DOCSLIB.ORG

HI-500 Stenhammer Mari Venevill.Pdf (671.7Kb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
HI-500 Stenhammer Mari Venevill.Pdf (671.7Kb) ”Stadig er vi paa Fremskridtets Vei til det store Maal: Mænd og Kvinder som jevnbyrdige Borgere.”1: En sammenligning av kampen for kvinnestemmerett i Norge og Storbritannia, 1850-1930. Mari Venevill Stenhammer Veileder Knut Dørum Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2016 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie 1 Qvam 1913 Forord Straks er to år ved masterstudiet i historie på UiA over. Det har vært en lærerik og utfordrende periode, fylt av gode faglige diskusjoner, spennende studieemner og seminarer. Det er flere personer jeg vil takke på slutten av dette masterprosjektet. Først og fremst vil jeg rette en takk til min veileder, Knut Dørum, som fra starten av har utfordret meg og presset meg til å prestere best mulig. Jeg vil deretter rette en takk til Apostolos Spanos, emneansvarlig på HI-500 dette året. Takk for gode råd og innspill, og for at du hele tiden har hatt troen på meg. Jeg vil også takke ansatte og studenter ved Universitetet i Stavanger som kommenterte mitt utkast på seminaret vårt på Hå, og øvrige ansatte i historie på UiA. En stor takk går til mine medstudenter på masterstudiet. Takk for alle kaffekopper vi har delt, all støtte og våre gode faglige diskusjoner. Til slutt vil jeg rette en takk til familie og venner, som har hatt stor tro på meg, som har motivert meg når jeg har vært nede og som ikke minst har korrekturlest oppgaven min. Mari Venevill Stenhammer Kristiansand, 30. april 2016 Innholdsfortegnelse Forkortelsesoversikt .................................................................................................................. i Tidslinje ..................................................................................................................................... ii Kapittel 1: Introduksjon .......................................................................................................... 1 1.1 Tema for oppgaven ............................................................................................................................. 1 1.2 Avgrensning ....................................................................................................................................... 2 1.3 Problemstillinger ................................................................................................................................ 2 1.4 Tese ..................................................................................................................................................... 3 1.5 Forskningssituasjon ............................................................................................................................ 4 1.6 Teori og begrepsavklaring .................................................................................................................. 6 1.7 Metode og kildebruk ........................................................................................................................... 9 1.8 Disposisjon ....................................................................................................................................... 10 Kapittel 2: Kvinneideal, borgerideal og politisk kultur i endring ..................................... 11 2.1 Innledning ......................................................................................................................................... 11 2.2 Kvinneidealene ................................................................................................................................. 11 2.3 Borgeridealene .................................................................................................................................. 15 2.4 Politisk kultur ................................................................................................................................... 17 2.5 Demokratisering ............................................................................................................................... 19 2.6 Konklusjon ....................................................................................................................................... 21 Kapittel 3: Kvinner i offentligheten ...................................................................................... 24 3.1 Innledning ......................................................................................................................................... 24 3.2 Utdypning av offentlighetsbegrepet og dets kritikk ......................................................................... 25 3.3 Kvinner i den kulturelle offentlighet ................................................................................................ 28 3.3.1 Norge ......................................................................................................................................... 29 3.3.2 Storbritannia ............................................................................................................................. 30 3.3.3 Sammenligning .......................................................................................................................... 31 3.4 Kvinner i religiøse offentligheter ..................................................................................................... 33 3.4.1 Norge ......................................................................................................................................... 34 3.4.2 Storbritannia ............................................................................................................................. 36 3.4.3 Sammenligning .......................................................................................................................... 37 3.5 Kvinner i den økonomiske offentlighet ............................................................................................ 39 3.5.1 Norge ......................................................................................................................................... 40 3.5.2 Storbritannia ............................................................................................................................. 41 3.5.3 Sammenligning .......................................................................................................................... 43 3.6 Konklusjon ....................................................................................................................................... 44 Kapittel 4: Politikere og politiske partier ............................................................................. 47 4.1 Innledning ......................................................................................................................................... 47 4.2 De politiske partienes syn på kvinnestemmeretten .......................................................................... 48 4.2.1 Venstre og The Liberal Party .................................................................................................... 48 4.2.2 Høyre og The Conservative Party ............................................................................................. 50 4.2.3 Arbeiderpartiet og Labour Party .............................................................................................. 52 4.2.4 Sammenligning .......................................................................................................................... 54 4.3 Argumenter for og imot kvinnestemmeretten .................................................................................. 55 4.3.1 Norge ......................................................................................................................................... 55 4.3.2. Storbritannia ............................................................................................................................ 58 4.3.3. Sammenligning ......................................................................................................................... 60 4.4 Konklusjon ....................................................................................................................................... 62 Kapittel 5: Stemmerettsforeningene – Organisering, mål og virkemidler ........................ 64 5.1 Innledning ......................................................................................................................................... 64 5.2 Organisering ..................................................................................................................................... 65 5.2.1 Norge ......................................................................................................................................... 65 5.2.2 Storbritannia ............................................................................................................................. 67 5.2.3 Sammenligning .......................................................................................................................... 68 5.3 Mål .................................................................................................................................................... 69 5.3.1 Norge ......................................................................................................................................... 70
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Kvinner Selv Stod Opp Og Strede Som De Vare Menn” Om Kvinnekamp Og Stemmerett
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.58 Side 32 ”Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn” Om kvinnekamp og stemmerett TORA AASLAND Linjene i overskriften er hentet fra nasjonalsangen. Den 1850 og utover. Gina Krog ble født i 1847, Fredrikke ble skrevet lenge før det var en selvfølge at kvinner og Marie Qvam i 1843, Fernanda Nissen i 1862, og menn skulle ha like rettigheter. Bjørnstjerne Bjørnson Rogalands egen Anna Gjøstein ble født i 1869. Alle disse skrev opprinnelig ”Ja vi elsker” til Stortingets åpning i har betydd mye for kvinnekamp og for stemmerett til alle. 1859, men den ble offisielt Norges nasjonalsang i 1864 i forbindelse med 50 års-feiringen av Grunnloven. Alt dette BAKGRUNN FOR STEMMERETTSKAMPEN var en viktig del av nasjonsbyggingen, som engasjerte både Den 11. juni 2013 var det 100 år siden alle kvinner fikk menn og kvinner. stemmerett i Norge. Det er et jubileum vel verdt å feire, og det gjøres da til gangs over hele landet – hele året. Vi Mens Henrik Wergeland var pådriver for å feire grunn - feirer at demokratiet ble tilgjengelig for alle. Før 1913 lovsdagen den 17. mai som nasjonaldag, banet hans yngre måtte du enten være rik eller mann for å ha stemmerett. søster, Camilla Collett, vei for kvinnestemmer i den of - fentlige debatt. Camilla var født i 1813, og det kom sterke Norge var et foregangsland når det gjaldt allmenn kvinner etter henne utover på 1800-tallet. Noen av de stemmerett. Av de nordiske land var bare Finland før oss. viktigste forkjemperne for kvinners stemmerett og Både kvinners rettigheter generelt og allmenn stemmerett kvinners deltakelse i samfunnet vokste opp i tiårene fra spesielt var sterke elementer i en viktig internasjonal 32 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.58 Side 33 demokratiutvikling.
    [Show full text]
  • Win the Vote
    2 3 4 6 11 New Biennial Future Norwegian- Vault Platform, New Member Event Archivists Learn American Project Directions October 24 at NAHA Suffragists Update THE NEWSLETTER OF THE NORWEGIAN-AMERICAN HISTORICAL ASSOCIATION | FALL 2020 VOLUME 177 2019 ANNUAL REPORT NORWEGIAN- INSIDE AMERICAN SUFFRAGISTS HELP WIN THE VOTE NEW PLATFORM, BIENNIAL MEMBER EVENT ARCHIVES NEW DIRECTIONS GOES ONLINE REMAIN The NAHA biennial member event will be held virtually this year, CLOSED DUE Saturday, October 24, at 10:30 a.m. Central Daylight Time. Erika Jackson, t was good to have so many NAHA members and friends at our virtual program associate professor of history at Colorado Mesa University, will be the TO COVID-19 “New Directions in Migration Research” on May 14. We were fortunate to have featured speaker, on “Becoming White: The Case of Scandinavians in The St. Olaf College campus I emigration scholar Terje Mikael Hasle Joranger, director of the Norwegian Emigrant Chicago.” Following the presentation, NAHA will conduct its member will remain closed to the Museum, as guest speaker. Joranger has done extensive work on the business meeting. public this fall, including the migration of Norwegians to America, some of it as a NAHA research Rølvaag Memorial Library, associate. He is a co-editor of Nordic Whiteness and Migration to the USA: which is home to NAHA. While on the A Historical Exploration of Identity (Routledge, 2020). Erika Jackson we are not able to schedule cover I would like to call out two aspects of the event that reflect several of appointments for researchers the association’s new strategic goals.
    [Show full text]
  • Ordering Power from Shore
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Ordering Power from Shore An STS analysis of electrification of the Norwegian Continental Shelf Kristoffer Lorentsen Master thesis at TIK Centre for Technology, Innovation and Culture UNIVERSITY OF OSLO Fall 2015 II Ordering Power from Shore An STS analysis of electrification of the Norwegian Continental Shelf Master thesis – University of Oslo Kristoffer Lorentsen Word count: 19 968 III © Kristoffer Lorentsen 2015 Ordering Power From Shore: An STS analysis of electrification of the Norwegian continental shelf Kristoffer Lorentsen http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, University of Oslo IV Abstract Power from shore is a Norwegian climate mitigation strategy that is situated in the middle of the Norwegian paradox of being both a climate-nation and an oil-nation. In physical terms, power from shore, or electrification, is the use of electrical energy from the Norwegian mainland to replace emission-intensive gas turbines that are producing electricity on the continental shelf. The ambition is to mitigate emissions from the extraction process. This thesis is a qualitative study of bureaucratic documents that seeks to answer the question: What is power from shore? Drawing on resources and insights from Science and Technology Studies, this open question is answered by studying the ordering of power from shore within Norwegian climate politics. The materials studied is a report series from the Norwegian public administration that includes three reports spanning from 1997 to 2008, as well as a political process from 2014 where the Norwegian parliament demanded electrification of the upcoming oil-fields on the Utsira High, a geological formation in the sea 200 km off the west coast of Norway.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Stemmerettsjubileet Sluttrapport a Innholdsfortegnelse
    SLUTTRAPPORT Stemmerettsjubileet sluttrapport a Innholdsfortegnelse Forord . 1 Stemmerettskomiteen og komiteens mandat . 3 Innledning . 4 Sekretariatet og Stemmerettskomiteen . 6 Fire verdier, fire pionerer, fem regioner – og folkelighet . 7 Ressurser, økonomi og sektoransvars prinsippet . 13 Mobilisering og «rigging» av en regional og lokal jubileumsstruktur . 15 Sektorer med betydelige bidrag . 19 Stemmerettsjubileets fire hovedsatsinger . 22 Stemmerettsjubileets hovedtiltak . 28 Satsingen internasjonalt . 33 Tilskudd til lokale og regionale aktiviteter . 34 Evaluering av bruken av tilskuddsmidler til personer, organisasjoner og institusjoner . 38 Presse og kommunikasjon . 41 Takk til . 44 Jubileets fotavtrykk . 48 Forkortelser: BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) FAD: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) FOKUS: Forum for kvinner og utvikling (FOKUS) KD: Kunnskapsdepartementet (KD) KIM: Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KRD: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) KUD: Kulturdepartementet (KUD) OMOD: Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) PRIO: Peace Research Institute Oslo (PRIO) UD: Utenriksdepartementet (UD) b Stemmerettsjubileet sluttrapport Forord Grunnlovsforslaget om alminnelig Vi har i denne rapporten også valgt å stemmerett for kvinner ble enstemmig framheve de arrangementer og tiltak vedtatt av Stortinget 11. juni 1913, som vi, på vegne av regjeringen, har Kirsti Kolle Grøndahl, 23 år etter at den første debatten om vært ansvarlige for. I tillegg har vi og Stemmerettskomiteens leder Foto: Fylkesmannen i Buskerud kvinnestemmerett fant sted. Grunnlovs­ sekretariatet ønsket å dokumentere alle endringen ble kunngjort 7. juli 1913: de små og store arrangementer landet over, alt det som har vært med på å gi «§ 50. Stemmeberettigede ere de Stemmerettsjubileet et solid fotavtrykk bredt spekter av tiltak, arrangementer norske Borgere, Mænd og Kvinder, i nåtiden, men som også vil stå seg i og aktiviteter.
    [Show full text]
  • Ane Høyem: "Fra Tvil Til Triumf. Kvinnebevegelsens Internasjonale
    FRA TVIL TIL TRIUMF Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913 Ane Høyem Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 © Ane Høyem 2013 Fra Tvil til Triumf Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913. Ane Høyem http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II III IV Forord Jeg vil først og fremst takke professor Gro Hagemann for veiledning, inspirasjon, interessante samtaler og råd. Dernest vil jeg takke professor Hilde Sandvik som var min veileder i første del av masterstudiet. Takk, Hilde, for at du inspirerte meg til å skrive om det internasjonale arbeidet til kvinnebevegelsen! Jeg vil også takke kollokviegruppene til Sandvik og Hagemann for støtte og lesing underveis, samt øvrige medstudenter på masterprogrammet. Spesielt vil jeg takke Linn Annette Lund Thorsen, og Miriam Finset for verdifulle innspill og korrekturlesing. De ansatte ved spesiallesesalene på Gunnerusbiblioteket i Trondheim og Nasjonalbiblioteket i Oslo fortjener også takk. Familien min skal også ha en stor takk. Min mor Jørun, min bror Sivert og kjæresten min Henrik har på ulike vis bidratt med oppmuntring, råd og lesing i løpet av prosessen. Jeg vil også takke onkel Olav og Bodil for støtte under de mange arkivreisene til Trondheim. I tillegg vil jeg rette en spesiell takk til Solveig Onsøien og Anders Svensson. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt noe av. Fremfor alt føler jeg en stor takknemlighet overfor de kvinnene jeg har blitt kjent med gjennom arbeidet med denne masteroppgaven, og da spesielt Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Ane Høyem, november 2013. V Forkortelser: International Council of Women forkortes til ICW.
    [Show full text]
  • Gender-Equal-Forerunners-.Pdf (1.363Mb)
    Gender Equal Forerunners? Images and Imaginings of the Nordic Countries in the International Women’s Suffrage Movement 1904-1914 Albertine Jensen Vangen Institute of Archaeology, Conservation and History University of Oslo Spring 2020 i ii Gender Equal Forerunners? Images and Imaginings of the Nordics in the International Woman Suffrage Alliance 1904-1914 iii ã 2020 Albertine Jensen Vangen Gender Equal Forerunners? Images and Imaginings of the Nordics in the International Woman Suffrage Alliance 1904-1914 Albertine Jensen Vangen www.duo.uio.no Print: Reprosentralen, The University of Oslo iv Summary This thesis analyses the images and imaginings made of the Nordics within the forum of the International Woman Suffrage Alliance (IWSA) between 1904 and 1914. The project aims to uncover not only which images and imaginings were made, but also the lasting impact of these images on the Nordic nations in relation to the status of women. As the Nordic nations are perpetuated as a heaven for women, this thesis aims to explore when and how these images were first constructed in order to tell the origin story of the ‘policy of engagement’ which the Nordic nations – especially Norway – exercise today. v vi Preface I would like to take this opportunity to express my sincere gratitude towards my supervisor Eirinn Larsen without whom a project such as this would - for me - have been an unobtainable feat. I would like to thank you for your patience, guidance and mentorship. The past year has taught me more about the of craft of writing history, than the four years preceding it; and I am forever grateful for the skills I have acquired, however unrefined they might be.
    [Show full text]
  • Kvinner Som Gjekk Føre
    Kvinner som gjekk føre Ei utstilling ved Bibliotek for humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen 2013 Kvinner som gjekk føre I år er det 100 år sidan kvinner i Noreg fekk full stemmerett på like vilkår som menn. Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for humaniora vil markere jubileet med ei utstilling vi har kalla "Kvinner som gjekk føre". Med utgangspunkt i Universitetsbibliotekets eigne samlingar fokuserer vi her på nokre av dei sterke og frie kvinnene som gjekk først i kampen når det gjaldt like rettar for kvinner og menn, som var pionerar på sine felt og opptatt av kvinners frigjering. Dei var føregangskvinner. Dei synte handlekraft og handlingsvilje, uansett om dei var direkte eller indirekte engasjerte i det politiske arbeidet for full stemmerett. Dette gjeld både Camilla Collett, Aasta Hansteen, Ragna Nielsen, Randi Blehr, Rachel Grepp, Fernanda Nissen, Hulda Garborg og Bolette C. Pavels Larsen. I tillegg til dei føregangskvinnene vi tek med i utstillinga, må vi nemne tre kvinner som alle var svært sentrale i kampen for at kvinner fekk full stemmerett i 1913: Gina Krog, Anna Rogstad og Fredrikke Marie Qvam. To menn kan òg nemnast: Hagbard Berner og Viggo Ullmann. © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Pedro Vásquez Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. Første kvinne legg stemmeseddelen i urna ved kommunevalget i 1910. Foto: Oslo Museum. Camilla Collett Ragna Nielsen Camilla Collett (f. Wergeland 1813- Ragna Nielsen (f. Ullmann, 1845-1924) var 1895) er den av følgjande kvinner pedagog og kvinnesaksforkjempar. Ho var ein som helst skulle hatt si eiga utstilling, av grunnleggjarane av Norsk ikkje minst fordi ho i år har 200- Kvinnesaksforening i 1884 der ho var leiar i årsjubileum.
    [Show full text]
  • The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940
    The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Anna M. Peterson Graduate Program in History The Ohio State University 2013 Dissertation Committee: Birgitte Søland, Advisor Robin Judd Susan Hartmann Copyright by Anna M. Peterson 2013 Abstract This dissertation analyzes interactions between politicians, bureaucrats and diverse groups of women over the issue of maternity legislation in Norway between 1880 and 1940. It adds to a rich historiographic debate on welfare state development, women’s roles in the creation of welfare policies, the Scandinavian model of welfare and the institutionalization of women’s birth experiences. During the sixty years that this study encompasses, Norwegian maternity legislation underwent drastic and dynamic changes. From their initial implementation in 1892, maternity policies expanded in coverage, application and protections. This dissertation traces the history of this development along several lines, including local and national political processes and women’s collective and individual influence. While women’s access to maternity provisions steadily increased during this period, these achievements were fraught with struggles. Historical context shaped the types of arguments women could use to advance political debates about maternity. In many cases, these hindrances led to the creation of policies that promoted maternity legislation at the expense of certain groups of women’s autonomy. ii Women did not act as a monolithic group when it came to maternity policies. Feminists, midwives and working women actively participated in the creation of Norwegian maternity policies and adapted them to fit their particular needs and interests.
    [Show full text]
  • Rural and Urban Ethnicity Construction in the Transnational Women's Suffrage Movement Anna M
    University of North Dakota UND Scholarly Commons Theses and Dissertations Theses, Dissertations, and Senior Projects 5-2009 A Dash of Sufferage Spice: Rural and Urban Ethnicity Construction in the Transnational Women's Suffrage Movement Anna M. Peterson Follow this and additional works at: https://commons.und.edu/theses Part of the History Commons Recommended Citation Peterson, Anna M., "A Dash of Sufferage Spice: Rural and Urban Ethnicity Construction in the Transnational Women's Suffrage Movement" (2009). Theses and Dissertations. 2494. https://commons.und.edu/theses/2494 This Thesis is brought to you for free and open access by the Theses, Dissertations, and Senior Projects at UND Scholarly Commons. It has been accepted for inclusion in Theses and Dissertations by an authorized administrator of UND Scholarly Commons. For more information, please contact [email protected]. A DASH OF SUFFRAGE SPICE: RURAL AND URBAN ETHNICITY CONSTRUCTION IN THE TRANSNATIONAL WOMEN'S SUFFRAGE MOVEMENT by Anna M. Peterson Bachelor of Arts, Concordia College, 2004 A Thesis Submitted to the Graduate Faculty of the University of North Dakota in partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts Grand Forks, North Dakota May 2009 This thesis, submitted by Anna Peterson in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Arts from the University of North Dakota, has been read by the Faculty Advisory Committee under whom the work has been done and is hereby approved. This thesis meets the standards for appearance, conforms to the style and format requirements of the Graduate School of the University ofNorth Dakota, and is hereby approved.
    [Show full text]
  • Og Politikk Kvinner I Arbeid
    Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2019 KVINNER I ARBEID OG POLITIKK LEDER T BIAS Kvinner i arbeid TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtids­ og politikk skrift om oslohistorie, arkiv og arkiv­ danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Ranveig Låg Gausdal, byarkivar nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde­ Fra 1901 kunne kvinner med en viss inntekt stemme ved kommunevalg. materialet i Byarkivet. Navnet Tobias Fra 1907 gjaldt det samme ved stortingsvalg. Stemmeretten ble sterkt kommer fra den tiden da Byarkivet holdt utvidet da kvinner fikk stemme på lik linje med menn ved kommunevalget til i ett av rådhustårnene og fikk kalle­ i 1910 og ved stortingsvalg fra 1913. Dette regnes ofte som innføring av navn etter Tobias i tårnet fra Torbjørn alminnelig stemmerett i Norge. Egners barnebok Kardemomme by. Men alminnelig stemmerett gjaldt ikke for alle! De som mottok Akkurat som Tobias er Byarkivet er et fattigstøtte fikk ikke stemme. De fleste av dem var kvinner. Først for sted hvor man kan få svar på det meste. hundre år siden, i 1919, fikk også de fattige stemmerett, og vi kan snakke om stemmerett for alle. Dette jubileet er en av grunnene til at årets Tobias Løssalg kr 50,-. handler om kvinner i arbeid og politikk. Publikasjonen kan lastes ned gratis Seks kvinner kom for første gang inn i bystyret i Kristiania i 1901, og fra www.oslo.kommune.no/byarkivet du kan lese fortellingen om deres første bystyremøte, og portretter av tre av dem. T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie Akkurat som stemmerett for kvinner i starten var avhengig av deres UTGIVER: Oslo byarkiv økonomi, er fortellingen om kvinner i arbeid en fortelling som går gjennom BESØKSADRESSE: Maridalsveien 3 POSTADRESSE: Kulturetaten, Byarkivet, alle samfunnslag, fra forfatter og pedagog Margrethe Munthe til tobakk­ Pb 1453 Vika, 0116 Oslo arbeidersken Alma Marie Hansen.
    [Show full text]