Teachers' Ways in Times of Fluidity

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Teachers' Ways in Times of Fluidity TEACHERS’ WAYS IN TIMES OF FLUIDITY Ingunn Elisabeth Stray TEACHERS’ WAYS IN TIMES OF FLUIDITY IDIOSYNCRATIC CULTURAL RESPONSES TO GLOBAL EDUCATIONAL REFORM MOVEMENTS Doctoral dissertation University of Agder Faculty of Humanities and Education 2017 Doctoral dissertations at University of Agder, 175 ISBN: 978-82-7117-872-7 ISSN: 1504-9272 © Ingunn Elisabeth Stray, 2017 Printed by: Wittusen & Jensen Oslo CONTENTS Foreword and Acknowledgements ......................................................................... vii Summary ................................................................................................................ xi PART I—Aims and Theoretical Framework .............................................................. 1 Chapter 1 ................................................................................................................ 3 Introduction ............................................................................................................ 3 A global educational agenda? .....................................................................................................5 Global Educational Reform Movements and links to modernity. ................................................7 The need for critical studies and alternative visions in education. ........................................... 10 Chapter 2 .............................................................................................................. 19 The Concept of Refraction in Policy Research ........................................................ 19 Educational studies of policy refraction. .................................................................................. 22 Initial use of the concept of ‘refraction’ within education policy studies. ................................ 23 The concept of ‘policy’ in studies of ‘refraction’—the influence of Stephen Ball. .................... 24 Refraction used as way to predict and monitor policy implementation processes. ................. 24 Refraction as a critical lens in educational research. ............................................................... 25 Refraction and the field of education—embodied policies evident in practice. ....................... 26 Refraction and efforts to mend the policy ‘implementation gaps’. .......................................... 26 Chapter 3 .............................................................................................................. 31 The Theoretical Framework of the Study ............................................................... 31 Interpretation and hermeneutics.............................................................................................. 31 Narrative. .................................................................................................................................. 39 Critical narrative and pedagogy. .............................................................................................. 46 ‘Habitus and agency’—the individual as carrier of historical narratives. ................................. 49 Metaphorical sketches of modernity. ....................................................................................... 52 The concept of modernity in the study. .................................................................................... 64 Part II—Research Design and Approaches ............................................................. 65 Chapter 4 .............................................................................................................. 67 Research Design .................................................................................................... 67 Narrative interpretation as three levels of abstraction. ........................................................... 68 The hermeneutical arch—a visualised model. .......................................................................... 71 Research collaboration and the question of validity and trustworthiness. .............................. 74 The question of plausibility. ...................................................................................................... 75 Life stories and narrative competence. .................................................................................... 76 The question of validity............................................................................................................. 77 Participants. .............................................................................................................................. 78 Movement from interview to Life Story. ................................................................................... 80 Categorisation of the interviews and selection of cases........................................................... 82 Historical periodisation: Grand narratives on Norwegian history of education. ...................... 85 The significance of Goodson’s five Rs in the research project. ................................................. 89 ii Metaphorical use of concepts and sketches. ............................................................................ 90 The dialectic positioning between a universalist and situational relativist perspective. ......... 91 Consent, anonymity and trust. ................................................................................................. 92 The outside-perspective of written Life Stories......................................................................... 93 PART III—Analysis ................................................................................................. 97 Chapter 5 .............................................................................................................. 99 Interpretation of Three Life Stories ....................................................................... 99 Unvalidated impressions from the Life Story reconstructions. ................................................. 99 Narrative style. ....................................................................................................................... 101 Disclosing the narrative plot. .................................................................................................. 102 Hierarchy of priorities. ............................................................................................................ 112 Narrative style. ....................................................................................................................... 114 Disclosing the narrative plot. .................................................................................................. 115 Hierarchy of priorities. ............................................................................................................ 123 Narrative style. ....................................................................................................................... 125 Disclosing the narrative plot. .................................................................................................. 126 Hierarchy of priorities. ............................................................................................................ 142 Chapter 6 .............................................................................................................147 Third Level of Abstraction—Deep Phase of Interpretation ....................................147 Similarities and differences in the three narratives. ............................................................... 151 iii Metropolis: centre—periphery dimensions. ........................................................................... 152 Idiosyncratic cultural responses to GERM. ............................................................................. 157 Chapter 7 .............................................................................................................161 Fourth Level of Abstraction—Theoretical Synthesis ..............................................161 Diffractive/reflective vs. refractive policy enactments. .......................................................... 163 PART IV—Discussion and Conclusion ....................................................................169 Chapter 8 .............................................................................................................171 Discussion and Conclusions ..................................................................................171 The first level of abstraction—the Naïve phase. ..................................................................... 172 The second level of abstraction—the structural phase. ......................................................... 174 The third level of abstraction—the Deep phase. .................................................................... 175 The fourth level of abstraction—Metaphor as a keystone to ‘think more’. ........................... 180 The need for listening ears. .................................................................................................... 200 References ...........................................................................................................203 List of Appendices ................................................................................................213 Appendix 1—Three Stories of Teachers’ Life and Work .........................................215 Heidi ....................................................................................................................217 Heidi’s
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Alfred Oftedal Telhaug
    Alfred Oftedal Telhaug NORSK UTDANNINGSPOLITIKK – FRA NASJONSBYGGING TIL MARKEDSORIENTERING Denne artikkelen har to hovedbegrep som krever en nærmere analyse før jeg kan ta fatt på historien om den norske utdanningspolitikkens hovedlinjer gjennom de siste hundreårene. BEGREPENE NASJONSBYGGING OG MARKED Nasjonsbygging er ikke identisk med «nasjonalisme», selv om begrepene av og til brukes noe upresist om hverandre. Den siste termen anvendes vanligvis som et negativt ord og viser til en nasjonal selvbevissthet som lett kan ytre seg som intoleranse og som derfor kan slå ut i fiendtlig og aggressiv atferd som har til formål å utvide den egne nasjonens territorium og makt.1 Nasjonsbygging, som er et mer positivt ladet ord, har et langt videre innhold, og det skal i denne sammenhengen brukes både i et integrasjonsperspektiv og et nytteperspektiv. Integrasjonsoppgaven refererer til utdanningspolitikkens motiver, og den omfatter to dimensjoner som kan betraktes som sideordnede: Den ene kan omtales som bevissthetsdannelse. I denne framstillingen skal vi imidlertid heller tale om det kulturelle, eventuelt det sosio-kulturelle motiv, eller om arbeidet med å skape en felles identitetsforståelse innenfor rammen av den nasjonale staten. Det dreier seg i denne sammenhengen om å gi svar på spørsmålet «hvem er jeg?» eller «hvem er vi?». Som nasjonsbygging består oppgaven i å skape en felles bevissthet hos samfunnsmedlemmene, en felles oppfatning av å være ett folk og en kollektiv forståelse av hva den nasjonale identitet består i. Det skjer så gjennom blant annet formidlingen av en felles nasjonal symbolverden og en nasjonal felleskultur. For så vidt som denne oppgaven forståes som et spørsmål om å skape selvrespekt hos befolkningen, kan den sies å ha element av nasjonalisme i seg.
    [Show full text]
  • INFORMATION to USERS This Manuscript Has Been Reproduced
    INFORMATION TO USERS This manuscript has been reproduced from the microfilm master. UMI films the text directly from the original or copy submitted. Thus, some thesis and dissertation copies are in typewriter face, while others may be from arty type of computer printer. Hie quality of this reproduction is dependent upon the quality o f the copy submitted. Broken or indistinct print, colored or poor quality illustrations and photographs, print bleedthrough, substandard margins, and improper alignment can adversely affect reproduction. In the unlikely event that the author did not send UMI a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if unauthorized copyright material had to be removed, a note will indicate the deletion. Oversize materials (e.g, maps, drawings, charts) are reproduced by sectioning the original, beginning at the upper left-hand comer and continuing from left to right in equal sections with small overlaps. Each original is also photographed in one exposure and is included in reduced form at the bade of the book. Photographs included in the original manuscript have been reproduced xerographically in this copy. Higher quality 6" x 9" black and white photographic prints are available for any photographs or illustrations appearing in this copy for an additional charge. Contact UMI directly to order. A Beil & Howell information Company 300 Nortn Zeetj Road. Ann Arbor. Ml 48106-1346 USA 313/761-4700 800/521-0600 Reproduced with permission of the copyright owner. Further reproduction prohibited without
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat
    By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Forskningsbasert Moderniseringsagent Eller Sekretariat for Politisk Ledelse? En Linje I Det Norske Kunnskaps- Departementets Historie 1945–2015.1
    Forskningsbasert moderniseringsagent eller sekretariat for politisk ledelse? En linje i det norske Kunnskaps- departementets historie 1945–2015.1 Af Kim Helsvig Denne artikkelen handler om det skiftende og ofte kontroversielle samspillet mellom forskning og politikk i det norske Kunnskapsdepartementet i perioden 1945–2015. Dette samspillet kan selvfølgelig variere fra at forskning og vitenskap – i ordenes skif- tende historiske betydninger – har liten innvirkning på departementets arbeid, til at forskning og vitenskap spiller en svært viktig rolle. Ytterpunktene ble skarpt illustrert i min hovedoppgave om reformer i den span- ske sentraladministrasjonen i 1960- og 1970-årene. Fram til langt ut på 1900-tal- let var de spanske departementene nærmest rene sekretariater for politisk ledel- se, men i siste halvdel av Franco-regimet ble flere av departementene, gjennom en paradoksal historie som ikke skal gjenfortelles her, langt på vei vitenskaps- og forskningsbaserte moderniseringsagenter med stor egentyngde.2 De norske erfa- ringene etter 1945 berører ikke disse ytterpunktene, men det kan være fruktbart å tenke seg et rom mellom “sekretariat for politisk ledelse” og “forskningsbasert moderniseringsagent” som et verktøy i analysen av samspillet mellom forskning og politikk også i det norske Kunnskapsdepartementet. 1 Jeg er engasjert av Kunnskapsdepartementet for å skrive departementets og dets forgjengeres historie om perioden 1945–2015. Prosjektet munner ut i en monografi som publiseres høsten 2017. Denne artikkelen er en første tilnærming til et tema som vil gå som en rød tråd gjennom boken. Ambisjonen på dette stadiet er i større grad å stille gode spørsmål enn å gi klare svar. 2 Bruken av særlig amerikansk administrasjonsvitenskap og annen samfunnsvitenskap fikk avgjø- rende betydning for både økonomisk og politisk utvikling gjennom 1960-årene og inn i over- gangen til demokrati etter Franco.
    [Show full text]
  • PLANAVDELINGEN PLAN- OG BYGNINGSETATEN Kristiansand
    PLANAVDELINGEN PLAN- OG BYGNINGSETATEN Kristiansand Eiendom Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND S Vår ref.: 201001506-9/JOA Deres ref.: Kristiansand, 25.03.2010 (Bes oppgitt ved henvendelse) Mindre endring av reguleringsplan for Idda vedtatt 18.03.2009. Vedtak. Jeg viser til deres e-post av 9. februar 2010 hvor det søkes om en mindre endring av reguleringsplan for Idda. Foreslått endring er vist på plankart datert 23.03.2010 og i reguleringsbestemmelsene datert 04.02.2010. Varsel Varsel om en mindre endring av reguleringsplanen ble sendt ut i brev av 12.02.2010. Det kom inn 5 merknader. Merknadene Rådet for funksjonshemmede har ingen bemerkninger til foreliggende plan, så lenge universell utforming bli bærende. Statens vegvesen skriver at bygg på sørvestre side av kysset må vurderes i forhold til stoppsikt i kurve. Vegkanter og høyder bør fremgå av plankartet. Bispedømmerådet skriver i brev av 19. februar 2010 og e-post av 24. mars 2010 at de ikke har noen innvendinger mot foreslåtte endringer. Fylkesmannen i vest-Agder, miljøvernavdelingen har ingen merknader til planendringen. Nedre Møllevannsveien Vel v/Jørn Kjetil Jacobsen skriver i brev av 09.03.2010 at endringen fører til at arealet Fe 1 forsvinner og må kompenseres. Jacobsen skriver at området rundt Idda har ikke en parkeringsplass for mye. Utvidelsen av barnehagen gir økt trafikk og økt behov for biloppstilling. Det er ikke akseptabelt at gangveien tar deler av parkeringsarealet. Plan- og bygningsetatens merknader Krysset er lagt noe om for å øke trafikksikkerheten. Dette medfører at fellesarealet (Fe1) reduseres fra 395 m2 til 236 m2. Parkeringskravet til bolig og næringsbebyggelsen er ikke endret.
    [Show full text]
  • The 15Th IEEE Conference on Industrial Electronics and Applications (ICIEA 2020), 9-13 November 2020, Kristiansand, Norway
    September 28, 2020 12:35 Research Publishing iciea2020-prelims The 15th IEEE Conference on Industrial Electronics and Applications (ICIEA 2020) 09-13 November 2020 Kristiansand, Norway PROGRAMME & ABSTRACTS September 28, 2020 12:35 Research Publishing iciea2020-prelims Organised by: University of Agder, Norway, IEEE Industrial Electronics Chapter of Singapore, IEEE Singapore Section. Financial and Technical Co-Sponsor: IEEE Industrial Electronics Society Published by: ICIEA 2020 Organizers. Copyright © 2020 ICIEA 2020 Organizing Committee. All rights reserved. This abstract book, or parts thereof, may not be reproduced in any form or by any means, electronic or mechanical, including photo- copying, recording or any information storage and retrieval system now known or to be invented, without written permission from the Publisher. All the papers in this book have been peer-reviewed. However, organizer assume no responsibility for the accuracy, com- pleteness or usefulness of the information provided in this abstract booklet. No responsibility is assumed by the publisher or organizers for any use or operation of any methods, products, instructions or ideas contained in the materials presented. USB Conference Proceedings IEEE Catalog Number: CFP2020A-USB ISBN: 978-1-7281-5168-7 Copyright and Reprint Permission: Abstracting is permitted with credit to the source. Libraries are permitted to photocopy beyond the limit of U.S. copyright law for private use of patrons those articles in this volume that carry a code at the bottom of the first page, provided the per-copy fee indicated in the code is paid through Copyright Clearance Center, 222 Rosewood Drive, Danvers, MA 01923. For reprint or republication permission, email to IEEE Copyrights Manager pubs- [email protected].
    [Show full text]
  • Statistikk Til Nedlasting
    Barn av enslige forsørgere Levekårssone 2012 2016 Endring Posebyen-Eg 43,9 40,1 −3,8 Kvadraturen V 30,2 39,1 8,9 Kolsberg 27,9 37,1 9,2 Grim SV 41,9 36,6 −5,3 Grim NØ 34,8 35,7 0,9 Kvadraturen SØ 41,5 34,7 −6,8 Tinnheia N 37,3 34,2 −3,1 Valhalla N 37,9 30,8 −7,1 Jærnesheia 27,8 29,9 2,1 Mosby 28,7 29,2 0,5 Voie 22,3 27,9 5,6 Tveit V 27,7 27,2 −0,5 Kjos-Åsane 27,7 26,7 −1,0 Karuss 27,5 26,2 −1,3 Nedre Lund 22,6 26,2 3,6 Tinnheia S 22,3 26,1 3,8 Valhalla 33,8 25,2 −8,6 Nedre Slettheia 27,2 24,4 −2,8 Hånes S 22,1 24,0 1,9 Voiebyen SV 26,0 23,8 −2,2 Øvre Slettheia 28,1 23,5 −4,6 Hånes N 27,1 22,4 −4,7 Kristiansand 23,6 22,3 −1,3 Sjøstrand 19,4 21,8 2,4 Vågsbygd sentrum 25,4 21,2 −4,2 Hellemyr N 20,4 21,2 0,8 Lund SV 16,2 20,3 4,1 Hellemyr S 21,5 19,8 −1,7 Ytre Randesund 18,2 18,4 0,2 Strai 19,0 18,3 −0,7 Søm 18,5 18,3 −0,2 Korsvik 21,9 18,2 −3,7 Tveit Ø 22,1 17,9 −4,2 Flekkerøy SV 13,4 17,4 4,0 Strømme 22,1 16,9 −5,2 Nedre Lund NV 16,1 16,4 0,3 Fagerholt 17,8 15,8 −2,0 Justvik-Ålefjær 15,1 14,4 −0,7 Flekkerøy NØ 16,7 13,7 −3,0 Dvergsnes 18,9 13,4 −5,5 Presteheia 12,2 12,2 0,0 Prosentandel barn i aldersgruppen 0-17 år som har enslige forsørgere.
    [Show full text]
  • Norsk Forskningsorganisasjon I Etterkrigstiden
    Hans Skoie Norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden NAVFs utredningsinstitutt Norges almenvitenskapelige forskningsråd NAVFs utredningsinstitutt Norges almenvitenskapelige forskningsråd Wergelandsveien 15 0167 Oslo I Tlf. (02) 20 65 35 ISBN 82-7218-126-6 Omslagsfoto: Terje Engh og Sveinung Løkke Omslag: Grafisk kontor, NTNF Trykt hos Haakon Arnesen A/S, Oslo 1985. Forord Utredningsinstituttet fikk våren 1984 i oppdrag av Forskningspolitisk råd å gjennomføre en studie som belyser noen hovedtrekk ved norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden. Dette er et omfattende emne som har vært lite belyst tidligere. Vi håper at det foreliggende arbeid, som er utført innenfor en svært kort tidsramme, vil være av interesse også for andre enn oppdragsgiveren. Vi håper videre at arbeidet kan stimulere til ytterligere innsats forå få belyst norsk forskningsorgani­ sasjon og forskningspolitikk. Utredningen er gjennomført av Hans Skoie. Oslo desember 1984 Sigmund Vangsnes, instituttsjef Forfatterens forord Utredningen retter søkelyset mot hovedtrekk i utviklingen av en norsk forskningsorganisasjon i etterkrigstiden. Med forskningsorganisasjon menes her den offentlige forskningsorganisasjon som skal være et redskap for myndigheters engasjement på FoU-området for å initiere, organisere og finansiere og dermed påvirke hovedretningene for FoU­ virksomheten. I utredningen søker man innledningsvis å tidfeste de viktigste be­ slutninger om norsk forskningsorganisasjon i 40-årsperioden I 945- 84. Forskningsrådsorganisasjonen - etableringsfase og debatt om hvil­ ke organer man bør ha - utgjør hovedtemaet i andre del. I tredje del er de nasjonale koordineringsspørsmål, departementenes såvel som de politiske partiers engasjement i FoU-spørsmål søkt belyst. Vektleg­ gingen er på diskusjoner og prinsipielle standpunkter. Det kan bety en fare for at uenighet og konflikt kan overskygge en normaltilstand av enighet.
    [Show full text]