SOSIALOKONOMEN
1 19 1 å ga g 35
e aks o
A e o Isac se S ei a ue Mo e eyme As ø ø se I O
• I S E E U U ES e aks o su a g Å i g a ko e a se 3
o mo A easse O E O S A i A o se Ko sek e se a e si ig sa si g å e o eøko omi a e e go K is e K u se E GE SEI K u A i a se E øko omi i oms i i g — i e esseg u e es o e 11 ø a sø e i g S a I O E S ei a S om Oms i i ge i is o isk e s ek i A i Sæ e E em eks e a o esek o e s esie ? 1 Ai a U e e a o a e E IK AGE - A SSE S ei Os e O e i ksom e e — o sikke e e s ass i e em i ige æ i gss uk u ?
SOSIA ØKO OME O A E K O ISS 3 -1 U gi a a ska i e e a — og o ska i o? 33 o ske Sosia øko ome s o e i g o ma i s e e u u es • Me em a e o ske ag esses o e i g
U komme me 1 umme å e 15 e må e u a u i og augus
A o sea s a ig u i o - aco se
Sek e a ia A O SE ISE (EKSK MOMS i ags ise o gis å o es ø se eksk usi e k is ea ei S o g I 1/1 Si e 1 3 5 — ise e e i s is I e 5 i u gi e sesmå e e OS O 1 3/ si e 1 5 — i e e e o 1 1 1 1/ si e 7 — Kiis e as e Oms ag I ma i e 1/3 si e 5 —
1/ si e — Oms ag 1 g I e co e I ma 9 g u sco e a e i egg k — eks a a e A o eme is k 1 5 — yk i o se å E ke umme k 1 — i egg o u a e e o ma 1 % ek ame ykk As e ge r S lø n r r n n nnb r t l r æ i gs o i ikke s øko omi 0. — 2. f br r 82. Klæ n K r M t h t ll, øn f .
OG AM
O s ag 1 e ua e es e a gi også ko k e e eksem e a 19 e a e M dd E e ese a o e e i ek o a e e yse s ø s- må e e o e e e es e
o s ag 11 e ua 17 3 -1 5 Gr pp rb d o e å e o emae e e e u s 9 -11 e e e iskus o i e um v rf r nær n p l t — i i ek e i k i ge e ag 1 e ua — o eme g a ko u k u s i g i ge — u am i g a i ek e og ose i g r t. v l v r dl r br nær n p l t n 9 -1 3 — a sie øko omisk eo i r ndbr p l t , t r r f l r p? — aksis a o ge og a e a — a uke e e a e mes g e om egu e e o e ese o esso e e Mu e æ i ge i o ge og sam i ig e a e som e U i e si e e i Os o mes s imu e g e om s a s ø e e e eg u es e å ise i ål n som e sa 11 -11 3 o a uks o i ikke j n — I ek e å i e me i us ia ei e e — øy se o sy i gsg a e s a e e ska s e - 11 3 -13 sy me også me a ke å e e s ma a esi- v rf r vv r pr ft fr t r n uas o O e e e o i ige e sek e a ia e e o Mak u - ese a ise o uks o a egio a o i iske e i ge i e yse e e a e o ga isas o s eo e- g u e isk sy s i ke Må og mi e i e ys a i o e o esso i iskus o øko omi e o ges a uks øgsko e og a Øys ei Gu a se øko om i O s sek e a ia 13 -1 n j 1 3 -1 Gr pp rb d d j n pl n . 1 -15 3 r dl r d tr t p l t n 1 -13 — oka sie Su si ie i a ei sk a n j. — aksis Su si ie i ka i a o o a ik og ko sek e se e a e 13 -1 3 e e ema as o i o e es i ge a ø Skogs a Erf r n r fr n r nd tr p l t 0 år . Aamo is ik e es U yggi gs o og O a Mag us- I us is ø e i e eko k a k e e e i us i se o co su i ige e sek e æ i u a ge som E esu a a e ykke o y i ksom e ko eks o a u e e i e e sie a ei sgi e a gi o i i ek e i k i ge e e g a o igåe e ko - uk u o eme ? 1 -17 3 S ø små e i e ys a A e aa i ige e i ek- K n j n n ø i I us i e a eme e og a e e a se Ko sek e se o ise aks o i ikk og i es e- o esso e o ges a e s øysko e i gs es u i ge e som sam u e ø ske e sam- me i as i gsk i e ie i o uks o e a sam e - 1 3 -1 se s e es e som ma ø ske i a e e e a Gr pp rb d d j n pl n . øko omie e a e i ek ø o e i o o e ese om ge e- 1 e e og ak iske si e e isse i g å o e ige Av l tn n .
K r t r b r n t på: — a sa e i se a a mi is as o e y kes- og kommu ea mi is as o e — a sa e i æ i gso ga isas o e e e i e og a k ese — i e ska e ig e so a e me i e esse o æ i gs o i ikk
K r v ft r .400,— f r dl. l. pph ld, r. . 00,— f r dl. l. pph ld. Opph ld . r. 42 ,— pr. dø n på n ltr . K r v ft n n nnb t l v r — b n r nt 600 .0 . 408 —p t r nt 6 8 8 — ll r pr. j . å ld n nn n 4. j n r 82 t l r S lø n r r n n , St r t. 26, O l — tlf. (02 20 22 64.
Sosialøkonomen nr. 10 1981 Åpning av KONFERANSEN
E O MA E I S I S E E U U ES
På vegne av Norske Sosialøkono- om lag 2 prosent av sysselsettingen i lands fører ikke med nødvendighet mers Forening ønsker jeg alle vel landet. Selv om oljevirksomheten til omstilling og økonomisk vekst. møtt. trappes opp maksimalt vil dette gi et Myndighetene har i de siste åra i rikt Årets høstkonferanse — som vi har beskjedent antall arbeidsplasser i monn vist at oljeinntektene også gir kalt «En økonomi i omstilling» -- petroleums- og petroleumstilknyttet store muligheter til å subsidiere skal handle om hvordan norsk øko- virksomhet. Under enhver omsten- mindre lønnsom næringsvirksom- nomi skal tilpasses framveksten av dighet må altså langt over 90 prosent het. Dette har bidratt til bevaring av en stor og eksepsjonelt lønnsom av oss beskjeftiges utenom oljevirk- sysselsettings- og bosettingsstruktu- oljevirksomhet. Dette spørsmålet somheten. Veksten i oljenæringene i ren — i hvert fall på kort sikt — men har vært drOftet i mange år og vil tida framover blir betydelig mindre har medført store samfunnsøkono- fortsatt bli diskutert i lang tid fram- enn i de siste årene. For fortsatt miske kostnader. over, fordi det vel er det viktigste velstandsøkning vil vi derfor bli mer Det er klart at en utstrakt anven- spørsmål i økonomisk politikk i vår avhengig av framgang i nærings- delse innenlands av inntektene fra generasjon og fordi det ennå er lite virksomhet utenom oljevirksomhe- en stor oljenæring med et bruttopro- utforsket. ten. Oppgaven blir ikke lett. Øko- dukt pr. sysselsatt som i 1980 var Oljeaktivitetene — boring etter, og nomien i de vestlige industriland er i nesten 90 ganger høyere enn i indu- utvinning og rørtransport av råolje ulage med høy og stigende arbeids- strien, lett k a n skape en ekspansiv og naturgass — er i år i ferd med å løshet, stor prisstigning og med ut- pris- og kostnadsstigning som vil passere industrien som landets stør- sikt til liten økonomisk vekst. Norge Pre til meget store problemer for all ste næring — målt etter bidraget til har, godt hjulpet av oljevirksomhe- konkurranseutsatt næringsvirksom- bruttonasjonalproduktet. I historisk ten, hatt lavere arbeidsledighet og het, og eksponere for utenlandsk perspektiv har framveksten av olje- langt høyere produksjonsvekst enn konkurranse en god del av den virksomheten gått eksepsjonelt hur- de fleste land i verden i 1970-årene. virksomhet som i dag er skjermet. tig. Oljeproduksjonen startet opp i Veksten i produksjon og produktivi- Dette vil kunne medføre svært store 1971. I dag etter bare 10 rproduse tet i norsk økonomi utenom olje- endringer i bosettings- og sysselset- lag seks ganger så mye-rer vi om virksomheten har imidlertid de siste tingsmOnsteret. Mange vil derfor petroleumsprodukter som vi konsu- årene vært betydelig lavere enn i ønske å anvende storparten av merer, og den eksport dette resulte- tidligere perioder. Samtidig opple- oljeinntektene i utlandet for å unngå rer i utgjør om lag en tredjedel av ver vi i år den største pris- og store omstillinger og for å gjøre oss vår totale eksport. Vi vil i år få det kostnadsstigning vi' har hatt siden konkurransedyktige gjennom gun- største overskudd i driftsregnskapet Korea-krisen i 1951, på tross av stigere kostnadsutvikling. Dette sy- overfor utlandet i vår historie etter at prisstoppen som vi nå har. net er nylig frarriført bl.a. i innstil- vi så sent som i 1977 vel hadde det Det har ikke manglet på forslag lingen fra den såkalte Oslo- største underskudd på driftsregn- om hvordan vi skal gå fram. Noen gruppen. skapet noe utviklet land noen gang ser framveksten av oljevirksomhe- Det som her er sagt eksemplifise- har hatt, sett i forhold til størrelsen ten som en anledning til å redusere rer spennvidden av de ulike interes- på bruttonasjonalproduktet. Fram- virksomheten i mindre lønnsom in- ser knyttet til oljevirksomheten. over mot århundreskiftet kan olje- dustri, fiske og jordbruk, og øke Samtidig kan det tjene som en il- virksomheten meget vel bidra til aktiviteten i bygge- og anleggsvirk- lustrasjon på de meget store valgmu- omlag en fjerdedel av våre inntekter somhet og de tjenesteytende nærin- ligheter som oljen har gitt oss og og to tredjedeler av eksporten. ger. Dette kan la seg gjennomføre som vi skal drøfte videre på denne På tross av at vi er en oljenasjon, ved å bruke oljeinntektene innen- konferansen. er det svært få av oss som arbeider i lands. Mange av de som først og Med dette erklærer jeg kon- oljevirksomheten — under 4 promille fremst vil ha mer i lønningsposen feransen som åpnet og gir ordet av antall sysselsatte. Tar vi også Ønsker også å bruke en del av til konferansedirigenten, direktør med de som leverer varer og tjenes- oljeinntektene innenlands. Helge Seip. - ter til oljenæringen kommer vi opp i Bruk av oljeinntektene innen-
Sosialøkonomen nr. 10 1981 3 Konsekvenser av ensidig satsing på en oljeøkonomi
A O ESSO O E O S A U I E SI E E I OS O
Risikoen for en sterk svikt i petroleumsinntektene har vært altfor lite analysert i Norge. Usikkerhetsfaktorene er mange, og kan i verste fall trekke i samme retning. Viktigst er nok prisusikkerheten. En eventuell svikt vil ramme oss sterkere jo mer som er investert i Nordsjøen, jo mer fornorsket virksomheten er, og jo mer vi har vennet oss til å benytte inntektene i vår indre økonomi. Hvis vi på grunn av oljeinntektene har erstattet egen industriproduksjon med import, kan vi plutselig befinne oss i en situasjon der vi står nokså tomhendte. Og hvis Staten har tilpasset sin utgiftsside til forventningen om enorme oljeinntekter, risikerer vi en smertefull omstilling hvis forventningene ikke slår til. Hvis en tillegger risikofaktorene atskillig vekt, tilsier det at investeringstempoet dempes, og at en ikke går for langt i fornorskning. En kunne la utenlandske selskaper bære en noe større del av risikoen ved utbyggingen i Nordsjøen, og slippe utlendinger til i større grad ved offshore-leveranser. Det tilsier også at en ikke bør bruke så mye av oljeinntektene innenlands at det øvrige konkurranseutsatte næringsliv rammes ytterligere.
1. Ensidig satsing: Stor og «fornorsket» olje- og (v) Betydelig norsk deltakelse i petroleumsutvin- gassvirksomhet ning i andre land, samt norske leveranser av I tittelen på foredraget sies det at jeg skal ta opp utstyr til andre land. konsekvenser av en «ensidig satsing» på en oljeøko- Virkningene for den øvrige økonomi av en slik nomi. Jeg skal innledningsvis forsøke å skissere hva ensidig satsing som jeg her har skissert, vil avhenge jeg mener med «ensidig satsing». Det jeg har i sterkt av hvordan petroleumsinntektene brukes (om tankene er både at olje- og gassvirksomheten får en de brukes innenlands eller plasseres ute), og av stor plass i vår økonomi, og at den «fornorskes» i hvordan realprisutviklingen blir for petroleumspro- betydelig grad. Petroleumssektoren omfatter imid- dukter i forhold til norske utvinningskostnader. lertid mange slags virksomhet, og med «ensidig Når det gjelder bruken av petroleumsinntektene, satsing på en oljeøkonomi» vil jeg tenke på følgende: kunne en teoretisk godt tenke seg at vi kunne ha høyt (i) Forsering av Nordsjø-investeringer med sikte på utvinningstempo og store inntekter, og likevel be- høyt utvinningstempo. skjeden bruk av disse inntektene i Norge. Erfaringe- (ii) «Lete- og utvinningsfornorskning», dvs. høy ne hittil tilsier at det er lite trolig at det går slik. En norsk andel i lete- og utvinningsaktiviteten, til må regne med at eventuelle store petroleumsinntek- fortrengsel for utenlandske selskaper. ter vil føre til bruk av det meste av dem i norsk (iii) «Input-fornorskning», dvs. at norske sektorer økonomi, og at et betydelig omstillingspress vil bli får en høy andel i leveransene til investering og følgen. Jeg skal komme tilbake til dette, etter å ha drift i Nordsjøen. sagt litt om risikofaktorene og prisforutsetningene. (iv) «Foredlingsfornorskning», dvs. omfattende foredling av petroleumsproduktene innenlands 2. Risikofaktorene' ) (i raffinerier og petrokjemisk . industri). På en måte kan en si at petroleumsrikdommen har økt stabiliteten i norsk økonomi, ved at inntektene «Tore Thonstad ble cand.oecon. 1955. Dr.philos. 1969. Dosent i har vært brukt for å opprettholde sysselsettingen. De sosialOkonomi ved Universitetet i Oslo fra 1963 og professor fra 1972. Gjesteprofessor ved University of Minnesota 1961-62 og 1) Sigmund Kjos har drøftet risikofaktorene i artikkelen «På vei 1977, og gjesteprofessor i Montreal somrene 1970 og 1971.0 mot en norsk serviceøkonomi», Økonomisk Rapport, nr. 21/1980.
4 Sosialokonomen nr. 10 1981 faktiske og forventede inntektene har også Okt vår en vil anvende i årene som kommer, dvs. for hva en kredittverdighet, slik at vi har kunnet låne opp store vil gjøre hvis nærmere bestemte ting hender, f.eks. beløp ute til å dekke driftsbalanseunderskudd, som med oljeprisen. Som grunnlag for utarbeidelse av en delvis har vært en følge av sysselsettingsfremmende slik plan trenges en grundig studie av de forskjellige tiltak. typer usikkerhet vi står overfor i forbindelse med På den annen side er petroleumsvirksomheten en oljevirksomheten. Etter mitt skjønn bør myndig- betydelig usikkerhetsfaktor i seg selv. Slik usikkerhet hetene ta initiativet til en slik undersøkelse. har etter min mening fått en altfor liten plass i debatten om den norske oljeøkonomien, og i myn- dighetenes planlegging (herunder nasjonalbudsjetter 3. Prisrisikoen og langtidsprogram). Jeg skal nå la de øvrige risikofaktorene ligge, og Det er mange typer usikkerhet til stede: begrense meg til å si litt om prisrisikoen, spesielt relasjon til diskusjonen om bruken av olje- (i) Prisusikkerhet — som jeg vil komme tilbake til. inntektene. (ii) Kostnadsusikkerhet. Det har som kjent i flere Odd Aukrust kom som kjent i fjor host med et tilfelle vært svært store overskridelser av kost- interessant utspill vedrørende bruken av nadskalkylene for Nordsjøinstallasjoner. Til oljeinntektene. 2) Det faller ikke vanskelig å slutte seg dette kommer risiko for fremtidige ulykker til mye av det han sa, f.eks. at en med åpne øyne må (f.eks havarier og utblåsninger) og for kostnads- innse at for å få nytte av oljen må en være villig til å krevende vedlikehold. Forurensningsrisiko er et akseptere omstillinger, bl.a. nedleggelser av industri, annet eksempel. og at den økonomiske politikken må ta konsekven- (iii) Produksjonsusikkerhet. Det har vist seg vanske- sen av dette. lig å anslå på forhånd de utvinnbare reserver Jeg er imidlertid tilbøyelig til å legge langt mer som et felt inneholder (jfr. Ekofisk) og produk- vekt på usikkerheten ved oljeinntektene enn Aukrust sjonsavbrudd er ikke uvanlige (slike avbrudd ser ut til å gjøre. Jeg er således ikke enig i de betyr imidlertid ikke nødvendigvis varig produk- premissene som ligger til grunn for følgende utsagn: sjonstap, men bare produksjonsutsettelse). Risi- «Det er meningsløst å beskytte dagens bedrifter koen blir særlig stor fordi vi har satset på få og med den begrunnelse at vi vil trenge dem når oljen meget store installasjoner (jfr. Statfjord) iste- tar slutt. Vi har ikke den ringeste mulighet for å denfor mange små. Det er tenkelig at risikoen forutse i dag hvilke typer arbeid som bør være vil avta ettersom erfaring vinnes, men på den verneverdig med tanke på år 2080.» annen side kan risikoen øke igjen når virk- Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved dette. Har vi somheten gradvis henlegges til større havdyp, egentlig mer grunnlag for å si noe om oljens verdi på bl.a. utenfor Nord-Norge. lang sikt enn for å si noe om hva slags næringsstruk- At en virksomhet er risikabel både økonomisk og tur og hva slags typer av arbeid som vil være med he- nsyn til menneskeliv betyr selvsagt ikke at den aktuelle? Denne innvending gjelder enten vi prover å ikke bør drives. Men usikkerheten bør få konsekven- se 30, 50 eller 100 år inn i fremtiden. Det er til og ser for planleggingen: med forhold som kan tyde på at inntektsutsiktene i (a) En bør forsøke å stelle seg slik at risikoen blir oljesektoren er mer usikre enn inntektsutsiktene for dempet — ved forskjellige former for «hedging». en allsidig sammensatt industri (som imidlertid påvir- Jeg skal drøfte dette senere i foredraget. kes av oljevirksomheten). Hvilken garanti har en for (b) Det bør på forhånd lages strategier for hva en at ikke nye energikilder gradvis kan overta og skal foreta seg under alternative forhold (f.eks. redusere oljens realverdi? Hvilken garanti har en for dramatisk prisfall eller prisøkning, plattformha- at OPEC-landene kan holde oljeproduksjonen i varier osv.). tømme slik at ikke prisene raser nedover? Hvilken garanti har en for at produksjonsomfanget i Nord- I nasjonalbudsjettene ser det ut til at man først sjøen blir så stort som ekspertene nå forutsier? anslår det man anser som sannsynlig oljeproduksjon Jeg er klar over at mange fagfolks oljeprisprogno- og pris, og så trekker fra en sikkerhetsmargin på ser fortsatt peker oppover, i alle fall fra slutten av f.eks. 15% på den forventede produksjon. Disse 80-årene. På tross av dette vil jeg gjøre noen vilkårlig reduserte anslag legges så til grunn i refleksjoner som trekker i motsatt retning, ved å si budsjettet. Etter mitt skjønn er dette mindre tilfreds- litt om energiøkonomisering og om Okt energitilbud. stillende enn å fremlegge strategier for alternativ Vi har allerede sett at oljeetterspørselen har politikk tilpasset fremtidige alternative forløp av sviktet som følge av prisoppgangen. Skip og fly bl.a. oljeprisen. Dette innebærer at når en står overfor svært stor 2) «Nå må vi ta konsekvensen av det vi gjør!» Økonomisk usikkerhet, legger en altså ikke fram én plan for hele Rapport, nr. 21/1980. Aukrust fikk støtte i artikkelen av Olav Bjerkholt, Lorents Lorentsen og Steinar Strom: «Norge i 1980- langtidsplanperioden, men legger fram en plan for årene: Oljepenger og omstillinger», Bergen Bank kvartalsskrift nr. hva en skal gjøre nå, samt en plan for hvilke strategier 4/80. Sosialøkonomen nr. 10 1981 5 sparer drivstoff ved å senke farten. Oppvarmings- tilsier at sannsynligheten for minst ett betydelig kostnader holdes nede ved å senke romtemperaturer gjennombrudd ikke vil være liten. og ved etterisolering. Slike og liknende tilpasninger Alt i alt er det på noe lengre sikt mange sterke har gitt seg utslag i at energiforbruket pr. nasjonal- krefter som begrenser en økning i energiprisnivået, produktenhet har sunket atskillig i OECD-landene. og det kan meget vel komme teknologiske gjennom- Dette er eksempler på kortsiktseffekter. På noe brudd som bevirker et prisfall. På den annen side lengre sikt kan en atskillig mer dramatisk energi- finnes det også forhold som kan bremse eller stanse sparing skje, ved at transportmidlene, boligene og et realprisfall på olje. Tendenser til prisfall vil bl.a. produksjonsapparatet tilpasses de nye energipriser. kunne sette ny fart i verdensøkonomien og således få Dessuten skjer en etterspørselsvridning bort fra en prishevende effekt. Hvis u-landene får sterk energitunge produkter. Kombinasjonen av energi- vekst, vil det dessuten virke prishevende. Dessuten sparing i mikro, i den enkelte prosess, og i makro, kan en selvsagt midlertidig ikke utelukke sterk ved at hele forbruksstrukturen vris bort fra energi- oljeprisstigning, f.eks. p.g.a. en sterk høykonjunktur tunge produkter, kan virke sterkt dempende på eller en krigssituasjon. energietterspørselen, foruten at den vris bort fra olje. Slike refleksjoner, som her p.g.a. tidsnød er svært På energiettersporselssiden har altså oljeprissjok- summariske, leder meg til den konklusjon at det er kene satt i gang sterke krefter — som vi hittil bare har viktig å trekke usikkerhet m.h.t. oljeprisen inn i sett litt av virkningene av. vurderingene. Det kan være aktuelt å drøfte virknin- På tilbudssiden har utslagene av økt oljepris hittil ger av ensidig satsing på en oljeøkonomi under en vært mindre. Realprisøkningen på olje har imidlertid rekke alternative antagelser om utviklingen av real- allerede i betydelig grad stimulert oljeleting og prisene på olje og gass, bl.a. oljeproduksjon, herunder produksjon av syntetiske Sterkt stigende realpris (som enkelte tror på) oljeprodukter. Dessuten har kullproduksjonen økt. Svakt stigende realpris Prisøkningen har også medført en svært omfattende Synkende realpris forskningsaktivitet på en lang rekke områder. Sann- Fluktuerende realpris. synligheten for gjennombrudd for nye energikilder har dermed økt med oljeprisens høyde. En har altså I resten av foredraget skal jeg komme med noen her, som i tilfellet med energiøkonomisering, kort- synspunkter på virkninger av forskjellige former for sikts- og langsiktseffekter. ensidig satsing på en oljeøkonomi, når en tar hensyn Det råder imidlertid stor usikkerhet m.h.t. alterna- til at realprisutviklingen på petroleumsprodukter er tive energikilders konkurransedyktighet i dag og i usikker, og til at utvinningskostnadene i Norge både fremtiden. Mange av de energikilder som allerede i er svært høye i forhold til nivået i mange andre dag er konkurransedyktige, eller som ventes å bli produsentland, og dessuten er svært usikre. konkurransedyktige ved noe høyere oljepris, kan bare ventes å tilveiebringe forholdsvis beskjedne 4. Utvinningstempoet og bruken av inntektene energibidrag (jamført med oljen). Dette gjelder Debatten om utvinningstempoet har stort sett vært sannsynligvis for f.eks. jordvarme, biomasse, vind- knyttet til alternativer for det fysiske volum av kraft, bølgekraft og varmepumpeanlegg. Likevel vil utvinningen. Enkelte politiske partier satser på 50 utviklingen av disse og lignende energikilder kunne Mtoe, andre 90 Mtoe. I debatten finnes også de som bety en del i enkelte land. Langt større potensialer mener at utvinningen nærmest bør stanse, og de som kan tenkes å ligge i ny teknologi for utvinning, mener at 150 Mtoe er et ønskelig alternativ. transport og bruk av kull, samt i forbedret kjerne- Et viktig moment ved valget av et bestemt alterna- kraftteknologi. Enkelte mener at muligheter for tiv er de virkninger utvinningen antas å få på det betydelige energibidrag også kan ligge i solvarme og øvrige næringsliv, og på vår levestandard. I den grad solelektrisitet, utvinning av geogass m.v. oljeinntektene brukes i den norske økonomien, er Det hevdes ofte at det kan gå lang tid før noen av det inntekten som er avgjørende for omstillingsbeho- disse alternativer, bortsett fra kull, kan ventes å bli vet. Eksempelvis gir en dobling av oljeprisen mer ferdig utviklet, og enda lengre før de vil yte betyd- enn en dobling av inntektene, og ved en halvering av ningsfulle bidrag til verdens energiforsyning. Men et prisen blir inntektene svært små — og mange felter teknisk gjennombrudd for f.eks. fusjonskraftverk blir ulønnsomme. I den grad en vil begrense omstil- kan presse ned oljeprisen årtier før fusjonskraft- lingene, og hvis en har stelt seg slik at oljeinntektene verkene blir bygd, bl.a. på grunn av den forserte nærmest automatisk blir brukt innenlands, bør altså oljeutvinning som kan bli folgen. målsettingen gå på oljeinntekt, ikke på det fysiske volum. Det har vært en del overoptimisme m.h.t. alterna- tive energikilder, særlig slike ting som vind- og bølgeenergi og solenergi. Siden det forskes så intenst Anslag på omstillingskonsekvenser i så mange retninger, kan det tenkes at selv be- Olav Bjerkholt, Lorents Lorentsen og Steinar skjedne gjennombruddssannsynligheter på hvert felt Strom (i det følgende kalt BLS) la i fjor fram en 6 Sosialøkonomen nr. 10 1981 meget interessant beregning av virkninger av petro- BLS har ikke regnet på et alternativ der politiker- leumsutvinningen og bruken av petroleumsinntekt- ne vil bli presset til å bruke alle oljeinntektene ene i norsk økonomi (op.cit.). De la til grunn at olje- innenlands, og der en istedenfor, som i BLS- og gassproduksjonen ville vokse gradvis fra 50 Mtoe i alternativet, å opparbeide fordringer på utlandet i 1980 til 75 Mtoe i 1990, som vel av de fleste regnes 1990 på ca. 100 milliarder kroner, fortsatt vil ha en som en moderat utvinningstakt. Av de øvrige forut- netto utenlandsgjeld. Ut fra det vi har sett hittil er setninger kan nevnes at de regnet med 3 prosent årlig ikke dette alternativet helt urealistisk, og omstillings- realprisstigning på råolje og gass. virkningene kan da bli enda sterkere enn i BLS- De la fram to beregningsalternativer: alternativet. Dessuten har BLS regnet på et forholds- (i) Alle oljeinntektene plasseres i utlandet. I 1990 vis moderat utvinningstempo. Ved høyere tempo vil anslo de at vi da ville ha en fordring på utlandet også utslagene forsterkes. Men slik det nå ser ut, på vel 700 milliarder 1990-kroner. I praksis er vel svikter oljeproduksjonen så sterkt at den i de et så ekstremt alternativ like aktuelt, men det er nærmeste år vil ligge noe under de tall BLS regnet likevel interessant som referanseramme. med. (ii) «Oljeinntektene brukes slik at overskuddet på Når det gjelder beregningsforutsetningene, skal driftsbalansen i 1980-årene holdes på et beskje- jeg nøye meg med å nevne ett moment. I MSG- dent nivå, men slik at all statsgjeld til utlandet modellen antas det at arbeidskraft som frigjøres i én betales tilbake innen 1985 og at Norge i 1990 har sektor kan absorberes i en annen. I praksis vil reserver i form av fordringer på utlandet på om imidlertid sterk nedtrapping av f.eks. industrien lag 100 milliarder kroner. De overskytende kunne føre til at en del av arbeidskraften ikke finner inntekter brukes innenlands til å øke konsum og ny sysselsetting, men blir arbeidsløse eller trygdede. investering.» (BLS, s. 208). For å skaffe f.eks. 100 000 personer til ekstra sysselsetting i tjenesteyting kan det derfor tenkes at Som stikkord kan en kanskje kalle det første industri må trappes ned med mer enn 100 000. 4ndustriforbundalternativet» og det andre BLS- På den annen side kan ekspansjon i tjenesteytings- alternativet, siden Bjerkholt, Lorentsen og Strom sektoren i distriktene tenkes å aktivisere folk som i konkluderte i favør av å bruke det meste av dag er skjult arbeidsløse, f.eks. gifte kvinner. Dette oljeinntektene nå for å øke vår levestandard, og å taler for at noe av den ekstra sysselsettingsekspansjo- akseptere de omstillinger som da blir følgen (BLS, s. nen i tjenesteyting i BLS-alternativet ikke fullt ut 220). behøver å gå på bekostning av industrien. Det fører for langt her å gå inn på de øvrige De omstillinger som BLS-beregningene indikerer, forutsetningene og de anslag og gjetninger som ligger vil selvsagt få en rekke effekter på samfunnet, bl.a. til grunn for BLS-analysen. De benyttet MSG-4E på bosettingsmønsteret3), det indre og ytre miljø, og modellen, som er en ny versjon av Leif Johansens kanskje fremfor alt på importavhengigheten. Jeg skal Multi-Sectoral Growth Model fra 1960. gå litt inn på mulige virkninger. I artikkelen fant de at volumveksten i privat og offentlig forbruk ville bli markert størst i BLS- alternativet, og likeså veksten i importen. Eksporten Miljøeffekter ville derimot øke mest i Industriforbundalternativet. Den vridning i næringsstrukturen som de ulike Noen av disse resultatene fulgte direkte av de alternativer for bruken av oljepenger medfører, får eksogene anslag som ble lagt til grunn. åpenbart konsekvenser både for det ytre og det indre Resultatene for omstillingskonsekvenser i peri- miljø. oden 1980-1990 er meget interessante, og jeg skal gi Tore Eriksen og Jan Fredrik Qvigstad har utført en noen eksempler: analyse) av virkninger på antall arbeidsulykker og på (i) Ved Industriforbundalternativet vil industripro- omfanget av ubekvem arbeidstid av to alternativer duksjonen vokse litt, mens den ved BLS- for oljepengebruken (som ikke faller sammen med alternativet vil gå noe tilbake. Timeverkene i de to som BLS har regnet på). I beregningene var det industri øker litt i førstnevnte tilfelle, men faller regnet med faste yrkesskadehyppigheter og fast med ca. 22% i BLS-alternativet. arbeidstidsmønster i hver næring. Blant resultatene (ii) Enkelte industrigrener rammes sterkt i BLS- kan nevnes at et alternativ med rask bruk av alternativet , særlig Tekstil og bekledning, Kje- oljeinntektene medførte atskillig flere arbeidsulyk- miske og mineralske produkter og Verkstedpro- ker enn det andre, særlig fordi en yrkesskadeintensiv dukter. 'Timeverkene i Teko går ned til under halvparten i løpet av 80-årene. 3) Tore Holm ved Industriøkonomisk institutt arbeider med dette spørsmålet. (iii) I BLS-alternativet vil tjenesteyting bli den helt dominerende sektor sysselsettingsmessig, med 4) Tore Eriksen og Jan Fredrik Qvigstad i samarbeid med Tore 64% av timeverkene (når innenlandske trans- Thonstad: Arbeidsmiljø og næringsstruktur. Et forsøk på å knytte arbeidsmiljøvariable til økonomiske planleggingsmodeller. Memo- porter er inkludert). I Industriforbundalternati- randum fra Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 10. vet blir tallet 60% mot 56,5% i 1980. oktober 1978. Sosialokonomen nr. 10 1981 7 sektor som bygge- og anleggsvirksomhet da må så sterk importavhengighet kan medføre uønskede ventes å ekspandere mer. implikasjoner: Felles for beregningsalternativene er at antall (a) Eksportinntektene og dermed nasjonalproduktet sysselsatte med ubekvem arbeidstid stiger betydelig i kan svinge sterkt i takt med internasjonale årene fremover, og mest i tilfellet med rask bruk av konjunkturbevegelser. I den grad eksportnæ- oljepengene. Her er det særlig den ventede sterke ringene er kapitalintensive (som petroleumssek- vekst i tjenesteytende næringer (bl.a. helse- og toren) behøver imidlertid ikke svingningene i pleiesektoren og transportsektoren) som medfører sysselsettingen bli store. Hvis vi har en buffer i bruk av turnusarbeid (skiftarbeid). Men det kan form av store valutareserver, vil vi dessuten tåle tenkes at ekspansjonen i disse sektorene vil kreve svingningene bedre. relativt mindre skiftarbeid enn det sektorene har i (b) Styringsmulighetene i form av penge- og finans- gjennomsnitt i dag, og at beregningene derfor over- politikk blir mindre enn nå, på grunn av økte vurderer utslagene. «lekkasj er». (c) Selvbergingsgraden, som allerede er svært lav på rekke felter, blir ytterligere redusert (bortsett Hvor importavhengige blir vi? en fra for petroleumsprodukter). Mangfoldet i pro- Det er vanlig å ta forholdstallet mellom importen duksjonslivet, som av mange oppfattes som et og brutto nasjonalproduktet som et uttrykk for selvstendig gode, blir minsket. importavhengigheten. Av BLS-beregningene følger at mens forholdstallet var 0.43 i 1980, blir tallet 0.44 i Jeg har i tidligere artikler om åpenheten i norsk 1990 under Industriforbundalternativet og 0.50 under Økonomi gått nærmere inn på slike aspekter5), og vil BLS-alternativet (regnet i faste priser). Dette tyder bare påpeke at argumentene nå på den ene side får på at det sistnevnte alternativ ikke gir noen drama- ytterligere vekt på grunn av vår ate åpenhet, men at tisk endring i vår importavhengighet, selv om det blir de på den annen side svekkes noe ved at oljeinntek- en markert økning i forhold til dagens situasjon. tene, hvis vi kan stole på at de vil vedvare, gir oss met- Økningen blir noe større når en tar hensyn til manøvreringsfrihet . Dessuten blir vi jo «selvberge- forventede endringer i relative priser fram til 1990. deo når det gjelder mange petroleumsprodukter. Bildet blir et noe annet hvis en stiller importen i Mitt hovedpoeng er nå at vi ikke uten videre kan relasjon til det jeg vil kalle det salgbare nasjonalpro- stole på at de store oljeinntekter vil vedvare, og at dukt (tradeables), dvs. den del av nasjonalproduktet omfattende oljeutvinning og utstrakt bruk av inn- som gjelder varer som kunne tenkes eksportert som tektene i Norge gjør oss svært sårbare. Ta eksempel- dekning for importen. Det er selvsagt noe skjønns- vis de to alternativene i BLS's artikkel, og anta at det messig hva en skal regne med her. Jeg har klassifisert kommer en dramatisk svikt i petroleumsinntektene slik: omkring 1990. I Industriforbundalternativet har vi en buffer på vel 700 milliarder kroner i reserver i E = brutto nasjonalprodukt av tradisjonelle utlandet som kan benyttes til å holde forbruket oppe internasjonalt salgbare goder («non-oil tra- i en overgangsperiode og til å investere i annet deables»), omfattende produkter fra pri- næringsliv (hvis da midlene ikke har gått delvis tapt mærnæringer, bergverk, industri og uten- pga. valutauro, fall i aksjekurser m.v .). I BLS- riks sjøfart (altså eksklusive petroleumssek- alternativet er bufferen bare 100 milliarder kroner, toren). og dette er bare lik verdien av vel et halvt års Det kan tenkes at el.produksjonen (men ikke distri- oljeeksport, etter BLS's forutsetninger. busjonen) og deler av bygg og anlegg burde høre med Dertil kommer at alternativene skiller seg atskillig i E. Det samme gjelder deler av tjenesteyting, særlig ad når det gjelder «tradeables» utenom olje, som har reiselivsnæringen. På den annen side er verdensmar- avgjort sterkest stilling i Industriforbundalternativet. kedsverdien av en del av det jeg har regnet som Dette er altså det mest robuste alternativ hvis «tradeables», bl.a. jordbruksvarer, lavere enn den petroleumsinntektene skulle svikte, mens vi i BLS- pris disse varene er regnet til i nasjonalregnskapet. alternativet ville stå nokså tomhendte om oljeeventy- I 1980 utgjorde disse non-oil tradeables ca. 25% av ret tok slutt. På den annen side må en selvsagt huske BNP, mens de ved BLS-alternativet i 1990 vil være på at det koster noe å velge Industriforbundaltenati- redusert til ca. 19%. Importen øker altså sterkt vet, i form av lavere levestandard frem til det forhold til BNP i non-oil tradeables av to grunner: eventuelle krisetidspunkt for oljen. Den øker i forhold til BNP, og andelen for non-oil tradeables i BNP avtar. Av beregningene til BLS kan Hvor avhengig blir staten av oljeinntektene? en utlede at importen i 1990 ved deres BLS-alternativ Jeg har hittil nevnt konsekvenser for landets kan bli hele 2.5 ganger så stor som vårt nasjonalpro- samlede økonomi. En meget stor andel av dukt i non-oil tradeables.
Selv om en ser bort fra langsiktig usikkerhet m.h.t. Tore Thonstad: «Har Norge for åpen økonomi?» Statsøkono- nivået for oljeinntektene, er det mange grunner til at misk Tidsskrift, 1975. 8 Sosialøkonomen nr. 10 1981 oljeinntektene havner imidlertid i statskassen. Vel Hvis en skulle få petroleumsprisfall, og virksomhe- 20% av statens samlede inntekter i dag kommer fra ten i Nordsjøen må trappes ned, rammer dette de oljen. Hvis realverdien av oljeproduksjonen skulle servicenæringer som betjener virksomheten, og i dobles i løpet av 80-årene, er det vel ikke umulig at særlig grad de næringer som produserer investerings- bortimot 40% av statens inntekter i 1990 ville komme varer for oljesektoren. Dette betyr at risikospred- fra petroleumssektoren. Statens finanser ville derfor ningshensynet taler for at en burde være varsom med bli svært sterkt rammet av en eventuell inntektssvikt å ekspandere innenfor oljebasert virksomhet som på olje og gass. Erfaringsmessig er det vanskelig å bygging av rigger og plattformer. Faren reduseres holde offentlige utgifter konstant — og langt verre å noe i den grad produksjonserfaringene kan komme skjære dem ned. En risikerer derfor en kombinasjon til nytte for andre formål. Det kan tenkes at av utgiftsnedskjæringer, sterkt øket skattetrykk og erfaringene kan gi grunnlag for produksjon av utstyr nødvendig statlig opplåning. for nye typer virksomhet, som alternative energifor- Jeg har her hatt i tankene risikoen for en forholds- mer, gruvedrift på havbunnen, aquakultur og nye vis brå inntektssvikt. Det kan imidlertid tenkes at former for fiske. svikten blir langvarig, over flere tiår, og at den først starter om et par tiår. Hermod Skånland har vært opptatt av dette problemet, bl.a. av hvordan den ‹‹Foredlingsfornorskning» offentlige sektor må omstilles i takt med at Det er en populær oppfatning at det lønner seg å oljeinntektene svinner hen, og at dette kan bli en foredle egne råvarer fremfor å eksportere dem. ganske problemfylt fase. 6) Økonomer har ført en årelang debatt for å ta livet av denne enkle tese. Vi har ikke påstått at det aldri lønner seg å foredle egne råvarer, men bare at det 5. Virkninger av «fornorskning» ikke automatisk følger at foredling er lønnsom og at Jeg skal så ta for meg fornorskningsbestrebelsene i en i hvert enkelt tilfelle må vurdere lønnsomheten. lys av den store usikkerhet som jeg mener foreligger. Her vil råvarens kontra ferdigvarens transportkost- Usikkerheten trekker i retning av at vidtgående nader, innenlandske kontra utenlandske foredlings- fornorskning kan være uheldig. I motsatt retning kan kostnader og betydningen av markedsnærhet spille selvsagt andre momenter trekke: Læreeffekter, bed- inn. ret kontroll med sikkerheten, økt kontroll med Et eksempel på foredlingstiltak med tvilsom lønn- inntektsstrømmene, muligheter for høyere oljepris, somhet er mye av norsk petrokjemi. Som kjent går osv. Jeg skal ikke gå inn på de avveiningsproblemer flere av bedriftene med store tap, tross subsidiert dette reiser, men rendyrke implikasjonene av usik- gasspris. kerheten i forbindelse med tre typer av fornorskning. Som jeg nettopp var inne på, talte faren for oljeprisfall imot fornorskning av input-leveranser til petroleumsvirksomheten. Utbygging av foredlings- Fornorskning av utvinningen virksomhet bringer ikke nødvendigvis med seg de Hvis realprisen ph olje holder seg oppe eller øker, samme faremomenter, da den samfunnsøkonomiske og hvis norske selskaper er omtrent like effektive lønnsomheten kan tenkes å øke ved petroleumspris- som utenlandske, kan det gi større inntekter til fall (hvis da ikke fallet skyldes generell konjunktur- Norge hvis mye av utvinningen skjer i egen regi, enn svikt, eller etterspørselssvikt for petrokjemiske pro- om den overlates til utlendinger. Hvis en av de to dukter). forutsetninger svikter, kan vurderingen bli en annen. Ved å la utenlandske oljeselskaper stå for mer av utvinningen, vil de riktignok få mer av inntektene 6. Hvordan gardere oss mot virkningene av en mulig hvis det går godt, men de vil også avlaste Norge for petroleumsprissvikt? tap om oljeprisen svikter. Det kan altså ligge et Jeg har allerede nevnt at hvis en regner langsiktig element av forsikring mot tap i å ikke gå for langt i petroleumsprissvikt som et alternativ med ikke ube- fornorskningen. tydelig sannsynlighet, kan en gardere seg ved å (i) Bremse investeringene i Nordsjøen. 6 Hermod Skånland: «Om hundre år er allting brent», Økono- I tillegg til disse formene for gardering finnes misk Rapport, nr. 6/1981. selvsagt andre, f.eks. langsiktige leveringsavtaler for Sosialøkonomen nr. 10 1981 9 olje og gass til fast pris. Jeg vil dessuten nevne redusere verdens etterspørsel etter energitunge pro- betydningen av å satse på flere hester, og helst da dukter, mens energiprisfall vil øke etterspørselen. I hester som vil greie seg godt ved et eventuelt denne forstand ligger det et hedging-moment her. energiprisfall. Jeg skal kort si litt om noen slike Hedging-momentet er imidlertid forskjellig fra alternative næringer som kan tjene risikosprednings- produkt til produkt. Ved realprisøking på energi er formål. det mye som taler for at markedsposisjonen til jern og stål svekkes, med negative følger for etterspørse- len etter flere ferrolegeringer. Markedsutsiktene for Hjemmemarkedsorientert industri disse ferrolegeringene skulle etter dette være negativt Ved å skjerme hjemmemarkedsorientert industri korrelert med markedsutsiktene for petroleumspro- kan det oppstå visse allokeringstap, vurdert ut fra dukter, slik at produktene tjener en hedginghensikt. tradisjonell handelsteori. I den grad skjermingen er For aluminium stiller saken seg noe annerledes. moderat, tyder mange undersøkelser på at slike tap Det hevdes nemlig at aluminium har en lys fremtid ikke behøver å bli store. Hvis skjermingen medfører nettopp ved energiprisøking, pga. at de gunstige at disse sektorene ekspanderer på bekostning av vektegenskaper da gjør aluminium konkurransedyk- eksportindustri, finner en at vi ikke nødvendigvis tig i transportmidler. Dette moment trekker altså i bare må bytte olje mot importvarer for å få glede av retning av at høy energipris gir gunstige vilkår for oljen (som hevdet av flere). Vi bruker oljen til å aluminium, altså at aluminium ut fra dette kan være erstatte annen vareeksport, og får derved plass for et dårlig hedging-alternativ. Alt i alt er det vanskelig hjemmemarkedsproduksjon, slik at vi kan forbruke gjøre seg opp en begrunnet mening om i hvilken flere norske varer. En slik løsning vil bidra til at grad kraftkrevende industri vil tjene risikospred- økningen i økonomiens åpenhet begrenses. ningsformål ved usikker energiprisutvikling. Skipsfart Tjenesteytende næringer Skipsfarten er på en måte en dårlig forsikring fordi Beregningene over konsekvenser av omfattende dens inntekter svinger så sterkt. På den annen side er bruk av oljeinntekter i norsk økonomi viser som det nok grunn til å tro at dens lønnsomhet på lengre nevnt at offentlig og privat tjenesteyting øker sin sikt vil ha en tendens til å være negativt korrelert med sysselsetting sterkt på bekostning av industri og energiprisene. Dette skyldes dels bunkerskostnad- primærnæringer. I modellberegningene er dette en ene, som er en stor utgiftspost, og dels at petro- direkte følge av at mye av etterspørselsøkningen leumstransportene reduseres ved høye petro- retter seg mot tjenesteytende næringer, og at disse er leumspriser (hvis da ikke de høye petroleumsprisene skjermede. Derved blir det lite ressurser igjen til skyldes en høykonjunktur). Alt i alt er det derfor produksjon av «tradeables». Spørsmålet er nå om en mye som taler for at skipsfart er en relevant kan bremse på sysselsettingsoppgangen i tjeneste- hedgingsektor på lengre sikt. yting slik at det blir bedre plass for alternativ produksjon. Kraftintensiv industri (a) I noen grad er tjenesteyting favorisert avgifts- messig, ved at flere av tjenestene er momsfrie (bl.a. Mye tyder på at deler av norsk kraftkrevende boligtjenester). Det kan også reises spørsmål om industri går gode tider i møte i det nærmeste tiår, da ikke enkelte former av den offentlige tjenesteyting er selv Aostnadsriktig» elpris i Norge vil ligge noe «overtilsatt». Moderate avgiftspålegg kan derfor under prisen i land som baserer seg på fossilfyrte faktisk tenkes å trekke i retning av en tilpasning som kraftverk. Men fra det tidspunkt da marginal norsk er mer optimal ut fia vanlige samfunnsøkonomiske forsyning også må basere seg på varmekraft, vil kriterier. Avgiftspålegg ut over dette vil gi oforvrid- marginalkostnaden for kraft i Norge tilsvare gjengs ninger», men vil hindre at tjenesteyting tapper mye internasjonal kraftpris, hvis da ikke et samspill arbeidskraft fra «tradeable»-næringene. mellom varmekraft og vannkraft tross alt gir en (b) Stort sett er norsk tjenesteyting skjermet mot gunstigere marginalkostnad enn ren varmekraft. Ser utenlandsk konkurranse. Enkelte former for tjenes- vi bort. fra dette siste poeng, faller prisfordelen bort teyting er imidlertid potensielle «tradeables», 7 (samfunnsøkonomisk vurdert) når varmekraften gjør ) og åpning for utenlandsk konkurranse her kan faktisk gi sitt inntog. Tar vi så hensyn til at denne industrien i vinster vurdert ut fra tradisjonell handelsteori (jfr. stor grad er basert på importerte råvarer, som delvis Egil Bakke, Aftenposten 26.11.80). Oljeinntektene hentes fra fjerne områder, er det mye som taler for at langsiktsutsiktene er mye mindre lyse enn utsiktene Forts. side 17. på 10-15 års sikt. Deler av tjenesteytingssektoren har i dag en viss eksport — og Spørsmålet er så i hvilken grad denne industrien i den forstand kommer den på linje med andre .tradeables», og egner seg til «hedging» mot oljeprisfall. Ett moment virker som forsikring mot oljeinntektsbortfall. her er at på riktig lang sikt vil energiprisøking 10 Sosialøkonomen nr. 10 1981 En økonomi i omstilling — interessegruppenes rolle A I EK Ø E GE SEI A A I SY E Ved vurderingen av interessegruppenes rolle under 1980-årenes omstillinger i norsk Økonomi peker det seg ut tre sett av grunnproblemer. Det ene gjelder ressursallokeringen med disponering av samfunnets produktive krefter på bransjer og næringer, fordeling mellom konsum og investering, videreutvikling. Her trenger man en mer offensiv, nyskapende holdning innen produksjonslivet, mens så vel arbeidstaker- som arbeidsgiver/eier-organisasjoner vil være splittet i sine holdninger. Et annet grunnproblem gjelder forholdet mellom eierinteresser, kapital og arbeid under styring av virksomhet og fordeling av produksjonsresultater innen den enkelte bedrift. Endelig har vi virkningene av at norsk Økonomi i stigende grad blir internasjonalisert. Det fører både til at flernasjonale selskaper vil utvide sine interesser og dermed sin innflytelse i Norge, og at norske foretak etter hvert erverver store interesser ute. Begge deler vil kreve tilpasninger fra norske myndigheters og også fra organisasjonenes side. Den norske samfunnsformen er i dag karakterisert både ved sin blandings- Okonomi — ved eierforhold og virksomhetsledelse dels offentlig, dels privat — og ved et blandingsdemokrati, der organisasjonene er trukket med i en integrert styringsmo- dell. I prinsippet er det de politiske myndigheter som har det endelige ansvar, mens den reelle maktfordeling ikke alltid er like klar. Systemet med forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon må ventes å bli opprettholdt i hovedtrekk. Ser vi på dagens samfunnssystem, har vi ikke bare ombud med betydelig myndighet og innflytelse på en blandingsøkonomi i betydningen en økonomi med den enkelte arbeidsplass og i bransjer og yrker. omfattende sektorer både i privat og i offentlig regi, Partsrepresentanter har til og med lenge deltatt i og med styrings- og eiendomsformer som varierer fra organer med dømmende myndighet, som arbeidsret- høyst selvstendige enkeltpersoner og direkte eide ten. Partene i arbeidslivet kan gjennom avtaler vedta virksomheter til ulike, mer anonyme selskapsformer, endringer og avvik i forhold til standardreglene i kooperative virksomhetstyper og kommunale og deler av vårt lovverk. Osv. statlige virksomheter og tiltak av mange slag. Vi har Dette korporative innslaget i vårt styresett har på også et blandingsdemokrati, der organiserte interes- mange måter samtidig representert et demokratisk segrupper på de forskjelligste felter inngår i det fornyende element, i og med at enkeltsaker og formaliserte styringssystemet. spesielle sektorer i stigende grad har opptatt men- Det er nok å vise til de lovbestemte funksjoner neskene i det moderne samfunn og organiseringen av som gjennom et halvt århundre har vært lagt til arbeidsformene i dette samfunnet, mens de politiske landbruks- og fiskerisamvirket, til den gradvise utvi- partiene ikke gjennom sine programmer kan fange delse av faglige organisasjoners medvirkning innen opp tilnærmelsesvis alle enkeltsaker og interessehen- arbeids- og næringsliv, utpeking av tillitsmenn og syn og kombinasjoner på ulike felter. Organisasjons- Norges tendens til sektorisering av samfunnet gir mer Helge Seip — f. 1919 i Surnadal. Cand. oecon. 1941, cand. jur. direkte muligheter for innflytelse der man selv har 1942. Ansatt Universitetets Sosialøkonomiske Inst. 1939-41, interesser å ta vare på, og letter adgangen til mer konsulent Det Økonomiske Samordningsråd og Finansdeparte- mentet 1945-48, byråsjef Handelsdep. 1948-52 (utlånt UD, dyptgående medvirkning i beslutningsprosesser på Norges faste delegasjon OECD, Paris 50/51), byråsjef forskings- slike områder. avd. Statistisk Sentralbyrå 1952/54. Redaktør Dagbladet 1954/65, Under alle omstendigheter er organiserte interes- stortingsrep. 1954-61 og 1965-73, kommunal- og arbeidsminister segrupper med til dels stor makt og innflytelse en del 1965-70. Presidiesekretær Nordisk Råd 1973/77, redaktør Norges Handels og Sjøfartstidende 1977/80, direktør i Datatilsynet siden av dagens og morgendagens virkelighetsbilde. mars 1980. Har forelest i off. økonomikk, vært sensor ved Kanskje er dette en av de mest konserverende Universitetet, deltatt meget i faglig og politisk debatt. faktorer i vår samfunnsstruktur. Det betyr ikke at Sosialøkonomen nr. 10 1981 11 man kan ignorere dem, snarere tvert imot. Interesse- struktur er i dag ennå basert på temmelig sterk gruppenes rolle, handlingsmønstre og formelle funk- sentral ledelse. Medbestemmelseslinjen krever sjoner som utøvere av myndighet på vegne av spredning av myndighet og innflytelse. Den fremmer fellesskapet med delvis hjemmel direkte i lovgivning ytterligere desentralisering og sektorisering, og kan er realiteter ingen økonomisk analysator eller politi- innebære en forskyvning i lojalitetsbånd og solidari- ker kan overse. tetsoppfatninger fra organisasjonen til den egne arbeidsplass og miljøet rundt den. «Bedrifts- egoismen» som enkelte innen fagbevegelsen betrak- Organisasjonsstrukturen endrer seg ter som en trusel, kan bli atskillig mer av en realitet Organisasjonsinnslaget er imidlertid ikke noe sta- med den utvikling som nå er innledet i eiendoms- og sjonært element i samfunnssystemet. Det øker i styringsmønstre for bedriftene. omfang med nye områder, og endres stadig ved omforminger innenfra. Et viktig trekk ved de senere års utvikling er at interessegruppene blir mer oppdelt Hvordan reagerer sektorsamfunnet på omstillinger i og spesialisert enn før. Sektoriseringen går ikke bare Økonomien? på fag-, yrkes- og næringsområder, men fører også til Spørsmålet har neppe noe enkelt eller entydig stigende konkurranse mellom forskjellige organisa- svar. Reaksjonsmåtene vil veksle fra område til sjoner om de samme kategorier av medlemmer. område etter feltets strategiske betydning og plas- Blant lønnstakere i aktivt yrkesarbeid ser det ut til sering. De som sitter med etablerte posisjoner og at organisasjonene utenfor LO har hatt det vesentlige rettigheter vil oftest kjempe for å unngå for store av medlemstilveksten fra 1970-årene. Det er sann- forandringer. De mest utsatte kjemper for sin eksi- synlig at mangel på tilstrekkelig tilpasning til de nye stens, og mobiliserer bl.a. organisasjoner på arbeids- yrkesgruppers interesser og tenkemåte — bl.a. sterke- taker- og bedriftssiden for å presse fram støtte og re skepsis til partipolitiske bindinger — har gitt LO beskyttelse fra myndighetenes side. Innenfor de handikap i konkurransen. Samtidig avspeiler nå områder som er i vekst, vil mulighetene for bedre kravene om bl.a. bransjevise oppgjør og mer desen- fortjenester/inntekter og andre fordeler være et tralisering av myndighet innenfor LO selv at innbyr- toneangivende moment. Bundne relasjoner i for- des interessemotsetninger i lengden er vanskelig å skjellige retninger og til dels på tvers av interessehen- holde i sjakk med paroler om solidariske inntekts- synene i den konkrete situasjon gir stivheter i oppgjør og lavtlønnsprofil. Både veksten i de < 12 Sosialøkonomen nr. 10 1981 gjelder «et teknologivurderingsprosjekt om MIKro- hengen, er et stadig gjentatt eksempel på formell Elektronik, beskæftigelse og betalingsbalanse», for å makt og reell avmakt. holde seg til forskernes egen beskrivelse. Her hevder Forhandlingsøkonomien gir derfor slett ingen ga- man at norske økonomer i mindre grad enn andre har ranti for at de forskjellige avgjørelser blir underord- brydd seg om å innarbeide den teknologiske utvikling net helhetlige hensyn og overordnede interesser. i sine modeller. De peker videre på den gjensidige Snarere blir det vel ofte slik at de som har de avhengighet mellom produsent og bruker av den nye sterkeste pressgruppene bak seg, når lengst i holm- teknologien. Samtidig understrekes det at man synes gang der myndighetene er part. å ha en grunnleggende forskjell mellom japansk og vesteuropeisk/amerikansk holdning til innføring av ny teknologi at mens vi i Europa driver rasjonalise- Oljeinntekter som en Sareptas krukke ring ved å skifte ut enkelte maskiner eller komponen- har vel vært noe av bakgrunnen for at så mange har ter i produksjonsprosessene, skifter japanerne hele kunnet utnytte forhandlingsøkonomien så mye til å produksjonssystemer. Her ligger etter Ålborgpro- skaffe seg fordeler ut over det egne produksjonsre- sjektets foreløpige konklusjoner mye av forklaringen sultater og egen produktivitet kunne tilsi. Oljen fra på at Japan har en mer teknologisk ekspansiv Nordsjøen kom inn i vår økonomi som en inntekts- utvikling. At en slik strategi er lettere å anlegge med kilde ingen spesiell sektor kunne disponere i utgangs- det sterke oppsigelsesvern innen japansk industri og punktet, men som et tilskudd «samfunnet» fikk til næringsliv inngår naturligvis i bildet. disposisjon. Det djerveste varpet gjorde jordbruks- organisasjonene da de fikk statsmyndighetene til å vedta den inntektsmålsettingen for landbruket som det nå gjenstår en etappe på å oppfylle helt ut. Men Merkelappen forhandlingsøkonomi vi har hatt milliardstøtte til industribedrifter, store har ofte vært knyttet til dagens økonomiske system. summer i bidrag over fiskeriavtaler og forskjellige Den blir også brukt i St. meld. nr. 79 om Langtids- andre offentlige støtteordninger som aldri ville vært programmet 1982-1985 som Stortinget behandlet i tenkbart uten oljemilliardene. vår. Definisjonen av forhandlingsøkonomi formule- Det som skjedde da det kom en ny inntektskilde res her som «en økonomi der ikke bare rammebetin- inn i vår økonomi, var altså at interessegrupper i k0 gelsene for økonomisk virksomhet, men også beslut- sørget for at den ble delt ut i detalj, i større og mindre ningene om enkelte bedrifters eller bransjers særlige porsjoner, uten at man kom noen vei med planleg- arbeidsvilkår, blir gjenstand for forhandlinger med ging av en mer framtidsrettet innsats av ressursene. det offentlige som en av partene». Når det i dag tales om de oljemilliardene vi bør bruke Under 1970-årenes omskiftelser har det vært en til å kjøpe aksjer i IBM og L. M. Ericsson, Atlas sterk tendens til at interessegrupper og enkeltforetak Copco eller General Motors, bør de ivrigste ikke av forskjellige slag har brukt denne invitten til glemme at det dreier seg om disposisjoner som for påvirkning og «forhandlinger». Det kan også konsta- det meste ligger atskillig fram i tid. De norske teres at mange har vist stor evne til å fremme sine erfaringene hittil har vært at så snart staten har fått spesielle interesser langt ut over det som produktivi- inn noen nye milliarder fra de ytre kilder, har tet og økonomiske lønnsomhetskalkyler har kunnet midlene vært delt ut til norske interessegrupper eller bære. «Trippelalliansene» vi har sett mellom interes- er satset på økt fellesforbruk. seorganisasjoner, fagdepartement og fagkomité i Analogt med en viss herr Parkinsons lover fra det Stortinget, omtales i Langtidsprogrammet som noe Forente Kongerike kan man for så vidt si at den som har styrket sektorinteressene på bekostning av norske Kleppeøkonomiens første lov er at organi- helheten, slik at fellesskapets tarv blir utilstrekkelig serte interessegrupper alltid står ferdig til å sikre seg ivaretatt. enhver inntektsøkning utenfra til fordel for innen- Det ligger mye både av selverkjennelse og av landske interesser, med hovedvekt på fordelingspoli- nyttig avklaring av fakta og funksjonsmekanismer i tiske kriterier. Langtidsprogrammets påvisninger av at forhandlings- Vi vet i dag at de nærmeste årene bare gir økonomien «ofte virker urettferdig», og at det er forholdsvis beskjedne, ytterligere tilskudd til stats- viktig å få en klarere ansvarsfordeling mellom myn- og valutainntektene fra økning i produksjonen av digheter og virksomheter for overhodet å kunne vite olje og gass i Nordsjøen. Derimot har vi større hvem som i virkeligheten bestemmer. Forhandlinger umiddelbar innflytelse på letevirksomheten og takten og medvirkning fra myndighetenes side kan skape en i undersøkelse av tilstedeværende ressurser på vår gråsone, der mange parter kommer inn, men der det kontinentalsokkel. Vi må videre være oppmerk- endelige ansvaret egentlig ikke er plassert klart noe somme på at hva man enn måtte knytte av forhåpnin- sted — eller der den beslutningsrett som formelt er til ger til OPEC's framtidige evne til å holde og styre stede ikke kan brukes konsekvent. Debatten om de oljeprisene, ligger det en risiko i for sterk avhengig- offentlige inntektsoppgjør og de folkevalgte organers het av oljeinntekter til balansering av norsk økonomi funksjon som sandpåstoingsmaskiner i den sammen- i forskjellige retninger. Sosialokonomen nr. 10 1981 13 Det gjør seg gjeldende til dels motstridende ulønnsomme storbedrifter og dansk vetorett for interesser innen norsk næringsliv med hensyn til ansatte mot ny teknologi. takten i den framtidige oljevirksomhet både med Bildet er unyansert, men ikke uten kjente drag. hensyn til leting og produksjonsplaner. At større Det var uventete påstander og refleksjoner fra en geografiske områder enn tidligere presser på for å ledende LO-økonom. Men at det overhodet kunne komme med så det monner, kan vi imidlertid komme slike synspunkter fra et hold med så sterk registrere. Det er også en stigende forståelse for hva tilknytning til den ledende interesseorganisasjon for oljevirksomheten kan komme til å bety for den landets arbeidstakere, er interessant. Jeg vil også si at regionale utvikling i Norge, for bosettingsmønster, det er oppmuntrende som uttrykk for realisme vis lokal næringsstruktur og ressurstilgang til de ulike vis morgendagens problemer og muligheter. At landsdeler. Men presset på utsatte industrier og Steffen Willer selvsagt mener at LO og fagbevegel- virksomhetsgrener er merkbart — gjennom direkte sen i det hele skal engasjere seg for å påvirke konkurranse om arbeidskraft m.v. som ved den omstillingsprosessen, er klart. En annen sak er om stigning i kostnadsnivå som uvegerlig synes å følge i han får med sin organisasjon — og for så vidt også oljevirksomhetens spor, med de fortjenestemarginer industrilederne fra den andre siden av forhandlings- man der har mulighet for. bordet — på sin tankegang, og med å ta de skritt som Alt tyder på at den omstilling vi må igjennom for å omstillingsstrategien krever. Klimaet er nok i så måte få utnyttet oljepengene til fordel for folk her til lands, noe lettere i Danmark enn her til lands, og danskene vil innebære en viss nedbygging av den konkurran- har heller ikke en valutatilgang på bortimot 50 seutsatte industri, og kanskje andre konkurran- milliarder oljekroner som støt- og sovepute for dem seutsatte næringer, til fordel for en utvidelse av som dyrker næringspolitisk nostalgi framfor den skjermede sektorer innen samfunnsøkonomien. Det offensive linjen. er ikke noe umiddelbart populært program, men mer en logisk konsekvens. Det kan bl.a. innebære en Vestens industriland svekkelse av industriens samlede posisjon og betyd- lever i dag alle mer eller mindre under krysspresset ning i vårt samfunn, en tilsvarende mindre innflytelse sine eksterne frihandelsteorier og sine innen- for bl.a. Industriforbundet og en tilbakegang for mellom stønads- og påvirkningsmodeller. De har viktige LO-forbund. landske også utviklet organisasjonssamfunn som gjør at Ingen kan være i tvil om at «forhandlingsøkonomi- gamle frikonkurranseteorier og forutsetninger ikke ens» krefter vil bli mobilisert for å hindre eller dempe lenger har tilnærmet gyldighet over store deler av slike utslag, og at de politiske myndigheter stadig vil overhodet. Resultatene av hardhendt møte krav om selektive støtte- og korreksjonstiltak. feltet, om tilbakevending til markedsøkonomiske systemer, De milliardene som hittil har vært satset på å bremse som blir forsøkt i Thatchers Storbritannia og omstillingstakt og virkninger, kommer ventelig til å Reagans USA, synes heller ikke å oppfordre til å få følge av atskillig flere, selv om den nye regjeringen henfalle til de forenklede teorier og løsninger. Det er prinsipielt skulle være mer tilbakeholden enn sine ikke minst usikkerheten overfor politikken i disse to forgjengere med å bruke statsmidler til å unngå at dag kaster sine skygger over verdens- ulønnsom produksjon blir lagt ned. landene som i økonomien og framtidsvurderingene. Her i landet vil vi også finne en overveiende oppslutning om visse, temmelig avgjørende selektive «Trygghetsnarkomani» tiltak. De aller fleste vil stort sett beholde jordbruket For noen måneder siden holdt sjefsøkonomen i som en skjermet sektor, opprettholde industridrift i Dansk Metalarbejderforbund, Steffen Moller, en Svalbards kullgruver og i Sør-Varangers jernmalm- tale ved åpningen av NordData 1981 i Lyngby, og leier, selv om det ikke er privatøkonomisk lønnsomt, møtte sine 2 000-3 000 tilhørere med et foredrag som og være varsomme med overhodet å avvikle hjørne- hadde tittelen «Er fremtiden en udfordring eller en steinsbedrifter i næringsfattige strøk. Likevel må vi trussel?» Sin diagnose for Norden og oss nordboere være innstilt på stigende behov for og krav til ga han uten omsvøp. Vi har utviklet oss til trygghets- omstilling, kanskje enda mer yrkesmessig, med narkomane. Vi søker trygghet i gjenkjennelsens hensyn til innholdet i jobbene og i kravene til glede, i at det kjente gjentar seg. Morgendagens arbeidstakerne, enn geografisk. Dette må få konsek- opplevelser som en tro kopi av gårsdagens er et mål. venser helt inn i utdanningssystemets grunnelemen- Det prekes nesten som et evangelium, men er en ter , , f.eks. ved at vi snarest får datalære og noe dårlig framtidsvisjon, uansett om man ønsker å selge elementær elektronikk inn i grunnskolens obligato- synspunktene og holdningene som ideologi i rød eller riske pensum. grønn innpakning. I stedet for å ta imot teknologiens utfordringer med sine tilbud og muligheter for å Hvem skal styre omstillingen? utvikle nye produkter gjemmer vi oss bak kostbare Skal politikerne gjøre det? Bør vi overlate det til norske subsidieordninger, svensk statsovertakelse av «markedet», når først visse grovere politiske ramme- 14 Sosialøkonomen nr. 10 1981 betingelser er fastlagt? Skal interessegruppene få tydelige tegn på relativ svikt i effektivitet og produk- hånd om prosessen, eventuelt gjennom spesiell ofor- tivitet iallfall i deler av norsk næringsliv, må det handlingsøkonomisk» påvirkning av myndigheter og likevel være naturlig å stanse opp og vurdere mu- politiske instanser? Er det en sak for «fagfolk», for ligheter for å få systemet til å fungere bedre. Vi Økonomer, banksjefer, eller bedriftsledere — til nød trenger en vurdering av former og tempo for endrin- en LO-økonom? Vi møter ikke så sjelden argumen- ger og omstillingsmuligheter. Vi må slutte å innbille ter om at nå har politikerne mer eller mindre spilt oss at det er trygt eller «radikalt»» å se bakover i fallitt. Nå må den økonomiske fagkunnskapen produksjonssammenheng og med hensyn til teknikk overta. og arbeidsmiljø. Tryggingen av menneskers I et demokratisk land kan man selvsagt ikke isolere eksistensbehov med sikkerhet for mat og hus, lege- slike styringsprosesser og legge dem til et bestemt hjelp og pleie er fundamentale krav til et moderne ledd eller en enkelt instans alene. Det er alltid tale samfunn som knytter ordet velferd til sin samfunns- om en gjensidig avhengighet, som krever et samspill modell. Men trygghetsnarkomanien i betydningen å og en rekke tilpasninger. Hva kravene om å bringe tro at man kan møte morgendagens utfordringer med inn «fagfolk» i politikernes sted angår, er bare den å kopiere mest mulig av gårsdagens erfaringer er et ting å si at med all verdens tillit til økonomisk gammelt samfunns sykdomstegn. Her må man gi fagkunnskap og vitenskap finnes det ikke grunnlag Steffen Møller rett i at det er ganske andre utfordrin- for en slik makt- eller myndighetsovertakelse. Mo- ger vi må være villige til å ta opp. derne økonomi er en politisk økonomi, som ikke kan Man kan med rette reise spørsmålet om våre løsrives fra politiske prinsipper og målsettinger. folkevalgte organer og de myndigheter som henter Ansvarsforholdet i siste instans kan heller ikke løftes sine fullmakter fra dem, har tilstrekkelige virkemid- av politikernes skuldre. ler og oversikt til å styre den ressursfordeling og Som førsteamanuensis ved Norges Handelshøy - mestre de fordelingskonflikter som oppstår. Derfor skole i Bergen, Bengt-Arne Wickstrøm skriver i en må det være en fordel å bruke modeller som gir kronikk i Bergens Tidende for 7. oktober i år: spillerom for mer automatiske tilpasninger innenfor Sett på spissen kan ein seia at økonomane sine gitte rammebetingelser over relativt vide felter. løysingar vert politisk uinteressante av di økonomane Spesielt vil det være vanskelig å tilpasse et system har eit bilete av styresmaktene som ikkje er i samsvar med for omfattende og detaljspesifisert bruk av med røyndomen. I den økonomiske analysen av selektive virkemidler i en politikk som sikter på mest problemet har ein ikkje teke nok omsyn til dei mulig optimal utnytting av ressursene. Motstanden skrankor som den institusjonelle strukturen av sam- mot forandringer vil være så sterk på de fleste funnet legg på mengdi av moglege løysingar. Institu- områder at man må regne med forskjellige former for sjonar er ikkje upersonlege aktørar som verkar i konsesjoner til særinteresser og innflytelsesrike grup- samfunnet si interesse. Dei er bygde opp av individ per for å kjøpe det politisk nødvendige minimum av som i fyrste hand ser til si eigi nytte. Ein må altså sjå konsensus, selv om det går ut over det samlede på staten og interesseorganisasjonar som ein del av produksjonsresultat . Økonomien på lik line med private verksemder og I en aktuell økonomisk-politisk styringsmodell er konsumentar for rett å kunna skildra røyndomen. det dessuten en fundamental forutsetning at man Han slutter med å oppfordre til varsomhet med å fører inn velferdskomponenter som dekker mer enn tillempe tradisjonell sosialøkonomisk teori på tradisjonelle konsument- og produksjonshensyn. spørsmål den ikke prøver å gi svar på. Verdien av miljøfaktorer, av fritid, av muligheter for å holde seg ajour faglig og finne tid til å dyrke spesialinteresser etc. er sentrale sider av det livs- Blandingsøkonomien monster vi ønsker. Her kan økonomer neppe være til må vi i det hele regne med at fortsatt kommer til å ha avgjørende hjelp for politikerne under de enkelte drag og elementer som verken passer inn i teoretiske prioriteringer, men må sørge for å innarbeide de skjemaer eller lar seg styre gjennom enkle styrings- politiske retningslinjer og beslutninger i sitt analyse- mekanismer og prosesser. Vi har bygd opp et system system. som satser på tanken om at de felles mål bør være •etningsgivende for vår påvirkning av den økono- miske utvikling, og for styringen av den. Det krever Vi har vært for defensive en allsidig og nyansert styringsprosess. Organisasjo- Skal man prøve å karakterisere den satsing som ner og interessegrupper er trukket inn i beslutnings- hittil er gjort for å avdempe de økonomiske virk- prosessen og i forvaltnings- og beslutningsapparatet ningene av omstillinger som bl.a. har fulgt i oljeøko- på en måte som nok til dels både kompliserer og nomiens spor, blir inntrykket at satsingen gjennom- tåkelegger maktforhold og innflytelse, men som i det gående har vært for defensiv. Innsatsen har vesentlig store og hele gir en ganske bred konsensus om viktige vært knyttet til «saker» som har oppstått når konkurs avgjørelser og oppgjør. truet eller refinansiering av en konkursrammet be- Stilt overfor en tiltagende byråkratisering, og med drift ble overveid. Det har vært en støtte til mest Sosialøkonomen nr. 10 1981 15 mulig status quo eller noe nær dette, som har kostet mill. sv.kr. i statsmidler til produktivitetslån på milliarder man ikke har fått særlig mye igjen for av områder med stor risiko. mer varig verdi. Både arbeidstakernes og næringslivets organisasjo- Hadde tilsvarende summer vært satt inn i nyskap- ner vil være splittede i sin holdning til omstillingskra- ning og med sikte på innovasjoner, både på områder vene, og ofte sette seg mot de konkrete endringer som møter internasjonal konkurranse og på skjer- som blir aktuelle. En oppgave for sosialøkonomer og mede felter, ville vi antakelig hatt atskillig større andre med økonomisk kunnskap og innsikt må være utbytte av de oljemilliardene som til nå har fått å medvirke til at konsekvensene av ulike strategier overrisle næringer og bransjer med vanskeligheter. blir mest mulig klare. Det ville være tragisk om en En slik omprioritering av ressursinnsatsen burde det vesentlig del av Norges oljemilliarder skulle gå med være mulig å komme fram til, ikke bare som en from til å opprettholde mest mulig slik det var før vi fikk målsetting, men også som praktisk økonomisk poli- de nye rikdommene, og disponere så bedrifter og tikk. arbeidstakere langt på vei kan innrette seg som om I den forrige regjerings langtidsprogram heter det Nordsjø-Norge ikke eksisterte. at «klarere generelle offentlige ordninger, kombinert Et annet grunnproblem vi må søke løsninger på, med ansvar for bedriftene, vil virke mer rettferdig. gjelder forholdet mellom eierinteresser, kapital og StOre ansvar for bedriftene er også i tråd med en arbeid under styring av virksomhet og fordeling av fortsatt utvikling av bedriftsdemokratiet». For or- produksjonsresultater innen den enkelte bedrift. dens skyld må tilføyes at det etterpå åpnes for statlige Debatten om forskjellige former for lønnstakerfond initiativ i spesielle tilfelle der man ikke kan løse har bl.a. sammenheng med behovene for å kunne vesentlige problemer gjennom generelle ramme- legge opp egenkapital innenfor foretakene, og kom- vilkår og virkemidler. Det er likevel viktig å kon- bineringen av dette hensynet med en rimelig forde- statere den betydelige grad av politisk enighet som lingspolitikk. Medbestemmelsesaspektene dekker åpenbart hersker om hovedspørsmålet. Derimot går områder fra innflytelse på sin egen arbeidssituasjon ikke Langtidsprogrammet særlig mye inn på det med f.eks. selvstyrte grupper i produksjons- og behov som fagbevegelsen og representantene for de arbeidsprosessene til medvirkning i de besluttende ansatte kan ha for å omvurdere sin strategi og sine organer på topp-plan i styresammenheng. Det er holdninger etter de nye ansvarsforhold når minst en viktig at man her har beslutningsrutiner og komman- tredjedel av bedriftens styrer består av arbeids- dosystemer som er noenlunde enkle, og som ikke gir takere. Det gjelder spørsmål som delvis må loses tvil om hvor den endelige avgjørelse ligger. gjennom overlegninger og ordninger innad i fagbeve- Vi savner imidlertid ennå fastere former for gelsen, men de kan bli ganske avgjørende for den medeierskap og for så vidt også en lovgivning som framtidige utvikling både med hensyn til produk- åpner mer direkte for lønnstakereide foretak, om sjonsresultater og styringssystemer. noen er interessert i å prove den eiendomsformen parallelt med andre, og i situasjoner der det ikke bare dreier seg om bedrifter under konkurs eller Tre sett grunnproblemer trusel om konkurs. er blant dem som peker seg ut ved vurderingen av Overskuddsdeling og muligheter for bonusordnin- interessegruppenes rolle under 1980-årenes omstillin- ger som også kan gi ansatte en viss individuell eller ger i norsk økonomi. Det ene gjelder ressursalloke- kollektiv medeiendomsrett, kan være tenkelige ele- ringen i stort, på bransjer, videreutvikling, dispone- menter i et framtidig eiendoms- og driftsmønster. ringen av samfunnets tilgang på produktive krefter Strukturendringer i det bedriftsinterne styrings- og framover. resultatfordelingssystemet vil bli stående på den Det er her den offensive, nyskapende holdningen industripolitiske dagsorden, om Skytøenkomitéens som bl.a. Steffen Møller gjorde seg til talsmann for, 50 : 50 prinsipp i styrerepresentasjon ikke blir aktu- bør få sette sitt preg. Til felles beste for den norske ell politikk. befolkning og for å gjøre det mulig for oss å medvirke . Endelig har vi virkningene av at norsk økonomi i konstruktivt til en form for ny økonomisk verdens- stigende grad blir internasjonalisert. Det innebærer ordning, der teknisk og økonomisk mindre utviklede at flernasjonale selskaper får stadig større interesser i land får overta produksjonsoppgaver innenfor en vårt land. Det fører også til at norske interesser i internasjonal arbeidsdeling med hovedvekt på lønn- vesentlig større utstrekning etablerer seg og erverver somhetskriterier, er dette rimelig. I en verden der alt interesser ute. Som pressgrupper og interessekonstel- endres med rekordfart er det ikke en oppgave å lasjoner vil de multinasjonale konsernene sikkert hindre omstillinger, men å styre dem, og eleminere opptre varsomt i de fleste tilfellene, selv om et stort skadevirkninger. Dette krever en aktiv satsing, og oljeselskap har valgt å bruke det politiske skifte i sterkere oppfordringer til å prøve det risikofylte på Norge til å utfordre Statoil i en bestemt sak. veien fram mot det nye. I parentes kan det være Vi kan imidlertid ikke se bort fra at utenlandske illustrerende at svenskene i en tid med budsjettinn- firmaer på en del områder kan representere spesielle stramminger på bred front nå går ut og tilbyr 300 interesser og interessekonstellasjoner, og at vår 16 Sosialøkonomen nr. 10198] oppfordring til industrietableringer i forbindelse med Det betyr at vi fortsatt må regne med å ha et blokktildelinger i Nordsjøen i noen grad kan for- system med det Gunnar Hernes har kalt sterke slike selskapers innflytelse på sider av norsk forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon. Økonomisk politikk. At det er de flernasjonale som Men innebærer samtidig at det er plass for betydelige ofte har lettest for å unndra seg de fulle virkninger av reformer innenfor systemet. Mindre byråkrati norsk lovgivning og norske reguleringstiltak, er offentlige og private arbeidsrutiner, åpnere holdnin- videre på det rene. ger til forandringer, større ansvar på bedriftsplanet En offensiv, framtidsrettet styring av ressursallo- kan være noen utviklingskriterier. keringen i stort med stimulering av risikofylt innsats Hovedansvaret for utviklingen må imidlertid ha en på nye felter og begrensning av de selektive styrings- politisk forankring, og utformingen av vår økono- tiltak til bestemte områder og typer av inngrep, en miske politikk, dens mål, verdinormer og virkemid- dyptgående drøfting av vår framtidige styringsstruk- ler må i siste instans ligge i folkevalgte organer. Den tur og fordelingsmekanismer for produksjonsutbytte, siden av samfunnsmodellen er det ikke grunn til å og en kontroll med flernasjonale konserners plass og endre, selv om økonomiske forutsetninger og ytre innflytelse i vårt samfunn, står som viktige oppgaver i rammebetingelser ellers er i stadig forandring. tiden framover. Konsekvenser av ensidig satsing på en oljeøkonomi Forts. fra side 10. kunne på denne måten brukes til å importere forskjellige former for hedging koster. En må jo ikke tjenester (f. eks . forsikringstjenester, utdanningstj e- stelle seg slik at en «overforsikrer» seg mot nester, helsetjenester osv.). oljeinntektssvikt. Reduksjon av skjermingen kan virke pristryk- De «forsikringsstrategier» som velges vil ha inn- kende, slik at en får en tendens til Okt forbruk. Tross tektsfordelingseffekter. Det kan f.eks. tenkes at dette må en regne med at redusert skjerming demper «Industriforbundalternativet» vil vise seg å gi gode omstillingen i favOr av tjenesteyting. eierinntekter i industri og relativt lav reallønn. (c) Den teknologiske fremgang i tjenesteytings- Forsikringsstrategiene kan dessuten kreve økono- sektorene kunne stimuleres. For å «redde» industrien misk-politiske støttetiltak for de sektorer som skal og andre tradeable-sektorer er det altså mulig at en tjene risikospredningsformål, og det er ingen lett kunne gå omveien om opprusting av tjenesteytings- oppgave å utforme en skjerming som ikke blir en for sektorene. myk sovepute. (d) All ekspansjon i den offentlige administrasjon Det ligger her således en serie interessante forsk- burde vurderes også ut fra at den bidrar til å øke vår ningsoppgaver foran oss økonomer, og en bør vel sårbarhet, ved at den trekker arbeidskraft fra trade- være forsiktig med å trekke konklusjoner uten at able-sektorer. klare målsettinger er formulert og nærmere analyser er foretatt. Likevel vil jeg driste meg til å hevde som en foreløpig konklusjon at når oljen trekker vår Økonomi mot større åpenhet, er det mye som taler 7. Sluttmerknad for at industrien bør vris mer i hjemmemarkedsret- Jeg har i dette innlegget fremhevet risikoaspektet i ning. Det ville være interessant å få mulighetene for petroleumsvirksomheten, faren ved å legge alle dette belyst nærmere ved hjelp av modellbereg- eggene i én kurv, og nevnt en del mulige former for finger. risikospredning (hedging). For å trekke konklusjoner Til slutt vil jeg nevne at hvis en regner med at det om valg av politikk er det imidlertid nødvendig å er en betydelig risiko for at oljeinntektsepoken kan prove å skaffe kvantitativ informasjon om den bli kort, taler dette for at oljeinntektene konverteres eksisterende grad av usikkerhet m.h.t. oljeinntekt- til noe som kan gi varig inntekt, og ikke bare spises .ene. Det er også svært viktig å analysere hva opp av oss i dag. Sosialøkonomen nr. 10 1981 17 Omstillinger i historisk perspektiv: Er fremveksten av oljesektoren spesiell? A Ø S EAMA UE SIS I O E O GES A E S ØYSKO E Er oljesektoren spesiell eller representerer den ny vin på gamle flasker? Med utgangspunkt i Schumpeter-tradisjonen, granskes her oljesektoren som eksempel på en vekstsektor. For å vurdere dens egenart og betydning, settes oljesektoren da opp mot tidligere vekstnæringer i nyere norsk historie, det gjelder sildefiskeriene 1815-1835, skipsfarten 1850-1875 og storindustrien J900-1916. Vi leter etter spor av monstret for vekstnæringer, den høye stigningstakt i en innledningsfase fulgt av en utflating, som kan være midlertidig eller varig, alt etter omstendighetene. Vi retter blikket spesielt mot veksttakt og dimensjoner. De gir egnede holdepunkter for å vurdere oljesektorens egenart. Siden oljesektoren bare er ti år gammel blir resultatene av sammenligninger usikre. Tallene for veksttakt og dimensjoner indikerer imidlertid at oljesektoren utgjør den hittil voldsomste vekstsektor i norsk økonomisk historie, dog ikke i henseende til sysselsetting eller flyttinger. Data om produksjon synes å følge det normale mønster med utflating etter oppstartingsfasen. Oljesektoren illustrerer også den langsiktige tendens i retning av at investeringene konsentreres på stadig færre hender. Det henger sammen med politiseringen av investeringsbeslutningene i vårt århundre. Oljen skaper en ny vekstsektor opp gjennomsnitt for bruttoproduktiviteten i hele Uttrykket vekstsektor er bevisst valgt. Det er et økonomien, lik drivfjæren i en klokke. Studerer vi forholdsvis nytt uttrykk og gir inntrykk av at økono- drivverket i økonomisk vekst, er det altså grunn til å misk vekst foregår, ikke jevnt over hele økonomien, analysere vekstnæringene og vilkårene for deres men sprangvis i heller smale sektorer. Uttrykket oppkomst. fører tanken hen på at vekst dreier seg om ulikevekt, Nå er oljesektoren nettopp en ny næring i norsk eller om man vil, forandring. Spydspisser i endring- økonomi. Et inntrykk av dens veksttakt og dens ene er kanskje nettopp de smale bånd vi velger å dimensjoner kan lett gis. På snaue åtte år har eksport kalle vekstnæringer. De kommer i tillegg til de av olje og naturgass vokst fra 0,1% til 32,7% av eksisterende næringer. I kraft av noe nytt, en samlet eksport, opp fra 208 millioner kroner i 1972 til innovasjon, en ny ressurs, et nytt marked eller en 41,4 milliarder for 1980. Det gjaldt løpende kroner. kombinasjon av dem, er vekstbransjene preget av Et annet mål gir verdiskapingen. Utvinning og mer enn gjennomsnittlig vekst i produksjon og rørtransport av råolje og naturgass har økt fra 0,2% produktivitet, iallfall i en begynnerfase før etterligne- til 14,2% av bruttonasjonalproduktet i løpet av re innhenter pionerene, eller en monopolsituasjon samme åtte år. I faste 1977-priser innebar det en brytes. Derfor bl.a. avlønner vekstbransjer arbeid og gjennomsnittlig vekstrate på 75% årlig. Med slik kapital bedre enn gjennomsnittet. Slik trekker de veksttakt og slike dimensjoner på verdiskapingen er det naturlig at produksjonen har vist svær økning, Fritz Hodne, født 1932 i Bergen, har cand. philol.-eksamen fra opp fra null i 1971 til omlag 50 millioner tonn Universitetet i Bergen 1961 oljeekvivalenter for 1980. Men vi iakttar at produk- Året 1958-59 var han Fulbright-stipendiat ved Claremont sjonen i 1979 også var nær 50 millioner. Den Graduate School, California, og avsluttet med å ta MA-graden i amerikansk politisk historie. Etter tre år i den høgre skolen i forventes å bli 50 millioner tonn også i 1981. Bergen, ble han i 1965 ansatt ved Norges Handelshøyskole som Tydeligvis står vi overfor en utflating. Ikke bare det, lektor, fra 1969 som førsteamanuensis i Økonomisk historie, en for stikk i mot prognosene for 1974 ventes produksjo- stilling han fortsatt innehar Har utgitt bl.a. Norges Økonomiske nen i de kommende fire, fem år å bli værende på historie 1815-1970, Cappelen 1981 Disputerer for den økono- miske doktorgrad ved NHH, november 1981 på avhandlingen dette nivå. På bakgrunn av alminnelig erfaring synes Stortingssalen som markedsplass. Statens grunnlagsinvesteringer da produksjonsutviklingen for oljesektoren å folge et 1840-1914; MS 295 s. NHH 1980. typisk normalforløp for en vekstkurve, en initialfase 1 Sosialøkonomen nr. 10 1981 o E E_ WA I-1E 5( - antyder et samspill vi ofte påtreffer, samspillet A • 15iA - 1 G A SA S A K O E O E Y GSG s mellom krise og ny vekst, mellom utfordring og skapende reaksjon. Den ene side gjelder jordbruket. Med mindre penger å kjøpe for, tok norske bønder fatt på å dyrke opp mer jord, rydde vekk stein, plante poteter, så mer gras, gjødsle mer og luke bedre. Presset gjorde bygdefolk villige til å flytte, til dels KO iu K U e -GE -1 E E E K A E G U4 E , KU E S langt av sted. Bureisningen i Alta fra 1820-årene 1 - - A A -- EM K- I I G vitnet om det. Dagens lommekalkulator gjør oss lett i stand til å kontrollere takten i produksjonsfremgan- c G G gen. I tiden 1809-1835 økte åkerproduksjonen, 1 E - ICC ;; u A I E - KO A 1 E. C6 E. 0 , 5Y K U 0. regnet på grunnlag av byggekvivalenter med en årlig 4800 40 o 80 vekstrate på 2,8%. Samtidig økte riktignok også 44YK0 jU U O landets befolkning med en årlig vekstrate 1815-1835 E. as o G E I-I E på 1,5%, som ellers var forbløffende nok mot landets Fig. 1. tidligere demografiske historie. Likevel står det fast at landbruksbefolkningen, når den fikk press på seg med rask stigning fulgt av en utflating som kan være og måtte vende seg mot det nest beste, maktet å midlertidig eller permanent alt etter omstendig- skaffe til veie et voksende overskudd ut over det hetene. elementære matbehov for dagen. Dermed skapte De sider som her er nevnt, gir utgangspunkt for et jordbruket i nødsårene en helt nødvendig forutset- streiftog bakover for å vurdere om oljesektoren er ning for den industrielle utvikling og økonomiske spesiell i henseende til veksttakt, dimensjoner og vekst som fikk vind i seilene fra 1840-årene av. produksjonsutvikling, eller om den representerer en gjentagelse av et monster historikere alt har iakttatt lenge. I siste tilfelle vil det ha interesse å få frem hva Fiskeriene 1815-1840 som er spesifikt nytt og hva som bare er ny vin på Den annen side gjelder den oppsiktsvekkende gamle flasker, det gjelder til eksempel politiske fremgang i fiskeriene nettopp i trengselsårene. reaksjoner, flyttinger, ny bosetting, investeringene, Vårsilda vendte tilbake til Norges syd-vestkyst i 1808 fordelingsaspekter og generelt de nye vekstnæringers etter et fravær på 28 år. Fenomenet er fortsatt rolle for økonomisk vekst. uforklart. Torskefiskeriene slo også godt til, og for begge var markedsutsiktene tilfredsstillende, tross de dårlige tider i Europa. Den gode avsetning minner Jordbrukets fremgang 1815-1830-firene om forskjellen mellom investeringsvarer og konsum- Forst litt om opphentingstiden etter Napoleons- varer. Sistnevnte har normalt stabilere avsetning krigene. Det gjelder de vanskelige årene fra 1815 til tross kriser, sammenlignet med investeringsvarer, midten av 1830-årene. Fra samtiden har vi fått et blant dem tømmer. I sytten år, årene 1816-1833 bilde av depresjon og lammelse. Men samtiden er oppviste sildeeksport volummessig en årlig vekstrate ikke alltid den beste iakttager. To ting ble ufullsten- på 11,3%, og etter verdi en vekst på 6% årlig. I tiåret dig registrert, fremgangen i jordbruket og omfanget 1820-1830 ate torske-eksporten etter mengde med av sildefiskeriene på Vestlandet. I et langsiktig en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 8,5%. Disse tall vekstperspektiv gir de stoff for å bedømme oljesekto- bør sidestilles med tallene for planteproduksjon på rens innmarsj i økonomien i vår tid. Tiden var 2,8% i årene 1809-1835 og befolkningsveksten 1815— naturligvis vanskelig. Trelasthandelen på England 1835 på 1,5% årlig. Likeledes må det utheves at ble kvalt av britisk straffetoll. Virkningene bredte seg dimensjonene på fiskeeksport var betydelige i lan- over skogbygdene i Sør-Norge i form av press til å dets økonomi. Etter justeringer utgjorde alene eks- søke livberging utenfor skogsdrift. Man møter her portverdien av fiskevarer 10,3% av den totale verdi- det normale dilemma: arbeid for eksportsektoren skaping ifølge Schweigaards anslag for 1835, og betalte best, men samtidig økte avhengigheten av 10,7% ifølge Braun Tvethes anslag for 1845. Juste- krefter man ikke var herre over. Temaet har spøkt ringene består i at jeg har lagt til anslag for regelmessig siden. Det gamle trelastpatrisi,atet på industriproduksjonen og den offentlige sektor. Det Østlandet, med Collett, Marcus Gjøe Rosenkrantz reduserer fiskevarenes andel av totalen. Etter samme og Bernt Anker i spissen, bukket under. Med dem kilder utgjorde fiskevarer hele 42,6% av Norges forsvant en epoke, en klasse, en stil. Likeså fikk samlede utførsel i 1835 og 43,2% ti år senere. norsk skipsfart en rad trengselsår, det samme gjaldt Fiskevarer var den største post i utenriksregnskapet norsk jern og norske jernverk, som etter krigen ble den gang. stengt ute fra sitt tradisjonelle marked i Danmark. Disse inntrykk av dimensjoner og veksttakt for Ordet «lammelse» var samtidens karakteristikk. Men produksjonen innen landbruk og fiskeriene endrer to forhold peker seg ut, begge peker ut av krisen. De vårt bilde av årene etter 1815. Midt under etterkrigs- Sosialøkonomen nr. 10 1981 19 o ma o O o eks u e i us ia ise i g mobilitet de yrkesaktive la for dagen var motstykket eks sek o e e ski e til inntektsutsiktene. De færreste hadde puter mot O e y i g risiko og feilslagne idéer. Agg ega i k i ge eses i e eks Med hensyn til overordnet plan og politisk styring i K av oljevirksomheten, kan vi bare si at styring den 2% 0% 2% gang begrenset seg til de signaler markedets priser ga t> 2% 0% 2% for ressursbruk, med de mindre imperfeksjoner tolltariffen representerte. I tillegg ryddet lovgivning i % 1850-årene plass for fri etablering i næringen og 2% 0% 2% retten til å konkurrere på like fot. 2% 0% 2% Med hensyn til fordelingen av de gevinster som ble håvet inn, kan vi likeledes nøye oss med å si at politiske interesser på å omfordele godene til spesi- elle regioner eller spesielle grupper ikke forekom. Skattene hvilte i det alt vesentlige på forbruket av noen få forbruksartikler, slik at vi kan se bort fra omfordelingseffekter gjennom beskatningen. Fig. 2. Seilskipsfartens glanstid 1850-1875 Fiskevareeksport viste imidlertid utflating i tiden depresjonen som fulgte Napoleonskrigene oppar- etter 1830-årene. Mens altså verditallene for fiske- beidet landet en vekstsektor, vårsildfiskeriene, som eksport gir en vekstrate på 6% for årene 1817-1833, ved sine dimensjoner og vekst kan ha virket som falt vekstraten til 2,1% i årlig gjennomsnitt for tiden igangsetter eller katalysator for den varige selvfor- 1830-1860. Tallene er basert på faste 1865-priser. sterkende økonomiske fremgang som kom fra 1840- Samtidig sank fiskevarene i betydning. De utgjorde årene. Den mentale omstilling var spesielt viktig for bare 20% av samlet eksport i 1865 mot altså 43% tjue at investeringer nå gradvis ble et systematisk og fast år tidligere. Men nettopp da fiskeeksport viste innslag i næringslivet. Fiskerbefolkningen, som se- avmatning i denne henseende, inntraff seilskipsfar- songmessig omfattet 10-12% av den mannlige yrkes- tens eventyr. Den fylte en begynnende lakune, en aktive befolkning, men sysselsatte mange flere, vekstluke. I årene 1850-1875 slo skipsfart inn i norsk erfarte at deres tid hadde markedsverdi. De blanke økonomi som en dominerende ny vekstnæring. Dette dalere betød nye forbruksvaner. I neste omgang er overflatisk velkjent stoff. Jeg begrenser meg virket slik forbrukserfaring som mental sperre mot derfor til noen tall som kaster lys over de to sider vi tilbakefall til gammelt nivå. Mekanismen er karakte- her er spesielt interessert i, nemlig dimensjonen og ristisk for sammenhengen mellom ny forbrukserfa- veksttakten. Ved siden av seilskipsfarten kom ellers ring og innovasjonsvillighet. Vi kan iaktta et slikt også oppblomstringen av trelasthandelen og den samspill mellom krise og innovasjon i fiskernes rekke av industrier den skubbet i gang, fra tremasse, forflytninger fra 1840-årene, først fra Egersund- via cellulose til papir i tiden 1850-1910. distriktet til Ryfylke, så til Hordaland og til slutt til Vi var tidligere inne på vekstsektorenes rolle og Nordland, alt etter hvor silda slo inn. Hvis vi ser egenart i den økonomiske utvikling. En rekke tall for sildeeventyret i lys av den psykologiske uvilje mot et skipsfarten etter 1850 antyder at også skipsfartens fall i en tilvant levestandard, kan vi lettere forstå oppsving følger mønstret for et logistisk vekstforlOp. hvorfor vårsilda ikke ble en episode, men katalysator Det gir i så fall et særpreg til årene 1850-1875. Den for det moderne investeringsorienterte markedssam- periode synes å være det sterkeste vekstavsnitt i funn. Sildefiskeriene la grunnen for svær sesongakti- forhold til tiden for og etter. Året 1850 er naturligvis vitet, i fangst, sildesalting, sildefrakting og sjøtrans- ikke tilfeldig valgt for å presse frem kurvei som skal port til OstersjOhavnene med alskens koplinger bevise en tilfeldig hypotese. Det var frihandelen som forover i økonomien, bl.a. til tønnefremstilling, da innførtes. Storbritannias beslutning i 1849 om å tjærebrenning, båtbyggeri, losjivirksomhet og oppheve Navigasjonsakten og åpne dørene for fri boligbygging. Stavanger blomstret opp, og Hauge- sjøtransport var den utløsende faktor. Gitt de norske sund og Egersund ble skapt fra grunnen av i disse rederes motiver, var det britiske vedtak eksternt i årene. Folk vandret opp til 30 mil i januar, like fra forhold til Norge, men nordmennene dro raskt nytte Valdres eller Hallingdal for å delta i eventyret, pd en av den nye frihet. tid av året da alternativverdien av tiden var nærmest Tonnasjen i flåten oppviste en vekstrate på 6,6% null eller forsåvidt negativ. De entreprenørmiljøene årlig i tiden 1850-1875 og 6,3% i femtenårsperioden som ble skapt, danner bakgrunn for sprangene til 1850-1865. Mannskapsstyrken om bord var 19 000 oversjøisk seilskipsfart, dampskipsrederier, hval- mann i 1850 mot 60 000 i 1875, hvilket gir en fangst og hermetikkindustri som fulgte senere. Den gjennomsnittlig vekstrate på 4,5% årlig. Matroser 20 Sosialøkonomen nr. 10 1981 var uten sammenligning den største lønnstaker- uttrykt ved hjelp av bruttofraktene, også sluttet å gruppe i landet den gang, 8,2% av yrkesbefolknin- klatre i forhold til bruttonasjonalproduktet. Brutto- gen. Bruttofraktene hadde i tiden 1865-1876 en årlig fraktene nådde som nevnt 13% av bruttonasjonal- vekstrate på 6,2%, opp fra 53,2 til 103,3 millioner prokduktet i 1876 og lå rundt 14,5% i 1900. I vårt kroner. Samtidig tok bruttofraktene rollen som den århundre har de fluktuert rundt 10% inntil 1970- største post i utenriksregnskapet med 41,4% av årene. Samtlige indisier er innbyrdes i samsvar, samlet eksport i 1865 og 45,2% ti år senere. samtlige peker i retning av at årene 1850-1875 kan Bruttofraktene gir også et visst holdepunkt for å ses som gjennombruddstid for en ny vekstnæring. I bedømme skipsfartens rolle i den samlede økonomi. kraft av såvel dimensjoner som veksthastigheter, Hva den samlede verdiskaping i skipsfart utgjorde, tåler skipsfartens oppsving i årene 1850-1875 godt forblir ubestemt. Men alene bruttofraktene utgjorde sammenligning med oljesektorens gjennombrudd i 13% i forhold til bruttonasjonalproduktet i 1876, opp vår samtid. fra 11% i 1865 og 5% i 1835 ifølge Schweigaards produksjonsanslag. Direktør Anders Kjær ved Statistisk Sentralbyrå Vekst, mobilitet og omflyttingsgevinster undersøkte inntjeningsevnen. For årene 1867-1872 Jeg skal kommentere enkelte sider ved skipsfar- varierte nettofortjeneste mellom 13,8% og 15,6% i tens oppmarsj i de årene. Jeg begynner med noen de 275 norske rederier som deltok i undersøkelsen. merknader om investeringene og fortsetter med Med slike marginer ble det høve til reinvestering. omstillingenes betydning for de innhøstede gevinster Etter Juul Bjerkes nasjonalregnskapstall utgjorde og runder av med noen ord om politisk styring. investeringer i skip og båter 27,3% av de samlede Investeringene i skip fordelte seg på mange, ikke bruttoinvesteringer i tiåret 1865-1875, og 22% når på få, hender, og skjedde i det store og hele fra hele tidsrommet 1865-1910 ses under ett. Men overskudd på driften av skip og tilknyttede virk- skipsrederne den gang satt igjen med overskudd ut somheter. Fortjenestene var, som Anders Kjærs over sine investeringer i skip og båter. Hvor mye, er undersøkelse viste, over gjennomsnittet for økono- estimert i Ole Gjølbergs doktoravhandling fra Nor- mien. Talende i så henseende er at den kapital som ges Handelshøyskole i april 1981. Det beregnede var plassert i skip gir en årlig vekstrate på 3,6% i bidrag fra skipsfarten til de totale nettoinvesteringer i tiden 1865-1907 mot f.eks. 1,4% for landbrukets tiden 1865-1910 viser seg å ha vært 29,9% eller ca. buskapskapital. Forskjellen kan utlegges slik at folk 30%. Tallet rører ved krumtappen i den økonomiske med sparepenger den gang satte dem i skip snarere vekstmekanikk, for på en tid med rikelig arbeids- enn i buskap. Lønnene til matrosene lå i sammenlig- kraft, vil jo veksten oppad være begrenset av ning stort sett stabile til 1880, og viste fra 1880 frem realkapital. Skipsfartens bidrag til landets økonomis- til 1914 en langsiktig vekstrate på 1,5% årlig. ke vekst blir dermed likverdig med dens bidrag til Styrmannslønningene derimot hadde i de årene en kapitaldannelsen dvs. dens andel av de totale investe- vekstrate på 2,5% årlig. Tallene er åpne for motsigel- ringer. Dens bidrag kan altså ha utgjort ca. 30% av ser. De antyder om ikke annet at kapitaldannelsen i en langsiktig vekst i bruttonasjonalproduktet på vekstnæringen skjedde ved at økningen i investe- 2,1% årlig i tiden 1865-1914. ringene løp foran økningen i forbruket. En slik Flere indisier støtter tanken at tiden 1850-1875 kan skjevhet forutsetter en bestemt holdning og en betraktes som gjennombrudd for en ny vekstnæring i bestemt lovgivning som arbeider etter prinsipper norsk økonomi. Mye peker hen på at skipsfarten til fastlagt på forhånd. Tidens motto kan gjengis med tross for at den går tilbake til 1690-årene, nå seilte uttrykket «jam to-morrow». Mannskapene , liksom opp i raskt tempo til å bli et mye større innslag i det samfunn de levde i, godtok utsettelse av totalaktiviteten. Ett holdepunkt gir bemanningen, et forbruksøkning i øyeblikket nred håp om å høste noe annet gir tonnasjetallene, et tredje gjelder verdiska- bedre lenger fremme. Det kraftigste uttrykk for pingen. La oss se på dem etter tur. I fire tiår hadde denne livsholdning gir utvandringen fra Norge til bemanningen økt eksponentielt med 30% hvert tiår Amerika. Samlet tapte Norge 40% av fødselsover- og utgjorde 8,2% av landets yrkesbefolkning i 1875. skuddet i tidsrommet 1865-1914. For mange, trolig de Fra 1878 flatet den ut og gikk tilmed tilbake, ned fra fleste, innebar reisen ikke bare en utsettelse, men en toppunktet på 62 000 mann i 1878 til 49 000 i 1900. nedsettelse av forbruket nå, mot en viss sjanse til Utflatingen viste seg å være varig. Tallet 62 000 ble bedring lenger ut i fremtiden. senere aldri forbigått. Tonnasjen, som toppet seg på I økonomisk vekstperspektiv er det tale om mobili- 1,5 mill. tonn i 1880, opp fra 284 000 tonn tretti år tet. Mobilitet og omstilling utgjør selvfølgelige forut- tidligere, flatet også ut i de følgende to tiår, og var setninger for at potensielle gevinster skal kunne fortsatt bare 1,5 mill. tonn i 1900. Bildet er riktignok hentes. Pendling, et ladet ord i dag, var den gang noe fortegnet ettersom dampskip nå utgjorde en åpenbart en nøkkel til berging snarere enn grunnlag tredjedel av handelsflåten, og dampskip var 3 til 4 for vikarierende syt. Omflytting av innsatsfaktorer ganger mer effektive med hensyn til fraktekapasitet. utgjør også en betydelig del av den historisk obser- Endelig ser vi at verdiskapingen i handelsflåten, verte vekst. Undersøkelser av de overflyitingsgevins- Sosialokonomen nr. 10 1981 21 ter som oppstår ved at sysselsettingen omfordeles kraftkrevende storindustri marsjerte inn i Norge og mellom næringer, fra næringer som gir lite avkastning derfra inn på Stortinget. Den komparative fordel til næring som gir mer, er foretatt for bl.a. Sverige, landet hadde i billig vannkraft ble utnyttet tross USA og Norge i vårt århundre. På grunnlag av de utbredt politisk og mental motvilje mot industri og norske nasjonalregnskapstall tilbake til 1865 kan man industrisivilisasjonen. Det skjedde gjennom reisning også gjøre beregninger av overflyttingsgevinstenes av kraftverk og kraftkrevende industrier innen elek- størrelse helt tilbake til tiåret 1865-1875, nettopp da trokjemi og elektro-metaller. Navn som Norsk Hy- seilskipsfartens vekst kulminerte. Om man nytter dro, Meråker, Eydehavn, Rjukan, Sauda, Odda, løpende priser, viser det seg at overflyttingsgevinste- Høyanger og flere, stammer alle fra årene 1900— ne utgjorde 40,8% av inntektsøkningen pr. innbyg- 1916. Vi kan lett dokumentere at landet gjorde et ger i tiåret 1865-1875, mens 59,2% stammet fra stort sprang i industriell henseende i denne tiden, produktivitetsforbedringer. En større del av omflyt- liksom spranget inn i oljealderen i 1970-årene. tingsgevinstene stammet opplagt fra skipsfart den Eksempelvis viser den store industritellingen fra gang da tjenestesektoren i gjennomsnitt lønnet ar- 1909 at 34% av samtlige industribedrifter i landet ble beidskraft 4 ganger mer enn primærsektoren. For så etablert innen årene 1900-1909. Av 3 821 bedrifter vidt viser både fiskeriene og skipsfarten at nordmenn den gang hadde altså mer enn hver tredje sin villig påtok seg forandringenes utfordring når utsikt- opprinnelse i de ni foregående år. Trolig er det det ene til gevinst forelå. sterkeste avsnitt av industrietableringer landet har opplevd. Varegruppene elektrometaller og elektro- Begrenset politisk styring kjemiske produkter snudde til dels opp ned på Med hensyn til politisk styring, er det på bakgrunn handelsstatistikken på noen få år. Disse varegrup- av dagens klima naturlig å spørre om ikke satsing på pene utgjorde beskjedne 3,6% av samlet vareeksport skip og skipsfart var samfunnsmessig uøkonomisk, i 1900 mot 15% i 1913 og 22,7% i 1916, altså bare på iallfall da det ble snakk om dampskip. Dampskip fjorten år. Patentstatistikken gir også et signal som over 700 tonn ble før 1914 hverken bygget eller har interesse. I tiden 1886-1916 fikk patentklassen dokksatt i Norge, og selv reparasjoner ble ofte utført «elektroteknikk» tildelt langt det høyeste antall utenlands. Var kanskje nettogevinstene for Norge, patenter i Norge, fulgt av patenter klassifisert innen om ikke for rederne, av skipsfarten negative? En slik «kemisk industri». antagelse er naturligvis hypotetisk. Antagelsen byg- Mye utenlandsk risikokapital ble lokket til landet. ger på den helt urealistiske forutsetning at den Etter nasjonalregnskapstallene kom underskuddene kapital som handelsflåten representerte, i fravær av på driftsregnskapet overfor utlandet opp i en milliard skipsfart ville ha vært tilgjengelig for alternativ kroner i årene 1895-1914. Underskuddene spiller da plassering på land, for eksempel i industri. I fravær hen på den pågående kapitalimport. Til sammenlig- av skip ville slik risikokapital utenfra med overvei- ning var den samlede verdiskaping i 1900 på omlag en ende sannsynlighet ikke være blitt stilt til disposisjon. milliard kroner og 1 435 millioner ti år senere. I denne sammenheng er det tilstrekkelig å minne om Utenlandsk eierkapital utgjorde 38,8% av samlet at flaskehalsen i privatfinansiert industrireisning i aksjekapital i Norges industribedrifter i 1909. Denne Norge til 1900 ikke var kapital. Og da store mengder innsprøyting av investeringskapital satte fart i den risikokapital ble nødvendig i Sam Eydes prosjekter økonomiske vekst, for i årene 1900-1916 økte brutto- etter 1905, bl.a. i Norsk Hydro, kom risikokapital nasjonalproduktet pr. innbygger med 3,1% i faste forholdsvis raskt til landet. I tilbakeblikk kan man da 1910-priser, mot 1,2% i de foregående 34 år, altså si at selv om kapital den gang kunne ha vært 1865-1899, og 2,1% de neste 23 år, altså 1916-1939. gunstigere plassert i industri enn i skip, var det ikke Vi kan da si at økonomisk vekst i Norge i vårt oppfatningen blant private foretaksfolk i datiden. I århundre var en stabelavløping, smurt og skubbet i frihandelsepoken lå Norges komparative fortrinn gang av utenlandsk risikokapital. etter samtidens oppfatning, ikke i industri, men i Det som ellers må utheves er at vi har å gjøre med skipsfart. nye bransjer og nye bedrifter som dukker opp ved Den styring av inntekter som skjedde politisk, siden av de eksisterende. De betaler mer enn begrenset seg stort sett til enkelte bestemmelser i gjennomsnittet både til arbeid og kapital, i kraft av beskatningen, som landdistriktene med sitt grunn- salgsprodukter som har høy omsetningsøkning og lovsbestemte flertall presset igjennom i Stortinget. som tillater raske produktivitetsforbedringer. Vi Det gjaldt bl.a. bestemmelsen i skatteloven av 1893 kjenner etterhvert igjen det monster som karakteri- om at formuesbeskatning skulle skje til fordel for serer en vekstsektor. partsrederes hjemstavnskommune, ikke byene hvor Nydannelsene den gang omfattet også hermetikk- kontorene lå. industrien. Den stammer fra 1880-årene, riktignok, men fikk et voldsomt oppsving i tiden 1900-1916. Elektrisitetens inntog i norsk økonomi 1900-1916 Papirindustrien fortjener en lignende omtale. Et Et tredje holdepunkt for å bedømme oljens inva- forsøk på å dimensjonere de nye vekstbransjene er å sjon i norsk økonomi gir årene 1900-1916 da den se på deres eksportverdier i forhold til andre makro- 22 Sosialøkonomen nr. 10 1981 størrelser. I årene 1900-1916 ser vi da at eksport- nyttelse av vannkraft til industrielle formål, på en tid verdien av papir, hermetikk og produktene fra da tusener unge nordmenn dro til Amerika. De ble kraftkrevende bedrifter klatret fra 5,1% av samlet tvunget å pendle ut av altruistiske politikere i Norge. eksport til hele 28,0%. Størst betydning for resultatet Man tenker seg konsesjonslovene som et originalt hadde de nye metallene og kjemiske produktene hvis norsk bidrag til reguleringslovgivningens saga. Det er andel alene steg fra 1,9% til 18,8% av samlet eksport feilaktig, for man finner i Østerrikes jernbanelovgiv- i tidsrommet. Dimensjoneres vekstbransjene mot ning før 1875 både bestemmelsen om begrenset samlet nasjonalprodukt, viser deres andel nær en konsesjonstid og hjemfallsrett til staten. Herfra seksdobling på seksten år, opp fra 1,5% av BNP i brakte Sam Eyde dem inn i norsk debatt i 1906, 1900 til 8,6% BNP i 1916. Det mål som brukes, skjønt bestemmelsene finnes omtalt i Stortingsfor- nemlig eksportverdiene, undervurderer dimensjon- handlingene alt i 1875. Trolig bremset konsesjonslov- ene kanskje med en tredjedel. givningen ikke norsk industrialisering. Man skal imidlertid være oppmerksom på andre konsekvenser. Konflikt og forandring Når f.eks. privat risikokapital ble utestengt eller skremt vekk etter 1909, fikk istedet kommunene Hvilke omstillinger fulgte med den nye arbeidsda- byggherreansvar for oppførelsen av elektrisitetsverk gen etter 1905? De mange nye anlegg til dels på som kommunale bedrifter snarere enn private fore- avsidesliggende steder skapte pendling. Pendling var tak. Mange kommuner kom i store vansker av denne noe velkjent. Der var lite knurring over det. Ar- grunn i 1920-årene. Det ville de ha unngått i fall beiderne var rotløse, de var vanligvis ugifte, og de privat risikokapital fra utlandet hadde sluppet til. En arbeidet for den internasjonale storkapital snarere strengere sikting av prosjektene ville trolig også ha enn den tidligere patriakalske bruksherre. Hvorfor funnet sted i fall private hadde satset. Ellers har radikalisertes da arbeiderne og fagbevegelsen, ja, erfaringen senere bekreftet at utenlandsk kapital i hele arbeiderbevegelsen i disse årene, slik at de i handel og industri aldri ble noen trusel mot norsk 1918 satte revolusjon og proletariatets diktatur som suverenitet. Trolig var Johan Castberg, arkitekten mål for sitt arbeid? Var pendling, som tidligere bak konsesjonslovene, på det rene med det også i hadde vært en selvfølgelighet, plutselig blitt en 1909, for ellers ville vel også utlendingers handels- samfunnstrusel? Trolig var andre forhold viktigere. virksomhet være blitt underlagt konsesjonsplikt, Den organiserte arbeiderbevegelse hadde lenge vært hvilket de altså ikke ble. i sig, valgordningen var urettferdig, krigen 1914-1918 Parallellen til konsesjonsbestemmelsene for olje- stanset utvandringen til Amerika, og Lenins Sovjet- boring på norsk sokkelterritorium i dag er opplagt, revolusjon i Russland i 1917 tente simpelthen bare for man gjenfinner jo kravet om tidsfrist for igang- fyr på et svært brennbart konfliktstoff som altså setting av boringsvirksomhet og prinsippet om hjem- hadde ligget og ulmet i samfunnet i lengre tid. At fallsrett til staten etter en viss tid. Hensikten med elektrisitetsutbygging skulle tenne en sosial gnist, ser konsesjonslovene var å sikre at private ikke tilegnet ut som en tanke, men det var en tilfeldighet, etter seg gevinstene av landets fosseherligheter. Lyktes min oppfatning, at storindustrien ble reist på en tid Castberg i sitt forsett? Sikker beskjed om avkastning da Det Norske Arbeiderparti programfestet revolu- til privat kapital i de konsesjonspliktige nye industri- sjonen på landsmøtet i 1918. Industrialisering, urba- selskapene foreligger ikke. Vi gjetter trolig ikke galt nisering og arbeiderbevegelsen måtte uansett ha stilt når vi antar at avkastningen til private ble en samfunnet overfor tilpasningsproblemer. Det var lett skuffelse. For så vidt oppnådde Castberg sin hensikt. å klippe gamle sosiale bånd, det tar tid å binde nye. Her skilte disse nye etableringer i storindustri seg fra Antikapitalistiske strømninger hadde tross alt fot- avkastningen til kapital i skipsfart tidligere i tiden feste i politikken tidligere. Den var forbundet med en 1850-1875, og også avkastningen- på oljeutvinning i anti-industriell holdning, som var forbausende ut- dag. bredt innen det etablerte næringslivs menn, blant annet Christian Michelsen, og fremfor alt innen kultureliten, blant dem Johan Castberg og Knut Sammendrag Hamsun. Denne antiholdning hentet styrke innen Trekker vi sammen, må vi først utheve at oljesek- Bondevenstre som følte seg truet av nye næringer toren gir bare ti år å vurdere ut fra. Det er et snevert og rotløse proletarer, fra verdikonservative innen vurderingsgrunnlag. Tidligere vekstnæringers opp- kirken, og fra den bølge av nasjonal selvhevdelse komst og utflating antyder at 20-25 år er det egnede som toppet seg i Stortinget nettopp etter suvereni- vurderingsgrunnlag. Denne reservasjon gjør tetsspranget i 1905. Ingeniørene profesjonaliserte seg sammenligninger usikre. i NIF i 1874, de lot seg ikke slå tilbake. Ser vi hen til veksthastighet, kan vi iallfall slå fast at oljesektoren har brøytet seg rydning i norsk Konsesjonslovenes hensikt og resultater næringsliv mer voldsomt enn noen annen vekstnæ- Den politiske reaksjon var at Stortinget i 1909 ring tidligere. Vi har således sett at verdien av vedtok datidens strengeste etableringsvilkår for ut- fiskeeksport hadde en vekstrate på 6% årlig 1817— Sosialøkonomen nr. 10 1981 23 Tabell 1. Nokkeltall til vurdering av oljesektorens oppkomst i lys av tidligere vekstsektorers utvikling i Norge 1815 — 1980. Veksttakt Antall år Eksportverdier Fiskevareeksport 1810-1833 6,0% årlig vekst (17) Handelsflåtens bruttofrakter 1850-1875 6,6% årlig vekst (25) Den nye arbeidsdagens eksportvaregrupper 1900-1916" 20,4% årlig vekst (16) Olje- og gasseksport 1972-1980 77,0% årlig vekst ( 8) 1) Hermetikk, papir, malmer, mineraler, metaller. Dimensjoner: (I) Eksportverdi/ BNP Fiskevarer 1835 10,3% av samlet verdiskaping (20) Handelsflåtens bruttofrakter 1835-1875 5,0%-13,0% av samlet verdiskaping (40) Den nye arbeidsdagens eksportvaregrupper 1900-1916 1,5% — 8,6% av samlet verdiskaping (16) Olje- og gasseksport 1972-1980 0,2%-14,2% av samlet verdiskaping ( 8) Dimensjoner: (II) EksportverdilSamlet eksport Fiskevarer 1815-1835 30,0%-43,2% (30) Handelsflåtens bruttofrakter 1845-1875 18,4%-45,2% (30) Den nye arbeidsdagens eksportvaregrupper 1900-1916 5,1%-28,0% (16) Olje- og gasseksport 1972-1980 0,1 %-32,7% ( 8) Dimensjoner: (III) Direkte sysselsetting/Samlet yrkesbefolkning Fiskeriene 1815-1835 1) 7,0%-10,0% (20) Handelsflåten 1850-1875 1,5%— 8,2% (25) Den nye arbeidsdagens bransjer 1900-1916 1,9%— 5,0% (16) Oljesektoren 0,0%— 1,9% ( 8) 1) Trygve Solhaug, De norske fiskerier I, s. 30-31. 1833, handelsflåtens bruttofrakter økte 6,6% årlig sesongfiskeriene i 1830-årene 10-15% av yrkesbe- 1850-1875, den nye arbeidsdagens produkter opp- folkningen, og handelsflåten 8,2% i 1875. nådde en vekstrate på 20,4% årlig 1900-1916. Til Paralleller av annet slag ligger også for hånden. sammenligning har eksporten av olje- og gassproduk- Silda var en gave fra oven, det samme må sies om ter oppnådd en vekstrate på hele 77% årlig i faste vannkraften. Oljen føyer seg inn i rekken av natur- 1977-priser de siste åtte år, altså årene 1972-80. ressurser som lik dei ex machina i oldtidens skuespill Ser vi dernest hen til dimensjonene, utdypes har ramlet i hodene på nordmenn, ganske uten noen inntrykket at oljesektoren i noen henseender utgjør fortjeneste fra menneskenes side. Trolig har dette den mest dramatiske vekstnæring i norsk økonomisk influert nordmenns holdninger. historie. Holdepunkt er igjen størrelsen av eksport- Der er også forskjeller. Investeringsbeslutningene verdien for tidligere vekstsektorer. Fiskevarer klatret i fiskeriene var et demokratisk lotteri som tillot svært opp fra anslagsvis 20% av total vareeksport til 42% i mange småinvestorer. Læring gjaldt mange, miljøet løpet av tjue år, årene 1815-1835. Siden flatet var bredt. Seilskutetiden reduserte tallet på investo- næringen ut. Handelsflåtens bruttofrakter kulmi- rer en del, men fortsatt var investeringene åpne for nerte med 45,2% total eksport i 1875, opp fra 18,5% mange grupper. Hvor bred deltagelsen var, innser tredve år tidligere. Den nye arbeidsdagens vekst- man når vi iakttar investeringene i storindustrien og bransjer representerte som vi har sett 5,1% av samlet hvor få de var som trakk i trådene den gang, nemlig ekspôrt i 1900 mot 28,0% i 1916. Til sammenligning et fåtall som både hadde adgang til bankkapital og har altså olje og gass rast opp til 32,7% av samlet innsikt i å bedømme risiko ved industrielle patenter. eksportverdi i løpet av kun åtte år. Tall for verdi- Men enda grellere slår maktkonsentrasjonen oss når skaping ville som nevnt foran gi . samme slutninger. vi ser på investeringsbeslutningene i norsk oljevirk- Derimot gir sysselsettingen, et tredje vurderings- somhet i vår egen samtid. Den tekniske udelelighet grunnlag, et mer dempet bilde av oljens betydning. betyr naturligvis mye for innsnøringen i deltagelse. Sysselsettingen er anslått til 37 000 i 1980 mot 2 000 i En nordlandsfisker kunne nok eie sin egen sjark, 1970. I 1980 beskjeftiger altså oljevirksomheten men enhver kan ikke eie sin egen oljeboringsplatt- fortsatt bare 1,9% av en yrkesbefolkning på 1,9 form. Om man altså nekter å se sporene av byråkrati- millioner mennesker. I kontrast hertil sysselsatte ets sammensvergelse i utviklingen, så kan man 24 Sosialøkonomen nr. 10 1981 naturligvis begråte den. Når det er sagt, skal man ner er at veien til mannens hjerte går gjennom ikke se bort fra den sosiale frustrasjon og fremmed- maven. Et tilsvarende råd til statens styrere kunne gjøring som slik konsentrasjon av investeringsbeslut- være at veien til samfunnssolidaritet går gjennom ningene kan avleire. Polen i 1981 er et mene tekel i portemoneen, eller i klartekst: veien til forståelse for denne sammenheng på sosial nemesis som følge av investeringenes og sparingens rolle går via industrielt maktens arroganse. Kunne ikke nye veier til større demokrati med reelle eierretter for den lille lønnsta- investeringsdeltagelse søkes? Hvorfor ikke ta opp ger. De utgjør bare 89% av yrkesbefolkningen i igjen f.eks. idéen om folkeaksjesparing i oljeleting 1981. eller oljeboringsvirksomhet? Ekteskapsrådet til kvin- K E I KÅSS E b n f r f l fl t A EI S I EK O A E SØKE Ko su e I A E I G O S A IS IKK OG U E I GE A ei som å e e a å o ge u ik i ge i øko omi og å a ei sma ke e o uks o a a ei sma ke ss a is ikk og s a is iske u e søke se e a ue i g a a ei sma ke s i - ak u e i ge og og ose e ø e e a ei sk a e u e a as o a u s e a g i s og am og y kes a e S i i ge ø skes o i s is esa me sosia øko om e e si i øko om S i i ge som ko su e e asse i ø s i 1 / 1 Y e ige e o ys i ge ka ås e e e e se i ko o s e a s Ku e 11 1 7 Sø n d nd A EI S I EK O A E os oks 1 7 e Os o 1 nn n 4. j n r 82. Sosialøkonomen nr. 10 1981 5 Oljevirksomheten — Hvor sikker er dens plass i den fremtidige næringsstruktur? A ISEA M I E IK AGE - A SSE E O SKE S A S O ESE SKA A S 1 juni i år vedtok det norske Storting utbygging av rørledningssystemet Statpipe, første fase av blokk 34110 og gassfeltet Heimdal. Gjennom disse vedtak, og de pågående utbyggingsoppgaver i Ekofisk-, Frigg- og Statfjord-områdene, er utbyg- gingsmOnsteret på norsk sokkel gjennom første del av 1980-årene etablert. De utvinnbare reserver på sokkelen syd for Stad er betydelige. En vesentlig del av de gjenstående reserver ligger imidlertid på større havdyp enn de reserver som hittil er under utvikling. Utbyggingen av olje- og gassfelt på større havdyp vil bli mer kapitalintensiv, og lønnsom utnyttelse kan bli avhengig av en økende realpris på olje og gass. Det kan sannsynliggjøres at realprisen på sikt vil øke betraktelig over dagens nivå. Dette skyldes at alternativer til olje og gass fortsatt er vesentlig dyrere enn disse energibcerere. Reservene på norsk sokkel syd og nord for Stad er sannsynligvis av en slik størrelsesorden at olje- og gassvirksomheten i Norge kan sees i et meget langt tidsperspektiv. Det er lite trolig at den videre teknologiske utvikling på energimarkedet vil frembringe alternativer til olje og gass som prismessig vil kunne konkurrere med ressursene på norsk kontinentalsokkel. Det er derfor sannsynlig at norsk petro- leumsvirksomhet — i et langsiktig perspektiv — vil opprettholde en viktig plass i den norske næringsstruktur. 1. Innledning Også fra en finansiell synsvinkel representerer petroleumsvirksomheten i Nordsjøen en utfordring. Nordsjøen har gjennom de siste ti år fremstått som Kostnadsnivået for Nordsjøolje ligger nemlig på fra et av de viktigste og mest produktive nye petro- 20 til 30 ganger det aktuelle kostnadsnivå for olje fra leumsområder utenfor Midt-Osten. Olje- og gass- Midt-Osten. Lønnsomhetsvurderingen henger derfor feltene i Nordsjøen er blant de største konsentrasjo- nøye sammen med hva som kan forutsettes om ner av hydrokarboner som er oppdaget siden siste utviklingen i markedsprisen for olje, og dette er igjen verdenskrig. Områdets nære beliggenhet til de store nært knyttet til spørsmålet om oljens forventede plass industrielle markeder i Vest-Europa, har fort til at i den globale utvikling på energimarkedet. petroleumsutviklingen i Nordsjøen er omfattet med Teknologisk, økonomisk og markedsmessig er den aller største interesse av verdens oljeindustri. virksomheten i Nordsjøen i kontinuerlig vekselvirk- Men selv om de petroleumsgeologiske- og mar- ning med utviklingen i verdens oljeindustri og på kedsmessige forhold ligger vel til rette for utnyttelse energimarkedet generelt. I vurderingen av petro- av ressursene i Nordsjøen, er verdens samlede leumssektorens rolle i den fremtidige næringsstruktur oljeekspertise i dette området blitt stilt overfor en er følgende spørsmål av sentral betydning: teknologisk utfordring som savner sidestykke. —Representerer det nåværende og besluttede utbyg- gingsmønster et rasjonelt utgangspunkt for den videre utvikling? Henrik Ager-Hanssen er utdannet som fysiker og sivilingeniør ved Universitetet i Oslo (1950-54), l'Université de Louvain (1955) —Hvilke muligheter og teknologiske utfordringer er og New York University (1955-56). I 1956-67 underviste han i knyttet til denne utvikling? kjernekraftteknikk ved New York University og var dessuten —Hvilke forhold må forventes å bli bestemmende for engasjert som konsulent i amerikansk atomenergiindustri. Fram til prisutviklingen for olje og gass på lengre sikt? 1971 arbeidet han ved Institutt for Atomenergi, i 1971 ble han —Hvordan kan de samlede forutsetninger for utnyt- ansatt som administrerende direktør for Scandpower A/S, og i 1976 gikk Ager-Hanssen inn i hovedledelsen i Den norske stats telsen av ressursene på norsk kontinentalsokkel oljeselskap a.s som viseadministrerende direktør. tenkes å utvikle seg? 26 Sosialøkonomen nr. 10 1981 Jeg skal i det følgende diskutere perspektivene for tet ved utviklingen av et stort olje- eller gassfelt i norsk oljevirksomhet med henvisning til disse fire Nordsjøen. nøkkelspørsmål. Statfjord A-plattformen, har en produksjonska- pasitet på 300 000 fat pr. dag som tilsvarer 15 mill. tonn olje pr. år. Den gjennomsnittlige årlige toppro- 2. Utbyggingsmonsteret duksjon vil være på 12,5 mill. tonn, dvs. ca. 50% mer I juni i år vedtok det norske Storting utbyggingen enn det samlede norske oljeforbruk. Plattformen av tre større Nordsjøprosjekter: veier totalt ca. 650 000 tonn. Den har lagerkapasitet for 175 000 tonn olje som tilsvarer 4 dagers toppro- —et transportsystem for ilandføring av gass fra duksjon. Statfjord, blokk 34/10 og Heimdal til Kontinentet Statfjordfeltet dekker totalt et areal på ca. 70 km2 . via KårstO De tre plattformer med de nødvendige produksjons- —første fase av utbyggingen av blokk 34/10 brønner og lastebOyer vil totalt koste ca. 47 milliar- —utbygging av gassfeltet Heimdal. der i løpende kroner. Ved disse vedtak, og de pågående utbyggingsopp- Studier av Statfjordfeltet har vist at en transport- gayer i Ekofisk-, Frigg- og Statfjord-områdene, er løsning for gass må være etablert senest ved årsskiftet utbyggingsmønsteret på norsk sokkel gjennom første 1985/1986. På dette tidspunkt vil produsert mengde del av 1980-årene etablert. gass kunne overstige plattformens kapasitet for Utbyggingen gjennom 1970-årene er karakterisert tilbakeføring av gass til reservoaret. Uten en trans- ved en utvikling fra syd til nord og mot økende portmulighet for gass, vil man kunne risikere en havdyp. På Ekofisk-feltet i sør, hvor produksjonen redusert oljeproduksjon og en lavere utvinningsgrad tok til allerede i juni 1971, er havdypet i gjennomsnitt for oljen over feltets levetid. I denne forbindelse er på ca. 70 m. På Frigg-feltet, hvor havdypet er på ca. det viktig å være oppmerksom på at oljeproduksjo- 100 m, startet den kommersielle produksjon av gass i nen fra Statfjord er ca. ti ganger mer enn gassproduk- september 1977. Statfjord-fettet har et dyp på ca. sjonen. Samlet har olje- og gassproduksjonen en 150 m, og her kom produksjonen igang i november førstehåndsverdi på fra 40 til 45 milliarder kroner 1979. årlig fra midten av 1980-årene. Denne utvikling i tid — og mot større havdyp — har Statfjordgruppen — med Statoil som operator — har vært forbundet med en betydelig kostnadsøkning pr. i de senere år søkt å klarlegge såvel avsetnings- som produksjonsenhet. For prosjektenes lønnsomhet har transportmuligheter for Statfjordgassen. I hovedsak det vært avgjørende at det i perioden har funnet sted er det to alternativer som har vært vurdert: enten å en betydelig realprisstigning på olje og gass. Stat- selge gassen til det britiske selskapet British Gas fjord-utbyggingen er den største av disse utbyggings- Corporation eller til en kjøpergruppe på kontinentet. oppgaver, og den illustrerer på en instruktiv måte Denne kjøpergruppen består av de største euro- tidsaspektet, kompleksiteten og de tekniske og øko- peiske gassdistribusjonsselskaper og utgjør verdens nomiske utfordringer knyttet til gjennomføringen av største gruppering av kjøpere av naturgass. I det denne type prosjekter. britiske alternativ ville gassen fra Statfjordfeltet blitt Statfjordfeltet ligger dels på britisk og dels på transportert i en allerede planlagt samlerørledning norsk kontinentalsokkel. Utbyggingen av feltet er en for gass på britisk kontinentalsokkel, og i det oppgave for rettighetshaverne på britisk og norsk kontinentale alternativ i en ny rørledning fra Stat- side. Mobil er operator for feltet. fjord via Norge til Ekofisk og gjennom den eksiste- Det er inngått en avtale mellom de norske og rende Norpipe-rørledningen til Emden i Vest- britiske rettighetshaverne om felles utnyttelse av Tyskland. feltet. Rettighetshaverne er blitt enige om en fordel- Sent i 1980, etter omfattende forhandlinger mel- ing av reservene med ca. 84,1% på norsk side og ca. lom Statfjordgruppen og de britiske såvel som de 15,9% på bi:itisk side. Denne fordelingen gjelder fra kontinentale kjøpére, ble to viktige forutsetninger produksjonsstart og er godkjent av de to lands for utvikling av gassforekomster på norsk kontinen- myndigheter. Forøvrig vil reservefordelingen være talsokkel etablert. Forst må det konstateres at de gjenstand for revisjon med regelmessige mellomrom gasspriser som ble oppnådd ved forhandlingene med hvis myndighetene eller rettighetshaverne ønsker de alternative kjøpere var meget tilfredsstillende. det. Dernest at det kontinentale kjøpergruppes pristilbud Figur 1 gir Statfjordprosjektets fremdriftsplan. ville utvikle seg mer fordelaktig over tid enn det Statfjord A kom i produksjon i november 1979. britiske tilbud. Statfjord B vil komme i produksjon i løpet av 1982 og I desember 1980 vedtok rettighetshaverne i den Statfjord C i 1985. Fra feltet ble oppdaget til det er norske del av Statfjordfeltet enstemmig å gå inn for fullt utviklet med tre plattformer, medgår det totalt det kontinentale alternativ. Dette ilandføringsalter- 11-12 år. På figuren er det også antydet utviklingen nativ er vist i figur 2 sammen med det eksisterende av to andre prospekter som er oppdaget på lisensen. gasstransportsystemet fra Ekofisk til Emden. Det Fremdriftsplanen for Statfjord illustrerer tidsaspek- nye rørledningssystemet har fått navnet Statpipe. Sosialokonomen nr. 10 1981 27 E E WM E E 0 E E E = IM E ME Ell M Ell 0 E ME E =I =I S A O OS EK E IME A OM E 111 E IIE E E 1111 1111 =11 E 1111 E MI 1111 E 1111 E 1111 1MM 1111 E ME 111 O ME 1111 E =I =I E 1111 1111 Ell ME Ell 0 El Ell E E 1111 1111 1111 ES M SIM IM 1111 1975 19 19 5 199 1995 - E E O AGES A KO S I S ASE ASE ASE - S A O "A" -S A O " " S A O "C" GASS A S O A E E (IKKE ES U E - OS EK I - OS EK II Fig. 1. Den valgte transportløsning for Statfjordgassen gassressurser på norsk kontinentalsokkel og for den representerer en hensiktsmessig videreutvikling av fremtidige vest-europeiske energiforsyning. det eksisterende norske transportsystem for gass, Den neste store feltutbyggingsoppgave på norsk idet det både utnytter den ledige kapasiteten i kontinentalsokkel vil bli utbyggingen av første fase Ekofisk- og Norpipe-systemet og samtidig gir trans- av Delta-Ost-feltet i blokk 34/10, den såkalte gull- portmuligheter for nye, fremtidige gassfelt på norsk blokken. Utviklingsplanen for fase I vil inkludere to sokkel. I første omgang etablerer det grunnlaget for plattformer. En integrert produksjons-, bore- og en utnyttelse av såkalt rik gass fra Statfjord og blokk boligplattform (i likhet med plattformene i Statfjord- 34/10 og tørrgass fra Heimdal. feltet) og en separat boreplattform. Oljen vil bli Figur 2 viser også hvordan dette rørledningssystem lastet på feltet via to lastebøyer. Den integrerte kan bli videreutviklet. Det vil være naturlig å tenke plattform vil komme i drift i 1987 og boreplattformen seg en forlengelse av tørrgassrøret nordover fra to år senere. Totalt er investeringskostnadene for Heimdal. Rikgass kan knyttes til Statpipe ved Stat- fOrste fase beregnet til ca. 18,5 milliarder 1980- fjord eller ved en såkalt undervanns T-kobling langs kroner. Dette dekker plattformer, lastebOyer og rørledningen fra Statfjord til Kårstø. Tørrgass kan produksjonsbrønner. Det er Statoil som vil stå som dessuten knyttes til ved stigerørsplattformen i operatør for utbyggingen. Sleipner-området. I figur 3 har jeg vist hvordan kostnader, skatter og Fremtidige gassfelt i Nordsjøen kan også kobles til inntekter fordeler seg pr. fat olje i første fase i 34/10. Frigg-feltet for å benytte Frigg-rørledningene inn til Det dreier seg her om udiskonterte verdier uttrykt i Storbritannia. I 1990-årene vil det bli betydelig ledig faste 1980-kroner. Med utgangspunkt i en pris på 175 kapasitet både i Frigg-systemet og i Statpipe/Nor- kroner pr. fat, får vi følgende fordeling: Investerings- pipe-systemet. På denne måten bar man markeds- kostnader 21 kroner pr. fat, driftskostnader 34 messig oppnådd å ha to alternative avsetningsmu- kroner pr. fat, avgifter 20 kroner pr. fat, skatter 80 ligheter for gass fra den hydrokarbonrike nordlige kroner pr. fat og til disposisjon for selskapene 20 del av Nordsjøen. Beslutningen om å opprette kroner pr. fat. transportsystemet for ilandføring av gass fra Stat- fjord, blokk 34/10 og Heimdal har vidtrekkende Jeg vil oppsummere denne beskrivelse av det perspektiver for rasjonell og lønnsom utnyttelse av etablerte utbyggingsmønster ved å si: Sosialøkonomen nr. 10 1981 GASS A S O SYS EME 3 /1 EKSIS E E E - - - KOS A E OG SKA E EG E A + S A I E AS E 19 - K U ISKO E E E IE S A O \ 41te 3 1 OK I IS OSIS O O SE SKA E E OK SKA E OK 175 / A GI E OK I S KOS A E OK 3 I ES E I GE OK 1 Fig. 3. beløpe seg til 1 600 millioner tonn, men det er usikkert hvorvidt denne oljen vil kunne produseres. Det dreier seg imidlertid om så store mengder olje at man må gjøre grundige undersøkelser før det kan tas stilling til om man utelukkende skal utvinne gassen. Dersom oljen lar seg produsere, vil gassen Fig. 2. fast kunne utvinnes senere. Det karakteristiske trekk ved den videre utvikling De teknologiske utfordringer ved bygging av kom- på norsk kontinentalsokkel syd for Stad, vil være at plekse produksjonsplattformer på vanndyp opp til en betydelig del av de gjenværende reserver må 150 meter har funnet sin løsning. forventes å finnes på havdyp som er større enn for de Norske oljeselskap har utviklet den nødvendige feltutbygginger som hittil er besluttet. Utviklingen av ekspertise til å påta seg operatøransvaret for slike disse reserver vil dermed være forbundet med nye oppgaver. teknologiske utfordringer. For eksempel ligger den Det teknologiske grunnlag for utbyggingsoppgaver store gassforekomsten i 31-området i sin helhet på på enda større havdyp er tilstede. havdyp over 300 m. Ytterligere kostnadsstigning pr. En rasjonell utvikling av transportsystemene for produksjonsenhet må forutsettes som en følge av utnyttelse av gass på norsk sokkel har funnet sted. denne utvikling. Spørsmålet om lønnsom utbygging vil derfor være knyttet til spørsmålet om den videre utvikling i realprisen på petroleum. 3. Nye muligheter og teknologiske utfordringer Figur 4 viser hvordan produksjonen av olje og gass På grunnlag av undersøkelsesboringer, seismisk på norsk sokkel vil utvikle seg som en følge av de kartlegging og geologiske vurderinger, er det mulig å prosjekter som hittil er besluttet utbygget. Likeledes beregne de mulige utvinnbare reserver på norsk er det vist hvordan denne produksjonen kan tenkes kontinentalsokkel syd for Stad. Den norske konti- videreutviklet med nye prosjekter som kan bli gjort nentalsokkel syd for Stad kan inndeles i tre hoved- klare for utbygging i løpet av 1980-årene. Som det områder: Ekofiskområdet i syd, Sleipner-Frigg- fremgår av figuren ligger totalproduksjonen godt området på midtsokkelen og Statfjord-området i under 90 millioner tonn pr. år. Figuren viser også nord. hvordan Statoil's stigende deltagelse i nye konsesjo- Geologene antar at det er i Statfjord-området man ner gir seg utslag i en økende andel av produksjonen vil finne de største reserver av olje og gass. I dette av olje og gass. området er det også tatt ut et delområde som er Hvordan investeringene i norsk petroleumsvirk- referert til som 31-området. Det er her man har gjort somhet kan tenkes å utvikle seg gjennom 1980-årene det meget rike gassfunnet i blokk 31/2. Dette funnet er vist i figur 5. I gjennomsnitt vil det kunne dreie seg strekker seg med stor sannsynlighet inn i tre nabo- om et nivå på ca. 12 milliarder 1981-kroner pr. år blokker. Tilsammen kan disse blokkene inneholde som er av samme størrelsesorden som investeringsni- ca. 1 500 millioner tonn olje-enheter gass. Dersom vået i siste halvdel av 1970-årene. dette viser seg å være tilfellet, vil denne gassfore- Det knytter seg betydelige muligheter og teknolo- komsten være i samme størrelsesorden som det store giske utfordringer til den videre utvikling. I hvilken Groningen-gassfeltet i Nederland. utstrekning disse muligheter vil kunne utnyttes, vil — Under gassreservoaret i 31-området er det funnet som nevnt — i første rekke være et spørsmål knyttet til et tynt oljelag. De tilstedeværende mengder olje kan den videre realprisutvikling for olje og gass. Sosialokonomen nr. 10 1981 29 O UKS O A O E OG GASS A O SK SOKKE ES U E E OS EK E MI IO E O 111111111 YE OS EK E O EE E E • • • • • • • • • • • • • •• • • • • • • 7 5 O SK SOKKE 3 S A OI S A E 1 i I I 84 I 86 9 I 9 I 9 I Fig. 4. I ES E I GE I O SK E O EUMS I KSOM E MI IA E 19 1 K O E 1 - •••••••••• I ES E I GE I S A I E 1 - •••••••• • • • • 1 - • • ••• 1 - MS 1 - I KSOM E II II - ••• •••• S A OI - --1 KO SE E 6 80 5 I 9 I Fig. 5. 4. Den mulige prisutvikling for olje og gass gende langsiktige energiproblem. Selv om en real- Til tross for en markedssituasjon, som for tiden er prisnedgang på olje er fullt ut mulig over de neste 3-5 karakterisert ved et betydelig oljeoverskudd, er der ar, er det lite trolig at en slik utvikling vil være ingen ting som tyder pa at det grunnleggende karakteristisk for 1980-arene sett under ett. Grun- energiproblem — slik som dette ble oppfattet i dige analyser viser at selv med en meget moderat 1970-årene — er forsvunnet. Det er imidlertid hevet utvikling av oljebehovet vil der kunne oppsta et over enhver tvil at de Wye energipriser har stimulert betydelig ettersporselspress i siste halvdel av 1980- til en utvikling mot lavere energiforbruk for et gitt arene. økonomisk aktivitetsniva. Kombinert med dette har Etterhvert som ettersporselspresset pa olje en relativ svak økonomisk vekst, kombinert med naturgass øker, vil prisnivaet for disse energibærere politiske tiltak fra Saudi Arabias side, fort til en gradvis komme pa linje med kostnadsnivaet for kombinasjon som for tiden maskerer det grunnleg- andre energikilder som kan erstatte olje mz natur- 30 Sosialokonotnen nr. 10 1981 gass. For oljens vedkommende vil spesielt transport- gen av volumet og kompleksiteten av den type sektoren være viktig for prissettingen. På grunn av de prosjekter det her er tale om. store infrastruktur-problemer forbundet med over- Erfaringene fra Statfjordfeltet viser imidlertid at gang til helt nye typer transportmidler, må det etterhvert som det teknologiske grunnlag er etablert, forutsettes at det i perioden frem til år 2000 i det kan prosjektene gjennomføres med betydelig bedre vesentlige vil være et spørsmål om å erstatte tradisjo- tids- og kostnadskontroll. nell olje med annen olje fra kull. Der er sterke Med den kostnadsutvikling som må forventes i indikasjoner på at prisnivået på energibærere som tilknytning til utnyttelsen av olje og gass på enda kan erstatte olje og gass i stor skala, ligger betydelig større havdyp — og lenger nord på kontinentalsokke- over dagens prisnivå for disse energibærere. len — må det forventes at spørsmålet om lønnsomhet I den tiden som er gått siden oljeembargoen i 1973 vil være sterkt knyttet til den videre utvikling i er man gradvis blitt klar over at utviklingen av markedsprisen for olje og gass. alternative energikilder som kan erstatte olje og gass, Det er klart at ved det nåværende prisnivå for olje, vil nødvendiggjøre enorme investeringer i forskning kan man risikere å gjøre funn som fra en ressursmes- og utvikling. Dernest vil en overgang til nye energi- sig synsvinkel er meget interessante, men hvor kilder i stor skala ta meget lang tid. lønnsomheten er for dårlig til at funnene vil bli I perioden fra 1973 og frem til i dag er det erklært kommersielle. Med en økende markedspris presentert et stort antall papirstudier vedrørende for olje og gass vil slike funn igjen kunne bli teknologi og kostnad for alternative energikilder. lønnsomme og kunne bli utviklet på et senere Utviklingen har ofte vist at disse studier har vært tidspunkt. optimistiske med hensyn til hvilken markedspris for For å kunne møte de teknologiske utfordringer olje som er nødvendig for at investeringene i alterna- knyttet til økende havdyp og olje- og gassfunn langt tive energikilder ville være lønnsomme. Når pro- nord på kontinentalsokkelen, vil forskning og utvik- sjektene har nådd pilotskala, har det ofte vist seg at ling fortsatt være viktige innsatsfaktorer. De nye de opprinnelige kostnadsestimater var urealistiske, utfordringer man vil stå overfor vil kreve at norsk og det videre utviklingsarbeidet har opphørt eller er teknologisk utvikling på området er i kontinuerlig blitt utsatt. vekselvirkning med utviklingen innen den internasjo- De mest realistiske vurderinger synes å tyde på at nale oljeindustri. Samtlige av de større oljeselskaper f.eks. fremstilling av olje basert på kull ikke vil være gjennomfører betydelige teknologiske utviklingspro- lønnsomt før oljeprisen kommer opp på et nivå på grammer for utnyttelsen av olje- og gassfelt på store 50-60 dollar pr. fat, altså betydelig over dagens havdyp. Tilpasningen av denne teknologi til de oljepris. Man må også være oppmerksom på at de spesielle forhold på norsk kontinentalsokkel vil by på fleste alternativer til olje vil i seg selv kreve betyde- nye problemer som best vil kunne løses av norsk lige energiinvesteringer for å kunne la seg gjennom- olje-, entreprenør- og verkstedsindustri i samspill fore. Det vil si at etterhvert som energiprisen går med den utenlandske industri og ekspertise på opp, vil også det prisnivå for olje som er nødvendig området. for lønnsom realisering av prosjektene gå opp. Man I sommer har både Norsk Hydro og Statoil funnet «skyter» altså etter et dynamisk stigende mål. gass på Tromsø-flaket. Det er derved definitivt Naturgass er tradisjonelt blitt priset under råolje etablert at vi også har gassreserver på sokkelen i (pr. energienhet). Denne utvikling er nå i ferd med å nord. Det gjenstår imidlertid betydelige endre seg. For Statfjord, 34/10 og Heimdal ble det utforskningsarbeid før det kan tas stilling til om vi f.eks. oppnådd priser som for gass levert kontinentet står overfor drivverdige forekomster. ligger nær paritet med råolje (pr. energienhet). Et av hovedproblemene vil være knyttet til at Vi kan sammenfatte det ovenstående ved å si at gassreservene i nord befinner seg langt fra de olje- og gassprisene sannsynligvis må økes betraktelig interessante markeder i Vest-Europa. Skjønt der kan over det nåværende prisnivå før markedskreftene vil tenkes flere alternativer for utnyttelse av gassfunn stimulere en betydelig utvikling av alternative energi- ved etablering av ny industri i nordområdet, vil det ta kilder. lang tid før det kan utvikles et betydningsfullt marked for gass i dette området. Hovedalternativene for utnyttelse av gassreserver i nord må derfor med 5. Forutsetningene for den videre utvikling på norsk stor sannsynlighet være knyttet til rørtransport til kontinentalsokkel kontinentet eller utskipning av flytende gass. De Utbyggingskostnadene for praktisk talt samtlige mulige industrianvendelser for gass i nordområdet petroleumsfelt i Nordsjøen er blitt høyere enn må imidlertid utredes parallelt med slike løsninger. opprinnelig antatt, og utbyggingen er også blitt Figur 6 viser hvordan gass på den nordnorske forsinket i forhold til de opprinnelige planer. Kost- kontinentalsokkel kan bli transportert til de interes- nadsstigningen skyldes hovedsakelig to forhold. For sante markeder. det første har man den sterke inflasjonsutviklingen Det vil ta lang tid før det er klarlagt hvor mye olje fra 1973, det annet årsaksforhold er undervurderin- og gass som kan finnes på sokkelen nord for Stad. Sosialokonomen nr. 10 1981 31 • ESSU SE ES A IG E (A o O ES EU O A m o e A S O SYS EME 11 E AM I S IS O 7 19 5 2 00 2 0 2200 2240 Fig. 7. 6. Avslutning Avslutningsvis vil jeg sammenfatte mitt foredrag slik: Utbyggingsmønsteret for olje- og gassproduksjo- nen på norsk sokkel — slik det er etablert gjennom 1970-årene og ved Stortingsvedtakene i juni i år — gir grunnlaget for en rasjonell videreutvikling av Nordsjøressursene De utvinnbare reserver på kontinentalsokkelen syd for Stad er betydelige — sannsynligvis over Det dreier seg her om et sokkelareal som er 7 til 8 5 000 mill. toe. En vesentlig del av de gjenstående ganger sokkelen syd for Stad. I figur 7 har jeg vist tre reserver ligger på større havdyp enn de reserver alternative størrelser på de utvinnbare reserver som som hittil er utviklet. De teknologiske utfordringer totalt kan komme på tale. Syd for Stad er det allerede er store og lønnsom utnyttelse av reservene vil med påvist reserver på ca. 2 300 millioner tonn oljeenhe- stor sannsynlighet være avhengig av en økende ter , og geologene antar at det gjenstår å finne minst realpris på olje og gass. like mye. Det laveste tallet i figur 7 — 4 000 mill. toe — —Det kan sannsynliggjøres at realprisen på olje og representerer et pessimistisk anslag for de samlede gass på sikt vil måtte øke betraktelig over dagens reserver. Hvis vi optimistisk antar at sokkelen nord nivå. Dette skyldes at alternativer til olje og gass for Stad kan inneholde dobbelt så store mengder olje fortsatt er vesentlig dyrere enn disse energibærere. og gass som sokkelen i syd, kommer vi totalt til —Reservene på norsk sokkel syd og nord for Stad er 12 000 mill. toe. Dette er et optimistisk anslag på av en slik størrelsesorden at olje- og gassvirk- reservene. På figuren er det også vist et midlere somheten i Norge kan ses i et meget langt anslag på de samlede reserver på 8 000 mill. toe. tidsperspektiv. Virksomheten vil kunne gi et viktig For 3 alternative produksjonsnivåer på henholds- bidrag til vest-europeisk energiforsyning langt inn i vis 70 mill. toe, 90 mill. toe og 110 mill. toe pr. år, er det neste århundre. det for de tre anslagene på reservene vist hvor lenge disse produksjonsnivåer kunne opprettholdes. Med Det er lite trolig at den videre teknologiske 90 mill. toe pr. år, ville de 4 000 mill. toe kunne vare utvikling på energimarkedet vil frembringe alternati- til år 2030. 8 000 mill. toe ville forlenge dette ver til olje og gass som prismessig vil kunne kon- produksjonsnivået til ca. år 2080. Ved 12 000 mill. kurrere med ressursene på norsk kontinentalsokkel. toe ville produksjonsnivået kunne forlenges til langt Det er derfor sannsynlig at norsk petroleumsvirk- inn i det 22. århundre. Figuren viser også tilsvarende somhet — i et langsiktig perspektiv — vil opprettholde tall for 70 mill. toe pr. år og 110 mill. toe pr. år. en viktig plass i den norske næringsstruktur. 32 Sosialøkonomen nr. 10 1981 Hva skal vi leve av — og hvor skal vi bo? A O SK I GSS E O A E K O S A IS ISK SE A Y Å Olje- og gassforekomstene i Nordsjøen representerer en formuesverdi av enorme dimensjoner. Oljevirksomheten utgjør i dag 15 prosent av bruttonasjonalproduktet og vil vokse til 25-30 prosent av bruttonasjonalproduktet i år 2000 ifølge den utviklingen som er skissert i Regjeringens Langtidsprogram 1982-1985. De viktigste valg vi står overfor i oljepolitikken er utvinningstempoet og bruken av oljeinntekt- ene. 1 artikkelen presenteres foreløpige resultater fra et forskningsprosjekt i Statistisk Sentralbyrå om konsekvensene av ulike valg i oljepolitikken. Oljeinntektene kan plasseres i utlandet som en reserve vi kan trekke på etter at oljeressursene er uttømt. De kan alternativt utnyttes øke konsumveksten. Dette innebærer imidlertid en sterkere omstilling mellom næringene. Artikkelen inneholder også noen forsøksvise beregninger av fylkesvise virkninger for sysselsettingen av den utvikling fram mot år 2000 som er trukket opp i Langtidsprogrammet. De fleste som lever i dette landet har opplevd og også komme noe inn på regionale virkninger av betydelige forskyvninger i næringsfordeling og boset- den utvikling fram mot år 2000 som er trukket opp i ting, både forskyvninger som har vært imøtesett og Langtidsprogrammet. planlagt og andre som har kommet mer overraskende på myndighetene. Analyse av utviklingen i sysselset- tingens fordeling på næring har stått sentralt i Langtidsprogrammene, men om man studerer tallene 1. Innledning for sysselsettingens fordeling i tidligere års Langtids- Oljevirksomheten har i løpet av få år vokst fram til program og jamfører disse med historiske tall, vil å bli en stor næring i Norge. I 1980 utgjorde man likevel finne en systematisk tendens til at bruttoproduktet i oljevirksomheten mer enn 15 sysselsettingsandelene i både primær- og sekundær- prosent av bruttonasjonalproduktet. Etter de skisser næringer har vært overvurdert, mens sysselsettings- som er utarbeidet av myndighetene for utviklingen av veksten i tjenesteytende næringer har vært tilsva- oljevirksomheten fram mot år 2000 vil oljevirk- rende undervurdert. somheten komme til å utgjøre mellom 25 og 30 De nye trekkene i dagens bilde av utviklingen prosent av bruttonasjonalproduktet ved utgangen av framover jamført med situasjonen for 10 eller 20 år dette århundret. Oljevirksomheten har hatt en rask siden er først og fremst en større usikkerhet om framvekst og selv om den viktigste delen av virk- utviklingen i våre samhandelsland og oljevirksomhe- somheten foregår på plattformer ute i Nordsjøen, har ten. Utflyttingen av oljeforekomstene representerer den hatt omfattende virkninger på resten av norsk et tilskudd til norsk økonomi av helt enorme dimen- Økonomi. Disse virkningene som vil kunne bli enda sjoner hvis man tar utgangspunkt i dagens verdi av de større i årene som kommer, omfatter ringvirkninger olje- og gassreserver som sannsynligvis befinner seg av produksjons- og investeringsaktiviteten og inn- under Nordsjøen. tektsvirkninger ved bruken av oljeinntektene. I siste Jeg skal i dette foredraget legge fram noen halvdel av 1970-tallet har oljeforekomstene også i foreløpige beregningsresultater for virkningene av høy grad lagt grunnlaget for en økonomisk politisk ulike valg i oljepolitikken fram mot år 2000. Jeg skal handlefrihet vi ellers ikke ville hatt. først si litt om oljevirksomheten og dens virkninger Oljevirksomheten har etterhvert blitt en stadig mer integrert del av norsk økonomi både gjennom selve produksjonsvirksomheten og gjennom bruken Olav Bjerkholt tok sosialøkonomisk embetseksamen våren 1968. Ansatt i forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå siden av inntektene. Hvis antakelsene om råstoffgrunnla- 1965, fra 1979 som forskningssjef. get og dets verdi i årene som kommer holder stikk, S l n n nr. 0 8 33 vil oljevirksomheten kunne få avgjørende positiv noen av de spørsmål som har stått sentralt på den betydning for Norges økonomiske framtid. Bruk av økonomisk-politiske dagsorden siden 1974. oljeinntektene gir et bidrag til å opprettholde en Hva blir konsekvensene av oljevirksomhet og bruk jamn vekst i innenlandsk bruk av varer og tjenester av oljeinntekter i et omfang som svarer f.eks. til det og en sosial og økonomisk utvikling omtrent som vi nåværende måltall om 90 Mtoe en gang etter 1990 for har vært vant til i de siste tiår. Utsiktene synes å være næringsfordeling og bosetting i Norge? Hva blir vesentlig mer lovende enn den de fleste av våre konsekvensene av valg av et høyere eller lavere naboland står overfor. utvinningstempo? Hvordan får vi mest ut av Anvendelsen av oljeinntektene innenlands har i oljeinntektene: ved å plassere dem i utlandet eller særlig grad kommet i fokus som en årsak til forskyv- bruke dem hjemme? ninger i næringssammensetningen og dermed også i Våre muligheter for å besvare slike spørsmål i form bosettingen. Det har kanskje kommet for mye i av rene prognoser for hvordan norsk økonomi vil ta bakgrunnen at virkningen av inntektsvekst på syssel- seg ut i år 2000 med noe krav på presisjon er svært settingsfordelingen etter næring ikke er fundamentalt begrenset. Viktige elementer i bildet vil bli bestemt annerledes om veksten kommer fra oljeinntekter utenfor Norge, som oljeprisen på verdensmarkedet eller fra en annen kilde, fortrinnsvis produktivitets- og veksten i aktivitetsnivået i våre viktigste samhan- vekst i vår øvrige økonomi. Vridninger i næringssam- delsland. Vi må basere oss på antakelser som det mensetning som følge av inntektsvekst kommer for knytter seg betydelig usikkerhet til, om disse størrel- en stor del fra etterspørselssiden. Private konsumen- sene. Viktige trekk i utviklingen av vår egen øko- ter vrir sin etterspørsel mot dekning av behov som nomi som arbeidskrafttilgang, valg av politikk på melder seg sterkere på høyere inntektsnivå og sentrale områder og den økonomisk-politiske styring offentlig konsum har gjennom en årrekke vært av økonomien er også usikre faktorer som vil ha prioritert sterkere enn vekst i privat konsum. Inn- vesentlig betydning for utviklingen framover. Ende- tektsvekst har også gitt seg utslag i relativt kostnads- lig er vårt kjennskap til sammenhenger og virkemåter nivå og medført vridninger i vårt handelsmønster. av økonomiske mekanismer i norsk økonomi natur- Oljeinntekter vil i den grad de kommer i tillegg til ligvis langtfra perfekt, selv om det bygger på meto- andre inntekter som disponeres innenlands forsterke diske studier og akkumulert erfaring gjennom mange næringsforskyvninger som følger av disse sammen- år henger. Imidlertid er det av stor betydning at det gjøres Inntektsvekst vil få mindre virkninger på sysselset- forsøk på å besvare slike spørsmål og at dette gjøres tingens fordeling etter næring jo større pro- på et forsvarlig metodisk grunnlag. Formen på duktivitetsvekst det er i de næringer som blir gjen- svarene må være betingede prognoser der det gjøres stand for økt etterspørsel. Med hensyn til sysselset- eksplisitte antakelser om de viktigste størrelsene det tingsvridninger kan oljeinntekter sammenliknes med knytter seg betydelig usikkerhet til. Formålet med inntekter som skyldes bedring av bytteforholdet eller slike beregninger er i første rekke å klargjøre produktivitetsforbedring i tradisjonelle eksportnæ- mulighetsområdet for den utvikling vi står foran og ringer. Det særegne ved oljeinntektene er derfor konsekvensene av de valg vi treffer. I årene som fOrst og fremst at det er så mye av dem. kommer vil vi trolig se at myndighetene vil finne det En grunn til at oljevirksomheten i ulike sammen- påkrevet å legge fram langsiktige perspektiver for henger har kommet til å figurere som den primære norsk økonomi hyppigere enn det som hittil har vært eller overveiende årsak til endringer i sysselsettin- tilfellet og trolig også med større vekt på valgmulig- gens fordeling på næring er kanskje at myndighetene hetene i oljepolitikken. la så stor vekt på å analysere slike virkninger i St. Et viktig formål ved slike beregninger i den fasen meld. nr. 25 for 1974. Selv om de fleste forutsetnin- vi nå befinner oss er også å klargjøre teoretiske ger i de regnestykker som dengang ble gjort seinere resonnementer omkring oljevirksomhetens virknin- viste seg å være gale, var det likevel en riktig ger for norsk økonomi, f.eks. i presisering av hva det betraktningsmåte som ble lagt til grunn. I hovedtrekk innebærer å bruke oljeinntektene. Enkelte organisa- kan en framstille resonnementet bak disse bereg- sjoner og grupper, særlig med utgangspunkt i indu- ningene på følgende måte: Med utgangspunkt i en strinæringens interesser, har engasjert seg sterkt i gitt inntektsvekst, gitt sysselsettingstilgang og pro- debatt omkring oljevirksomhetens plass i norsk duktivitetsutvikling vil det bli re. sidualt bestemt hvor økonomi med et noe annet utgangspunkt enn det jeg mange sysselsatte det blir i konkurranseutsatte næ- har skissert. Det påfallende ved resonnementene ringer. En kan ikke påvirke dette resultatet nevne- omkring disse problemene fra f.eks. Industriforbun- verdig ved «å legge forholdene bedre til rette» i disse det og den såkalte Oslogruppen er at disse interesse- næringene hvis man ikke endrer noen av de forutset- gruppene betrakter de enorme kostnadene som olje- ninger som ligger til grunn. virksomheten medfører som det mest positive for De beregningsresultater som jeg skal legge fram og norsk økonomi, mens inntektene i det store og hele som er foreløpige resultater fra et forskningsprosjekt synes å bli omtalt som en ulempe i hvert fall hvis de i Statistisk Sentralbyrå er et forsøk på å gi svar på nyttes til å øke tilgangen av varer og tjenester for 34 Sosialokonomen nr. 10 1981 innenlandsk bruk. Ettersom oljevirksomheten og naturressurser antas veksten i nettoprisen å være lik oljeinntektene blir en stadig viktigere del av norsk diskonteringsfaktoren. Uttrykket får da denne enkle Økonomi, kan det i stigende grad bli misvisende å form. resonnere om den «egentlige» tilstand i norsk øko- Ikke alle er enige om at de teoretiske forutset- nomi ved å subtrahere oljevirksomhet og ningene i regnestykket holder. Hvis professor Thon- oljeinntektene fra størrelsen av visse makroøkono- stads antakelser om alternative energikilder slår til, miske hovedtall. Fra slike resonnementer trekker vil verdien av oljemengden i regnestykket være enkelte konklusjoner f.eks. at det må være riktig å vesentlig lavere. Reserveanslaget i regnestykket reg- balansere statsbudsjettet uten bruk av oljeinntekter, nes nok av mange for å være et for nøkternt anslag. som vil innebære dramatiske omlegginger av den Anslag på det dobbelte og tredobbelte av 4 500 Mtoe Økonomiske politikk med sterkt deflatoriske virknin- har vært nevnt, men hvis prisen skulle falle dra- ger for det innenlandske aktivitetsnivå uten at det er matisk, forsvinner de økonomiske reservene. gitt særlig overbevisende grunner for at dette skulle være riktig. Enkelte trekker konklusjoner som kan leses som at vi bør bestrebe oss å unngå i størst mulig 2. Næringsmessige konsekvenser av ulike valg i olje- grad at de som bor i dette landet skal få glede av politikken fram til år 2000 oljeinntektene. Det er derfor fortsatt et sterkt behov I Regjeringens Langtidsprogram for perioden for å klarlegge problemstillingene omkring de av- 1982-85 presentert i St. meld. nr. 79 (1980-81) er det veininger vi står overfor i opplegget av oljepoli- også laget skisser for utviklingen fram til år 2000. tikken. Disse foreligger i tre alternativer — kalt L, M og H — For jeg går over på å skissere noen mulige og skiller seg fra hverandre hovedsakelig ved ulike utviklingsbaner for norsk økonomi fram mot århund- forutsetninger om utviklingen i internasjonal øko- reskiftet skal jeg først illustrere ved et eksempel at nomi og hvordan disse vil gjøre seg gjeldende ulikt teoretisk utgangspunkt kan lede til ulike kon- innenlands. (Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å klusjoner, f.eks. om hva vi har brukt av oljeinntekter lese ut av dokumentet hva som egentlig er forutsatt hittil. Ut fra ett synspunkt kan en hevde at vi hittil om bruken av oljeinntekter i disse skisser.) Alterna- ikke bare har brukt av oljeformuen gjennom det vi tivene tar ikke sikte på å vise konsekvenser av har klart å utvinne, men også en god del på forskott alternative valg i oljepolitikken. Med oljepolitikk og derved opparbeidet oss en betydelig gjeld overfor menes her både valg som påvirker aktiviteten innen utlandet på om lag 90 milliarder kroner. Hvis vi oljesektorene og avgjørelser om disponering av derimot tar som utgangspunkt at i de årene vi har oljeinntektene . hatt en oljeutvinning, har vi også hatt en betydelig I de beregninger som jeg skal legge fram noen avkastning på hele vår oljeformue — hvis størrelse resultater fra er det tatt utgangspunkt i Langtidspro- fortsatt er ukjent — i form av prisstigning, vil vi finne grammets mellomalternativ fram til år 2000 i den at det vi har brukt av oljeinntekter hittil inklusive den forstand at det er lagt til grunn de forutsetninger som gjeld vi har opparbeidet overfor utlandet er mindre der er gjort med hensyn til andre sider ved den enn avkastningen. Vi har altså ikke begynt å spise av Økonomiske utvikling enn oljepolitikken. De oljepo- selve formuen ennå. Et regnestykke som undeibyg- litiske valg får imidlertid betydning for de fleste ger denne betraktningen, kan stilles opp som følger: hovedstørrelser i økonomien. Beregningene er utført med modellverktøy som bare avviker i detaljer fra Avkastning og bruk av vår oljeformue det som er anvendt i Langtidsprogrammet, dvs. Forventede totale utvinnbare reserver ifølge Olje- Statistisk Sentralbyrås modell 11 MSG-4. direktoratet: 4 500 Mtoe De oljepolitiske valg som er studert i disse bereg- Pris pr. fat i 1981: 38$ ningene er knyttet til nivået for utvinning og til nivået Anslåtte gjennomsnittlige utvinningskostnader pr. for akkumulering av oljeinntekter i utlandet. De fat for alle reserver: 18$ utvinningsprofilene som er studert er gjengitt i tabell 1. Med ca. 7,5 fat pr. toe og en dollarkurs på kr. 5,80 I perioden 1980-1985 er utviklingen forutsatt å kan den samlede oljeformue anslås til: være identisk med Langtidsprogrammets forutsetnin- ger. Norsk leveringsandel av investerings- og driftsut- F = 4500 • 7,5 • (38-18) • 5,80 = 3 915 000 Mkr. gifter er i midtalternativet forutsatt å være som i Langtidsprogrammets. I alternativet med redusert En treprosents avkastning på denne formuen, altså utvinningstempo forutsettes norske leveranser å ha 3% stigning i nettoprisen, utgjør mer enn det samme relative andel som i midtalternativet. I dobbelte av oljerenten i 1981. alternativet med økt utvinningstempo er de norske Regnestykket er litt mer sofistikert enn det ser ut leveranser forutsatt å være de samme som i midtalter- til i denne oppstillingen. Formuesverdien av olje- og nativet. økningen i utvinningstempoet opp til 120 gassforekomstene er lik den diskonterte verdi av Mtoe forutsettes således ikke å medføre at en større framtidige nettoinntekter ved utvinning. Ved å be- del av norsk produksjonskapasitet nyttes til oljevirk- nytte et kjent resultat fra teorien for uttømmelige somhet. Sosialokonomen nr. 10 1981 35 Tabell 1. Tabell 3. Forutsetninger om utvinningsternpo. Mill. toe. Resultater for tre beregningsalternativ 1980 1990 2000 Beregningsalternativ 50R 90U 90B Redusert utvinningstempo 50 65 75 Langtidsprogrammets forutsetning 50 75 90 Oljeutvinning i år 2000, Mtoe . . . 50 90 90 Økt utvinningstempo 50 75 120 Bruttonasjonalprodukt, vekst- rate 1985-2000 1,9 2,1 2,2 Privat konsum, vekstrate 1985-2000 2,8 2,3 3,8 Offentlig konsum, vekstrate 1985-2000 3,0 3,0 3,0 Bruttoinvesteringer, vekstrate Tabell 2. 1985-2000 2,0 1,8 2,3 Forutsetninger om prisutvikling for olje og gass. Sysselsettingsandel i Industri og bergverk i år 2000, pst. 1985-90 1990-95 1995-2000 (1979 --= 22,9 pst.) 16,7 18,0 13,5 Gjennomsnittlig årlig vekst i Netto fordringer i år 2 000, realpris 3,0 2,0 1,0 milliarder kroner +62 2 550 450 Samme prisforutsetning er lagt til grunn for alle framtidig år, f.eks. år 2000, kan vi tenke oss at alternativer. Denne bygger på Langtidsprogrammets nettobidraget til norsk økonomi ble beregnet ved en forutsetning fram til 1985. Etter 1985 forutsettes sammenlikning med en framskriving av hvordan prisutviklingen som er gjengitt i tabell 2. norsk økonomi ville sett ut i år 2000 uten olje. Dette Langtidsprogrammets forutsetning for oljeprisut- ville unektelig fått noe svært hypotetisk over seg. For viklingen fra 1985 til år 2000 er ca. 2 prosent årlig skissering av en slik referansebane burde man dessu- vekst i realpris. Forutsetningen ovenfor skiller seg ten gå noe tilbake i tid til før oljevirksomhet og altså ikke særlig sterkt fra dette, men har et forløp framtidige oljeinntekter fikk nevneverdig innflytelse som er noe bedre i overensstemmelse med teoretiske på norsk økonomi. overveielser om utviklingen av prisene på petro- Men tankegangen bak en slik referansebane kan leumsressurser. utnyttes på en annen og kanskje mer nærliggende Endelig må det gjøres forutsetninger om bruken av måte. La oss tenke oss en utvikling framover med det oljeinntektene. De oljeinntekter som kan sies å være nåværende utvinningstempo på 50 Mtoe fram til år et netto bidrag til disponibel realinntekt for Norge i et 2000. La oss anta at med et slikt utvinningstempo enkelt år er ikke det samme som eksportinntektene. som jo vil innebære økende oljeinntekter gjennom Til fradrag kommer driftsutgifter i form av va- realprisstigning, vil vi klare å nedbetale utenlands- reinnsats og lønnskostnader, kapitalutgifter i form av gjeld og deretter opprettholde en balanse i utenriks- kapitalslit og avkastning på kapital etter hva kapita- økonomien. Det vil si at vi i denne referansebanen len kunne ha kastet av seg i alternative anvendelser. bruker alle oljeinntekter etter å ha betalt ned Statistisk Sentralbyrå gjorde i Økonomisk Utsyn utenlandsgjeld. Andre utviklingsforløp med høyere 1980 et forsøk på å definere og beregne et uttykk for utvinningstempo kan vi da måle mot referansebanen nettobidraget fra oljevirksomhet for det året og ved å se hva de innebærer av økning på to skalaer; definerte i den forbindelse et begrep oljerente som er innenlandsk konsumnivå og akkumulerte reserver i ment å uttrykke nettopp dette nettobidraget. Olje- utlandet. renten kan oppfattes som en sum av en grunnrente og et monopolpristillegg. I Byråets oppstilling for 1980 var produksjonsverdien for olje og gass 43 milliarder Oversikt over beregningsalternativer kroner hvorav oljerenten utgjorde 31 milliarder kroner, altså ca. tre fjerdedeler av brutto- Referansebane produksjonsverdien. (Et litt tvilsomt punkt i Byråets 1. 50 Mtoe i år 2000, utenlandsgjeld nedbetales, oppstilling kan være at oljerenten er definert slik at deretter balanse i utenriksøkonomien. (50R) den omfatter en del av utbyttet i utenlandske selskap.) Utenlandsakkumulering En slik statisk definisjon av inntektsbidraget fra 2. 75 Mtoe i år 2000, alle oljeinntekter utover dagens oljevirksomhet får ikke med seg at det kan være ulike nivå akkumuleres i utlandet. (75U) former for indirekte virkninger — både positive og 3. 90 Mtoe i år 2000, ellers som 2. (90U) negative — på resten av økonomien som følge av oljevirksomheten. Stimulanser til produktutvikling Bruk av oljeinntekter innenlands og ny teknologi gjennom leveranser til Nordsjøvirk- 4. 75 Mtoe i år 2000, 2 års bruttoproduksjonsverdi somheten er ett eksempel, negative virkninger gjen- akkumuleres i utlandet, alt annet brukes hjemme. nom utilsiktet pris- og kostnadspress et annet. For et (75B) 36 Sosialøkonomen nr. 10 1981 Tabell 4. Fylkesvise andeler av sysselsetting beregnet ved hjelp av region. Tallene er avstemt mot langtidsprogrammets tall. Alternativ L Alternativ M Alternativ H 1973 1978 1985 1990 2000 1985 1990 2000 1985 1990 2000 Østfold 5,5 5,3 5,1 4,9 4,1 5,2 5,1 4,8 5,2 5,2 5,0 Akershus 6,0 6,2 6,8 7,2 7,8 6,6 7,1 7,8 6,5 6,9 7,4 Oslo 19,7 21,6 21,9 22,0 21,1 22,1 22,4 22,6 22,0 22,5 23,0 Hedmark 3,9 3,8 3,5 3,6 3,9 3,5 3,5 3 , 5 3,6 3,5 3,5 Oppland 3,9 3,7 3,5 3,6 3,8 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 3,6 Buskerud 5,0 5,0 4,8 4,7 4,3 4,9 4,8 4,7 4,9 4,9 4,8 Vestfold 4,0 4,2 4,2 4,1 3,9 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 Telemark 3,5 3 8 3,8 3,7 3,3 3,8 3,8 3,6 3,9 3,9 3,8 Aust-Agder 1,8 1,8 1,8 1,8 1,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1,8 1,9 Vest-Agder 3,0 2,8 2,7 2,7 2,8 2,7 2,7 2,8 2,7 2,7 2,7 Rogaland 6,6 6,4 6,5 6,4 6,2 6,5 6,4 6,0 6,6 6,5 6,4 Hordaland 9,0 8,8 8,9 8,9 9,2 8,9 8,9 9,1 8,8 8,7 8,7 Sogn og Fjordane 2,4 2,4 2,2 2,1 2,1 2,1 1,9 1,5 2,3 2,1 1,8 More og Romsdal 5,3 5,1 4,7 4,5 4,8 4,8 4,6 4,6 4,7 4,5 4,3 Sør-Trøndelag 5,8 5,5 5,7 5,7 6,1 5 , 6 5,6 5,7 5,6 5,6 5 , 8 Nord-Trøndelag 2,6 2,3 2,2 2,2 2,2 2,2 2,1 2,0 2,2 2,2 2,1 Nordland 5,4 5,3 5,5 5,5 5 , 7 5 , 4 5 , 5 5,6 5 , 4 5 , 5 5 , 3 Troms 3,2 3,1 3,2 3,4 3,8 3,1 3,2 3,4 3,0 3,0 3,1 Finnmark 1,7 1,4 1,5 1,5 1 , 5 1,5 1,4 1,2 1,5 1,4 1,3 Ekstrafylket 1) 1,7 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1 , 5 1,4 1 , 5 1,4 1,4 Hele landet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1) Omfatter rekrutter og utenlandsk arbeidskraft i utenriks sjøfart og oljevirksomhet. Tabell 5. Sysselsetting etter næring, relative andeler (årsverk) Langtidsprogrammets tall Alternativ L Alternativ M Alternativ H 1962 1979 1985 1990 2000 1985 1990 2000 1985 1990 2000 Jordbruk, skogbruk og fiske 18,4 8,3 7,6 7,0 6,1 7,6 6,7 5,3 7,5 6,3 4,4 Industri og bergverk 24,6 22,8 20,0 17,4 12,4 20,6 18,7 15,1 20,9 19,5 16,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 8,3 8,4 8,3 8,2 8,0 8,1 8,5 8,4 8,1 8,4 7,9 Kraftforsyning og vannforsyning . . . 0,9 1,0 1,2 1,3 1,4 1,1 1,2 1,4 1,1 1,2 1,4 Varehandel m.v. 12,4 13,3 13,6 13,6 13,4 13,3 13,1 13,1 13,1 12,7 12,0 Annen samferdsel 6,0 8,3 8,4 8,9 9,8 8,5 9,0 10,2 8,4 8,9 9,9 Privat tjenesteyting 12,4 14,6 16,0 17,0 19,1 15,9 16,8 19,0 15,6 16,2 17,9 Offentlig forvaltning 13,0 21,2 22,8 24,6 27,9 22,8 24,1 25,9 23,1 24,7 28,5 Alle næringer utenom utenriks sjøfart og oljevirksomhet 96,1 97,9 97,9 98,0 98,1 97,9 98,1 98,4 97,8 97,9 98,0 Utenriks sjøfart 3,9 1,7 1,5 1,4 1,2 1,6 1,3 1,0 1,7 1,5 1,3 Oljevirksomhet - 0,4 0,6 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,5 0,6 0,7 Alle næringer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 5. 90 Mtoe i år 2000, ellers som 4 (90B) vekstrate for bruttoinvesteringene reflekterer derfor 6. 120 Mtoe i år 2000, importandeler forutsettes bare forskjellen i investeringer som følge av utvin- betydelig økt for jordbruk og tjenesteytende ningstempo og boliginvesteringer som varierer med næringer for å lette omstillinger, 2 års bruttopro- veksten i privat konsum. Alternativene innebærer duksjonsverdi akkumuleres i utlandet. (120B) imidlertid betydelig omfordeling av kapital mellom næringene. Poenget med å la alternativet til uten- Det er foreløpig bare gjennomført beregninger for landssakkumulering være en ensidig vekst i privat alternativet 50R, 90U og 90B. konsum er ikke ment som et uttrykk for realisme, Noen sentrale beregningsresultater fra disse alter- men bare en forenkling i sammenlikningen mellom nativene er gjengitt i tabell 3. På grunn av noen de to hovedalternativer: bruk av inntektene hjemme beregningsmessige problemer som ikke har blitt helt og utenlandsakkumulering. Tallene for netto fordrin- tilfredsstillende løst kan disse resultatene bli noe ger er i løpende priser med en forutsetning om ca. endret i den endelige versjon. 6% årlig prisstigning. Realavkastningen ute er forut- I disse beregningene er all bruk av oljeinntekter satt å være 2% p.a. altså omlag det samme som innenlands forutsatt å gå til privat konsum og ikke til prisstigningen på olje. investering eller offentlig konsum. Forskjellen i Sosialokonomen nr. 10 1981 37 3. Hvor skal vi bo? detaljert datamateriale blant annet kryssløpstabeller Ved hjelp av økonometriske modeller, f.eks. den med mer enn 30 næringer for hvert av fylkene. som jeg hentet resultater fra ovenfor, kan man få et Forutsetningene om interregionale transaksjoner er brukbart metodisk grep på en problemstilling om basert på enkle forholdstall observert i et basisår. framtidig næringsutvikling, dvs. hva vi skal leve av og Modellen omfatter ikke thangssiden av arbeidskraft, drive med her i landet. Framskriving av et bosettings- men bare etterspørselen slik den framkommer av monster, f.eks. i tilknytning til en antatt næringsut- fylkenes næringsstruktur og handelsmønster. Tallene vikling, er en oppgave av noe annen karakter. Selv bør derfor fortrinnsvis tolkes som tendenser i etter- om de enkelte regioner har markerte ulikheter i spørselen etter arbeidskraft og ikke som uttrykk for næringsstruktur, kan ikke sysselsettingens og boset- markedsløsninger. Ringvirkninger av oljevirksomhe- tingens fordeling på regioner, f.eks. fylker avledes på ten tas ikke godt vare på i modellen. en enkel måte fra en gitt næringsutvikling for hele BosettingsmOnsteret er stadig mindre knyttet til landet. Forsøk på å framskrive bosettingsutviklingen næringsfordelingen. Det kan derfor lett bli noe for en lengre periode, f.eks. fram til år 2000, kan meningsløst over slike regneeksersiser som dette der derfor lett komme galt avsted og gi nokså menings- observasjoner fra 1970-tallet projiseres flere tiår løse resultater. Verken en regions næringssammen- framover, selv om det skjer ved hjelp av en stor og setning eller en nærings regionale fordeling kan detaljert modell. Liknende beregninger kan utføres betraktes som særlig strukturelt bestemt i et langsik- for de alternativer jeg har presentert tidligere, men tig perspektiv bortsett fra enkelte opplagte unntak. dette er foreløpig ikke gjort. Med disse forbeholdene skal jeg likevel legge fram En forutsetning for å kunne realisere konsumvekst noen tall for den fylkesvise fordeling av sysselsettin- som følge av bruk av oljeinntekter er mobilitet gen i år 2000. Disse tallene er beregnet ved hjelp av mellom næringer. Implikasjonene om forskyvninger i Statistisk Sentralbyrås modell for regional- sysselsetting mellom næringer er ikke oppsiktsvekk- økonomisk utvikling, kalt REGION. Beregningene ende med historiske mål, men forskyvningene på er et forsøk på å bryte ned på fylker framskrivingene 1950- og 1960 tallet var dominert av bevegelser fra for 1985, 1990 og for år 2000 i Langtidsprogrammet i primærnæringene, mens det nå er sekundærnæringe- de tre alternativene L, M og H (tabell 4 og 5). Alle ne som avgir sysselsetting. alternativene har som nevnt samme oljeutvinnings- En sammenlikning mellom forskyvningene mellom tempo og om lag samme akkumulering av oljeinntek- næring og forskyvningene mellom fylker viser at ter i utlandet. Om alternativ L heter det at det næringsforskyvningene er av relativt større omfang. beskriver «en utvikling med svak vekst i internasjo- Dette viser at fylkene som regionale enheter har nal økonomi i tillegg til inflasjons- og omstillings- relativt balansert meningsstruktur og at det er grunn problemer innenlands». Alternativ M innebærer til å vente større forskyvninger innen fylkene enn «moderat vekst i internasjonal økonomi og at Norge mellom dem. makter å opprettholde full sysselsetting, men at det likevel kan være forholdsvis store problemer med inflasjon og omstillinger». Alternativ H sies å «il- 4. Avslutning lustrere en utvikling med høy vekst i internasjonal De viktigste valg vi står overfor i opplegget av Økonomi , og at Norge velger å fore en økonomisk oljepolitikken er knyttet til utvinningstempoet og vekstpolitikk og at dette lykkes». Vekstratene for inntektsanvendelsen. På begge disse områder bør de bruttonasjonalproduktet fra 1985 til år 2000 i de tre valg som treffes være fundert i en langsiktig strategi alternativene er henholdsvis 1,5, 2,3 og 3,1 prosent. for utviklingen av norsk økonomi. Utvinningstem- Sysselsettingen er høyest i H og minst i L. Som man poet lar seg ikke påvirke særlig sterkt på kort sikt på kan se i tabellen er sysselsettingsandelen i industri og grunn av den lange planleggings- og investeringsperi- bergverk høyest i alternativ H. I alternativ L er oden ved utbygging av nye felt. Inntektsanvendelsen sysselsettingen i industri og bergverk i år 2000 bare kan lettere endres og tilpasses på kortere sikt. Dette vel 70 prosent av hva den er i alternativ H. er ikke uten videre en fordel. Vi kan ikke utelukke at Forskjellen i industrisysselsetting slår sterkt igjen- vårt politiske system fungerer slik at kortsiktige nom i de fylkesvise tallene. Gamle industrifylker som prisgevinster eller valutakurssvingninger kan påvirke Østfold og Buskerud kommer dårlig ut. De fylker der inntektsanvendelsen sterkere enn ønsket ut fra en sysselsettingen ser ut til å vokse sterkere enn lands- langsiktig strategi. Anvendelsen av inntektene stiller gjennomsnittet er først og fremst de fylker som er de således store krav til den politiske styring. sentrale i landsdelen: Oslo og Akershus, Hordaland, Foreløpig er det utviklet lite både av politisk Sør-TrOndelag og Troms. Kanskje noe overraskende filosofi og teknikk omkring dette. Det finnes f.eks. er Nordland gitt relative lyse utsikter. Flere av svært få betraktninger om dette i Langtidsprogram- fylkene har markerte forskjeller i sysselsettingsandel met hvor det ellers naturlig ville hatt sin plass. Den mellom lavvekst- og høyvekstalternativet. eneste behandling av usikkerhet om den økonomiske Men tallene må ikke tas for mer enn det de er. gevinsten av oljevirksomheten som forekommer i Modellen REGION bygger på et omfattende og offentlige dokumenter er den såkalte nedjustering 38 Sosialøkonomen nr. 10 1981 med 10, 15 eller 20% av produksjonstallene i vi så finner en formue som vi ikke visste at vi eide, så Nasjonalbudsjett og Langtidsprogram. Det represen- bør dette gi seg utslag både i konsum i dag og i terer et forsøk på å ta hensyn til usikkerheten i konsum i morgen. Hvis vi legger alt til side for en oljeinntektene, men på en svært lite tilfredsstillende ukjent framtid, så prioriterer vi framtidige generasjo- måte. Til dels virker denne nedjusteringen direkte ner for sterkt. misvisende: Det viktigste er ikke hvor stor utskeielse vi Jeg viste innledningsvis et regnestykke for hvor eventuelt koster på oss i starten, men hvordan vi stor vår oljeformue er. Størrelsen ifølge det regne- legger opp den langsiktige disponering av formuen stykket svarer omtrent til 10 års bruttonasjonalpro- for framtidig anvendelse etter at festen er over. Det dukt. Om vi sammenlikner med en person som får en spesielle med vår oljeformue er at både størrelsen og uventet arv eller gevinst i tipping, så svarer det altså avkastningen er usikker. Hvis vi følger Thonstads til om lag 500 000 kr for en gjennomsnittlig lønnsta- resonnement bør vi ikke utelukke at prisstigningen ker. En vanlig nordmann vil vel i en sånn situasjon på olje innenfor en overskuelig horisont kan falle så unne seg en fest og kanskje ta spanderbuksene på. dramatisk at hele formuesverdien forsvinner. Det samme kan en nasjon gjøre, i og for seg er det Uansett hvor sannsynlig eller usannsynlig en antar kanskje bare god mentalhygiene også på det nasjona- at akkurat den utviklingen skulle skje, så stiller oljepolitikken helt spesielle krav til le plan. Noen vil hevde at det vi som nasjon gjorde i en politikk som tar sikte på å gjennomføre langsiktige målsettinger. årene etter 1974 nettopp var å begynne å bruke Det er vel ofte slik i vårt samfunn at langsiktige oljeinntekter mer hemningsløst enn vi vil kunne målsettinger trekkes opp i perspektivplaner fortsette med. Jeg er ikke enig i et slikt synspunkt, og komi- teutredninger, men når det kommer til konkrete men det er i og for seg god velferdsteoretisk logikk i dagspolitiske avgjørelser forsvinner de langsiktige dette. Resonnementet er som følger: Hvis vårt målsettinger gradvis i bakgrunnen. Ofte er det beslutningssystem fungerer som det skal, så har vi i kanskje også det beste. Men med avgjørelsene i likevekt en riktig avveining mellom konsum og vekst, oljepolitikken bør det være annerledes. dvs. mellom konsum i dag og konsum i morgen. Hvis Ama ue sis i eks o ma ke s o i g og i e as o a øko omi Ama ue se å e ag ige a s a o øko omi age e e e o-å ige s u ium i «Me ka i ysk og i e as o a a e » ( a eks o ma ke s ø i g i e as o a a e og a u asys eme i s i i ge k e es øye e u a i g i øko omi og s esia ku ska e i e ag e e u e iks a e eks a o sk i g u e i g u e is i g og/e e e e a aksis e e ø ske ig me e iss k e ska i ma ke e e i Me om-Eu o a Ama ue se ø es i ø s i - e ka søkes om o ykk i ø s eama ue sis ø s i Søk a s is a ua 19 u s e ig u ys i gs eks s i i gs e e k i g og æ me e o ys i ge om s i i ge ås e e e e se i ØS O e e o ( 31 5 IS IK S ØGSKO E Os A é - 175 a e Sosialøkonomen nr. 10 1981 39 S nnb r t l r « a u a o i iske o eme » 20. — 22. j n r 82, M r d l r th t ll, M r d l OG AM O s ag a ua Un v r t t t p nd t A bjørn d th — r t r r d S ånl nd — r n Un v r t t t O l Ak ue u e i g a e i e as o a e I as o ko ku a see e og s a i ise- øko omiske si uas o K a i o sk oko- i gs o i ikk i e i e å e øko omi omisk o i ikk o o ima i as i g me e sy i y e og i e a a se r t r Arn — r n E a i ge e me o sk ku s o i ikk e e n n n t r lf r th 197 e ak i ge om e øko omisk- o i iske o egg o a g i s og am e io e n j f Sv rr W lt r t ft — Chr t 19 - 5 Im ikas o e o o ges s i i g n n Kr d t . som e e ue ka i a eks o ø og å U ike mo e e o o sk ka i a eks o ku s o i ikke eg e i ge s sy å a u- e o e o i e a ise i g a a u a egu e- a egu e i ge i ge o a ka e s ik i e a ise i g e e ue g e om ø es u e e sy i e ge- og k e i - og a u a o i ikke ? e ag a ua K nt r j f r St n — r n n n d r tør G r Stør r — r i e se ak ue e o eme i a u a egu e- dr . - i ge o sk y o s a u a- og i a ss a egi å ko og a g sik o s ag 1 a ua t r l Ar n t n — USA t r l Ar n t n — USA a u a og ose A a yse a e øko omiske o i ikk Ko - sek e se o a u aku se e å ld n nn n 4. j n r t l r S lø n r r n n , St r t. 26, O l — tlf. (02 20 22 64. K r v ft r. 2.800,— f r dl r, r. 2. 00 f r dl r. Av ft n r l v r pph ld. Opph ld t ft n r . r. . 0,— ( n .v. r. . 0,— (dbl.v. . K r v ft n n nnb t l v r b n r nt 600 .0 . 408, p t r 6 8 8 , ll r pr. j . t r Chr t n n Kr d t d ø n b t nd h r j rt d t l å pr nt r v nn vnt pr r . Sosialøkonomen nr. 10 1981