Melding Frå Dei Unge

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Melding Frå Dei Unge SAMANDRAG «I 2019 var det lite samarbeid mellom bygdene, snakk om indre og ytre luten og elles gamle tenkemåtar. I 2030 har folk skjønt at bygdene i mellom må samarbeide og inkludere kvarandre» Foto: Kristiane Skjelnes MELDING FRÅ DEI UNGE Innspel til kommuneplan Melding frå dei unge – innspel til kommuneplan Denne rapporten er meint å samle dei unge sine innspel til korleis dei ynskjer utviklinga i kommunen i åra som kjem, og vert nytta til å formulere mål og stategiar i kommuneplanen sin samfunnsdel. Innspela kjem frå ungdommar frå 12 til 23. Innhald Melding frå dei unge – innspel til kommuneplan ................................................................................... 1 Innleiing og metode................................................................................................................................. 2 Oppsummering - Kva er viktig for barn og unge i Kvinnherad? .............................................................. 3 Attraktiv ............................................................................................................................................... 3 Frisk ..................................................................................................................................................... 4 Grøn ..................................................................................................................................................... 6 Alle innspel samla; ................................................................................................................................... 8 Innspel komne gjennom Instagram – #Kvinnherad2050 .................................................................... 8 Dialoggrupper for 8.trinn .................................................................................................................. 11 Ungdomskafe 06.02.19 ..................................................................................................................... 13 Spørjeundersøking KVV og Ungdomstrinnet på Husnes Ungdomsskule .......................................... 15 Spørjeundersøking «Borte bra - heime best?» ................................................................................. 21 Arbeid med Ungdata-undersøking .................................................................................................... 29 1 Innleiing og metode «Alle barn har rett til å seie meininga si, og den skal bli tatt på alvor» står det i artikkel 12 i barnekonvensjonen. Plan og bygningslova § 5-1 andre avsnitt seier at kommunen har eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad frå grupper som krev særskilt tilrettelegging, som til dømes barn og unge. Planstrategien viser til at det skal leggjast til rette for medverknad frå alle grupper i samfunnet, og at ein aktivt vil syte for at grupper som eller ikkje deltek i samfunnsdebatten får si stemme høyrt. Det har vore gjort mykje arbeid for å prøve å få godt eit grunnlag for innspel frå denne gruppa. Det er viktig at kommuneplanen tek inn i seg kva dei unge meiner er bra med Kvinnherad og kva som kan bli betre. Det er også viktig å høyre på unge innbyggjarar sine tankar kring kva som er gode og trygge oppvekstmiljø. I prosessen med ny kommuneplan for Kvinnherad kommune er det vurdert at «unge» strekkjer seg opp til 23 år. Det er ei gruppe som pga spreiing i alder vil ha ulike behov og interesser. Foto: Hildegunn Furdal 2 Metode Det har vore henta inn innspel på ulike vis, med bruk av ulik grad av medverknad. Det har vore gjennomført spørjeundersøking og dialoggrupper. Det har vore ope for innspel gjennom Instagram og gjennom nettstaden Kvinnherad 2050. Det er henta kunnskap får arbeidet med siste Ungdata undersøking og vil bli sett til svara på elevundersøking som er gjennomført i skulane i Kvinnherad hausten 2019. Innspela frå barn og unge er samla under fokusområda attraktiv, frisk og grøn, men kan lesast i sin heilskap lengre bak i dokumentet. Oppsummering - Kva er viktig for barn og unge i Kvinnherad? Attraktiv Attraktiv handlar, i følgje planprogrammet om korleis Kvinnherad kommune kan arbeide for å vere attraktiv for innbyggjarar og for dei som potensielt skal flytte hit. Dette perspektivet ligg som ei ramme rundt utviklinga til kommunen vår. Det handlar om blant anna arbeid, senterstruktur, velferdsordningar, arbeidsmarknadspolitikk, utdanningstilbod og infrastruktur og er sentrale punkt som set rammer for enkeltpersonar si moglegheit for deltaking. Det handlar om kva som gjer at folk skal velje å bu i vår kommune. Gruppa denne rapporten samlar innspel frå vil ha heilt naturlege forskjellar i kva dei er opptekne av når det gjeld attraktivitet. Det viser seg likevel nokre fellestrekk. Under er det forsøkt henta ut frå innspela kva denne aldersgruppa meiner er attraktivt med kommunen og kva som bør satsast på framover for å verte enda meir attraktive. Kva er attraktivt med Kvinnherad kommune For barn, ungdom og unge vaksne handlar, etter det innspela visar, attraktiv i all hovudsak om det å ha tilgang til arbeid og aktivitet, om å ha butikkar å handle i, om å bli høyrde i det som angår dei og om rett og slett å ha mogelegheiter til deltaking i eigen kommune. Naturen og alt den har å by på vert halde fram som eit fortrinn for Kvinnherad, også frå dei unge. Det handlar om moglegheit for båtliv, fjellturar og å kunne gå på ski om vinteren. Korleis kan kommune bli meir attraktiv? Dei unge har tankar om kva som kan gjerast for at kommunen skal bli meir attraktiv for dei. Det handlar i hovudsak om tre punkt; Samferdsle og kollektivtransport; Kollektivtilbod og moglegheit for å kunne komme seg rundt i kommunen utan bil, er eit viktig punkt for heile denne gruppa. Dette handlar også om korleis komme seg til og frå kommunen i samband med arbeid eller skulegong for dei eldre ungdommane/unge vaksne. Dei er også opptekne av at me må knyte oss saman med Stord og Bergen. 3 Utdanning og arbeid og aktivitet; For dei eldre ungdommane, som er i ferd med å avslutte sin skulegong, handlar attraktivitet også om moglegheit for utdanning og arbeid, og undersøkinga dei har svara på viser at det er viktig for dei å kunne jobbe med det dei utdannar seg til og at dette med å kunne pendle ut av kommunen til eit attraktivt arbeid også er viktig. Dei yngre ungdommane er opptekne av kva utdanning som vert tilbydd i kommunen, og også at det bør vera større moglegheit for arbeid for ungdommar. Å delta og verta høyrde; Innspela visar også at dei unge har eit ynskje om å vera med å påverka og bli høyrde. Innspel som omhandlar bustad er omtala under «Frisk» Frisk Frisk handlar om faktorar som kan påverke folkehelsa gjennom heile livsløpet. Dei faktorane som er grunnleggjande for helse. Dette handlar om familien me er fødde inn i og dei føresetnadane me vert gitt gjennom oppvekstkåra som ligg til rette. For dei unge vil dette i stor grad handle om arenaer dei ferdast på i kvardagslivet. Til dømes staden dei bur, økonomi, trygge vaksne, tilgang til vener, skulen dei går på, arbeidet dei har og deltaking på fritida. «Gode kvardagsarenaer byggjer skaparkraft og identitet «Eg trur at det er viktig å ta vare på hjå dei unge og kan bidra til at dei ynskjer å kome heim dei levande bygdene, med butikkar, igjen.» skule, idrettslag og fritidsaktivitetar. Vestland – folkehelseoversikt 2019 - 2023 Vi treng folk som ønskjer å skapa samhald og som ser at ein kan få ting til i fellesskap. Vi treng Fritid og møteplassar uhøgtidlege møteplassar. Dette kan For barn og unge er trivsel og deltaking nært knytt opp mellom anna vera treningssenter, mot tilgang på gode møteplassar og meiningsgjevande hobby-verkstad, cafe, quiz og aktivitetar på fritida. føredrag lokale... m.m.» Det går igjen i alle innspela som kjem frå ungdom at dei er opptekne av gode møteplasser, der dei kan treffe vener og gjerne vere i aktivitet. Ynskje om møteplassar er felles uansett kvar i kommunen ein er heimebuande. Dei yngre ungdommane vil gjerne ha trygge vaksne i nærleiken, medan dei eldre ungdommane ynskjer stader dei kan treffe vener ein heilt vanleg tysdagskveld, eller i helger. Møtestader slik som dei unge vaksne etterspør har kommunen i svært liten grad i dag. Innspela visar at dei yngre ungdommane oppgjer nokre møteplasser dei nyttar per i dag, men kjem med mange innspel på forbetring og ynskjer tilgang til fleire møteplasser. Saman med dette heng også innspela som går på kollektivtilbodet til kommunen. 4 Det vert halde fram at det er relativt liten valfridom med omsyn til fritidsaktivitetar i vår kommune. Dei unge i Kvinnherad er aktive og deltek i stor grad i aktivitetar på fritida. Innspela viser at fritidsaktivitetar innan både kultur og idrett er viktige, men det vert etterlyst eit større mangfald enn det som er tilfelle i dag samt moglegheit for å delta uansett økonomi. Kulturskulen vert halden fram som viktig med tanke på at barn og unge får høve til å driva med og utvikla seg i ting dei likar å drive med. Det kjem også fram eit ynskje om arenaer for aktivitetar saman med familien. Spørjeundersøkinga som er gjennomført blant unge frå 12 år og opp til 25 (ref side 15,16 og 20) viser at gode aktivitetar på fritida samt gode kulturtilbod er viktig for dei fleste i denne gruppa. Erfaringane frå gjesteboda og gruppa unge vaksne støttar opp under dette, og viser til at møteplassar og aktivitetar på fritida er av stor betydning for denne gruppa. Det trygge miljøet Alle er som regel, uansett alder, oppteken av å kunne føle seg trygge og ha ein god plass å bu. Målgruppa kan sei ein del om kva som skal til for at dei skal føle seg trygge både
Recommended publications
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Atlantic Salmon Norway
    Atlantic salmon Salmo salar Image © Monterey Bay Aquarium Norway Net pens March 31 2014 Peter Bridson – Seafood Watch Disclaimer Seafood Watch® strives to ensure all our Seafood Reports and the recommendations contained therein are accurate and reflect the most up‐to‐date evidence available at time of publication. All our reports are peer reviewed for accuracy and completeness by external scientists with expertise in ecology, fisheries science or aquaculture. Scientific review, however, does not constitute an endorsement of the Seafood Watch program or its recommendations on the part of the reviewing scientists. Seafood Watch is solely responsible for the conclusions reached in this report. We always welcome additional or updated data that can be used for the next revision. Seafood Watch and Seafood Reports are made possible through a grant from the David and Lucile Packard Foundation. 2 Final Scores and Seafood Recommendation Norwegian farmed salmon has a final score of 3.6 at the low end of the yellow range, but has three red criteria (chemical use, escapes and disease) and, therefore, results in a final overall red “Avoid” recommendation. Criterion Score (0‐10) Rank Critical? C1 Data 6.7 GREEN C2 Effluent 4.0 YELLOW NO C3 Habitat 6.0 YELLOW NO C4 Chemicals 1.0 RED NO C5 Feed 5.2 YELLOW NO C6 Escapes 2.0 RED NO C7 Disease 0.0 RED NO C8 Source 10.00 GREEN C9X Wildlife mortalities ‐6.00 YELLOW NO C10X Introduced species escape 0.00 GREEN Total 29.0 Final score 3.6 OVERALL RANKING Final Score 3.6 Initial rank YELLOW Red criteria 3 Interim rank RED Critical Criteria? NO Final Rank AVOID/RED Scoring note –scores range from 0 to 10 where 0 indicates very poor performance and 10 indicates the aquaculture operations have no significant impact.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020 Årsmelding 2020
    Årsmelding 2020 Årsmelding 2020 Årsmeldinga er utarbeidd i samsvar med § 14-7 i kommunelova. Ho viser resultat som er oppnådde i Vestland fylkeskommune i 2020. Fylkesrådmannen er ansvarleg for publikasjonen. Redaksjon er kommunikasjonsseksjonen, med tekstgrunnlag frå organisasjonen. Framsidefoto viser delar av fylkesordførarkjeda for Vestland. Ho har 16 motiv frå heile fylket, som er nøye valde og som alle kan kjenne seg igjen i. Fylkesordføraren bruker kjeda under politiske møte og i samband med representasjon og arrangement. Les meir om kjeda og alle motiva på side 148. Foto utan spesiell kreditering tilhøyrer Vestland fylkeskommune. Årsmeldinga er avslutta mars 2021. 2. utgåve, april 2021: Tabellar på side 16 og 17 er sette inn. Elles berre mindre korrekturendringar. 2 Årsmelding 2020 Innhald Hendingar 2020 4 Fylkesrådmannen: Sterkare saman 9 Styring og kontroll av verksemda 12 Sentrale nøkkeltal og rapportering 16 Samfunnsoppdrag – visjon – verdiar 22 Overblikk – vår visuelle identitet 24 Vi utviklar Vestland 27 Utviklingsplan for Vestland 2020–2024 28 Godt økonomisk resultat 30 KOSTRA – Kommune – stat – rapportering 38 Klima 40 Folkehelse 50 Infrastruktur og veg 55 Innovasjon og næringsutvikling 67 Kultur, idrett og inkludering 81 Mobilitet og kollektivtransport 95 Opplæring og kompetanse 109 Organisasjon og økonomi 121 Strategisk utvikling og digitalisering 131 Politisk organisering 145 Fylkesordføraren: Eit annleis år 153 3 Årsmelding 2020 – Hendingar 2020 Hendingar 2020 – Vi skal få fleire opp- Rundt 230 nye fagarbei- Vestland fylkesting gåver, bygge Vestland darar fekk utdelt fag-, vedtok å innføre ut- saman og bli det beste sveine-, kompetanse- sleppsfrie drosjar i alle fylket i landet. Dette eller meisterbrev under kommunar i Horda- er historisk, sa den ein høgtideleg seremoni land frå 1.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • A Study of Bronze Age Rock Art in Hardanger and Sunnhordland
    Finding your place: Rock art and local identity in West Norway. A study of Bronze Age rock art in Hardanger and Sunnhordland. Melanie Wrigglesworth Dissertation for the Degree of philosophiae Doctor University of Bergen, 2011 2 Preface The cows were beginning to lose interest. After all, I had been waiting for some time, perched rather uncomfortably on a small stone. At long last the sunlight reached the rock. Slowly, the ship became visible; it came to life and seemed almost to release itself from the rock. Such moments are the reason for my fascination with rock art; that second when the sunlight hits the grey stone and images emerge from a lifeless surface. Ultimately, that is also why I have written this dissertation. Rock art sites also highlight a second interest, place and landscape. This fascinates me because it is something that people get involved in today. A salient example is the long- running campaign against a planned power line running through Hardanger to Bergen – on the grounds that it will destroy an area of natural beauty. To me places are interesting because that is how we have an affinity with the world in which we live, by relating to places and through them, to people we know and have known, and to periods of our lives. Writing this dissertation has been a long journey. Several persons have in one way or another shared this journey and experience with me. I would like to thank my supervisors, Professors Liv Helga Dommasnes and Lars Forsberg for constructive discussions. I would also like to thank my colleagues at the Cultural History Collections at Bergen Museum for their help, patience, and friendship.
    [Show full text]
  • Innspel Frå Administrasjonen Til Ny Kommuneplan, Samfunnsdelen
    Kvinnherad kommune Innspel frå administrasjonen til ny kommuneplan, samfunnsdelen Verksemd for Samfunnsutvikling 21.12.2011 Innhald Barnehage ....................................................................................................................................... 3 Grunnskule ...................................................................................................................................... 5 Tiltak for familiar med små barn ..................................................................................................... 6 Barnevern ........................................................................................................................................ 7 Barn og unge med psykiske vanskar ............................................................................................... 8 Opplæring for barn og unge med særlege behov ........................................................................... 9 Avlasting etter sosialtenestelova .................................................................................................. 10 Helsestasjon og svangerskapsoppfølging ...................................................................................... 11 TIBIR ............................................................................................................................................... 12 Helse og rehabilitering .................................................................................................................. 13 Tiltak og rådgjevingstenesta for
    [Show full text]
  • IVERKSETJING Denne Forskrifta Gjeld Frå 18. April 2016. Frå Same Dato Er
    T4 FORSKRIFT OM TILATEN VEKT OG DIMENSJON FOR KØYRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGAR I HORDALAND FYLKE Fastsett av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region vest, 12. april 2016 med heimel i vegtrafikklova av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdsledepartementet sitt vedtak av 24. november 1980 om delegering av mynde etter lova, jf. Vegdirektoratet sin forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy § 5-2 nr. 2 bokstav a og b. Nærare reglar om lovleg vekt og dimensjon er gitt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy kapittel 5. IVERKSETJING Denne forskrifta gjeld frå 18. april 2016. Frå same dato er forskrift FOR 2016-03-18 nr. 274 oppheva. STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATE LAST OG VOGNTOGLENGDE Hordaland fylke Primære fylkesvegar (tidligere riksvegar) "Tømmer" verdiar gjeld kun for 7-aksla spesialvogntog for transport av tømmer Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillate vogntoglengde Maks totalvekt Sommar Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 7 Granvin x rv. 13 - x kv. Industrivegen 1,186 Bk10 Ikkje 19.50 22 50 60 FV 7 x kv. Industrivegen - Øystese 42,817 Bk10 Ikkje 19.50 50 FV 7 Øystese - Hisdal x Fv. 137 25,045 Bk10 A 19.50 50 FV 7 Øystese - Hisdal X Fv. 137 18,303 Bk10 A 19.50 50 FV 7 Hisdal x fv. 137 - Trengereid x E16 4,960 Bk10 A 19.50 22 50 60 FV 7 Kvanndal x fv. 7 - Kvanndal fk. 0,087 Bk10 A 19.50 50 FV 7 Øystese - Hisdal x fv. 137 2,301 Bk10 A 19.50 50 FV 13 Arm Steinaberg bru x rv.
    [Show full text]
  • Last Ned Pdf Av Kvinnhersminne
    ÅRBOK FOR KVINNHERAD 1982 utgjeven av Husnes Mållag KV!N�!HERAD KOMMUNE Kulturh:ontoret FRAMSIDA viser p lasset Træo i Rosendal, teikna av Astrid Haugland. Johannes Hatte­ berg forte! at han som ein av seks syskeri'vok�.bpp på Træo. HuslydB.fl budde der til26. aug.1944. Eine del­ en av huset var løe, og der ha.dde dei fjøs til3 kyr og 12-15 sauer. No er det kommunen som eig Træo. Frå "Stulandsboka" s. 217: l året 1839 fester Knut Aamundson frå Voss Akselsplasset som låg nær Omsbrui som no er. Han var gift med Kristi Axelsdotter. So vart plasset bytt i 1845 med eit anna stykke som heiter Træo. Etter Knut Aamundson fester Olav Larsson Mehl plasset Træo i 1848 og gifter seg med ekkja etter honom, Kristi Axelsdotter. l n n ln:il d: Framside av Astri d Haugland................... ........................................... Føreord av skriftstyret ................................ .......................................s · 3 Husmenn i Kvinnherad 1800 - 1900 av Erling Vaag e .................. .....s 5 Husmannsplassen Troåsen under garden Våge i Husnes . av Kåre El døy ..................................................................................... s 1 O "Etter kom or ætti hans ervingar dyre .•. " ved re d. og Salomon Bran dvik .........................................................s 20 Husmann og strandsi tjar ved re d. ......... ...........................................s 22 V,åge etter gards- og ættesaga De i an dre husman nspl assane under for Vå ge v/Erling Vaag e ....................................................................s 23 Husmannakongen i Rørvik v/re d................ ......................................s 25 Litt om de n tid lege lekm annsrørsla i Kvinnherad av Atle Døssland.. s 27 Eit "andragende" frå året 1848 v/re d.. .............................................s 37 Om Luthers katekisme og forklåring ar til denne v/red ...................s 42 Samson Toreson Stuland av red .
    [Show full text]
  • Norwegian and Swedish Local Histories Nils William Olsson
    Swedish American Genealogist Volume 2 | Number 4 Article 5 12-1-1982 Norwegian and Swedish Local Histories Nils William Olsson Follow this and additional works at: https://digitalcommons.augustana.edu/swensonsag Part of the Genealogy Commons, and the Scandinavian Studies Commons Recommended Citation Olsson, Nils William (1982) "Norwegian and Swedish Local Histories," Swedish American Genealogist: Vol. 2 : No. 4 , Article 5. Available at: https://digitalcommons.augustana.edu/swensonsag/vol2/iss4/5 This Article is brought to you for free and open access by Augustana Digital Commons. It has been accepted for inclusion in Swedish American Genealogist by an authorized editor of Augustana Digital Commons. For more information, please contact [email protected]. Norwegian and Swedish Local Histories Nils William Olsson One of the questions, most frequently asked at Scandinavian genealogic­ al seminars and workshops, is why Swedes do not, as the Norwegians do, publish the so called bygdebrj)ker or area histories. Before attempting to answer this particular question, let us look a little closer at the problem, and attempt to explain something of the uniqueness of the Norwegian local his­ tories. Anyone doing genealogical searching in Norway is usually pleasantly surprised to discover the large numbers of these local histories, published in various parts of the country. The name of bygdebok (the singular form) means literally a book dealing with a bygd, or settled area of Norway. The word is derived from the verb, at bygge, meaning to build or settle. Thus one can virtually translate bygdebok as a history of a given settled area. This area or district may vary in size, but is usually limited by such natural phenomena as mountains, the ocean, fjords, lakes or such unsettled plateaus .
    [Show full text]
  • Soapstone in the North Quarries, Products and People 7000 BC – AD 1700
    UBAS University of Bergen Archaeological Series Soapstone in the North Quarries, Products and People 7000 BC – AD 1700 Gitte Hansen and Per Storemyr (eds) 20179 Soapstone in the North Quarries, Products and People 7000 BC – AD 1700 UniversityUBAS of Bergen Archaeological Series Soapstone in the North Quarries, Products and People 7000 BC – AD 1700 Gitte Hansen and Per Storemyr (eds) 9 2017 UBAS – University of Bergen Archaeological Series 9 Copyright: Authors, 2017 University of Bergen Bergen University Museum and Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion P.O. Box 7800 NO-5020 Bergen NORWAY ISBN: 978-82-90273-90-8 UBAS 9 UBAS: ISSN 0809-6058 Editors of this book Gitte Hansen Per Storemyr Editors of the series UBAS Nils Anfinset Randi Barndon Knut Andreas Bergsvik Søren Diinhoff Lars L. Forsberg Layout Beate Helle, Bergen University Museum Cover: Arkikon, www.arkikon.no Print 07 Media as Peter Møllers vei 8 Postboks 178 Økern 0509 Oslo Paper: 100 g Arctic volume white Typography: Adobe Garamond Pro and Myriad Pro Preface This book has been a long time in the making. It is an outcome of the five Norwegian University Museums’ joint research programme Forskning i Felleskap (FIF, 2010–2015), supported by the Research Council of Norway. FIF kindly facilitated a number of workshops and meetings between archaeologists, geologists and craftspeople, all with a common interest in premodern soapstone quarrying and use. The result is the chapters of this book, which are based on studies carried out over the last two decades and, for the most part, are published scientifically for the first time.
    [Show full text]
  • The Major Churches in Iceland and Norway
    Sigríður Júlíusdóttir THE MAJOR CHURCHES IN ICELAND AND NORWAY A STUDY INTO THE MAJOR CHURCHES IN SKÁLHOLT DIOCESE AND BERGEN DIOCESE IN THE 11TH TO THE 15TH CENTURIES Hovedoppgave i Historie ved Universitetet i Bergen Høst 2006 Veileder: Eldbjørg Haug The Major Churches in Norway and Iceland. 1 Introduction.................................................................................................................4 1.1 Problem statement............................................................................................7 1.2 Sources ............................................................................................................8 2 Iceland ......................................................................................................................13 2.1 The staðir and their origin ..............................................................................13 2.1.1 Skálholt, the staðir emerge ....................................................................17 2.2 Organization efforts of the 11th and 12th centuries...........................................18 2.2.1 Bishop Gissur and the tithe law .............................................................18 2.2.2 Bishop Þorlákur and the first dispute over the staðir ..............................21 2.2.3 Bishop Páll and the register of churches ................................................24 2.3 The charters ...................................................................................................25 2.3.1 The charters of Breiðabólstaður
    [Show full text]
  • LANDBRUKSPLAN for KVINNHERAD 2020 – 2025 Vedteken I Kvinnherad Kommunestyre 18
    LANDBRUKSPLAN FOR KVINNHERAD 2020 – 2025 Vedteken i Kvinnherad kommunestyre 18. juni 2020 Innhald 2. Forord .................................................................................................................................... 4 3. Planprogram for Landbruksplan i Kvinnherad ..................................................................... 6 4. Fakta og trekk ved landbruket i Kvinnherad ....................................................................... 10 4.1 Naturtilhøve. ................................................................................................................... 10 4.2 Utviklingstrekk ............................................................................................................... 10 4.3 Rettleiing og utdanning ................................................................................................. 12 4.4 Veterinærtenesta i Kvinnherad ....................................................................................... 12 5. Jordbruk .............................................................................................................................. 14 5.1 Mjølkeproduksjon ......................................................................................................... 14 5.2 Kjøtproduksjon ............................................................................................................... 15 5.3 Verdi av mjølke- og kjøttproduksjonen ........................................................................ 16 5.4 Økologisk landbruk ......................................................................................................
    [Show full text]