FORSTUDIE Ljosland 1041

Trond Grønbech

T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning 2013 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Forord

Denne forstudien har hatt som formål å avklare problemstillinger knyttet til utviklingen av Ljosland som reisemål. Dette gjelder både forhold knyttet til utviklingen av selve reiselivstilbudet, primært produktutvikling, markedsføring sommer som vinter, forholdet til kommunen og kommunal planlegging, og ikke minst potensielle samarbeidspartnere i og utenfor kommunen.

Forstudien belyser dagens situasjon og fremtidige muligheter. Den avklarer også grunnlaget for å gå videre med en prosess i tråd med Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling.

Forstudien har vært utført i perioden mai 2013 til september 2013. Det har vært avholdt to åpne møter med representanter fra reiselivet, utbyggere og hytteeiere på Ljosland, samt møter / intervjuer med en rekke sentrale aktører.

Styringsgruppen har avholdt 4 møter.

I perioden har det vært to befaringer i området (vinter- og sommerbefaring).

Etter at rapporten er ferdig vil det bli gjennomført et åpent møte hvor grunneiere, hytteeiere og næringsaktører blir invitert. Deretter vil det bli avholdt et møte med kommunestyret.

Jeg takker for et interessant oppdrag og håper forstudiet gir et tilstrekkelig grunnlag for videre arbeidet med utviklingen av Ljosland som et helårig, attraktivt og lønnsomt reisemål.

Trond Grønbech

26.september 2013

Side 2 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Sammendrag.

Kapitel 1. Bakgrunn og formål med forstudiet. Denne forstudien ble utført i perioden mai 2013 til september 2013 og har hatt som formål å avklare problemstillinger knyttet til utviklingen av Ljosland som reisemål. Dette til beste både for næringsaktørene i Ljosland, hyttebeboere, lokalbefolkning og kommunen. Studien belyser dagens situasjon og fremtidige muligheter. Den avklarer også grunnlaget for å gå videre med en prosess i tråd med Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling.

Det har vært avholdt to åpne møter med representanter fra reiselivet, utbyggere og hytteeiere på Ljosland, samt møter / intervjuer med en rekke sentrale aktører. Reiselivsrådgiver Trond Grønbech har vært prosjektleder for studien, mens Salve Ljosland har vært prosjektansvarlig og ledet styringsgruppen. Prosjekteier er Turistkontoret for Lindesnesregionen ved reiselivssjef Erling Løfsnes.

Kapitel 2. Åseral kommune og bygda Ljosland. Ljosland er en bygd med rundt 20 innbyggere i Åseral kommune i Vest- Agder. Ljosland ligger sentralt plassert i den sørnorske fjellheimen. Her finner en høyfjellsnatur med topper over 1000 m i kort avstand fra Sørlandskysten. Åseral er en kraftkommune med flere damanlegg og fem kraftverk som samlet har en årlig produksjon på 1 522GWh. 1,9 % av kommunens yrkesaktive arbeider inn overnatting- og servering. Kommunen har tre hytteområder med alpinsentre: Bortelid, Eikerapen og Ljosland.

Kapitel 3. Reiselivets betydning for landsdelen, regionen og kommunen. I 2012 var den totale omsetningen kun fra overnattingsturismen i Agderfylkene beregnet til vel 3.2 milliarder kroner. Vel en tredjedel av denne omsetningen kom fra private hytter i landsdelen. Omsetning skapt av hytteturisme i Lindesnesregionen i 2012 utgjorde 163 millioner kroner av en total omsetning skapt av overnattingsturisme på 281 mill.

Oversikt fra SSB viser at reiselivet i regionen, inklusiv private hytter, har større betydning for regionen målt pr. innbygger enn pr. innbygger i landsdelen forøvrig. Åseral er en betydelig hyttekommune med 212,4 hytter pr. 100 innbyggere. Målt i forhold til antall boliger kommer Åseral øverst på listen av alle landets kommuner med 425,7 hytter pr. 100 faste boliger.

Ljosland Fjellstove som er den eneste kommersielle overnattingsbedriften i bygda og har til sammen 40 senger fordelt på 10 rom og tre leiligheter. Det finnes ingen oversikt over utleie av hytter i Ljosland. Det er en utfordring at de fleste hytteeierne leier ut sine hytter direkte, og kun et fåtall av hyttene leies ut via byråer. Dette er forståelig, men begrenser muligheten til å synliggjøre Ljosland som reisemål.

Oversikten fra SSB, bearbeidet av Statistikknett.no viser at formidling av hytter på Sørlandet er redusert kraftig fra 2007 til 2012. Det er først og fremst nedgang i formidling til utenlandske gjester som er årsaken til dette. Dette gjelder alle utenlandske markeder. Nedgang i tyske gjester er imidlertid hovedårsaken.

Side 3 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Vinterstid er om lag 90 % av alle gjestene som leier hytte i Åseral kommune norske og resterende 10 % danske. Vinter er den viktigste sesongen med dobbelt så stor aktivitet som sommeren. Om sommer er det et større innslag av danske gjester. Da utgjør de vel halvparten av alle gjestene, mens vel en tredjedel er tyske gjester og om lag 10 % norske.

Til tross for at hytteformidlingen har hatt en betydelig nedgang på Sørlandet i forhold til landet sett under ett, ser vi at landsdelen har hatt en fin økning innen camping og hyttegrender. Dette kan tyde på at her er et potensial for økt formidling også av private hytter, men dette vil naturligvis kreve en endring i organiseringen innen dette feltet og reel økt markedsinnsats.

Kapitel 4. Destinasjon Ljosland. Som vinterdestinasjon fremstår Ljosland ”sånn midt på treet” blant Sørlandets skisteder, mens Hovden fremstår som det mest attraktive med flest skitrekk og heiser, flest nedfarter, størst fallhøyde og lengst nedfart. Ljosland fremstår i dag som nr. 3 mht. langrennstilbud.

Vi kan dele skidestinasjoner inn to kategorier;

1. Skisentre som er trafikkskapere og hovedattraksjoner på vinteren – de setter folk i bevegelse. I denne kategorien finner vi anlegg som Hovden og Sirdal, osv. 2. Skisentre som verdiskapere og nærrekreasjonsanlegg i hytteområder – de øker verdiene på eiendommene og kvaliteten på opplevelsen.

Per i dag er Ljosland som alpinområde i kategori 2. En viktig del av forstudiet har vært å avklare veivalget som destinasjonen står overfor, enten for å skape et produkt som skaper ny trafikk, eller fortsette med eiendomsutvikling med et understøttende alpinanlegg.

Utviklingstallene for norske vinterdestinasjoner viser at de store blir større - og mer lønnsomme. Dernest blir det et tydeligere skille mellom de kommersielle, attraktive reisemålene (og alpinanleggene), og de som ikke vinner fram i konkurransen og som i større grad er infrastrukturanlegg med formål å selge hyttetomter og således øke verdiene på fritidsboligene.

Med hensyn til veivalgene over er det svært vanskelig å drive lønnsomme alpinanlegg i kategori 2.

Ljosland som reisemål i sommerhalvåret. Det er vanlig å segmentere reiselivsmarkedet inn i tre hovedkategorier: Ferie/fritid, kurs- og konferanse og yrkesreiser. For de fleste produkter er det derimot vanlig er det demografiske variabler som. bosted, alder, yrke osv. som benyttes som segmenteringskriterier. Innen ferie- og fritidsmarkeder er det imidlertid vel så viktig å dele inn etterspørselen etter reisemåter. Følgende fire reisemåter er de viktigste: Resort eller oppholdsferie, baseferie, rundreise og gjennomreise. En tommelfingerregel er å tilpasse produktene til

Side 4 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning det reisemønsteret som dominerer på det stedet eller den regionen som destinasjonen er en del av. Motiver for å besøke Ljosland sommer og høst vil i stor grad være grunnet i beliggenheten på fjellet med frisk luft, stillhet og attraktiv natur. Vandring og ferskvannsfiske vil også kunne være av aktiviteter som utgjør attraksjonskraften.

Ljosland er et viktig utgangspunkt til DNT`s rutenett fra sør. Likevel har Ljosland ingen tydelige ”primærattraksjoner” som skaper trafikk om sommeren. Her er også få sekundær- og tertiærattraksjoner. I regionen er imidlertid menyen langt større med nærheten til Mandal, Setesdal og Kristiansand med sine attraksjoner. Muligheten for å utvikle baseferie er slik sett god dersom det utvikles pakker for utflukter og aktiviteter til hele regionen. I dette må det legges vekt på å få fram tydelige produktkonsepter i eget område. Dette må gjøres tydelig for målgruppene (og spesielt over for utenlandske gjester) hvorfor destinasjonen skal være en reise verdt om sommeren. Likeledes er det mulig å ta en posisjon i forhold til rundreisemarkedet, men dette fordrer tett og formalisert samarbeid med omkringliggende destinasjoner.

Kapitel 5. Merkevarebygging Innovasjon Norge har ansvaret for utvikling og drift av merkevaren Norge. Organisasjonen har nylig revidert merkevarestrategien og legger vekt på at gjestene stiller stadig større krav til hva de ønsker å se og oppleve på en ferie i Norge. Den spektakulære norske naturen er fortsatt den viktigste årsaken til at turistene kommer, men at naturen alene er ikke nok til å tilfredsstille turistene.

Derfor må oppfatningen av Norge gå fra å være: - Natur alene til natur, kultur og mat - Passiv observasjon til aktiv deltagelse - Øde og isolert til bebodd og tilgjengelig I en videre prosess med utviklingen av Ljosland som reisemål bør det iverksettes arbeid med beskrivelse av hva Ljosland er, hva destinasjonen leverer til hvem og hvilke verdier destinasjonen representerer. I denne prosessen må man ta stilling til hvordan destinasjonen skal forholde seg til de mer offisielle organene man samarbeider med (Turistkontoret for Lindesnesregionen, Visit Sørlandet og Innovasjon Norge). Samt vurdere i hvilken grad man kan utvikle og utnytte synergieffekter av disse organisasjonenes markedsarbeid. Samtidig må man avklare hvem som skal forvalte merkevaren.

Kapitel 6. Analyse og potensial I Ljosland er det tilrettelagt både alpine løyper og langrennsløyper. Ljosland skisenter har sju nedfarter. Balansen mellom antall løyper i forhold til skiferdighetsnivåer er ca. 30 % enklere, 40 % mellomavansert og 30 % ekspertnivå. Balansen nedfarter/ ferdighetsnivåer bør vurderes i detalj i fase 2. Likeledes bør det foretas en dypere teknisk og økonomisk vurdering/evaluering av alpinanlegget, fasiliteter og infrastrukturen for øvrig. Dersom ambisjonene for Ljosland er å bli et reelt alternativ til de største skidestinasjonene i sør må både heiskapasitet og antall nedfarter vurderes.

Side 5 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Grunnideen for planlagte Ljosland Aktivitetsenter beskriver mange av de elementene arbeidet med denne forstudien avdekker som mangler ved Ljosland som reisemål, spesielt i sommerhalvåret.

Aktivitetssenteret er skissert med tre hovedelementer; o Anlegg med servering og overnatting for inntil 50 personer, alternativ overnattingskapasitet gjennom avtaler med eiere av hytter og leiligheter i nærområdet. o Opplevelsessenter med bredt natur- og kulturbasert aktivitetstilbud. o Kompetanse- og informasjonssenter knyttet mot kunnskapsformidling og tilrettelegging for studier og forskningsprosjekter.

De unike middelalderbygningene som ble registrert på Ljosland høsten 2000 er en spesiell kulturskatt som bør kunne bli en sterk attraksjon for Ljosland. Ingen andre steder i verden er det funnet så mange bevarte trehus fra middelalderen. I det videre arbeidet må det avklares i hvilken grad og på hvilken måte fylket og fylkeskonservatoren følger opp disse ”skattene”, og i hvilken grad her er muligheter for tilrettelegging for besøkende turister på stedet.

I neste fase bør det planlegges et velkomstpunkt ved ankomst til Ljosland. Dette punktet bør informere om mulig leie av hytter, hotell, informasjon om aktiviteter, samt generell informasjon om stedet.

Det visuelle inntrykket er viktig for gjestens opplevelse av stedet. Etter som det noen steder på Ljosland er en del elementer som kan oppleves som forsøpling bør man rydde opp i dette. Det bør også vurderes å etablere enklere tilgang til skisenteret fra Ljosland Fjellstove. I den videre prosessen bør man også vurdere grunnlaget for å utvikle Ljosland som et Bærekraftig reisemål i henhold til Innovasjon Norges kriterier. I dette også sette fokus på tilrettelegging for bevegelseshemmede.

I henhold til Kommunedelplanene for Ljosland og for Bortelid 2006 – 2030 er det planlagt bygging av veiforbindelse mellom stedene. Bygging av denne veiforbindelsen antas å kunne gi positive konsekvenser ved at det totale utbudet av servicefunksjoner og tilbud for øvrig vil øke, og dermed forsterke begge destinasjonenes attraktivitet. Det vil også ligge et potensial i å gjøre Ljosland og Bortelid enda mer attraktive som reisemål ved å knytte stedene sammen med skiløyper og etter hvert også med vandringsleder.

Helhetlig utvikling av et reisemål må skje i samspill mellom et kommersielt tilbud og tilrettelegging for en helhetlig destinasjonsopplevelse. Dette innebærer at også de ikke- kommersielle elementene blir ivaretatt i utviklingen. Dette kalles reiselivets fellesgoder. Åseral kommune har lagt føringer for flere områder som har betydning for utviklingen av reiselivet i kommunen. Til tross for dette opplever ikke næringsaktørene at kommunen har et bevisst nok forhold til utvikling av kommunen som reisemål. Tatt hensyn til at Ljosland har et uutnyttet potensial som fjelldestinasjon, må kommunen erkjenne sine roller og aktivt gå inn i utviklingen av reiselivet sammen med næringen i

Side 6 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

årene som kommer. Det er viktig at kommunen tar tak i de utfordringene som ligger i fellesgodeproblematikken på Ljosland, og følger prinsippet om at finansieringsordninger for fellesgoder må avklares.

Innovasjon Norge har gjennom sine undersøkelser identifisert et stort potensial for bedre tilrettelegging og distribusjon av pakker med ulike typer aktiviteter og opplevelser. Dette er en generell utfordring i bransjen og er sånn sett en sentral utfordring, også for Ljosland.

Kapitel 7. Markedet I kapitelet beskrives trekk ved aktuelle målgrupper som etterspør ski- og vinteropplevelser i fjellet, samt segmenter som ønsker å oppleve vandring i fjellet i sommerhalvåret. På Ljosland registreres det en økende dagsturisme, og i det fremtidige arbeidet vil det være naturlig først og fremst å satse på å få flere ferie- og fritidsgjester, sommer som vinter. Arbeidet med forstudien har vist at de viktigste markedene vil være Agder og sekundært Stavangerregionen, deretter utenlandske markeder i rangert rekkefølge, som Danmark, Tyskland og Nederland.

Kapitel 8. SWOT analyse I dette kapitelet beskrives Ljoslands styrke, svakheter, muligheter og trusler sett i forhold til hva som leveres, markedene, kommunikasjon og tilgjengelighet, samt organisering og samarbeid på destinasjonen.

Kapitel 9. Utfordringer for Ljosland mot 2030 Et reisemål kan sammenlignes med et teater. Gjesten ser og opplever det som er på scenen. Hva hun eller han ser avhenger av hva som er planlagt og tilrettelagt bak scenen. Ljoslands har utfordringer både når det gjelder samarbeid og organisering, markedsføring, utvikling, drifting og finansiering av fellesgoder og reisemålsutvikling. I arbeidet med utviklingen av Ljosland som reisemål har vi altså utfordringer både på og bak scenen. Utfordringer ”på scenen”: Produktutvikling vinter, Stedsutvikling, Produktutvikling – sommer / barmark, Helårstilbud, Salgbare produkter og pakker. Utfordringer ”bak scenen”: Samarbeid, finansiering og drift av fellesgoder, Mål og strategiutvikling, Kommunal planlegging og tilrettelegging.

Styringsgruppen ønsker å utvikle destinasjonen i retning av;

Side 7 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

o Destinasjonen skal velges pga naturopplevelsene, trivelig og usnobbete atmosfære som byr på ro, velvære og samvær. o Aktørene skal samarbeide om felles profilering og merkevarebygging knyttet opp mot ”balansen mellom stillhet og aktiviteter i fjellet” o Gjester i egne senger skal fortsatt utgjøre et viktig grunnlag.

I forstudien foreslås følgende visjon for den videre utviklingen av Ljosland som reisemål:

Ljosland er ”Balanse mellom stillhet og det aktive liv.”

”Ljosland skal bli anerkjent på hele Sørlandet for sine unike kvaliteter. Ljosland er på vei mot en velfungerende helårs destinasjon med sunn økonomi.”

Ljosland skal ha en fellesfunksjon/organisasjon som koordinerer alle fellesaktiviteter og som forvalter merkevaren Ljosland 1041

Ljosland skal skape lønnsom helårig næringsutvikling gjennom forpliktende samarbeid, kvalitetsfokus, meningsfulle opplevelser og bærekraftig utvikling.

Det anbefales å jobbe videre med de overordnede (kvalitative og kvantitative mål) for den videre utviklingen av Ljosland som reisemål i fase 2.

Det er også ønskelig å bedre tilgangen til flere kommersielle senger ved å få på plass en tilfredsstillende formidlingsordning for fritidsboliger/hytter. Det er ikke tatt stilling til hvor mange enheter det vil være behov for. Det er her viktig å understreke at det vil være utfordrende å fylle et stort antall i sommer månedene. Dette bør analyseres nærmere i fase 2.

Kapitel 10. Anbefalinger for fase 2 Forstudien er den første fasen av i alt tre faser hvor det arbeides med reisemålsutvikling.

Som avslutning av dette arbeidet har styringsgruppen i samråd med prosjekteier og prosjektleder vurdert det slik at det er grunnlag for å gå videre til neste fase.

Arbeidet med fase 2 må omfatte tre hovedområder:  Utvikle rammene for langsiktig utvikling for reisemålet, basert på en grunnleggende enighet om visjon, mål og strategier blant aktørene på reisemålet.  Gjennomføre en prosess som gir aktørene felles plattform i dette arbeidet.  Etablere forpliktende ordninger eller spilleregler som sikrer arbeidet ”bak scenen” (organisering, profilering, og samspill kommune - næring, samt fellestiltak).

Side 8 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Styringsgruppen for forstudien anbefaler følgende hovedaktiviteter i fase 2:

HA 1: Merkevarestrategi, produktpakking og markedsføring. - Utvikle merkevarestrategi og markedsstrategi for reisemålet. - Utvikle samarbeidsstrategi i forhold til øvrige destinasjoner i og utenfor kommunen, med destinasjonsselskapet, aktuelle landsdelsselskap, samt med næring og organisasjoner med sammenfallende interesser som vårt reisemål.

HA 2: Bærekraft, miljøstrategi og infrastruktur - Definere miljøstrategi og sosialt ansvar. (forsøpling – det visuelle reisemålet – skilting, vertskap og informasjon, kvalitet, bygg, service, mm)

HA 3: Organisering, samarbeid og finansiering. - Organisering og finansiering av fellesgoder på destinasjonen. - Utvikle føringen for samarbeid på destinasjonen, mellom næringen, grunneiere / utmarkslag, hyttevel og kommunen.

HA 4: Produktutvikling; - Barmarksprodukter - Vinterproduktet - Helårs produkter - Arrangementer - Handel og tjenestetilbudet - Overnattingstilbudet - Universell utforming

HA 5: Kompetanse

HA 6: Areal

Målet med å gjennomføre HA- ene er å sørge for at styringsgruppen har den informasjonen som trengs for å ta riktige vei valg og å gjøre de riktige prioriteringene i løpet av fase 2. Det vil være viktig å utarbeide både en langsiktig og ambisiøs plan, men som også lar seg gjennomføre. En nærmere gjennomgang og beslutning om innholdet i fase 2 bør avklares mellom partene som skal stå bak dette arbeidet og prosjektleder.

Avslutningsvis ønsker styringsgruppen og prosjektleder å presisere at den fremtidige suksessen for Ljosland som reisemål avhenger av at både kommunen, grunneierne og næringsaktørene enes om et helhetlig grep for reisemålet – og styrer bevisst etter dette - over tid. Det er også avgjørende at arbeidet med fase 2 iverksettes umiddelbart etter som all erfaring tilsier at planer og prosjektbeskrivelser som ikke følges opp umiddelbart kun bidrar til økt handlingslammelse og frustrasjon. Fremdrift er mao en sentral kriteri for suksess.

Side 9 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Innhold

Forord…………………..……………………………………………………………………………………………….2 Sammendrag………….……………………………………………………………………………………………...3 1. Bakgrunn og formål med forstudiet...... 11 1.1 Datainnsamling ...... 11 1.2 Organisering ...... 11 2. Åseral kommune og bygda Ljosland...... 12 2.1 Ljosland...... 13 2.2 Reisen til Ljosland...... 14 3. Reiselivets betydning for landsdelen, regionen og kommunen...... 15 3.1 Omsetning skapt av overnattingsturismen på Sørlandet i 2012...... 15 3.2 Omsetningsutvikling i Lindesnesregionen 2000-2012 ...... 16 3.3 Private hytter på Sørlandet...... 18 3.4 Statistikk ...... 19 4. Destinasjon Ljosland ...... 22 4.1 Ljoslands posisjon som vinterdestinasjon ...... 22 4.2 To kategorier skisteder ...... 25 4.3 Ljosland som sommerdestinasjon ...... 25 4.4 Attraksjoner som motiv for å besøke Ljosland om sommeren…………………….. 28 5. Merkevarebygging ...... 29 5.1 Merkevaren Norge ...... 29 5.2 Merkevareposisjon for Ljosland, regionen og landsdelen ...... 31 6. Analyse og potensial ...... 33 6.1 Alpinanlegget ...... 33 6.2 Ljosland Aktivitetssenter…………………………………………………………………..34 6.3 Unike kulturskatter i Ljosland...... 35 6.4 Innfallsporten til Ljosland...... 35 6.5 Miljø, trivsel og tilgjengelighet ...... 35 6.6 Vei, løyper og vandringsleder som knytter Ljosland og Bortelid sammen...... 35 6.7 Samarbeid og finansiering av fellesgoder ...... 37 6.8 Bedre tilrettelegging og distribusjon av pakker...... 41 7. Markedet ...... 42 7.1 Utenlandske ski- og vinterturister ...... 42 7.2 Vandring ...... 43 7.3 Dagens gjester ...... 44 8. SWOT analyse...... 45 9. Utfordringer for Ljosland mot 2030...... 49 9.1 Rammene for utvikling av destinasjonen...... 51 9.2 Ønsket posisjon ...... 52 9.3 Ønsket bedre tilgang til overnattingstilbud...... 53 10 Anbefalinger for fase 2 (Masterplan) ...... 54 10.1 Forslag til innhold og hovedaktiviteter i fase 2 ...... 55 10.2 Avsluttende kommentarer ...... 56

Litteraturliste………….. …………………………………………………………………………………………57 Vedlegg fra…………………………………………………………………………………………………………..58

Side 10 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

1. Bakgrunn og formål med forstudiet. Med ønske om å øke Ljoslands attraksjonskraft som reisemål og bosted, har næringsdrivende, hytteeiere, fastboende, utbyggere og grunneiere i Ljosland sammen sett et behov for få i gang en prosess som kan skape helårs arbeidsplasser og positive holdninger til å bo i og besøke Ljosland. Representanter for disse grupperingene har gått sammen for å få utarbeidet en overordnet plan for utvikling av en langsiktig reiselivsstrategi basert på avklaring av areal, reiselivsmessig infrastruktur og langsiktig finansiering av felles goder.

Gjennom forstudien har initiativtakerne ønsket å lage en situasjonsanalyse av Ljosland ved å:  Kartlegge viktige samarbeidspartnere for et felles løft.  Kartlegge hvordan og hvor Ljosland markedsføres i dag gjennom forskjellige aktører.  Kartlegge besøksutviklingen de siste årene.  Gjennomføre felles møter for å informere og involvere relevante personer.

På bakgrunn av denne kartleggingen er det ønskelig å se på Ljoslands sterke og svake sider i forhold til relevante nasjonale og internasjonale reiselivstrender. Dette for å skape et grunnlag for vurdering av Ljoslands potensial for videre utvikling. Ut fra dette velge strategier og utpeke mål slik at en eventuell videre prosess er godt forankret, og at man er enige om ambisjonsnivå for en ønsket utvikling. Videre å velge hovedaktiviteter det eventuelt skal jobbes med i et hovedprosjekt. 1.1 Datainnsamling Dataene i denne rapporten er hentet fra sekundærdata hva angår marked, produkt, organisering og finansiering for Ljosland, regionen og fra andre reisemålsprosesser. Prosjektleder har i løpet av arbeidet med forstudien hatt samtaler med styringsgruppen og sentrale aktører som har tilknytning til Ljosland. 1.2 Organisering Arbeidet med forstudien for Ljosland har vært organisert etter PLP- modellen.

Styringsgruppen har bestått av: Salve Ljosland, Ljosland Hytter, grunneier og utbygger (Prosjektansvarlig), Gunvor Ljosland, daglig leder Ljosland Skisenter, Doris Tjelland Håland, hytteeier, Michael Schlezinger, daglig leder Ljosland Fjellstue, Ole Tommy Egenes, grunneier og hyttebygger, Bernhard Udal Olsen, hytteeier. Observatør; Erling Løfsnes, reiselivssjef i Lindesnesregionen (prosjekteier). Prosjektleder: Trond Grønbech

Side 11 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

2. Åseral kommune og bygda Ljosland. Ljosland er en bygd med rundt 20 innbyggere i Åseral kommune i Vest- Agder. Bygda ligger innerst ved Ljoslandsvannet, mellom utløpet av elvene Monnsåna og Ljosåna. Sistnevnte ga navn til bygda. Begge elvene er i dag sterkt redusert på grunn av oppdemming av overliggende vann. Åseral kommune grenser til Hægebostad og Kvinesdal kommuner i vest, til Audnedal kommune i sør og til Aust-Agder kommunene Bygland og Evje- og Hornes kommuner i øst.

Åseral er en kraftkommune med flere damanlegg og fem kraftverk som samlet har en årlig produksjon på 1 522GWh. Kommune har et areal på 887,51 km² og en befolkning på 917.

Tabell nr. 1. Andel arbeidsplasser in næringer i Åseral kommune.

Arbeidsplasser /bransje i kommunen Jord/skogbruk/fiske 31,6 % Industri og olje 4,2 % Byggevirksomhet 16,3 % Varehandel 3,5 % Overnatting og servering 1,9 % Offentlig administrasjon 5,5 % Undervisning 6,9 % Helse-sosial 14,3 % Tjenester 15,8 % SUM 100,0 % Kilde: SSB, 4. kvartal 2011

Åseral har et aktivt kulturliv. Hver sommer trekker Eikerapen Roots Festival og Bygdeutstillinga mange tilreisende. I juni 2010 åpnet Minne, Åseral kultursenter i Kyrkjebygd (kommunesenteret). Kulturhuset rommer faste og skiftende utstillinger, bygdemuseum, turistkontor og kafé.

Kommunen har tre hytteområder med alpinsentre: Bortelid, Eikerapen og Ljosland.

Kart nr.1. Kart over Åseral kommune

Side 12 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

2.1 Ljosland. Ljosland ligger sentralt plassert i den sørnorske fjellheimen. Her finner en høyfjellsnatur med topper over 1000m i kort avstand fra Sørlandskysten.

Skoræ, kommunens høyeste fjell på1.041 m.o.h. ligger ved Ljosland som også har lett adkomst til store hei- og fjellområder. Ljosland er den sydlige innfallsporten til Setesdalsheiane som ligger mellom Haukeli i nord og Ljosland/Knaben i sør. I vest går Setesdalsheiane gradvis over i Sirdals- og Ryfylkeheiene.

Setesdalsheiane har Europas sørligste reinsdyrstamme, og det er gode muligheter for å se reinsdyr både sommer og vinter. Reinsdyrene og den spesielle naturen er noen av grunnene til at store deler nå er vernet.

Turløyper Tar en utgangspunkt i Ljosland skisenter finner en et flott turterreng. Mellom jul og påske er det normalt stabilt godt vintervær med gode snøforhold innover fjellet.

Kart nr. 2. Løyper og hytter i fjellheimen omkring Ljosland

Side 13 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Fra Ljosland behøver man ikke gå langt før man er oppe over tregrensen. DNT Sør har et utstrakt løypenett som har utgangspunkt på Ljosland. Løypene er merket og det er lett å finne frem. Alle løypene fører frem til Turistforeningens hytter i området.

Rutenettet De fleste rutene går over tregrensa 800–1000 moh. Flere av rutene følger gamle tradisjonsrike ferdselsveier fra Setesdal over fjellet til Sirdal og Stavanger.

De lettest tilgjengelige Turistforeningshyttene er Lakkenstova, Gaukhei og Josephsbu. På alle hyttene er det gode overnattingsmuligheter og hyttene er godt utstyrt. Om vinteren er det kvistet løypenett mellom Ljosland og hyttene.

Ljosland Fjellhage Fjellhagens målsetting er å vise størst mulig mangfold av fjellplanter fra Agder fylkene. Formidle kunnskap om fjellfloraen, fremme positive holdninger til naturen og fjellet og stimulere til bevaring av det biologiske mangfoldet. Ljosland Fjellhage samarbeider med andre botaniske hager i inn- og utland om dokumentasjon og forskning på fjellplanter. Ikke minst skal Ljosland Fjellhage være et attraktivt tilbud til besøkende på stedet. Agder Naturmuseum og Botaniske hage har det faglige ansvaret for Ljosland Fjellhage, mens Vest-Agder fylkeskommune og Åseral kommune betaler årlige driftstilskudd.

Jakt. Fjellområdene omkring Ljosland er for mange vel kjent som gode jaktområder. Ljosland utmarkslag forestod tidligere utleie av store områder til småviltjakt. I dag leier den enkelte grunneier ut områder for jakten. Terrengene blir i all hovedsak leid ut på langsiktige avtaler. Det er for tiden ikke terreng ledig for dagsutleie.

Fiske Ljosland utmarkslag tilbyr fiskemuligheter i området. Kalking og kultivering de siste årene har ført til bedre levevilkår og økende mengde fisk i vann og vassdrag. 2.2 Reisen til Ljosland. Ankomst Ljosland med bil på Fv.352 fra kommunesenteret Kyrkjebygd via Rv 460 med tilknytning til Rv.42.

Km og kjøretid til Ljosland fra: Stavanger : 220 km, 3,5 time Egersund: 166 km, 2,5 time Flekkefjord: 121 km, 2timer Mandal: 101 km, 1,5 time Kristiansand: 106 km, 2 timer Grimstad: 141 km, 2,5 time Arendal: 146 km, 2,5 time

Side 14 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

3. Reiselivets betydning for landsdelen, regionen og kommunen. Det finnes lite nytt materiale som viser reiselivets betydning i regionen, men TØI utarbeidet en ringvirkningsanalyse for reiselivet i Agder 2005/06. Her fremgår det at det totale turistkonsumet i Agder fylkene utgjorde litt over 4. milliarder kroner. Av dette 1,47 milliarder i Aust-Agder og 2,57 milliarder i Vest-Agder fylke.

Hytteovernattinger var den gang dominerende i de fleste regionene i landsdelen, med andeler på omkring 50-60 prosent av alle overnattinger (inkludert leide hytter). Denne andelen har gått noe ned de siste årene. Unntaket er og var Kristiansand- regionen, hvor hytteovernattinger utgjorde 17 prosent. Undersøkelsen viste også et klart skille mellom kystkommuner (32 %) og innlandskommuner (62 %). Andelen utlendinger varierte mellom 10 og 20 prosent. Den var størst i Bykle og minst i Arendalsregionen og i region Lister.

Hyttegjestene legger igjen relativt lite penger per døgn, men de er mange. Hyttebesøkende stod i 2005 for om lag 39 prosent av alle overnattinger i Agder fylkene, men for litt under 20 prosent av det totale turistkonsumet. Her var imidlertid ikke det hytteeiere årlig bruker til oppgradering og vedlikehold tatt med i beregningene. 3.1 Omsetning skapt av overnattingsturismen på Sørlandet i 2012. I 2012 var den totale omsetningen beregnet kun fra overnattingsturismen i Agder på vel 3.2 milliarder. Private hytters andel av dette var på 37,2 % sett hele landsdelen under ett, mens denne andelen var på 58 % i Lindesnesregionen. (Åseral kommune er i statistikken en del av Lindesnesregionen.)

Tabell nr. 2. Omsetning skapt av overnattingsturismen på Sørlandet i 2012

Oms per innb. Omsetning etter Camping og Private Region Hotell Kroner overnattingsmåte. hyttegrender Hytter Mill. kroner. I alt

Bykle 164 029 159 44 48 67 Setesdal 39 583 328 65 82 181 Valle-Bygland- 160 20 34 106 26 714 Evje Lister-region 13 540 483 160 56 267 Lindesnes-region 11 355 281 53 66 163 Risør- 11 103 213 45 25 143 Tvedestrand Kristiansand 9 099 1 182 836 151 194 Grimstad 8 990 191 152 0 40 Arendal 5 753 246 198 0 48 Kilde: Statistikknett/SSB

Omsetning skapt av hyttegjester i Lindesnesregionen i 2012 utgjorde 163 millioner kroner av total omsetning skapt av overnattingsturisme på 281 mill. Omsetning skapt fra hytteturismen utgjorde m.a.o. 58 % av all omsetning skapt

Side 15 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

av alle overnattinger i regionen. Hotellenes andel er på knappe 19 %, mens camping og hyttegrender bidrar til 23 % av den totale omsetningen fra overnattingsturismen i regionen. Målt i forhold til omsetning skapt av overnatting fremstår Lindesnesregionen som den fjerde største på Sørlandet.

Graf nr. 1. Omsetning skapt av overnattingsturismen på Sørlandet i 2012, unntatt Kristiansand og Arendal. 600

500

400 CampingPrivate Hytter og hyttegrender Private Hytter 300 Camping og hyttegrender 200

Hotell 100

0 164 029 39 583 26 714 13 540 11 355 11 103 8 990 Omsetning pr. innbygger BykleBykle SetesdalSetesdalValle - Bygland Valle/ Lister - Evje Lister-region -Mandal Lindesnes Risør-region-- TvedestrandRisør/ Grimstad Bygland/ regionen regionen Tvedestr. Evje B Kilde: Statistikknett/SSB

3.2 Omsetningsutvikling i Lindesnesregionen - overnattingsturisme 2000 - 2012 Omsetning skapt av overnattingsturisme har økt med 57 % de siste tolv årene i Lindesnesregionen. Oversikt fra SSB viser at reiselivet i regionen, inklusiv private hytter, har større betydning for regionen målt pr. innbygger enn pr. innbygger i landsdelen. Dette gjelder også om vi ser landet under ett. Se vedlegg nr. 1.

Kommentar til beregningene. ”Omsetning skapt av overnattingsturismen” belyser overnattingsturistenes samlede forbruk basert på forutsetninger om forbruk per overnattingsdøgn. Forbruket er gitt for de ulike overnattingsformene og har beregninger også for den private hytteturismen. Beregningene er basert på nøkkeltall fra forbruks- undersøkelser for turister, fra hytteundersøkelser mv.

Hotell Prisen på hotellovernattinger varierer mye mellom regioner og også mellom sesonger. For hotellene kjenner vi imidlertid hotellenes faktiske losjiomsetning fra den offisielle hotellstatistikken. På den måten fanger vi opp de faktiske prisforskjellene - og hotellenes losjiomsetning er brukt som utgangspunkt for

Side 16 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

beregningene av samlet forbruk.

Forbruksundersøkelser viser at utgiftene til overnatting utgjør rundt 40 prosent av hotellturistenes samlede forbruk per overnattingsdøgn. På det grunnlaget kan vi dermed beregne samlet forbruk per hotellovernatting.

På denne måten fanges forskjeller opp i overnattingsprisen mellom regionene. Derimot antas altså at overnattingsprisen i alle områder utgjør 40 prosent av samlet forbruk - og fanger altså ikke opp regionale variasjoner i denne andelen.

Private hytter Antall private hytter i regionene er kjent. Det finnes imidlertid ingen offisiell statistikk om bruksomfang og hytteturistenes forbruk. Derimot er det gjort en del lokale undersøkelser som belyser dette. Denne informasjonen er forsøkt utnyttet i beregninger av hytteturistenes forbruk. Resultatene fra undersøkelsene varierer mye. Dette gjenspeiler at det opplagt er store faktiske forskjeller både i bruksomfang og forbruk per hytte - mellom regionene og også mellom de enkelte hyttene.

Beregningene er basert på et gjennomsnittlig årlig forbruk på 30 tusen kroner per hytte. Det omfatter både løpende bruksutgifter og faste årlige utgifter.

Camping og hyttegrender Beregningene for camping og hyttegrender er basert på statistikk om antall overnattinger og forutsetninger om pris og annet forbruk per overnatting. De samlede beløpende er her forholdsvis små for de fleste regioner - men det har likevel vært nødvendig å skille mellom tre ulike overnattingsformer.

Campinghytter og hyttegrender SSBs statistikk forutsetter et gjennomsnittlig belegg på 3 personer per solgt hyttedøgn. Vi har antatt en gjennomsnittlig pris på 450 kroner per hyttedøgn - som altså tilsvarer 150 kroner per person. Forbruksundersøkelser antyder at utgiftene til overnating utgjør 30 prosent av hytteturistenes samlede forbruk per døgn. Dermed regner vi ut at samlet forbruk per overnatting i campinghytte eller hyttegrend utgjør 500 kroner per person. Vi kjenner ikke regionale variasjoner - og bruker dette nøkkeltallet for alle regioner.

Campingvogn/ bobil/ telt SSBs statistikk forutsetter også for disse overnattingsformene et gjennomsnittlig belegg på 3 personer per vogn, bobil osv. Vi har antatt en gjennomsnittlig pris på 75 kroner per overnatting per person - som altså tilsvarer 225 kroner per bobil, campingvogn mv. Forbruksundersøkelser antyder at utgiftene til overnating utgjør 25 prosent av campingturistenes samlede forbruk per døgn. Dermed regner vi ut at samlet forbruk per overnatting i campinghytte eller hyttegrend utgjør 300 kroner per person. Vi kjenner ikke regionale variasjoner - og bruker dette nøkkeltallet for alle regioner.

Campingvogn på sesongkontrakt Denne campingformen skiller seg fra øvrig camping ved at overnattingsutgiftene

Side 17 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

betales på sesongbasis - og som regel uavhengig av faktisk bruksomfang. Vi har antatt at kostnaden per sesongkontrakt utgjør 4 tusen kroner per campingvogn. Dette multipliseres opp med antall sesongkontrakter hhv i vintersesongen og sommersesongen. Videre har vi antatt at øvrige forbruksutgifter utgjør 250 kroner per faktisk overnattingsdøgn per person. Antall overnattingsdøgn er kjent fra campingstatistikken. Samme nøkkeltall er brukt for alle regioner. 3.3 Private hytter på Sørlandet. Agder-fylkene har om lag 35 400 private hytter i 2013. På 2000-tallet er det så langt bygd nesten 6800 nye hytter i landsdelen.

Gjennomsnittlig pris per solgt hytte har økt sterkt siden 2000. I 2011 var gjennomsnittlig pris per solgt hytte 1,94 millioner kroner i Agder-fylkene. Det året ble det solgt til sammen nesten 1000 hytter i landsdelen.

Flest hytter finner vi i Sirdal kommune med drøyt 3400 hytter i 2013

3.3.1 Antall hytter per innbygger og bolig i Norge 2013

Graf nr. 2. . Graf nr. 3. Antall hytter pr. 100 Antall hytter pr. 100 boliger for innbyggere i Norges faste innbyggere de viktigste viktigste hyttekommuner i Norge Hyttekommuner Kilde: Statistikknett/SSB Kilde: Statistikknett/SSB

Som det fremgår av tabellene over, har hytteturismen i Åseral særdeles stor betydning for kommunen. Åseral er en av de kommunene i Norge hvor hytteturismen har størst betydning i forhold til antall innbyggere og antall boliger.

Side 18 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

3.4 Statistikk

3.4.1 Overnattingskapasitet i Ljosland. Ljosland Fjellstove som er den eneste kommersielle overnattingsbedriften i bygda og har til sammen 40 senger fordelt på 10 rom og tre leiligheter. Det finnes ingen oversikt over utleie av hytter i Ljosland. Det er en utfordring at de fleste hytteeierne leier ut direkte, og kun et fåtall av hyttene leies ut via byråer. Dette er forståelig, men begrenser muligheten til å synliggjøre Ljosland som reisemål. Imidlertid formidler Åseral Hytteformidling rundt 40 hytter i kommunen, hvorav om lag fem i Ljosland.

3.4.2 Utvikling i gjestedøgn i regionen og landsdelen. Reiselivsnæringen på Sørlandet har hatt en økning på til sammen 20,2 % i antall kommersielle gjestedøgn i perioden 2000 til 2012. Dette tilsvarer 325.216 flere gjestedøgn. Utviklingen har vært preget av en særdeles fin utvikling innen camping og hyttegrender som har hatt en økning i antall gjestedøgn på hele 39,6 %, mens hotellene har økt antall gjestedøgn med 2 % i den samme perioden.

Graf nr.4. Utvikling gjestedøgn på hoteller og camping/hyttegrender på Sørlandet. Antall overnattinger alle markeder. 2000-2012

Kilde: Statistikknett/SSB

Mandal regionens hoteller har i perioden 2000 til 2012 økt sine markedsandeler på Sørlandet med 2,8 % innen ferie- og fritidssegmentet. Camping- og hyttegrendene i regionen har fått 93.843 flere gjestedøgn, tilsvarende en økning på så mye som 137 % siden 2000. Så selv om hotellene i regionen øker sine markedsandeler i landsdelen, så er det en tydelig tendens til at stadig flere ferie- og fritidsgjester foretrekker selvhushold fremfor fullserviceanlegg.

Mandal regionen har tatt nærmere 1/3 av økningen innen camping og hyttegrender på Sørlandet i perioden 2000 til 2012. Med dette har regionen økt

Side 19 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

sin totale markedsandel fra 8,8 % i 2000 til hele 15 % i 2012 tatt hensyn til alle overnattingsformer.

Positiv økning også i 2012. Den positive utviklingen synes å fortsette for Lindesnesregionen. Regionen sto for 41,7 % av den samlede økningen av kommersielle overnattinger i landsdelen i 2012 i forhold til året før. Regionen hadde her en økning på hele 29,3 %, noe som tilsvarer 44.481 nye gjestedøgn.

Se vedlegg nr. 2 for mer om endringer 2011 til 2012.

3.4.3 Hytteformidling på Sørlandet Oversikten fra SSB, bearbeidet av Statistikknett.no viser at formidling av hytter på Sørlandet er redusert kraftig fra 2007 til 2012. Det er først og fremst nedgang i formidling til utenlandske gjester som er årsaken til dette. Dette gjelder alle utenlandske markeder. Nedgang i tyske gjester er imidlertid hovedårsaken.

Tabell nr.2. Hytteformidling på Sørlandet. Alle markeder. Januar-desember 2007-2012

Sørlandet

2007 2008 2009 2010 2011 2012 alt 127 194 118 254 94 939 92 117 102 906 72 239 Norge 26 112 22 340 19 703 16 132 15 528 22 246 Utland 101 082 95 914 75 236 75 985 87 378 49 993 Sverige 762 405 774 152 515 92 Danmark 10 206 8 443 5 980 6 446 6 452 3 580 Finland 0 0 39 83 6 0 Storbritannia 2 398 2 028 729 729 705 216 Nederland 7 590 6 318 5 436 4 376 5 819 3 294 Tyskland 76 116 75 759 59 394 60 819 70 074 39 955 Frankrike 210 140 187 195 380 61 Europa_ellers 3 615 2 430 2 552 2 875 3 167 2 746 Andre 185 391 145 310 260 49

Kilde: Statistikknett/SSB

Hytteformidling vinter (januar – april) til utenlandske gjester har på landsbasis økt med 21,7 %, men på Sørlandet har det i omtalte periode vært en nedgang på 18,8 %. Tilsvarende har det vært en økning i formidling til norske gjester på landsnivå, mens det på Sørlandet har vært en tilsvarende nedgang på 17,8 %. Utenlandske gjester står for tre fjerdedeler av alle gjestene som leier hytte i Norge om vinteren, mens de utgjør halvparten av alle som leier hytter på Sørlandet.

For sommerhalvåret (perioden mai til september) har hytteformidlingen til utenlandske gjester blitt halvert både landet sett under ett og på Sørlandet i

Side 20 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

perioden 2007 til 2012. I den samme perioden har det også vært en nedgang i den sørlandske hytteformidlingen til norske gjester på 16,9 %, mens den er tilnærmet status quo landet sett under ett.

Hytteformidling i Åseral kommune Vinterstid er om lag 90 % av alle gjestene som leier hytte i kommunen norske og resterende 10 % danske. Vinter er den viktigste sesongen med dobbelt så stor aktivitet som sommeren. Om sommer er det et større innslag av danske gjester. Da utgjør de vel halvparten av alle gjestene, mens vel en tredjedel er tyske gjester og 10 % norske.

Tabell nr. 3. Prosentvis endring i hytteformidling 2007 – 2012. Norge – Sørlandet.

Prosentvis Andel Prosentvis Andel endring Vinter endring Sommer Vinter 2012 Sommer 2012 Jan.- april Mai – sept. Utlandske gjester +21,7 73 -45,6 74,6 Landet Norske gjester +17,8 27 +1 25,4 Utlandske gjester -18,8 55 -52,5 76,5 Sørlandet Norske gjester -17,4 45 -16,9 23,5

Til tross for at hytteformidlingen har hatt en betydelig nedgang på Sørlandet i forhold til landet sett under ett, ser vi at regionen har hatt en fin økning innen camping og hyttegrender. Dette kan tyde på at her er et potensial også for økt formidling av private hytter, men dette vil naturligvis kreve en endring i organiseringen innen dette feltet og reel økt markedsinnsats.

3.4.4 Utvikling i alpinturismen i Norge. Heisomsetningen på de største norske alpinanleggene har økt med 113. mill., eller 15 % fra sesongen 05/06 til 11/12 i følge oversikt fra Alpinanleggenes Landsforening. Tabellen nedenfor viser prosentvis utvikling i heisomsetning per landsdel.

Tabell nr. 4. %- vis utvikling i heisomsetningen per region (akkumulerte tall) 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 Oppl/Hedmark 11 20 8 -3 -10 3 Oslo/ Omegn -41 52 29 -4 4 -21 Buskerud -2 14 8 2 -9 -11 Telemark -14 28 20 -1 -13 -6 Sør/Vest -3 11 11 -2 3 9 Midt Norge -10 30 7 -11 3 ----- Tot -2 20 10 -2 -7 -3 *korrigert for 7% mva. Kilde: Alpinanleggenes Landsforening

Omsetningen for Ljosland skisenter var i 2011 på vell 2.mill. kroner. I forhold til 2007 er det ingen vesentlig endring i omsetningen, men den var vell en halv mill. høyere i 2009. Altså en nedgang på 21,5 % fra 2009 til 2012.

Side 21 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

3.4.5 Gjestene på norske skidestinasjoner. Norske ”skigjester” utgjør vel halvparten av alle overnattingsgjester i fjellregionen, mens danskene står for 24 % av alle gjestedøgnene. Danskene bidrar dermed med vel halvparten av alle utenlandske gjestedøgn. Det har vært en minimal endring i antall norske, danske og nederlandske gjestedøgn siden 2006/2007. Derimot har det vært en markant nedgang i tyske ”skigjestedøgn” med 17 % i perioden.

Tabell nr. 5: Oversikt over utviklingen i antall skirelaterte gjestedøgn i fjellregionen (tall i tusen) Utvikling i gjestedøgn norske alpinanlegg. Alle tall i tusen 11/12 Endr. 10/11 Endr. 09/10 Endr. 08/09 Endr. 07/08 Endr. 06/07 Endr. N 1338 -5,8% 1421 -9,4 % 1569 6,0 % 1480 2,0 % 1451 -6,4 % 1551 -1,8 % DK 627 5,4% 595 -15,5 % 704 -4,0 % 733 4,6 % 701 3,2 % 679 1,8 % S 288 5,5% 273 -11,9% 310 1,6 % 305 0,0 % 305 -3,2 % 315 8,2 % D 97 -9,3% 107 -19,5 % 133 13,7 % 117 -3,3 % 121 3,4 % 117 -25,9 % UK 34 -29,2% 48 -22,6 % 62 -6,1 % 66 -21,4 % 84 -12,5 % 96 -17,2 % NL 46 9,5% 42 -19,2 % 52 0,0 % 52 6,1 % 49 16,7 % 42 0,0 % Andre 110 -2,7% 113 -23,1 % 147 45,5 % 101 -7,3 % 109 34,6 % 81 17,4 % Totalt 2540 -2,3% 2599 -12,7 % 2977 4,3 % 2854 1,2 % 2820 -2,1 % 2881 -1,4 % Totalt utl. 1202 2,0% 1178 -16,3 % 1408 2,5 % 1374 0,4 % 1369 2,9 % 1330 -1,0 % Kilde: Alpinanleggenes Landsforening

4. Destinasjon Ljosland 4.1 Ljoslands posisjon som vinterdestinasjon Beskrivelse av tilbudene for Ljosland og definerte konkurrerende områder.

Ljosland. Ljosland Skisenter ligger ca, 1 time og 45 minutters kjøring fra Kristiansand og 1,5 time fra Mandal. Her er to trekk på henholdsvis 375 m og 700 m. Lengste trasè er på 1500m. Skibånd for de minste på 41 meter. Ljosland er også et flott utgangspunkt for skiturer.

Eikerapen. Eikerapen Alpinsenter ligger sør i Åseral Kommune, bare en drøy times kjøretur fra Kristiansand og Mandal. Alpinsenteret har T-krok trekk, barnebakke med tautrekk og 5 nedfarter. Lengste nedfart er 1810 meter, med en høydeforskjell på 270 meter. Eikerapen Alpinsenter har åpent lørdag og søndag fra 10:00 til 16:00. I forbindelse med vinterferie, påskeferie og skoleskidager kan det være åpent i midtuke. Alpinsenteret har ski og brettutleie, samt instruktører innen både slalåm og snowboard.

Bortelid. Bortelid skisenter har fem skitrekk og 14 nedfarter, hvor den lengste er 1700 meter. Fallhøyden er ca 250 meter. Bakkene varierer i vanskelighetsgrad, fra barnetrekk til brattheng. Det er skibandet i barnebakken. Barn under er 7 år renner gratis i alle trekk ved bruk av hjelm.

Side 22 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Hovden ”Vi har skianlegg og terreng som passer til alle. Om du har ski på beina for aller første gang eller er mer trenet vil du finne din favorittbakke hos oss. Barn og nybegynnere vil stortrives i Tusseland. Her vil du finne et skibånd på ca 80 meter for de miste barna. Vi har også en skikarusell, den er både til ski og lek og den brukes til å lære svingteknikk. I Bukkerittet terrengpark finner du alt fra lette til mer utfordrende elementer. I terrengparken kan du leke deg på en av våre mange rails, boxer, fun-boxer, quarterpipe og big jumps.”

Brokke. ”To timer fra Kristiansand, i Setesdal, ligger Brokke. Brokke er Sørlandets nyeste vinterdestinasjon. Her kan du oppleve ekte skiglede uansett alder eller ferdighet. Bakkene ved senteret er blant Sørlandets flotteste, og terrengparken har blant annet et av Norges største BigJump og eget trekk. For de minste tilbyr vi et barnebånd på 50 meter med to løyper. I tillegg til preparerte løyper, er det også fantastiske muligheter for frikjøring.”

Sirdal. ”Skistedet Sirdal består av 4 alpinanlegg sør-vest i Norge, og alt dette finnes bare 1,5 time fra Stavanger og 18 mil fra Kristiansand. Fra nord til sør har vi Ådneram Skitrekk, Fidjeland Skitrekk, Ålsheia Alpint og Tjørhomsfjellet. Til sammen har du 15 skitrekk (4 T-heiser, 10 tallerkenkrok og 1 stolheis) og 45 nedfarter å velge mellom. Moderne snøkanonanlegg sikrer perfekte forhold i bakken helt frem til mai. Her finner du flere flombelyste bakker, skiutleie, skiskoler, 3 terrengparker og en rekke skileikområder for barn. Det totale langrennsløypenettet er på hele 220 km. Velg mellom lysløyper, moderne skiarenaer, høyfjellsløyper og barneløyper, alle markert etter nasjonal standard. I tillegg til de preparerte løypene, finner du kvistede løyper i urørt terreng…..”

Sirdal Tjørhomfjellet. ”Tjørhomfjellet er en av fire skianlegg i Sirdal. Skistedet passer fint for barnefamilier, ungdom og de som ønsker å kjøre offpist. Huldreheimen er barne- og familie området i Tjørhomfjellet. En perfekt plass for barnefamilier der alle kan renne eller om du vil, sitte å nyte solen mens ungene koser seg i trekket eller heisen. Trollexpressen stolheis tar deg opp til 924moh, og her finner du utfordringer i løyper som er farget grønn, blå eller rød altså de fleste kategorier finner du her, skulle du være av den drevne sorten så har vi Sirdals desidert beste offpist område i Tjørhomfjellet. I terrengparken finner du hopp, rails og det som forventes av en terrengpark.”

Sirdal Ålsheia. ”Ålsheia Skisenter i Sirdal er en av det mest populære skidestinasjoner i Rogaland. Det tar ca 1 time å kjøre bil dit fra Stavanger. I Ålsheia finner du det du trenger, park med hopp og rails, flotte og varierte bakker, fantastiske langrennsløyper, topp barneområde med beltetrekk og karusell, restaurant, gode parkeringsmuligheter.”

På neste side følger en oversikt over kapasitet og attraktivitet på de forskjellige skistedene Ljosland konkurrerer med.

Side 23 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Graf 5. Fallmeter Graf 6. Antall trekk og stolheiser

10 Fallmeter 9 8 450 420 7 400 0 0 3 350 6 350 284 270 5 300 250 255 245 250 230 4 0 1 1 Stolheiser 3 200 0 Antall Skitrekk 2 150 Fallmeter 0 100 1 2 1 6 3 3 6 3 6

Brokke

Ålsheia

Hovden

Bortelid

Ljosland

Tjørhom

Ådneram Eikerapen Eikerapen

Kilde; Alpinanleggenes Landsforening og Skiinfo.no

Graf 7. Antall nedfarter Graf 8. Lengste nedfart Antall nedfarter Lengste nedfart 28 30 3500 3000 3000 25 2400 2500 2000 2100 20 1850 1800 2000 1600 14 13 1500 15 1500 9 10 8 1000 5 4 5 Antall nedfart Lengste nedfart 5 500

Brokke

Ålsheia

Hovden

Bortelid

Ljosland

Tjørhom

Ådneram Eikerapen Eikerapen

Kilde; Alpinanleggenes Landsforening og Skiinfo.no

Graf. 9 Vanskelighetsgrad nedfart

100 % 80 % 60 % Ekspert 40 % Krevende løyper 20 % Lett løyper 0 % Nybegynnere

Kilde, Skiinfo.no

Side 24 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Graf. Nr. 10. Langrenn og turløyper.

160 136,1 140 128,7 120 100 80 56,4 60 49,8 Løypekilometer 27,4 40 23 25 18,6 22 Antall løyper 20 9 9 3 4 6 0

Kilde; Skisporet.no

Oppsummering av alle variablene med unntak vanskelighetsgrad, fremstår Ljosland som nr. 5 av disse åtte skistedene, mens Hovden fremstår som det mest attraktive skistedet med flest antall trekk og heiser, flest nedfarter, størst fallhøyde og lengst nedfart. Ljosland fremstår i dag som nr. 3 mht. langrennstilbud. 4.2 To kategorier skisteder Vi kan dele skidestinasjoner inn to kategorier;

3. Skisentre som er trafikkskapere og hovedattraksjoner på vinteren – de setter folk i bevegelse. I denne kategorien finner vi anlegg som Hovden, Sirdal, Geilo, osv.

4. Skisentre som verdiskapere og nærrekreasjonsanlegg i hytteområder – de øker verdiene på eiendommene og kvaliteten på opplevelsen.

Per i dag er Ljosland som alpinområde i kategori 2. En viktig del av forstudiearbeidet har vært å avklare veivalget som destinasjonen står overfor, enten for å skape et produkt som skaper ny trafikk, eller fortsette med eiendomsutvikling med et understøttende alpinanlegg.

I forhold til veivalgene over er det svært vanskelig å drive lønnsomme alpinanlegg i kategori 2. 4.3 Ljosland som sommerdestinasjon. Det er vanlig å segmentere reiselivsmarkeder inn i tre hovedkategorier: Ferie/fritid, kurs- og konferanse og yrkesreiser. Til vanlig er det demografiske variabler som. bosted, alder, yrke osv. som benyttes som segmenteringskriterier.

Side 25 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Innen ferie- og fritidsmarkeder er det imidlertid vel så viktig å dele inn etterspørselen etter reisemåter. Følgende fire reisemåter er de viktigste: Resort eller oppholdsferie, baseferie, rundreise og gjennomreise. En tommelfingerregel er å tilpasse produktene til det reisemønsteret som dominerer på det stedet eller den regionen som destinasjonen er en del av. Å endre reisemønsteret er en vanskelig og ressurskrevende prosess.

Det foreligger ingen markedsanalyser eller andre datakilder som kan si noe om forholdet mellom disse reisemønstrene på Ljosland. De følgende kommentarene (i kursiv) er derfor basert på styringsgruppens og prosjektleders vurderinger.

4.3.1 Resortferie Karakteristiske trekk ved resortferie: o Reiser fortest mulig til stedet hvor ferien tilbringes med liten bevegelsesradius. Turisten fokuserer på tilbudet på selve reisemålet, og ikke i et større produktområde. o Hele konsumet foregår på reisemålet. o Ofte steder med en dominerende primærattraksjon, enten skidestinasjon er eller attraktive kystområder (badeferie) på sommeren, eller fiskeferier.

Figur 1. Illustrasjon av resortferie (Kilde: Mimir as)

Dette er ikke et tydelig reisemønster for Ljosland om sommeren, men er det om vinteren.

Side 26 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

4.3.2 Baseferie Karakteristiske trekk ved baseferie: o Den reisende drar til et område og bor der mer eller mindre hele ferien. o Gjesten benytter seg av aktiviteter og oppsøker attraksjoner på stedet og drar på utflukter, men retur tilbasen. o Gjesten er opptatt av totalproduktet innenfor det han eller hun oppfatter som et naturlig produktområde. Dette forutsetter at destinasjonen har meny av severdigheter og aktiviteter som kan oppleves - gjerne over en uke.

Figur 2 Illustrasjon av baseferie (Kilde: Mimir as)

Dette er heller ikke et tydelig reisemønster for Ljosland om sommeren, men dette er det grunnlag for å utvikle gjennom produksjon av ”opplevelses- menyer” og ved å utvikle utfluktspakker med elementer fra regionen/landsdelen for øvrig.

4.3.3 Gjennomreise Karakteristiske trekk ved gjennomreise: o Turprodusenten eller turisten legger inn stopp på vei til eller fra et høyere prioritert reisemål. o Særegenhet, attraksjoner eller tekniske forhold som avstand ift. dagsetapper, fasiliteter, pris o.s.v. vil være viktig for å bli valgt som stoppsted på reisen.

Figur 3 Illustrasjon av gjennomreise (Kilde: Mimir as)

Med Ljoslands geografiske beliggenhet har stedet særdeles begrensede muligheter, om noen i forhold til dette reisemønsteret.

Side 27 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

4.3.4 Rundreise Karakteristiske trekk ved rundreise: o Dette reisemønsteret preges av å utforske nye steder. Dette er det typiske reisemønsteret for førstegangsbesøkende utlendinger i Norge. Det er innen dette reisemønsteret vi finner de desidert største volumene. o Turisten er på en rundreise med innlagte stopp. Ofte er det steder der man tilbringer 1-3 dager. Gjesten har fokus på elementer som gjør det verdt å stoppe(attraksjonskraft).

Figur 4 Illustrasjon av rundreise (Kilde: Mimir as)

Dette er det mest dominerende reisemønsteret sommerstid. For å kunne utnytte potensialet her vil det være nyttig om Ljosland utvikler og synliggjør tydelige og attraktive opplevelser, samt blir en del av et rundreisekonsept.

4.4 Attraksjoner som motiv for å besøke Ljosland om sommeren Vinterstid er det alpin- og langrennstilbudet som danner kjernen i opplevelsen, først og fremst for eierne av fritidsboliger, men også for gjester i kommersielle senger. Sommer og høst vil det i større grad være beliggenheten på fjellet med frisk luft, stillhet og attraktiv natur som trekker. Vandring og ferskvannsfiske vil også kunne være av aktiviteter som utgjør attraksjonskraften.

Ljosland har ingen lokale ”primærattraksjoner” som skaper trafikk om sommeren. Her er også få sekundær- og tertiærattraksjoner. I regionen er imidlertid menyen langt større med nærheten til Mandal, Setesdal og Kristiansand med sine attraksjoner.

Muligheten for å utvikle baseferie er slik sett god dersom det utvikles pakker for utflukter og aktiviteter til hele regionen. I dette må det legges vekt på å få fram tydelige produktkonsepter i eget område. Dette må gjøres tydelig for målgruppene (og spesielt over for utlendingene) hvorfor destinasjonen skal være en reise verdt om sommeren. Likeledes er det mulig å ta en posisjon i forhold til rundreisemarkedet, men dette fordrer tett og formalisert samarbeid med omkringliggende destinasjoner.

Side 28 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

5. Merkevarebygging En merkevare kan beskrives som vist i modellen under. Den oppstår i skjæringspunktet mellom det unike ved stedet, det attraktive og relevante ved stedet og det troverdige (bevisene på at stedet faktisk leverer det man lover).

Figur nr. 5. Illustrasjon merkevare.

Kommunikasjonen og det visuelle uttrykket skal bygge på: Emosjonelle fordeler, rasjonelle fordeler og viktige produktegenskaper.

5.1 Merkevaren Norge Gjestene stiller stadig større krav til hva de ønsker å se og oppleve på en ferie i Norge. Den spektakulære norske naturen er fortsatt den viktigste årsaken til at turistene kommer, men naturen alene er ikke nok til å tilfredsstille turistene.

Hvordan vi fremstiller Norge bør derfor i større grad også inkludere både lokal kultur og historie, mat og møte med lokalbefolkning.

Norge kommer høyt opp på vår målgruppes vurderingsliste over land de ønsker å reise til, også sammenlignet med Norges nærmeste konkurrenter, men dette gjenspeiler seg ikke i tilsvarende vekst i antall turister som faktisk kommer til Norge. Dette var noen av de funnene fra markedsundersøkelser i våre viktigste markeder. Det har derfor vært behov for å revitalisere og revidere merkevaren Norge fra 2006. Oppfatningen av Norge må gå fra å være:

- Natur alene til natur, kultur og mat - Passiv observasjon til aktiv deltagelse - Øde og isolert til bebodd og tilgjengelig

Det er økende konkurranse om å tiltrekke seg turister, og økonomiske nedgangstider i mange av våre viktigste markeder. Derfor er det viktigere enn noen gang at Norge har en klar og tydelig posisjon i gjestenes bevissthet, som skiller Norge fra de viktigste konkurrenter. Dette bør gjenspeiles både i markedsføringen av Norge og hvilke opplevelser gjestene har i Norge. Ved å

Side 29 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

skape et klart og tydelig bilde av Norge som reisemål, og effektivt både kommunisere og tilrettelegge opplevelsene i henhold til dette, kan vi redusere virkningen av den største barrieren mot å reise til Norge, som er prisnivået.

Merkevaren definerer denne unike, relevante og attraktive posisjonen for Norge: Vårt løfte om hva Norge kan tilby deg: Verdens mest dramatiske og attraktive fjord- og kystopplevelse. Norges målgruppe: Utforskere. Deres viktigste motivasjon er å utforske nye territorier; natur, kultur, mat, lokal og historie. De ønsker også å få ny energi og utvide sin horisont Norges salgsargumenter:

Fjorder, kystområder og naturfenomen Naturbaserte aktiviteter

Sjømat og kystspesialiteter

Levende kystkultur

Merkevareverdier:

 Frisk  Ekte  Eventyrlysten  Raus

Tone of voice: Frisk og uformell – Med en vri eller dybde som engasjerer

Merkevaren Norge er oppsummert i pay-off:

Mer enn noe annet land er Norge og nordmenn formet av samspillet med naturen. I Norge opplever du hvordan nordmenns hverdag og deres historie, samfunn, kultur og næringsliv henter, og har hentet, sin kraft og energi fra mektig natur, naturkrefter og enestående naturfenomener. De sterke opplevelsene du får når du utforsker de spektakulære fjordene, de arktiske naturfenomenene, den fantastiske kysten og kystkulturen, den urørte, endeløse fjellheimen og villmarken. Den rene og klare luften og lyset vil gi deg ny energi og livsgnist.

La deg fascinere! La deg berøre! Kjenn at du lever igjen! Frisk og naturlig energi –rett fra kilden!

Side 30 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

5.2 Merkevareposisjon for Ljosland, regionen og landsdelen Det er så langt ikke gjennomført noen merkevareprosess for Ljosland. I det følgende beskrives merkevarestrategier for landsdelsselskapet for reiselivet på Sørlandet, Visit Sørlandet AS og det regionale destinasjonsselskapet, Turistkontoret for Lindesnesregionen.

Visit Sørlandet Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS har ansvar for overordnet område- og profilmarkedsføring av Sørlandet som reisemål. Selskapet ble formelt stiftet av Aust- og Vest Agder Fylkeskommune høsten 2009.

Visit Sørlandet AS samarbeider medreisemålorganisasjonene (for eksempel Turistkontoret for Lindesnesregionen) i landsdelen i arbeidet med å utvikle landsdelens helhetlige produkt og vertskapsopplevelse, samt utforming og fokus påfelles markedsføring av landsdelen. Forretningsidé / Formål: Gjennom konsistent merkevarebygging skal selskapet bidra til økt salg for reiselivet i landsdelen.

Visjon: Landsdelen skal være best på gjenkjøp.

Landsdelsløfte: Landsdelen med kort avstand til mange forskjellige opplevelser for hele familien – gjennom hele året.

Kjerneverdier: Vennlig – på en naturlig måte.

Profesjonell – i leveransen

Landsdelens markedsposisjon:

”Den vennlige landsdelen, med korte avstander til mange forskjellige opplevelser, jeg gjerne besøker igjen.”

Turistkontoret for Lindesnesregionen.

Selskapet eies av kommunene og reiselivsbedriftene i regionen. I strategiplan for selskapets strategiplan for 2012 – 2015 beskrives følgende visjoner, mål og strategier.

Side 31 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

”Vår visjon ”Åpen mot verden – opplevelser for livet”

Vår forretningsidè Turistkontoret for Lindesnesregionen skal øke reiselivstrafikken i Lindesnesregionen i ferie- og fritidsmarkedet, samt andre markeder som til en hver tid er relevant. Vi skal gjøre dette gjennom godt vertskap, god produktkunnskap og målrettet produktmarkedsføring.

Vår posisjon Vi skal være et godt vertskap for turistene og innbyggerne i Lindesnes-regionen. Vi skal være den viktigste samarbeidspartner for våre medlemmer i næringen når det gjelder arbeidet med å øke reiselivstrafikken til regionen. Vi skal være leverandør på lokal kompetanse og kunnskap om Lindesnesregionen.

Våre verdier

 Kunnskapsrik – Nytenkende - Troverdig

Markedssamarbeid med Visit Sørlandet AS Turistkontoret for Lindesnesregionen har fokus på godt vertskap og produktutvikling og samarbeider med Visit Sørlandet AS om markedskampanjer innland og utland.”

Landsdelsselskapet har altså hovedansvaret for markedsføringen av reiselivet på Sørlandet, mens det regionale destinasjonsselskapet har ansvaret for vertskap og produktutvikling i sin region. Destinasjonsselskapet skal også samarbeide med landsdelsselskapet ved etablering av markedsaktiviteter. P.t. er samhandlingen mellom disse to nivåene gjenstand for revidering som følge av den nye nasjonale reiselivsstrategien; ”Destinasjon Norge”. Derfor er samhandlingen noe uklar p.t. Imidlertid er det verdt å understreke at næringen og gjerne også kommunene til en hver tid bør organiseres lokalt slik at man alltid er i posisjon til å påvirke disse selskapenes arbeid. Dette er et viktig punkt som også må ligge til grunn i arbeidet med å optimalisere det lokale samarbeidet.

Ljosland, en del av overordnet merkevare? I den videre prosessen med utviklingen av Ljosland som reisemål bør det iverksettes arbeid med beskrivelse av hva Ljosland er, hva destinasjonen leverer og hvilke verdier destinasjonen står for. I denne prosessen må man ta stilling til hvordan destinasjonen skal forholde seg til de mer offisielle organene man samarbeider med (Turistkontoret for Lindesnesregionen og Visit Sørlandet). Samt vurdere i hvilken grad man kan utvikle og utnytte synergieffekter av disse organisasjonenes markedsarbeid. ref. avsnitt over. Samtidig må man avklare hvem som skal forvalte merkevaren. Dette er altså forhold som må avklares i hovedprosjektet, masterplanen.

Side 32 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

6. Analyse og potensial 6.1 Alpinanlegget Ljosland skisenter åpnet sesongen 1989/90 og er ett av tre alpinområder i kommunen. Det er inngått samarbeid om felles heiskort med de øvrige to anlegg i kommunen.

I Ljosland er det tilrettelagt både alpine løyper og langrennsløyper.

Fire sentrale punket ved alpinanlegget. 1. Alpinanlegget ansees å være av relativt god kvalitet, med god heisorganisering og med tilgang til et ganske variert løypeutvalg. 2. Skiløypene gir varierte muligheter både for mellomavansert skikjøring og for kjørere på ekspertnivå. 3. Det er etablert trekk for de minste barna, mens det er mindre utvalg av nedfarter for nybegynnere. 4. Baseområdet har parkering, skiutleie av både carvingski, snowblades, snowboard og langrennsski, skiskole (kun i høysesong) og matservering i varmestua.

Figur nr. 6. Illustrasjon oversikt Ljosland skisenter

Ljosland skisenter har sju nedfarter. Balansen mellom antall løyper i forhold til skiferdighetsnivåer er ca. 30 % enklere, 40 % mellomavansert og 30 % ekspertnivå.

Balansen nedfarter/ferdighetsnivåer bør vurderes i detalj i Masterplanstadiet. Likeledes bør det foretas en dypere teknisk vurdering/evaluering av alpinanlegget, fasiliteter og infrastrukturen for øvrig. Dersom ambisjonene for Ljosland er å bli et

Side 33 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

reelt alternativ til de største skidestinasjonene i sør må både heiskapasitet og antall nedfarter vurderes.

Avgjørende for dagens gjesters trivsel på alpinanlegget. I undersøkelse foretatt av Gunvor Ljosland viser at majoriteten av anleggets faste brukere mener at nedfartene er godt preparert, og de er meget tilfreds med personalets service.

Derimot viser kartleggingen at 43,5 % av anleggets gjester savner flomlys i bakkene og knappe 20 % savner en terrengpark.

Vell halvparten av de spurte savner flere alternative skiløyper, og 46 % savner lysløyper. Nærmere halvparten av respondentene mener at anlegget ikke er barnevennlig. Dette har sannsynligvis endret seg noe etter at barnetrekket ble satt opp sesongen2012/2013, men det er likevel verdt å merke seg at gjestene ser på dette som viktig.

6.2 Ljosland Aktivitetssenter Grunnideen for dette senteret ivaretar mange av de elementene arbeidet med denne forstudien avdekker som mangler ved Ljosland som reisemål. Spesielt mht. til aktiviteter og opplevelser i sommerhalvåret. Prosjektet ble i sin tid satt på vent etter som utarbeidelse og godkjenning av Kommunedelsplan for Ljosland tok lengre tid enn forutsatt. Den påfølgende finanskrisen og virkningen denne hadde på omsetning av fritidsboliger ble etter hvert også en viktig faktor for at prosjektet ble utsatt.

Ljosland Aktivitetssenteret er planlagt å innby til høykvalitets turisme i et avgrensa omfang innenfor de rammene som er gitt gjennom landskapsvernet i SVR og i hovedsak være fokusert på aktivitet i sommerhalvåret.

Det er særdeles viktig at man i denne vurderingen ser Ljosland under ett og at man etablerer et konsept og en fremdrift som ikke skaper konkurranse med, men utfyller, utvider og styrker eksisterende tilbud. I denne sammenheng er det også viktig at man ser på muligheten for en bedre utnyttelse eksisterende infrastruktur, spesielt i forhold til Varmestua/Kafeteriaen knyttet til Ljosland Skisenter, som stort sett står ubenyttet utenfor alpinsesongen, samt at Ljosland Fjellstove er sentral i disse vurderingene. Imidlertid vil spesielt utviklingen av opplevelsesdelen og deretter kompetanse- og informasjonssenteret i prosjektet være av betydning i første fase.

Side 34 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

6.3 Unike kulturskatter i Ljosland. De unike middelalderbygningene som ble registrert på Ljosland høsten 2000 er en spesiell kulturskatt som bør kunne styrke attraksjonsktaften for Ljosland. Ingen andre steder i verden er det funnet så mange bevarte trehus fra middelalderen. I det videre arbeidet må det avklares i hvilken grad og på hvilken måte fylket og fylkeskonservatoren følger opp disse ”skattene”, og i hvilken grad her er muligheter for tilrettelegging for besøkende turister på stedet. 6.4 Innfallsporten til Ljosland. Ved ankomst til Ljosland er det ingen informasjon som viser at man er i Ljosland, hva stedet har å tilby og hvor man finner de enkelte tilbudene på stedet.

I fase 2 bør det vurderes å etablere et velkomst punkt ved ankomst til Ljosland. Dette punktet bør informere om mulig leie av hytter, hotell, informasjon om aktiviteter, samt generell informasjon om stedet. 6.5 Miljø, trivsel og tilgjengelighet Det visuelle inntrykket er viktig for gjestens opplevelse av stedet. Likeledes at tilbudene og opplevelsene vi ønsker gjesten skal ha hos oss er så lett tilgjengelig som mulig.

Etter som det noen steder på Ljosland er en del elementer som kan oppleves som forsøpling bør man rydde opp i dette. Det bør også vurderes å etablere enklere tilgang til skisenteret fra Ljosland Fjellstove. I den videre prosessen bør man også vurdere grunnlaget for å utvikle Ljosland som et Bærekraftig reisemål i henhold til Innovasjon Norges kriterier, samt sette fokus på tilrettelegging for bevegelseshemmede. 6.6 Vei, løyper og vandringsleder som knytter Ljosland og Bortelid sammen. I henhold til Kommunedelplanene for Ljosland og for Bortelid 2006 – 2030 er det planlagt bygging av veiforbindelse mellom stedene. Denne er planlagt å få status som fylkesvei. Etablering av veien avhenger bl.a. av fremdrift i arbeidet med kraftutbyggingen. Anslått fremdrift 2015 -219. Dette kombinert med utbygging av hytteområde i Gloppedal vil bidra til etablering av ca. 5 km vei, hvilket utgjør halve strekningen mellom Ljosland og Bortelid. Samtidig vil uttaksmasse fra kraftutbyggingen også kunne benyttes til etablering av nye turstier på Ljosland.

Bygging av veiforbindelse mellom Ljosland og Bortelid antas å ha positive konsekvenser ved at det totale utbudet av servicefunksjoner og tilbud for øvrig vil øke, og dermed forsterke begge destinasjonenes attraksjonskraft.

Det vil også ligge et potensial i å gjøre Ljosland og Bortelid enda mer attraktive som reisemål ved å knytte stedene sammen med skiløyper og etter hvert også med vandringsleder.

Side 35 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Kart nr. 7. Temakart for løypenett Ljosland - Bortelid

Side 36 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

6.7 Samarbeid og finansiering av fellesgoder Helhetlig utvikling av et reisemål må skje i samspill mellom et kommersielt tilbud og tilrettelegging for en helhetlig destinasjonsopplevelse. Dette innebærer at også de ikke- kommersielle elementene blir ivaretatt i utviklingen. Dette kalles reiselivets fellesgoder.

Typiske fellesgoder kan være: o Vertskapsfunksjoner (turistinfo, kart, skilt, guider etc) o Badeplasser o Sykkelstier, tur og skiløyper o Utsiktspunkter med benker og adkomst o Forskjønnelse, estetikk og arrangementer o Internbusser, skibusser og parkering o Tilrettelegging for møter med lokal kultur o Kompetanse og kvalitetsforbedringer o Enkle aktiviteter som ikke er lønnsomme. o Alpinanlegg

Generelle utfordringer for å få dette finansiert: o Areal- og miljøutfordringer - som forsterkes o Behov for egnet areal som innsatsfaktor i reiselivet – mye styres av drivkrefter knyttet til ensidig eiendomsutvikling. o Konkurranse om arealer med sentralitet og høy attraksjonskraft o Manglende sammenhenger arealplan – gjennomføring og drift. Etterslep forfinansiering av fellesgoder o Sammensatt eiendomsstruktur som kan gi få sammenfallende mål med utvikling av reisemålenes attraksjonskraft. o Kompetanseutfordringer i små kommuner. o Behov for gode samarbeidsmodeller mellom det offentlige og private aktører.

Det vil alltid være et stort behov for finansiering av fellesgoder og fellestiltak på et reisemål: o Felles infrastruktur – vei, vann og avløp, gangveger o Stier/sykkel/ridning og løyper o Skibruer, badeplasser, opparbeidede grøntområder o Skilting, miljø og kulturtiltak, forskjønning, arrangementplasser mv o Felles profilering og markedsføring

Prosjektet Innovativ Fjellturisme har utviklet følgende oversikt for finansiering av fellesgoder på fjelldestinasjonene, tabell nr. 6;

Side 37 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Tabell nr. 7. Detaljert oversikt over finansiering av fellesgoder.

Finansierings- Tiltak som skal finansieres ordninger. Avhengighet

Investering Drift Bidragsytere  Kompetanseutvikling og 1.  Forskjønnelse og design kvalitetssikring Lovhjemmel - Turistgebyr  Produktutvikling  Vertskapsoppgaver prøveordning  Skiløyper, turstier, skilting  Informasjon og Gjester gjennom osv. kommunikasjon mot omsetningsavgift gjest  Felles profilering og markedsføring  Events- og arrangementer  Kulturutvikling  Interntransport  (Skiløyper og turstier) 2. Må ha direkte Utbyggings-  Vei, parkering, vann og  Organisatoriske tiltak sammenheng med avtaler avløp. for drift av fellesarealer arealplanen.  Gangveier, turveier, satt av i arealplan Utbyggere og skiløyper/skibruer og Kommunestyrevedtak grunneiere opparbeiding av etter §64a i PBL – grøntområder som knyttes forutsetninger for bruk til arealplanen. av utbyggingsavtale  Belysning, skilting  Miljø og kulturtiltak – Innhold må være i forskjønning, design, samsvar med rammene i arrangementplasser mv. § 64 og vedtak etter § 64a. 3. Forutsetter frivillig Avtalebaserte  Investeringstiltak for  Driftstiltak for utvikling oppslutning om avtaler Bedrifter, utvikling av reisemålet. av reisemålet. og god organisering på utbyggere,  Skiløyper, turstier og andre  Skiløyper, turstier mv. reisemålet. grunneiere og tilretteleggingstiltak. hytteeiere med Sammenheng mellom klausul om kommunens driftsbidrag til arealpolitikk og stier og løyper i tilslutning til kjøpskontrakt ordningene. 4.  Skiløyper, turstier, skilting  Skiløyper, turstier og Tilgang til GAB for Frivillige og andre andre utsending av Hytteeiere tilretteleggingstiltak tilretteleggingstiltak informasjon og giro.

Side 38 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Kommunens rolle og ansvar: Åseral kommune har ingen uttalt satsing på reiseliv og følger en ”næringsnøytral” politikk. Imidlertid har kommunen fire roller som berører prosesser for utvikling av Ljosland som reisemål. Kommunen er;

• Rammesetter All kommunal planlegging og arealvedtak, skjenkebestemmelser, politiske føringer, etc.

• Utviklingspartner Stimulere næringsutvikling, politiske ønsker om næringsutvikling, bruk av kommunale virkemidler og tilskudd og samspill med Innovasjon Norge og fylkeskommunen.

• Produkteier Kommunal tilrettelegging med opparbeidelse av turstier, turistinformasjon, osv. Dett er også viktige komponenter i helhetsproduktet.

• Koordinator Forvalter helhetsperspektivet, koordinere mange sektorer som har sammenheng med stedets utvikling som reisemål.

I Åseral kommenes næringsplan fra 2009 er følgende av reiselivsrelaterte områder utpekt som innsatsområder:

Delmål 2 - INFRASTRUKTUR Skildring av problemstilling:

God infrastruktur er av gjerande for ei positiv utvikling av samfunn og næringsliv. Det er gitt signal om trong for ny infrastruktur og utbetring av eksisterande infrastruktur frå både næringsliv, andre fastbuande og besøkande.

Omgrepet infrastruktur omfattar i denne samanhengen og til dømes samarbeidsordningar, felles bygg og andre tekniske innreiingar med vidare.

Målsetting: Infrastruktur i kommunen skal halda ein høg standard og dekke behovet. Dette skal bidra til å gjera Åseral attraktiv som bustadkommune og bidra til trivsel for fastbuande og vitjande. Det skal satsast særskilt på å styrka Kyrkjebygd som sentrum for handel og kultur.

Det skal arbeidast for å bygga ut infrastruktur i reiselivsområda gjennom ulike former for samfinansiering.

Side 39 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Aktuelle strategiar for å nå dette målet: 1. Ein størst mogleg del av kommunen, inkludert dei tre utfartsområda skal ha breiband og mobildekning av tilfredsstillande kvalitet.

2. Følgjande ressursar skal utviklast og gjerast meir tilgjengeleg;  Minne kultursenter som kulturformidlar og informasjonssenter  Fleirbrukshuset med ballhall, treningsrom, symjehall, skytebane  Fleirbrukshuset med bibliotek og kulturelle møteplassar, kurs  Badeplassar og turstiar  Vurdere varmtvassbasseng

3. Etablera næringshage/kunnskapsbygg for etablerarar. Arealet skal helst ha tilknyting til anna næringsliv. 4. Det skal arbeidast for å realiseraeit nytt næringsbygg som kan gje grunnlag for auka detaljhandel/daglegvarehandel, 5. Avklare rollefordelinga (mellom kommune og utbyggarar) ved utbygging av infrastruktur i hytteområde, 6. Det skal arbeidast med det siktemål at det blir opna opp for etablering av trasèar for rekreasjonkøyring med snøscooter.

Delmål 4 – OMDØMEBYGGING / MARKNADSFØRING

Skildring av problemstilling:

Kommunen konkurrerar med omverda om arbeidstakarar, etablerarar, turistar- i det heile teke om omdøme. Det er naudsynt at kommunen har ei medviten halding til dette og ein planlagd strategi for å nå dei målsettingar ein set.

Målsetting: Åseral skal ha eit godt omdøme. Det skal vera knytt positive kjensler til namnet Åseral hos flest mogleg.

Følgjande tiltak skal setjast i gang for å nå dette målet: 1. Det skal utformast ein heilskapleg strategi for omdømebygging og marknadsføring av Åseral.

 Naturlege element i planen vil vera mellom anna;  kommunen si heimeside, - delar av denne bør vera på engelsk,  service og kvalitet  haldningar  rein energi  skilting  informasjon om kommunen på festivalar og ulike arrangement,  kommunal støtte til privat marknadsføring  tilrettelegging med rasteplassar  åsdølen

Side 40 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Som det fremgår av oversikten har kommunen lagt føringer for flere områder som har betydning for utviklingen av reiselivet i Ljosland. Utover føringene som er nedfelt i næringsplanen har kommunen egen koordinator for reiselivet og kommunen har samarbeidsavtale med det regionale destinasjonsselskapet. Til tross for dette opplever ikke næringsaktørene at kommunen har et bevisst nok forhold til utvikling av kommunen som reisemål. Tatt hensyn til at Ljosland har et uutnyttet potensial som fjelldestinasjon, må kommunen erkjenne sine roller og aktivt gå inn i utviklingen av reiselivet sammen med næringen i årene som kommer.

Langsiktighet vil være et særdeles viktig aspekt for kommunen som rammesetter. Det er viktig at kommunen tar tak i de utfordringene som ligger i fellesgodeproblematikken på Ljosland, og følger prinsippet om at finansieringsordninger for fellesgoder må avklares. Fremdriften på dette kan beskrives som vist i figuren nedenfor.

Figur nr. 7. Fremdrift i planprosessen. Forstudie

Masterplan

Utvikling og tilslutning til avtaler om finansiering av fellesgoder

Kommunedelplan

6.8 Bedre tilrettelegging og distribusjon av pakker. I omtalte rapport fra Innovasjon Norge vises det til at det er identifisert et stort potensial for bedre tilrettelegging og distribusjon av pakker med ulike typer aktiviteter og opplevelser rettet mot det norske markedet. Dette er en generell utfordring i bransjen og er sånn sett en sentral utfordring mot alle markeder og segmenter. Potensialet for ferierende i målgruppen i eget land er størst i ”skuldersesongene” om høsten og våren. I følge undersøkelser foretatt i regi av Innovasjon Norge sier ca 4 av 10 at de reiser på ferie disse periodene.

Side 41 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

7. Markedet Norske og utenlandske turister har ulike forventninger til ferien i Norge. Mens norske turister ønsker en sosial, aktiv, frisk og forutsigbar ferie, har utledningene forventninger om en eventyrlysten, oppdagende, aktiv og unik ferie. Dog skal man reflektere over at det vi i Norge oppfatter som aktivitet ofte kan oppfattes som ekstremt for mange utenlandske gjester som ikke har det samme forholdet til naturen som oss.

Nordmenns reiser i Norge er av forholdsvis kort varighet I 2009 varte en gjennomsnittlig norgesferie, på kommersiell basis, i 3,8 dager, mens en gjennomsnittlig utenlandsferie varte i 7,1 dager. For nordmenn er det naturlig at privat innkvartering utgjør en mye større andel av ferie- og fritidsreiser i Norge enn i utlandet. Norge oppfattes som et dyrt land å feriere i, også for nordmenn, og mange mener kvaliteten ikke står i forhold til prisen. Det er særlig prisen på overnatting, mat og drikke som trekkes frem som barrierer mot å reise på ferie i Norge.

Frekvens for reiser i Norge. Mer enn 3 av 4 i målgruppen for naturbasert ferieopplevelser reiser på ferie i Norge minst en gang i året, og da helst om sommeren. Halvparten av målgruppen sier at de reiser på ferie om vinteren minst én gang i året. 7.1 Utenlandske ski- og vinterturister I TØI`s rapport 918/2007 som tok for seg utenlandske skigjester til Norge i sesongen 2006/2007 fremkommer følgende karakteristika:

o Gjennomsnittsalder er 43 år; britiske skiturister er noe eldre. o Gjennomsnittlig oppholdstid er 6,5 netter o Briter, dansker og nederlendere kjøper hovedsakelig pakker medovernatting o De aller fleste har vært på skiferie i Norge tidligere – bare 15 % er førstegangsbesøkende.

Undersøkelsen viste også hvilke faktorer som var viktigst ved valg av reisemål: • Gode snøforhold 97% • God atmosfære 90% • God service 89% • Stort utvalg av bakker 76% • Pris på reise 74% • Godt løypenett 74% • Pris på stedet 73%.

Atmosfære og service kommer svært høyt ut og er vesentlig viktigere for gjestene enn eksempelvis pris. Fokus på atmosfære og god service på Ljosland blir dermed spesielt viktig for å lykkes.

Side 42 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Danske vinterturisters motivasjon for å reise på ferie til Norge (Optima-rapport). Norge har en dominerende posisjon for skiferier i Danmark, men oppfattes å være veldig likt som Sverige. Norge bør fokusere på samvær med familie og venner i tillegg muligheten til å slippe seg løs og ha det gøy. Dette viser en markedsundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag fra Innovasjon Norge.

Norge har en sterk posisjon for skiferier i Danmark og Norge er det mest besøkte landet for skiferier blant dansker. Både andelen dansker som har vært på skiferie i Norge en gang eller flere ganger er høyere i Norge enn for våre konkurrenter. Norge og Sverige oppfattes derimot som like i forhold til hva de kan tilby, og hvilke behov de tilfredsstiller hos de reisende.

Felles for skiferier uavhengig hvilket land man reiser til, er at de handler om å komme seg bort fra hverdagen. Motivasjonen for å reise på skiferie handler oftest om å slippe seg løs og ha det gøy. For å finne en posisjon som skiller Norge fra konkurrenter er Norge, i følge rapporten, best posisjonert i målgruppen som søker samvær på en skiferie. Likevel bør kommunikasjon og produktutvikling også inneholde et element av å slippe seg løs da dette er en såpass dominerende motivasjon for skiferier. 7.2 Vandring Et fellestrekk på tvers av markedene er at den «kravstore forbrukeren» vi har sett i andre målgrupper også vokser frem blant vandrerne. Nå settes det høyere krav til turen generelt og komfort spesielt. Dette gjelder overnattingsstedene, service, mat og drikke. Enkeltrom er en selvfølge hvor mange tidligere tok til takke med et dobbeltrom eller en sovesal. Mat og drikke er viktig. God lokal mat etterspørres og det tas som en selvfølge at det serveres vin til maten. Dessuten er det stadig flere som vil at andre skal frakte bagasjen frem til neste overnattingssted. Mens turoperatører i Tyskland og Danmark melder om en økning i etterspørselen etter vandring, er situasjonen en annen blant operatørene i Frankrike, Storbritannia og Nederland.

Det tyske vandrersegmentet Den viktigste drivkraften for at tyskere legger ut påtur, er ønsket og behovet for å nyte stillhet og ensomhet i naturen (86 % av de spurte oppgir dette som viktigste grunn). 69 % av de spurte oppgir at avslapning og Helseeffekter er viktigste grunn for å vandre. Dette synet deles av flest aldre: Mens kun 17 % av de under 40 år oppgir helse som en viktig grunn for å gå på tur, deler over halvparten av de over 60 år dette synet. 57 % oppgir at det å reise til nye regioner, er drivkraften for å velge vandring som sin hovedaktivitet. (“Wandertourismus”, Dreyer, Menzel, Endreß: 2010).

Side 43 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

De mest populære vandredestinasjonene: Tyske vandrere foretrekker utenlandske vandredestinasjoner med et knapt flertall (51 %). Tall fra “Profilstudie Wandern 05/06”, gjennomført av “Deutsches Wanderinstitut”, viser hvilke land som er mest populære (oftest besøkt): Italia 23 % Østerrike 12 % Spania 12 % Frankrike 7 % Sveits 5 % Norge 4 %

Den typiske tyske vandreren kan oppsummeres slik: - Han/hun er i snitt mellom 47-50 år gammel - Han/hun har høyere utdannelse - Han/hun søker seg ut i naturen og ønsker avslapning - Han/hun vandrer med venner eller partner - Det kulinariske spiller en stadigere viktigere rolle for den tyske vandreren - Han/hun ønsker seg gjerne ett overnattingssted

Det danske vandrersegmentet. Etterspørselen ettervandring er stigende i Danmark. Gjestene ønsker mer komfort og forventer generelt mer. Det er en tendens i etterspørselen etter "topper". Norge har definitivt potensial som reisemål, men kjennskapen er begrenset blant operatørene. Utfordringen er å få dem til å ta en ukjent destinasjon inn i programmet, blant det brede utvalget de allerede har, og som de også har veldig god kunnskap om. En annen stor utfordringer prisnivået og den kortsesong. Det er derfor viktig at servicen og produktene holder en høy standard og oppleves som svært unik, slik at prisene kan forsvares.

Trender i vandrersegmentet. Alle turoperatørene som deltok i undersøkelsen av vandrersegmentet i Danmark for Innovasjon Norge oppleveren økt etterspørsel etter vandring og generell aktivitetsferie. Dette gjelder både individuelle og gruppe turer. Når gjesten skal eller er på vandreferie er det selve vandringen som er i fokus. Da er andre former for aktivitetsferie ikke spesielt etterspurt. Dagens vandrere krever i større grad enn tidlige bedre komfort i form av overnatting (vil ikke lenger betale foren sovesal) og bagasjehåndtering. De er også opptatt av god mat. Om vandreturer kombineres med andre opplevelser avhenger mye av destinasjon og type av vandretur (ekspedisjon eller "normal" fottur). 7.3 Dagens gjester Dagens gjester på Ljosland er i all hovedsak hytteeiere. I følge kartlegging foretatt av Gunnvor Ljosland ved Ljosland skisenter har vel en tredjedel av alle hatt hytte på stedet i mellom 5 og 10 år, og nesten like mange fra 2 til 5 år. Den største gruppen, dvs. 37 % er i alderen 40 – 50 år. Mens 14 % er i aldersgruppen 30 – 40 år. I løpet av vinteren er nærmere halvparten på hytten mer enn tre ganger, og tilsvarende andel 1 til 2 ganger i samme periode. I løpet av høsten (sept.-nov.) er

Side 44 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

40 % på hytten tre ganger eller mer. Sommerstid benytter vell en tredjedel hytten mer enn tre ganger.

Det registreres en økende dagsturisme til stedet, og i det fremtidige arbeidet vil det være naturlig for Ljosland først og fremst å satse på å få flere ferie- og fritidsgjester, sommer som vinter. Arbeidet med forstudien har vist at de viktigste markedene vil være Agder og sekundært Stavangerregionen, deretter utenlandske markeder i rangert rekkefølge, som Danmark, Tyskland og Nederland.

Det vil være avgjørende for den videre utviklingen av Ljosland å jobbe videre med å kartlegge dagens gjester, og da spesielt dagsturistene ift hvem de er, hvor tilfredse de er, grad av gjenbesøk etc. Det anbefales også at man i denne kartleggingen søker å avdekke potensielle nye målgrupper, samt grunnlaget for utvikling av tilbud innen kurs- og konferanse.

8. SWOT analyse. Basert på de innledende analysene, fellesmøter med representanter for alle aktørene, møter med sentrale aktører og diskusjoner underveis i prosessen har styringsgruppen utarbeidet følgende SWOT analyse for Ljosland som reisemål.

Sterke sider:

Produktrelatert: o Snøsikkert o Harmoni mellom turisme, landbruk, hytter og fastboende. o Fast busetnad (grend med folk, kulturlandskap og dyr) o Ei levande bygd o Fjellhagen o Det er rolig o Variert natur o Uberørt høyfjellsnatur med knutepunkt for å oppleve høyfjellet sommer og vinter o Natur (snø, høgfjell, mye plass og ro) o Nærhet til natur, høyfjell og variasjon o Høgfjellsterrenget (unikt i Sør- Norge) o Kan kjøre inn i høyfjellsterrenget o Innfallsport til DNT`s rutenett i syd. o Trygt for barna o Kombinasjon langrenn/alpin o Fint hyttesenter o Felles heiskort med Eikerapen og Bortelid o Alltid godt preparerte løyper o Lette vandringsleder o Fiskekort o Fiskeplasser o God service i skisenteret o Rasteplasser langs vei

Side 45 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Markedsrelatert: o Sydligste skidestinasjon i Norge o Familievennlig destinasjon o Felles heiskort med Eikerapen og Bortelid o Fiskekort o Aktivitet i sosiale medier

Kommunikasjoner/tilgjengelighet: o Fysisk avstanden til kysten og de viktigste nærmarkedene o Avstand til innfallsportene (Kjevik, Sola, Kristiansand havn)

Organisering/samarbeid: o Stor grad av enighet om behovet for ny utvikling av Ljosland som reisemål blant initiativtakerne (hytteutbyggere, hytteeiere, alpinanlegg og hotell/fjellstue) o Vilje til å bidra til ny utvikling og markedsføring i kommunens administrasjon o Relativt godt samarbeid med destinasjonsselskapet. o Kommunens alpinanleggs samarbeider om felles heiskort. o At alle blir inkludert i prosessen

Svake sider:

Produktrelatert: o Mangler handelstilbud. (Butikk. Område er avsatt i arealplan) o Få varme senger o Mangler ”fyrtårn”, vinter og sommer. o For dårlig servicetilbud totalt på destinasjonen. o Destinasjonen har ikke hatt evnen til å omsette intensjonene ved etablering (salg av hytter) til et reelt godt produkt. o Hytteservice fungerer ikke tilfredsstillende. o Ljosland er ikke visuelt innbydende. (Må ryddes opp/forsøpling). o Dårlig skilting/generelt vertskap o Ikke godt nok tilrettelagt for servering (restaurant og lignende) o Mangler flomlys i alpinanlegget o Mangler lysløyper o Mangler attraktive tilbud til ungdom (15 – 25 år) o Mangler ”ruslesti” o Ingen ”vannaktiviteter” o Ikke tilfredsstillende tilrettelagt for vandring o Dårlig tilrettelagt for opplevelser i fjellet sommerstid (fiske, kiting, vandring, jakt, fauna, osv) o For få løypekilometer for turski.

Side 46 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

o For få skiløyper. o Tilbudene i Ljosland er lite tilrettelagt for funksjonshemmede og eldre. o Historie, kultur og mattradisjoner er i svært liten grad en del av tilbudene / opplevelsen. o Ikke utviklet sykkeltilbud. o Ingen arrangement som kan underbygge merkevaren og ønsket posisjon. o For få markedstilpassede kommersielle senger. o Mangler sommeraktiviteter som fjellklatring, terrengsykling, badeplass, downhill, volleyballbane, og merkede turløyper med ulik vanskelighetsgrad. o Mangler terrengpark med helårsaktiviteter (sykkel, skytebane, motorcross, hopp, rails osv) o Mangler uteaktiviteter på kveldstid o Ikke tilrettelagt for kontorplass for hyttefolk (eks. Fjellstova/varmestua)

Markedsrelatert: o For få/ingen salgbare temapakker. o Fremstår som litt traust og kjedelig o For lite synlig i media o For dårlig til å velge ut målgrupper og systematisk jobb mot disse. o Lite online booking. o Lave priser, dårlig inntjening. o Ingen definerte samarbeidspartnere utover ”fellesapparatet” (destinasjonsselskapet og landsdelsselskapet). o Det er ikke utviklet fellesmarkedsstrategier og felles kommunikasjonsplattform. o Mangler en tydelig profil o Destinasjonen har ikke utviklet strategier for deltakelse i destinasjonsselskapet og landsdelsselskapets markedsaktiviteter. o Samarbeidet mellom Ljosland Fjellstove og Ljosland skisenter er ikke tydelig o Kundepleie for gjenbesøk o Manglende samarbeid i utvikling av pakker og markedsføring. o Manglende ressurser til markedsføring.

Kommunikasjoner/tilgjengelighet/infrastruktur:

o Mangelfull skilting og informasjon til og på destinasjonen o Få bussavganger til destinasjonen og til de øvrige opplevelsene i kommunen / regionen. o Forsøpling.

Side 47 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Organisering og samarbeid: o Ikke tilfredsstillende samarbeid om fellesgoder/finansiering. o Ljosland / Åseral er for dårlig organisert for å kunne utvikle seg som en attraktiv destinasjon. Behov for et felles organ / funksjon for ivaretakelse av markedsføring, utviklingstiltak og arrangement. o Begrenset kunnskap/kompetanse om helheten, produktene og reisemålsutvikling. o Begrenset vilje blant grunneierne for videre utvikling. o Utmarkslaget fungerer ikke. o Næringen benytter ikke eget destinasjonsselskap tilstrekkelig. o For lite initiativ fra kommunen. Reiseliv og turisme er ikke definert som satsingsområde til tross for turismens betydning for kommunen.

Muligheter(eksterne faktorer):

Produktrelatert: o Godkjent snøscooterløype for ungdom og bevegelseshemmede. o Å inngå samarbeid med aktuelle aktører for utvikling av tilbud til bevegelseshemmede. o Samarbeid med øvrige destinasjoner i kommunen.

Markedsrelatert: o Utvikle samarbeid med aktører i markedet som matcher og har nytte / glede våre produkter. o Inngå tett samarbeid med øvrige destinasjoner i kommunen. o Inngå samarbeid med tilsvarende destinasjoner utenfor kommunen og som har tilsvarende og supplerende tilbud. Fokus på sommer.

Kommunikasjoner/tilgjengelighet/infrastruktur: o Styrke og tydeliggjøre transporttilbudet fra Kristiansand for å være mer valgbar for dagsturister uten bil. o Vei mellom Ljosland og Bortelid

Organisering og samarbeid: o Tydeligere og mer offensiv holdning i kommunen for dens roller og ansvar. o Det må etableres et forpliktende samarbeid – partnerskap – mellom kommune, reiselivsnæring og grunneiere.

Side 48 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Trusler(eksterne):

Produktrelatert: o Uten flere tilgjengelige gjestesenger og videreutvikling av produktet vil destinasjonen tape i konkurransen om nye gjester.

Markedsrelatert: o Om Ljosland fremstår som uattraktiv for målgruppene o Svikt i etterspørselen etter fritidsboliger

Kommunikasjoner/tilgjengelighet: o Transporttilbudet til Ljosland for gjester uten egen bil. o Om dagsturistene fra byene langs kysten oppfatter at det er kortere vei til ”naboanleggene”. o Oppfattes som lite tilgjengelig og langt unna. o Endestasjon / ingen muligheter for gjennomreise.

Organisering og samarbeid: o Om Ljosland ikke er attraktiv for potensielle samarbeidspartnere o Om kommunen ikke blir mer aktiv i sine roller som utviklingspartner, rammesetter, produkteier og koordinator. o Uenighet om utviklingsretning o Om vi ikke får på plass en god fellesgodefinansiering. o Om det ikke blir fremdrift i utviklingsarbeidet forsvinner engasjementet.

9. Utfordringer for Ljosland mot 2030. Et reisemål kan sammenlignes med et teater. Gjesten ser og opplever det som er på scenen. Hva hun eller han ser avhenger av hva som er planlagt og tilrettelagt bak scenen. Arbeidet med forstudien har vist at Ljosland har utfordringer både når det gjelder samarbeid og organisering, markedsføring, utvikling, drifting og finansiering av fellesgoder og reisemålsutvikling. Samtlige av disse innsatsområdene, enten de er strategisk betinget, eller på et administrativt nivå, har med selve leveransen (kundens møte med produktene) å gjøre. Disse oppgavene er omtalt i ”Hvitebok for reisemålsutvikling” som aktiviteter ”bak scenen”.

Ljosland har også utfordringer knyttet til kvalitet på produktene og hvordan gjesten opplever disse i vid forstand. Dette er produktelementer som tilhører det operativt nivå i møtet mellom gjest og vert. Dette foregår ”på scenen”.

I arbeidet med utviklingen av Ljosland som reisemål har vi altså utfordringer både på og bak scenen.

Punktene under er eksempler på viktige problemstillinger som har kommet fram i forstudien. Disse er ikke satt i system. Det må gjøres i fase 2.

Side 49 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Utfordringer ”på scenen”:

Produktutvikling vinter o Sikre nødvendige arealer for fremtidig utvidelser av alpinanlegget i kommunedelsplanen. o Videreutvikle alpinanlegget. o Forbedre langrennsproduktet, gjerne med hensyn å kombinere denne tilretteleggingen med vandringsleder på sommeren. o Lys i de nærmeste løypene/stiene. o Nye vinteraktiviteter - terrengpark

Stedsutvikling o Utvikle / tilrettelegge for flere kommersielle senger, serveringstilbudet, butikk, terrengpark, parkering og lignende infrastruktur. o Forskjønne, rydde. o ”Velkomststasjon” (skilting) ved innkjøring til Ljosland o Bedre adkomst mellom Fjellstova og alpinbakken. o Tilrettelegging for funksjonshemmede.

Produktutvikling – sommer / barmark o Bedre tilrettelegging av aktiviteter i fjellet. o Utvikle vandringsleder, få på plass god skilting til vandring, sykling, fiskeplasser osv. o Utvikle en eller flere attraksjoner som kan bidra til å gi Ljosland særpreg sommerstid. o Utvikle vannaktiviteter.

Helårstilbud o Utvikle arrangementer i skuldersesongene som kan bidra til lønnsomhet og bygge merkevareposisjonen som en helårs familie destinasjon. o Tilgang til flere kommersielle senger. o Utvikle tilbud med fokus på universell utforming/tilrettelegging. o Utvikle konsepter med bakgrunn i lokal mattradisjon og kultur.

Salgbare produkter og pakker. o Det må utvikles attraktive og salgbare produkter og pakker for alle sesongene. o Tilrettelegge pakker for gjester som reiser langt uten egen bil. o Inngå samarbeid med aktører (firma, ideelle organisasjoner o.a.) som har direkte nytte av våre produkter og som kan bidra til å utvikle dem. o Utikle tilbud til bevegelseshemmede. o Styrke det lokale og regionale samarbeid for å utnytte de regionale tilbudene.

Side 50 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

o Utnytte felles merkevare for regionen/landsdelen.

Utfordringer ”bak scenen”:

Samarbeid, finansiering og drift av fellesgoder o Sikre et tett samarbeid med destinasjonsselskapet, landsdelsselskapet og andre relevante samarbeidspartnere. o Sikre at alle som markedsfører Ljosland benytter felles logo/profil. o Sikre et tett, tydelig og aktivt samarbeid gjennom partnerskap mellom kommunen og næringslivet mht. drift og finansiering av fellesgoder og reisemålsutvikling.

Mål og strategiutvikling: o Utarbeid en visjon og mål for utviklingen av Ljosland som reisemål. Disse må være tydelige og det må være enighet om hvilken retning denne utviklingen skal ha.

Kommunal planlegging/tilrettelegging: o Mht. arealplanleggingen er det viktig at det sikres areal til framtidig utvikling av reiselivsvirksomheten på fjellet for å sikre attraksjonskraft og areal for aktivitetstilbudene.

9.1 Rammene for utvikling av destinasjonen. Utviklingen til Ljosland som reisemål avhenger av både interne og eksterne forhold. Det er viktig å skille mellom hva som kan påvirkes gjennom lokale beslutninger, og det som i stor grad er gitt gjennom overordnede utviklingstrekk. Reiselivstilbudet på Ljosland må ”finne sin form” dvs. en næringsstruktur, type produkter, lokalisering av aktivitet og utviklingen av et helhetlig totaltilbud i en ramme gitt av utenforliggende utviklingstrekk:

Rammebetingelser for reiselivsnæringen generelt, men også utviklingen av infrastrukturen i regionen.

Markedsutviklingen på et overordnet nivå gir rammer for Ljosland sin utvikling. Hvordan Norge utvikler seg som turistland internasjonalt og hvordan markedenes preferanser utvikler seg i forhold til de tilbudene Ljosland tufter sin turisme på.

Konkurransen og samarbeidet mellomaktørene på Ljosland, i kommunen og regionen for øvrig, og andre reisemål som spiller på samme type tilbud er viktig. Dagens turisme er generelt sett svært konkurranseutsatt. Det er imidlertid viktig også å kunne samarbeide om å øke trafikken til regionen.

Kommunen som lokalsamfunn er også i endring. Næringsutvikling, tilgangen påkvalifisert arbeidskraft, ev. fraflytting, etc. vil påvirke reiselivets utvikling på mange plan.

Side 51 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Figur nr. 8. Illustrasjon av ytre forhold som påvirker utviklingen av reiselivet.

I en helhetlig reisemålsutvikling mot 2030 må det tas hensyn til de ytre rammene for er å sikre at utviklingen i størst mulig grad styres i den retningen aktørene ønsker det.

9.2 Ønsket posisjon Styringsgruppen ønsker å utvikle destinasjonen i retning av;

o Familiemarkedet (voksne noen ganger på ferie med barna – andre ganger uten) i utvalgte nasjonale og internasjonale markeder. o Venner på tematur (sykkel, vandring, helseferie osv.) o Målgruppene fremover skal gjennomgående ha høyere betalingsvilje enn i dag. o Ljosland skal bli en foretrukket reisemål for personer med funksjonshemming. o Aktørene skal samarbeide om å utvikle alle fire årstidene. Dette krever i første rekke økt lønnsomhet vinterstid, dernest å øke investeringene sommerstid. o Destinasjonen skal velges pga naturopplevelsene, trivelig og usnobbete atmosfære som byr på ro, velvære og samvær. o Aktørene skal samarbeide om felles profilering og merkevarebygging knyttet opp mot ”balansen mellom stillhet og aktiviteter i fjellet” o Gjester i egne senger skal fortsatt utgjøre et viktig grunnlag.

Den valgte posisjonen er illustrert i figuren under.

Side 52 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Figur 10. Ønsket posisjon for Ljosland som reisemål

Høy energi Familiens Fokus fra barn til ungdom stedet for de og yngre paradis unge og hippe

Ljosland Fokus fra hipt og Fokus fra kult sted i barna i retning retning selve de voksne skitilbudet

Stedet for Skientusiastene Fokus fra ”rett sted” i retning kvalitets- av selve skitilbudet De gode ski- beviste (varsiasjon, osv.) løpernes sted voksne

I forstudien foreslås følgende visjon for den videre utviklingen av Ljosland som reisemål:

Ljosland er ”Balanse mellom stillhet og det aktive liv.”

”Ljosland skal bli anerkjent på hele Sørlandet for sine unike kvaliteter. Ljosland er på vei mot en velfungerende helårs destinasjon med sunn økonomi.”

Ljosland skal ha en fellesfunksjon/organisasjon som koordinerer alle fellesaktiviteter og som forvalter merkevaren Ljosland 1041

Ljosland skal skape lønnsom helårig næringsutvikling gjennom forpliktende samarbeid, kvalitetsfokus, meningsfulle opplevelser og bærekraftig utvikling.

Det anbefales å jobbe videre med de overordnede (kvalitative og kvantitative mål) for den videre utviklingen av Ljosland som reisemål i fase 2. 9.3 Ønsket bedre tilgang til overnattingstilbud. Det er ønskelig å øke/bedre tilgangen til flere kommersielle senger ved å få på plass en tilfredsstillende formidlingsordning for fritidsboliger/hytter.

Det er ikke tatt stilling til hvor mange enheter det vil være behov for. Det er her viktig å understreke at det vil være utfordrende å fylle et stort antall i sommer månedene. Dette bør analyseres nærmere i fase 2.

Side 53 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

10 Anbefalinger for fase 2 (Masterplan) Forstudien er den første fasen av i alt tre faser hvor det arbeides med reisemålsutvikling. Illustrert i figuren vedlegg nr. 3.

I denne forstudien har vi kartlagt både styrke, svakheter, utfordringer og muligheter for utviklingen av Ljosland som reisemål.

Som avslutning av dette arbeidet har styringsgruppen i samråd med prosjekteier og prosjektleder vurdert det slik at det er grunnlag for å gå videre til neste fase.

I det følgende beskrives aktiviteter som normalt inngår i fase 2. Endelig avklaring av innhold i denne fasen tas ved igangsetting av fase 2.

Side 54 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

10.1 Forslag til innhold og hovedaktiviteter i fase 2 I Innovasjon Norges ”Hvitebok for reisemålsutvikling” beskrives hovedaktiviteter (HA) som skal gjennomføres i fase 2. Hvor omfattende man går inn i hver HA kan illustreres gjennom figuren i vedlegg nr. 4.

Styringsgruppen for forstudien anbefaler følgende hovedaktiviteter i fase 2:

HA 4: Produktutvikling; - Barmarksprodukter - Vinterproduktet - Helårs produkter - Arrangementer - Handel og tjenestetilbudet - Overnattingstilbudet - Universell utforming

HA 5: Kompetanse

HA 6: Areal

Side 55 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

10.2 Avsluttende kommentarer Denne forstudien har avklart at det er grunnlag til å gå videre med reisemålsutviklingen på Ljosland. Det er identifisert både naturmessige og markedsmessige forutsetninger som tilsier at videre planlegging og konkretisering av reisemålets ambisjoner og produktkvaliteter kan anbefales.

Det anbefales derfor å få på plass forpliktelser for videre samarbeid ifm videreføring av reisemålsprosessen. Selv om dette handler om næringsutvikling og er en planprosess først og fremst for og av næringsaktørene, vil avklaring av kommunens rolle og ansvar i den videre reisemålsutviklingen være avgjørende. Kommunedelsplanen er også en viktig premiss for videreføring i fase 2.

Styringsgruppen ønsker å møtes igjen i løpet av høsten 2013 for å igangsette fase 2.

Avslutningsvis ønsker styringsgruppen og prosjektleder å presisere at den fremtidige suksessen for Ljosland som reisemål avhenger av at både kommunen, grunneierne og næringsaktørene enes om et helhetlig grep for reisemålet – og styrer bevisst etter dette - over tid. Det er også avgjørende at arbeidet med fase 2 iverksettes umiddelbart etter som erfaringen tilsier at planer og prosjektbeskrivelser som ikke følges opp raskt kun bidrar til økt handlingslammelse og frustrasjon. Noe som igjen fører til at aktørene får et negativt forhold til slike prosesser og planer. Fremdrift er mao en sentral kriteri for suksess.

Side 56 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Litteraturliste

Alpinanleggenes Landsforbund; diverse statistikk og fakta. Diverse statistikk fra www.skiinfo.no og www.statistikknett.com Dybedal, Petter. Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Agder 2005. TØI rapport Statistikknett.no Statistikk for overnatting, hytteturisme etc. Skisporet.no; data Innovasjon Norge, august 2013. Målgrupper for naturbasert reiseliv i Norge. Innovasjon Norge august 2013; Markedssituasjonen på prioriterte vinter markeder og andre relevante rapporter og underlag. Mimir as, Hvitebok for bedre reisemålsutvikling Visit Sørlandet; Beskrivelse av merkevareposisjon, faktainformasjon. Turistkontoret for Lindesnesregionen: Strategiplan Gunvor Ljosland: Trivselsundersøkelse for hyttefolk på Ljosland 2010. Innovativ Fjellturisme; modell for fellesgodefinansiering. Åseral kommune; Næringsplan 2009, diverse prosjektskisser. Åseral kommune; Kommunedelplan for Ljosland 2006 – 2030. Prosjekt Ljosland Aktivitetsenter.

Side 57 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Vedlegg nr.1

Tabell nr. 8. Omsetningsutvikling i Lindesnesregionen skapt av overnattingsturisme 2000 til 2012.

Omsetning per Mill. Camping og Private innbygger. År kroner i alt Hoteller Hyttegrender Hytter Kroner

2000 179 30 26 122 8 006 2001 178 26 28 124 7 939 2002 181 24 29 128 8 072 2003 195 27 37 131 8 550 2004 198 30 34 134 8 608 2005 212 33 41 138 9 143 2006 239 36 60 142 10 298 2007 253 43 63 147 10 831 2008 255 45 61 150 10 801 2009 233 32 49 152 9 740 2010 241 33 54 154 9 951 2011 250 46 45 159 10 205 2012 281 53 66 163 11 355 Landet 2012 10.391

Vest-Agder 10.381

Kilde: Statistikknett/SSB

Side 58 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Vedlegg nr. 2.

Tabell nr. 9. Antall kommersielle overnattinger på Sørlandet. Alle markeder og destinasjoner. Januar-desember 2011-2012

Antall overnattinger Endring Region 2012 2011 Antall %

Kristiansand 853 929 818 515 35 414 4,3 Lister-region 249 910 266 471 -16 561 -6,2 Setesdal 245 337 242 127 3 210 1,3 Lindesnes-region 196 396 151 915 44 481 29,3 Arendal-Grimstad 141 029 125 337 15 692 12,5 Bykle 136 439 132 919 3 520 2,6 Valle-Bygland-Evje 108 898 109 208 -310 -0,3 Arendal 97 280 85 013 12 267 14,4 Risør-Tvedestrand 94 848 81 502 13 346 16,4 Grimstad 52 882 53 089 -207 -0,4

Kilde: Statistikknett/SSB

41.376 (93 %) av økningen i nye gjestedøgn i 2012 kom innen camping og hyttegrender i regionen. Det skal legges til at hotellene i regionen hadde 3.105 flere gjestedøgn i 2012 enn 2011, mens tilsvarende økningen på landsdelsnivå var 4.639. Utenlandske gjestedøgn sto for 2/3 av økningen i gjestedøgn på hotellene i Lindesnesregionen.

Tabell nr. 10. Alle overnattinger i Lindesnesregionen. Utvalgte markeder. 2012 og 2011.

Antall overnattinger Endring Marked 2012 2011 Antall %

.I alt 196 396 151 915 44 481 29,3 .Nordmenn 137 011 102 971 34 040 33,1 .Utlendinger 59 385 48 944 10 441 21,3 Tyskland 29 800 25 106 4 694 18,7 Danmark 6 717 4 768 1 949 40,9 Nederland 5 204 4 145 1 059 25,5 Polen 4 208 6 031 -1 823 -30,2 Frankrike 2 505 2 280 225 9,9 Sverige 2 023 588 1 435 244,0 Belgia 1 446 273 1 173 429,7

Kilde: Statistikknett/SSB

Side 59 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Vedlegg nr. 3

Figur 9. Arbeidsmetodikk og beslutningspunkter i reisemålsprosessen (Kilde Mimir as)

Side 60 av 61 Forstudie Ljosland 1041 T-H. Grønbech Reiselivsrådgivning

Vedlegg nr. 4.

Figur 10 Illustrasjon av program med ressursinnsats for hovedaktivitetene. (Kilde:Mimir as)

Med utgangspunkt i en gjennomgang av de hovedaktivitetene som er beskrevet under, kan man komponere programmet. Skalaen i figuren over kan beskrives slik; 0-2 ”dette er man i stor grad enig om”, ”her ligger det lite konflikter” og i andre enden 4-5; ”dette er en komplisert problemstilling som krever en grundig vurdering før vi kan foreta et veivalg eller lage en strategi”.

Side 61 av 61