NINANorskinstitutt for naturforskning Marinvintervandring til sjøørreti Nord-Norge AudunH. Rikardsen StigSandring RuneKnudsen NINAOppdragsmelding 738 NINA • NIKU STIFTELSEN FOR NATURFORSKNING OG KULTURMINNEFORSKNING NINANorskinstitutt for naturforskning Marinvintervandring til sjøørret i Nord-Norge Audun H. Rikardsen • StigSandring RuneKnudsen © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 738 Rikardsen, A.H., Sandring, S. & Knudsen, R. 2002. Marin NINA•NIKUs publikasjoner vintervandring til sjøørret i Nord-Norge. NINA- Oppdragsmelding 738: 1-25. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Tromsø, mai, 2002 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forsk- ISSN 0802-4103 ningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskaps- ISBN 82-426-1310-9 nivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal Forvaltningsområde: publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. Kystøkologi gjør dette nødvendig. Costal ecology Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver e: NINA Oppdragsmelding Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning og NIKU Oppdragsmelding kulturminneforskning (NINA•NIKU) Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- Redaksjon: ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter Karl-Birger Strann fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset, normalt 50-100. Design og layout: Elin Skoglund Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Sats: NINA•NIKU bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, turist- Kopiering: Norservice og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte Opplag: 75 publikasjoner. Opplag: Varierer Kontaktadresse: NINA, avdeling for arktisk økologi Fakta-ark Polarmiljøsenteret Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av 9296 Tromsø NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert Tlf: 77 75 04 00 andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Fax: 77 75 04 01 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: 1200-1800 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Rana, Balsfjord og Kvalsund kommune, Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark. Prosjekt nr.:18360 — Marin vintervandring til sjøørret i Nord-Norge Ansvarlig signatur: k)ak 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppetragsmelding 738 oppdrettsaktivitet er årsaken til forskjellene i Referat infeksjonsgrad mellom fjordsystemene. Rikardsen, A.H., Sandring, S. & Knudsen, R. 2002. Fra tidligere er det dokumentert at sjøørret kan ha stor Marin vintervandring til sjøørret i Nord-Norge. NINA- fleksibilitet med hensyn på ulike livshistoriestrategier. Oppdragsmelding 738: 1-25. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at også den nordnorske sjøørretens marine livshistorie I perioden mars til desember 2001 ble det gjennomført er mer kompleks og fleksibel enn tidligere antatt. Mye er registreringsfiske etter vintervandrende sjøørret er imidlertid fortsatt ukjent omkrig marin vintervandring (Salmo trutta) i Ranafjorden (Nordland), Balsfjorden hos sjøørreten i Nord-Norge. Vi vet for eksempel ikke (Troms) og Repparfjorden (Finnmark, kun september om sjøørreten er sammenhengende i sjøen hele og november). Til tross for lave sjøtemperaturer og vinteren, hvor stor andel som vandrer, geografisk høy saltholdighet, ble det fanget sjøørret i alle utbredelse, opprinnelse til fisken og årsak til fiskeperiodene og med til dels gode fangster i alle vintervandringen. Det kan tenkes at sjøørreten som fjordsystemene. Resultatet viser at mye sjøørret kan vandrer i sjøen om vinteren i Nord-Norge kommer fra oppholde seg i sjøen (i alle fall periodevis) gjennom vassdrag med dårlige overvintringsforhold i ferskvann iintersesongen i enkelte fjordsystemer i alle våre tre (f.eks. mindre elver uten innsjøsystemer), mens de nordligste fylker. Dette strider mot tidligere som har gode overvintringsforhold (f.eks. innsjøer) oppfatninger om at all sjøørret i Nord-Norge tilbringer vinteren i ferskvann. Med hensyn på den overvintrer i ferskvann på grunn av liten salttoleranse framtidige forvaltningen av sjøørret og sjørøye i Nord- ved lave sjøtemperaturer. Norge vil det være en klar fordel at slik kunnskap skaffes til veie. Det er derfor viktig med oppfølgende Sjøørreten ser ut til å foreta en næringsvandring i kartlegging av marin vintervandring og andre sjøen om senhøsten og vinteren ettersom den hadde problemstillinger relatert til marin livshistorie hos disse spist mye marine byttedyr i dette tidsrommet, samt at artene. kondisjonen til fisken så ut til å øke eller var stabil gjennom vinterperioden. Generelt var dietten dominert Emneord: Sjøørret, sjørøye, sjøvandring, marin diett, av krepsdyr (reker, marflo og krill) og børstemark vinter, livshistorie, Salmo trutta, anadromi, lakselus gjennom vintersesongen, og fisk (fortrinnsvis sildeyngel) OM sommeren og høsten. Audun H. Rikardsen & Stig Sandring. Norsk Institutt Magefyllingsgraden til sjøørreten så imidlertid ut til å for Naturforskning, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø, variere mellom ulike fjordsystem og gjennom året. Norge. Sjøørreten i Ranafjorden hadde generelt mer mat i Rune Knudsen. Norges Fiskerihøgskole, Universitetet magen om vinteren enn om sommeren, mens i Tromsø, 9037 Tromsø, Norge. situasjonen var motsatt i Balsfjorden. Denne forskjellene mellom fjordsystemene ble støttet av at sjøørreten i Ranafjorden hadde en høyere kondisjon og fettinnhold gjennom vinteren enn sjøørreten i Balsfjorden, mens situasjonen var motsatt om sommeren. Det ble fanget bra med sjørøye (Salvelinus alpinus) i Repparfjorden i slutten av september og disse beitet mye og nesten utelukkende på marflo. Dette strider også mot tidligere kunnskap, siden sjørøya er antatt å vende tilbake til hjemmevassdraget senest i august måned og vanligvis har lav apetitt i denne perioden. Det kan imidlertid tenkes at (umoden) elvelevende sjø røye oppholder seg lengre i havet enn tilsvarende sjørøye fra vassdrag med innsjøsystemer. I Ranafjorden og Balsfjorden var sjøørreten lite infisert med lakselus om vinteren (november-april) og om høsten (september-oktober), mens enkelte fisk i Repparfjorden i september hadde en infeksjonsgrad som må regnes som høy. Både Ranafjorden og Balsfjorden er per i dag oppdrettsfrie fjorder, mens Repparfjorden har noe oppdrett av laks i fjordsystemet. Det er imidlertid vanskelig å si om 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 738 system in Repparfjord. However, it is difficult to state Abstract if the difference in fish farming activity were due to the observed differences in salmon lice infections of trout Rikardsen, A.H., Sandring, S. & Knudsen, R. 2002. between the fjord systems. Marine winter migrations of sea trout in Northern Norway. NINA-Oppdragsmelding 738: 1-25. Earlier studies have shown that anadromous brown trout can express great flexibility in regard to different During March to December 2001 a registration of life-history strategies. Results from this project possible winter-running brown trout (Salmo trutta) indicates that their marine life-history pattern may be were conducted in three North-Norwegian fjord more complex and flexible than earlier assumed. systems; Ranafjorden (Nordland county), Balsfjorden However, much is still unknown with respect to marine (Troms county) and Repparfjorden (Finnmark county, winter migrations of brown trout in North-Norwegian only during September and November). Despite low fjord systems. For example, we do not know if the sea temperatures and high salinity, sea running trout winter migration is continous, the proportion of were caught during all sampling occasions in all individuals within a population that migrate, fjords. This proves that several brown trout may stay geographical distribution, their origin and the reason 'in saltwater throughout the winter in northern Norway. to winter migration. It may be that the trout This finding contradicts the earlier apprehension that accomplishing marine winter migrations have poor all anadromous brown trout stays in freshwater during conditions for overwintering in their native the winter as a result of low salinity tolerance at low watercourses (e.g. small rivers without lakes), while seawater temperatures. those having good conditions (e.g. lakes) spend the whole winter in freshwater. There is a need for such The trout appear to accomplish a feeding migration at knowledge with regard to future management of sea during late autumn and winter. This follows that anadromous brown trout and Arctic charr in northern