DOCSLIB.ORG

Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse BUSS NORD TROMS

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse BUSS NORD TROMS Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse KJØP AV KOLLEKTIVTRANSPORT BUSS NORD TROMS INNHOLD 1. OPPDRAGET OMFATTER .......................................................................................... 4 1.1. BESKRIVELSE AV KJØRING ..................................................................................... 4 1.1. BESKRIVELSE AV SKOLEKJØRING ......................................................................... 4 2. PLANLEGGING OG TRAFIKKLEDELSE – PLANLEGGING AV OPPDRAGET ....... 8 2.1. RUTEPLANLEGGING .................................................................................................. 8 2.2. SKIFTPLANER ............................................................................................................. 9 2.3. DRIFTS- OG TRAFIKKLEDELSE ................................................................................ 9 2.4. TRAFIKKLOGGSYSTEM ............................................................................................. 9 2.5. OPPDRAGSGIVERS DRIFTSSENTRAL ..................................................................... 9 2.6. KJØRETØY- OG MILJØRAPPORTERING ................................................................. 9 2.7. PLANLEGGING AV INFRASTRUKTUR – INFRASTRUKTUR OG FREMKOMMELIGHET ................................................................................................. 9 3. VOGNLØP OG TILLEGGSKJØRING ........................................................................ 10 3.1. RUTEDATA OG VOGNLØPSPLANER ..................................................................... 10 3.2. TILLEGGSKJØRING ................................................................................................. 10 3.3. OMKJØRINGER ......................................................................................................... 10 3.4. EKSTRA KJØRING AV SPORADISK KARAKTER .................................................. 10 4. BILLETTERING OG TILHØRENDE SYSTEMER ...................................................... 10 4.1. GENERELT ................................................................................................................ 10 4.2. PRIS- OG SONESYSTEM .......................................................................................... 11 4.3. BILLETTSALG ........................................................................................................... 11 4.4. BILLETT- OG KVALITETSKONTROLL .................................................................... 11 4.5. DRIFT, SERVICE, VEDLIKEHOLD OG SUPPORT ................................................... 12 4.6. FRI REISE PÅ OPPDRAGSGIVERS BUSSLINJER ................................................. 12 5. SANNTIDSINFORMASJON ....................................................................................... 13 5.1. GENERELT ................................................................................................................ 13 5.2. DAGLIG BRUK OG OPPFØLGING AV SIS .............................................................. 13 5.3. HOLDEPLASSANNONSERING OG KUNDEINFORMASJON UNDER REISEN ..... 13 5.4. UTVENDIG SKILT FOR LINJENUMMER OG DESTINASJON ................................. 13 5.5. DRIFTS- OG AVVIKSMELDINGER ........................................................................... 13 6. UTFØRELSE AV OPPDRAGET ................................................................................ 14 6.1. KVALITET I UTFØRELSE, KONTROLL/REVISJON OG RAPPORTERING ............ 14 6.2. OPPLÆRING ............................................................................................................. 14 6.3. OPPLÆRING BILLETTERING .................................................................................. 14 6.4. OPPLÆRING I BRUK AV SIS ................................................................................... 15 6.5. SIKKERHET OG KRISEHÅNDTERING .................................................................... 15 6.6. HOLDEPLASS ........................................................................................................... 15 6.7. KRAV TIL TRAFIKKAVVIKLING ............................................................................... 16 Side 2 av 23 6.8. SJÅFØRAVLØSNING OG SPISEPAUSER ............................................................... 16 6.9. INNSTILTE AVGANGER ........................................................................................... 16 6.10. KRAV TIL OVERHOLDELSE AV RUTETABELL ..................................................... 16 6.11. HÅNDTERING AV AVVIKSSITUASJONER OG INNSTILLINGER ........................... 17 6.12. KRAV TIL BEHANDLING AV HITTEGODS .............................................................. 17 6.13. ANSVAR FOR UTLÅNT MATERIELL OG UTSTYR ................................................. 17 6.14. BOMBRIKKER OG BOMÅPNERE ............................................................................ 17 6.15. FORBUD MOT BRUK AV HÅNDHOLDT ELEKTRONISK UTSTYR OG HODETELEFONER/ ØREPROPPER ........................................................................ 17 6.16. FORBUD MOT TOMGANGSKJØRING ..................................................................... 17 6.17. UNIFORMSPLIKT ...................................................................................................... 18 6.18. SPRÅK ....................................................................................................................... 18 6.19. GODS ......................................................................................................................... 1 8 7. UTPRØVING AV NYE LØSNINGER .......................................................................... 18 7.1. UTPRØVING AV NYTT BUSSMATERIELL. ............................................................. 18 8. MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON ........................................................... 18 8.1. MARKEDSFØRING .................................................................................................... 18 8.2. KOMMUNIKASJON ................................................................................................... 19 8.3. KUNDEINFORMASJON ............................................................................................ 19 8.4. KUNDESENTER, KUNDESERVICE OG KLAGEBEHANDLING .............................. 19 8.5. REKLAMERETTIGHETER ......................................................................................... 20 9. TRANSPORTVILKÅR OG REISEGARANTI ............................................................. 20 10. KRAV TIL RENHOLD OG VEDLIKEHOLD AV BUSSER ......................................... 20 10.1. MINIMUMSKRAV TIL DAGLIG RENHOLD ............................................................... 20 10.2. MINIMUMSKRAV TIL PERIODISK RENHOLD ......................................................... 20 10.3. MINIMUMSKRAV TIL DAGLIG VEDLIKEHOLD TIL VINDUER, KAROSSERI OG INNREDNING ............................................................................................................. 20 10.4. PERIODISK VEDLIKEHOLD ..................................................................................... 21 10.5. OBJEKTIVE KONTROLLER ..................................................................................... 21 11. RAPPORTERING OG STATUSMØTER .................................................................... 21 12. ARBEIDSDELING OG SAMARBEID MELLOM OPPDRAGSGIVER OG OPERATØR .................................................................................................................................... 22 12.1. ARBEIDSDELING ...................................................................................................... 22 13. SAMSPILL OG SAMARBEID .................................................................................... 22 14. OPPSTARTSFORBEREDELSER .............................................................................. 22 14.1. PROSJEKT- OG FREMDRIFTSPLAN ....................................................................... 22 14.2. KVALITETSSIKRING ................................................................................................. 23 14.3. OPPSTARTSMØTER ................................................................................................. 23 15. AVSLUTNING AV KONTRAKT ................................................................................. 23 Side 3 av 23 1. OPPDRAGET OMFATTER 1.1. BESKRIVELSE AV KJØRING Bussanbud Nord Troms betjener i hovedsak følgende kommuner: Kommune Innbyggertall Kommunesenter 1.1.2017 Tromsø 74 541 Tromsø Nordreisa 4919 Storslett Kvænangen 1233 Burfjord Skjervøy 2912 Skjervøy Lyngen 2876 Lyngseidet Storfjord 1890 Hatteng Balsfjord 5685 Storsteinnes Kåfjord 2132 Olderdalen For informasjon om antall reisende på ulike linjer se bilag 1.4. Det godtas ikke splitting av turer, dvs. at en tur omfattes av flere enn ett vognløp. I kontraktsområdet inngår Linjene - Linje 150, 155, 160. - Linje 410, 411, 412, 415, 460, 461, 465, 470, 471, 475, 482, 488, 490, 493, 495. 1.1. BESKRIVELSE AV SKOLEKJØRING Linjene i rutepakken betjener helt eller delvis disse skolene: Skole Kommune Linje Takstsone Retning Skyss- elever Lakselvbukt skole Tromsø 410 19108 Mot Laksvatn 1 Lakselvbukt skole Tromsø 410 19107 Mot Laksvatn 1 Lakselvbukt skole Tromsø 411 19108 Mot Trollelvmo 9 Lakselvbukt skole Tromsø 411 19106 Mot Trollelvmo 1 Laksvatn Balsfjord 407 (Midt- 19104 Mot Nordkjosbotn 10 oppvekstsenter Troms anb.) Laksvatn Balsfjord 407 (Midt- 19105 Mot Nordkjosbotn 12 oppvekstsenter Troms anb.) Laksvatn Balsfjord 407 (Midt-
Load more

Recommended publications
  • Hunters, Herders and Hearths: Interpreting New Results from Hearth Row Sites in Pasvik, Arctic Norway
    Hunters, herders and hearths: interpreting new results from hearth row sites in Pasvik, Arctic Norway Sven-Donald Hedman¹, Bjørnar Olsen² & Maria Vretemark³ ¹ UiT - The Arctic University of Norway, Centre for Sami studies, 9037 Tromsø, Norway (Corresponding author: [email protected]). ² UiT - The Arctic University of Norway, Department of archaeology and social anthropology, 9037 Tromsø, Norway. ³ Västergötlands museum, Box 253, 53223 Skara, Sweden. Abstract: The transition from hunting to reindeer herding has been a central topic in a number of archaeological works. Recently conducted archaeological investigations of two interior hearth row sites in Pasvik, Arctic Norway, have yielded new results that add significantly to the discussion. The sites are dated within the period 1000-1300 AD, and are unique within this corpus due to their rich bone assemblages. Among the species represented, reindeer is predominant (87 %), with fish (especially whitefish and pike) as the second most frequent category. Even sheep bones are present, and represent the earliest indisputable domesticate from any Sami habitation site. A peculiar feature is the repeated spatial pattern in bone refuse disposal, showing a systematic and almost identical clustering at the two sites. Combining analysis of bone assemblages, artefacts and archaeological features, the paper discusses changes in settle- ment pattern, reindeer economies, and the organization of domestic space. Key words: heart rows; Sami archaeology; reindeer; sheep; hunting; herding; bones; zoo-archaeology. Rangifer, 35, (1), 2015: 1-24 Introduction During the Viking Age and Early Medieval were highly interregional and thus indicate that Period (c. 800 – 1300 AD) some remarkable shared practices and common material features changes took place among the Sami hunting spread rapidly over a vast territory.
    [Show full text]
  • PLANPROGRAM Reguleringsplan Med Konsekvensutreiing for Vedtatt Vegtrasè E6 Balsfjord Grense – Hatteng
    Planprogram, reguleringsplan E6 Balsfjord grense - Hatteng PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutreiing for vedtatt vegtrasè E6 Balsfjord grense – Hatteng 1 Planprogram, reguleringsplan E6 Balsfjord grense - Hatteng Forord Forslag til planprogram for supplerande konsekvensanalyse er utarbeidd med bakgrunn i føreståande arbeid med reguleringsplan for E6 mellom Balsfjord grense til Hatteng i Storfjord kommune. Ein reguleringsplan vil bestå av eit arealplankart med tilhøyrande bestemmelsar. Kart og bestemmelsar er juridisk bindande. Formålet med reguleringsplan er å fastsetta i detalj korleis arealet innanfor planavgrensninga skal utnyttast eller vernast. Reguleringsplanen skal avklara detaljar om plassering og utforming av veganlegg som er vedtatt i kommunedelplanen. Omlegging av E6 mellom Nordkjosbotn i Balsfjord kommune og Hatteng i Storfjord kommune er prioritert i Nasjonal transportplan for 2010-2019. Planprogrammet er eit verkty for å styrke tidleg medverknad og gode planprosessar og vil liggja til grunn for utarbeiding av planforslag. Det er planmyndigheiten som bestemmer innhaldet av planprogrammet. Arbeidet med planprogrammet vil vere ein viktig arena for å avklara planbehov og viktige problemstillingar i planarbeidet. Ettersom gjeldande kommunedelplan ikkje tilfredsstiller dagens krav til konsekvensutreiing, vil reguleringsplanen behandlast etter forskrift om konsekvensutreiing for vedtatt alternativ. Konsekvensanalysen vil avgrensa seg til tema etter innspel frå Storfjord kommune, Fylkesmannen sin miljøvernavdeling, Norges
    [Show full text]
  • Decolonization, Indigenous Internationalism, and the World Council of Indigenous Peoples
    Decolonization, Indigenous Internationalism, and the World Council of Indigenous Peoples by Jonathan Crossen A thesis presented to the University of Waterloo in fulfillment of the thesis requirement for the degree of Doctor of Philosophy in History Waterloo, Ontario, Canada, 2014 ©Jonathan Crossen 2014 AUTHOR'S DECLARATION I hereby declare that I am the sole author of this thesis. This is a true copy of the thesis, including any required final revisions, as accepted by my examiners. I understand that my thesis may be made electronically available to the public. ii Abstract This dissertation investigates the history of the World Council of Indigenous Peoples (WCIP) and the broader movement of Indigenous internationalism. It argues that Indigenous internationalists were inspired by the process of decolonization, and used its logic to establish a new political identity. The foundation of the WCIP helped create a network of Indigenous peoples that expressed international solidarity between historically unconnected communities. The international efforts of Indigenous activists were encouraged both by personal experiences of international travel and post-secondary education, and by the general growth of international non-governmental organizations during the late twentieth century. The growing importance of international non-governmental organizations helped the WCIP secure funding from international developmental aid agencies, a factor which pushed the organization to increase its focus on apolitical economic development relative to the anti-colonial objectives which inspired its foundation. This dissertation examines how Indigenous international organizations became embroiled in the Cold War conflict in Latin America, and the difficulties this situation posed for both the WCIP and the International Indian Treaty Council.
    [Show full text]
  • Hele Troms Og Finnmark Hele Storfjord
    Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Marita Takvannsbukt Berit Nergård Nyre Salangen Karasjok Sørreisa Skibotn Kitdalen 4 5 6 3 4 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Håvard Gjerseth Leif Bjørnar Seppola Tana Bardu Sør-Varanger Hele Hele Hatteng Skibotn 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 5. Kari Monlund, 8. Ilmar Monlund, 11. Maar Stangeland, Tromsø Nordkapp Skjervøy Melen Melen Kitdalen 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Storfjord 6. Øyvin Sørensen, 9. Hanne Braathen, 12. Leif Skogly, Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger Oteren Hatteng Signaldalen 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 7. Ole Andre Moldstad, 10. Birger Larsen, 13. Laila Aronsen, Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/storfjord Hatteng Kitdalen Kitdalen VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på For hele Storfjord senterpartiet.no/storfjord for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms fikk-knutepunkt for land og sjø sjon i postombæringen • Attraktive nærmiljø Bolyst Mulighetenes landsdel Helse og beredskap • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og • Flere unge innbyggere • Aktiv samarbeidspartner for vide- • Økt brukervennlighet i tjenestene, • Gang- og sykkelnettet i sentrene Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. • Stipendieavtaler utvalgte yrker regående skole – lærlingordning utnytte kommunalt handlingsrom og mellom disse • Arbeide for å få opphevet sam- • Etablere en ny redningshelikop- lærlingetilskuddet og beholde • Styrke folk til folk samarbeid mel- • Stimulere boligbygging gjennom • Bærekraftig reiseliv og utmarksbruk • Brukervennlige kommunale nett- • Kontinuitet i utviklingen av kommu- menslåingen av Troms og Finn- terbase på Bardufoss.
    [Show full text]
  • Case Study of the Tana River Irene Vanja Dahl Uit the Arctic University of Norway
    Arctic Review on Law and Politics Peer-reviewed article Vol. 11, 2020, pp. 157–188 International Regulations and Guidelines on Transboundary Salmon Stocks: Case Study of the Tana River Irene Vanja Dahl UiT The Arctic University of Norway Abstract The year 2019 was “the international year of the salmon” (IYS). The overarching aim was “to inform and stimulate outreach and research that aspires to establish the conditions necessary to ensure the resilience of salmon and people throughout the Northern Hemisphere;” further, to bring people together, share and develop knowledge, raise awareness and take action. This article is intended as a contribution to this goal. The article discusses how international law: the Law of the Sea Convention, the Convention on Biological Diversity and the Convention for the Conservation of Salmon in the North Atlantic Ocean relate to conservation and management of wild salmon. The article has a special focus on bilateral cooperation on salmon stocks in boundary/ transboundary rivers, and using as a case study the Tana river in Norway and Finland. Keywords: anadromous stocks, Atlantic salmon, Law of the Sea Convention, North Atlantic Salmon Conservation Organization, bilateral cooperation, border river, Tana River, ILO-convention 169, indigenous people Responsible Editor: Øyvind Ravna, Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway Received: June 2020; Accepted: October 2020; Published: December 2020 1 Introduction The year 2019 was “the international year of the salmon” (IYS), initiated by the North Atlantic Salmon Conservation Organization (NASCO) and the North Pacific Anadromous Fish Commission (NPAFC). According to the home page of *Correspondence to: Irene Vanja Dahl, email: [email protected] © 2020 Irene Vanja Dahl.
    [Show full text]
  • Regionreformen Og Vegadministrasjon
    Fra kyst til marked Foto: Marius Chramer Vår strategi for utvikling av transportsystemet Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo (SP) Tromsø 10. april 2019 Strategivalg: «Fra kyst til marked» • Nord-Norges fylker står samlet om strategien «Fra kyst til marked» for å få fram vårt hovedbudskap inn mot NTP 2022- 33 • Høy verdiskapning og samfunnsutvikling i landsdelen er av nasjonal betydning • Dette krever et transportnettverk som er fremkommelig, trygt og tilpasset overgang til lavutslippssamfunnet Verdiskapning er grunnlaget for strategien • Sjømatnæringen transporterte ut verdier for over 30 mrd. kr. i 2017. Denne næringen alene belaster vegnettet med over 50 000 vogntog. Volum og verdi er økende. • I tillegg kommer transport fra viktige næringer innen blant annet petroleum, mineral, skogbruk, landbruk og annen industri. • Det er behov for en målrettet og koordinert innsats for å fjerne flaskehalsene på viktige næringstransportkorridorer i Nord-Norge. • Modeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet må inneholde en vekting som i større grad gjenspeiler verdiene som transporteres i Nord-Norge. Innholdet i «Kyst til marked» strategien Strategien favner helheten i transportkjedene og identifiserer behovet for en tydelig koordinering i NTP og Statsbudsjettet mellom staten og fylkeskommunen på blant annet: • Fiskerihavner og farleder • Fylkesveger og ferger • E6/mellomriksveger og utenlandskorridorer • Skredsikring/vinterregularitet • Intelligente transportsystemer (ITS) Hva påvirker regional samferdsel? 1. Teknologi og befolkningsutvikling
    [Show full text]
  • Traditional Ecological Knowledge Among Sami Reindeer Herders in Northern Sweden About Vascular Plants Grazed by Reindeer Berit Inga1 & Öje Danell2
    Traditional ecological knowledge among Sami reindeer herders in northern Sweden about vascular plants grazed by reindeer Berit Inga1 & Öje Danell2 1 Department of Wildlife, Fish, and Environmental Studies, Swedish University of Agricultural Sciences, SE-901 83 Umeå, Sweden; Ájtte, Swedish Mountain and Sami Museum, Box 116, SE-962 23 Jokkmokk, Sweden ([email protected]). 2 Reindeer Husbandry Division, Department of Animal Nutrition and Management, Swedish University of Agricul- tural Sciences, Box 724, SE-750 07 Uppsala, Sweden ([email protected]). Abstract: Traditional knowledge about how reindeer utilize forage resources was expected to be crucial to reindeer herders. Seventeen Sami reindeer herders in four reindeer herding communities in Sweden (“samebyar” in Swedish) were interviewed about plants species considered to be important reindeer food plants in scientific literature. Among 40 plant species, which the informants were asked to identify and indicate whether and when they were grazed by reindeer, they identified a total of 21 plant taxa and five plant groups. They especially recognised species that were used as human food by the Sami themselves, but certain specific forage plants were also identified. Detailed knowledge of vascular plants at the species level was surprisingly general, which may indicate that knowledge of pasture resources in a detailed species level is not of vital importance. This fact is in sharp contradiction to the detailed knowledge that Sami people express for example about reindeer (as an animal) or snow (as physical element). The plausible explanation is that observations of individual plant species are unnecessarily detailed information in large-scale reindeer pastoralism, because the animals graze freely under loose herding and border surveillance.
    [Show full text]
  • Churches in Finnmark County and the Torne Region in the Early Modern Period 47
    Churches in Finnmark County and the Torne Region in the Early Modern Period 47 Siv Rasmussen Churches in Finnmark County and the Torne Region in the Early Modern Period Introduction This article focuses on the availability of church buildings for the Sámi in Finn- mark County (Denmark-Norway) and the Torne region (Sweden) in the early modern period until the first half of the 1700s. Based on a survey in the current article of the known ecclesiastical buildings in the two regions in the period, the following five questions will be discussed: What kinds of buildings were used as churches? Were some of them primarily built for the non-Sámi population and others mainly for the Sámi? How often did the Sámi visit the churches? Were the availability of churches similar in Finnmark County and the Torne region? Were some Sámi linked with churches in both Norway and Sweden? After a short discussion of the religious and political background of the establishment of the churches, most of the article deals with presentations of each church rela- ted to their respective parishes in the two regions – first Finnmark, then Torne. Finally, the problems presented above will be discussed. In the period discussed in this article, the early modern period, the ma- jority of the Sámi population in Finnmark County was coastal Sámi. A smal- ler group was the reindeer-nomads who used the interior in the winter and coastal areas in the summer season as grazing land. Most of the non-Sámi population lived in fishing villages along the outer coast, but an expansion into the fjords from the non-Sámi group took place in this period.
    [Show full text]
  • Nordiska Skriften 060707.Indd
    Welcome to 20 Natural Areas in Norden TIPS FROM THE NORDIC COUNCIL OF MINISTERS 2 There are thousands of natu- Welcome to 20 ral areas in the Nordic region Natural Areas in Norden that are protected as national Tips from the Nordic Council of Ministers parks and nature reserves. They have been established to DENMARK preserve the flora, fauna and • Møns Klint—Denmark’s white face to the east • Skjern Enge—a new bird paradise on the west coast of Jutland geology of those areas, and • The Wadden Sea—where the plains meet the sea also to provide visitors with • The South Fyn Archipelago—green islands enrobed in blue interesting and stimulating ex- FINLAND periences of nature. • South-western Archipelago—luxuriant traditional landscape and rocky islets • Linnansaari—Finnish lakeland at its best The purpose of this booklet • Oulanka—Lush river landscape and impressive views • Pallas-Yllästunturi—Legendary fells and primeval forests is to awake interest in the ICELAND natural and cultural heritage • Jökulsárgljúfur—majestic canyon, powerful glacial river, values of protected natural waterfalls and geological formations • Snaefellsjökull—renowned volcano, glacier, prominent lava areas, and to demonstrate fields, birdcliffs and cultural remains their suitability for purposes • Hornstrandir—remote, rugged landscape, derelict settlements, enormous birdcliffs and interesting wildlife of nature tourism and outdoor • Fjallabak—multicoloured mountains and valleys, wilderness, recreation. The twenty areas volcanic formations and geothermal activity presented here represent a NORWAY • Folgefonna National Park—from fjord to glacier cross-section of Norden’s natu- • Geiranger-Herdalen—world-class fjord landscape ral splendours, and they are • Vegaøyan—a costal community and listed world heritage site • Lyngsalpan—an area of outstanding natural beauty in the already popular tourist attrac- Land of the Midnight Sun tions.
    [Show full text]
  • Forslag - Planprogram
    FORSLAG - PLANPROGRAM Endring kommunedelplan E6 Nordkjosbotn – Storfjord grense Balsfjord kommune 1 1.0 Innleiing Forslag til planprogram for kommunedelplan E6 Nordkjosbotn – Storfjord grense bygger på tidlegare forslag til kommunedelplan som vart vedtatt av Balsfjord kommune den 21.08.2007. Planprogrammet omhandlar endring for delar av kommunedelplanen frå Nordkjosbotn til Storfjord grense. Planprogrammet tar for seg kva slag trasè som skal vurderast i planprosessen, og kva slag nye utreiingar som vil vere nødvendig for å tilfredsstilla krava til konsekvensvurdering jamfør forskrifta. For strekninga Nordkjosbotn til Jernberg vil kommunedelplanen ikkje endrast. Statens vegvesen igangsatte arbeid med reguleringsplan i januar 2011 etter det vedtatte alt. 2. I løpet av høyring av planprogrammet våren 2011, mottok vegvesenet varsel om innsigelse til reguleringsplan frå fylkesmannen og NVE. Med alle konfliktane lagt til grunn for alt. 2, valte Statens vegvesen å stoppa vidare arbeid med reguleringsplanen. Formannskapet innstilte i møte den 14.09.2011 på at kommunedelplanen vart oppheva, og at det vert igangsatt ny prosess med kommunedelplan E6 Nordkjosbotn – Storfjord grense. Formannskapet tilrådde at ny trasè fulgte noverande alt.2, men i tilfredsstillande avstand frå det verna Nordkjosvassdraget. Statens vegvesen mottok i løpet av hausten også andre innspel til veglinjer. Statens vegvesen og Balsfjord kommune vart etter dette samde om å utarbeide planprogram for nye utreiingar og endringar av kommunedelplanen. Ein kommunedelplan er ein oversiktsplan som består av ein tekstdel og en kartdel. Ein kommunedelplan vil også omfatte ein konsekvensutreiing, ofte forkorta med KU. Forut for konsekvensutreiinga skal det utarbeidast eit planprogram som skal leggast ut til offentleg ettersyn. Kommunedelplanen inneheld ein skriftleg framstilling med beskrivelse av alternative tiltak, problem, kostnader og øvrige konsekvensar.
    [Show full text]
  • Prosjekt: Nordkjosbotn - Hatteng Parsell: Nordkjosbotn - Storfjord Grense Kommune: Balsfjord
    REGULERINGSPLAN Vedtatt plan Prosjekt: Nordkjosbotn - Hatteng Parsell: Nordkjosbotn - Storfjord grense Kommune: Balsfjord Utbygging Vedtatt 18.02.2020 Tromsø kontorsted/trafikkstasjon K-SAK 6/20 09.03.2020 PlanID: 1933-259 Planbeskrivelse - Detaljregulering E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 3 2. Innledning ......................................................................................................................... 4 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 7 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 7 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering ................................................................. 8 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 8 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 9 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 9 5 Rammer og premisser for planarbeidet ............................................................................ 10 6.1 Beliggenhet ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Arkeologiske Befaringer I Forbindelse Med Omlegging Av E6 I Balsfjord Og Storfjord Kommuner
    Arkeologiske befaringer i forbindelse med omlegging av E6 i Balsfjord og Storfjord kommuner Kommunedelplan Nordkjosbotn- Storfjord grense og tiltak Nordkjosbotn-Jernberg i Balsfjord kommune, samt reguleringsplan Balsfjord grense-Hatteng i Storfjord kommune Ingvild Larsen og Camilla Olofsson Forsidesbilde: Tulle-Perstein. Naturstein som fungerer som grensestein. Steinen har fått sitt navn etter en reindriftssamisk tenåring som satt på steinen og dro i sitt toradige trekkspeil. Flyttingene til Skaidi opphørte i 1938 eller 1939. Foto: Ingvild Larsen 2 Innhold 1. Bakgrunn.............................................................................................................................................. 5 2. Balsfjord kommune ............................................................................................................................. 6 2.1 Nordkjosbotn-Jernberg .................................................................................................................. 6 2.2 Nordkjosbotn-Heimly .................................................................................................................... 6 2.3 Skáidi ............................................................................................................................................. 6 1. Våningshus og fjøs (178375) ....................................................................................................... 6 2. Hustufter (178376) .....................................................................................................................
    [Show full text]