Old and New Records of Petrobius Brevistylis Carpenter, 1913 (Archaeognatha, Machilidae) in North Norway
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
The Fate of the Mentally Ill During the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause
The fate of the mentally ill during the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause Introduction Norway was occupied by Germany in 1940–1945 and from February 1942 the Government was led by Nazi German dictatorship. As a part of their withdrawal from the eastern front, th|e Germans effectuated the scorched earth strategy in October 1944, and more than 50,000 inhabitants from the county of Finnmark and from the northern part of the county of Troms were deported southwards. Among them were some mentally ill. From the early 20th century, and until 1930, the publicly supported private care system had become the most common form of mental health care in Norway (Fause 2007, 146). Private care meant to be taken care of by private people, preferably farming families. The family received public compensation for having the mentally ill living in their home. This arrangement was administered by the medical practitioners and by the municipal poor relief, under close inspection and monitoring. Alta, Hammerfest and the western part of Finnmark were the municipalities hosting most mentally ill in private family care. In Germany, more than 300,000 mentally ill were killed during the Nazi regime’s programme of killing institutionalised patients in 1939–1945 (Meyer 1988, Burleigh 1994, Browning 2005, Gittelman 2006). The reason why this could happen in Germany is found in both the eugenic movement and economic causes (Meyer 1988, Mueller and Beddies, 2006). Hospital beds were needed for wounded soldiers. With the greatest number of German soldiers deployed in the country per head of population, it became necessary to reduce the costs in both health arrangements in general and in the mental health care arrangements in Norway (Gogstad 2005, 213). -
106Th Annual Meeting of the German Zoological Society Abstracts
September 13–16, 2013 106th Annual Meeting of the German Zoological Society Ludwig-Maximilians-Universität München Geschwister-Scholl-Platz 1, 80539 Munich, Germany Abstracts ISBN 978-3-00-043583-6 1 munich Information Content Local Organizers: Abstracts Prof. Dr. Benedikt Grothe, LMU Munich Satellite Symposium I – Neuroethology .......................................... 4 Prof. Dr. Oliver Behrend, MCN-LMU Munich Satellite Symposium II – Perspectives in Animal Physiology .... 33 Satellite Symposium III – 3D EM .......................................................... 59 Conference Office Behavioral Biology ................................................................................... 83 event lab. GmbH Dufourstraße 15 Developmental Biology ......................................................................... 135 D-04107 Leipzig Ecology ......................................................................................................... 148 Germany Evolutionary Biology ............................................................................... 174 www.eventlab.org Morphology................................................................................................ 223 Neurobiology ............................................................................................. 272 Physiology ................................................................................................... 376 ISBN 978-3-00-043583-6 Zoological Systematics ........................................................................... 416 -
Tittel: Refraksjonsseismisk Profilering RV94 Hammerfest Juni 2013
R&P Geo Services AS- Moloveien 4, 1628 Engelsviken Rapport: 13076 Klassifikasjon: Refraksjonsseismikk Tittel: Refraksjonsseismisk profilering RV94 Hammerfest juni 2013 Forfatter: Peter O’Connor , [email protected] Oppdragsgiver: Statens Vegvesen / Nord Kontaktperson oppdragsgiver: Bjørn Tore Olsen, [email protected] Fylke: Finnmark Kommune: Hammerfest Feltarbeide fra - til: Rapportdato : Prosjektnummer : Ansvarlig : 13-15 juni 2013 17 juli 2013 P13076 F. Ruden Sammendrag: Seismisk refraksjonsprofilering ble gjennomført ved RV94 for Statens Vegvesen i forbindelse med oppgradering av RV94 og prosjektering av tunell ved Hammerfest. Formålet med undersøkelsene var å skaffe tilveie informasjon om løsmassemektigheter, løsmassbeskaffenhet samt bergkvalitet ved påhoggene ved Rypefjord og Breilia. Undersøkelsene ble gjennomført ved seismisk refraksjonsprofilering for å bestemme mektigheter og kvalitet av underliggende geologi. Metoden baserer seg på seismisk hastighetsfordeling, og underliggende formasjoner bestemmes da ut fra målte seismiske hastigheter. Ved Rypefjord ble det påvist lag bestående av et øvre tynt torvdekke, organsik jord, grus og sten, deretter oppsprukket fjell 1-5m over kompetent fjell. I Breilia ble det et øvre lag består av 0.5-1.5m torv, organisk jord, grus og sten, deretter 0.2-4.0m med store blokker og oppsprukket fjell over kompetent fjell. Seismisk profilering viser store variasjoner i hastighetsfordelingen som funksjon av orientering. Dette tyder på sterk seismisk anisotropi innen berggrunnen. Dette vises spesielt tydelig ved Rypefjord. Anisotropien kan skyldes foretrukne sprekk-orienteringer. Informasjonen i denne rapporten bør revurderes når informasjon fra fremtidige grunnundersøkelser blir tilgjengelig. Nøkkelord: Seismisk refraksjon, anisotropi Godkjent: F. Ruden, [email protected] AGL13079 Hammerfest Geophysical Survey Report 11 July 2013 PRIVATE AND CONFIDENTIAL THE FINDINGS OF THIS REPORT ARE THE RESULT OF A GEOPHYSICAL SURVEY USING NON-INVASIVE SURVEY TECHNIQUES CARRIED OUT AT THE GROUND SURFACE. -
Byrapport: Harstad 12.01.2021
Byrapport: Harstad 12.01.2021 Område Totalpris_Gj PrisPerKvm_Gj Antall_TilSalgs Husleie_Gj HusleiePerKvm Antall_Leie ÅrligReturn Harstad NOK 2,593,990 NOK 29,586 64 NOK 8,282 NOK 171 13 3.83% Kjøp/salg: Utvidet tabell etter antall soverom (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Prisantydning_Gj Fellesgjeld_Gj Felleskost_Gj Omkostninger_Gj Totalpris_Gj Primrom_Gj Bruksar_Gj Etasje_Gj Byggeår_Gj Ny_An Heis_An Peis_An Balkong_An 1 8 40913 1361156 545199 5046 16176 1852358 46 47 4 1972 0 0.38 0 0.62 2 18 41990 2373889 1550332 3745 48964 2936910 73 77 2 1985 0 0.33 0.11 0.5 3 17 21543 2252941 455579 3021 44414 2404550 114 135 2 1950 0 0 0.47 0.35 4 11 22769 2905000 114919 2774 68200 2983647 136 161 2 1943 0 0 0.27 0.09 5 3 15693 2466667 #NUM! #NUM! 62837 2529503 159 191 #NUM! 1968 0 0 0.67 0.33 6 4 16173 3248750 #NUM! #NUM! 82400 3331150 208 252 4 1963 0 0 0.75 0.5 7 1 5674 1200000 #NUM! #NUM! 31170 1231170 217 302 2 1967 0 0 1 0 Utleie: Utvidet tabell etter antall soverom i utleieobjekt (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Husleie_Gj Dep_Gj Kvm_Gj Etasje_Gj Bilder_Gj Heis_An Umøbl_An Balk_An Sentralt_An Rolig_An Utsikt_An Moderne_An 0 1 320 6400 12800 20 4 4 0 0 0 1 0 0 1 1 7 179 7151 14053 44 1.5 9 0.14 0.29 0.57 0.71 0.57 0.71 0.57 2 4 132 9925 19933 76 1 13 0 0.5 0.25 0.5 0.75 0.5 0.5 3 1 128 11500 20000 90 1 19 0 0 0 0 0 0 0 1/3 Forklaring til tabeller 1. -
Første Gang Med Kvinnelag
18 HARSTAD TIDENDE ONSDAG 4. JUNI 2008 Første gang med kvinnelag Trond Jørgensen og Pål Berg (til høyre) Trenerduo nå kun som spillere Trond Jørgensen og Pål Berg slipper treneransvar for Leknes. ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ Duoen skal nå konsentrere seg fullt ut om spillergjerningen for Leknes i Hålogalandsserien. Jørgensen og Berg har vært spil- lende trener i sesonginnled- ningen. Trond Harald Slydal er tilba- ke som trener. Pausen fra side- linja ble kortvarig for Slydal, som ga seg rett før sesongstart. Slydal tør ikke si om endring- GODT OPPMØTE: IL King har blåst luft i fotballen etter mange år uten ak- Malme, Hilde Paulsen, Lill-Marit Arntsen, Ann-Helen Benjaminsen, er på trenersiden gir effekt. tivitet. Nå er også et kvinnelag samlet. 18 spillere møtte til den første Nina Ursin, Mona Storvoll, Marian Paulsen, Heidi Bø, Ivar Leite(opp- – Foreløpig er vi blitt dårli- treningen, og det var ingenting å si på innsatsen, melder oppmann Ivar mann). Foran fra venstre: Monica Kristensen, Berit Ditlefsen, Sara Dit- gere, humrer Slydal etter 1-3 for Leite og trener Rune Ditlefsen. I første omgang blir det trening en gang lefsen, Stine Andreassen, Wenche Deraas Kristensen, Hanne Moen, Ka- Sortland lørdag. Da stilte Lek- hver uke. Hvis interessen holder seg, kan det etter hvert bli aktuelt å del- rita Benjaminsen, Linn Eva Sæter. nes redusert. ta på turneringer. Bak fra venstre: Rune Ditlefsen (trener), Ann-Helen – Vi håper å komme tilbake på sporet igjen, men det blir tøft i helgens bortekamp mot Grov- fjord. Poeng på Sletta må regnes som bonus for oss, sier Slydal. -
Hefte2.Qxp Layout 1
Chairmanship Priorities Finnmark Oil platform in the Rypefjord (Hammerfest Municipality) Photo: Bjørn Hansen/Finnmark i bilder On the way to the Arctic View Havøygaveln windmill park, Summer in Finnmark, Torgeir Sæther og Sjur Ness Johanessen on the top of the mountain in Havøysund (Måsøy Municipality) fishing near the island of Ingøya (Måsøy Municipality) Photo: Bjørn Hansen/Finnmark i bilder Photo:Therese Wha The population of Finnmark has been inter- nationally oriented for centuries. When navi- gator Willem Barents discovered the Barents Sea in the end of 16th century, and explorer Roald Amundsen set off to the North Pole in the 1920s, they would make a last stop in Finnmark before the final leg of their journey. They stopped in Finnmark not only because it was the last stretch of European mainland, but also because it was already then, inhabited by a population that for generations had accu- mulated Arctic knowhow. Moreover, in the end of 18th century, the thriving trade in the Barents Ragnhild Vassvik, Chair of the Barents region led to the establishment of the two oldest Regional Council and Chair of towns in Finnmark, Vardø and Hammerfest. Finnmark County Council. Finnmark County is the northern- and easternmost county in Norway, a doorway to the shores of both the North Sea (Atlantic Ocean) and the Barents Sea (Arctic Ocean). It also borders the EU and the Russian Federation. Thus, Finnmark has been and will be putting a strong focus on international co-operation in the High North. The whole Barents region has almost 6 million inhabitants and a surface area of 1,75 million square kilometers. -
Arctic Marine Aviation Transportation
SARA FRENCh, WAlTER AND DuNCAN GORDON FOundation Response CapacityandSustainableDevelopment Arctic Transportation Infrastructure: Transportation Arctic 3-6 December 2012 | Reykjavik, Iceland 3-6 December2012|Reykjavik, Prepared for the Sustainable Development Working Group Prepared fortheSustainableDevelopment Working By InstituteoftheNorth,Anchorage, Alaska,USA PROCEEDINGS: 20 Decem B er 2012 ICElANDIC coast GuARD INSTITuTE OF ThE NORTh INSTITuTE OF ThE NORTh SARA FRENCh, WAlTER AND DuNCAN GORDON FOundation Table of Contents Introduction ................................................................................ 5 Acknowledgments ......................................................................... 6 Abbreviations and Acronyms .......................................................... 7 Executive Summary ....................................................................... 8 Chapters—Workshop Proceedings................................................. 10 1. Current infrastructure and response 2. Current and future activity 3. Infrastructure and investment 4. Infrastructure and sustainable development 5. Conclusions: What’s next? Appendices ................................................................................ 21 A. Arctic vignettes—innovative best practices B. Case studies—showcasing Arctic infrastructure C. Workshop materials 1) Workshop agenda 2) Workshop participants 3) Project-related terminology 4) List of data points and definitions 5) List of Arctic marine and aviation infrastructure AlASkA DepartmENT OF ENvIRONmental -
Insecta, Apterygota, Microcoryphia)
Miscel.lania Zoologica 20.1 (1997) 119 The antennal basiconic sensilla and taxonomy of Machilinus Silvestri, 1904 (Insecta, Apterygota, Microcoryphia) M. J. Notario-Muñoz, C. Bach de Roca, R. Molero-Baltanás & M. Gaju-Ricart Notario-Muñoz, M. J., Bach de Roca, C., Molero-Baltanás, R. & Gaju-Ricart, M., 1997. The antennal basiconic sensilla and taxonomy of Machilinus Silvestri, 1904 (Insecta, Apterygota, Microcoryphia). Misc. ZOO~.,20.1: 119-123. The antennal basiconic sensilla and taxonomy of Machilinus Silvestri, 1904 (Insecta, Apterygota, Microcoryphia).- Some special antennal sensilla ('rosettenformige' and basiconica) of five species of Mach~fihus(Mei nertellidae): M. casasecai, M. helicopalpus, M. kleinenbergi, M. rupestris gallicus and M. spinifrontis were studied. The distribution patterns of the sensilla are different for each examined species and identical in both sexes. The sensillogram thus provides a good taxonomic characteristic for their identification. Key words: Taxonomy, Antennal sensilla, Basiconic sensilla, Machilinus. (Rebut: 8 VI1 96; Acceptació condicional: 4 XI 96; Acc. definitiva: 17 XII 96) María José Notario-Muñoz, Rafael Molero-Baltanás & Miguel Gaju-Ricart, Depto. de Biología Animal (Zoología), Univ. Córdoba, 14005 Córdoba, España (Spain).- Carmen Bach de Roca, Depto. de Biología Animal, Vegetal y Ecología, Univ. Autónoma de Barcelona, Bellaterra 08193, Barcelona, España (Spain). l This work was supported by Fauna Ibérica III SEUI-DGICYT PB92-0121. O 1997 Museu de Zoologia Notario-Muñoz et al. lntroduction M. casasecai Bach, 1974, 8 88 y 2 99, Lérida (Spain) 28 V 86; M. spinifrontis Bach, The insects' antennae are provided with 1984, 4 88' y 5 99, Jaén (Spain) 11 VI1 82 specialized sensilla which function, rnainly, and 10 X 82. -
Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering ....................................................................................... -
Astafjord Prosjektet – Eksempel På Interkommunal Planlegging I Kystsonen
Astafjord prosjektet – eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no Innhold Generelt om Astafjordprosjektet Synergi mellom Mareano partnerne og prosjektet Astafjordprosjektet og biologisk mangfold ASTAFJORD PROSJEKTET Fase I: Oppstart våren 2003 - ferdigstilt høsten 2005. I fase I har man fått på plass et omfattende arbeid med standardisering og koordinering av todimensjonale kystsoneplaner for området. Bunnen under er imidlertid kartlagt i tre dimensjoner og viser terrenget under vann. Neste steg i prosessen er å utnytte sette og sy sammen dataene til et system om gir oss reell forståelse og planlegging i henhold til både topografi og bunntyper i områdene (tareskog, leirsletter, korallrev, lier med hardbunn, sandbanker, rullesteinsfjærer etc.). Fase II: Oppstart våren 2006 – ferdigstillelse forventet høsten 2007. Fase II av Astafjordprosjektet fortsetter med å videreutvikle tilgjengelig kartgrunnlag og oppmålinger slik at vi for en reell tredimensjonal kartlegging og soneinndeling på reelt topografisk terreng på havbunnen og som sammen med biologiske/ oceanografiske undersøkelser av området kan gi bedre grunnlag for forvaltning av Astafjordene. Målet er komplette marine grunnkart med klart definert miljøstatus for området i henhold til dagens miljødokumentasjonskrav. ASTAFJORD PROSJEKTET Prosjektansvarlig: Arne Ekman o Epost: [email protected] Ansvarlig for oppmåling og plotting av marine grunnkart: Fiskerikandidat Børge Arvesen, Kleiva Fiskefarm AS i samarbeid med Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og det nasjonale MAREANO -prosjektet o epost: [email protected] Ansvarlig for miljøundersøkelsene og prosjektrapportering: Marinbiolog Tone Rasmussen, SEA ECO AS o epost: [email protected] Prosjekteiere: Kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Ibestad, Gratangen og Skånland. -
Datasett.Pdf (119.1Kb)
Tittel Kanikkegjeld Sjanger Utgivelsesår Forfatter Forfatterens profesjonalitet I hvor stor grad vektlegges reformasjonen? Reformasjonen et brudd? I hvilket lys? Tematikker Røst og Værøy: historiske efterretninger om Værøy og Røst Buksnes Bygd 1916 Reinert Svendsen Teolog I liten grad Ja Nøytralt Politisk-økonomiske Balsfjord bygdebok Trondenes Bygd 1925 Peter A. Larsen + Magelssen Ukjent Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Tromsø: det gamle Tromsø: en studie til byens historie inntil 1850-årene Tromsø By 1936 Nils A Ytreberg Profesjonell historiker I liten grad Ja Negativt Politisk-økonomiske Bodø bys historie Salten By 1937 Axel Coldevin Profesjonell historiker Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Malangen bygdebok Trondenes Bygd 1943 Nils A Ytreberg Profesjonell historiker I liten grad Ja Nøytralt Politisk-økonomiske Tromsø bys historie, bind 1 Tromsø By 1946 Nils A Ytreberg Profesjonell historiker I liten grad Nei Nøytralt Politisk-økonomiske Engenesboka Trondenes Bygd 1947 H.B. Hansen-Engenes Amatør I liten grad Nei Nøytralt Politisk-økonomiske Bjarkøy bygdebok, bind 1 Trondenes Bygd 1947 Jens L. Jenssen Ukjent Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Drevja: folk og folkeliv, garder og grannelag Alstahaug Bygd 1948 Gunnar Holand Amatør I liten grad Ja Nøytralt Politisk-økonomiske Buksnes bygdebok, bind 1 Buksnes Bygd 1950 Ola Berg Amatør I stor grad Ja Positivt Flere Bardu bygdebok Trondenes Bygd 1950 Eystein Eggen Amatør Nevnes ikke Nei Nevnes ikke Nevnes ikke Saltdals historie Salten Bygd 1951 Hans Edvardsen Amatør I liten grad Ja Negativt Politisk-økonomiske Salangen bygdebok Trondenes Bygd 1952 Per Olai Prestbakmo Amatør I liten grad Usikkert Nøytralt Politisk-økonomiske Narviks historie, bind 1: ofoten i eldre tid. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................