende, innebefatter kartene også en sikkerhetsmargin i seg selv der utslaget til sensitivitetsanalysen var stor.
Asplan Viak AS 27/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
3.6 Vurdering av fare for erosjon Under befaringen ble det ikke påvist pågående erosjon langs elvekanten mot planområdet. Deler av elvekantene virket å bestå av finere masser, som potensielt vil være erosjonsutsatt ved høy vannstand og store vannhastigheter. Figur 15 og figur 16 viser bilder av elvekant mot Jegermoen 1, der erosjon kan være en utfordring. Underliggende masser er ikke undersøkt. Dersom bebyggelse legges nærmere elva enn 20 meter må det sikres at elvekant har tilstrekkelig erosjonssikkerhet. Figur 17 viseren illustrasjon av anbefalt sikkerhetssone (DiBK, 2016).
Figur 15: Erosjonsutsatt elvekant av Hallingdalselva mot Jegermoen 1.
Asplan Viak AS 28/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 16: Erosjonsutsatt elvekant av Votna mot Jegermoen 1.
Figur 17: Sikkerhetssone mot erosjon (DiBK, 2016).
Asplan Viak AS 29/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
3.7 Risikoreduserende tiltak For områdende omfattet av flomsonene eller områder som ligger lavere enn 0,5 meter over flomsonen, må det gjennomføres risikoreduserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot en 200-årsflom. I henhold til kravene i TEK10 skal byggverk plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. Tiltak kan for eksempel være å øke planeringshøyde eller etablere en flomvoll. Dersom bebyggelse legges nærmere elva enn 20 meter må det sikres at elvekant har tilstrekkelig erosjonssikkerhet.
Asplan Viak AS 30/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
4 Skred 4.1 Beskrivelse av området 4.1.1 Topografi Terrenganalysen er basert på LiDAR data fra 2009. Fra disse er det generert en terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m. Kart med terrenghelning er vist i figur 18.
Figur 18: Kart med beregnet terrenghelning.
Asplan Viak AS 31/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Planområdet ligger i kote 400-420 på nordsiden av Hallingdalselva. Mot nord stiger terrenget opp mot Selsberget rundt kote 920 (Figur 19), og videre innover mot Selshovdun. Opptil rundt kote 550 er det inn- og utmark, og terrenget er forholdsvis slakt, med terrenghelning hovedsakelig mindre enn 20°. Ovenfor kote 550 blir terrenget brattere. Opp mot Selsberget er det flere skrentparti med nær-vertikale skrenter. Øst for Selsberget er det løsmassedekke med terrenghelning på 30-45°. Sør for planområdet er terrenget slakt. Skred herfra inn i planområdet kan utelukkes. I planområdet er det flere mindre skrenter i fjell og løsmasse. Flere av disse er ikke naturlige, og derfor ikke vurdert. De naturlige skrentene er små, og utgjør ikke skredfare.
Selsberget
Kildeområde steinsprang
Utløsningsområder snøskred Raviner
Gullhagen planområde
Figur 19: Dronefoto av terrenget i og ovenfor planområdet, sett mot øst. Området med mest tydelige raviner ovenfor Oppsata er vist, men det er raviner flere steder i fjellsiden.
4.2 Geologi Ifølge NGU løsmassekart i 1:250 000 (NGU, 2016) er det morenemateriale i fjellsiden nordøst for planområdet (Liagardane), mens fjellsiden opp mot Selsberget består av bart fjell og skredmateriale. Store blokker på jordene nord for planområdet er mest sannsynlig
Asplan Viak AS 32/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08 flyttblokker, men steinsprang fra Selsberget kan ikke utelukkes å ha avsatt enkelte blokker i terrenget nedenfor. 4.3 Vegetasjon og terrenginngrep Fjellsiden opp mot Selsberget er delvis dekket med blandingsskog. På jordene i de slakere deler av terrenget er det ikke vegetasjon av betydning for skredfaren. Det er flere veier og bebyggelse mellom Selsberget og planområdet. 4.4 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det i fjellsiden nordøst for det kartlagte området, rundt Liagardane, registrert løsmasseskred i 1910, etter 1930 og i 1966, uten at disse hendelsene er nærmere beskrevet. Vi er kjent med at det i perioden 2005-2015 har gått minst ett flomskred ned mot, og muligens frem til, bebyggelsen på enten garden Oppsata eller garden Oppsata nordre, men kjenner ikke til detaljene. Ravinene i fjellsiden (Figur 20, Figur 21) viser at det tidligere har gått flere løsmasseskred.
Eksempler på raviner
Figur 20: Skyggekart av fjellsiden nord og nordøst for planområdet. Spor etter tidligere løsmasseskred (raviner) ses i stort sett hele fjellsiden, spesielt ned mot Krosshaug og Oppsata.
4.5 Tidligere rapporter Vi er ikke kjent med detaljerte skredfarevurderinger for planområdet. Det er tidligere utført en vurdering for et nytt bolighus i Liagardane, omtrent 2 km nordøst for planområdet.
Asplan Viak AS 33/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Denne rapporten har vi ikke hatt tilgang til. Skred AS har tidligere utført en skredfarevurdering for et bolighus på Sando, omtrent 200 m nord for planområdet. 4.6 Aktsomhetsområder Den nordlige delen av planområdet er dekket av aktsomhetssone for snøskred og aktsomhetssone for jord- og flomskred (NVE, 2016). 4.7 Eksisterende skredsikringstiltak Ingen sikringstiltak er registrert i nasjonal skreddatabase (NVE, 2016). Ovenfor garden Oppsata nordre, omtrent 500 m nord for planområdet, er det gjennomført terrenginngrep som kunne være tenkt som ledevoller mot flomskred. Vi har ikke sett dette tiltaket ferdigstilt, og har ikke fått bekreftet at dette er et sikringstiltak mot skred. 4.8 Vurdering av skredfare 4.8.1 Snøskred Store deler av fjellsiden ovenfor den vurderte tomta er brattere enn 30°, og er dermed bratte nok til at snøskred i teorien kan utløses. Allikevel mener vi følgende forhold betyr svært lav sannsynlighet for utløsning av snøskred i fjellsiden: - Skog i fjellsiden: Til tross for at skogen er glissen, vil den i noen grad redusere sannsynligheten for utløsning av snøskred. - Terrengform: Store deler av fjellsiden er konveks. I disse områdene vil det ikke samles store snømengder. I de få konkave formasjonene i fjellsiden er det hovedsakelig skog. - Lokalklima: Fjellsiden er vendt mot sør. Dette reduserer lengden av perioden med snø på bakken, og reduserer sannsynligheten for at svake, gjennomgående lag i snødekket ligger lenge. Fjellsiden ligger ikke direkte i le for fremherskende vindretning fra vest, eller i le for nedbørførende vindretning fra øst. Dersom snøskred skulle utløses i fjellsiden, er det svært liten sannsynlighet for at skredmassene når frem til planområdet. Dette hovedsakelig på grunn av følgende forhold: - Terreng: Terrenget mellom de potensielle utløsningsområder frem til planområdet er slakt, og det er forholdsvis langt. Skredbanen er ujevn både i fallretningen og på tvers av denne. Dette vil gi forholdsvis stort energitap og dermed relativt korte utløpslengder. - Skog: Dimensjonerende snøskred som utløses vil være forholdsvis små, og skogen vil i noen grad bremse opp skredmassene. For å verifisere vurderingene, er det utført beregninger av skredutbredelse fra flere av de potensielle utløsningsområdene. Modellen RAMMS versjon 1.6.20, modulen for snøskred er anvendt (Christen mfl., 2010). Resultatene bekrefter at mulig skredutbredelse ikke kommer inn i planområdet. Vi vurderer at årlig sannsynlighet for snøskred i det kartlagte området er betydelig mindre enn 1/1000.
Asplan Viak AS 34/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
4.8.2 Sørpeskred Sørpeskred utløses typisk fra slake og konkave terrengpartier der store snømengder kan akkumuleres og bli vannmettet uten at vann finner en naturlig avrenning. Området bak (nord for) Selsberget, ved Selsstølane (Figur 20), er et potensielt utløsningsområde for sørpeskred. Sørpeskred herfra vil drenere ned gardene på Sel og Søre Sel, og videre langs Votna. Årlig sannsynlighet for sørpeskred i det kartlagte området vurderes derfor som betydelig mindre enn 1/1000. 4.8.3 Løsmasseskred Ravinene i fjellsiden nord for planområdet viser tydelige tegn på tidligere løsmasseskred (Figur 21). Vi forventer at eventuelle løsmasseskred vil kanaliseres som flomskred langsetter disse ravinene. Det kartlagte området ligger ikke direkte i fallinjen for eksisterende raviner i fjellsiden. For å vurdere muligheten for at flomskred skal ha retning mot, og nå frem til planområdet, har vi utført beregninger med programvaren RAMMS, versjon 1.6.20, modulen for flomskred (Christen mfl., 2010). Vi kjenner ikke detaljene til tidligere skredhendelser i fjellsiden, og modellen er derfor ikke kalibrert. Skredmasser er utløst som flak med høyde på 0,3-1 m, med standard verdier for friksjon i skredbevegelsen. Det er dels utført beregninger med et større flak parallelt med kotene rundt kote 660, og dels beregninger av skredbevegelse fra de mest sannsynlige utløsningsområdene. Sensitivitet av ulike parametere er testet. Et eksempel på beregningsresultater er vist i figur 21. Kort oppsummert viser resultatene følgende: - Hovedparten av ravinene øst for Selsberget vil kanalisere flomskred ned mot garden Oppsata nordre, og derfra vil skredmassene gå øst om planområdet. Det gjelder utløsningsområdene C og D. - Skredmassene fra det diffuse utløsningsområdet E vil trolig avsettes eller kanaliseres langs veier før det når planområdet. - Skredmasser fra utløsningsområdene B og delvis A har retning ned mot planområdet. De største fraksjoner av eventuelle skredmasser vil trolig avsettes på de slake jordene uten tydelige forsenkninger mellom utløsningsområdene og planområdet, mens de finere fraksjoner vil kanaliseres langs grøfter i forbindelse med veiene. Basert på vurderinger og beregningene forventer vi at årlig sannsynlighet for betydelige skader fra løsmasseskred i det vurderte området er mindre enn 1/1000.
Asplan Viak AS 35/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Figur 21: Eksempel på beregning av flytehøyde på skredmasser fra de mest sannsynlige utløsningsområdene. Sannsynligheten for at skredmasser skal nå frem til planområdet anses som liten.
4.8.4 Skred i fast fjell Skrentene nedenfor Selsberget er kildeområder for steinsprang. Enkelte steder i og nedenfor fjellsiden er det uravsetninger som kan tyde på tidligere steinsprang, men det er ikke kjente hendelser i nyere tid. Grensen for aktsomhetssonen anses som rekkevidden for sjeldne steinspranghendelser. Det er derfor lite sannsynlig at steinsprang kan nå frem til planområdet, og årlig sannsynlighet for steinsprang er betydelig mindre enn 1/1000.
Asplan Viak AS 36/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
Årlig sannsynlighet for utfall av store volum fast fjell, steinskred eller fjellskred, anser vi som betydelig mindre enn 1/1000. 4.8.5 Faresoner for skred Dimensjonerende skredtype er løsmasseskred kanalisert som flomskred langs eksisterende raviner i fjellsiden nord for planområdet. Samlet årlig sannsynlighet for skred i planområdet vurderes som betydelig lavere enn 1/1000, og det er derfor ikke faresoner svarende til kravene for sikkerhetsklasse S1 (1/100) og S2 (1/1000) i planområdet. 4.8.6 Forutsetninger for faresonene Skogen i fjellsiden nord for tomta reduserer sannsynligheten for utløsning av snøskred og løsmasseskred. Dersom skog i hele fjellsiden hogges ned, vil det føre til en økning av sannsynlighet for skred i det kartlagte området, men årlig sannsynlighet vi trolig fortsatt være mindre enn 1/1000.
Asplan Viak AS 37/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
5 Konklusjon Vi er ikke kjent med detaljene for planlagt arealbruk for planområdet, men antar at det planlegges ytterligere industri. For flom gjelder derfor mest sannsynlig sikkerhetsklasse F2. For skred gjelder mest sannsynlig sikkerhetsklasse S2, men dette avhenger av typen av industri og antall personer det legges til rette for i bygningene. Deler av planområdet er utsatt ved en 200-årsflom (sikkerhetsklasse F2). Både Hallingdalselva og Votna utgjør en flomfare, der omfanget fremkommer av utarbeidede flomsoner. Ved bruk av flomsonene anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på 0,5 meter over beregnet vannlinje. Deler av elvekanten langs planområdet er potensielt utsatt for erosjon. Dersom bebyggelse legges nærmere elva enn 20 meter må det sikres at elvekant har tilstrekkelig erosjonssikkerhet. Det er ikke faresoner for skred svarende til kravet for sikkerhetsklasse S2 inn i planområdet. Med forbehold om at gjeldende sikkerhetsklasse for planlagte bygninger er S2, kan utbygging utføres uten skredsikring.
Asplan Viak AS 38/39
Oppdrag: 17044 Ål, Gullhagen industriområde - Flom- og skredfarevurdering for regulering av industriområde Rapport: Flom- og skredvurdering Dokument nr.: 17044-01-1. Dato: 2017-05-08
6 Referanseliste DiBK, 2016. Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om- tekniske-krav-til-byggverk/ NVE, 1996. Flomberegninger for dammer i Votna i Hallingdal (012.CEZ). NVE-rapport 18- 1996. NVE, 2004. Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol og Nesbyen NVE, 2016. Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE rapport 81-2016. Spreafico, M., Hodel, H.P., Kaspar, H., 2001. Rauheiten in ausgesuchten schweizerische Fliessgewässern. NVE, 2011. Regningslinjer for flomberegninger. NVE retningslinjer 4-2011. Christen, M., Kowalski, J., Bartelt, P., 2010. RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Regions Science and Technology 63, 1-2.
Asplan Viak AS 39/39