DOCSLIB.ORG

Marin Vintervandring Til Sjøørret I Nord-Norge

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Marin Vintervandring Til Sjøørret I Nord-Norge NINANorskinstitutt for naturforskning Marinvintervandring til sjøørreti Nord-Norge AudunH. Rikardsen StigSandring RuneKnudsen NINAOppdragsmelding 738 NINA • NIKU STIFTELSEN FOR NATURFORSKNING OG KULTURMINNEFORSKNING NINANorskinstitutt for naturforskning Marinvintervandring til sjøørret i Nord-Norge Audun H. Rikardsen • StigSandring RuneKnudsen © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 738 Rikardsen, A.H., Sandring, S. & Knudsen, R. 2002. Marin NINA•NIKUs publikasjoner vintervandring til sjøørret i Nord-Norge. NINA- Oppdragsmelding 738: 1-25. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Tromsø, mai, 2002 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forsk- ISSN 0802-4103 ningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskaps- ISBN 82-426-1310-9 nivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal Forvaltningsområde: publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. Kystøkologi gjør dette nødvendig. Costal ecology Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver e: NINA Oppdragsmelding Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning og NIKU Oppdragsmelding kulturminneforskning (NINA•NIKU) Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- Redaksjon: ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter Karl-Birger Strann fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset, normalt 50-100. Design og layout: Elin Skoglund Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Sats: NINA•NIKU bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, turist- Kopiering: Norservice og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte Opplag: 75 publikasjoner. Opplag: Varierer Kontaktadresse: NINA, avdeling for arktisk økologi Fakta-ark Polarmiljøsenteret Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av 9296 Tromsø NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert Tlf: 77 75 04 00 andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Fax: 77 75 04 01 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: 1200-1800 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Rana, Balsfjord og Kvalsund kommune, Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark. Prosjekt nr.:18360 — Marin vintervandring til sjøørret i Nord-Norge Ansvarlig signatur: k)ak 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppetragsmelding 738 oppdrettsaktivitet er årsaken til forskjellene i Referat infeksjonsgrad mellom fjordsystemene. Rikardsen, A.H., Sandring, S. & Knudsen, R. 2002. Fra tidligere er det dokumentert at sjøørret kan ha stor Marin vintervandring til sjøørret i Nord-Norge. NINA- fleksibilitet med hensyn på ulike livshistoriestrategier. Oppdragsmelding 738: 1-25. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at også den nordnorske sjøørretens marine livshistorie I perioden mars til desember 2001 ble det gjennomført er mer kompleks og fleksibel enn tidligere antatt. Mye er registreringsfiske etter vintervandrende sjøørret er imidlertid fortsatt ukjent omkrig marin vintervandring (Salmo trutta) i Ranafjorden (Nordland), Balsfjorden hos sjøørreten i Nord-Norge. Vi vet for eksempel ikke (Troms) og Repparfjorden (Finnmark, kun september om sjøørreten er sammenhengende i sjøen hele og november). Til tross for lave sjøtemperaturer og vinteren, hvor stor andel som vandrer, geografisk høy saltholdighet, ble det fanget sjøørret i alle utbredelse, opprinnelse til fisken og årsak til fiskeperiodene og med til dels gode fangster i alle vintervandringen. Det kan tenkes at sjøørreten som fjordsystemene. Resultatet viser at mye sjøørret kan vandrer i sjøen om vinteren i Nord-Norge kommer fra oppholde seg i sjøen (i alle fall periodevis) gjennom vassdrag med dårlige overvintringsforhold i ferskvann iintersesongen i enkelte fjordsystemer i alle våre tre (f.eks. mindre elver uten innsjøsystemer), mens de nordligste fylker. Dette strider mot tidligere som har gode overvintringsforhold (f.eks. innsjøer) oppfatninger om at all sjøørret i Nord-Norge tilbringer vinteren i ferskvann. Med hensyn på den overvintrer i ferskvann på grunn av liten salttoleranse framtidige forvaltningen av sjøørret og sjørøye i Nord- ved lave sjøtemperaturer. Norge vil det være en klar fordel at slik kunnskap skaffes til veie. Det er derfor viktig med oppfølgende Sjøørreten ser ut til å foreta en næringsvandring i kartlegging av marin vintervandring og andre sjøen om senhøsten og vinteren ettersom den hadde problemstillinger relatert til marin livshistorie hos disse spist mye marine byttedyr i dette tidsrommet, samt at artene. kondisjonen til fisken så ut til å øke eller var stabil gjennom vinterperioden. Generelt var dietten dominert Emneord: Sjøørret, sjørøye, sjøvandring, marin diett, av krepsdyr (reker, marflo og krill) og børstemark vinter, livshistorie, Salmo trutta, anadromi, lakselus gjennom vintersesongen, og fisk (fortrinnsvis sildeyngel) OM sommeren og høsten. Audun H. Rikardsen & Stig Sandring. Norsk Institutt Magefyllingsgraden til sjøørreten så imidlertid ut til å for Naturforskning, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø, variere mellom ulike fjordsystem og gjennom året. Norge. Sjøørreten i Ranafjorden hadde generelt mer mat i Rune Knudsen. Norges Fiskerihøgskole, Universitetet magen om vinteren enn om sommeren, mens i Tromsø, 9037 Tromsø, Norge. situasjonen var motsatt i Balsfjorden. Denne forskjellene mellom fjordsystemene ble støttet av at sjøørreten i Ranafjorden hadde en høyere kondisjon og fettinnhold gjennom vinteren enn sjøørreten i Balsfjorden, mens situasjonen var motsatt om sommeren. Det ble fanget bra med sjørøye (Salvelinus alpinus) i Repparfjorden i slutten av september og disse beitet mye og nesten utelukkende på marflo. Dette strider også mot tidligere kunnskap, siden sjørøya er antatt å vende tilbake til hjemmevassdraget senest i august måned og vanligvis har lav apetitt i denne perioden. Det kan imidlertid tenkes at (umoden) elvelevende sjø røye oppholder seg lengre i havet enn tilsvarende sjørøye fra vassdrag med innsjøsystemer. I Ranafjorden og Balsfjorden var sjøørreten lite infisert med lakselus om vinteren (november-april) og om høsten (september-oktober), mens enkelte fisk i Repparfjorden i september hadde en infeksjonsgrad som må regnes som høy. Både Ranafjorden og Balsfjorden er per i dag oppdrettsfrie fjorder, mens Repparfjorden har noe oppdrett av laks i fjordsystemet. Det er imidlertid vanskelig å si om 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 738 system in Repparfjord. However, it is difficult to state Abstract if the difference in fish farming activity were due to the observed differences in salmon lice infections of trout Rikardsen, A.H., Sandring, S. & Knudsen, R. 2002. between the fjord systems. Marine winter migrations of sea trout in Northern Norway. NINA-Oppdragsmelding 738: 1-25. Earlier studies have shown that anadromous brown trout can express great flexibility in regard to different During March to December 2001 a registration of life-history strategies. Results from this project possible winter-running brown trout (Salmo trutta) indicates that their marine life-history pattern may be were conducted in three North-Norwegian fjord more complex and flexible than earlier assumed. systems; Ranafjorden (Nordland county), Balsfjorden However, much is still unknown with respect to marine (Troms county) and Repparfjorden (Finnmark county, winter migrations of brown trout in North-Norwegian only during September and November). Despite low fjord systems. For example, we do not know if the sea temperatures and high salinity, sea running trout winter migration is continous, the proportion of were caught during all sampling occasions in all individuals within a population that migrate, fjords. This proves that several brown trout may stay geographical distribution, their origin and the reason 'in saltwater throughout the winter in northern Norway. to winter migration. It may be that the trout This finding contradicts the earlier apprehension that accomplishing marine winter migrations have poor all anadromous brown trout stays in freshwater during conditions for overwintering in their native the winter as a result of low salinity tolerance at low watercourses (e.g. small rivers without lakes), while seawater temperatures. those having good conditions (e.g. lakes) spend the whole winter in freshwater. There is a need for such The trout appear to accomplish a feeding migration at knowledge with regard to future management of sea during late autumn and winter. This follows that anadromous brown trout and Arctic charr in northern
Load more

Recommended publications
  • NGU Rapport 2006.084 Skredkartlegging I Deler Av
    NGU Rapport 2006.084 Skredkartlegging i deler av Balsfjord kommune, Troms Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.084 Gradering: Åpen Tittel: Skredkartlegging i deler av Balsfjord kommune, Troms Forfatter: Oppdragsgiver: Kari Sletten, Lars Harald Blikra, Louise Hansen, Troms fylkeskommune, NGU Terje H. Bargel og Lars Olsen Fylke: Kommune: Troms Balsfjord Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Tromsø 1533 I Balsfjord, 1533 II Tamokdalen, 1533 III Takvatnet, 1533 IV Malangseidet Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 37 Pris: 375,- Kartbilag: 5 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 1997, 1998, 2003 22.11.2006 300701 Sammendrag: Det rapporteres her en geologisk kartlegging av løsmassene i indre deler av Balsfjorden, med vekt på kartlegging av skredavsetninger og utløsningsområder for ulike typer skred. Fordi det foreligger liten kunnskap om frekvenser av jordskred i bratte dalsider er dette viet spesiell oppmerksomhet gjennom en serie gravegroper som gir informasjon om hvor ofte slike skred opptrer. Denne type data er viktig for å kunne estimere sannsynlighet for skred. Den geologiske kartleggingen, frekvensanalysene og de historiske skredhendelsene viser at jordskred, leirskred, snøskred og fjellskred er aktive prosesser i det kartlagte området rundt indre Balsfjorden. Undersøkelsene er utført for å skaffe til veie et geologisk grunnlag for videre analyse og vurderinger av skredfare i kommunen. De geologiske kartene og detaljundersøkelsene som er foretatt vil utgjøre en basis for kommunen når den skal prioritere områder for oppfølgende skredfarekartlegging og faresonering. Det presiseres at de presenterte kartene ikke er skredfarekart, og det er derfor behov for ytterligere undersøkelser for å evaluere skredfaren i de ulike områder.
    [Show full text]
  • Sverige Finland
    LOPPA SILDA STJERNØYA A l Øksfjord t Sennalandet FUGLØYA a f j o A B C D t E F r 1116 e ARNØYA d d e SYMBOLER /SYMBOLS NORD- n n u K KVALØYA s v Turistinformasjon – Office VANNØYA æ Overnatting / Accommodation y Tourist Information – Office Rullestol/Disability-friendly HELGØYA na lø ng Turistinformasjon – Tavle e Bespisning / Dining Barnevennlig/Child-friendly g n Tourist Information – Tablet Bromnes Vannvåg u Talvik F Rafsbotn Mikkelvik Arnøyhamn SPILDRA Matbutikk /Grocery store Flyplass / Airport Jacuzzi/ Jacuzzi REBBENESØYA 1 1 Skjervøy Kafe / Café Suvenir/Souvenirs Mjølvik Skogsfjord Hurtigruten KARLSØY 1119 ALTA Bensin / Petrol Ferge/ Ferry Strøm/Electrical connections Skarsfjord Hansnes Lyngstuva SKORPA Camping / Camping ground Sauna/Sauna Skogsfjordvannet n Sommerferge / Summer ferry N e d E r jo Sykkelutleie / Cycle hire Bar/Bar D Hurtigbåt / Express boat RINGVASSØYA isaf REINØYA R e R 1112 O Nord-Lenangen Båtutleie / Boat hire Kirke / Church Trådløs/Wi-Fi J C2 11 F 1114 Kvaløyvågen 11 Alt 3511 S ULØYA a Rasteplass / Rest area Utsiktspunkt / View point Truger/Snowshoes VENGSØYA Soltindan 988 Finnkroken L e Risvika 1113 L lv N a U et E Hval / Whale Kulturminne / Cultural Heritage Ski/Skiing Skulsfjord d V sun G Grøt 3511 e T N s E 6 Bellvika t Nasjonale Turistveger V Tromvik 11 Grøtfjord 15 Storslett e 11 Y Sykkeltur / Cycling trip HesteridinAg/Horseback riding r National Tourist Routes alpene L e EH SESSØYA s 2511 Djupvik l K g v S Grøtsund Oldervik d 2 2 Utsiktspunkt for nordlys R Syklist velkommen/cyclist welcome Rekvik n Vandretur
    [Show full text]
  • Prosjekt: Nordkjosbotn - Hatteng Parsell: Nordkjosbotn - Storfjord Grense Kommune: Balsfjord
    REGULERINGSPLAN Vedtatt plan Prosjekt: Nordkjosbotn - Hatteng Parsell: Nordkjosbotn - Storfjord grense Kommune: Balsfjord Utbygging Vedtatt 18.02.2020 Tromsø kontorsted/trafikkstasjon K-SAK 6/20 09.03.2020 PlanID: 1933-259 Planbeskrivelse - Detaljregulering E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 3 2. Innledning ......................................................................................................................... 4 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 7 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 7 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering ................................................................. 8 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 8 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 9 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 9 5 Rammer og premisser for planarbeidet ............................................................................ 10 6.1 Beliggenhet ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Rundtur / About the Trip
    Velkommen til rundtur / About the trip På denne turen med rutebuss og Hurtigruten, får du oppleve noen av de flotteste landskapene i Nord-Norge, og de høyeste fjelltoppene i Troms, nemlig Lyngsalpene. Storslagne syn, fra både land og sjø. Fra den første fergen ser du Lyngsalpene stige rett opp av Ullsfjorden, og på den andre fergeoverfarten kan du se Koppangbreen. Siste del av bussturen går langs østsiden av Lyngsfjorden, med utsikt til Strupbreen, og gjennom den undersjøiske tunnelen ut til Skjervøy. På Skjervøy går du ombord i den korresponderende Hurtigruten. Seilingen langs Kågsundet er dramatisk, med steile fjellsider, og Lyngsalpenes topper får du nå oppleve fra en ny vinkel. Om sommeren, når det er lyst hele døgnet, byr turen på mektige natur- opplevelser i et utrolig landskap. Høst og vår er det gjerne også lyst på bussturen, og da vil du få se Lyngsalpene med sine topper og breer. Lyngenferga på vei fra Lyngseidet til Olderdalen På Hurtigruten tilbake til Tromsø, kan du være heldig og få se nordlyset. Foto: Shigeru Ohki / www.nordnorge.com Midtvinters er det mørkt, men se likevel etter lysets spesielle blåtoner. I klarvær kommer da nordlyset til sin rett og spiller ut hele sin fageprakt. Turen byr på to fergestrekninger, og dermed blir du aldri sittende for Avganger / Departures lenge på bussen. Ombord på fergene kan du strekke på beina og ta en Daglig unntatt lørdag og søndag i ruteperioden. kopp kaffe. Hurtigruten har både restaurant, kafeteria, bar og utsiktssalong. Daily except Saturday and Sunday during the period. The tour departs by bus from Tromsø bus terminal, Prostneset.
    [Show full text]
  • 2030 Del 1. Akvakultur Og Område VA1 Og
    Balsfjord kommune Tromsø, 29.04.2020 [email protected] Del 1 av dette brevet sendes på vegne av: Indre Balsfjord Jeger- og Fiskerforening, Laksvatn Fiskelag, Nordkjosbotn grunneierlag, Kantornes- og omegn bygdelag, Lavangsdalen bygdelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund Troms, Naturvernforbundet Troms, Nordnorsk Botanisk Forening og Midt-Troms Naturlag Del 2 av dette brevet sendes på vegne av: Norges Jeger- og Fiskerforening Troms, Naturvernforbundet Troms, Nordnorsk Botanisk Forening og Midt- Troms Naturlag. Høringsinnspill - kommuneplanens arealdel 2020 – 2030 Forum for natur og friluftsliv er kjent med at Balsfjord kommune har sin kommunale arealplan på høring og offentlig ettersyn. Forum for natur og friluftsliv Troms er et samarbeidsnettverk for ulike natur- og friluftslivsorganisasjoner og det er på denne bakgrunn vi i det følgende vil gi våre innspill. Vi har samarbeidet med ulike aktører i utarbeidelsen av dette innspillet, inkludert lokale organisasjoner og personer med lokal økologisk kunnskap. Forum for natur og friluftsliv Troms gjør mottaker eksplisitt oppmerksom på at følgende organisasjoner kun har medvirket til- og gitt sin støtte til: Del 1. Akvakultur og område VA 1 og VA 2 -Middagsneset og Skredan; Indre Balsfjord Jeger- og Fiskerforening, Laksvatn Fiskelag, Nordkjosbotn grunneierlag, Kantornes og Omegn bygdelag og Lavangsdalen bygdelag. Del 1. Akvakultur og område VA1 og VA2 – Middagsneset og Skredan Forum for natur og friluftsliv Troms ser med stor bekymring at Balsfjord kommune åpner for akvakultur i en fjord med unike naturverdier, og vi mener det er sterke hensyn som taler for at disse lokalitetene bør tas ut av kommuneplanens arealdel. Balsfjord er i dag en av tre akvakulturfrie fjorder i Troms og vi mener at disse to lokalitetene må tas ut av planforslaget slik at den kan forbli nettopp det.
    [Show full text]