Annual Report 2017 Contents
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hydrodynamisk Modell for Glomma Mellom Kongsvinger Og Øyeren
NOTAT Nr.8 1999 Ingjerd Haddeland Bjarne Krokli NVE Hydrodynamisk modell for Glomma mellom Kongsvinger og Øyeren HYDRA -ET FORSKNINGSPROGRAM OM FLOM bl '! BEZ·I·Zn HYDRA - et forskningsprogram om flom HYDRAer et forskningsprogram om flom initiert av Norges vassdrags- og energiverk (NVE)i 1995. Programmet har en tidsramme på 3 år, med avslutning medio 1999, og en kostnadsramme på ca. 18 mill. kroner. HYDRA er i hovedsak finansiert av Olje- og energidepartementet. Arbeidshypotesen til HYDRAer at summen av alle menneskelige påvirkninger i form av arealbruk, reguleringer, forbygningsarbeider m.m. kan ha økt risikoen for flom. Målgruppen for HYDRAer statlige og kommunale myndigheter, forsikringsbransjen, utdannings- og forskningsin- stitusjoner og andre institusjoner. Nedenfor gis en oversikt over fagfelt/tema som blir berørt i HYDRA: • Naturgrunnlag og arealbruk • Skaderisikoanalyse • Tettsteder • Miljøvirkninger av flom og flomforebyggende tiltak • Flomdemping, flomvern og flomhandtering • Databaser og GIS • Modellutvikling Sentrale aktører i HYDRAer; Det norske meteorologiske institutt (DNMI),Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB),Jordforsk, Norges geologiske undersøkelse (NGU),Norges Landbrukshøgskole (NLH),Norges teknisk-naturvi- tenskapelige universitet (NTNU),Norges vassdrags- og energiverk (NVE).Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS),Norsk institutt for vannforskning (NIVA),SINTEF, Stiftelsen for Naturforskning og Kulturminneforskning (NINAfNIKU),Norsk Regnesentral (NR),Direktoratet for naturforvaltning (DN),Østlandsforskning (ØF)og universite- tene i Oslo og Bergen. HYDRA - a research programme on floods HYDRAis a research programme on floods initiated by the Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE)in 1995. The programme has a time frame of 3 years, terminating in 1999, and with an economic framework of NOK 18 million. HYDRAis largely financed by the Ministry of Petroleum and Energy. -
Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11 -
Innkalling Til Årsmøte
INNKALLING TIL ÅRSMØTE Sted: Vollan gård Tid: 19. mars 2019 klokken 1930 Sakliste: 1. Åpning 2. Årsmeldinger 3. Regnskap 4. Innkomne saker Forslag til vedtektsending 5. Valg 6. Budsjett Styrets medlemmer: Leder: Trond Livden, Rute 603, 2500 Tynset Nestleder: Ivar Næverdal, Innset, 7398 Rennebu Styremedlem: Stein Grue, 2512 Kvikne Styremedlem: Geir Atle Bobakk, Rute 603, 2500 Tynset Styremedlem: Henning Brevad 2512 Kvikne 1. Varamedlem: Audun Kregnes, 2500 Tynset 2. Varamedlem: Magne Thorleiv Rønning, 2512 kvikne Valgkomiteens medlemmer: Leder: Jan Karstensen, 2500 Tynset Medlem: Arnstein Solem, 2512 Kvikne Medlem: Conrad Schärer, 2512 Kvikne På valg i år: Leder: Trond Livden Styremedlem: Henning Brevad, 2512 Kvikne Styremedlem: Ivar Næverdal, Innset, 7398 Rennebu Varamedlem: Audun Kregnes, 2500 Tynset Valgkomité: Jan Karstensen, 2500 Tynset Møteleder: Steinar Munkhaugen, 2500 Tynset Vara møteleder: Arne Ingvar Nymoen, 2512 Kvikne Kvikne Utmarksråd Årsmelding for Kvikne Utmarksråd for 2018 05.03.2019 2 Kvikne Utmarksråd Forsidebilde: Rusefiske for innlegg av rogn i Kvikne klekkeri høsten 2018. INNHOLD ÅRSMELDING FRA LEDER ........................................................................................... 3 ÅRSMELDING FRA SMÅVILTANSVARLIG ................................................................... 4 ÅRSMELDING FRA VILLREINANSVARLIG................................................................... 6 ÅRSMELDING FRA FISKEANSVARLIG ........................................................................ 8 ÅRSMELDING FRA ELG- -
Kommunedelplan for Kulturminner Og Kulturmiljø
KOMMUNEDELPLAN FOR PlanID: 201803 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Vedtatt: 27.01.2021 Forsidefoto: Oddentunet, Narjordet Anja Ø. Ryen 1 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 2020-2034 Arbeidsgruppa for planarbeidet har bestått av: Anne Kristin Rødal: Os kommune, Kultur- og biblioteksjef Berit Siksjø: Os kommune, Landbruksavdelingen John Holm Lillegjelten: Lokalhistoriker Jenny Fjellheim: Rørosmuseet, fagkonsulent sørsamisk Mattis Danielsen: Arkeolog Anja Øren Ryen: Feste NordØst as, arealplanlegger/kulturminneforvalter Plandokumentet er utarbeidet av: Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla 2 3 Forord Os kommune har en stolt, lang og sammensatt historie som er verdt å ta vare Innspill fra frivllige har vært avgjørende for arbeidet. Takk for innsatsen til alle på. Historien er forankret i et mangfold av spor som vi daglig omgir oss med, som har bidratt i prosessen hittil! men som folk flest ikke er klar over. Områdene har blitt brukt av mennesker i flere tusen år, og det har vært svært spennende å gå nærmere inn på dette i kulturminneplanen. Det er mye spennende informasjon som finnes i litteratur og hos folk, og innholdet i en slik Marit Gilleberg Anne Kristin Rødal plan har potensiale for utvikling så langt man ønsker og har ressurser til. I Kommunedirektør Kultur- og biblioteksjef denne førstegenerasjons kulturminneplan for Os har vi hatt noen utvalgte fokusområder: arkeologiske kulturminner, samiske kulturminner, landbrukets kulturminner, jakt og fiske, bygningshistorie, kulturminner tilknyttet verdensarvområdet, samferdsel, og krigs- og forsvarsminner. Vi tror denne planen kan være en god start på å samle nyttig og spennende informasjon om historien til Os. Vi håper videre at det skaper bevissthet omkring Os historie og identitet, og at planen hjelper å enklere formidle dette i framtida til både barn, voksne, innbyggere og besøkende. -
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \. -
Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira Og Vorma
Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Fetsund, Frogner, Leirsund, Lillestrøm, Rælingen, Sørumsand, Vormsund, Årnes 83 2016 RAPPORT Rapport nr 83-2016 Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Monica Bakkan Forfattere: Demissew K. Ejigu, Camilla M. Roald, Ahmed R. Naserzadeh Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: 1000-års flomsone. Illustrasjon: Simon Oldani. Ortofoto (Geovekst) ISBN 978-82-410-1536-6 ISSN 1501-2832 Sammendrag: Det er utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflom langs Glomma inkl. samløpet med Vorma, samt Leira og Nitelvas utløp ved nordre Øyeren. Grunnlaget for flomsonene er flomberegninger, vannlinjeberegninger, tverrprofiler samt terrengmodell. Emneord: Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira, Vorma, Vormsund, Årnes, Sørumsand, Lillestrøm, Fetsund, Rælingen, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsone, GIS, terrengmodell Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Oktober 2016 2 Innhold Forord .................................................................................................. 6 Sammendrag ....................................................................................... 7 1 Innledning ..................................................................................... 8 1.1 Formål ..............................................................................................8 1.2 Bakgrunn ..........................................................................................8 -
Forollhogna Og Bygdene
Jon J. Meli Forollhogna og bygdene Hogna sett fra nord. Foto: Forfatteren. 14. september ble Forollhogna Nasjonal- park offisielt åpnet av Miljøvernminister Børge Brende og Fylkesmennene Kåre Gjøn- nes og Sigbjørn Johnsen. På grunn av stridt vær måtte deler av arrangement skje i Dalsbygda Samfunnshus, før en kunne stif- te nærmere bekjentsskap med Nasjonalpar- ken og Såtthaugen. Jon J. Meli var den som orienterte statsråden og de andre frammøtte om Forollhognaområdet. Forollhogna nasjonalpark er åpnet. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen, statsråd Børge Brende og fylkesmann Kåre Gjønnes. Foto: Forfatteren. 18 Årbok for Nord-Østerdalen 2002 Mange av dere har vel den siste tida arten fra området. Sjøl med totalfred- fulgt med i et fjernsynsprogram med ning fra 1930, er det bare sporadisk en tittelen: Villdyra kommer. Serien vart for kan møte denne fjellets sjarmør. Mest ca tre uker siden avslutta og en av de tallrik i Norge i dag er den i Børgefjell siste kommentarene jeg hørte fra pro- – vår annen nasjonalpark som vart gramlederen, var at ingen arter hadde oppretta i 1963. ”evig” liv! Dette fikk meg til å tenke på en art – en art som var svært tallrik i Foroll- 1000 års aktivitet i området! hognafjella inntil for 70-80 år sida; Ja dette var kanskje ei rar innledning fjellreven, men som vi de siste 8-10 åra når en skal fortelle om ”Forollhogna ikke har sikre observasjoner på om gjennom tidene”? Men ser vi på området den fortsatt lever her. Fjellreven, den i historisk perspektiv, er det vel net- har for øvrig mange navn, kan nevne topp de ville dyra som har brukt områ- et par; melrakke og vehund, har nok det mest og som burde ha sitt rettmes- gjennom tusenår vært en av karakter- sige krav på oppmerksomhet i en slik artene her i fjella, det vitner alle dens anledning! Men jeg skal likevel fortelle bosteder om, nedtegnelser i samtaler dere andre småtrekk fra området og, med eldre fjellfolk og det tyder navn- slik jeg finner det interessant. -
Forvaltningsplan for Kvikne Østre Statsallmenning
Forvaltningsplan for Kvikne Østre statsallmenning Av Kvikne fjellstyre April 2015 SAMMENDRAG 3 1. NATURGRUNNLAGET 4 1.1. Beliggenhet 4 1.1.1. Stedsbeskrivelse 4 1.1.2. Grensebeskrivelse 4 1.2. Topografi 5 1.3. Vegetasjon 5 1.4. Fisk 5 1.5. Vilt 6 1.5.1. Hjortevilt 6 1.5.2. Hønsefugl 6 1.5.3. Gnagere 8 1.5.4. Fugleliv tilknyttet våtmark 8 1.5.5. Rovfugl 8 1.5.6. Rovdyr 8 1.5.7 Smårovvilt 8 1.6. Landbruk 9 1.7. Hytter og annen bebyggelse 9 1.8. Vei, sti og løypenett 9 1.9. Kulturminner 10 1.10. Økonomi 10 2. PLANSITUASJON 11 2.1. Foreliggende planer i området 11 3. SANNSYNLIG UTVIKLING 11 3.1. Framtidige ønsker om areal for utbygging 11 3.2. Organisert utnytting av området av fremmede aktører eller annen næringsvirksomhet 11 3.3. Sannsynlige endringer i bygdefolkets bruk 12 3.4. Sannsynlige konfliktområder og mulige samarbeidsområder 12 3.5. Mulige nye inntektsområder 12 4. PLANDEL 13 4.1. Fiskeforvaltning og fiskestell 13 2 4.1.1. Fiskekortsamarbeid 13 4.1.2. Utsetting av oppdrettsfisk 13 4.1.3. Overvåkning 13 4.2. Viltforvaltning og viltstell 13 4.2.1. Villrein 13 4.2.2. Rype 14 4.2.3. Rovfugl 14 4.2.4. Rovdyr 14 4.3. Tilrettelegging for alminnelig ferdsel 15 4.4. Tilrettelegging for camping 15 4.5. Tilrettelegging for virksomhet tilknytta landbruket 15 5. LITTERATUROVERSIKT 15 SAMMENDRAG Statsallmenningen forvaltes av Kvikne fjellstyre, med to medlemmer fra Rennebu kommune og tre fra Tynset kommune. -
Exploring 21St Century Norway
Exploring 21st Century Norway Join the Gudbrandsdalslag of America as they travel through Norway in the steps of with Gudbrandsdalslag of America their ancestors and discover how ancient June 19–July 2, 2016 traditions have helped shape the lives of those living in Norway in the 21st Century! Dombås Bøverdal Vinstra Skjolden Lillehammer Voss Flåm Lofthus NORWAY Oslo Stavanger DAY 1 SUNDAY, JUNE 19 DAY 5 THURSDAY, JUNE 23 [B,D] ITINERARY INCLUDES: Mpls/St Paul—Stavanger: Depart the USA on your Lofthus—Voss—Flåm: Breakfast at hotel. Drive transatlantic flight. To request alternative dates or to Voss. Continue by train to Myrdal and change • Roundtrip airfare from Mpls / St. Paul, for estimated airfare supplements from other US to the Flåm Railway. Descend the Flåm Valley, including taxes, fees & fuel surcharge cities, please note on application. dropping 2800 feet within 13 miles to the idyllic fjord • 12 nights accommodations, 1st class/superior community of Flåm. Cruise the dramatic Aurlandfjord tourist class, double occupancy DAY 2 MONDAY, JUNE 20 [D] and Nærøyfjord from Flåm to Gudvangen. Drive to Stavanger: Arrive at Sola Airport Stavanger. Stalheim and descend the 13 thrilling hairpin bends • Daily breakfast [B], 5 lunches [L] and 11 Transfer to a hotel in city center. Balance of the day of the Stalheim Road. Dinner and overnight at dinners [D] free to relax and adjust to the time change. Welcome Fretheim Hotel. • 1st-class touring coach dinner and overnight at Clarion Hotel Stavanger. DAY 6 FRIDAY, JUNE 24 [B,D] • City sightseeing tour in Stavanger DAY 3 TUESDAY, JUNE 21 [B,D] Flåm—Skjolden: Breakfast at hotel. -
Skadefellingstillatelse På Ulv I Tynset Kommune – Forlenget Virketid
Vår dato: Vår ref: 28.05.2019 2019/11601 Deres dato: Deres ref: Saksbehandler, innvalgstelefon Tynset og Alvdal kommuner, landbruk og miljø Rannveig Helgesen, 62 55 11 75 2560 ALVDAL e-post: [email protected] Skadefellingstillatelse på ulv i Tynset kommune – forlenget virketid Vi viser til Fylkesmannens brev av 23. mai med skadefellingstillatelse på en ulv, og til telefonsamtale med leder i Kvikne Vestfjell beitelag den 27. og 28. mai hvor det muntlig ble søkt om forlengelse av skadefellingstillatelsen. Fylkesmannen ga muntlig tillatelse til forlengelse før skadefellingstillatelsen gikk ut kl. 12:00 i dag. Den 22. mai informerte Statens naturoppsyn Fylkesmannen om at de var ute og sjekket spor i Tunndalen i Tynset kommune, og konklusjonen på sporene ble satt til «antatt ulv» ut i fra skrittlengde og sporstørrelse. Beitelagene i Kvikne Øst- og Vestfjell søkte om skadefellingstillatelse, og det ble gitt tillatelse til skadefelling fram til 28. mai kl. 12:00. De siste dagene er det opplyst at det er gjort noen syns- og sporobservasjoner, uten at det er verifisert at disse observasjonene er dokumentert ulv. Det er dermed noe usikkerhet knyttet til om ulven har vandret ut av området eller om den fortsatt oppholder seg i beiteområdene. Med bakgrunn i observasjoner og hendelsesforløp, og ut fra områdets betydning som beitemark, samt potensialet for framtidige skader dersom ulven fortsatt oppholder seg innenfor beiteområdene til Kvikne Vestfjell og Kvikne Østfjell beitelag, samt tilgrensende beiteområder, forlenger Fylkesmannen virketiden for skadefellingstillatelsen i området. Fylkesmannen fatter vedtak om forlenget virketid for skadefellingstillatelsen gitt ved brev av 23.05.2019. Tillatelsen gis med samme vilkår, med unntak av punkt 2. -
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår Dato Vår Referanse 14.12.2010 2010/8317 Saksbehandler, Innvalgstelefon Arkivnr
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2010 2010/8317 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Øyvind Gotehus, 62 55 11 66 433.52 200904219-/GKM Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Endringer i rovviltforskriften - Høringsuttalelse fra rovviltnemnda i region 5 --- Vi viser til høringsbrev datert 3.11.2010 med forslag til endring i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Vedlagt følger rovviltnemnda i region 5 sin uttalelse til høringsforslaget. Med hilsen Jørn Georg Berg e.f. Øyvind Gotehus miljøverndirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Vedlegg: Protokoll fra rovviltnemndas møte 3.12.2010 Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Statens hus 62 55 10 00 62 55 11 61 Banknr. 7694.05.01675 2306 HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: [email protected] F:\N-avd\ASKO\ROVVILT\Høringsuttalelser godtgjøringsordning for skadefellingsforsøk\rovviltnemnda_region 5.doc Internett: www.fylkesmannen.no/hedmark 2350 OGO Side 1 av 1 Rovviltnemnda i Hedmark Protokoll fra møte i Rovviltnemnda i Hedmark – 3. desember 2010 Tid og sted: 03.12.2010 kl 10.00 – 15.00. Statens Hus, Hamar. Til stede: Fra nemnda: Arnfinn Nergård, Gry Grønland, Jon Anders Mortensson, Gunhild Fundlid Brevig, Terje Hoffstad Forfall: Johnny R. Hult, Maj C. Stenersen Lund Fra Fylkesmannen: Jørn G. Berg, Hilde Smedstad, Ståle Sørensen Møteleder: Arnfinn Nergård Referent: Ståle Sørensen ************************************************************************** Sak 11/2010: Kvotejakt på gaupe i Hedmark 2011 Sekretariatets forslag til vedtak: 1. Kvoten for jakt på gaupe i Hedmark i 2011 settes til 8 dyr, hvorav maksimalt 4 hunner over ett år. -
New Flood Frequency Estimates for the Largest River in Norway
Hydrol. Earth Syst. Sci., 24, 5595–5619, 2020 https://doi.org/10.5194/hess-24-5595-2020 © Author(s) 2020. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License. New flood frequency estimates for the largest river in Norway based on the combination of short and long time series Kolbjørn Engeland1, Anna Aano1,2, Ida Steffensen3, Eivind Støren3,4, and Øyvind Paasche4,5 1The Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Oslo, Norway 2Department of Geosciences, University of Oslo, Oslo, Norway 3Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway 4Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway 5NORCE Climate, Bergen, Norway Correspondence: Kolbjørn Engeland ([email protected]) Received: 2 June 2020 – Discussion started: 10 June 2020 Revised: 7 October 2020 – Accepted: 13 October 2020 – Published: 24 November 2020 Abstract. The Glomma River is the largest in Norway, with a icant non-stationarities within periods with increased flood catchment area of 154 450 km2. People living near the shores activity, as was the case for the 18th century, including of this river are frequently exposed to destructive floods that the 1789 CE (“Stor-Ofsen”) flood, the largest on record for impair local cities and communities. Unfortunately, design the last 10 300 years at this site. Using the identified non- flood predictions are hampered by uncertainty since the stan- stationarities in the paleoflood record allowed us to estimate dard flood records are much shorter than the requested re- non-stationary design floods. In particular, we found that the turn period and the climate is also expected to change in the design flood was 23 % higher during the 18th century than coming decades.