DOCSLIB.ORG

FV714 Saghølen-Stormyra Estimering Av 200 Års Flom for Tre Bekker

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
FV714 Saghølen-Stormyra Estimering Av 200 Års Flom for Tre Bekker DOKUMENT: 2210187-VA-NOT 01 DATO: 23.09.2015 FV714 Saghølen- Stormyra Estimering av 200 års flom for tre bekker Rev side F714 Saghølen - Stormyra. Estimering av 200 års flom for tre bekker 02 2(20) Reinerstens prosjekt nr. 2210187 Dato Sign Kundes prosjekt nr. 404618 23.09.2015 ARV FV714 Saghølen- Stormyra Estimering av 200 års flom for tre bekker Sammendrag: Denne rapporten omfatter hydrologiske vurderinger, samt 200-års flomberegninger for tre bekker som krysser fremtidig FV714 mellom Saghølen og Stormyra: Bekk 1 går inn i vannet Tjørna sør for Slørsdalstunnelen Bekk 2 går ut fra Kvernavatnet nord for Mjønestunnelen Bekk 3 går ut fra Lomstjørna sør for Brattstiåstunnelen Metodene beskrives i NVEs Retningslinjer for flomberegninger (04/2011) og Statens Vegvesen håndbok N200 er brukt for å dimensjonere 200 års flom fra de tre nedbørfeltene. Resultater fra modellen viser at kulminasjonsvannføring med klimafaktor for 200 års flom er 0,82 m3/s, 3,74 m3/s og 4,95 m3/s for bekker 1, 2 og 3 henholdsvis. DOKUMENTNAVN DOKUMENTNUMMER DATO FV714 Saghølen - Stormyra. 2210187-VA-NOT 01 23.09.2015 Estimering av 200 års flom for tre bekker KUNDE PROJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Statens vegvesen Region Midt 2210187 Bård Pettersen 02 23.09.2015 Revidering etter notat fra NVE ARV GOG BP 01 25.11.2014 Flomberegning ARV SDH BP REV. DATO BESKRIVELSE UTFØRT KONTR. GODKJENT UTFØRT KONTROLLERT GODKJENT ………………………… …………………………… ……………………………… Adrian Rodriguez Vicario Sindre Dyrhaug Hov Bård Pettersen STI P:\RE_TRD\prosjekt\13\2210_187_Fv714_Melvatnet\FAG\VA\FLOMBEREGNING\Rapport\Flomanalyse_ FV714.docx Rev side F714 Saghølen - Stormyra. Estimering av 200 års flom for tre bekker 02 3(20) Reinerstens prosjekt nr. 2210187 Dato Sign Kundes prosjekt nr. 404618 23.09.2015 ARV INNHOLD 1. BAKGRUNN, MÅLSETTING OG FORMÅL ............................................................................ 4 2. ESTIMERING AV FLOM ........................................................................................................... 5 2.1. NVEs retningslinjer for flomberegning .............................................................................................. 5 2.1.1. Flomfrekvensmetoden .............................................................................................................. 5 2.1.2. Regional flomfrekvensanalyse ................................................................................................... 5 2.1.3. Nedbør-avløpsmetoden ............................................................................................................ 6 2.1.4. Den rasjonelle metode .............................................................................................................. 6 2.2. Datagrunnlag ..................................................................................................................................... 6 2.2.1. Nedbørintensitet ....................................................................................................................... 6 2.2.2. Snøsmelting ............................................................................................................................... 8 2.2.3. Feltparametre .......................................................................................................................... 10 3. VANNFØRING I 200 ÅRS FLOM ............................................................................................ 12 4. KONKLUSJON .......................................................................................................................... 14 5. REFERANSER ........................................................................................................................... 15 5.1. Grunnlag fra Statens Vegvesen ....................................................................................................... 15 5.2. Referanser ....................................................................................................................................... 15 6. VEDLEGG ................................................................................................................................. 16 6.1. Numerisk løsning av ligningssystem ................................................................................................ 16 6.2. Effektiv Sjøprosent (ASE) .................................................................................................................. 17 6.3. Nedbørsfelt Kart .............................................................................................................................. 18 Rev side F714 Saghølen - Stormyra. Estimering av 200 års flom for tre bekker 02 4(20) Reinerstens prosjekt nr. 2210187 Dato Sign Kundes prosjekt nr. 404618 23.09.2015 ARV 1. BAKGRUNN, MÅLSETTING OG FORMÅL Målet med dette arbeidet er å utføre hydrologiske vurderinger og beregne kulminasjonsvannføring i 200 års flomsituasjon for tre bekker som krysser ny fylkesveg 714 parsell mellom Saghølen og Stormyra. Denne analysen vil bidra til å kartlegge konsekvenser av en 200 års-flom og til å dimensjonere som kulverter og stikkrenner på tvers av vegen. Fylkesveg 714 «Laksevegen» går igjennom Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den foreslåtte vegtraseen krysser diverse bekker i «Trondheimsleia Øst: Stamnes-Agdenes Fyr vassdragsområdet». De tre bekkene som gir størst vannmengde er analysert, beregnet og resultater er vist i denne rapporten. Disse bekkene krysser fylkesvegen i tre punkter som er vist i Figur 1: Bekk 1 går inn i Tjørna sør for Slørsdalstunnelen Bekk 2 går ut fra Kvernavatnet nord for Mjønestunnelen Bekk 3 går ut fra Lomtjørna sør for Brattstiåstunnelen Krysningspunkt 3 Krysningspunkt 2 Krysningspunkt 1 Figur 1. Prosjektert fylkesveg 714 parsell Saghølen - Stormyra (kilde: Reinertsen AS, november 2014) For å kvantifisere effekten som disse bekkene har når de krysser vegen, er det nødvendig å implementere en modell som kombinerer hydrologi og GIS analyse. Arbeidet består av behandling av grunnlagsdata, datainnsamling, geoanalyse av vassdraget, hydrologiske vurderinger av nedbørsfelter og beregning av flom med 200 års gjentaksintervall. Grunnlaget for dette oppdraget er vist i referanser listen [1] og [2]. Rev side F714 Saghølen - Stormyra. Estimering av 200 års flom for tre bekker 02 5(20) Reinerstens prosjekt nr. 2210187 Dato Sign Kundes prosjekt nr. 404618 23.09.2015 ARV 2. ESTIMERING AV FLOM Nåværende analyse har til formål å beregne og visualisere følger av en 200 års flom (Q200) i de punktene hvor tre bekker vil krysse ny strekning ved FV714 mellom Saghølen og Stormyra. 200 års flommen bestemmes ved å beregne avrenningen fra feltet etter framgangsmåten som er beskrevet i NVEs retningslinjer for flomberegninger (referanse [9]) og Statens Vegvesen håndbok N200 (referanse [13]). 2.1. NVEs retningslinjer for flomberegning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet retningslinjer for hvordan bestemmelser i ”Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg” (damsikkerhetsforskriften) kan oppfylles. Retningslinjene gir en detaljert beskrivelse av anbefalt arbeidsgang ved beregning av vannføring under flommer på forskjellige nedbørsfelt inn til 1000 års gjentaksintervall. Ingen av metodene er feilsikker og resultater bør vurderes kritisk. NVE anbefaler at det brukes flere enn en metode ved beregning av flomvannføringer hvis mulig (referanse [9]). 2.1.1. Flomfrekvensmetoden Dette er den anbefalte metoden for beregning av maksimal flomvannføring hvor det foreligger observerte flomdata. Metoden brukes også for estimering av flom på nærliggende felt, vanligvis ved skalering av flomverdier basert på relativ feltareal (referanse [9]). 2.1.2. Regional flomfrekvensanalyse Der det ikke foreligger avrenningsmålinger kan flomvannføring beregnes ved bruk av regionale flomformler. Flomformlene uttrykker sammenhengen mellom flomstørrelse og visse parametre som karakteriserer avrenningen fra feltet. Det antas at denne sammenheng er konstant innenfor en gitt geografisk region og kan brukes for å bestemme flom i nedbørsfelt innenfor regionen. NVEs flomformler gjelder for felt større enn 20 km2 men brukes forsiktig for felt mindre enn 100 km2 (referanse [9]). Denne metoden er ikke aktuell og benyttes derfor ikke for disse bekkene, siden nedbørsfeltarealet er mindre enn 20 km2. Rev side F714 Saghølen - Stormyra. Estimering av 200 års flom for tre bekker 02 6(20) Reinerstens prosjekt nr. 2210187 Dato Sign Kundes prosjekt nr. 404618 23.09.2015 ARV 2.1.3. Nedbør-avløpsmetoden Flomvannføring modelleres ved bruk av nedbørs avløpsmodell hvor avrenning fra et nedbørsfelt bestemmes ved at løse uttrykket: 푑ℎ = 푃 − 푞 ( 1 ) 푑푡 I uttrykket betegner dh/dt endring i vannmengden som magasineres innenfor nedbørsfeltet pr. tidsenhet, P er innputt av vann fra nedbør og snø og q betegner avrenning fra felten. Nedbørens forløp igjennom hendelsen konstrueres i henhold til anbefalingen gitt i (referanse [9]), dvs. nedbøren fordeles symmetrisk omkring høyeste intensitet slik at akkumulert nedbørsmengde i sammenlignende tidspunkt svarer til aktuell gjentaksintervall. Avrenning fra feltet beregnes vha. Uttrykket: 푘 ∙ ℎ hvis ℎ ≤ 푇 푞 = { 2 ( 2 ) 푘1(ℎ − 푇) + 퐾2 ∙ 푇 hvis ℎ > 푇 Hvor modellparametrene k1, k2 og T bestemmes ved formlene i tabell 5.3 i (referanse [9]). Ligningssystemet (1) og (2) løses numerisk i regneark, jfr. vedlegg 6.1. 2.1.4. Den rasjonelle metode Vegvesenets Håndbok N200 kapittel 405.4 gir veiledning for estimering av flomavrenning ved bruk av den rasjonelle metode. I den rasjonelle metoden gås det ut fra at det
Load more

Recommended publications
  • Norsk Ornitologisk Forening Hemne Lokallag
    Norsk Ornitologisk Forening, Hemne lokallag 18/8-2019 Brekka 7 7200 KYRKSÆTERØRA NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til nasjonal ramme for vindkraft på land Norsk Ornitologisk Forening, Hemne lokallag (heretter NOFHLL) ble stiftet 16.02.1997. Laget har medlemmer fra Hemne, Aure og Snillfjord. Fra og med 1. januar 2020 slås Hemne og Halsa kommuner samt deler av Snillfjord kommune sammen til nye Heim kommune. NOFHLL har også, siden 2001, tatt på seg observatøransvar for Mellandsvågen på Skardsøya i Aure kommune og verneområder i Hemne kommune. I forslag til nasjonal ramme for Vindkraft på land foreslås grenseområdene mellom Trøndelag og Møre som et av de 13 mest egnede områdene for utbygging av vindindustri i Norge. Hele NOFHLLs distrikt ligger innenfor dette planområdet, og det dekker godt over halvparten av dette området som foreslås som egnede utbyggingsområder av NVE. NOFHLL krever, og forventer, at hele dette foreslåtte området (Grenseområdene mellom Trøndelag og Møre) tas ut av rammeplana for vindkraft på land når den endelige versjonen utarbeides. NOFHLL er skeptiske til den stadig økende belastningen og fragmenteringen av villmarksområder som de mange vindkraftverkene medfører. På grunn av stadig nedbygging av villmarksarealer i regionen er det nå viktigere enn noen gang å ta vare på de siste urørte områdene. Å bygge vindkraftverk midt i de viktigste trekkrutene for fugl vil bli katastrofalt for bestanden til mange arter. Ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. I vår region finnes i dag to vindkraftverk som er i drift, ett på Smøla og ett på Hitra. I tillegg bygges det nå vindkraftverk på flere steder i regionen.
    [Show full text]
  • J.011005-Brosjyre 40S:40 Sider Til Utkjøring
    AGDENES KOMMUNE VELKOMMEN • WE WELCOME YOU • WILLKOMMEN Innhold Kirker s. 5 Historiske steder s. 6 Interessante folk s. 11 Interessante steder s. 14 Hellig Olavs’ skatt s. 16 Trondheimsfjorden s. 17 Selven Kongsgård s. 19 Kart over Trondheimsfjorden s. 20 Museer s. 22 Næringsliv s. 23 Turområder s. 24 AGDENES KOMMUNE Ferdsel i skog og mark s. 29 N-7316 Lensvik, Norge Service s. 31 Tlf +47 72 49 22 00 Fax +47 72 49 22 22 Campingplasser s. 32 Båtutleie s. 34 Kibneb s. 35 Jordbærtrim s. 36 Fiske s. 37 Vi tilbyr s. 38 Nødhjelp s. 39 Sør-Trøndelag FYLKESKOMMUNE støtter reiselivsutvikling 2 VELKOMMEN • WE WELCOME YOU • WILLKOMMEN Velkommen til en region med en særdeles interessant historie. Det finnes rester av gammel bosetning flere steder i kommunen. Den eldste er ca. 6000 år gammel. Velkommen også til store områder for friluftsliv og rekreasjon. I Agdenes det er mulig å oppleve skog, kyst og fjellområder året rundt. Agdenes kommune ligger på sørsiden av Trondheimsfjorden, lengst ute der fjorden går i Trondheimsleia. I sagaene er denne del av fjorden ofte kalt Trondheims - mynne. Øyene Sør-Leksa og Nord-Leksa som hører Agdenes til, ligger utenfor sør-vestre del av kommunens fastland. Jahre alt. Wir heissen Sie auch willkommen das ganze Jahr zu grossartigen Gegenden zur Erholung in der freien Natur In Agdenes ist es möglich das ganze Jahr, Wald, Küste und Berglandschaften zu erleben. Die Gemeinde Agdenes liegt an der Südseite des Trondheims- fjorden ganz draussen, wo der Fjord in die Trondheimer Schiffahrtsstrasse (skipsleia) übergeht. Die Inseln Sør-Leksa und Nord- Leksa, die zu Agdenes gehören, liegen ausser- halb des südwestlichen Teils vom Festland.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Til Detaljregulering Av Jøsnøya Industriområde
    Oppdragsgiver Hitra Kommune Rapporttype Planbeskrivelse 15.09.2015, rev 30.05.2016 ihht egengodkjenningsvedtak PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING AV JØSNØYA INDUSTRIOMRÅDE JØSNØYA INDUSTRIOMRÅDE 3 (35) PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING AV JØSNØYA INDUSTRIOMRÅDE Oppdragsnr.: 135 000 7205 Oppdragsnavn: Dokument nr.: 1 Filnavn: Planbeskrivelse - Jøstenøy Revisjon 000 001 002 003 Dato 2015-09-15 2015-12-07 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Lars Arne Bø Dorte Solvang Kontrollert av Eirik Lind Godkjent av Eirik Lind Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 07.12.2015 Endringer etter innspill fra Hitra kommune Revidert av Hitra kommune, v/Monica Jensø, ihht egengodkjenningsvedtak i KST 26.05.2016, sak 57/16 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim 4 (35) JØSNØYA INDUSTRIOMRÅDE INNHOLD 1. BAKGRUNN .............................................................................. 6 1.1 Hensikten med planen ................................................................ 6 1.2 Forslagsstiller/eierforhold, plankonsulent ...................................... 6 2. PLANPROSESSEN .................................................................... 6 2.1 Varsel om oppstart og planprosess ............................................... 6 2.2 Krav om konsekvensutredning ..................................................... 7 2.3 Innspill ..................................................................................... 7 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ................................... 8 3.1 Statlige planer og føringer ..........................................................
    [Show full text]
  • Heimsfjellet Vindpark – Fagutredning Friluftsliv, Turisme Og Reiseliv
    RAPPORT Heimsfjellet vindpark – Fagutredning friluftsliv, turisme og reiseliv SAE Vind Februar 2010 Kunde: SAE Vind Dato: 05.02.2010 Rapport nr.: 09 – 81 -02 Prosjekt nr.: 81 Prosjektnavn: Heimsfjellet vindpark Emneord: Friluftsliv, turisme og reiseliv Sammendrag: Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra SAE Vind utarbeidet denne fagrapporten for temaene friluftsliv, turisme og reiseliv. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om bygging av Heimsfjellet vindpark i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke Rev. Dato Utarbeidet av: Elin Riise 0 Kontrollert av: Grete Klavenes Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Elise Førde E-post: [email protected] ASK RÅDGIVNING AS, Arbinsgate 4, 0253 Oslo á Heimsfjellet vindpark FORORD Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra SAE Vind utarbeidet en fagrapport for temaet friluftsliv, turisme og reiseliv. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om bygging av Heimsfjellet vindpark i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Elin Riise har utarbeidet rapporten, og Grete Klavenes har stått for kvalitetssikringen. Befaring og møter ble gjennomført i august 2008. Prosjektleder og kontaktperson hos Ask Rådgivning har vært Elise Førde. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Roger Beite Færestrand. Vi vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon som er benyttet i rapporten. Oslo, februar 2010 Elin Riise SAE Vind 5 Friluftsliv, turisme og reiseliv á Heimsfjellet vindpark INNHOLD 1. Sammendrag .................................................................................
    [Show full text]
  • Norkyst-800 Report No. 1 User Manual and Technical
    nr. 2/2011 HAVET NorKyst-800 Report No. 1 User Manual and technical descriptions Jon Albretsen, Ann Kristin Sperrevik, André Staalstrøm, Anne D. Sandvik, Frode Vikebø and Lars Asplin FISKEN OG NorKyst-800 Report No. 1 User manual and technical descriptions Distribusjon: PROSJEKTRAPPORT Åpen Prosjektnr.: 13191 Oppdragsgiver (e): Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf. 55 23 85 00, Faks 55 23 85 31, www.imr.no Tromsø Flødevigen Oppdragsgivers referanse: 9294 TROMSØ 4817 HIS Rapport: Nr. - År Dato: Fisken og Havet 2-2011 15. februar 2011 Tittel (norsk/engelsk): Program: NorKyst-800 report no. 1 Klima - fisk User manual and technical descriptions Faggruppe: NorKyst-800 Rapport nr. 1 432 Oseanografi Brukermanual og tekniske beskrivelser Forfatter(e): Antall sider totalt: Forfatter(e): Albretsen, Jon1, Sperrevik, Ann Kristin2, 43 André Staalstrøm3, Anne D. Sandvik1, Frode Vikebø1 and Lars Asplin1 1Institute of Marine Research (Havforskningsinstituttet), 2The Norwegian Meteorological Institutt (Meteorologisk institutt), 3 The Norwegian Institute of Water Research (NIVA) Sammendrag (norsk): NorKyst-800 er et komplett, numerisk, høyoppløst havmodelleringsopplegg. NorKyst-800 er lett å implementere og har et svært forenklet brukergrensesnitt. Ved siden av dette har hovedmotivasjon for etableringen av modellsystemet vært muligheten til formidling av fysisk miljøinformasjon for alle norske kystområder som inngangsdata til applikasjoner vedrørende oljedrift, redningsoperasjoner (”man-over-board”), spredning av skadelige alger, lakselus mm. Forbedringen fra typiske dyphavsmodeller med 4km horisontal oppløsning er essensiell for å gjengi fysiske forhold land norskekysten. NorKyst-800 vil også være en viktig komponent for å overføre informasjon til enda finere oppløste havsirkulasjonsmodeller (150-200m). NorKyst-800 er etablert gjennom et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk Institutt for Vannforskning.
    [Show full text]
  • Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE
    Fiske på trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE DIN FISKEGUIDE Velkommen til HEMNINGSLØSE fiskeopplevelser PÅ TrøndelagSKYSTEN! I Trøndelag er alle forutsetningene til stede for at du skal få gode fiskeopplevelser. Med en blanding av øyrik skjærgård, skjermede fjorder og lett tilgang til åpent hav, kan alle hobbyfiskere finne ideelle forhold, ut i fra sitt erfaringsnivå og ønske om utfordringer. Langs hele kysten finner du gode anlegg, med vertskap som tilbyr alt fra husrom og leie av båt, til råd om sikkerhet på sjøen og ikke minst hvor du finner de beste fiskeplassene. Denne brosjyren er laget for at du som ønsker å fiske i Trøndelag, lettere skal kunne ta del i de gode fiskeopplevelsene som tilbys. uansett kunnskapsnivå. Lenger bak i brosjyren finner du tips om blant annet valg av fiskeutstyr, sikkerhet om bord i båten og lover og regler for fiske. Du finner også presentasjoner av de ulike kystregionene, med noen tips om hvordan du best kan oppleve den rike kystkulturen som preger Trøndelagskysten. PHOTO: YNGVE ASK INNHOLD 02 Velkommen til gode fiskemuligheter i Trøndelag 04 Fiskeslag 07 Fiskeutstyr og tips 08 Lover og regler 09 Fiske og sikkerhet 10 Fiskeoppskrifter 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimsfjorden 20 Namdalskysten 24 Bedrifter 03 30 Kart PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISKESLAG Kveite Breiflabb BROSME Fisken kjennetegnes med den lange ryggfinnen. Brosmen er normalt rundt 3 kg Det store hodet og det veldige gapet er ,men kan komme opp i 20 kg. Finnes ofte karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør i dype fjorder og trives best på 200-500 m nærmere halve kroppslengden som kan bli dybde.
    [Show full text]
  • The Deglaciation History of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415 The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway Leif Rise, Reidulv Bøe, Harald Sveian, Astrid Lyså & Heidi A. Olsen Rise, L., Bøe, R., Sveian, H., Lyså, A. & Olsen, H.A.: The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway. Norwegian Journal of Geology, Vol. 86, pp. 419-438. Trondheim 2006. ISSN 029-196X. A dense grid of seismic data and core data from several boreholes up to 70 m deep, have been studied to determine the Quaternary stratigraphy in Trondheimsfjorden and Trondheimsleia. In the outer part of Trondheimsfjorden with water depths of 600 m, the basement rocks were glacially eroded to nearly 1300 m below sea level, and up to 750 m of sediments are present. Most of the sedimentary succession is acoustically stratified and was deposited during the last deglaciation when ice and water from a large sector of the Scandinavian ice sheet drained into the fjord. Chaotic seismic reflection patterns show that mass-wasting processes were common in some areas. At 13-12.5 ka 14C BP, the ice margin was located near the coastline west of Trondheimsfjorden, and up to 360 m of stratified sediments were deposited in the northern part of Trondheimsleia. The ice calved and receded rapidly in the deepest part of Trondheimsfjorden, and glaciomarine conditions were established near Trondheim around 12 ka 14C BP. The maximum sedimentation rate was probably 0.5-1 m/year both in Trondheimsleia and between Trondheim and Agdenes. During Allerød time the ice recession continued east- and southwards from Trondheim, and glaciomarine sediments were also trapped in the inner basin west of Skogn.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 – Prioriterte Beiteområder I Hitra Kommune
    Vedlegg 1 – Prioriterte beiteområder i Hitra kommune Vedlegg 1 PRIORITERTE BEITEOMRÅDER I HITRA KOMMUNE I forbindelse med utarbeidelse av denne beitebruksplanen fikk gårdbrukere i Hitra kommune mulighet til å komme med innspill om aktuelle beiteområder som er viktig for dem. I tillegg har Hitra kommune sett på områder som beites i dag, og områder som i fremtiden kan være aktuelt som godt beite. Områdene som er blitt utvalg, er i fellesskap vurdert etter: 1. Registreringer gjort av NIBIO 2. Vegetasjonen i området, og beitekvaliteten 3. Beitebruken i dag og for fremtiden 4. Mulig konflikter rundt beitebruken i dag og i fremtiden (truet av utbygging) 5. Nærhet til aktiv landbrukseiendom 6. Sammenhengende beiteområde Side 1 av 18 Vedlegg 1 – Prioriterte beiteområder i Hitra kommune Utsetøya - Børøya – Stora – Vedøya Beskrivelse av området: Lyngøya, Bjørnøya, Utsetøya, Purkholmen, Børøya, Børøyholmen, Stora, Lyngøya, Vedøya og Kjeøya. (Alle holmene i dette området, se kart for konkret avgrening). Dette er en gruppe øyer som ligger utenfor Hestvika på Hitra, der Utsetøya, Børøya, Stora og Vedøya er størst. Øyene har en god og variert vegetasjon, med både skog og kystlynghei som egner seg godt for beite. I dag går det sau på beite på alle disse øyene. Det er i nærhet av hovedøya, med kaianlegg som legger til rette for å frakte sauene ut på øyene. Det har vært beite her i mange år, og det er viktig område for fremtidig beiting. De allerede fleste fritidsboligene på disse øyene er gjerdet inn slik at dette er hensynstatt. Dyr i området: sau. Side 2 av 18 Vedlegg 1 – Prioriterte beiteområder i Hitra kommune Aunøya – Terningen Beskrivelse av området: Aunøya, Småholman, Grønholmen, Tranholmen, Rompa og Terningen.
    [Show full text]
  • Batterifabrikk-Tjeldbergoddensomaktuelllokalitet.Pdf
    BATTERIFABRIKK Tjeldbergodden som aktuell lokalitet for 27.01.21 Joint Battery Initiative Vi takker for invitasjonen fra partnerskapet Equinor, Hydro og Panasonic om å komme med gode innspill til en bærekraftig og kostnadseffektiv lokalitet for en mulig storskala batterifabrikk i Norge. Vi ønsker gjerne å presentere Tjeldbergodden i Aure kommune som en aktuell lokalitet for de spennende industriplanene som partnerskapet har lansert. Batterifabrikk Batterifabrikk TJELDBERGODDEN SOM A KTUELL LOKALITET FOR JOINT BATTERY INITIATIVE INNHOLD INNLEDNING ....................................................................................................................... 2 1. Oppsummering ................................................................................................................................. 3 2. Tomt .................................................................................................................................................... 4 Beskrivelse av tomt ................................................................................................................................ 4 Reguleringsstatus ................................................................................................................................... 6 Miljøforhold og tilstøtende aktiviteter ............................................................................................... 6 Grunnforhold og utførte grunnundersøkelser ................................................................................... 6 Infrastruktur
    [Show full text]
  • The Devonian Norway Rocks
    The style of deformation in the Devonian rocks on Hitra and Smela. Central Norway REIDULV B0E, KUVVET ATAKAN & BRIAN A. STURT B0e, R., Atakan , K. & Sturt , BA 1989 : The style of defo rmatio n in the Devonian rock s on Hitra and Smela , Central Norway. Nor. geol. under s. Bull. 414, 1-1 9. The Old Red Sandstone sequen ces in the Outer Trand elaq Region comprise continental conglome­ rates, sandstones and mudstone s of latest Silurian to Middle Devonian age.During a Late Devon­ ian tectonic phase (Solundian Phase) the deposits were deformed and metamorph osed. The fold styles on Hitra and Sm01a are quite different and proba bly represent diff erent tectonic levels in a continuous structure. Evidence of mesoscopic thrusting and near bedding-parallel mylonites indicates that the Devonian rocks have been involved in south directed thrusting , which is compatible with deep-seismic reflection data. The metamorphic grade was close to the boundary of the anchizone and lower green schist facies and pressures in the order of 4.1-4.8 kb are indica­ ted. K-Ar dating of white micas shows that uplift and cooling took place in Late Devonian time. Reidulv B0e, Norges geologiske underseketse , PiO. Box 3006-Lade , N-7002 Trondtie im, Norway. Kuvvet Atakan, Department of Geology, University of Bergen, N-5000 Bergen, Norway. Brian A. Sturt , Norges geologiske unoersekelse, PiO. Box 3006-La de, N-7002 Trondheim, Norway. Introduction The Old Red Sandstone (ORS) (latest Silurian sedimentological development, deformation - Middle Devonian) sequence of the Outer and low-grade metamorphism. Trendelaq region is preserved within a num­ The age of the ORS sequences in the Ou­ ber of coast-parallel ENE-WSW-trending syncli­ ter Trendelaq Region is fairly well establ ished , nes.
    [Show full text]
  • Macronutrient Distribution in Relation to Waste Emission from Aquaculture Activities
    Macronutrient Distribution in Relation to Waste Emission from Aquaculture Activities A field study in Trondheimsfjorden Cathrine Malvik Solli Teacher Education with Master of Science Submission date: August 2013 Supervisor: Murat Van Ardelan, IKJ Norwegian University of Science and Technology Department of Chemistry Acknowledgment This master thesis has been carried out as a part of the CINTERA project, in collaboration with the Department of Chemistry at the Norwegian University for Science and Technology (NTNU), spring 2012 as the final part of a Master’s degree in NTNUs teaching program – LUR – with specialisation in chemistry and biology. First I would like to thank my supervisor, Murat Van Ardelan, for taking two “LUR” students under his wings and making us part of the CINTERA project. He has been a great support during the work, answering questions around the clock, even during his holiday. I also have to thank my partner in crime. Jorunn, my study partner, my friend! It’s been åsm! Thanks to Gunnerus and her crew. Thanks to Tale and Lasse (it was fun feeding the seagulls!). Thanks to Kjersti Andresen at TBS for analysing my samples and helping a confused master students when needed. Thanks to my fellow LUR students Anne, Solvor, Marianne and Lise. Mocha and knitting – for ever! And to my family. It finally happened! I completed a study program. Thank you for all your support during these years. If I haven’t mentioned you, but you feel I owe you a thank you, THANK YOU! Sammendrag Den globale produksjonen av oppdrettsfisk har siden 1980-tallet nesten 12-doblet seg.
    [Show full text]
  • Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra Og Frøya Sluttrapport
    Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Sluttrapport ANJA HJELSETH, PER KRISTIAN ROKO KALLAGER, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG MARIT OWREN NYGAARD TF-rapport nr. 369 2015 Tittel: Kommunestruktur Snillfjord, Hitra og Frøya Undertittel: Sluttrapport TF-rapport nr.: 369 Forfatter(e): Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Marit Owren Nygaard Dato: 01.11.15 ISBN: 978-82-7401-858-7 ISSN: 1501-9918 Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnr.: 20150650 Prosjektleder: Anja Hjelseth Oppdragsgiver(e): Snillfjord, Hitra og Frøya kommuner Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Denne sluttrapporten belyser fordeler og ulemper ved sammenslåing av Snillfjord, Hitra og Frøya kommuner knyttet til samfunnsutvikling, økonomi, tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Anja Hjelseth er utdannet siviløkonom, og har vært ansatt ved Telemarksforsking siden 2013. Hun jobber med kommunalforsking, og har blant annet vært involvert i en rekke utredninger knyttet til kommunestruktur. Anja har vært prosjektleder for arbeidet på Nordmøre, og blant annet hatt hovedansvaret for spørreundersøkelsen, rapportene om tjenesteyting og lokaldemokrati, samt sluttrapporten. Audun Thorstensen er utdannet statsviter, og har vært ansatt ved Telemarksforsking siden 2007. Han jobber spesielt med kommunaløkonomi og KOSTRA-analyser, og har vært ansvarlig for de økonomiske beregningene og økonomirapporten i denne utredningen. Per Kristian Roko Kallager er utdannet statsviter og har vært ansatt som forskningsassistent ved Telemarksforsking siden våren 2015. Per jobber på kommunalområdet, og har siden oppstarten bidratt i flere utredninger knyttet til kommunestruktur.
    [Show full text]