DOCSLIB.ORG

Bokmål I Bakhand

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

«Lat det som Digitalt Betre lærar- hagen bløma» landsmøte utdanning Fedrelandssalmen fyller Landsmøtet i Noregs Lærarutdanningane 130 år i år. Anders Mållag blir digitalt. vil gje alle studentane Aschim skriv om salmen – Nytt og spennande for nynorskopplæring. og korleis han har samla oss alle, seier nestleiar – Stoda har ikkje vore nasjonen Noreg. Synnøve Marie Sætre. god nok, seier fleire av dei. SIDE 10–13 SIDE 24 SIDE 14–15 nr. 4 oktober 2020 Norskmedlemsblad for Noregs Mållag Tidend Foto: Kåre Strande Kåre Foto: Bokmål Foto: Geir Helge Skattebo i bakhand På nynorskskular er det ganske vanleg å finne spreidde bok- målselevar i klassane. Norsk Tidend har undersøkt kvifor det er slik. SIDE 4–6 Foto: Anders Moen Kaste / Telen Foto: Aslak Ringhus Aslak Foto: 4 • 2020 Norsk Tidend Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Randsonekrisa ҡ Å vere nynorskelev i Noreg er vanskeleg. Å vere nynorskelev mange stader i randsonene er så hardt at det vil vere eit under om ungane her vel å skrive ny- norsk når dei får velje sjølve. Ein ting er at ein god del vaksne i randsonene ikkje skriv nynorsk, sjølv om dei har hatt det som opplæringsmål. Noko anna, og meir alvorleg, er at styresmak- tene bidreg til å gjere opplæ- ringssituasjonen vanskeleg for desse elevane. Språklovgjevinga ҡ Vi veit at mange lærarar ikkje kan nynorsk etter lærarutdan- ninga, og dette råkar elevane i dei, til dels grisgrendte, rand- sonene tett på bokmålsområde må styrkje ekstra hardt. I tillegg opnar opp- læringslova for at foreldre kan velje bokmål i alle lærebøker utanom i norsk, ein rett som blir nytta. Kanskje er det difor ikkje nynorsken! så rart at kommunane meiner at somme elevar har det best med bokmål. Vi kan likevel ikkje ta ifrå kommunane det sjølvsten- dige ansvaret som ligg i å leggje HAUSTEN ER KOMEN, og eit nytt skuleår er i gang. ҡ til rette for god skriveopplæring Frå og med august vart fagfornyinga innført på dei LEIARTEIGEN på nynorskskulane. Når klas- fleste klassestega, og med fagfornyinga fylgjer nye sane får stadig fleire elevar som læreverk, og me veit så inderleg vel kva det tyder – SYNNØVE MARIE SÆTRE nestleiar i Noregs Mållag skal ha bokmålsopplæring, blir fleire lærebøker på nynorsk er forseinka. Det skjer den nynorske læringskulturen gong på gong, og nynorskskulane må velje mellom å vere utan lærebøker nokre månader eller å kjøpe svakare og svakare, og vegen til inn bokmålsbøker. Det er verkeleg ikkje haldbart, skulemålsskifte kort. og ein skulle tru at forlaga hadde lært litt av tidle- gare rundar med utskifting av lærebøker. ҡ No må vi brette opp erma på plass til same tid og same pris som læremidla både lokalt og sentralt og stå I TILLEGG TIL at fleire lærebøker er forseinka frå på bokmål, har dette blitt ein kamp foreldre, opp for alle nynorskområda forlaga, har det kome nye språkdelte lærebøker i lærarar og kommunepolitikarar må ta. Eitt av dei våre. Å ignorere det nynorske norskfaget som ikkje held mål. Desse lærebøkene viktigaste krava våre til den nye opplæringslova er felles for nynorskelevar og bokmålselevar og er at ho må sikre retten til digitale læremiddel på randsoneproblemet er ikkje skal veksle mellom språka slik at elevane kan nynorsk. berre eit svik mot elevane i desse oppnå kompetanse i båe. Problemet er berre at i områda, men eit svik mot det nokre av desse bøkene er over 70 % av innhaldet NÅR EIN MÅ kjempe for at språkrettane til norske språksamfunnet. på bokmål. Det gagnar verken nynorskelevar som nynorskelevane skal bli fylgt opp, noko som burde ASTRID MARIE GROV skal bli trygge i hovudmålet sitt eller bokmåls- vere heilt sjølvsagt, er det ekstra provoserande når elevar som treng å bli eksponerte for sidemålet sitt. politikarar kring om i landet gjer kåra for nynorsk Her må språkdelinga vere jamnare, og skal det vere og nynorskbrukarane endå dårlegare. I Kristian- ei skeivfordeling, må det vere i nynorskens favør. sand vart det nett fleirtal i bystyret for å søkje om eit karakterforsøk der 10. klasse ikkje skal ha eigen SAMSTUNDES SKORTAR DET på digitale læremid- sidemålskarakter. Dette skjer knappe fire veker Utgjeven av Noregs Mållag del på nynorsk. Med koronavår og heimeskule etter at det nye karaktersystemet som fylgjer fag- vart undervisninga i norske skular digitalisert i fornyinga, tredde i kraft. Her har elevane allereie Avisa blir redigert etter Redaktørplakaten. rekordfart. Lærarar og elevar landet over kasta seg felles skriftleg karakter i 8. og 9. klasse. Ein konse- Tilskrift:Lilletorget 1, 0184 OSLO ut i det, og mange nye digitale ressursar vart tekne kvens av eit slikt forsøk vil vere at elevane går heile Redaktør: Astrid Marie Grov, i bruk. Frå før sit mange nynorskelevar med nett- skuleløpet fram til vg3 utan eigen sidemålskarak- [email protected], brett fulle av gode appar for leseopplæring, skri- ter. Me veit at utan eigen karakter, får sidemålet 2020 veopplæring, rekning og kva enn ein måtte ynskje, mindre plass i undervisninga, og det vil vere å • tlf. 23 00 29 32 men få av appane finst på nynorsk. Bokmål ser svekkje nynorsken. Det finst ingen gode grunnar 4 I redaksjonen: dei nok av, og eit krav om at nynorskelevane skal for at eit slikt forsøk skal godkjennast. Hege Lothe, Erik Grov få ei like god opplæring i språket sitt digitalt som Heimeside: www.nm.no bokmålselevane, burde vere sjølvsagt. Lovgjevinga I MØRE OG ROMSDAL vil politikarane i fylkestin- Abonnement: 250 kroner per år heng ikkje med den digitale utviklinga, og ansva- get endå ein gong greie ut om administrasjons- ret for digitale læremiddel på nynorsk vert pul- språket i fylket, berre fire år etter førre gong. Då Utforming: Audun Skjervøy, Språksmia AS verisert. Der styresmaktene for lengst burde teke sigra nynorsken. Fylket er ein viktig tekstprodu- [email protected] Norsk Tidend ansvar for at også digitale læremiddel skal vere sent, halvparten av elevane i fylket er nynorskbru- 2 ҡ ҡ SAGT Du skjønner at #nynorsk er et vakrere språk en bokmål, når du ringer til sik- kerhetsposten på et psykiatrisk sykehus på Vestlandet, når han som tar telefo- nen svarer med «Eininga for tryggleik». @BNMeling på Twitter Om me skal vinna over riksmålet, må me bli fleire! Me kan ta ein for laget og formeira oss i kveld, du og eg. @nynorsk_tinder på Instagram Hvis nynorsk er Guds eige mål, lever jeg i synd med glede. Kommentator Anne Rokkan i Ber- gens Tidende Jeg var på tinderdate med ei som hadde akkurat sånn dialekt som du skriver på, å jeg må si det er noe av Språklovgjevinga det sexigste som finns. @nynorsk_tinder på Instagram Då eg skulle lese det eg hadde skrive må styrkje i avisa, såg eg at dokke hadde over- satt teksten min frå nynorsk til bok- mål. Kvifor det? Selma (10), som har sendt inn tekst nynorsken! til Aftenposten Junior – Ein glipp. Redaktør Mari Midtstigen i Aften- posten Junior om omsetjinga av teksten til Selma (10) Hva vil du det skal stå på gravsteinen din? – Samme det, så lenge det står på nynorsk. Venstrepolitikar Sveinung Rotevatn i intervju Illustrasjon: Kjartan Helleve Illustrasjon: Kjartan i Aftenposten Då eg fann Erlend Loe si vesle bok «Naiv. Super.» i skulebiblioteket på Strandebarm ungdomsskule i karar, og nynorsken har lange og sterke tradisjonar 1996 bestemte eg meg for å lære i fylket. Noko anna enn nynorsk administrasjons- meg bokmål og har aldri angra språk i Møre og Romsdal er uaktuelt. Eit overordna på det. prinsipp i framlegget til ny språklov er at det offentlege har eit særleg ansvar for å fremje bruk av @Knutsdotter82 på Twitter nynorsk, og at dette er noko ein må ta særleg omsyn til når ein skal utvikle politikk og regelverk. Dette er Stemmer det at bassenget på Para- eit ansvar fylkespolitikarane i Møre og Romsdal er dise heter rotevatn på nynorsk? nøydde til å ta. @Hans_Vang på Twitter ALT DETTE SYNER oss kor viktig det er med ei god Eitt av dei viktigaste språklovgjeving som sikrar ei reell jamstilling mel- Har prøvd å få endra alle språkinn- lom språka. I løpet av hausten skal ny språklov krava våre til den nye stillingane på jobb-pc-en frå bokmål handsamast og vedtakast i Stortinget. I tillegg er ny til nynorsk. Trur han blei sur, for no opplæringslov på trappene, og me arbeider hardt for opplæringslova er at er alt på dansk. at desse lovene skal fremje og styrkje nynorsk. Eit @IngjerdL på Twitter godt lovverk er avgjerande, men ikkje nok i seg sjølv. ho må sikre retten til Me er avhengige av at det vert fylgt opp, og at viljen til å gje nynorsken og nynorskelevane gode kår er digitale læremiddel Når Ålesund kan bli Årets nynorsk- på plass. Då treng me målfolk som seier klårt og kommune, då kan alt skje. 2020 • tydeleg ifrå når ikkje alt er som det skal. Me treng ei på nynorsk. Are Kalvø sterk målrørsle med slagkraft. Då er det flott å kunne vise til medlemsvekst i Mållaget. Me har no fleire Eg reagerer mest på at det kjem fram medlemer enn på same tidspunkt i fjor, og det gjer at @danielkvammen drakk te med at me i år kan satse endå større. 14 000 medlemer VG. Målsaka er bygd på kaffi. innan året er omme er målet, og det vil gje oss endå større slagkraft i dei mange viktige kampane me skal @tokvamfinn i kommentar på Instagram ta framover! Norsk Tidend 4 3 ҡ SKULEMÅL Ein nynorskskule er ikkje lenger ein nynorskskule. Somme stader i dei nynorske randsonene er det snarare regelen enn unntaket å finna bokmålselevar spreidde rundt i klassane. Kvifor har det blitt slik? Med bokmål i bakhand OFFENTLEG OG FRITT tilgjenge- leg statistikk avslører kor mange bokmåls- og nynorskelevar det er på dei einskilde skulane og klas- sestega i Noreg.
Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)

    Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)

    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
  • Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002

    Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002

    Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002 Committee on Farm Animal Genetic Resources Editor: Nina H. Sæther Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002 ISBN 82-996668-1-3 Published by: The Committee on Farm Animal Genetic Resources (Genressursutvalget for husdyr), 2003 Editor: Nina H. Sæther Layout: Spekter Reklamebyrå AS, www spekter.com Print: Østfold trykkeri Distribution: Norsk Landbruksmuseum, N-1432 Ås, www.nlm.nlh.no NORWAY COUNTRY REPORT ON FARM ANIMAL GENETIC RESOURCES, 2002 Committee on Farm Animal Genetic Resources Edited by Nina H. Sæther Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources CONTENTS Summary ............................................................................................................................................ 6 The Scope of the Report ................................................................................................................... 7 1 Norwegian Livestock Farming and Aquaculture ........................................................................ 9 1.1 Natural Conditions and Regulatory Framework for Agriculture and the Fish Farming Industry .... 9 1.1.1 Natural Conditions ....................................................................................................... 9 1.1.2 Regulatory Framework for Agriculture and the Fish Farming Industry ........................... 9 1.1.3 Distinctive Features of Norwegian Farm Animal Production and Aquaculture .............. 11 1.1.4 Distinctive Features of Norwegian Animal Breeding ...................................................
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)

    Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)

    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
  • (PDF) Available

    (PDF) Available

    Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:311 Rikk Rikke van Ommeren e van Ommeren e van Den flerstemmige oravhandling språkbrukeren Dokt En sosiolingvistisk studie av norske bidialektale ISBN 978-82-326-1960-3 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1961-0 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Dokt oravhandlinger ved NTNU, 2016:311 ved oravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for språk og litteratur for Institutt ges teknisk-naturvitenskapelige universitet ges teknisk-naturvitenskapelige Nor Rikke van Ommeren Den flerstemmige språkbrukeren En sosiolingvistisk studie av norske bidialektale Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for språk og litteratur NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for språk og litteratur © Rikke van Ommeren ISBN 978-82-326-1960-3 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1961-0 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:311 Trykket av NTNU Grafisk senter Til de flerstemmige, for tilliten og inspirasjonen 2 Innhold Innhold ....................................................................................................................................................................... i Oversyn – tabeller, illustrasjoner og kart ............................................................................................................
  • Pionertida for Nynorsk Kyrkjespråk. Ei Tekstsamling

    Pionertida for Nynorsk Kyrkjespråk. Ei Tekstsamling

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by HSN Open Archive NR 3/2016 NOTAT Per Halse PIONERTIDA FOR NYNORSK KYRKJESPRÅK. EI TEKSTSAMLING. Føreord Dette er ei samling aktstykkje, oversyn, tekstsamanlikningar og andre kjelder for soga om korleis det voks fram eit nynorsk kyrkjemål. Dei åtti fyrste tekstene var vedlegg til doktoravhandlinga Gudsord og folkemål. Framveksten av nynorsk kyrkjespråk 1859–1908, Universitetet i Oslo 2009 (ss. 513–570). Derimot er dei ikkje med i den kortare bokversjonen Gudsord og folkespråk. Då nynorsk vart kyrkjemål, Tapir Akademisk Forlag 2011. Tekstdøma gjorde eg då i staden tilgjengelege på ei tilsett-side ved Høgskulen i Volda. Gjennom endringar i vevstrukturen har den lenkja frå 2011 forsvunne. Etter råd frå gode kollegaer gjer eg no det som burde vore gjort for over fem år sidan: Dokumentet som heitte «Åtti tekster frå pionertida for nynorsk kyrkjespråk» kjem i litt utvida stand og med ny tittel her i Notat-serien. Attåt dei åtti vedlegga frå avhandlinga har eg teke med nokre utdrag som samanliknar omsetjingar av Peter Hognestad (1866–1931) med dei dansk-norske som rådde i samtida (nummera 81–83 attast i heftet). Språkutviklinga og politiske vedtak har gjennom godt over hundre år gjort skilnadene mellom nynorsk og bokmål monaleg mindre enn det dei var frå starten. Materialet i denne samlinga gjev glimt av den språklege stoda i norsk skule og kyrkje på 1800- og byrjinga av 1900-talet. For utfyllande opplysningar om tekstene og konteksten viser eg til Gudsord og folkespråk. Då nynorsk vart kyrkjemål (Trondheim: Tapir, 2011) og Peter Hognestad.
  • Grimstaddialekten

    Grimstaddialekten

    Grimstaddialekten En undersøkelse av holdninger til egen dialekt blant unge i Grimstad kommune GRETE RESVIK KALVEHAGEN VEILEDER Elin Gunleifsen Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag 1 FORORD Denne masteravhandlingen markerer avslutningen på en lang utdannelse. Det har vært en lærerik og spennende prosess, og jeg har flere jeg ønsker å takke. Først og fremst ønsker jeg å takke min veileder ved Universitetet i Agder, Elin Gunleifsen, som gjennom prosessen har gitt meg fornuftige, lærerike og konstruktive tilbakemeldinger. Videre vil jeg rette en stor takk til informantene som gjorde denne undersøkelsen mulig å gjennomføre, fordi de stilte opp til min undersøkelse. Takk til norsklæreren ved Dahlske videregående skole, som både var imøtekommende og gjorde undersøkelsen lett å gjennomføre. Jeg ønsker også å takke venner og familie som har vært tålmodige og støttende, særlig min søster Signe Malene Kalvehagen Gusdal. Uten henne hadde masteravhandlingen vært mye vanskeligere å fullføre. Og til sist, men ikke minst, skylder jeg en takk til min kjære samboer Per-Helge Aldersjøen Silseth, for forståelse og tålmodighet når jeg har stresset som verst. Grimstad, mai 2017 Grete Resvik Kalvehagen 2 INNHOLD FORORD ................................................................................................................................................. 2 INNHOLD ..............................................................................................................................................
  • Vestlandsk Raudkolle ...I Gammal Og Ny Tid

    Vestlandsk Raudkolle ...I Gammal Og Ny Tid

    Vestlandsk Raudkolle ...i gammal og ny tid... “ Nr 17 Desember ” 2010 årgang 8 1 Forsiden: Kviga Piaf får frokost. STYRET Fjellfroskvatn, øverst i Målselvdalen i Indre Troms Foto: Alf Pedersen Leiar: INNHOLD: Olav Svoen 6817 Naustdal Leiaren har ordet Side 3 Tlf. 57 81 81 76 [email protected] URFE AS søker flere medarbeidere Side 4 Storfeets betydning og verdi Side 6 10-12 år med gamle raser Side 8 Årsmøtet på Jæren Side 10 Nestleiar: Gunnar Skadberg 4370 Egersund Avisutklipp Side 12 Tlf. 979 89 142 Gardsbesøk hos Arnt Otto Grødem Side 14 Ulla som brudepike Side 16 Verdens nordligste raudkoller Side 17 Styremedlem: Semin Side 18 Kirsti Ueland 4360 Varhaug Spekemat og rømmegraut i Lom Side 19 Tlf. 988 23 132 Info om årsmøtet Side 20 Styremedlem: Agnes Varhaug Siqveland 4360 Varhaug Tlf. 954 21 214 LIVDYRFORMIDLING: Ta kontakt med en av oss i styret enten du har dyr for salg, eller ønsker å kjøpe dyr. 1.vara: Marianne S. Engebø Holmeset 6817 Naustdal Tlf. 976 53 752 2 Vestlandsk Raudkolle nr. 17 - Desember 2010 Årgang 8 LEIAREN HAR ORDET URFE , då alle oksekalvane våre etter nokre år utan aktivitet. I vert fora fram til om lag 120 kg eldre møtereferat frå det gamle før slakting. laget syner det seg at Sigmund alt i 1993 var engasjert i lagsarbeid . Dette året har vi registrert ei veksande interesse for livdyr av Sigmund har vore ein raudkolle. Her i Sogn og Fjordane ressursperson som vi i styret kjem har 3 nye brukarar for første gang til å sakna, ikkje minst for hans fått raudkolle inn i sin besetning, glødande interesse for gamle Problemet for oss har vore, og er norske kurasar, men også for hans framleis, å skaffe nok livdyr av omsut for dyr og dyrevelferd , rasen.
  • Brev 1862-1896

    Brev 1862-1896

    Ivar Aasen Brev og Dagbøker Band 2: Brev 1862-1896 Ved Reidar Djupedal Det Norske Samlaget, Oslo 1958 Prenta med tilskot frå Noregs Ålmennvitskaplege Forskingsråd Prenta hjå Reistad & sønn, Oslo Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum. Om den elektroniske utgåva Verket vart digitalisert av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo i 1998. I denne førebelse elektroniske utgåva er ikkje merknadene til Reidar Djupedal med. Nokre kodar i skarpe <klammer> er synlege i teksten, mellom anna med sidetal frå bokutgåva. Innhaldslista er flytt fremst, og ho refererer til sidetal i bokutgåva. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel INNHALDSLISTE Faksimile av slutten på brev nr. 258 6 Faksimile av slutten på brev nr. 317 7 249. 1862, 5.2. Eirik Sommer 9 250. 1862, 5.2. Hilmar Krogh Møller 10 251. 1862, 5.7. Vitskapsselskapet 11 252. 1862, 12.7. Ivar Jonson Aasen 12 253. 1862, 20.9. Jakob Kobberstad 13 254. 1862, 6.10. Fortale til "Noregs Saga" 14 255. 1862, 31.12. Arbeidsmelding for 1862 15 256. 1863, 6.7. F. A. Brockhaus 19 257. 1863, 21.8. Ludvig L. Daae 19 256. 1863, 6.7. Marius Nygaard 22 259. 1863, 18.12. Jakob Jonson Halkjelsvik 26 260. 1864, 15.1. Arbeidsmelding for 1863 27 261. 1864, 26.3. Martin Arnesen 30 262. 1864, 26.3. Påskrift i "Norsk Grammatik" til Carl Richard Unger 32 263. 1864, 19.5. Magnus Brostrup Landstad 32 264. 1864, 7.7. Påskrift i "Norsk Grammatik" til Carl Säve 35 265. 1865, 17.1. Arbeidsmelding for 1864 35 266. 1865, 30.5. Jon Ivar Aasen 38 267.
  • NORSKRIFT Redaksjon

    NORSKRIFT Redaksjon

    N O R S K R I F T Redaksjon: Bernt FossestØl, rom C236, Wergelands hus Gudleiv BØ, C316, Asfrid Svensen C318, Kjell Ivar Vannebo, C230, Manuskripter kan leveres direkte til disse eller sendes til: NORSKRIFT Institutt for nordisk språk og litteratur Postboks 1013, Blindern OSLO 3 Manuskriptene bØr være skrevet på maskin i A4-format, med linjeavstand 1%, marg ca. 4 cm. og med reine typer på et godt fargeband. NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er følgelig beregnet på artikler av forelØpig karakter. Ved eventuelle henvis­ ninger til disse bør det derfor på en eller annen måte markeres at det dreier seg om utkast. Artiklene kan heller ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse fra forfatter~e. "THE DECLINE l\..ND RISE OF THE N!NTH VOWEL" og NOEN BE'I'RAKTNINGER OM R-LYDENS VESEN, VANSKJEBNE OG UVESEN I ENKELTE FORMER AV SØRLIG SKANDINAVISK Av Arne Torp Innledning side Emne og disposisjon o.. o.. o.......... o.................... 1 Terminologi ••...........•.. oo .. o.............. o. 3 A. FREMRE VOKALER OG R-PÅV!RKNING O. Historisk bakgrunn 5 1-3. Svensk riksspråk (SR) . • . • . • . • . 5 1o1 .......................... ., ............ .,............ 6 L2 7 1 . 3 7 2. SR - ei oppsummering . • . 7 3. Fonemisering av <æ:> og <æ:> i SR ••..•.. ... ... ........ 8 4-5. Oslo-mål (01•1) ........................ o.............. 8 4.1. Tradisjonelt OM . • . • . • . • • . • . 8 4 • 2 • Moderne OM ........•...... o •••• o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 9 5. O~l - ei Ol)l)SUlluner ing . • . 1 O 6 - 8. Kystmål i Aust-Agder (K~lA) 12 7. Kort og lang <æ> i KMA og r-vokalisering ............•. 13 7. 1 . Risør-dis·triktet . • . • . 14 7.2. Tvedestrands- og Arendals-distriktet .•.•.
  • A Phonetic Study of the Status of Three Mergers in the Trøndersk Dialect Of

    A Phonetic Study of the Status of Three Mergers in the Trøndersk Dialect Of

    APHONETIC STUDY OF THE STATUS OF THREE MERGERS IN THE TRØNDERSK DIALECT OF NORWEGIAN by ANNA SCHOLTZ Professor Nathan Sanders, Advisor A thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Bachelor of Arts with Honors in Linguistics WILLIAMS COLLEGE Willliamstown, Massachusetts May 2009 Table of Contents Table of Contentsi List of Tables iii List of Figures iv Abstract vi Acknowledgements viii 1 Introduction1 1.1 Norwegian . .2 1.2 Basic phonology of Standard Østlandsk . .3 1.3 The Norwegian retroflexes . .5 1.4 Dialects of Norwegian . .9 1.5 Mergers examined in the present study . 16 2 Methods 21 2.1 Pilot experiment . 21 2.2 Follow-up experiment . 22 2.3 Measurements . 24 3 The /í/ – /l/ merger 32 3.1 Pilot experiment results . 33 3.2 Follow-up experiment results . 34 3.3 Discussion . 39 4 The /ù/ – /S/ merger 42 4.1 Pilot experiment results . 42 4.2 Follow-up experiment results . 44 4.3 Discussion . 46 5 The /S/ – /ç/ merger 49 5.1 Results . 49 5.2 Discussion . 51 5.3 Excursus on variables used for fricative analysis . 52 6 Conclusion 56 Appendix A 60 Appendix B 62 Appendix C 68 References 70 ii List of Tables 1.1 Consonants of Standard Østlandsk. .4 1.2 Vowels of Standard Østlandsk. .4 1.3 Consonants of Trøndersk. 15 3.1 Average values (in Hz) of F2 and F3 for postvocalic /í/, postvocalic /l/, word- initial /l/, and /l/ in a word-initial sl-cluster for Speakers P1 and P2. 33 3.2 MANOVA results for testing for /í/ – /l/ merger for Speakers P1 and P2.
  • Temaplan Kulturminne Vang

    Temaplan Kulturminne Vang

    Temaplan for kulturminne i Vang Vedteke i Vang formannskap 04/12.2018 Sak 059/18 0 DEL 1 INNLEDNING ……………………………………………………………………………………………………………………….3 Bakgrunn og føremål ............................................................................................................................... 3 Aktuelle bruksområde for kulturminneplanen ....................................................................................... 3 Planens oppbygging ................................................................................................................................ 3 Arbeidsprosess ........................................................................................................................................ 4 Verdisetjing av kulturminne .................................................................................................................... 5 Verdiskaping, bruk og utval ..................................................................................................................... 5 Ansvar og roller innanfor kulturminnearbeidet ...................................................................................... 6 Program, prosjekt og registreringsoppgåver ...................................................................................... 8 Nasjonalt ................................................................................................................................................. 8 På fylkesnivå .........................................................................................................................................
  • Chapter 8 Measuring Norwegian Dialect Distances

    Chapter 8 Measuring Norwegian Dialect Distances

    Chapter 8 Measuring Norwegian dialect distances In Chapter 7 a range of computational comparison methods was validated. The method with the highest score is a variant of the Levenshtein distance, where (i) segment distances are found on the basis of the Barkfilter representation, (ii) four length gradations are used, (iii) diphthongs are represented as a sequence of two segments, and (iv) logarithmic segment distances are used (Section 7.5.1). This method was applied to a small set of 15 Norwegian dialects (Section 7.5.2). In this chapter we apply the same method to a larger set of 55 Norwegian varieties. Results will be compared to the dialect map of Skjekkeland (1997). In Section 8.1 the set of 55 varieties will be discussed. On the basis of the Levenshtein distances we will perform cluster analysis and multidimensional scal- ing. In Section 8.2 results of cluster analysis are presented, and in Section 8.3 the results of multidimensional scaling. The discussion of the results should be considered as an initial impetus. Further analysis of the results may be useful future work. In Section 8.4 we draw some conclusions. 8.1 Data source In Section 7.2 we described a database which contains recordings of different Norwegian varieties. The database was compiled by Jørn Almberg and Kristian Skarbø. For each variety a recording and a transcription is given of the fable `The North Wind and the Sun'. The text consists of 58 words which are given in Appendix B Table B.1. When the perception experiment was carried out (see Section 7.4.1), record- ings of only 15 varieties were available.