Melding Frå Dei Unge

SAMANDRAG «I 2019 var det lite samarbeid mellom bygdene, snakk om indre og ytre luten og elles gamle tenkemåtar. I 2030 har folk skjønt at bygdene i mellom må samarbeide og inkludere kvarandre»

Foto: Kristiane Skjelnes

MELDING FRÅ DEI UNGE

Innspel til kommuneplan

Melding frå dei unge – innspel til kommuneplan

Denne rapporten er meint å samle dei unge sine innspel til korleis dei ynskjer utviklinga i kommunen i åra som kjem, og vert nytta til å formulere mål og stategiar i kommuneplanen sin samfunnsdel. Innspela kjem frå ungdommar frå 12 til 23.

Innhald Melding frå dei unge – innspel til kommuneplan ...... 1 Innleiing og metode...... 2 Oppsummering - Kva er viktig for barn og unge i Kvinnherad? ...... 3 Attraktiv ...... 3 Frisk ...... 4 Grøn ...... 6 Alle innspel samla; ...... 8 Innspel komne gjennom Instagram – #Kvinnherad2050 ...... 8 Dialoggrupper for 8.trinn ...... 11 Ungdomskafe 06.02.19 ...... 13 Spørjeundersøking KVV og Ungdomstrinnet på Husnes Ungdomsskule ...... 15 Spørjeundersøking «Borte bra - heime best?» ...... 21 Arbeid med Ungdata-undersøking ...... 29

Innleiing og metode «Alle barn har rett til å seie meininga si, og den skal bli tatt på alvor» står det i artikkel 12 i barnekonvensjonen. Plan og bygningslova § 5-1 andre avsnitt seier at kommunen har eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad frå grupper som krev særskilt tilrettelegging, som til dømes barn og unge. Planstrategien viser til at det skal leggjast til rette for medverknad frå alle grupper i samfunnet, og at ein aktivt vil syte for at grupper som eller ikkje deltek i samfunnsdebatten får si stemme høyrt. Det har vore gjort mykje arbeid for å prøve å få godt eit grunnlag for innspel frå denne gruppa. Det er viktig at kommuneplanen tek inn i seg kva dei unge meiner er bra med Kvinnherad og kva som kan bli betre. Det er også viktig å høyre på unge innbyggjarar sine tankar kring kva som er gode og trygge oppvekstmiljø. I prosessen med ny kommuneplan for Kvinnherad kommune er det vurdert at «unge» strekkjer seg opp til 23 år. Det er ei gruppe som pga spreiing i alder vil ha ulike behov og interesser.

Foto: Hildegunn Furdal

Metode

Det har vore henta inn innspel på ulike vis, med bruk av ulik grad av medverknad.

Det har vore gjennomført spørjeundersøking og dialoggrupper. Det har vore ope for innspel gjennom Instagram og gjennom nettstaden Kvinnherad 2050. Det er henta kunnskap får arbeidet med siste Ungdata undersøking og vil bli sett til svara på elevundersøking som er gjennomført i skulane i Kvinnherad hausten 2019. Innspela frå barn og unge er samla under fokusområda attraktiv, frisk og grøn, men kan lesast i sin heilskap lengre bak i dokumentet.

Oppsummering - Kva er viktig for barn og unge i Kvinnherad?

Attraktiv

Attraktiv handlar, i følgje planprogrammet om korleis Kvinnherad kommune kan arbeide for å vere attraktiv for innbyggjarar og for dei som potensielt skal flytte hit. Dette perspektivet ligg som ei ramme rundt utviklinga til kommunen vår. Det handlar om blant anna arbeid, senterstruktur, velferdsordningar, arbeidsmarknadspolitikk, utdanningstilbod og infrastruktur og er sentrale punkt som set rammer for enkeltpersonar si moglegheit for deltaking. Det handlar om kva som gjer at folk skal velje å bu i vår kommune. Gruppa denne rapporten samlar innspel frå vil ha heilt naturlege forskjellar i kva dei er opptekne av når det gjeld attraktivitet. Det viser seg likevel nokre fellestrekk. Under er det forsøkt henta ut frå innspela kva denne aldersgruppa meiner er attraktivt med kommunen og kva som bør satsast på framover for å verte enda meir attraktive.

Kva er attraktivt med Kvinnherad kommune For barn, ungdom og unge vaksne handlar, etter det innspela visar, attraktiv i all hovudsak om det å ha tilgang til arbeid og aktivitet, om å ha butikkar å handle i, om å bli høyrde i det som angår dei og om rett og slett å ha mogelegheiter til deltaking i eigen kommune. Naturen og alt den har å by på vert halde fram som eit fortrinn for Kvinnherad, også frå dei unge. Det handlar om moglegheit for båtliv, fjellturar og å kunne gå på ski om vinteren.

Korleis kan kommune bli meir attraktiv? Dei unge har tankar om kva som kan gjerast for at kommunen skal bli meir attraktiv for dei. Det handlar i hovudsak om tre punkt;

Samferdsle og kollektivtransport; Kollektivtilbod og moglegheit for å kunne komme seg rundt i kommunen utan bil, er eit viktig punkt for heile denne gruppa. Dette handlar også om korleis komme seg til og frå kommunen i samband med arbeid eller skulegong for dei eldre ungdommane/unge vaksne. Dei er også opptekne av at me må knyte oss saman med Stord og Bergen.

Utdanning og arbeid og aktivitet; For dei eldre ungdommane, som er i ferd med å avslutte sin skulegong, handlar attraktivitet også om moglegheit for utdanning og arbeid, og undersøkinga dei har svara på viser at det er viktig for dei å kunne jobbe med det dei utdannar seg til og at dette med å kunne pendle ut av kommunen til eit attraktivt arbeid også er viktig. Dei yngre ungdommane er opptekne av kva utdanning som vert tilbydd i kommunen, og også at det bør vera større moglegheit for arbeid for ungdommar.

Å delta og verta høyrde; Innspela visar også at dei unge har eit ynskje om å vera med å påverka og bli høyrde.

Innspel som omhandlar bustad er omtala under «Frisk»

Frisk

Frisk handlar om faktorar som kan påverke folkehelsa gjennom heile livsløpet. Dei faktorane som er grunnleggjande for helse. Dette handlar om familien me er fødde inn i og dei føresetnadane me vert gitt gjennom oppvekstkåra som ligg til rette. For dei unge vil dette i stor grad handle om arenaer dei ferdast på i kvardagslivet. Til dømes staden dei bur, økonomi, trygge vaksne, tilgang til vener, skulen dei går på, arbeidet dei har og deltaking på fritida.

«Gode kvardagsarenaer byggjer skaparkraft og identitet «Eg trur at det er viktig å ta vare på hjå dei unge og kan bidra til at dei ynskjer å kome heim dei levande bygdene, med butikkar, igjen.» skule, idrettslag og fritidsaktivitetar. Vestland – folkehelseoversikt 2019 - 2023 Vi treng folk som ønskjer å skapa

samhald og som ser at ein kan få ting til i fellesskap. Vi treng Fritid og møteplassar uhøgtidlege møteplassar. Dette kan For barn og unge er trivsel og deltaking nært knytt opp mellom anna vera treningssenter, mot tilgang på gode møteplassar og meiningsgjevande hobby-verkstad, cafe, quiz og aktivitetar på fritida. føredrag lokale... m.m.» Det går igjen i alle innspela som kjem frå ungdom at dei er opptekne av gode møteplasser, der dei kan treffe vener og gjerne vere i aktivitet. Ynskje om møteplassar er felles uansett kvar i kommunen ein er heimebuande. Dei yngre ungdommane vil gjerne ha trygge vaksne i nærleiken, medan dei eldre ungdommane ynskjer stader dei kan treffe vener ein heilt vanleg tysdagskveld, eller i helger. Møtestader slik som dei unge vaksne etterspør har kommunen i svært liten grad i dag. Innspela visar at dei yngre ungdommane oppgjer nokre møteplasser dei nyttar per i dag, men kjem med mange innspel på forbetring og ynskjer tilgang til fleire møteplasser. Saman med dette heng også innspela som går på kollektivtilbodet til kommunen.

Det vert halde fram at det er relativt liten valfridom med omsyn til fritidsaktivitetar i vår kommune. Dei unge i Kvinnherad er aktive og deltek i stor grad i aktivitetar på fritida. Innspela viser at fritidsaktivitetar innan både kultur og idrett er viktige, men det vert etterlyst eit større mangfald enn det som er tilfelle i dag samt moglegheit for å delta uansett økonomi. Kulturskulen vert halden fram som viktig med tanke på at barn og unge får høve til å driva med og utvikla seg i ting dei likar å drive med. Det kjem også fram eit ynskje om arenaer for aktivitetar saman med familien.

Spørjeundersøkinga som er gjennomført blant unge frå 12 år og opp til 25 (ref side 15,16 og 20) viser at gode aktivitetar på fritida samt gode kulturtilbod er viktig for dei fleste i denne gruppa. Erfaringane frå gjesteboda og gruppa unge vaksne støttar opp under dette, og viser til at møteplassar og aktivitetar på fritida er av stor betydning for denne gruppa.

Det trygge miljøet Alle er som regel, uansett alder, oppteken av å kunne føle seg trygge og ha ein god plass å bu. Målgruppa kan sei ein del om kva som skal til for at dei skal føle seg trygge både heime og ute i nærmiljøet.

Dei yngste ungdommane i målgruppa er opptekne av å ha trygge vaksne rundt seg på arenaer dei ferdast i. Dei er opptekne av ein god og inkluderande kvardag i både skule og aktivitet. Kvar i kommunen ungdommen bur, har liten samanheng med om dei kjenner seg trygge, einsame eller om dei har sosial støtte. «Ha eit godt miljø», «Føle seg trygg heime og andre plasser», «Vaksne som trur på ungdommane», «Vaksne som samarbeider med ungdommane», «Trygge vaksne», «Byggje bygdemiljø» - er innspel som kom inn under spørsmålet; Korleis skape eit godt og trygt lokalsamfunn som sikrar ein trygg og god oppvekst? Psykisk helse er eit tema som dei unge sjølve meiner bør prioriterast i tida som kjem.

Dei unge vaksne er opptekne av kor dei ynskjer å bu når dei «Mulighet for å få fine budstader. skal etablere seg sjølve, og ynskjer moglegheit til å velje. Dei Der er veldig mange fine hus som er opptekne av gode bygdemiljø, samhald mellom bygdene står tomme på grunn av turistar, og og å bruke dei fortrinna som kvar bygd har. Den viser også eg er ikkje interessert i å flytte heim heilt tydeleg at dei som ynskjer å bu i kommunen i framtida er opptekne av at dei vil bu i den bygda der dei vaks opp. for å bu i ein leilighet» Undersøkinga viser at nærleik til butikk, jobb og skule er viktig i den bygda dei ynskjer å etablera seg i.

Dei unge er oppteken av korleis skule- og barnehagestrukturen skal vera i kommunen vår. Nokon vil behalde barnehagar og skular i kvar bygd, medan andre ynskjer større einingar og ser det som eit fortrinn. «Eg er skeptisk til å la mitt eventuelle barn byrja på ein skule, også bli flytta til ein anna skule etter eit par år. Forutsigbarheit hadde vert kjekt»

Grøn

Det er i framtida venta auka førekomst av naturhendingar med fare for skade på viktig infrastruktur, menneskeliv og miljø. Vidare vil både klimaendringar og arealbruksendringar truge fleire økosystem, naturtypar og artar som er viktige bidrag i matproduksjon og vasskraft, rekreasjon, friluftsliv og sjukdomsregulering. Klimaendringar og tilpassingar gjer seg gjeldande til dømes i større behov for sikring og førebygging knytt til flaum og skred. Skredfare og utrygge vegar er negativt for kvardagstransport, men også for næringsliv. I tillegg er det ein viktig faktor for at folk skal ønske å bli buande. Å vere ein grøn kommune handlar, i følgje planprogrammet, om å ta vare på naturen og mangfaldet, takle omstillingar, kommunen sitt grep om klimaleiing, næringsutvikling og klimatilpassing. Alt dette er i høgste grad relevant for dei unge.

Innspela viser at dei unge er opptekne av miljøet og at det er viktig for dei unge at kommunen har eit grønt fokus og at dei har ein miljøvennleg kvardag. Unge Kvinnheringar visar i svara sine at dei både ynskjer å leve miljøvennleg privat, men at dei også ynskjer ein kommune som har eit grønt fokus og bedrifter som tek omsyn til miljøet.

Det går heilt klart fram av innspela at dei unge ser på naturen som eit av Kvinnherad sine fortrinn, og at ivaretaking av denne er viktig. Motstand mot vindkraft er tydeleg også i denne gruppa.

Dei yngre ungdommane har også konkrete forslag til kva dei sjølve kan gjere mht å ta vare på miljøet.

Tur med retur - Foto; Kjartan Thoresen

«Meir miljømedvit – for eksempel så kan alle skulane ha ein fast dag dei plukkar boss, og ikkje bare rundt skulen sin, men på strender, turstiar og rundt i

nærområda» 8.klasssing – Husnes Ungdomsskule

Alle innspel samla; Innspel komne gjennom Instagram – #Kvinnherad2050 Emil vann Instagram konkurransen til Kvinnherad 2050 med dette innspelet om korleis han ser for seg at det skulle vera i Kvinnherad;

Anja Thunold for Emil T Gausvik - Innspel: Grøne områder, badeland og aktivitetshall

Heilthekta: Så utruleg mykje flott natur, og masse mogelegheitar! Kunne studieretninga Naturbruk med friluftsliv / villmark på vidaregåande vore noko for Kvinnherad? På den måten kunne unge nytta naturen, vore meir aktive i kvardagen, sosiale på ein anna måte enn i klasserommet og ikkje minst likevel fått generell (eller spesiell) studiekompetanse!

Heilthekta: Go’sleten i heile kroppen etter ein tur her. Nye @bergenklatresenter har buldrerom for alle nivå, buldreområde for born, treningsveggar, styrkerom, klatrebutikk, kafé og garderobar! Eit flott aktivitetstilbod og ein triveleg møtestad for folk i alle aldrar

Heilthekta: Etter ein dag på breen var det strålande å koma ned til Vikefjøra for å bada og spela volleyball! Strandområde, stupebrett og sandvolleyballbane! Det beste av alt er volleyballen som ligg til utlån i ein eigen liten ballgarasje! Akkurat slik vil vi ha det

Ingebjørg Haugland: Tenk kor gøy det hadde vore å ha noko slikt heima. Sosialt og aktivt!

Heilthekta: Eit roleg område i sentrum med benkar, sjakk og slackline! Sommarmusikk på høgtalaren i bakgrunnen og fine offentlege toalett rett i nærleiken! #kvinnherad2050

Heilthekta: Gøyal leikeplass!

Dialoggrupper for 8.trinn 8.trinn ved Husnes Ungdomsskule var på besøk på Rådhuset våren 2019, og det fekk i samband med dette komme med innspel til kva dei tenkjer er viktig for Kvinnherad.

Kva er bra med kommune vår? Det er mange ting ungdommane synest er bra med kommunen vår. Dei framhevar: Naturen; fjell/folgefonna og sjøen – særleg sjøen og ski-anlegga vert drege fram som viktig. Fleire nemner at det er fint i Kvinnherad naturmessig, og at ein god ting med kommunen er at det ikkje er vindturbiner her. Det er også fleire grupper som er tydelege på at det vil dei ikkje ha heller.

Fleire av svara handlar om at det er bra at tunnellen til Halsnøy vert gratis

Dei er opptekne av møteplassane dei opplever å ha; Husnes Storsenter, Ungdomssenteret, Nattcafeen, Biblioteket, Sana Kebab, Pizzabakaren og også Spar Valen. Det vart sagt at td Husnes Storsenter er ein god plass å vera sosial og at ein får handle det ein treng der. Eit stort fleirtal spesifiserar at dei er særs nøgde med maten på Sana Kebab.

Dei opplever at dei har godt tilbod mht fritidsaktivitetar og seier at dei er nøgde med å ha tilgang på fotballbanar og skatepark ol på fritida. Skateparken vert også nemnt som ein positiv ting som får, sitat; «ungdommar til komma seg vekk i frå dataen». Elles vert Kulturskulen halde fram som viktig med tanke på at barn og unge får høve til å driva med og utvikla seg i ting dei likar å drive med.

Fleire er fornøgd med Bua, som gjer at ein ikkje treng å bruke pengar på utstyr, at ein kan låne det ein treng heilt gratis, slik som på biblioteket.

Baroniet og Klosteret er dei opptekne av skal bevarast fordi det er historien vår.

Kva tenkjer de kan bli betre i kommunen vår? Ei samanfatting av innspela i tilfeldig rekkefølgje

 Me treng fleire badeplassar og for eksempel hatt ei trampoline ute på Opsangersvatnet  Fleire bussar som går – også på kveldane  Det skulle vore mogeleg å gå eller sykla til Halsnøy  Fleire butikkar/restaurantar på Storsenteret for eksempel HM, Bikbok og spel- butikker og MacDonalds  Større bibliotek  Fleire tilbod om aktivitetar for eksempel;  Bowling  Utvide skateparken til også å ha BMX bane  Sykkelbane i terreng  go-cart bane  bane for radiostyrte bilar  paintball/airgun/softgun bane

 Kulturskulen burde hatt lengre tid på kvar gruppe  Det burde vore mogleg å låne syklar/el-syklar/el-sparkesyklar  Meir miljømedvit – for eksempel så kan alle skulane ha ein fast dag dei plukkar boss, og ikkje bare rundt skulen sin, men på strender, turstiar og rundt i nærområda.  Me burde også ha tenkt på korleis me kan bruka mindre plast for eksempel forbode med plastsugerør  Det burde vore matbutikkar i alle bygdene, slik at folk kunne kjøre mindre bil  Fleire sommarjobbar til ungdommar  Ungdomsskulen vår treng maling inne

8.klasse frå Husnes Ungdomsskule på besøk på Rådhuset

Ungdomskafe 06.02.19 Ungdomskafeen vart gjennomført som ledd i arbeidet med ny kommunedelplan for fagområda omsorg, helse og sosial. Det vart sendt ut informasjon til alle ungdomsskulane samt vidaregåande, med spørsmål om å ta det opp i elevråd. I tillegg vart invitasjonen lagt ut på facebook og ungdommane vart munnleg invitert i kontakt med ungdomsleiarar og utekontaktar.

Ungdomskafeen vart gjennomført onsdag 6.2.2019 på ungdomssenteret. 22 ungdommar møtte opp og deltok i dialogen, som vart gjennomført i grupper etter metodikken «Verdenskafe».

Barn og familie v/ 7 tilsette hadde ansvar for gjennomføring av ungdomskafeen

Korleis skape eit godt og trygt lokalsamfunn som sikrar ein trygg og god oppvekst? Kva er viktig?

Ha eit godt miljø Føle seg trygg heime og andre plasser Vaksne som trur på ungdommane Vaksne som samarbeider med ungdommane Trygge vaksne At barn og unge skal føle seg trygge Byggje bygdemiljø Ta vare på naturen Folk ein stoler på Trivselsundersøking med kommentarar fordi svara passar ikkje- gjere den enklare (happy or not?) Meir forståing for ungdommane frå td politi, politikarane osv Mindre press

Trygge vaksne – førebyggjande arbeid Utekontakten La utekontakten komme til skulane, sidan kommunen slutta med MOT – eller la MOT komma til skulane. Kommunen kan heller spare pengar på å ikkje lage stygg «kunst» i rundkjøringane. Tilsettje ungdomskontaktar Fokus på grensesetting og seksuell trakassering MOT tilbake Utekontakten i klassen MOT: ungdommar får eit betre forhold til kvarandre, inkluderande, byggjer sjølvtillit hos ungdommane, hjelper ungdommar til å tenkje seg om

Fritid og aktivitet Tilbod til familiar og ungdommar Musikk Arrangement for ungdommar slik at ein kan møtast etter skuletid Spre aktiviteten i kommunen Tilrettelegge fysisk aktivitet for alle, anna enn berre fotball, volleyball og handball Idrett skal vera tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi UK opnar igjen i Rosendal Kommunale sommaraktivitetar Badeland og Bowling Møteplassar for ungdom Breiare utval med fritidsaktivitetar uavhengig av familien sin økonomi (kickboksing, paintball)

Aktivitetsgrupper for barn, ungdommar og vaksne Spreie aktivitetar i kommunen Tilbod meir enn fotball Aktivitetar for ungdommar og familie etter skulen Røde kors ungdom og Røde kors hjelpekorps Arrangement for ungdom Ting som gjer at det fristar å bu i kommunen – gode tilbod om aktivitet – (For eksempel Bowling) Aktivitetar i helgar Mulighet til å velje fritidsaktivitetar som ein er interessert i Gode fritidstilbod Sommarferietilbod Få ut energien på positive måtar (bordtennis, boksing, tennis, biljard osv) Behalde musikkskulen Individuelle idrettar – fleire ting å gjera på på fritida Opne plassar for aktivitetar Lærlingplassar etter KVV Arbeidsplassar for dei under 18 år Belønning til bedrifter som tek inn ungdommar

Skule Gratis og felles skulemat Samle aktivitetar rundt skulen, så det er aktivitetar for alle dei same dagane Ha fokus på mobbing Kommunen burde bidra til klassetur Lærarar som hjelper, forstår og er positive Skule rådgjeving er for svak – informasjon om skuleval tidlegare Kommunen skal setje krav til skuletur Ein god skule med trygge vaksne og vener Bra skule- rein skule - sosiale aktivitetar Dersom ein slit med for eksempel matte – kan lærarane starte ei gruppe, der dei går igjennom tidlegare pensum

Familie og nettverk Trygge vener ein kan snakke med om det er noko Foreldre som veit at US og andre arenaer er trygge – Facebook, Instagram og Snapchat Foreldre som støttar og hjelper viss ein treng det, ikkje blir sure

Samferdsle Bygge bruer til Stord og Bergen Betre og gratis kollektivtransport – betre tilrettelegging for dei som ikkje har bil Buss mellom Halsnøy og Husnes kvart 45.minutt på kveldane Billigare å reise til og frå kommunen Buss og båtruter samarbeidar Betre kollektivtransport Betre busstilbud

Spørjeundersøking KVV og Ungdomstrinnet på Husnes Ungdomsskule

Resultat spørjeundersøking 13 til 18 år – heile kommunen

Resultat undersøking «Borte bra – heime best?»

Spørjeundersøking «Borte bra - heime best?»

I tillegg til avkryssingsspørsmåla som det visar resultat frå ovanfor kunne respondentane svare med tekst på følgjande spørsmål;  Tenk deg at året er 2030; det har flytta mange barnefamiliar til Kvinnherad. Kva er gjort/er årsaka til dette?  Tenk deg at året er 2030; det er mange som flyttar heim etter endt utdanning. Kva er gjort for at det er blitt attraktivt å flytte heim att?  Kva tenkjer du at det manglar i det lokale næringslivet i Kvinnherad i dag når det gjeld arbeidsplassar, fokus m.m?  Om det er noko anna du tenkjer burde vore tatt med i dette spørjeskjema, skriv det inn under

Tenk deg at året er 2030; det har flytta mange barnefamiliar til Kvinnherad. Kva er gjort/er årsaka til dette?

 Naturen er flottare, det er lagt tilrette for betre beiting i utmark slik at naturen er opnare. Detta med økonomisk støtte frå kommunen gjennom midlar til bøndene. Maten vi produserer lokalt i kommunen er lett å få tak i for innbyggjarane i butikken slik at ungane

våre kan ete kjøt frå dyr dei ser i bygdene rundt og drikke mjølk frå nabogården. I grunnskulane i kommunen får elevane sjølve fordjupa seg i det dei er interesserte i slik at dei får sjølvrealisera seg sjølv og føla på at dei meistrar noko og er viktige for samfunnet frå ung alder. Læraren følgjer elevane istadenfor læreplanen!  Det er bygd nye boliger i Rosendal, til dømes nokolunde det same som i fitjarheio, slik at unge har moglegheit til å busette seg i Rosendal og. Ny idrettshall i Rosendal vil absolutt vera eit pluss og.  Vanskeleg å tru  Arbeidsplassar, tilgang på skule/bhg/SFO.  Tenestetilbuda i bygdene er bedre enn no. Husnes er sentrum- men bygdene er bevart. Fokus på friluftsliv og tilbud om fritidsaktivitetar. Fleire faste stillingar i kommunen.  Eg trur at det er viktig å ta vare på dei levande bygdene, med butikkar, skule, idrettslag og fritidsaktivitetar. Vi treng folk som ønskjer å skapa samhald og som ser at ein kan få ting til i fellesskap. Vi treng uhøgtidlege møteplassar. Dette kan mellom anna vera treningssenter, hobby-verkstad, cafe, quiz og føredrag lokale... m.m.  Kjekkare leikeplassar. Både på skular og i barnehagar, men også i byggefelt. Der er ofte trasige leikeplassar i byggefelt. Skulane må ha god lufting, fleire av skulane er gammle og har dårleg ventilasjon. Det same gjeld det med regulering av temperatur.  Vi må også få ein avklaring av korleis skulane skal vera i framtida. Noko vil i ei større bygd som Husnes og Rosendal. Men slik som meg så vil eg ikkje i eit så stort miljø, heller på ein mindre skule. Så korleis blir det med samanslåing? Eg er skeptisk til å la mitt eventuelle barn byrja på ein skule, også bli flytta til ein anna skule etter eit par år. Forutsigbarheit hadde vert kjekt.  Også er det idag meir og meir populært å villa byggja seg sitt eige hus. Kvar skal disse husa stå? Eventuelt fleire einebustader med hage, då dette er attraktivt for barnefamiliar. Eit hus vil og samla familien sjølv når barna blir store og kjem heim i feirar og helligdagar.  Gjere det attraktivt for ungdommen som studerar i andre byar å kome heim. Ofte samlast me til større konsertar og show. Drar ut for ein drink eller fest. Viktig å halde pubbar og barar i live. Kulturhuset har hatt fleire kjekke arrangement der gamle venner har samlast, då mimrer me tilbake til den kjekke plassen me kjem frå.  Dei som tek fagbrev og går ut i lærling i kommunen legg ofte røta sine i kommunen. Opne opp for fleire læreplassar, og sikring av framtidig jobb. Slik at ein ikkje blir tvungen ut av kommunen for å få arbeid."  Det er blitt enkelt å reise ut av kommunen, f.eks. til Bergen og Stord.  Det er opprettet attraktive arbeidsplasser i forskjellige bransjer.  Man har drevet god kommunikasjonsarbeid fra kommunen, slik at det blir enkelt å forstå mulighetene man har i Kvinnherad.  Man klarer å knytte sammen befolkningen. Som ved f.eks. fotballturneringer, festivaler og andre begivenheter.  Man kan få relevante og stabile arbeidsplasser i kommunen."  Utvida kultur- og fritidstilbod til dei unge, med varierte tilbod i bygdene og ikkje berre sentralisert på Husnes.  Gode utdanningstilbod på kvar skule med fokus på god og trygg læring med lærarar som er godt oppdatert på pensum og som føl med i utviklinga. "  Hydro Husnes er ved full kapasitet og har trukke til seg tilflyttarar frå heile landet, samstundes har eit nytt rush i havindustrien gitt ein god oppsving på dei mange skipsverfta i kommunen. I samarbeid med ein av dei større utdanningsinstitusjonane i landet har det blitt

etablert høgare utdanningstilbud med studietilbud med relevans for kommunen (vasskraft, materialteknologi, bedriftsøkonomi, havbruk o.l). Forgubbinga vert bremsa då ungdommen ikkje lenger treng "bryta kontakt" med redet for å få utdanning, og nye studentar får opp augo for det Kvinnherad har å by på.  Kvinnherad må/bør kutte reisetida ut av kommunen, samt innad i kommunen. (Fjerne fartshumper, 30- 40- og 50 soner på hovudårer)  Behalde barnehagar og barneskular lokalt.  Legge til rette for lokal, miljøbevisst, og kortreist matproduksjon  Større kultursatsing. Ny skule.  Sunnhordalandsdiagonalen, mindre enn 1,5t reisetid til Bergen. Nye høyteknologi jobber (hydrogenverk i matre, utbygging av Hydro Husnes)  Den viktigaste årsaka er at vi ikkje sentraliserer alt til Husnes. Gi liv til bygdene.  Gode skule- og fritidstilbud for barn og unge. At ein behold dei skulane ein har nå. At ein har tatt godt vare på den flotte naturen me har. Innbyggjarane i kommunen brukar butikkane som er her slik at ikkje fleire må stenge.  Brusamband mellom Halsnøy, fjelbergøy og borgundøy. "  Ingen vindmøller i fjella. Ny idrettshall både i Rosendal og på Husnes.  God kvalitet i skulane (storskule kan vere eit alternativ)  Eit bredt og godt fritidstilbod  Betre kollektivtilbud som gjer det enklare å komme seg mellom bygdene (f.eks. dersom eit fritidstilbod finn stad på Husnes, vil det ikkje være eit problem å bu i ei anna bygd fordi det er mulig å nytte seg av kollektivtransport)"  En stor moderne ungdomskole, ny teknologi, store lyse klasserom. Engasjerte lærere, ett stort fokus på samhald, mer inkludering i klassene med elever som har spesielle behov. større fokus på problem som mobbing, som pr dags dato er ett stort problem i skolene i kvinnherad kommune.  Flere faste høye stillinger i helse og omsorg, tilsette fagpersonell. Mer fokus på trivsel på arbeidsplasser i kommunen. Feks anonyme trivselsundersøkinger. "  Sentralisering med betre skulestruktur og kollektivtilbod.

 Kvinnherad har blitt betre tilgjengeleg slik at ein lettare kan kome seg til/frå kommunen. Det er eit betre kollektivtilbod slik at ein også brukar utkantbygdene og ikkje berre buset seg i sentrum. Det er også fritidstilbod i nærleiken, slik at ein ikkje brukar så mykje tid på køyring og henting.  Familie  Nærleik til by  Lett å pendle  Det er bli bedre kollektiv tilbud innad i Kvinnherad. Gode og koselige restauranter, gode kultur tilbod; kino, teater og kafeer. Tilbodet for familier er bedre; møteplasser for alle. Bedre tilbud når det kjem til møteplasser for voksne.  Det er ikkje lagt ned nokon barneskular, slik at dei fleste barna i stor grad kan gå/sykle til skulen. Det er bygd fleire fortau, slik at alle barna har ein trygg skuleveg. Til dømes gangfeltet mellom Best og brua i Dimmelsvik.  Kvinnherad er den same trygge, fine staden kvar det er godt å veksa opp."  Eg tenkjer at dei fleste som flyttar til Kvinnherad gjer det pga. jobb eller familie. Fleire jobbar hos Hydro kan f.eks vere ein årsak

 Årsaka til at det evt har flytta mange barnefamiliar heim trur er vil vere at fleire har fått høve til å jobbe innan ein sektor dei er utdanna i. Det nest viktigaste vil vere tilgongen til fjell og fri natur.  Eg trur at for å tiltrekke nye flyttarar bør hovudvekta ligge på å skape arbeidsplassar, mi meining er at det ikkje er avgjerande om borna dine i Uskedalen må gå på skule i Rosendal for om du flyttar hit. Det er heller ikkje å kome vekk ifrå at Kvinnherad har eit unikt tilbod til friluftsinteresserte, dette er også noko som er trendy i byar og som bør vektleggjast i reklame for kommunen vår."  I år 2030 har det blitt mogleg for barnefamiliar å kjøpe seg hus eller tomt i bygder som til dømes Rosendal, der det var dyrare og vanskelegare å busetje seg i 2019. På snakk om Rosendal, så har bestanden av feriehus minka, då kommunen har skjønt at det er viktigare at folk faktisk bur i husa i Rosendal heile året, enn at det berre kjem ferierande nokre få gonger i året. I 2030 er det lys i alle husa i Rosendal om vinteren, og det at Rosendal er ei levande bygd og Kvinnherad ein levande kommune er tiltrekkjande for barnefamiliar.  I 2030 har det og blitt satt eit tak på antal cruiseskip som får komme til kommunen. Helst kjem det ingen cruiseskip. Dei fleste innbyggjarane opplev cruiseskip som invaderande, og ein barnefamilie ønskjer ikkje å bu i ei bygd som blir invadert av cruiseturistar fleire gongar om sommaren/året.  I 2030 er det flytta mange barnefamiliar til Kvinnherad fordi skulane har blitt tatt vare på. Familiane kan slå seg ned i trygge, små bygder der ungane kan gå til og frå skulen, og der dei kan gå på skular der dei blir sett. Det er og stor fokus på trafikktryggleik i heile kommunen, i små bygder som i store bygder.  I 2030 er Kvinnherad ein kommune som sett ungar først. Det er aktivitetstilbud for barn og unge, det er leikeplassar, og ungar veks opp med ei kjensle av at heile kommunen er deira heim- ikkje berre den delen av kommunen dei er i frå. Samarbeid er utruleg viktig og det lærer ungane seg.  Fastlandsveg til Stord, betre reiseveg ut av kommunen. Mykje betre for pendlere.  Flotte tomter å bygge på.  Godt tilbod for barn.  God og kort bilveg til Bergen  Ny skule på Hatlestrand  Ny barnehage på Hatlestrand  Kulturtilbod for barna på Hatlestrand, Varaldsøy og Ølve.  Bustader i tilrettelagte og sentraliserte nabolag som Valen, Sunde, Husnes. Ettertrakta jobbtilbud. Butikkar, kafe/resturant og uteliv/opplevingar. Kort vei til t.d. Bergen for pendling til evt. arbeid.  Økt med fulle sykepleierstillinger lokalt, uten overhengende trussel om at arbeidsplassen kommer til å legges ned på sikt. Bedre og tryggere veier mellom Gjermundshamn, Fusa og Tysnes.  Kanskje fleire barneskular er slegne saman, slik at det å flytta heim ikkje forringar utdanningskvaliteten til borna  Sunnfast står ferdig.  Boligar som er i prisklassen til unge familiar og som ligg sentralt evt. med gode gang- og sykkelvegar.  Lukrative arbeidsplassar, samt flott natur med gode tilbud om fritidsaktivitetar. Som til dømes klatrehall, eks. som Trivselshagen i Gloppen kommune! Vegutbetring til Bergen slik at

fleire har mulighet til å bu her, men arbeide i Bergen. Mulighet for å kjøpa tomt og bygga eigen bolig.

Tenk deg at året er 2030; det er mange som flyttar heim etter endt utdanning. Kva er gjort for at det er blitt attraktivt å flytte heim att?

 Lettare å komme inn på bustadmarknaden, bedrifter er meir opne for unge og nyutdanna (jobbmoglegheitar), og enda betre moglegheiter for pendling i alle retningar av kommunen.  Populære jobbar  Kvinnherad er ein god og fin plass å bu. Natur og arbeidsplassar  Faste stillingar i kommunen og privat. Bedre kollektivtransport.  Klatresenter med styrkerom, hobbyrom og cafe med bøker og spel. Dette er ein av mine draumar. Ein stad der ein kan møtast i ulike høve. Både på tysdagsquiz og torsdagsklatring. I finvér har ein meir enn nok aktivitet i fjellet og fjorden kring oss.  Arbeidsplassar; innan utdanninga.  Avklaring i skulesituasjon.  Me vil kjøpa oss bolig. Eventuelt byggja. Og då i heimbygda. Hage og gode leikeplassar i nærområdet.  Porsvikvegen må bli trygg i svingane.  For oss er det å få kjøpt oss ein einebolig som står øvst på prioriteringslista.  Betre busstilbod.  Tilbudene man har i kommunen er på nokså samme nivå som det man kan finne på studieplassen.  Man kan få jobb innen det man har utdannet seg til.  Man ser at kommunen har god vekst (bedrifter/butikker går godt), og økonomien er stabil.  Man har markedsført kommunen godt, og klart å skape ett savn når man er ute å studerer.  Ein variert og trygg arbeidsmarknad. Det er og enklar å pendle til arbeid utanfor kommunen.  Eit energieffektivt og miljøvenleg fokus som utmerker seg er svært viktig for at eg skal flytte heim att.  Administrasjonen vår prioritera utdanning og eldreomsorg og er klare på sine oppgåver ovanfor kommunen og utviklinga vår. "  God gammal bygdapatriotisme, relevante jobbar for høgt utdanna, fortsatt fokus på at Kvinnherad er ein fin plass å vekse opp i.  Rolige og flotte omgivelsar, gode tilbud mtp jobb og skule, gode bolig/tomte prisar  Meir fokus på akademia. Meir satsing på uteliv og kultur. Fokus på miljøbætekraftig livsstil.  Kommunen tilbyr jobber innen det ein har utdanna seg til, som ingeniør, politi eller tømrer  Mulig å få fine budstader. Der er veldig mange fine hus som står tomme på grunn av turistar, og eg er ikkje interessert i å flytte heim for å bu i ein leilighet. Det er gode jobbmuligheter, aktivitetar både for voksne og barn og naturen er bevart.  Lokale bedrifter er villige til å ta imot nyutdanna studenter, og ikkje stiller krav til mange års erfaring.  Mange trivelig arbeidsplassar for mange forskjellige utdanningar. Og gode tilbud som gjer at ein verkeleg vil flytte heim att.  Fleire arbeidsplassar for folk med høgare utdanning.  Fleire arbeidsplassar  Arbeidsplassar som har stillingar utanom dei "tradisjonelle" yrka

 Lettare å komme seg inn og ut av kommunen  Betre tilrettelegging for pendlarar"  Faste heile stillingar, kulturtilbod, fritidstilbod.  Moglegheit for pendling.  Ein må vere sikra ein arbeidsplass i nærleiken, og arbeide for eit godt kollektivt tilbod dersom ein til dømes må pendle til Stord. For meg er det viktig å sjå at kommunen prioriterer dei unge då ein ofte vil stifte familie etter endt studie.  Lett å pendle  Kjapp veg til by og tog  God korrespondanse i kollektivtrafikk  Landfast til Stord  Fleire jobbtilbud i omsorg, skule og bhg arenaer. Kvinnherad blir kjent for sitt myldrende liv og gode tilbud; både kulturelt men også innan jobb.  Det er lagt til rette for at ein enkelt og raskt kan pendle til både Sunnhordland og Bergen. Fleire tek høgare, og i større grad spissa utdanning. Ein må då ut av kommunen for å få relevant jobb. I mange tilfeller vil det ikkje vera aktuelt eller mogleg å flytta arbeidsplassane til Kvinnherad.  Jobbar med løn og arbeidsoppgåver som kan konkurrere med jobbane ein finn i byar  Det er lagt til rette for å kunne pendle til Bergen og Sunnhordaland. Stillingar i kommunen er ivareteke og andre firma har oppretta nye stillingar å søkje på.  Auka arbeidsplassar og auka mangfald i sektorar.  Det som eg skreiv ovanfor om at det er mindre feriehus, forhåpentligvis ingen cruiseanløp og at det er ein god plass for ungar å vekse opp. Det gjeld her og.  Men det er særs viktig at folk med ""alle slags"" utdanningar kan flytte heim att. Kva om det blir oppretta kontorbygg rundt om i bygdene der folk som har forskjellige yrke kan jobbe frå? Alt kjem til å skje via internett i framtida, så kvifor ikkje byggje kontorbygg eller liknande der folk som driv på med forskjellige jobbar kan sitje ved sida av kvarandre på kvar sin pc men likevel væra i eit fellesskap? I staden for at folk sit heime på kvar sin pc og jobbar, så kan dei kome i lag og jobbe. Kanskje det blir litt sånn ""tenketank"" opplegg?  Det må og væra like enkelt som i dag, eller aller helst enklare, å komme seg til plassar som Bergen. På ein måte som er bærekraftig. Kan hurtigbåtane gå på hydrogen? Kan dei verta elektriske? Det hadde vore attraktivt.  Elles er det viktig med gode kollektivtilbod både for unge som vil komme seg rundt i kommunen, og for vaksne som ynskjer å pendle til jobb. Kva med ein hurtigbåt mellom Rosendal og Husnes? Mange pendler mellom desse to bygdene. Eller i alle fall betre busstilbod for akkurat dei tidene på døgnet der det er mange som byrjar og sluttar på jobb.  Vi treng og arbeidsplassar der folk kan jobbe fulltid.  Betre moglegheiter til å pendle til arbeidsplasser som ikkje eksisterer i kommunen (sjukehus, osv)  Nye skular og barnehagar som er moderne.  Offentleg badeplass på Hatlestrand  Gang og sykkelsti med lys der barn skal gå til og frå skule. Altså minimum 3 km radius frå alle skular.  Innendørs badeanlegg i Rosendal som alle i kommunen kan bruke.  Bustader i tilrettelagte og sentraliserte nabolag som Valen, Sunde, Husnes. Ettertrakta jobbtilbud. Butikkar, kafe/resturant og uteliv/opplevingar. Kort vei til t.d. Bergen for pendling til evt. arbeid.

 Fulle sykepleierstillinger  Attraktive arbeidsplassar eller god infrastruktur gjer det mogleg å pendle til jobb  Det har blitt enklare å pendla til meir tettbygde strøk, slik at talet på jobbar ein kan ha medan ein bur i Kvinnherad aukar  Sunnfast står ferdig.  Attraktive fritidstilbod for unge vaksne. Møteplassar som bibliotek, kafè, konsertar og kunst. Eit aktivitetshus for alle aldrar?

Kva tenkjer du at det manglar i det lokale næringslivet i Kvinnherad i dag når det gjeld arbeidsplassar, fokus m.m?

 Som nemnt ovanfor- gode arbeidsmoglegheitar for unge, både i kommunen og i det private næringslivet!  Nok plasser  Arbeidsplassar innen økonomi  Faste stillingar. Miljøfokus.  Ein ide kan til dømes vera redesign av klé. Miljøvennleg.  Det er ikkje alle som får jobb innanfor det dei er utdanna som. Også er det og tøffe yrker som ikkje har nok bemanning (fastlege, barnevern, sjukeheim), det kan bli slitsomt.  Jobber innenfor markedsføring- og kommunikasjonsbransjen. Kommunen og lokale aktører kunne tjent godt på å hatt nytenkende kommunikatører som kunne informert innbyggerne. Nå foregår mye av kommunikasjonen i kommunen på lokale facebook-grupper, noe som kan føre til mye spekulasjoner, misforståelser og frustrasjon. Hadde det vært tydeligere kommunisert hvilke planer som var i gang, og valgene bak dette kunne mye av frustrasjonen gått bort.  Eg er ikkje heilt kjend med omfanget i næringsmiljøet per dags dato, men god variasjon er svært viktig for å trekkje fleire til Kvinnherad.  Som innfødt Høylandsbygdar saknar mest den store aktiviteten rundt skipsverfta som hadde stire ringverknadar på dei mellomstore bygdene. Eit slikt "desentralisert" industrifokus er med på å ta vare på dei lokale tilbuda (nærbutikk, skule, barnehagar) samstundes som det gir ein identitet til bygdene.  Det lokale næringslivet og vidaregåande bør samarbeide for å verve arbeidarar til arbeidslivet. Gjerne med ei TAF- linje  Fokus på å beholde lokal arbeidskraft  Eit litteraturhus  Statlege jobber, gode stabile kommunale jobber med moglegheit for 100% fast stilling  Arbeidsplassar for høgt utdanna manglar.  Meir faste arbeidsplassar, er mykje vikariat og deltidsstillinger.  Som nevnt tidligare; økt fritidstilbod både på Husnes og Rosendal. Fleire arbeidsplassar for nyutdanna med høgare utdanning. Mange flyttar til byar pga for få moglegheiter. Saknar bedrifter i konsulentbransjen både innen økonomi og ingeniørfag.  Laboratorieverksemder  Meir fiske/havbruk  Bioteknologi  Energi og miljø  Fleire private firma vil gi eit breiare næringsliv

 Faste heile stillingar, fagutdanna personal, miljøundersøkingar.  Opna opp for meir gurunder verksemd og betre kontakt med kommunane kring Kvinnherad.  Har liten oversikt over det lokale næringslivet i Kvinnherad då eg ikkje har budd i kommunen på 8 år.  Fokus på framtida  Grønare valg  Arbeidsplasser"  Plass til dei yngre som kjem rett fra skulebenken, men også fra fagskoler o.l  Fokus ut av kommunen. Arbeidsoppgåver og tilbod til regionen Kvinnherad ligg i, ikkje berre fokus å levere slike tenester innad i Kvinnherad.  Relevante og meiningsfulle jobbar for folk med mastergrad eller høgare i ingeniørfag.  Eit ynskje om å tilsetje nyutdanna arbeidstakarar.  Kreativ tenking. Dette handlar om å sjå at Kvinnherad har eit enormt potensiale for etablering av arbeidsplassar innan globale veksande sektorar. Kjetil Ulvesæter har blant anna i mange år jobba for å få store aktørar med på ulike prosjekt i kommunen, etablering av datasenter og intern forvaltning av straum som vart produsert. Desse prosjekta har gjerne stoppa opp då personar høgare opp i kommunen legg alt for mykje vekt på begrensingar heller enn muligheiter.  For så vidt verkar det greitt i næringslivet, kanskje spesielt i bygder som Husnes og Rosendal. I dag er det butikkar, restauranter og kafear i desse bygdene. Men i forhold til for eksempel reiselivet i kommunen, så burde det vore fleire aktørar anten privat eller kommunalt som tok seg av det som har med reiselivet å gjere. Dersom turismen aukar, så treng vi fleire som kan ta seg av turistane. Men vi treng og fleire som kan planleggje og regulere det som har med reiseliv å gjere, for det er ein så stor del av livet og samfunnet i bygder som Rosendal den dag i dag. Så fokus på reiseliv er lurt (både for det private næringslivet og for kommunen).  Næringslivet må gi heiltidsarbeidsplassar.  Det er lite spennande jobbtilbud, det er for det meste arbeid til dei vanlege yrkene som sjukepleiar, elektrikar, rørleggar osv. Meir tilrettelegging for det private og egne bedrifter. Grundera.  Arbeidsgjevarar som satsar på unge og nyutdanna.  Sunnfast  Med tanke på den flotte naturen og turistane som kjem til Kvinnherad trur eg det kunne vore gjort meir for å utnytta dette i bygdene. Slik dei har fått til på hotellet i Sundal, og i Galleri G Guddal til dømes.

Om det er noko anna du tenkjer burde vore tatt med i dette spørjeskjema, skriv det inn under:

 Bru til fjellberg, kjørevei langs heile kommunen  For meg er det viktigare å skapa bygder som er i live heile året, enn å skapa turistbygder som berre skin i turistsesongen.  Eg ønskjer bygdemiljø med ei fellesskapskjensle og eit engasjement for å få til kjekke ting saman.  Er det kollektive busstilbodet godt nok?  Kan ein kunna bu i Kvinnherad utan bil eller andre private framkomstmiddel?

 Kollektiv transport er ikkje godt nok. Det er ein grunn til at unge på bygda får tidligare mopedlappen og billappen enn unge i byar. Det er kjekt, mange kan skru, men vi er og heilt avhengige av å kome oss rundt. "  "Kulturtilbodet" kunne vært skilt mellom kunst o.l., og kulturtilbud som festivaler og idrett. For min egen del er sistnevnte mye viktigere å prioritere. Idrett kan hjelpe til ved å samle kommunen rundt noe positivt.  Viktig at alt ikkje skal sentrerast, då mister ein mykje av det lokale som kjennetegner bygdene. Viktig å eks beholde skular, sjukeheimar osv.  Det burde vore mykje bedre forbindelse mellom kvinnherad og Stord. Det er vanskeleg å reise ut av kommunen utan bil.  Meir arbeidsplassar i kommunen og bedre lønn i helse og omsorg.  Vær så vennlig å gjer det lettare å komme seg inn og ut av kommunen. For meg som ikkje så lett får seg jobb i kommunen vil det at du ikkje er avhengig av andre i pendling bli vesentlig. At du kan gå på arrangement på kveldstid i andre kommunar OG komme deg heim hadde og vore ein fordel. Jobb og for lett påkopling med tog til Oslo

Arbeid med Ungdata-undersøking På Husnes i Black Box 22.10.19 samla elevrepresentantar frå alle ungdomskulane i kommunen (ca 20 stk) seg saman med elevar frå KVV, politi, lærarar frå ungdomskule og KVV, representantar frå sektor oppvekst samt avdeling for kultur, næring og utvikling til gjennomgang av ung data tala 2019 saman med Korus Vest Bergen. Målet var å verta samde om kva område me skal sjå meir på og få tala ut i handling. Ein arbeida i grupper på tvers og samlast til slutt for gjennomgang. Gruppene vart samde om tre områder ein ynskjer vidare arbeid:

1. Psykisk helse 2. Skule 3. Fritid

Kva tema/område er det ynskjeleg at det skal satsast ekstra på framover, for og med ungdom i Kvinnherad kommune

Resultat frå gruppearbeid:

Gruppe 1; Psykisk helse en sekkepost, vi tok ut Inkludering og Lekse for å spisse dette.

Inkludering: Betre kommunikasjonar, betre busstilbod i kommunen, spesielt Utåker - Husnes, Husnes Halsnøy Skysskort/ungdomskort Gratis busstransport- også ned til 13 år (i dag frå 16 år)

Lekse: Kan gå ut over fritida, betre om ein kan gjere lekse på skulen, eller redusere mengda med lekse Leksehjelp kan løyse litt av dette – viser til Rosendalsprosjektet Ungdom som ikkje heng med i alt på skulen, vil hengje ytterlegare akterut om dei får lekser i same leia.

Gruppe 2; Kva område vil vi satsa  Inkluderinga av alle: For å førebygga einsemd. Ha fleire lavterskeltilbod det er enkelt å vera med på både i skulen og fritide  Psykisk helse: Auka tilbodet til helsesøster på skulane. Auka forståinga for normal psykisk helse skulering/kursinga av elevane. Minka karakterpresset- vurdering for læring må og vidareførast i høgare utdanning.  Fritidsaktivitetar: Heildagsskule med tilbod om leksehjelp og fritidaktivitetar. Lavterskeltilbod- arrangera aktivitetar ein kan vera med på når ein kan og har lyst. Breiare fritidstilbod. Tema: Psykisk helse – prestasjoner.:  Helsesykepleier i skole  Kva skal til? Trygghet, tillit, informasjon. Må vite hvor en skal gå.  Tilbud mandager og fredager  Grupper

Inkludering – forebygge ensomhet og utenforskap  Bli kjent med hverandre  Gruppebasert læring – litt begge deler – både positive sider og utfordringer  Fritid – ikke nødvendigvis sammenheng med skoleklasse på videregående. Sammenheng med venner en har fra før.

Råd: • sosiale medier – eksempel Tik Tok – foreldre bli enige om når man får lov å få ulike sosiale medie. Lærere/Skole ta initiativ til at dette er tema i foreldregrupper. • Mobilen ut av skoledagen i skoletida – mer sosiale i friminutt. • Skolen arrangere mer sosiale ting, felles arrangement, padledager osv.

Hvem bør involveres:  Både ungdommer og voksne  Skole  Forankres i politiråd – kommunedirektør overordna beslutta hva en ønsker som felles linje.

 Møte med foreldre, ungdom og tjenester om jobber med barn og unge – på skole

Gruppe 3;

• Ikkje lekser (virkar inn på psykisk helse) Men: øve til prøvar,innleveringar og presentasjonar ok  Lekser er stressande og ein lærer ikkje av det. • Heller lengre skuledag, enn lekser heime. • Betre transporttilbod for ungdom, «minibussar» ?