A-POSTABONNEMENT Nr. 47 fredag 11. desember 2015 » 28. årgang » Kr 50 » www.dagensperspektiv.no

Samfunn Lederverktøy: Klima- Toppsjefanalyse: Slik unngår du håp fra tekno-stress Porsgrunn: Peter Ruzicka Yara- ingeniører Ingen skapte kraftig utslipps-pps bremss nikke- 24 dukke PeterP Ruzicka har skapt 16 nny entusiasme og bedre Posisjoner rresultater etter at han tok og proses- oover som konsernsjef i ser i Paris OOrkla, viser Ukeavisen LLedelses toppsjefanalyse. RRuzicka har jobbet tett MestM t med og for Stein Erik åndelige Hagen i en årrekke. ledere: Dick Men noen nikkedukke og Vibeke for eieren er han ikke, leder Frelses- mener Ukeavisen aarmeenrmeen LLedelsesede ekspertpanel. 8

18

Oppstart 15 feb 2016, modulbasert Kombiner Lederutdanning med Coachutdanning Praktisk, anvendbar og energigivende videreutdanning Godkjent av Den Norske CoachForening, internasjonale sertifiseringer. Sted: Nydalsvn 38, Oslo. Påmelding. www.coachteam.no · [email protected] · tlf 40004500 2 Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø Hakkekyllingen Telenor om hele styret burde få sparken for måten Et av landets mest suksessrike selskap har blitt et mobbeobjekt. de hadde taklet Vimpelcom-saken på. Han bestiller ny kvinnelig styreleder på plass De har visst et styre som ikke har peiling på ansettelser, en eks- innen denne uka. Også Frank Bakke-Jensen (H) vil ha klarhet i ansettelseprosessen. styreleder som lyver og er allergisk mot kvinner, en toppsjef som Det er ingen ting som tyder på at styret i bløffer og suspekte styremedlemmer som skjuler korrupsjon. Telenor har sviktet i denne saken. Ingen har anklaget Telenor for korrupsjon. Men når et selskap får status som hakkekylling, er fasen i ansettelsen av ny toppsjef. Men VG det bare å henge seg på. Pollestad viser vei. Av Magne Lerøø [email protected] kunne fortelle at to kvinner de mener er Midt opp alt styret, avdekker Kapital at godt kvalifisert ikke var blitt intervjuet en den nye konsernsjefen, Sigve Brekke, i Asia gang. Berit Svendsen, som er sjef i Telenor framstår med en CV som ikke stemme. En Norge, skulle riktignok ha snakket med pinlig sak for Brekke. Styret ser ikke på det gamle dager klaget folk over at sum- hodejegeren, men hun oppfattet ikke at som er nevneverdig problem. Den CV-en metonen ble borte. Det nye av året er hun var sentral i prosessen i det hele tatt. de har forholdt seg til, er riktig. Og det er Iat politikere i flokk og følge anklager 3 dyktige kvinner var altså oversett- og VG ikke eksamener for mange år tilbake som er ledelsen i Telenor for å være tonedøve. godt fulgt av politikere durte i vei. avgjørende for valget av ham som toppsjef. Fordømmelsen av Telenor startet med Torsdag kunne Dagen Næringsliv for- Men det er nok av dem som mener det er en Stortingets høring om hva ledelsen i sel- telle at Berit Svendsen var inne til to inter- skandale at Telenor har fått en sjef som juk- skapet hadde foretatt seg for å forhindre vjuer og en samtale der også representan- ser med CV-en sin. Redaktør Trygve Hegnar korrupsjon i Vimpelcom. Fordi saken er ter fra styret deltok. Den slags bryr VG seg er blant dem som mener at det så alvorlig at under etterforskning, var det en del Jon ikke om å rette opp. Det vil jo være å svekke Brekke bør får sparken. I alle fall er det fritt Fredrik Baksaas og Svein Aaser ikke kunne deres egen sak. Politikerne er alle som en fram for å hakke på Sigve Brekke. si. Det kom fint lite ut av denne høringen. på kjøret mot Aaser og Telenor. Trine Skei Men styreleder og konsernsjef i Telenor Grande (V) mener Aaser i det innlegget sitt Tung start ble hengt ut som personer som ikke hadde viser er «oppførsel» som gjør at det er bra Brekke har fått særdeles vanskelig start i gjort det som kunne forventes av dem. De at han ikke lenger er styreleder. Bestillingen Telenor. Han mente det beste var å sette i fikk gjennomgå på sosiale medier og av er: «Kryp for oss, ellers ut». gang en omfattende granskning av hva som avisenes kommentatorer. Hakkingen var Aaser har gjort rede for en prosess som er skjedde under Baksaas ledelse. Indirekte i gang, under ledelse av Martin Kolberg og usedvanlig grundig og helt etter læreboka. bekrefter han på denne måten at noe er galt Abid Raja. De startet med 20 navn på blokka, i tillegg i Telenor. Flere sentrale ledere har blitt per- til interne kandidater. Det var flere kvinner, mittert selv om de ikke er mistenkt for noe, Lyve for Stortinget og minst en var med i sluttfasen. Han defi- men de har hatt med Vimpelcom å gjøre. Seinere innrømmet Baksaas at han ikke nerer sluttfasen som de som fikk møte både Prosessen han har satt i gang, kan skape hadde fortalt alt til komiteen. Siden den hodejeger og en del av styret. Av de tre som sterke spenninger og problemer internt. tid har Svein Aaser også måtte leve med at fikk møte hele styret, var det ingen kvinner. Den såkalte avsløringen i VG om at dyk- han lyver for Stortinget. Aaser har valgt å Berit Svendsen nådde ikke opp. tige kvinner er blitt neglisjert ved ansettel- tie helt fram til onsdag. Da sang han ut i et sen av ny toppsjef, har bragt hakkingen på innlegg i Dagens Næringsliv. Han nekter for Mæland sikrer seg Telenor til nye høyder. Både folk flest og at han har løyet for Stortinget. «Jeg ønsker Den som har havnet i et underlig lys, er akademikere henger seg på. ikke å holde tilbake noe relevant informa- næringsminister Monica Mæland. Hun har Monica Mæland ber som ventet styret gi sjon og gjorde det heller ikke da jeg forrige gått videre med konfidensiell informasjon en forklaring. Den vil hun få. Så vil denne gang ble spurt av komiteen», skriver ham. hun fikk fra Telenor. Dette reagerer justis- saken gå over. Det styret kan si, er at de ikke Den som vil lese mellom linjene, vil opp- departementet i USA på. Hun har gitt Svein ansetter ut fra politikeres ønske, men ut fra dage en kritikk av næringsminister Monica Aaser sparken for at han har fortalt henne hvem som er best kvalifisert. Mæland for at hun gikk videre til Stortinget noe de som etterforsker saken, mener han Det sitter fire kvinner i styret i Telenor med konfidensiell informasjon og at hun ikke burde ha fortalt henne. som mener Brekke er bedre kvalifisert enn forventer at styret skal behandle staten som Monica Mæland er opptatt av å sikre seg. de kvinnene som var inne i prosessen. Poli- eier på en annen måte enn andre eiere. Ved å sparke Aaser, har hun vist handlekraft. tikerne og folk flest på sosiale medier mener Bakgrunnen for at Aaser gikk ut, var at Politikerne meldte seg etter hvert på banen. de disse kvinnene ikke gjør jobben sin når VG hevder at han har løyet på nytt. Han Lederen av næringskomiteen, Geir Polle- de ikke har sørget for å få fram mange nok hadde sagt at det var kvinner med i slutt- stad, (Sp) mente det var grunn til å vurdere kvinnelige kandidater. Hakke. Hakke.

«Ingen har SCANPIX NTB / PEDERSEN TERJE FOTO: anklaget Telenor for korrupsjon. Men når et sel- skap får status som hakkekyl- ling i medie ne, er det bare å henge seg på. Pollestad Tidligere styreleder i Telenor, Svein Aaser (til venstre), mener han har ledet en meget grundig og omfattende prosess for å finne den beste viser vei.» toppsjefen for Telenor. Problemet er at det ikke ble en kvinne. Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 3

klart å framstå som mer samlende. Det burde være mulig når Labour er i opposi- sjon. De ytterliggående Felles for Trump og Corbyn er at de er lite interessert i kompromisser. I det Makten befinner seg vanligvis i sentrum. Men med Donald republikanske partiet har det spredd seg en anti-kompromisskultur. Det gjelder Trump, Marie Le Pen, Alexis Tsipras og Jeremy Corbyn, ser å stå på krava til klokka er fem over 12. Denne holdningen forsinker nødvendige det ut til å være unntakstilstander både her og der. styringsprosesser i Kongressen Den politiske makten ligger i sen- et går så det griner for Donald Trump den politiske eliten, lover bedre tider for venstrefløy. Corbyn lovet store endringer trum. Det er hovedregelen. Men det er i den amerikanske valgkampen. For folk flest, kjører fram saker som oser av i politikken. Han skapte en begeistrings- visst unntakstilstander både her og der. Dfå måneder siden regnet alle eksper- nasjonalisme og populisme og definerer bølge som brakte ham til topps i Labour. En viktig grunn er at den politiske eliten, ter ham som en useriøs kandidat og spådde innvandrere og i særdeleshet muslimer Corbyn har markert et klart skille med Tony som befinner seg i sentrum, ikke klarer å at republikanerne ville feie ham av banen som et gedigent problem. Spenningene i Blairs mer sentrumsorienterte New Labour levere. Donald Trump vil sannsynligvis om relativt kort tid. Det motsatte skjedde. samfunnet øker og deres holdninger slår fra 90-årene. Blair ledet partiet i 13 år og slukne i løpet av 2016. Corbyn kommer Stadig flere republikanere mener Trump bør rot. Om de skulle komme til makten og vant tre valg. Corbyn har lovet å bekjempe aldri i nærheten av Downing Street nr 10. bli USAs neste president. Han får 27 prosents iverksette sin politikk, kan det eksplodere sosial ulikhet, men også å trekke landet ut Han kan møte en motkandidat ved neste oppslutning på den siste meningsmålin- i interne opprør. av NATO. korsvei. Alexis Tsipras tråkler seg videre så gen. Ben Carlson ligger 12 prosent bak. Om I Hellas vant radikaleren Alexis Tsipras Tre måneder etter at Corbyn kom til lenge mange nok velgere er overbevist om Trump vil ende opp som Republikanernes valget. Flere fryktet konsekvensene av at makten, er partiet dypt splittet og på defen- at han er den beste de kan få. presidentkandidat, mener ekspertene han venstresiden fikk makten i landet. Men etter siven. Tony Blair betegnet nylig Corbyn som Det er Marie Le Pen som kan komme til å har null sjanse mot Hillary Clinton. seks måneders krig med EU, lot Tsipras seg en tragedie for partiet. endre Europa, fordi hun legger kursen mot Flere franske kommentatorer mener det tvinge i kne. Tsipras tilpasset seg, for ikke å Et etablert parti er ikke skrudd sammen sentrum for å kunne bli Frankrikes neste er sannsynlig at Marie Le Pen vil ende opp si underordnet seg kapitalmakten, Syriza slik at de kan ledes av en som hører til par- president. Hvor mye av politikken hun nå som president i Frankrike om to år. Nasjo- ble splittet og nedskjæringspolitikken i Hel- tiets ytterfløy. Etablerte partier må ha en forfekter som kan bli gjennomført, vet hun nal Front er blitt landets største parti. Le las fortsetter omtrent som under det gamle leder med ståsted i partiets sentrum og ikke selv en gang. Pen er opptatt av å rydde av veien de mest regimet. I dag er det flere i EU som mener evne til å kompromisse og skape oppslut- Hun appellerer til arbeidsledige med ekstremistiske holdninger som fortsatt fin- det er en fordel med en venstreorientert ning i bredden. løfter om en ny giv i økonomien, angriper nes i partiet. Hennes kurs er mot sentrum. regjering fordi den har større muligheter Republikanerne i USA frykter at det som euroen og EUs ambisjoner om å styre over Slik vil hun øke oppslutningen. for å få folk til å akseptere de nedskjærin- skjer i britiske Labour vil kunne skje hos medlemslandene, gjør front mot muslimer gene som må skje. dem dersom Trump vinner fram. Han vil og innvandrere og framholder sterke tra- Oppgjør I Storbritannia ble Jeremy Corbyn valgt splitte, ikke samle partiet. disjonelle franske verdier. Slikt slår an i en Mens Le Pen beveger seg inn mot sentrum, til leder for Labour. Flere eksperter hev- nasjon preget av uro, økte spenninger og beveger Trump seg mot høyre. Det de har det at han ikke ville ha muligheter for å nå Ikke samlende frustrasjon over at alt for mye går galt for felles er at det tar et kraftig oppgjør med fram, fordi han tilhører partiets radikale Det er overraskende at ikke Corbyn har Frankrike.

Akkurat nå hos Bilia Unngå prisøkning,

bestill ny Volvo nå! Produkt Pris V70 D2 Dynamic Editit on aut. 4533.700,- + Limited EEditioon-n pakke, 56.5000 ,- Highh Perfof rmance Sensus Connect m/navigag sjjon, skinnseter Volvo On Call, adaaptiv Cruiise Kun CoC ntrol, filvarrsls er, koollllissjoj ns-,, sykklistt- 29.900,- ogog fottgjengeg rvr arsls erer m/autu obrems, i startleie/etabl.gebyr rygggese enensor,r køaøasssisi tansee, skkili ttggjenkjennelse, elekttriske 3.990,- oppvarmede spyylel rddysere , pr. mnd. inkl. mva 18” aluminniui msffelggerr m.mm.

= Totalpris 510.200,- Du betaler 423.230,- = Du sparer 86.970,- Totalpris 173.540,-. Gj.sn. forbruk 0,45 l/mil, CO2-utslipp 118 g/km.

Få bilen levert før årskiftet og unngå prisøkning grunnet valutaendringer.

Leasing/privatleie 3 års bindingstid/45.000 km. Månedsleie og totalpris vil variere med rentenivået. Kampanjeperioden varer så langt lageret rekker. Illustrasjonsfoto. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Alt som gjelder Volvo. Ring oss på telefon 08555 Oslo/Akershus: Follo, Fornebu, Jessheim, Lille strøm, Økern Chat med oss på bilia.no og følg oss på Buskerud: Drammen, Gol, Hønefoss Og litt til. facebook.com/bilianorgevolvo Hedmark/Oppland: Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer 4 Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Aktuelt

Og IS har landet fortsatt i kikkerten. Det siste året har det vært utført flere større terroraksjoner. Dette er Tunisia i dag Det siste skjedde for bare noen uker siden – da et IS-angrep på presidentens livgarde 24. november tok livet av 12 personer. Ifølge FN kjemper kanskje så mange som 5500 tunisere i Syria som fremmed- krigere. Blir det ikke noe Kalifat i Syria, må disse integreres i samfunnet igjen. Hvis de foreslåtte Omringet endringene i antiterrorlovningenen vedtas, vil de på enkelte områder gå mye lengre i innskren- king av personlig frihet enn tidligere lover innført under diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali, ifølge McCarthy. av fiender Upoplært demokrati Det unge demokratiet preges også av mer eller Det unge demokratiet i Tunisia har fiendtlig mindre velfunderte konspirasjonsteorier. Ifølge nettstedet Middle East Eye konspirerer blant innstilte stater rundt seg, og IS-terrorister andre hærsjefen Hamad Mohammed Thani al- Rumaithi i De forente arabiske emirater om å få midt iblant seg. Vestlig støtte blir viktig landet tilbake til «business as usual» og med det for den videre demokratiseringen. få en slutt på det han omtaler som et «Obama- eksperiment». Dette er uttalelser han angivelig kom med til Algeries hærsjef, generalløytnant Av Joakim Birkeli Jacobsen tyngde, slik Oxford Universitys Rory McCarthy i Ahmed Gaid Salah. Middle East Eye presiserer at [email protected] den konservative britiske avisen The Telegraph Obama-eksperimentet antakelig er en henvisning gjør, at selv to tiår med undertrykking ikke var nok til USAs støtte til landet. sette fyr på seg selv har en egen evne til til å radikalisere islamistene i det regligiøse par- Førstelektor ved Midtøstenstudier ved UiO, å vekke revolusjonsflammen i mennes- tiet Ennahda som vant det demokratiske valget i Dag Tuastad bekrefter at Tunisia har god grunn Åket. Slik ble det også i desember for fem 2011. De valgte i stedet bort Sharia-lov og gikk for til å føle seg omkranset av mindre vennlig innstilte år siden da den unge tuniseren med grønnsak- samarbeid med opposisjonen, noe det muslimske arabiske stater. svognen, Mohamed Bouazizi, lot seg fullstendig brorskap ikke gjorde i Egypt. – Både Emiratene og Saudi-Arabia har en sterk dekkes av flammer i protest mot at varene hans interesse i å kontrollere mer av det som foregår i ble konfiskert. Det som fulgte etterpå, er kjent som Senker avgifter på alkohol regionen. De er særlig opptatt av å hindre at demo- den arabiske våren. Håpet om en mer demokratisk Nyhetssaker fra Tunisia kan i første omgang tegne kratiske muslimske bevegelser, inkludert Det mus- region varte i hvert fall frem til 2013. Men i dag er et bilde av et land på vei mot et mer liberalt sam- limske brorskapet, blir for populære. Saudi-Arabia det kun ett av landene som har beveget seg i den funn. I går ble det klart at avgiftene på alkohol blir Både Emi- har også vist vilje til å gå lenger enn retorikk ved å retningen, Tunisia. Og det er kanskje ikke så rart. kraftig redusert i 2016. Selv om Tunisia har en lang sende militære styrker inn i nabolandet Bahrain historie med alkoholforbruk, henger nok kuttet på ratene og for å stanse den ulmende demokratibevegelsen Land i særstilling opptil 50 prosent sammen med at landets terror- Saudi-Arabia der for noen år siden under dekke av at den var Flere eksperter på midtøstens politiske og økono- rammede turistnæring er i en dyp krise for tiden. iransk-støttet, sier han. miske landskap mener at Tunisia står i en særstil- Men det er også flere avgjørelser som er tatt har en sterk ling i den arabiske verden. Landet har for eksem- nylig som vekker bekymring i det internasjonale interesse i å Støtte i Vesten pel en utdannet og urban middelklasse. Det føres samfunnet. Lovnadene om å gjøre opp for de Men problemer til tross, Tunisia kan regne med en engasjert samfunnsdebatt i avisene, og hæren mange bruddene på menneskerettighetene utført kontrollere støtte fra Vesten. Tidligere i år gjorde USA Tunisia er liten og uten sterke politiske føringer. Da regi- under tidligere regimer, er kun det, lovnader. Så mer av det til en viktig alliert. Og denne uken besøkte den met falt i januar 2011, var det den politiske eliten langt har det ikke skjedd mye på dette området. tyske presidenten Christian Wulff landet. Han som tok over styringen. Det står i sterk kontrast til McCarthy peker også på et fersk lovforslag som som foregår i brukte tiden til å berømme Nobelpris-vinnerene det som til slutt ble resultatet i Egypt, der hæren i praksis vil gi amnesti for de som er skyldige i regionen. og uttalte at han tror Tunisia har potensial for å først tok side og deretter tok over hele landet. finansiell korrupsjon. Viktige politiske reformer Dag Tuastad bli en demokratisk modell for andre arabiske land Dessuten kan det også hevdes med en viss av økonomien og rettsvesenet har uteblitt. med tiden.

Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog Samarbeid som kom i stand sommeren 2013 da demokratiseringsprosessen etter revolusjonen i Tunisia 2011 sto i fare for å bryte sammen. Kvartetten utgjøres av fire organisasjoner fra det tunisiske sivile samfunnet: fagbevegelsen UGTT (Union Générale Tunisienne du Travail),arbei FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN NTB/ SCANPIX dsgiverorganisasjonen UTICA (Union Tunisienne de l’Industrie, du Commerce et de l’Artisanat), menneskerettsorganisa- sjonen LTDH (La Ligue Tunisienne pour La Défense des Droits de l’Homme) og den nasjo- naleadvokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie. Det er kvartetten, ikke de fire organisasjonene hver for seg, er tildelt Nobels fredspris for 2015 Disse mottar prisen på vegne av kvartet- ten: For fagbevegelsen Union Générale Tunisi- enne du Travail (UGTT): Houcine Abassi, generalsekretær For den nasjonale advokat- foreningen Ordre National des Avocats de Tunisie (ONAT):Mohamed Fadhel Mahfo- udh, president For menneskerettsorganisa- sjonen La Ligue Tunisienne pour La Défense des Droits de l’Homme (LTDH): Abdessat- tar Ben Moussa, president For arbeidsgi- verorganisasjonen Union Tunisienne de l’Industrie, du Commerce et de l’Artisanat Nobels Fredspris 2015 Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog med f.v.: generalsekretær i UGTT, Houcine Abassi, president i den (UTICA): Ouided Bouchamaoui, president. nasjonale advokatforeningen, Mohamed Fadhel Mahfoudh, president i LTDH, Abdessattar Ben Moussa, president i UTICA og Ouided Bouchamaoui signerer gjesteboken på Nobelinstituttet i Oslo onsdag. FROKOSTMØTE HELT SENTRALT: Strandgata 19, vis a vis Oslo S. Gunnar Tjomlid Rune Semundseth 13. januar kl. 0815-0915 Tema: Hvordan gå fra ørkesløst kjedelige og pliktorienterte medarbeider- samtaler til samtaler som skaper mening og tilhørighet? Hvordan kan gode samtaler og forståelse av hvordan hjernen fungerer være god og stødig plattform for utvikling og vekst?

Møt opp og få med ddegeg Gunnar Tjomlid (Saksynt)ksynt) oogg Rune Semundseth (BusinessmasteringBusinessmastering AS)AS) sine perspektiver påå dettedette.. Meld deg på via: [email protected] 6 Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse

Aktuelt

FOTO: AUDUN BRAASTAD / NTB SCANPIX

Lederen i Grønn skattekommisjon, Lars-Erik Borge fra NTNU, overrekker sin rapport til finansminister Siv Jensen i Oslo onsdag formiddag.

– Utvalget foreslår å reversere alt vi har fått til Grønn skattekommisjon på transport denne perioden, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad også til NTB. Taxfreeordningen ble også foreslått opphevet. Grunnen er at taxfree-handelen er en form for subsidie av flybransjen som fortsatt er en versting – Vi gjør ikke dette når det kommer til utslipp av klimagasser. Frp tok den ballen. – Det er liten sammenheng i utvalgets anbefa- linger, sa Hans Andreas Limi, finanspolitisk tals- person i Frp til NTB og pekte på paradokset ved å kutte i støtten til rød kjøtt som han mente ville for å bli populære føre til mer utenlandsreising. I dag er ikke jordbruket avgiftbelagt for sine Utvalget som har sett på hvordan skattesystemet kan bli utslipp. Det vil også utvalget ha slutt på. Grønn kjeft grønnere, ble møtt av massiv kritikk fra politikere og organi- Mer overraskende var det kanskje at også klima- forkjemperne var såpass krasse i kritikken. sasjonene på kvelden, men våknet opp til støtte i riksavisene. Truls Gulowsen i Greenpeace mente at det rik- tignok var mye fornuftig i kommisjonens rapport, Av Joakim Birkeli Jacobsen går. Og godt var det. For spetakkel ble det. men at den vektla grønne skatters nivå for lavt. [email protected] – For lave grønne skatter er et større problem Rabalder enn at skattene er for forskjellige, sa han i en Twit- å overflaten kunne det virke som om stem- Økte bilavgifter, taxfreekutt og dyrere kjøtt vekket ter-melding. ningen fra det pågående klimatoppmøtet i ikke overraskende liten begeistring på Stortinget. Nina Jensen i WWF mente det var en grå skat- PParis hadde senket seg over Finansdepar- Mange av forslagene ble i løpet av det første døg- tekommisjon fordi den ville ødelegge markedet tementet denne uken. net regelrett avvist av både regjeringen og støt- for elbiler i Norge. – Vi skal bidra til et grønt skifte. Det er helt sen- tepartiene. tralt for regjeringen, og det skal være grunnlaget I grove trekk foreslår utvalget at alle som slipper Skrivebordet neste for det videre arbeidet vårt, sa Siv Jensen en smule ut klimagasser bør belastes en lik pris for skadene I praksis betyr dette at mange av de konkrete anstrengt da lederen for den grønne skattekom- de påfører miljøet. For å gjøre skatteøkningen mer forslagene vil ikke bli fulgt opp. Ifølge Ukeavisen misjonen la frem sin rapport onsdag. spiselig, ble det foreslått skattekutt for personer og Ledeles kommentator Aslak Bonde (se side 29) vil Finansministeren mistenkte kanskje allerede selskaper på 25-30 milliarder kroner. kommisjonens forslag dø i en skrivebordsskuff. da at det ville bli spetakkel om det fem samfunnsø- Men rapporten var også krydret med mer detal- En skjebne ikke helt ulik det som skjedde med konomer og en jurist hadde pønsket ut av tiltak til jerte forslag, og det var kanskje det som skapte den forrige grønne skattekommisjonen i 2006. grønne skatter og avgifter. mest bråk. Dagen derpå, da støvet hadde lagt seg, slapp – Dette er ikke et politisk dokument. Jeg erkjen- Størst var frustrasjonen over at utvalget foreslo noen mer presiserende stemmer til. Kommen- ner helt åpent at det er forslag her som Frp ikke endringer på bilavgiftene, noe samarbeidsparti- tatorer og lederskribenter i rikspressen uttrykte akkurat vil applaudere, akkurat som det er ting i ene var blitt enige om tidligere i år. Avgiftsforde- bekymring over at en så viktig kommisjon ble så rapporten som heller ikke Venstre eller KrF nød- lene på elbil ble foreslått opphevet slik at elbiler stemoderlig behandlet. vendigvis vil like, sa Jensen og avsluttet: avgiftsbelegges mer som fossilbiler. Dersom tiltakene i utvalgets rapport innføres, – Det som er viktig, er at vi er enige om at det Venstre og KrFs svar kom kontant. vil det kunne innebære en reduksjon på 1 til 2 er et felles ønske om et grønt skifte. – Venstre kommer ikke til å gå inn for å fjerne millioner tonn CO2 hvert år, ifølge utvalgsleder – Vi har ikke gjort denne jobben for å bli popu- elbilfordeler og gjeninnføre avgift på biodrivstoff, Borge. Det er ikke mer enn hva som må til for å lære, sa uttalte utvalgsleder Lars Borge til NRK i sier Venstre-nestleder Terje Breivik til NTB. nå målsetningene for 2040.  E9R<9.,P, FQML>GJAJE9:AD

EF<&D=A=&#EN9 -&--($%" ,0EF<'.((((CE

ÉD¦HG?CB¦HÉ D9?=J:AD=JAFCD&NAFL=J@BMD' >AF9FK9NAK=FEGLGJ*)'+%*()- E=L&D9CC'K=JNA;=9NL9D=G? ÉFy=J<=F:DALL=L9N<=9DD=J:=KL= yJK9N?A>L CB¦H=F=A>9EADA=:ADCD9KK=F&É CDACC&FG).'+%*()-

EYr\Y.]jghh_jY\]jle]\fq`]l]jgn]jYdl&9dl^jYd]cc]jl]ckl]ja¶jladkeYjlg_affgnYlanlafl]ja¶j&=f j]cc]Yclan]kacc]j`]lkkqkl]e]j$D=<%l]cfgdg_ag_Ôj]`bmdk\ja^l_aj\]_]f\Ye]jljq__`]lg_cge^gjl$ mYfk]llnμj^gj`gd\&HJ¦N=CB¦J<=KA?FHJAKNAFF=J=FE9R<9.&

">jY%hjak]jafcd&^jYclg_d]n&gecgklf&h„dq\]f\]cj1&1(($%$„jkYn_a^lladcgee]j&gjZ]`gd\geljqcc^]ad& :adhjakFgc,.-&1(($%'EnY.,&+.0$%'=f_&Yn_&),,&(-0$%'Afn]l&Z]d¶hFgc,()&-+*$%'=lYZd&_]ZqjFgc,&*,($%#enY'Hjakhjgn]jcb&ce*$%# enY'9\e&_]Zafcd&e]\)(-$%#enY,0ef\'k]jna[]YnlYd]`]d]d]a]h]jag\]f'„jkYn_a^lafcd&ad]a]Z]d¶h&

Oslo v/Alnabru ࠫWUPUNZ[PKLY! :[H]HUNLY:HUKULZ ࠫWUPUNZ[PKLY! Strømsveien 266 Man–fre 09:00 – 17:00 Stokkamyrveien 26 Man–fre 08:00 – 16:30 tlf. 227 93 600 Tors 09:00 – 19:00 Tirs 08:00 – 20:00 Lør 10:00 – 15:00 Lør 10:00 – 14:00 R]LYULSHUKIPSUV Les mer på ford.no 8 Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Ledelse

FOTO: JON OLAV NESVOLD / NTB SCANPIX Toppsjefen: Peter Ruzicka Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Ledelse 9

Ingen nikke- dukke Peter Ruzicka har samarbeidet med Orkla-eier og styreleder Stein Erik Hagen hele sitt voksne liv. Etter 25 år står han nå opp og kjemper for sin egen linje som Orkla-sjef, hevder ekspertene som Ukeavisen Ledelse har snakket med.

Av Bård Andersson [email protected] 10 Ledelse Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Toppsjefen: Peter Ruzicka

eter Ruzicka har vært Stein Erik Hagens selskapet. I tillegg ble Orklas aksjeportefølje høyre hånd siden 1990, da han ble hentet kraftig barbert. Ptil Rimi-Hagens butikkimperium. I februar i fjor ble han ønsket velkommen som Orkla-sjef O I samme periode kjøpte Orkla blant annet av et enstemmig styre og rådgiverapparat – med suppeprodusenten Rieber & Søn og tannbør- læremester Hagen som både eier og styreformann steselskapet Jordan. Industrivirksomheten Til tross for de tette båndene mellom. dem Borregaard er nå skilt ut og notert på Oslo bedyrte Hagen i et intervju med Aftenposten at det Børs. Ruzicka skulle sørge for at Orkla ble et ikke var han som foreslo Ruzicka til stillingen. Han rendyrket merkevareselskap. ønsket egentlig at Ruzicka skulle fortsette med å forvalte verdiene i Hagens familieselskap Canica. Tidlige endringer Selv om omstillingen ennå ikke er fullt gjennom- Dempet støy ført roses Ruzicka for det han har fått til så langt. Ruzickas arbeidsinstruks var klar da han tiltrådte Etter bare et par måneder i sjefstolen gjen- i Orkla: nomførte Peter Ruzicka betydelige endringer i Orkla-ledelsen. Hovedendringen innebar at han O Snu utviklingen selv skulle få mulighet til å vie mer tid til oppføl- ging av Orklas forretningsområder. En melding O Øk salget selskapet sendte ut på denne tiden spesifiserte at de sentrale konsernfunksjonene Business O Få produksjonskostnadene ned på konkur- Development, HR, Operations, Kommunika- rentenes nivå sjon og Corporate Affairs og Legal Affairs skulle samles under én ledelse. Hans forgjenger, Åge Korsvold, hadde vedtatt – Endringen vil bidra til å styrke koordinering en stor omstillingsprosess som skulle implemen- av og mellom konsernets fellesfunksjoner. Orklas teres. Mange av de strukturelle endringene var konsernfunksjoner er meget kompetente og vil ikke populære blant de ansatte. være viktige pådrivere i utviklingen av konser- De innebar blant annet: net fremover, herunder hjelpe oss å utnytte våre stordriftsfordeler og realisere synergier raskere, sa O Kraftige kutt i antall fabrikker, ansatte og Ruzicka i meldingen. produkter. Vurdert i 2005 og 2010 I tillegg ble det tatt en del viktige avgjørelser i Orkla hadde en omsetning på 30 milliarder kroner forhold til fremtidige strategiske satsingsområder: i 2014. Selskapet har 28 000 ansatte. Ifølge Dagens Næringsliv prøvde Hagen å få Ruzicka innsatt som O Et joint venture-samarbeid med Hydro ble konsernsjef allerede i 2005. Den gangen ble han inngått, der Orklas aluminiumsløsnings- vurdert og funnet for lett. Også i 2010 skal navnet selskap Sapa ble slått sammen med Hydros hans ha stått på blokka til Orkla-styret. tilsvarende virksomhet. Gjennom et langt og tett samarbeid med Ruzicka visste Hagen hva Ruzicka sto for. Det var O Orkla tapte mye på sine andeler i solcel- spesielt én egenskap Hagen trakk frem da Ruzicka leselskapet Rec, og kom seg etter hvert ut av ble presentert som den nye Orkla-sjefen: Frigjort? Peter Ruzicka har jobbet tett med og for Stein Erik Hagen i en årrekke. Noen mener han Ruzicka på langt nær er en nikkedukke. Dette er «Toppsjefen» – Han er en kjøpmann, en skikkelig kremmer. Ukeavisen Ledelse har i en årrekke analysert norske toppsjefers lederskap. Det er derfor vi har valgt Peter Ruzicka, sa Hagen Analysen utføres gjennom innspill fra mellom 12 og 15 intervjuer med nåværende og tidligere til Aftenposten den gangen. ansatte, ledere, kolleger, hodejegere, bransjekjennere, ledelsesrådgivere og andre eksperter. Bidragsyterne er anonymisert, slik at de kan snakke friere. Resultater Ti lederskapskriterier vurderes, og panelet har gitt Ruzicka i alt 78 av 100 mulige poeng. Med denne Med et vanskelig utgangspunkt, og kontroversielle poengsummen krabber han helt opp blant de beste av norske toppsjefer, der DNB-sjef Rune Bjerke beslutninger å implementere, får likevel Ruzicka troner på toppen med sine 85 poeng. gode skussmål av ansatte i Orkla for resultatene han har skapt. Han skårer i tillegg høyt på resul- tatoppnåelse blant alle ekspertene Ukeavisen Toppsjefen: Peter Ruzicka Ledelse har snakket med. – Han har klart å nå målsetningene, har fått Oppnår gode økonomiske resultater over tid: 8,0 med seg både ledergruppen og ansatte og har I stand til å gjennomføre omstillinger: 8,0 samtidig fått opp aksjekursen, sier en represen- Nytenkende, kreativ, pådriver for innovasjon: 5,5 tant for de ansatte i selskapet. Kommuniserer tydelig, gjør seg strategisk forstått internt: 8,5 I lys av restruktureringene, strategiskiftet og Er besluttsom, og kan bruke makt om nødvendig: 8,5 støyen dette medførte blant de ansatte har Peter Løser konflikter på konstruktiv måte: 8,0 Ruzicka løftet aksjekursen fra 50 til 70 kroner. Skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd og får det beste ut av medarbeiderne: 8,0 – Det er eier og styreleder Stein Erik Hagen godt Gir bedriften positivt omdømme i offentligheten: 8,0 fornøyd med, sier en ekspert på foretaksøkonomi Har høy integritet, etisk bevissthet og er verdiorientert: 7,5 ved en av landets høyskoler. Har sosial teft, et realistisk selvbilde, inviterer til nærhet, En kommunikasjonsekspert, med god kunn- forstår seg på mennesker og kommer godt ut av det med de fleste: 7,5 skap om dagligvarehandelen, påpeker at Ruzicka Antall poeng totalt (av 100 mulige): 78,0 har omstilt Orkla på en god måte, men at ikke alle UTVALGTE TIDLIGERE TOPPSJEF-VURDERINGER: omstillingene han tidligere har vært involvert i Næringslivsledere: Politiske ledere: har vært like godt håndtert. Eksperten sikter da Rune Bjerke: 85,0 Jonas Gahr Støre: 79,5 til omstillingene i Rimi og Ica, fra hans tid som Kristin Skogen Lund: 83,5 Kristin Clemet: 76,0 Hakon-sjef. Svein R. Brandtzæg: 80,0 Jens Stoltenberg: 73,0 En tidligere lederkollega forteller at Ruzicka Olav Thon: 79,0 Erna Solberg: 70,5 sto for de beste resultatene Hakon Gruppen noen Ole Robert Reitan: 78,0 Siv Jensen: 67,5 gang hadde sett. Børge Brende: 77,5 Gerd-Liv Valla: 65,0 – Også i Orkla har det vært utbytte hele veien. Åse Aulie Michelet: 77,5 Trond Giske: 60,0 Mange vet kanskje ikke at han, med hell, også Einar Enger: 77,0 snudde helt rundt på Jernia – der han kuttet halve Bjørn Kjos: 77,0 Andre ledere: sortimentet – fra 20 000 til 10 000, sier den tidligere Petter Stordalen: 76,0 Åge Hareide: 77,0 kollegaen. Geir isaksen: 74,0 Gro Harlem Brundtland: 74,5 En BI-professor peker på at beslutningene som Eivind Reiten: 74,0 John Gordon Bernander: 72,0 tas i Orkla er gode og fremtidsorienterte. Det går Gunn Wærsted: 73,0 Svein Gjerdrem: 72,0 bra med bedriften. Alf Hildrum: 69,0 Tor Johan Saglie: 71,0 – Det skal Ruzicka ha anerkjennelse for, sier Jon Fredrik Baksaas: 60,0 Yngve Hallén: 66,0 BI-professoren. Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Ledelse 11

er som leder. Mange peker på at produktene og ner for Hagen, og det er vanskelig å si hva som bransjene selskapet opererer i ikke stimulerer til er egenprodusert, sier en ekspert på dagligvare- særlig innovative ideer, mens andre understreker bransjen. at både beslutningene, og verktøyene som klar- Han får støtte av en kommunikasjonsekspert,

FOTO: NTB-SCANPIX.FOTO: gjøres for å treffe dem, er fremtidsrettede og inno- som påpeker at makt for Ruzicka er makt backet vative. Egenskaper som kreativitet og innovasjon av Hagen. skårer han gjennomsnittlig på blant ekspertene: – Det betyr ikke at Ruzicka ikke tar noen runder – Han er opptatt av å bygge it-løsninger og sam- med Hagen dersom han er uenig. Å våge å ta en handlingsplattformer. Det er ikke lett når du sit- fight med Hagen vitner om besluttsomhet, men ter på gamle merkevarer og inngrodde systemer. det finnes mange tøffere ledere enn Peter Ruzicka, Samtidig er han dyktig til å involvere folk som har sier kommunikasjonseksperten. kompetanse innen innovasjon, sier en kommu- Andre eksperter peker på at Ruzicka sørger for nikasjonsekspert. det blir unødvendig å bruke makt. Han legger i Eksperten på foretaksøkonomi beskriver stedet ressursene i å avklare situasjonen på for- nytenkingen i Orkla som kvasi-innovasjon: hånd. Det gjøres blant annet gjennom god kom- – Innovasjon er så mangt. Det Orkla gjør, er munikasjon. stort sett det samme som alle andre. De har rik- – Han unngår misforståelser på grunn av sin tignok startet en kosmetikkjede, men det er egent- tydelige og kommunikative stil, sier en represen- lig en etterligning av Unilever. Han er bare kvasi- tant for de ansatte i en av bedriftene Ruzicka har innovativ, sier han. ledet. Han støttes av en leder for et hodejegerbyrå, En hodejeger minner om at det fortsatt pågår som legger til at Ruzicka er mer en rendyrker enn omstillinger i Orkla, og at Ruzicka har alt som skal en nytenker. til for å gjennomføre dem. – Han er ikke først og fremst kjent for innova- – For ham blir besluttsomhet og maktutøvelse sjon, sier hodejegeren. en balansegang mellom å være en nikkedukke for En ledelsesrådgiver påpeker at Ruzicka er en eieren og en handlekraftig leder. Han er kapabel til outsider som har kommet seg opp og frem, og som å finne denne balansen, sier hodejegeren. vet å dra veksler på dyktige folk rundt seg. En ledelsesrådgiver forteller at Ruzicka har lært – Han har pådriverevner, og er en bygger. Han mye om både makt og besluttsomhet av Stein Erik kan oppnå innovative resultater med kreative kref- Hagen. En professor i prosjektledelse og entrepre- ter rundt seg. Det er også innovasjon, sier han. nørskap trekker frem Ruzickas utholdenhet, og at En leder for et kommunikasjonsbyrå stiller det virker som om han er sterk nok til å overleve spørsmål om det er behov for at han skal ha inno- alt. vative egenskaper: – Han er en svært besluttsom leder, men ikke – Han er en gjennomfører som også setter i en maktmisbruker. Han skjuler imidlertid ikke hva gang tiltak. Styret skal være en bedrifts strategiske han vil oppnå, og man må være både døv og blind lederskap. Ruzicka er lojal overfor styrets beslut- for ikke å forstå ham, sier en representant for de ninger, men er ikke nødvendigvis hjernen bak ansatte i Orkla. dem, sier kommunikasjonslederen. En BI-professor poengterer at Orkla har sterke fagforeningskrefter, og at Ruzicka er flink til å opp- Kommunikasjon tre ryddig internt. – Når han kommer inn i en bedrift, tar han action – Han treffer beslutninger som de ansatte er stort sett bare gjør som Hagen sier, andre i Ukeavisen Ledelses ekspertpanel påpeker at med en gang, sier en tidligere lederkollega av Peter fornøyde med, sier BI-professoren. Ruzicka. Får å få folk med seg når beslutninger skal Konflikter – Står opp mot Hagen implementeres, er det viktig at endringene blir Som leder for en bedrift som står midt i en omstil- Ifølge Ukeavisen Ledelses kilder er Peter Ruzicka kommunisert på en god måte til de ansatte. lingsprosess, og som har 28 000 ansatte, er det van- langt fra den nikkedukken man kan få inntrykk av Ekspertene Ukeavisen Ledelse har snakket med skelig å unngå konflikter. Ekspertene Ukeavisen når man leser næringslivsavisene. Som Orkla-sjef er enige om at Ruzickas kommunikasjonsevner er Ledelse har intervjuet gir Ruzicka høye karakte- har han allerede stått opp mot Hagen og kjempet upåklagelige, spesielt i forhold til kommunikasjo- rer på konflikthåndtering, og peker på at han har for sin egen linje i omstillingsprosessen selskapet nen internt i bedriften. Det er som kommunikator lykkes med å skape ro i bedriften etter Korsvolds står i. han skårer høyest. kontroversielle grep. Ruzicka har likevel måttet – Han er i en real sandwich-skvis, men har vært – Han er hardhudet, og er vant med tøffe for- håndtere sin del av konflikter. nødt til å stå opp mot Hagen for å klare å gjen- handlinger, sier en rektor ved en av landets høy- – Det har vært konflikter i Stabburet-delen nomføre betydelige deler av omstillingsprosessen. skoler. av konsernet. Selv om de ønsket det, ble de ikke Ruzicka er dyktig på forankringsdelen av omstil- – Den vellykede implementeringen av det Kors- samlokalisert med konsernet i Oslo. Likevel har ling, og får med seg de ansatte gjennom å konsep- vold banket igjennom viser at han er tydelig og Ruzicka klart å drive dette prosjektet videre på en tualisere og å bygge enhet og identitet. Han har gjør seg forstått internt, sier en hodejeger. god måte, sier en kommunikasjonsekspert med blant annet trykket på for at de ansatte skal føle at En professor i prosjektledelse og entreprenør- gode kunnskaper om bransjen. de jobber i Orkla, og ikke i Stabburet, eksemplifi- skap forteller at Ruzicka er rett frem og tydelig i Mange av ekspertene peker på at Ruzicka har serer en kommunikasjonsekpert. sin kommunikasjon. en evne til å rydde unna problemene før de opp- – Det var opp, ned og uro før Ruzicka tok over – Han har naturligere egenskaper innen kom- står. Orkla. Han har klart å roe det ned, uten å rette munikasjon. Form er også viktig, og han har en – Det klarer han fordi han er flink til å kommu- fokus mot seg selv, sier en BI-professor. sympatisk måte å fremføre budskapet sitt på, sier nisere internt. Han kom til en lederjobb der andre Det styrkede merkevarefokuset til Orkla er nå professoren. ledere har kommet og gått, men har klart å bevare blant annet synlig på Grandiosa-pakkene. Tidli- En tidligere kollega av Ruzicka forteller at han roen, sier en førsteamanuensis på BI. gere var bare Stabburet-navnet på pakkene. Dette alltid er ærlig i sin kommunikasjon – tydelig opp- En tidligere lederkollega mener Ruzicka er er et symbolsk grep fra Ruzicka – på at han leder tatt av at budskapet både kommer frem og blir for omgjengelig til at konflikter i det hele tatt kan prosessen med et sterkere trykk på merkevarer, forstått. utarte seg. mener en leder i et kommunikasjonsbyrå. – Du ser det på måten han går på. Han bruker – Han klarer å unngå å komme i de situasjo- En ekspert på foretaksøkonomi påpeker at svært lange skritt, selv om han er liten av vekst. Det nene fordi han er så klar og tydelig. Han er glass- Ruzicka tidligere har sittet i styret til Orkla, og er tydelighet, vilje og fremtidsrettethet i mannen, klar i sin kommunikasjon, og legger vekt på gjen- beskriver omstillingsprosessen selskapet går sier kollegaen. nomførbarhet. Misforståelsene unngås, sier den igjennom som voldsom. En omdømmeekspert understreker at Ruzickas tidligere kollegaen. – Ruzicka har ikke bestemt alt. Orkla tapte mye kommunikasjon har bidratt til at de ansatte trives En leder for et kommunikasjonsbyrå forteller på Rec, og har solgt seg ut av Borregaard, sier han. på jobb, til tross for de tøffe omstillingsprosessene at han beveger seg i et konfliktfylt landskap, og at En representant for de ansatte i Orkla forteller selskapet har vært gjennom. Bedriften er ikke len- han vet hvordan han skal manøvrere i det. at Ruzicka er meget dyktig til å forklare dem som ger preget av støy. – Han er flink til å løse eventuelle uenigheter skal implementere endringene i selskapet hva som tidlig, og en av hans fremste egenskaper er å foku- bør gjøres. Besluttsomhet sere på det viktige, sier byrålederen. – Den inkluderende måten han kommuniserer Selv om Peter Ruzicka får gode karakterer på dette på, bidrar til at han har fått med seg enda besluttsomhet og bruk av makt, er ekspertene – Motivator flere ansatte på omstillingen, sier ansattrepresen- uenige om hvem som egentlig står for beslutt- Det er bred enighet om at Peter Ruzicka er en tanten. somheten. naturlig motivator. I tillegg seiler han og aksjekur- – Ruzicka virker som en besluttsom leder utad, sen i medvind for tiden. Han har fått gjennomslag Innovasjon men er nok aldri mer besluttsom enn det sjefen for at Orkla skal være en merkevareprodu- Det er delte meninger om hvor innovativ Ruzicka Hagen tillater. Rollen hans virker mer som en part- sent, og ikke lenger et konglomerat som fav- 12 Ledelse Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Toppsjefen: Peter Ruzicka

ner medievirksomhet, finans og industri. Korrektheten i det offentlige, som mange Ifølge en ekspert på dagligvarebransjen er det mener er hans styrke, er også noe han får kritikk ingen enkel oppgave bare å bestemme seg for et for: sterkere merkevarefokus. Orkla konkurrerer tross – Han gjør ingen store tabber, og holder seg alt mot de største selskapene i verden om det nor- alltid på matta. Han er imidlertid for lite synlig i diske markedet. offentligheten og deltar i altfor liten grad i bransje- – Stabburet, Kims og Nidar har sterke posi- og industridebatter. På en måte melder han seg sjoner både i Norge og Skandinavia. Det er tøft helt ut, og det kan være en farlig strategi over tid. nok å være best i de markedene. Orkla har styrket Han oppleves litt som en kameleon, og derfor kan seg innen merkevarer i forbrukermarkedet, sier det bli vanskelig for ham å bygge det omdømmet eksperten. Orkla fortjener, sier en kommunikasjonsekspert. Tidligere og nåværende kollegaer fokuserer på Men mange mener at Ruzicka bidrar til å styrke Ruzickas evne til å gi ansvar. Med ansvar følger omdømmet til Orkla. motivasjon og vilje til å yte ekstra innsats. – Han representerer selskapet på en svært god – Han tør å gi folk både makt og myndighet. Da måte. Da han gjennomførte tredje kvartalsrapport jeg jobbet sammen med ham fikk jeg det fulle og på prikkfri engelsk var det nesten ingen spørsmål hele ansvaret for mitt område. Dersom jeg havnet fra finansjournalistene etterpå. Han både repre- i konflikter, fikk jeg beskjed om å rydde opp selv. senterer og leverer godt, selv om Lilleborg har vært Det vokste jeg på, sier den tidligere lederkollegaen. på vikende front. Nå har kursen gått opp med 1,50 En representant for de ansatte peker på at kroner. Ruzicka har definitivt tillit blant analyti- Ruzicka har meget gode evner til å inkludere de kerne, sier en dagligvareekspert. ansatte. En tidligere lederkollega mener Ruzicka muli- – Folk får virkelig lyst til å utføre oppgavene de gens trives best med den interne jobbingen, og at blir satt til, og han er flink til å gi tydelig informa- han kan virke litt nervøs i offentligheten. sjon, sier den ansatte. – Men det er liten tvil om at arbeidet han har En BI-professor forteller at Ruzicka har innført utført har bidratt til at Orkla har et svært godt noe nytt og positivt i Orkla: sunnere mat. omdømme i dagligvarebransjen og i offentlighe- – De ansatte blir mer positive av dette. Han viser ten for øvrig, sier den tidligere kollegaen. at han står for noe positivt, og tar gode strategiske En ledelsesrådgiver mener han bevisst har valgt beslutninger som bidrar til å holde motivasjonen å bruke de første 15 månedene på å prioritere oppe, sier professoren. internt arbeid. Ekspertene som ikke gir ham toppkarakterer – Han er ikke veldig synlig i media, sier råd- erkjenner likevel at Ruzicka er dyktig til å motivere. giveren. – Det er kanskje ikke hans sterkeste side. Andre påpeker at Ruzicka er synlig eksternt, Eksternt virker han litt grå og kjedelig, sier en men på andre arenaer enn man er vant med. ledelsesrådgiver. – Han velger selv hvordan han ønsker å nå ut, – Han er ingen visjonær evangelist, men har og bruker blant annet Facebook flittig. Dessuten likevel kommet til sin rett, sier en hodejeger. har Orkla utviklet en av landets beste nettsider, De fleste Ukeavisen Ledelse har snakket med sier en førsteamanuensis ved BI. presiserer imidlertid at han er flink til å få med seg folk – både ledelse og ansatte. Etikk og verdiorientering – Han har klart å snu pendelen, riktignok under Ifølge ekspertenes vurderinger oser det sunnhet, spesielle forutsetninger. Han er flink til å gi sjanser positivitet, sunt verdisyn og samfunnsansvar av til ledere nedover i systemet, sier en byråleder i Peter Ruzicka. Han kan oppsummeres som skik- kommunikasjonsbransjen. keligheten selv, ikke en leder med spissformule- ringer. Han er dempet, ryddig og grundig. Kort Omdømme sagt er han ikke typen som ville finne på å kjøpe Mange mener Peter Ruzicka er en leder som en seilbåt for deretter å prøve å dytte den inn i fir- bidrar til et godt omdømme for Orkla. Han er ikke maregnskapet, som en kommunikasjonsrådgiver flamboyant, lufter ikke problemer i offentligheten formulerte det. og han har bidratt til at støyen rundt selskapet har Selv om han skårer høyt på etisk bevissthet, eksternt og forholdet til Stein Erik Hagen. roet seg. Han er en profesjonell leder som ikke integritet og verdiorientering finnes det kritikk. – Det er ikke innenfor etikk og moral han har trår feil. Den går først og fremst på manglende synlighet sine sterkeste sider. Det handler mer om smidig- het og hvordan han kan tjene penger til eierne slik at han kan beholde arbeidsplasser. Det er han riktignok svært dyktig til, sier en rektor ved en av landets høyskoler. Når det gjelder etikk har han sørget for å fjerne palmeolje og salt fra produktene. Dette er store grep som koster bedriften mye penger. Det er ikke en gang sikkert at det er dette kunden vil. I tillegg er Ruzicka med i FNs Global Compact, der han gjør en troverdig innsats, sier en ekspert på fore- taksøkonomi. – Ruzicka står for positivitet og har et sunt ver-

1994-1995: Regiondirektør Hakon Øst

1992-1994: 1995-2000: 1986-1990:1986-1990: Kjededirektør Administrerende 2003-2006: Utdannet (MBA(MBA og RIMI Norge AS direktør i Hakon Administrerende handelshandels økonom)økonom) vedved Gruppen AS direktør Jernia ASA OsloOsO lo HandelshøyskoleHandelshøyskole 1991-1992: Markedsdirektør 1998-2000: 2006-2014: RIMI Norge AS Visekonsernsjef Administrerende direktør Canica AS ICA AB 1990-1991: 2014–: 1964: Direksjonssekretær 2002-2004: Administrerende Født 16. april Hakon Gruppen AS Administrerende direktør direktør Orkla group? i Ahold Czech Republic FOTO: OLE WALTER JACOBSEN/ORKLA 1974 2014 2010 2011 1976 1981 1971 1991 1972 2013 2015 1970 1973 2012 1978 1975 1992 1979 1993 1967 1977 1987 1982 1969 1997 1989 1965 1995 1983 1985 1994 1998 2001 1986 1996 1980 1984 1964 1966 1999 1988 1968 1990 2002 2003 2007 2005 2004 2006 2008 2009 2000 Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Ledelse 13

FOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX Kommentar: Spennvidde- sjefen Noen mener han er lederskapets Petter Northug, andre plasserer ham godt under snittet som toppsjef.

poeng. Dette har nok noe med jobben som Magne Lerø løpegutt for Stein Erik Hagen å gjøre. Hagen [email protected] er en børste og et stabeis når det er noe han vil ha igjennom. Ruzicka er betydelig mildere i form, men har han fått beskjed om å skjære vis Peter Ruzicka gir seg i kast med å igjennom, gjør han det. Samlet ender han på spørre folk hva de synes om ham som 8 i konfliktløsning. Hleder, vil han bli saftig forvirret. Om De fleste mener han er god til å motivere, lag en fjerdedel vil mene at han viser leder- skape lagånd og utløse innsatsvilje (8). Men egenskaper godt under gjennomsnittet, de her er det om lag en fjerdedel som mener han fleste vil mene at han ligger litt over snittet, og ikke holder mål og ikke gir ham mer enn 5 og så har han en fanklubb som synes han rager 6. Det samme er tilfelle når det gjelder å bygge langt inn i himmelen når det gjelder å lede. et godt omdømme utad. Han ender på 8, men De mener Orkla-sjefen er lederskapets Petter flere gir ham rundt 5. Northug, med ualminnelige evner til å ta ut alt som skal til for å ta gull. Ingen av de over Beundrerne 60 lederene vi har vurdert har vært i nærhe- Det er til å undre seg over at «beundrerne» gir ten av Ruzicka når det gjelder å få 10 poeng ham ni og ti i omdømmebygging. Han driver på de ulike ledelseskriteriene. Han får 15 tiere riktignok med merkevarer som har et godt og de fordeler seg på halvparten av dem vi har omdømme, men selv er han lite på den offent- snakket med. lige arenaen som omdømmebygger. Den slags Det er også sjelden vi møter såpass roller elsker Stein Erik Hagen å ta seg av. sprikende oppfatninger om en leder. Det det Ingen steder er de sprikende oppfatningene er bred enighet om, er at han er god på å oppnå om han større enn når det gjelder etisk bevisst- disyn. Han jobber for at Orkla skal ta samfunns- «Både Peter resultater (8). Det spriker når det gjelder å het, integritet og verdiorientering (7,5). To gir ansvar, sier en BI-professor. gjennomføre omstillinger, alt fra 6 til 10, men ham 4, en gir han fem, men det oppveies av og Stein Erik han kommer samlet ut med 8. Det det er stor «beundrerne» som strør rundt seg med niere Sosiale egenskaper gir folk mye enighet om, er at han ikke utmerker seg på og tiere. Det samme gjelder evne til sosial teft, Flere Ukeavisen Ledelse har intervjuet minner om kreativitet, nytenkning og som pådriver for nærhet og evne til å komme godt ut av det med at Ruzicka ikke hadde nådd så langt som han har myndighet innovasjon. Dette er hans svakeste side (5,5), folk (7,5). gjort uten å inneha svært gode sosiale egenskaper. og ansvar. Da godt under toppsjefer flest. Peter Ruzicka klarer seg godt i Orkla. Han De mener han har gode rutiner for samarbeid, kommer til å bli. Det trenger et selskap som de kontakt med fagforeninger og leverandører. lærer man Fokus på drift siste 15 årene har hatt et forbruk av toppsjefer – Det er summen av dette som utgjør ledersti- å våge mer. Ruzicka har fokus på drift, hele tiden opptatt på nivå med verstingene på den amerikanske len hans, sammen med råskap og kynisme, sier Det er slike av å forbedre det han driver på med. Han er børsen. Med Hagen øverst ved styrebordet og en høyskolerektor. ingen imperiebygger, han har ingen spenstige gallionsfigur utad, og Ruzicka som henger i En byråleder i kommunikasjonsbransjen for- ledere du visjoner som får medarbeidere til å gispe, og stroppen i alle hverdagene, er Orkla endelig teller at Ruzicka er flink med mennesker, og at han liker å jobbe lanserer få spennende nyvinninger. Han går begynt å tjene penger igjen. Bare ikke en utlen- derfor kommer til å lykkes med omstillingsproses- ikke over bekken etter vann. Han forholder seg dig frister Hagen til å selge hele herligheten sen han er inne i. sammen til det han har. Han seiler etter den kursen han og lokker med at de skal få Ruzicka med på En tidligere lederkollega beskriver ham som med.» har fått oppgitt dag etter dag. Ingen brå kast, kjøpet. en empatisk leder. Han er «en av gutta», og liker å metodisk og målbevisst beveger han seg. Tidligere leder- fleipe, tulle og le. «Intet er nytt under solen», sier kollega av Peter – Både Peter og Stein Erik gir folk mye myndig- Forkynneren, underforstått, livet er de hver- Ruzicka het og ansvar. Da lærer man å våge mer. Det er dagene vi får utlevert. Ruzicka kunne sagt det «Han går ikke over slike ledere du liker å jobbe sammen med, sier selv. Han står på post dag ut og dag inn med eks-kollegaen. det han har fått ansvaret for. Det var dette Stein bekken etter vann. Andre beskriver Ruzicka mer som en disppel- Erik Hagen oppdaget. Han gjorde Ruzicka til figur, som har blitt dyrket av sjefen. sin fremste stattholder. Helt risikofritt. Ruzicka Han forholder seg – Det kan være en bra ting, men slike ledere er trofastheten og påliteligheten selv. kan lett bli for avhengige av sjefen sin. Hva skjer Han lar ikke ordene løpe av meg seg og er til det han har. Han når Hagen trekker seg tilbake? Det er forskjell på ingen ordets mann i den betydning at han har å være den som skaper situasjonene og det å bli mye på hjertet som han må få ut. Det som må seiler etter den skapt av situasjonene. Jeg frykter Ruzicka er mer i sies, er han presis og tydelig på. Internt forstår sistnevnte kategori, sier en ledelserådgiver. de hvor han vil og hva det handler om (8). Det kurs en han har – Han har overlevd i toppstillinger svært lenge, er også bred enighet om at han kan fatte tøffe og er nødt til å ha tilegnet seg sosiale ferdigheter. beslutninger (8). fått oppgitt dag Jeg har et godt inntrykk av ham, og han har utviklet Om hans evne til å løse konflikter, spriker en sympatisk væremåte som kan ha bidratt til at det veldig. Tre gir ham 10 poeng og tre 5,5 etter dag.» han har roet ned situasjonen i selskapet, sier en ledelsesprofessor. 14 Ledelse Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Lest om ledelse

Journalist Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. 7 spørsmål til Stress og press har jobbintervjuet sine kostnader På jobbjakt? I et Hvis arbeidsplassen er preget av jobbintervju gjelder det negativt stress over tid, kan det å prøve å finne ut om gå på helsa og bunnlinja løs. denne jobben faktisk En stor og økende mengde forskning innenfor En annen skjult kostnad er knyttet til man- er den rette for deg. positiv organisasjonspsykologi viser at et positivt glende engasjement, konstaterer Seppälä og arbeidsmiljø vil gi dramatiske fordeler for arbeids- Cameron, som viser til at stress på lang sikt hvis gå Jobbintervjuet er en sjanse for arbeidsgiver til å givere, medarbeidere og bunnlinjen. Det fastslår utover medarbeidernes engasjement på jobben. bli bedre kjent med søkeren, men muligheten går Emma Seppälä og Kim Cameron i et innlegg hos En studie fra Queens School of Business og Gallup også den andre veien. For deg som er på jobbjakt, er Harvard Business Review. De viser til at orga- Organization skal ifølge skribentene vise at dette intervjuet en mulighet til å stille spørsmål om både nisasjoner som er preget av stress og har noen igjen påvirker sykefraværet, antallet ulykker og feil arbeidsplass og stilling. skjulte kostnader, herunder kostnader knyttet til som gjøres på jobben. Produktiviteten og lønn- Karrierenettstedet The Muse lister i en artikkel medarbeideres helseproblemer. The American somheten faller. opp hele 51 spørsmål man kan bruke i et jobbinter- Psychological Association har eksempelvis En tredje kostnad handler om lojalitet. Selska- vju. Det skal her skytes inn at ingen, ei heller The estimert at den amerikanske økonomien mister per som ikke klarer å skape et godt arbeidsmiljø, Muse, anbefaler noen å fyre løs 51 spørsmål i et 550 milliarder arbeidsdager hvert år på grunn av risikerer rett og slett å miste sine ansatte. Det jobbintervju, men i lister som dette kan man få noen stress. Det finnes også ulike undersøkelser som betyr at de oftere enn andre må ut og lete etter gode ideer. Litt inspirasjon til hva slags spørsmål viser at stress trigger ulike sykdommer, herunder nye medarbeidere, med de rekrutterings- og opp- det er mulig å stille. Nedenfor har vi plukket ut syv hjertesykdom. læringskostnadene det innebærer. spørsmål fra listen: O Kan du si noen eksempler på hva slags prosjekter jeg ville jobbet med dersom jeg ble ansatt i denne stillingen? O Hva er de største utfordringene den som innehar denne stillingen vil møte? O Kan du si litt om den opplæringen/de utviklings- mulighetene dere tilbyr i tilknytning til stillingen? O Hva forventer dere at en i denne stillingen leverer av resultater de neste 12 månedene? Hvilken type O Hvordan ser dette selskapet ut om fem år? O Hvordan vil du beskrive måten man arbeider på her – er det typiske at man samarbeider eller at man jobber selvstendig? tenker er du? O Hva er de neste stegene i rekrutterings prosessen? Kjenner du deg igjen i en eller flere av deå tteåtte «tenketypene» «tenketypene»??

I ledelsesfaget og ulike typer konsulentvirksomhet O Eksperten – err opptattopptatt av objektivitetobjektivitet og iinnsikt.nnsikt. dukker det rett som det er opp teorier og verktøy der O Optimalisererenren – er opptattopptatt av å forbedrforbedree folk deles inn i ulike kategorier eller typer. Kritikken produktivitet og eeffektivtet.ffektivtet. mot den måten å tenke ledelse på er at det kan bli for O Produsenten – er opopptattptatt av fferdigstillelseerdigstillelse oogg enkelt. Vi er alle mennesker med ulike sider, og det momentum. er betimelig å stille spørsmål ved om vi kan settes O Coachen – tenkerker ppåå potensial og å dyrke/utvikle inn i én boks. Nå er det imidlertid opp til lederen – menneskene hvordan man bruker slike modeller og teorier, og Konsulentenee skrskriveriver uunderveisnderveis aatt den ene kategoriseringer kan få fram noen forskjeller som måten å tenke påå ikke nødvendigvisnødvendigvis utelukker en kan være til ettertanke. annen, men at dee hevder at det er Et – av mange – eksempler på «typologisering», noen mønstre i måmåtenten vi finner vi hos konsulentene Mark Bonchek, grunnleg- tenker på. Hva er den ger av Shift Thinking, og Elisa Steel, sjef i selskapet mest naturlige Jive. I innlegget «What kind of thinker are you?» hos tilnærmingen hbr.org skriver de to om at vi mennesker tenker på for deg og de ulikt vis, og lister opp følgende åtte typer som duk- du samarbeider ker opp i ulike kombinasjoner av måten vi fokuserer med? Ideen med og orienterer oss på: kategoriseringenn er O Utforskeren – tenker på å få fram kreative ideer. ifølge konsulenteneene O Planleggeren – tenker på å designe effektive at man kan samarbeidearbeide systemer. og kommuniseree bedre i et O Den energiske – tenker på å mobilisere folk til team hvis man kjennerjenner ssinin eegen,gen, oogg de handling. andres måte å tenkenke på.på. Hva tenker du O Den samlende – tenker på å bygge og styrke selv? Kjenner du igjen noen sider ved relasjoner. deg selv? Eller hosos noen påpå teamet ditt?ditt?

De børsnoterte selskapeneelskapene hadde vel 9 milliarderarder kroner i overskudddd fførør skatt i 3. kvartal i år. Dett gaga en % resultatgrad på 2,8,8 prosent, hvilket er en nedganggang fra 9,1 prosent i sammeme kvartal 2014. Dette ifølge Statistisk 2,8 sentralbyrå. Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Ledelse 15

3 tips til unge ledere Det er ikke alltid så lett å være ung og ny som leder. se på prosessen og hva som gikk galt. Deretter reflekterer de over hva slags konsekvenser I Sverige samlet stiftelsen Ungt Ledarskap og sikt, det vil si snakker om kundene, blir jobben feilen fikk, og hvorfor det er viktig at det blir rett speiderne tidligere i år 200 ledere for å diskutere fort forvandlet til et jag etter poeng og salgs- ved neste korsvei. hvordan man lærer av å mislykkes. Magasinet Chef konkurranser. Det mener Björgell blir kortsiktig, har gjengitt noe av diskusjonen i form av en lang og ikke særlig morsomt verken for medarbeidere O Slipp kontrollen: Når du slipper kontrollen og liste med tips til unge ledere. Dette er tre av dem: eller ledere i lengden. delegerer mer oppstår løsninger man selv ikke har tenkt på. Björgell mener dette er super- O Fokuser på hensikten, forklar hvorfor: O Lær gjennom å gjøre – og glem ikke å viktig. Hans tips når noen kommer og spør, er Martin Björgell (27) er markedssjef hos Handels- reflektere: Uten refleksjon blir det mye stille spørsmålet tilbake: Hva synes du at vi skal banken og tidligere leder for styret til Scouterna handling, men lite læring gjennom handling. gjøre? Medarbeidere som får tillit og føler at de (speiderne). Han sier til Chef at det er viktig at Björgell forteller at hvis noe går galt, forsøker blir respektert vil vokse, mener Björgell. De får de i banken er opptatt av kundene og deres han å ikke bare registrere og påpeke hva som er det også morsommere på jobben, og det kom- økonomiske trygghet. Hvis de ikke snakker hen- galt. Det gjelder også å ta seg et steg tilbake og mer opp flere ideer enn det ellers ville ha gjort.

– Roboter kommer Testet «e-post-fri» inn i ledergruppen uke Seniorforsker menerer roroboterbooter kankan HarHar du hørt histo- assistere ledere somm assiassistenterstenter rienrien om selskapet og analytikere i fremtiden.mtiden. somsom ba de ansatte omom å la være

Det skriver Dagens Næringsliv. Vegard Kolbjørnrudørnrud å sendes intern har doktorgrad i organisasjonsteori fra BI. Hanan har, sammen med en gruppe fra Accenture, sett på hva ee-post-po i en hel uke? digitaliseringen vil bety for arbeidslivet i fremtiden.mtiden. – Et av våre postulater er at roboter vil sittee i DaDa detdet italienskeit tekstilselskapet Gabel spurte bedriftenes ledergruppe i fremtiden, sier hann til dede ansatteansat om hva de bekymret seg mest over avisen. på jobben,jobbe svarte mange medarbeidere at de Med roboter mener han immaterielle roboter,boter, i sletslett medmed å håndtere de store mengdene med form av kognitiv teknologi – dataroboter somm kan interninteern e-post.e- Da ledelsen oppdaget dette, sanse, forstå, handle og lære ved at de oppdatereraterer sin bestemtebestemt de seg – ifølge BBC, som igjen viser egen algoritme. Faktisk har selskapet Deep Know-Know- tiltil nettstedetnettst til La Provincia di Como – for å ledge Ventures i Hong Kong allerede gitt styreplassreplass gjennomføregjennnom et eksperiment: De innførte en til en algoritme kalt Vital. Vital er den første robotenoboten i «e-post-fri»«e-post-f uke. verden med styreplass – og stemmerett. «Vi«Vi invitererin dere til å la være å bruke e-post – Det er vanskelig å vurdere fra utsiden hvorvor mye i internintern kommunikasjonk (mellom kolleger substans og hvor mye pr det var. Det var i allee fall bra ssomom jobberjob på samme sted), til fordel for pr for dem. Men det er også et frempek mot nnoeoe vi vil mermeer ddirekteir og umiddelbar kontakt», skrev få ser mer av, sier Kolbjørnrud til Dagens Næringsliv.ringsliv. lledelsen,edelse ironisk nok i en intern e-post, til sine Den sveitsiske ideelle organisasjonen Worldorld medammedarbeiderer Economic Forum spurte tidligere i år over 80000 SSelskapetsels sjef, Michele Moltrasio, sier bedriftsledere og teknologieksperter om nårr roboter titill BBCBBC at det ikke var lett å gjøre noe med vil få sitt virkelige gjennombrudd i «hvitsnipp-p- ee-postvanene,-post men at medarbeiderne tok jobber». 75 prosent svarte at det vil skje innenn 2025. u utfordringen.tford Han hevder at de ansatte er i ferd med å gjenoppdage gleden ved å ssnakkenakk sammen og møtes. Etter en uke ble «for«forbudet»b opphevet, men Moltrasio viser ttilil at eksperimentet var forsøket verdt - fordi det kank bidra til å forståelse og nytekning rrundtund måten folk jobber på.

«Jeg er ingen typisk leder. Jeg er flink til å løpe fort, men ikke til å drifte organiasjoner. Jeg er mye ute og reiser og sprer det glade budskap om Eat. Jeg er FOTO: VIDAR RUUD/ NTB SCANPIX flink til å mase, men jeg har ikke ledertalent.» Gunhild Stordalen, grunnlegger av Eat, forteller til Dagens Næringsliv at Jonathan Farnell fra i høst har fungert som adminsitrerende direktør i Eat.t 16 Ledelse Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Forhandlingsledelse

Forhandlinger med flere parter: Gi og ta i Paris

– Paris må markere det avgjørende vendepunk- Hva er best: En utvannet og utydelig avtale som tet, mente FNs generalsekretær Ban Ki-moon. alle skriver under på, eller at noen bestemmer – Klimatoppmøtet må få på plass en bindende avtale og en kontrollmekanisme som sørger for at seg for å ta konkrete grep, uavhengig av løftene overholdes, mener Tysklands forbunds- kansler Angela Merkel. konsensus. Det kommer an på alternativene, – Historien vil dømme statslederne og myndig- hetene hardt dersom de i desember 2015 lar denne mener forhandlingsekspert. I Paris er prestisjen muligheten gå fra seg, uttalte Frankrikes president François Hollande, mens Storbritannias Prins Char- så høy, at en utvannet avtale nok er å foretrekke. les ba verdens ledere om å «tenke på barnebarna». «Skal man Alt dette ble sagt i begynnelsen av det 12 dager dag skal klimaforhandlingene i Paris egentlig firmaet Simonsen Vogt Wiig, Sigurd Knudtzon. lange forhandlingsmøtet. Så dro de mektigste være ferdig. Sannsynligvis tas også lørdagen Han er ekspert på forhandlinger, og har skrevet finne en hjem, og overlot scenen til forhandlingsdelega- Ii bruk dersom man ikke er blitt enig. Klarer flere bøker om emnet. Han har også tatt for seg løsning og sjonene og og en og annen klimastatsråd. Kanksje man ikke å enes om en global klimaavtale, vil hele fenomenet med såkalt flerpartsforhandlinger, der kommer noen av toppolitikerne tilbake igjen for å 12 dager lenge toppmøtet ses på som mislykket. flere grupper – eller land, som i Paris – skal prøve komme til kaste glans ved en eventuell signering av avtalen. 175 land skal i denne perioden ha kommet frem å komme fram til enighet. enighet, er Hvor god – eller kanskje dårlig – den avtalen de til enighet om forhold der landene har både felles Hva er det egentlig som foregår når mange par- ender opp med egentlig er, vil bli debattert i sosiale og motstridende interesser. Utfordringene i for- ter forhandler over lang tid? det avgjø- og tradisjonelle medier nær deg i ukene som kom- handlingene har vært store. I bunn og grunn hand- En etter en har verdenslederne stått på talersto- rende å ha mer – uansett hvor i verden du måtte befinne deg. ler klimaforhandlingene om hva som er rettferdig. len i Paris og lagt ut om viktigheten av en global – En forhandlingssituasjon vil alltid være mer klimaavtale. klart for seg Tre viktige avklaringer kompleks når det er flere parter som skal for- – Vi har makt til å forandre fremtiden her og hva som er Advokat Sigurd Knudtzon mener forhandlingene handle med siktemål å komme frem til en felles nå. La oss begynne på jobben, sa Barack Obama i Paris har gjennomgått de samme fasene og de løsning, enn når det kun er to parter som skal da han besøkte Paris i starten av klimaforhand- alternativet samme prosessene som forhandlinger i nærings- forsøke å oppnå enighet, sier partner i advokat- lingene. til enighet» livet eller i politikken gjør når fløere parter sitter Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Ledelse 17

FOTO: NTB-SCANPIX. FOTO: AFP/NTB-SCANPIX.

I prosess: Statmi- nister Erna Solberg (H) forlater scenen med Frankrikes president François Hollande (th), USAs president Barak Obama og indiske statminister Naren- dra Modi (tv) i bakgrunnen under FNs klimakonfe- ranse i Paris 2015.

Før historiens dom: Frankrikes president Francois Hollande lytter til Tyskalnds forbundskansler Angela Merkel under klimatøppmøtet i Paris.

vil være «stridens kjerner» vil kunne registrere ker bevisst tid til å lytte på andre, påpeker forhand- at disse blir fordelt forskjellig, som igjen gir et lingseksperten. grunnlag for å komme frem til en hensiktsmes- – Og dersom man møter motstand mot eget sig løsning. standpunkt, skal man ikke komme med belærende motargumenter og fortelle hvordan ting egentlig O Muligheter: Ved en gjennomgang av partenes henger sammen. De som er gode lytter og stiller bakenforliggende interesser bør man se på gode spørsmål. Da får de motparten på glid gjen- hvile muligheter som kan være aktuelle løs- nom å spørre i stedet for å komme med motsvar. ninger i forhandlingene. Påfallende ofte gir en Ifølge Sigurd Knudtzon vet en god forhandler forhandlingsløsning seg selv ved å gå frem på hva som er de ulike partenes bakenforliggende denne måten, skriver Knudtzon i boken. interesser. – Skal man finne en løsning og komme til enig- Posisjoner i Paris het, er det i tillegg avgjørende å ha klart for seg Denne «Harvard-metoden» å forhandle på står hva som er alternativet til enighet, sier Knudtzon. gjerne i motsetning til en mer posisjonsbasert Dersom alternativet er til å leve med, eller en metode, hvor partene fremmer sine krav og så dog bedre enn en vassen forhandlingsløsning, beveger man seg i retning av en løsning ved å gi trenger man ikke strekke seg så langt. innrømmelser. – Dette er grunnleggende i alle forhandlinger. Alle I Paris snakkes det mye om posisjoner. Og de beslutninger måles jo opp mot alternativene. Slik fleste aktørene holder kortene tett til brystet helt til er det også med forhandlinger, påpeker advokaten. det nærmer seg slutten av forhandlingene. I Paris er det tre mulige alternativer: Sigurd Knudtzon mener det er sannsynlig at forhandlingene er posisjonsbaserte i plenum, men O Man enes om en felles, global avtale at det i de mange mindre gruppene av eksperter og toneangivende land kontinuerlig foregår reelle O Flere av deltakerne blir enige, mens noen forhandlinger der muligheter og alternativer kart- velger å stå utenfor legges ned i minste detalj. – Offisielt snakkes det om posisjoner, mens O Man kommer ikke til felles enighet, og det blir ulike koalisjoner forhandler for harde livet i kulis- ingen avtale. sene, sier han. Norges klimaminister Tine Sundtoft leder en Så mange vil tape så mye prestisje på at for- viktig gruppe i sluttforhandlingene, nemlig den handlingene bryter sammen i Paris, at de fleste som skal forsøke å konkretisere ambisjonsnivået tror man vil få en eller annen form for felles avtale. i en eventuell avtale. Det er en fordel for Norges Men for klimaet er det ikke sikkert det vil være den posisjon i forhandlingene, mener Knudtzon . beste løsningen. – Det er viktig å være den som skriver. Den som – Dersom det ikke blir noen avtale, men at setter ord på referatene og protokollene. Da blir Kina, USA, EU og andre store aktører likevel går man en premissleverandør for de videre samta- sammen om felles tiltak som monner, kan det bety lene, noe som gir både tillit og innflytelse, sier mye mer for klimaet enn om man har en felles Knudtzon. avtale basert på siste felles multiplum av hva 175 rundt forhandlingsbordet. En svært viktig del av slike forhandlinger med nasjoner kan gå med på, sier Knudtzon. Ved flerpartsforhandlinger vil den klassiske for- mange ulike deltakere handler om eierskap og I løpet av dagen, eller helgen, vet vi kanskje handlingsmetoden – den såkalte Harvard-metoden legitimitet. Derfor tar de gjerne veldig lang tid. svaret. – være særlig hensiktsmessig å ha i baktankene, – Alle må få anledning til å uttrykke seg og bli skriver han i boken «Å forhandle» fra 2014. Boken lyttet til. Det er viktig at de som deltar har tro på Fakta om klimatoppmøtet beskriver tre sentrale begreper preger en forhand- både prosessen og resultatet. Hvis ikke kan man i Paris lingssituasjon: glemme hele greia, sier Knudtzon. Han mener de som faktisk skal gjennomføre et forhandlingsre- O FN-konferanse som varer fra 30. november til O Alternativer: Hvilke alternativer har de respek- sultat også må ha eierskap til prosessen og resul- 11. desember 2015. tive parter til å komme frem til en frem forhandlet tatet. Alt for mange forhandlingsresultater har ikke O USAs Barack Obama, Kinas president Xi Jinping, løsning? Partenes alternativer må derfor ana- blitt gjennomført skikkelig, fordi dem det gjelder Erna Solberg og over hundre andre stats- og lyseres. Jo flere alternativer, jo bedre forhand- og de som faktisk skal foreta seg noe ikke har eier- regjeringssjefer ventes å delta på åpningsdagen. lingsposisjon og motsatt; jo færre alt ernativer, skap til prosessen og resultatet. O Målet er enighet om en ny internasjonal klima- jo dårligere forhandlingsposisjon. En analyse av WIIG. VOGT SIMONSEN FOTO: – I Paris ser vi at bare det å få et klapp på skulde- avtale som omfatter alle verdens land. partenes respektive alternativer vil vise maktfor- ren av Obama kan være nok til å få noen på glid. Å delingen mellom partene i forhandlingene. bli lyttet til er avgjørende, mener Knudtzon. O Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet På den annen side så må et resultat i Paris (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon. O Interesser: Hvilke interesser ligger bak det par- kunne selges på hjemmebane – hos de som skal tene ønsker å ivareta gjennom en forhandlingsløs- gjennomføre resultatet. O De nesten 200 landene i FN er bedt om å legge ning? Formålet med forhandlingene er jo å søke å – Obama og amerikanerne som forhandler i fram frivillige nasjonale utslippsmål i forkant ivareta partenes respektive og legitime interesser så Paris vil sikkert ønske å strekke seg lenger enn av møtet. langt råd er. Ved en nærmere analyse av partenes hva de kommer til å gjøre. Men de vet at de må få O Forrige gang landene prøvde å bli enige om en interesser vil en se at de har både felles interesser, avtalen gjennom i Kongressen hjemme i USA, og omfattende internasjonal avtale om utslipp- separate interesser – som kan tas hensyn fordi det det begrenser deres mandat. skutt var på klimatoppmøtet i København i ikke spiller noen rolle for andre parter – og interes- 2009. Det var ingen suksess. ser som står i direkte konflikt til hverandre. Ved en Lytt til motparten KILDE: NTB, UNFCCC nærmere analyse av konfliktinteressene, som jo De tunge aktørene og de beste forhandlerne bru- 18 Ledelse Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet – For oss er det viktigste å være åndelige ledere Som offiser i Frelsesarmeen er det ingen tvil om at man får sin lønn primært i himmelen, for fraværet av jordisk gods oppveies av kjærligheten til Gud. – Frelsesarmeen har blitt gitt tillit for å forvalte penger til beste Dick (63) og for andre, sier Dick Krommenhoek, leder av Vibeke Krom- Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. menhoek (59) O Dick er født i Neder- land. Har en master i Av Esben Hoff å eksponere for mye nød og elendighet. kor- og orkesterdirige- [email protected] Og alle bidrar, uansett hvor du befinner deg i ring fra konservato- organisasjonen. riet i Amsterdam. Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin – Det gjelder selvfølgelig også oss, sier Vibeke O Han leder, sammen «kraft, hva skal det da saltes med? Det duger Krommenhoek, som er dansk og gift med Dick. – med sin kone Vibeke, ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråk- Det er vår plikt å gjøre dette. Det er ikke noe som Frelsesarmeens kes ned av mennesker!» Matteus evg. 5: 13a. heter at det ikke er fint nok. Slik kan vi ikke tenke. arbeid i Norge, Island Meningen med dette er å ha saltet «i seg selv...». Før Dick Krommenhoek overtok som såkalt ter- og Færøyene. Lukas mente at saltet som har mistet sin kraft, ritorialleder – og kommandør - av Frelsesarmeen O Ekteparet ble offise- ikke engang kan brukes som gjødsel. Da blir det i Norge, Island og Færøyene var han og Vibeke rer i Frelsesarmeen i det helt verdiløst, fordi det mistet sin rensende stasjonert i Finland og før det Frankrike. Alltid 1983, og har tidli- og bevarende kraft. Lignelsen i dette er at da blir sammen – som ektepar. Sammen stod de også gere gjort tjeneste i også den kristne bekjennelsen verdiløs. bak oppstarten av Frelsesarméen i Kuwait, Mali Nederland, Danmark, Men ingen mennesker er i Frelsesarmeens og seks andre land. Med tilstedeværelse i 127 land Frankrike, Finland og øyne verdiløse, ingen er verdiløse menn, slik nå er Frelsesarmeen en stor internasjonale evange- Estland. avdøde Christopher Nielsen bretter dem ut i musi- lisk bevegelse, og, som det står i årsberetningen, O I løpet av sine mange calen med samme navn som har gått for fulle hus «en del av den universelle kirke». Her står også at år som offiserer på Nationaltheatret. Her handler det om damer og budskapet bygger på Bibelen, og at tjenestene er har de hatt ulike dop, tigging og øl, døde venner og udødelig kame- motivert av kjærligheten til Gud. Oppdraget er å oppgaver for Frel- ratskap. Det er bokstavelig talt rennesteinsfolket. forkynne Jesus Kristi evangelium og i hans navn sesarmeen, både møte menneskelige behov uten diskriminering». innen korps og som I Den sorte gryte – Vi lærte oss fransk, men finsk var vanskelig, territorialledere. Når den sorte gryten finner sin plass ved byens sier Dick. Språk er helt avgjørende i vårt arbeid, julegran, blir vi ikke bare minnet om julens og sier han. O Før de kom til Norge, Verdens Frelser som ble født, men også sorgen, bodde de i Helsinki fortvilelsen og fortapelsen hos menneskene, de Mål og middel og tjenestegjorde fattige blant oss, de saktmodige, som trenger en – Vi har en dimensjon som folk ønsker seg. Penger som territorialledere Vibeke og Dick Krommenhoek: Som ektepar er de godt varmende hånd, et leie for natten, hvor Frelsesar- er ikke et mål, men et middel, fortsetter Vibeke for Frelsesarmeen i ektepar og som ledere av Frelsesarmeen. meen kan tilby noe for både legeme, mage og sjel Krommenhoek. – Det er en lønn som er bygget på Finland og Estland. - tro og håp gjennom sin «salvasjonisme» – suppe, åndelige verdier, som Jesus’ eksempel. O Dick har jobbet med som vi nyter forståelse og respekt for det. For sam- såpe og frelse. Som ektepar er de godt samsnakket, lyttende å utvide Frelsesar- menlignet med mange andre land, sist Frankrike Det er et sterkt og tilbakevendende budskap, til hverandre med en naturlig respekt. De er opp- meens arbeid til nye hvor vi var utstasjonert, er kjennskapet til oss for- som det er mer behov for enn noen gang. Selv om tatt av dialog, ikke den salviske enetale, men på land, som Namibia, bausende høyt. Ja, selv om vi i denne omgang bare Fretex er blitt hipt blant vintagehipstere, merker å utfylle hverandre, som ektepar og som ledere Hellas, Burundi, Mali, har bodd her siden 2013, registrerer jeg at de aller de pågangen på deres mange sentre og mottak, av Frelsesarmeen. De inviterer deg gjerne inn i Kuwait, De forente fleste i Norge kjenner Frelsesarmeen, sier Dick hvor det både er en hånd å holde i, varm mat og varmen, både inn til dem og ikke minst det som er arabiske emirater, Krommenhoek. åndelig oppbygging dersom man ønsker det. Frel- formålet med det hele, forkynningen av Jesu Kristi Sierra Leone, Viet- I Frankrike har Frelsesarmeen en helt annen sesarmeen er raus slik; det ligger en stille respekt evangelium. De er effektive, men ikke stressende. nam og Nepal. Vibeke status og er langt mindre kjent enn i Norge. Der for mennesket slik vi valgte våre liv etter Syndefal- For det hviler en varmende ro i dette sjefskonto- har i samme periode måtte de klare seg med mye mindre enn her, «hvor let. Du må nok stumpe røyken utenfor og legge fra ret i 6. etasje på kommandør T. I. Øgrims plass 4 vært ansvarlig for de aldri har hatt det så godt». For det er ikke bare deg flaska, men et veldig påtrengende frelsessalg i Oslo. Kanskje også fordi det er 70-talls brunt og etableringen av Frel- de trengende som er avhengig av gaver og den er det ikke. fullstendig ukult, med effektiv linoleum på gulvet. sesarmeen i Polen. gode vilje. I de fleste land er også de som er kal- For du kan ikke være i tvil uansett. På bordet ligger et rikt utvalg tekniske dippedutter. let til tjeneste – soldater og offiserer – avhengig Samtidig er det få kristne eller andre veldige Utsikten til maktens og politikkens irrganger av dette. organisasjoner som blir overøst med så mye mam- er upåklagelig – til en tildekket høyblokk midt Frelsesarmeen inndeler sine ansatte i tre: Offi- mon som Frelsesarmeen, ikke bare oppunder jul, imot, regjeringskvartalene, mellom Den katolske serer/soldater, ansatte og frivillige, hvor det er flest men gjennom hele året. Av totale driftsinntekter St. Olav og Den protestantiske Trefoldighetskir- av den siste kategorien. i 2014 på 857 millioner kroner stammet 265 mil- ken. Frelsesarmeens hovedkvarter for Norge, Arbeidet som offiserer i Frelsesarmeen inne- lioner fra gaver, innsamlinger og kollekter, som Island og Færøyene er ett av de 46 administrative bærer å fremme Frelsesarmeens oppdrag: «å for- julegryta, som er en av de eldste innsamlingstra- enhetene – territoriene – som Frelsesarmeen har kynne Jesu Kristi evangelium og møte menneske- disjonene i Norge. I innsamlingsarbeidet er det delt verden inn i. lige behov uten diskriminering». Derfor er deres visse metoder de ikke ønsker å ta bruk, som spil- – Ytre rikdom hører ikke til i vår verden. Frel- fremste prioritet å virke ute blant folk, med fokus leautomater og telefonsalg. De ønsker heller ikke sesarmeen er et helt annet prosjekt, og det virker på fire fremtredende funksjoner i tjenesten: hyrde, Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Ledelse 19

FOTO: JBJ 16 år og et alternativ til datidens fyrstikkfabrikker fordi de eksisterende ikke tok hensyn til helse, miljø og sikkerhet. For mange av dem som har falt utenfor har de store systemene sluttet å fungere. De opplever en sviktende solidaritet. Dette møter Frelsesar- meens ved at Guds kjærlighet er grenseløs og livs- forvandlende, hvor alle mennesker har lik rett til forandring, utvikling og vekst. Ingenting av dette var en selvfølge i et strengt klassedelt samfunn i viktoriatidens England. – Men det Booth raskt fant ut, var at sultne og fornedrede mennesker ikke var i stand til å ta imot budskapet de kom med. Sulten, eller andre grunnleggende behov sto i veien. Denne erkjen- nelsen har vært viktig for hvordan Frelsesarmeen har arbeidet i alle år siden da, sier Dick.

Lederskap gjennom dialog Tre ord går igjen når de snakker om å lede en bedrift med over 1000 ansatte: Inspirere, inspisere og instruere – alt med respekt for enkeltmennes- ket og gjennom dialog, hvor de ansatte blir sett og hørt. – Jeg tror vi med hånden på hjertet kan si at vi er en svært transparent bedrift, hvor åpenhet blir tatt på alvor, sier Vibeke. – Ja, jeg vil si det så sterkt at det som er dagligdags i alle større bedrifter i dag, har vært vår metode lenge. Vi søker konsensus ved at alle blir hørt fordi vi tror på kraften i enkeltmen- nesket. – Dessuten var vår grunnlegger William Booth en viktig pådriver for kvinners likestilling blant annet ved å fullt ut akseptere kvinnelige ledere i alle ledd i organisasjonen. Jeg vil kalle vår lederstil for et «tjenende lederskap», sier hun. Hun blir supplert av sin mann. – Jeg er leder for Frelsesarmeen fordi Frelsesar- meen har gjort meg til leder. Mine to viktigste verk- tøy for å få til det er troverdighet og ydmykhet, som jeg mener hele vår organisasjon bygger på. I møte med trengende mennesker må du vise det. I bunn og grunn er jo dette nestekjærlighet. Men i alt vi gjør følger vi vår leder, som er Jesus. Han er vårt lys. Det er en klar og tydelig forpliktelse. Vår lederstil handler derfor om å innse våre begrensninger som mennesker. For oss er det viktig å ikke dømme. Vi skal vise vei gjennom eksempelets makt. Samtidig påpeker de at Frelsesarmeen ikke er en demokratisk organisasjon, for det gjelder andre regler tross alt. De er forpliktet til å følge teksten, men med visse tillempinger. For som det heter i Frelsesarmeens første av elleve trosartikler: «Vi tror Det gamle og Det nye testamente i Bibelen er inspirert av Gud, og at bare de gir den guddom- melige rettesnoren for kristen tro, lære og liv». Gud er med dem og beskytter dem. Lederteamet består av åtte personer og de har flere underutvalg som finansstyret, som vokter den enorme pengebingen til Frelsesarmeen i Norge, for tiden med over 300.000 millioner på samsnakket, lyttende til hverandre med en naturlig respekt. De er opptatt av dialog, ikke den salviske enetale, men på å utfylle hverandre, som konto. Her diskuteres alle større disposisjoner, for med alle de store og små pengegavene de får hele tiden, er det viktig å ha orden i sysakene. Derfor er forkynner, diakon og forvalter. avhengig av og bygde sitt bunnløse klassesamfunn de stolte over at alle revisorene så langt har holdt Offiserstjenesten er forankret i Jesu kall til disip- på. Dritten rant og synden florerte. Og midt blant Frelsesarmeens regnskapspraksis frem som for- pelskap. Disippelskap innebærer kall, etterfølgelse dem stod Herrens soldater og forkynte Guds ord i billedlig. og utsendelse. Etterfølgelse innebærer å leve nær «Formålet plettfrie uniformer. Det England Dickens levde i og – Formålet vårt er jo ikke å tjene penger, men Kristus, dele fellesskap med andre disipler, være i av var det samme William Booth ble fast bestemte å tjene Herren gjennom det arbeidet vi gjør. Det en livslang lærings- og dannelsesprosess, og selv vårt er jo på å frelse – «Alt som er i William Booth skal Gud gir et helt annet fokus. Sånn sett befinner vi oss i formidle Kristus til andre. Disiplene ble sendt «ut ikke å tjene ha», sa han 15 år gammel. Hans liv var parallelt to verdener, en verdslig og en åndelig, som alle i all verden». På samme måte må Frelsesarmeens med Dickens og Victoriatiden. religiøse samfunn, men vi må forholde oss til sam- offiserer – som alle først har vært soldater – belage penger, men De første organiserte møtene ble holdt på en funnet rundt oss. Men vi kan ikke la samfunnet seg på å gå inn i beordringssystem. å tjene Her- kveker-kirkegård, men etter hvert leide de lokaler. rundt oss definere vårt innhold, sier Dick krom- Det er, med andre ord, en tydelig bestilling. ren gjennom Da Booth en kveld så flere hundre mennesker sove menhoek. ute under Charing Cross Bridge, beordret han sin – Kristne bør yte den aller høyeste livskvalitet Fra samfunnets rennestein det arbei- sønn til å gjøre noe. Dermed ble et lager kjøpt og i alle faser av livet, supplerer han kone Vibeke. Da William Booth, født i 1829, valgte å stifte The det vi gjør. det ble satt opp enkle senger, og et enormt arbeid – I den 11 trosartikkelen hos dere heter det: «Vi Christian Revival Society (Kristen misjon) i Øst- hadde startet. Før sin død fikk William Booth se tror på sjelens udødelighet, kroppens oppstandelse, London den 2. juli 1865 sammen med sin kone Det gir et 1000 korps bli virkelighet i Storbritannia og at den alminnelige dom ved verdens ende, de rettfer- Catherine, var det «de beste av tider, det var de ver- helt annet bevegelsen han startet spredde seg til 58 land og diges evige lykke og de gudløses evige straff». Det ste av tider» i et univers befolket av alle de hjem- kolonier. er kraftig kost? søkte karakterene som Charles Dickens spredde fokus.» Selv skrev William Booth i 1890 boken om – Ja, det skjønner vi, og det kan virke fremmed- ut over sine mangfoldige sider; de hjemløse, Dick Krommen- sosiale reformer: «In the Darkest England and the gjørende, men det må leses inn i sin kontekst, sier prostituerte, fattige, ensomme, drukkenboltene, hoek, leder av Way Out!», som hadde sin klangbunn i den nød og Vibeke Krommenhoek. alenemødrene, tyvene og knektene, de gjerrige Frelsesarmeen i fattigdom som han og hans folk møtte i datidens – Evangeliet er for alle, og hovedbudskapet er at og tvilsomme – samfunnets mest «tvilsomme» Norge, Island og England. Han tok også initiativet til arbeidsledig- Gud elsker alle mennesker like høyt. Gud dømmer karakter, som det victorianske England var helt Færøyene hetskontorer, heving av den seksuelle lavalder til ikke. Det gjør heller ikke vi. 20 Ledelse Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet

Ny teknologi: Slik demper du teknostress

60 prosent av oss blir stresset av teknologi på jobb, viser undersøkelser. Stress på arbeidsplassen som følge av ikt og annen moderne teknologi kan både forebygges og dempes ved enkle ledertiltak.

Av Steinar Sund høyskole. I løpet av en fireårsperiode har de gjen- e-poster har samlet seg opp i løpet av fridagen [email protected] nomført to store undersøkelser, én i offentlig for- og må gås gjennom og besvares, et program man valtning og én i næringslivet. Undersøkelsene har nylig har tatt i bruk krasjer eller henger, i tillegg har egrepet teknostress ble ifølge professor vist at så mye som 60 prosent av medarbeiderne mange ledere og andre ansatte forventninger om Øystein Sørebø ved Handelshøyskolen og opplever uhensiktsmessig høy stressbelastningen at arbeidstakeren skal være tilgjengelige elektro- BHøgskolen i Buskerud og Vestfold lansert rundt sin bruk av ikt i jobbsituasjonen. nisk også på fritiden. av psykologen Craig Brod i 1984. Han beskrev – Den store stressbelastningen gir arbeidsta- «Ikt kan Mange opplever det å ta i bruk ny program- dette som en moderne sykdom forårsaket av en kerne en følelse av inkompetanse og hjelpeløshet, vare på arbeidsplassen som en tung og krevende manglende evne til å takle datamaskiner på en noe som i neste instans viser seg å dempe deres tilføre en prosess og mange føler usikkerhet knyttet til sunn måte. motivasjon til å bruke ikt i jobbsammenheng, for- arbeidsgiver hva som er siste versjon av et dokument de nylig – Med andre ord kan vi si at jobbrelatert tek- klarer han. lagret på harddisken, nettområdet, minnepinnen nostress handler om den formen for mentalt stress en ubegren- eller i nettskyen. arbeidstakere kan oppleve i forbindelse med sin Ikt-utfordringer set mengde – Når mengden av slike ikt-relaterte krav blir bruk av ikt i jobbsituasjonen, forklarer han. Stressopplevelsen oppstår som en følge av tek- store og arbeidstakeren ikke har kapasitet i form Sørebø har selv forsket på fenomenet sammen nologiske utfordringer mange arbeidstakere i med arbeids- av eksempelvis kompetanse og motivasjon til å med Anna Mette Fuglseth ved Norges Handels- dag opplever på arbeidsplassen: En stor mengde oppgaver» håndtere disse, så kan resultatet i første runde bli Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Ledelse 21

Lederverktøy stress og i andre runde utbrenthet og sykmel- lig eller at lyden ikke er der. Slik erfaring skaper ding, fastslår HBV-professoren. usikkerhet rundt teknologibruk, sier han.

Flere årsaker Grunnleggende utrygghet: For det femte vil FOTO: DREAMSTIME. FOTO: Takle teknostress Sørebø peker på fem årsakskategorier som kan summen av negative erfaringer rundt ikt på forårsake teknostress. arbeidsplassen kunne gi en grunnleggende utrygghet i relasjon til egen jobb. Overbelastning: For det første kan arbeidsta- – Blir denne utryggheten stor nok, frykter blant ansatte kere bli overbelastet med arbeidsoppgaver. arbeidstakeren for sin jobb i fremtiden, fastslår – Ikt kan tilføre en arbeidsgiver en ubegrenset han. O Sørg for god og lett tilgjengelig brukerstøtte både i form av kyndig mengde med arbeidsoppgaver, forklarer han. Samtidig presiserer Sørebø at det ikke nød- ikt-personell og dyktige superbrukere. Det kan ikke overinvesteres i E-poster, sms-er og møteinnkallinger sendes vendigvis er slik at hver enkelt av disse faktorene brukerstøtte-tiltak. ut på mange arbeidsplasser uten at ansvars- gir grobunn for teknostress, men det er disse fem O Gi de ansatte muligheter for å gjennomføre kompetanseheving områder og arbeidsoppgaver er veldefinert og faktorene tilsammen som i verste konsekvens innenfor ikt, både ved interne kurs og ved å finansiere eksterne kurs avgrenset. kan medføre utbrenthet og sykmelding. av typen Datakortet. O Oppfordre de ansatte til ikke å ta med seg jobben hjem og ta helt fri fra Bruker fritiden: Sørebø peker videre på at tek- Tre forebyggende tiltak jobbrelatert ikt-bruk på fritiden. nologi i form av moderne smarttelefoner og Professoren fra HBV og Handelshøyskolen peker O Tenk gjennom om kontinuerlige oppgraderinger av programvare er laptoper gjør det altfor enkelt å ta i bruk litt av spesielt på tre kategorier av tiltak som kan gjen- nødvendig. Ikke utsett arbeidstakerne for alt for mange teknologiske fritiden eller ferien for å få gjort det man ikke nomføres for å forebygge og dempe ikt-relatert endringer samtidig. rakk da man var på jobb. stress. Brukerstøtte er viktig. – Det handler om å gi arbeidstakere tilgang O Involver ansatte i innkjøps- og utviklingsprosesser ved investering i Vanskelig og komplisert: For det tredje viser til hjelp fra ikt-kompetente personer i form av ny teknologi. Involvering skaper engasjement og entusiasme. han til at dagens ikt-teknologi er preget av kom- eksempelvis superbrukere og helpdesk-tjenes- O Ledelsen må gå foran med et godt eksempel. Ledere med ekte engasje- pleksitet. Utviklingen skjer raskt og teknologien ter, eller begge deler, forklarer han. ment i teknologi er gode rollemodeller for ansattes bruk av ikt. blir i manges øyne ikke enklere å bruke og heller Han legger til at det er viktig at slike tjenester ikke mer stabil. Han viser også til at nye gren- har høy faglig og pedagogisk kvalitet og at de sesnitt og nye versjoner av programvare har en leverer umiddelbar hjelp når problemer oppstår. tendens til å krasje eller henge. Et annet viktig tiltak er å gi brukerne tilbud Professor om å heve sin ikt-kompetanse gjennom interne Øystein Sørebø Usikkerhet: En fjerde faktor som kan være med opplæringstiltak og gjerne også sammen med har forsket på å utløse teknostress er usikkerheten og følelsen finansiering av eksterne kurs, som eksempelvis FOTO: PRIVAT. FOTO: teknostress på arbeidsplassen, av at noe kan gå galt, for eksempel når man er Datakortet. og sier det ansvarlig for å arrangere en videokonferanse – Sist, men ikke minst, er det viktig med invol- i verste fall kan eller bruke avansert digitalt presentasjonsutstyr vering i beslutninger rundt innføring av ny tek- føre til utbrenthet foran en stor forsamling. nologi og opplevelsen av at både kolleger og og sykmelding – Mange har opplevd at filmsnutten de skulle arbeidsgiver viser entusiasme for ny teknologi, blant ansatte. vise ikke starter, at weblinken ikke er tilgjenge- mener han.

AFF SAMSPILL & LEDELSE med Paul Moxnes Praktisk lederutviklingsprogram med faglig tyngde

Professor Paul Moxnes har utviklet og +9$9,/'82331c" drevet Samspill & Ledelse i 20 år. • Økt forståelse av samspill og ledelse i og 1 UPHUH¿UHWXVHQIRUQ¡\GHGHOWDNHUHKDU mellom grupper JMHQQRPI¡UWSURJUDPPHW9LIRUWVHWWHU ‡6W¡UUHEHYLVVWKHWRPHJHQSnYLUNQLQJ VXNVHVVHQRJLQYLWHUHUWLOHWQ\WWSURJUDP  PDNWRJLQQÀ\WHOVH med oppstart 25. januar 2016 i Oslo. • Økt forståelse for hvordan du som person preger lederrollen +9$.-(11(7(*1(5352*5$00(7" Paul Moxnes ‡6W¡UUHEHYLVVWKHWRPHJQHYDOJRJ Foreleser ‡ 5HOHYDQWHSUDNWLVNH¡YHOVHU  EHVOXWQLQJHU ‡ 6NUHGGHUV\GGSV\NRORJLVNWHRUL ‡ .XQQVNDSRPLQQRYDVMRQRJNUHDWLYLWHWL • Utforskning av spennende gruppe- grupper  G\QDPLNN )RUPHULQIRUPDVMRQNRQWDNWSURJUDP • 20 års norsk og internasjonal forskning DQVYDUOLJ.DUL*\VWDGWOIHOOHU omsatt til praktisk lederutvikling se aff.no

$))HU1RUJHVVW¡UVWHOHGHOVHRJRUJDQLVDVMRQVXWYLNOLQJVPLOM¡PHGNRPSHWHQWHPHGDUEHLGHUH 0RUWHQ(LNHODQG IRUGHOWSnNRQWRUL%HUJHQ2VOR6WDYDQJHURJ.¡EHQKDYQ$))1++HUEODQWGHEHVWHLYHUGHQ Fagansvarlig og Sn)LQDQFLDO7LPHVnUOLJHUDQJHULQJHUDYHWWHURJYLGHUHXWGDQQLQJVSURJUDPPHUL± foreleser 22 Ledelse Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett

Spør juristene Advokatguiden Advokat og partner Kari Bergeius Andersen og advokat og partner Arvid R. Ødegård i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Med seg har de også Elisabeth Dolva Sandøy og Marianne Gjerstad. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Mariboesgate 8, 0183 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@ sbdl.no, [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Når utløper for- T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no trinnsretten? En oppsagt ansatt mener han har fortinnsrett til ny stilling.

Spørsmål: Jeg eier og driver en transportfor- mer å gjøre, og det er aktuelt å ansette nye sjåfører. Tlf 23 89 75 700 Runarr Homble, Ole Kristian Olsby retning med et par titalls lastebiler. For et drøyt Den oppsagte har meldt seg og mener han har Trond Erik Solheim, Tore Lerheim år siden hadde firmaet mindre å gjøre og sa opp fortrinnsrett. Han mener han har det i ett år etter www.homble-olsby.nohomble-olsby.no et par sjåfører. Jeg valgte blant andre en av dem fratreden. Har han rett? fordi han faktisk er en noe uvøren sjåfør med Lastebileier Advokatfirmaet som er spesialisertsialisert innen arbeidslivearbeidslivets juss en slem skadestatistikk. Nettopp han reiste sak og hadde følgelig rett til å stå i stilling. Da dom Svar: Neppe. Fortrinnsretten varer i ett år etter forelå utpå ettersommeren vant bedriften. Ved- utløp av ordinær oppsigelsestiden. Dette er det kommende hadde imidlertid stått i stilling. Da som klart fremgår av fortrinnsrettsbestemmelsen Den beste måten å løse rettslige han valgte å ikke anke, fratrådte han da dommen i arbeidsmiljøloven. Arbeidstager får ikke utvidet ble rettskraftig i oktober. Da hadde han faktisk stått denne fortrinnsretten ved å stå i stillingen etter å problemer på, er å unngå dem. i stilling i over ett år etter oppsigelsestidens utløp. ha reist oppsigelsessak. Nylig har vi på grunn av en ny større kunde fått SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård

T 23 01 01 01 E [email protected] Manglende lønns- www.bullco.no utbetaling Kan jeg fratre umiddelbart?

Spørsmål: Kan jeg som arbeidstaker umid- rende arbeidsforhold umiddelbart uten hensyn BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. delbart fratre arbeidsforholdet og begynne i ny til oppsigelsestiden dersom arbeidsgiver vesentlig Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. jobb når min nåværende arbeidsgiver ikke betaler misligholder arbeidsavtalen. Da vil det foreligge lønn? Jeg mistenker at min nåværende arbeidsgi- hevingsgrunn. Manglende lønnsutbetaling vil ver har alvorlige likviditetsutfordringer og er nå 14 være slikt vesentlig mislighold. Det er noe uklart dager forsinket i lønnsutbetalingen. Hvor lenge hvor lenge du som arbeidstaker må finne deg i en STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo PHONE +47 4690 3000 E-MAIL [email protected] WEB baa.no må jeg vente for å kunne fratre uten hensyn til forsinkelse i lønnsutbetalingen. Jeg går ut fra at 14 oppsigelsestiden? dager vil være tilstrekkelig, og at du i dette tilfelle Frustrert arbeidstaker kan fratre arbeidsforholdet umiddelbart. Under- retning til arbeidsgiver bør skje skriftlig. Svar: Du som arbeidstaker kan fratre ditt nåvæ- SBDL v/advokatfullmektig Elisabeth Dolva Sandøy Annonsere her? Ring Lena Vigre på telefon 22 310 231 E-post: [email protected] Rett til egenmelding Kan jeg frata en ansatt retten til egenmelding? Sulten på mer stoff om

Spørsmål: Vi har nylig ansatt en konsulent i arbeidstakers fravær ikke skyldes sykdom. Dette ledelse og arbeidsliv? vårt firma som allerede har en del fravær og har kan etter omstendighetene være aktuelt dersom Prøv Ukeavisen Ledelse levert egenmeldinger for dette. Nå lurer jeg på arbeidstaker rutinemessig nytter egenmelding i om jeg kan frata den ansatte retten til å levere høysesonger, ved inneklemte dager eller dersom egenmelding? andre ytre omstendigheter kan tilsi at arbeids- HR Manager takers fravær ikke skyldes arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade. Du sier ikke noe Gratis Svar: Du skriver ikke hvor lenge vedkommende om hvorfor du ønsker å frata den ansatte retten til har vært ansatt. For å ha rett til å bruke egenmel- egenmelding, så dette må du vurdere nærmere. ding må en ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i Egenmeldingsretten til den ansatte går uansett minst to måneder. En egenmelding kan benyttes ikke tapt automatisk, det er arbeidsgiver som må i 4 uker i inntil tre kalenderdager. En arbeidstaker kan treffe en beslutning om tap av retten til å nytte imidlertid bli fratatt egenmeldingsretten der- egenmelding. Arbeidstaker skal gis anledning som vedkommende misbruker ordningen. Det til å uttale seg før beslutning om tap av egen- Send SMS gjelder for det første dersom arbeidstaker i løpet meldingsretten treffes. Videre bør beslutningen av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten å treffes skriftlig. Dersom arbeidsgiver fratar den LEDELSE UL legge frem legeerklæring. Egenmeldingsretten ansatte egenmeldingsretten, skal beslutningen kan også tapes ved færre enn fire fravær der- revurderes etter seks måneder. til 2030 som arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at SBDL v/ advokat Marianne Gjerstad

24 Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Samfunn

Klimahåp Gir klimahåp En håndfull ingeniører i Porsgrunn kan hamle opp med klimagassutslipp tilsvarende 100 millioner tonn CO2 i året med sin oppfinnelse. Det er dobbelt så mye som Norge slipper ut samlet. I all stillhet har denne teknologien allerede fjernet klimagasser tilsvarende halvparten av Norges utslipp.

Av Tarjei Leer-Salvesen [email protected]

Mye klimaeffekt i en liten ting. I det stille, og over mange år, har ingeniørene til Yara jobbet med et stort miljø prosjekt. Bak: Alf Holmelid, seniorråd- giver ved Universitetet i Agder. Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Samfunn 25

FOTO: YARA KLIMA- HÅP I forbindelse med klimatopp- møtet i Paris i begynnelsen av desember vil vi fokusere på teknologi som medfører sub- stansielle kutt i utslipp av klimagasser. 26 Samfunn Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Klimahåp

Hvordan kunne David Waller (til venstre) og de andre forskerne få armslag til å utvikle teknologi for å løse et problem ingen forlangte en Når Alf Holmelid, seniorrådgiver ved Universitetet i Agder, blir spurt løsning på? Forskningssjef Odd-Arne Lorentsen mener bedriftens ledelse på 90-tallet var sjeldent fremsynte. historien om Yaras katalysator helt klart en slik god idé.

ens miljøbevegelsen og politikerne gjør leggelser. Noen har faktisk funnet på noe lurt. «Landbasert som sammen med Sam Eyde grunnla Hydro og seg klare til Paris-toppmøtet om verdens Det var enkelte som var oppmerksomme på innførte lysbueteknologien som produserte kunst- Mklima, setter pressens kommentatorer Yara den gangen. En av dem var Dagens Nærings- industri har gjødsel i stor skala for første gang. seg godt til rette og venter på nyhetene. Ingen for- livs kommentator Kjetil Bragli Alstadheim, som kuttet utslip- Senere ble metoden hans utkonkurrert. Det var venter det store gjennombruddet denne gangen i en kommentar brukte prosjektet som en kon- mindre energikrevende og rimeligere å brenne heller, selv om værfenomenet El Niño er ekstra trast til regjeringen Stoltenbergs «månelandings- pene med ammoniakk, som er produsert fra naturgass. Og kraftig i år, og til tross for at tidenes superorkan prosjekt» med karbonfangst på Mongstad. Han nesten 40 her er vi ved kjernen av problemet. nettopp har truffet vestkysten av Mexico med skrev: «Kanskje Yaras løsning rett og slett er for prosent.» Når man brenner ammoniakk for å lage kunst- enorm kraft. enkel. Mens CO2-rensing av gasskraft på Kårstø gjødsel, ønsker man å oppnå en prosess som ender Utslippene av klimagasser fra menneskelig er anslått å koste 700 kroner per tonn CO2, kos- opp med nitrater som planter kan nyttegjøre seg aktivitet stiger, togradersmålet virker som en fjern ter Yaras renseløsning cirka åtte kroner per tonn, av, for eksempel kalksalpeter. Som bi produkt får utopi, selv om virkningene av bare to graders glo- ifølge Yaras miljøsjef Tore K. Jenssen. Det er for man en del dinitrogenoksid (N2O), mest kjent som bal oppvarming i seg selv vil være dramatiske. Få billig til å være visjonært.» lystgass. Med mindre du puster den direkte inn tror det er mulig å få til noe som monner. Veks- I 2007 ble det reist spørsmål ved om norske som bedøvelse hos tannlegen eller på fødestuen, lende norske regjeringer har de siste årene lovet å myndigheter kunne være med på å spre patentet er det lite ved lystgassutslippene som fremkal- redusere utslippene med 30 prosent, 40 prosent og i utlandet. Det var laber interesse for den tanken ler latter. Gassen er 300 ganger mer potent som noen lovet enda mer. Når dette skrives er det ennå i det politiske miljøet. Så døde også medieinte- klimagass enn CO2. Vi snakker om et av de mest uvisst om politikerne oppnår en avtale i Paris. Men ressen ut. Mongstad-prosjektet fikk mestepar- substansielle bidragene til å gjøre verden til et var- om de gjør det, vil de forpliktende løftene ligge ten av pengene og oppmerksomheten rundt alt mere sted, etter CO2 og metan. fram i tid. Og de vil være målsetninger, ikke reali- som dreide seg om klimateknologi. Det gikk galt. Lystgassutslippene øker globalt, og er ventet teter som er oppnådd. Månelandingen på Mongstad er avlyst. å dobles innen år 2050. Og gassen har også en I Kyoto i Japan lovet Norge i 1997 å stabilisere Men hva var nå dette Yara-prosjektet og hvor- annen dyster effekt: den ødelegger ozonlaget. sine utslipp av klimagasser målt mot 1990-nivå. dan gikk det med det? Montrealprotokollen for å få slutt på utslippene Men veitrafikken slipper ut mye mer enn før. Jeg kontakter Randers igjen, som har blitt eme- av KFK-gasser var stjerneeksempelet på at politi- Skipsfart og luftfart øker jevnt og trutt, og utslip- ritus i mellomtiden. Jobbet de videre med dette? kerne klarte å ta tak i et eksistensielt miljøproblem pene fra olje- og gassproduksjon i Norge har økt Og jo, han mener at de kanskje kan ha gjort det. og finne en løsning. Nå truer andre utslipp med å med 91 prosent i perioden frem til 2014. Nå skulle Han kjenner ikke utviklingen i detalj, men mener ødelegge effekten av den seieren. pilene ha begynt å peke nedover. dette kan være et hyggelig eksempel på «grønn Men nok om det. La oss dra tilbake til frem- vekst» i praksis. Litt grunnlag for håp. tiden. Det er gått ni år siden jeg intervjuet Jørgen Randers første gang. Han var leder av det regje- Turen går til Porsgrunn. Nærmere bestemt til I 1990 begynte en liten gruppe ingeniører på ringsoppnevnte Lavutslippsutvalget, som la frem Herøya, hvor Yara (tidligere Hydro Agri) har pro- Herøya å sysle med en idé. De lurte på om det en rapport med anbefalinger til politikerne om hva dusert kunstgjødsel siden 1929. kunne være mulig å fjerne lystgassen fullstendig de kan gjøre for å få ned utslippene av klimagasser Det er mange måter å se Herøya Industripark før prosessgassen slippes ut i luften. Lystgass består i Norge. på. Det er en viktig arbeidsplass, som samler 80 tross alt bare av nitrogen og oksygenatomer, hver Randers, professor i klimastrategi på BI, var firmaer og fabrikker som driver med proses- for seg to ordinære bestanddeler i luften vi puster i. ingen tilhenger av å løse problemene med kvote- skjemi. Få steder kan skilte med høyere produk- Kunne de klare det, ville en viktig del av klima- kjøp. Han ville ha tiltak man kan se og måle virk- sjon per kvadratkilometer. Men halvøya har også problemet være løst. ningen av. Etter intervjuet trekker han meg til side en viktig plass i norsk miljøhistorie. Kampen mot På toget på vei til Herøya registrerer jeg et radio- og snakker om et prosjekt som gjør ham optimis- forurensingen herfra var viktig for å forme den innslag med miljøvernminister Sundtoft. Hun sier tisk. Han sier at om noen år, bør noen undersøke moderne norske miljøbevegelsen. Det var her Bel- hun gleder seg til Paris-toppmøtet. Det er ende- hvordan det gikk med Yara og lystgassen. lona avslørte at Hydro hadde gravd ned mengder lig håp om en ny, bindende politisk avtale. Hun Ni år senere, er det én sektor som slipper ut med kvikksølv. Få steder har hatt høyere utslipp i modererer seg fort. Det er nemlig lite håp om en dramatisk mye mindre klimagasser enn de gjorde forhold til arealene. avtale hvor utslippskuttene monner. Og tograders- før. Landbasert industri har kuttet utslippene med I dag skinner sola. På en sokkel i Forsknings- målet later til å være helt forlatt. nesten 40 prosent. Og det skyldes ikke bare ned- parken hilser jeg på Kristian Birkeland, mannen David Waller heter en av mennene vi skal møte, Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Samfunn 27

om hvilke teknologier som gir ham håp i klimasaken, svarer han at Marianne Grønvold viser frem instrumenter som måler stoffenes vekttap som funksjon av temperatur med nøyaktighet ned på tusende- ler av et gram. Slik kan man dokumentere det nye stoffets stabilitet.

som var med fra starten. Han kaller seg «chief «Jeg tror vi blanding av koboltoksid, aluminiumoksid og mag- femti ventiler fra pc-en sin på kontrollrommet, for engineer» og «senior catalyst expert». nesiumoksid. De la en mengde små grå piller av å få den riktige gassblandingen. Her lager de sin Mannen har vært på fabrikken i snart tredve må konsta- metalloksidene inn i en forsøksreaktor og utsatte egen røykgass akkurat slik de vil ha den. år, og var med i gruppen som satte i gang med å tere at dette den for prosessgass. Og det virket! Effekten var På små skilt ved de ulike rørene som fører gass løse problemet med lystgass som klimagass før det stor den første dagen, men avtok dessverre raskt. til reaktoren står det NH3, NO2, NO, Ar, CO, CO2. overhodet var anerkjent politisk som et problem. var en av Først 90 prosents virkning, og deretter jevnt fall i På ett rør står det bare «Luft». Han ser ikke ut som en miljøverner, og høres ikke de gangene kurven de neste dagene. Forskningssjef Odd-Arne Lorentsen forteller ut som en heller. – Jeg er kjemiker, og spurte meg selv hvorfor at det er 20 ulike nasjonaliteter blant forskerne og Men han forteller likevel om hvordan man, ledelsen metallet hadde endret farge. Det var blitt grønt. laborantene som er ansatt her. Geppert er en av rent faglig, erkjente at lystgassutslippene hadde en var virkelig Heldigvis sa lederne våre at vi skulle få forske mange tyskere på anlegget. Waller er som nevnt større innvirkning på klimaendringene enn man fremsynte» videre for å finne ut hvorfor eksperimentet var opprinnelig brite. tok høyde for i samfunnsdebatten. De hadde et vellykket i starten, men mistet effekten etter hvert. – Hva var det som gjorde at dere klarte det? ønske om å finne en løsning. Odd-Arne De fant ut hvorfor de hadde feilet. Magnesium- – Det hjelper å ha en kapitalsterk eier som ga Men de hadde noen utfordringer foran seg; Lorentsen, oksidet var ikke stabilt nok. De erstattet det med et oss tid og ressurser til å satse på dette. Men det Prosjektet ville ta flere år, om de overhodet ville forsknings sjef annet stoff, ceriumoksid, og forsøkte på ny. var også viktig at vi er her, midt på Herøya, og har lykkes. Det måtte potensielt utvikles et helt nytt Yara Denne gangen var testene mer vellykket. nærhet til et anlegg hvor vi kan teste ideene i et materiale og en ny teknikk. Kostnadene kunne Blandingen var stabil. Men det gjensto mye arbeid virkelig miljø, sier Lorentsen. raskt komme opp i et tresifret millionbeløp. Det før en løsning var ferdig utviklet. De måtte jobbe var ikke noe myndighetspålegg om å gjøre dette videre med å finjustere blandingen av oksidene og – Det er fire hundre slike anlegg i verden, fortel- Det var ikke noe åpenbart marked for en slik opp- finne en fysisk form som var godt egnet. Dessuten ler Waller. finnelse, hvis de lyktes. måtte effekten dokumenteres grundig og testes i Han mener fire hundre produksjonslinjer. – Unnskyld, David, men hvordan får man ledel- et pilotanlegg. Fabrikken i Porsgrunn teller som tre, siden det er sen i et børsnotert selskap som skal tjene penger, med tre anlegg av ulike årgang som til sammen utgjør på noe slikt? Marianne Grønvold viser oss inn på noen av Yaras produksjonsanlegg her. Waller smiler forsiktig. de mange laboratoriene Yara disponerer i Herøya – Det gir et nokså oversiktlig marked. Yara er – Jeg var ikke med på diskusjonene på høyt Forskningspark. største aktør. Når vi har tatt i bruk en ny teknologi, nivå. Vi skulle bare gjøre jobben. – Hver gang noen vil ta i bruk et nytt stoff, må så er det en god referanse for de andre produsen- Forskningssjef Odd-Arne Lorentsen vet litt vi teste det grundig her, sier hun. tene, supplerer Lorentsen. mer: Grønvold viser frem instrumenter som måler Yara har lisensiert katalysatorteknologien – Jeg tror vi må konstatere at dette var en av de stoffenes vekttap som funksjon av temperatur videre nå. De får andre til å produsere den og gangene ledelsen var virkelig fremsynte. De så at med nøyaktighet ned på tusendeler av et gram. andre til å selge den. Selv mottar de en prosent- dette er et problem som før eller siden vil dukke Et annet apparat måler partikkelstørrelser i nano- andel av inntektene hver gang en ny fabrikk hos opp. En eller annen gang vil det komme krav om meter. en konkurrent tar produktet i bruk. å rense opp i dette, og når den dagen kommer vil – Hva trenger dere det til? Noen av fabrikkene ligger i utviklingsland, og det lønne seg å ha utviklet en god løsning. – Når vi lager en katalysator, ønsker vi en form har fått godkjent installeringen av produktet som som gir størst mulig overflate for kontakt med gas- klimakvoteprosjekt under «Den grønne utviklings- David Waller og kollegene hans disponerer en sen som skal spaltes. Det er mikroskopiske porer mekanismen» (CDM). rekke laboratorier i forskningsparken på Herøya. i materialene. Enkelte stoffer kan ha 200 kvadrat- – Det kan gi litt bedre økonomi i dette for fabrik- Før de kunne vite hvor de skulle lete, satte de i meter overflate per gram. ker som ligger i land som Kina. Det er ikke all ver- gang et litteratursøk tilbake til 1930. Waller er fra Noen av testene det er gjort mange av her, er dens store kostnader vi snakker om, men noe er England, og da han tok sin doktorgrad i kataly- målinger av hvordan materialet som er utviklet det jo, sier Lorentsen. satorteknologi hadde han hatt en veileder som responderer på ulike gassblandinger under høyt – Det viktige er at det er lett å installere også i allerede på 50-tallet hadde publisert en artikkel trykk og høy temperatur. eksisterende anlegg, uten behov for ombygginger om koboltholdige oksiders virkninger som kata- Tim Geppert viser frem en nesten helt ny test- eller ekstra produksjonsstans. lysatorer. lab med en datastyrt pilot hvor gasser blandes For Yaras del gikk regnestykket fint opp Det første stoffet forskerne tok i bruk var en ved 200-400 grader i en forsøksreaktor. Han styrer til slutt. 28 Samfunn Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Klimahåp

På Herøya er 80 bedrifter samlet på et lite område. Flere av dem har tilgang til forskningssenteret, hvor Yara har utviklet katalysatorteknologien sin. Forskningssjef Odd-Arne Lorentsen beskriver nærheten til

– Vi har fått igjen alle utviklingskostnadene. lig energis offshore vindprosjekt Norcowe, og har «Vi har fått – Dette var jeg ikke klar over. Men det viser jo Når dette selges videre herifra, er vi på plussiden, vært en pådriver for samarbeid mellom akademia hvilket potensial som ligger i å få spredt en god sier Lorentsen. og industrien. igjen alle oppfinnelse til flere anlegg. Det er interessant å Det er visst en suksess etter Yaras målestokker. Det er imidlertid bakgrunnen fra prosessin- utviklings- høre at de ikke selger teknologien selv, men har De har bare ikke klart å fortelle verden ordentlig dustrien som gjør at vi tar kontakt. Alf Holmelid lisensiert den ut. Det høres fornuftig ut. om det ennå. jobbet på 80- og 90-tallet i Elkem, som slet med kostnadene. En utfordring er at lederne i prosessindustrien store utslipp. Når dette blir målt på hvordan det går med kjernevirksom- Utslippene er det sentrale her, hvor mye har de – Det er tydelig at mange har undervurdert heten mer enn de blir målt på sideprosjekter som egentlig gått ned? industriens rolle i å løse problemene. Men de gjør selges videre salg av teknologi. Ganske mye. Foreløpig har Yara installert ren- det ikke alltid av seg selv. Vi trenger både pisk og herifra, er – Det er nok best om dette salget skjer i bedrifter seteknologien på alle sine 27 anlegg. Det har gitt gulrot-virkemidler. vi på plussi- som har teknologisalg som hovedvirksomhet. Det en årlig utslippsreduksjon på nesten 13 millioner Holmelid forteller om hvordan arbeidet med kan gi både økt lønnsomhet og økt spredning av tonn CO2eq. I tillegg har 40 anlegg som drives av å fjerne utslipp førte til en vellykket satsing på den.» en idé som har betydning for klimaet, sier han. konkurrenter tatt katalysatoren i bruk. mikrosilica. Det kom nye produkter og stor lønn- Odd-Arne Samlede utslippskutt fra disse anleggene var på somhet ut av dette for Elkem. Lorentsen, Hvis den nye radikale klimaloven i Kina blir gjen- det meste 16 millioner tonn, men på grunn av den – Strengere miljøkrav, innført med en fornuftig forsknings sjef nomført, kan markedet for Yaras katalysatortekno- lave kvoteprisen som er nå, har antallet eksterne progresjon, bidrar til teknologiutvikling. På mange Yara logi ta seg betraktelig opp igjen. Kina vurderer for installasjoner gått noe ned i Kina. måter har en streng norsk miljøpolitikk gitt en del tiden en rekke radikale forslag for kutt i utslipp fra Nå er utslippene på fabrikker som ikke er Yara- bedrifter et konkurransefortrinn! Men det må også industrien. Det mest radikale forslaget går ut på å kontrollert redusert med 10 millioner tonn CO2eq være et marked for den nye teknologien. straffe finansinstitusjoner som gir lån til foruren- årlig. – Mener du at politikerne skal skape dette mar- sende selskaper. Loven kan presse frem økt bruk Sammen med Yaras egne reduksjoner, blir det kedet? av renseteknologi. 23 millioner tonn per år. – Politikerne kan gjøre noen viktige ting. De kan Fortsetter oppfinnelsen til Yara å spre seg, er Det er ikke noe lite tall. Det tilsvarer nesten halv- for eksempel jobbe med sine egne innkjøpsregler. potensialet inntil 100 millioner tonn årlig. Da er parten av Norges samlede utslipp av klimagasser. Hvis staten krever at nye ferger på en gitt strekning det imidlertid stopp, om ikke flere fabrikker byg- skal være elektriske, så utløser det ganske mye. ges. Flere kunstgjødselfabrikker som brenner Vi tar en ekstra tur, denne gangen til Universitetet De som har utviklet teknologi for dette, får sine ammoniakk finnes det ikke i dag. Så får heller i Agder. Mannen vi vil besøke her, er kjent for å aldri første reelle salg. Og en utrolig viktig referanse når andre dyktige ingeniører komme opp med gode smile på bilder. Han var i en årrekke forskningsdi- de senere skal selge dette produktet ute i verden. forslag i andre sektorer. rektør. Etter en periode som SVs industripolitiker på I dag smiler Holmelid bredt når han får høre Men David Waller er ikke helt sikker på om det Stortinget, er han tilbake som seniorrådgiver. Han om utslippsreduksjonene som følge av Yaras kata- stopper med gjødselfabrikkene. Han og kollegene er også styreleder i Forskningssenter for miljøvenn- lysatorteknologi. på Herøya kan kanskje spille en rolle videre også. Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Samfunn 29 Politisk analyse

FOTO: © ROGER HARDY / SAMFOTO Kommisjonen er død. Skiftet kommer. Ekspertene i grønn skattekommisjon har vært så virkelighets- fjerne at rapporten deres ganske fort blir lagt i en skuff. Det betyr ikke at det grønne skatteskiftet blir utsatt. Politikerne kommer blant annet til å gjøre bilkjøring dyrere.

at samfunnets ressurser til enhver tid bli enda større etter Paris-møtet – uan- styres dit hvor man får mest nytte av sett hvordan det ender. Enten det blir Aslak Bondede dem. Tilsvarende er det med øremer- en pådriver eller en mellomstasjon, aslakbonde@ politiskanalyse.noe.no king av inntektene som kommer fra vil norske politikere konkludere med miljøavgifter. Grønn skattekommi- at den nasjonale klimainnsatsen må sjon mener at det ikke er optimalt for forsterkes. Statsminister Erna Solberg å denne plass har jeg tidligere eksempel å si at økte bilavgifter skal har allerede erklært at klimaforliket fra skrevet varmt om ekspertutval- øremerkes for utbygging av bedre kol- 2012 skal forsterkes. Pgenes funksjon i det politiske lektivtransport. systemet. Generelt sett har de ingen Garantisten grunn for til å bli nedtrykte selv om Konsekvenser Venstre er garantisten for at det kom- de blir slaktet i mediene og får tom- Konsekvensen av kommisjonens mer til å skje allerede neste år. Partiet melen ned fra politikerne som skal ensidige tro på generelle virkemidler mener selv at det fikk et stort gjen- omsette deres råd til handling. Et og riktig prising av forurensning er at nomslag i høstens budsjettforhand- ekspertutvalgs rolle er ofte å bringe pisken i den fremtidige klimapolitik- linger da Erna Solberg personlig for- frem i offentligheten de forslagene ken blir hard og rammer noen relativt pliktet seg til å følge opp arbeidet med og den tenkningen som er for upopu- få – nemlig de som ikke har «riktig» grønn skattekommisjon allerede tidlig lære til å bli fremmet av aktive politi- pris for sine utslipp i dag. Det gjelder i 2016. Venstre må antagelig legge om kere. Ved å stille opp de rene og ranke blant annet storfe- og sauebønder og strategien en smule nå. Rapporten fra standpunkter åpner de ofte politiker- bilister. De må betale mye mer, mens skattekommisjonen må legges i en nes handlingsrom. Det blir mulig for for eksempel oljebransjen heller får skuff, men det har jo vært regelen for regjering og storting å gjøre noe gan- lavere enn høyere miljøavgifter, fordi klima- og miljøforslag i norsk offent- ske upopulært med henvisning til at den i dag betaler mer enn alle andre lighet i de siste 20 år. Det ligger derfor det i hvert fall ikke er så galt som det for sine utslipp. mange andre gode forslag til tiltak i ekspertene anbefaler. I et skatteskifte ligger det at økte den samme skuffen som Venstre kan avgifter på forurensning skal kompen- hente opp igjen neste år. Rapport seres av at andre skatter blir billigere. Når det skjer, vil statsminister Sol- Grønn skattekommisjon, som la frem Det spesielle med skattekommisjo- berg vite at Venstre enkelt og greit kan- sin rapport på onsdag, kommer ikke nens opplegg er at den bare opererer sellerer samarbeidsavtalen, dersom til å fungere slik. Mange av kommisjo- med én eneste kjempestor gulrot som Fremskrittspartiet enda et år klarer å nens forslag er akkurat av den typen absolutt alle skal gnage av. Økte miljø- trenere et av de aller viktigste tiltakene som er riktige, men for upopulære. avgifter på mellom 20 og 30 milliarder – nemlig å gjøre fossildrevet bilkjøring virkelige anlegg å teste ut forskningen på som en suksessfaktor. Problemene er alle de forslagene som kroner anbefales brukt til generelle dyrere. Frp vil være henvist til å finne ikke er der. Grønn skattekommisjon skattelettelser for privatpersoner og gode gulrøtter som kan gjøre det mulig har hovedsakelig bestått av samfunns- bedrifter. å forsvare økte bensin- og dieselpriser. – Det er noen andre sektorer som er interes- økonomer av den gamle skole – de har Dette er årsaken til at det med stor sante. Det produseres en del sivilt sprengstoff av brukt det aller meste av sine ressur- Håpløst grad av sannsynlighet kommer et ammoniumnitrat. Det kan være de kan ha nytte ser på å finne ut av hvordan man kan For alle de politikerne som ikke er grønt skatteskifte neste år – selv om det av katalysatoren vår. Og så har vi produksjon av sette riktig – og lik - pris på alt det som eller har vært i finansdepartemen- kommer til å være langt mer imperfekt nylon. «We will have to look into it.» skader naturen, miljøet eller klimaet. I tets umiddelbare nærhet er dette et enn det samfunnsøkonomene i Grønn Artikkelforfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen oppsiktsvekkende liten grad brydd har håpløst forslag. Det er fint å få hjelp skattekommisjon ønsker seg. Fritt Ord til arbeidet med denne artikkelen. de brydd seg om den delen av man- til å redusere skattene, men de er alle datet som dreide seg om mulige tiltak enige om at man må gjøre noe mål- Utslipp av klimagasser for å nå Norges ambisiøse klimamål. rettet for å få folk til å akseptere økte Politikerne har nemlig bestemt at miljøavgifter. Dyrere rødt kjøtt må De viktigste klimagassene er CO2, metan og norske CO2-utslipp skal ned med 40 kompenseres ved at annen mat blir lystgass, men det finnes også andre høypo- prosent innen 2030. For å nå klima- billigere – mest nærliggende er det å tente klimagasser. forlikets målsetning for 2020 er det tenke på frukt og grønt. Dyrere bilkjø- Når man snakker om reduksjon av utslip- beregnet at det fortsatt gjenstår kutt ring må kompenseres med billigere og «Behovet pene, regnes dette om i CO2-ekvivalenter, på 8 millioner tonn CO2. I et slikt mye bedre tilbud for syklister, fotgjen- CO2eq. perspektiv blir det utilstrekkelig når gere og kollektivreisende. for handling De norske utslippene av klimagasser var grønn skattekommisjon har beregnet Politikerne var rett og slett hode- på 53 millioner CO2eq i 2014, opp drøyt 3 at deres forslag til sammen vil føre til rystende denne uken da de oppdaget kommer til å bli prosent fra referanseåret i Kyotoprotokollen, kutt på mellom 1 og 2 millioner tonn. at det med tenkemåten til grønn skat- enda større etter som var 1990. Enten må prisen på forurensning set- tekommisjon ikke hadde vært mulig Utslippene fra oljeindustri, veitrafikk tes langt høyere enn det kommisjonen å stimulere elbil-revolusjoner her i Paris-møtet – og flytrafikk har økt. Men utslippene fra anbefaler, eller så er det nødvendig landet. Selv om det kan reises svært fastlandsindustri har gått ned 39 prosent. Det med tiltak i tillegg til å øke prisene. mange økonomiske og miljømessige uansett hvordan skyldes ikke bare nedleggelser, men også Det er disse tilleggstiltakene skat- innvendinger mot den, er nesten alle teknologiske forbedringer. tekommisjonen stiller seg likegyldig politikere enige om at den har vært det ender.» Fem produksjonslinjer hos Yara i Norge eller avvisende til. Subsidier for å sti- riktig – både for miljøet, og ikke minst (Glomfjord og Herøya) har tatt i bruk kataly- mulere til adferdsendringer kan til for politikkens omdømme. De har fak- Aslak Bonde er frittstående analytiker. satorteknologien som renser lystgass. Men nød godtas i en overgangsperiode, tisk gjort noe for å redusere klimaut- Han er utdannet cand.philol. og har de store utslippsreduksjonene fra denne men ikke permanent. De forstyrrer slippene, ikke bare pratet. arbeidet som politisk journalist i teknologien havner i andre lands klimaregn- markedslogikken som skal sørge for Behovet for handling kommer til å Aftenposten i 11 år. skap, der teknologien eksporteres. 30 Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Synspunkt

Ukeforum Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Heidi Arnesen Austlid IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke Tar vi fremtiden på alvor? Norge står overfor enorme utfordringer. Vi kan ikke leve på oljesektoren som vi har gjort til nå. Vi må endre tradisjonell industri, skape nye næringer og effektivisere offentlig sektor. Som nasjon må vi jobbe smartere og skape ny verdi. Norge må gå inn i omstillingsmodus.

sjektet har eller skal lage en digi- Airbnb har på få år blitt verdens Heidi Arnesenesen Austlid tal strategi. Jeg håper vi i fremti- største formidler av overnatting, IKT-Norge. den ser flere slike konstellasjoner uten å eie en eneste eiendom. [email protected] som sammen skaper motivasjon Digitalisering vil treffe alle eksis- for utvikling. For digital kompe- terende og fremtidige næringer et er en sterk sammen- tanse og handling må til for at og vil være selve grunnlaget for heng mellom hvor digi- lokalt næringsliv skal gardere vår konkurransekraft. Derfor må Dtalisert en næring er og seg for fremtiden. vi også tilrettelegge for at flere hvor produktiv den er. Og det Det verdiskapende nærings- kan starte opp og være en del av er altså de som bruker kraften i livet i Norge er i sterk endring. den globale konkurransen. teknologi og digitalisering som De siste tiårene har olje, fisk og Norge har gode forutsetnin- vil lykkes. Samtidig vil jeg hevde industriproduksjon utgjort en ger for å være langt fremme på at digitalisering utfordrer vår stor andel av landets verdiskap- digitalisering, men vi må agere kollektive digitale kompetanse, ning. Fremover vil tjenestesek- på de muligheter som digitalise- endringsvilje og omstillingsevne. toren bli viktigere, samtidig som ring gir oss til å skape nye nærin- En nylig publisert undersø- IKT og spesielt digitalisering blir ger, endre eksisterende og ikke kelse i regi av BI, Handelshøy- en stadig viktigere innsatsfaktor minst få til nødvendige endrin- skolen i Stockholm og MIT i USA, også for tradisjonell råvarepro- ger i offentlig sektor. Grunnleg- viser at norske næringslivsledere duksjon og eksport. gende og robuste systemer på i relativt liten grad ser på «digi- Over tid er det produktivitets- være på plass, nye økosystemer tal disruption» som en trussel for veksten, vår evne til å øke pro- må skapes og nye allianser må deres forretningsmodell. 19,3 % duksjonen raskere enn innsats- bygges. av norske næringslivsledere sva- økningen, som er bestemmende rer at de ser «digital disruption» for den enkelte, bedriftene og som en trussel mot deres eksis- samfunnets levestandard og terende forretningsmodell, mens økonomiske handlingsrom. Som tallet for tilsvarende ledere i USA et ledd i omstillingen av norsk er 38,2%. økonomi trengs et kraftig løft i Undersøkelsen avdekker også produktiviteten i norsk industri. at norske ledere bruker 15% av Bare ved å øke verdiskapnin- sin totale arbeidstid på spørsmål gen per arbeidstime kan vi klare rundt digitalisering, mens ledere å konkurrere med lavkostland i Asia og USA bruker henholds- og beholde en verdiskapende vis 36 og 37% av sin arbeidstid industriell base i Norge. En SSB på spørsmål knyttet til digitali- studie viser at gjennomsnittlig sering. verdiskaping per timeverk er 14,7 Det er bekymringsfullt at nor- % høyere i bedrifter med utstrakt ske ledere ikke bruker mer tid på bruk av IKT. digitalisering. Det kan få alvor- Dersom vi fortsetter å låse fast lige konsekvenser på både kort ressurser i lavproduktive nærin- og lang sikt. Vår manglende digi- ger, svekker dette lønnsomheten «Vår taliseringsforståelse vil kunne og konkurranseevnen i andre svekke vår fremtidsberedskap mer vekstkraftige næringer. Nye manglende – og også Norges posisjon. næringer må etterhvert overta Digitalisering er viktig både som vekstmotor i økonomien. digitaliserings- for de arbeidsplassene vi skal Digitalisering har allerede endre og de vi skal skape. Det endret. Det handler ikke bare forståelse vil handler om lokal vekst og om å digitalisere og forbedre moderne næringsutvikling. Et eksisterende prosesser. Like mye kunne svekke godt eksempel på dette er Tele- handler dette om å utvikle nye vår fremtids- mark Online, der lokalt nærings- forretningsmodeller. Uber er i en liv, fylkeskommunen, Innovasjon av de aller største innen person- beredskap – og Norge og IKT-næringen sammen transport med bil uten å eie en har skapt vekst gjennom digital eneste bil, Facebook er verdens også Norges satsing. mest populære medieplattform Hele 70% av deltagerne i pro- uten å produsere eget innhold. posisjon.» Ved hjertestans Det er tiden fra hjertestans til strø, støt som teller - Ikke hvem som utløseer det. Får en gitt elektrosjokk innen 3 til 5minutter er sjansen for å overleve 70-50%. For hvert minutt som går, minker sjansen for overlevelse med mellom 10-12% Kilde : • European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015 http://hjertevakten.no/ERC-guidelines-2015/ • Hjertevakten magasin nummer 1-2001

Ordinær pris kr. 14.900,- De neste 100 selger vi til kun kr. 9.490,- For mer info ring oss på: 53 48 20 50

eller: http://hjertevakten.com/ produkt/hjertestarter/ heartstart/heartstart

Heartstart

Verdens mest solgte starter, så enkel i bruk at den er den eneste som selges ”over disk” i USA. Den ideelle hjertestarteren for hjemmet, kontorlandskap og hotell. Leveres med 8 års garanti.

Praktisk bæreveske til Heartstart Veggoppheng Veggskap for hjertestarter kr. 876,- Passer til FR2, FRx og Heartstart HS1 når de er plassert i Basis modell, med alarm, passer til de fleste

bæreveske. kr. 676,- hjertestartrene på markede kr. 2 240,-

MiniAnne - en komplett kurspakke Dette er så viktig, og så lett! En liten førstehjelpsdukke, som du trener livreddende førstehjelp på. Inkludert bruk av hjertestarter. Du blir godt instruert hvordan du skal gjøre det, med DVD som følger med. Pris fra kr. 281,-

Alle priser oppgitt eks mva 32 Synspunkt Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse

Organisasjon og ledelse 30 år med organisasjonskultur ell tilstedeværelse, og utadrettet 2015 markerer 30-årsjubileum for utgivelsen av MIT-professor Edgar Scheins bane- kommunikasjon med kunder og brytende bok «Organizational culture and leadership». Kulturbegrepet gav muligheter samarbeidspartnere på alle nivå i for å se på organisasjoner som avgrensede sosiale enheter som i likhet med fremmede organisasjonen. Og, etterhvert som mer av ver- stammer og eksotiske nasjoner utviklet unike språk, ritualer og atferdsmønster – dien til en organisasjon er knyt- gjerne på siden av organisasjonens formelle strukturer og eksistensgrunnlag. tet til immaterielle størrelser som merkevare, omdømme og image, vil også eksterne interessenter og Av Øivind Hagengen til å sette ord på og utfordre disse ninger formet av en patriarkalsk blir kulturelle artefakter og symbol den tilbakevirkende kraften av grunnleggende antagelsene. End- eierkultur og hvordan dette hem- som er gjenstand for ansattes for- bedriftens eksterne kommunika- [email protected] ring og utvikling handler om å met en ønsket utvikling mot mer tolkning. Slike fortolkningsproses- sjon i større grad påvirke kultur- bygge en organisasjon der artefak- selvstendighet og innovasjon i alle ser er ikke nødvendigvis styrbare, utviklingen. ter og sentrale verdier gjenspei- ledd av organisasjonen. spesielt ikke av leder selv. På tross av overdreven tro oka ble oversatt til norsk ler grunnleggende antagelser, og Som organisasjonsforsker har Scheins teori gjenspeiler også på ledelse og manglende tilpas- i 1987 og har hatt stor skape kulturell konsistens. jeg siden støttet meg på teori som en industribasert økonomi med ning til endringer i økonomien, er Bbetydning også for hvor- Norsk arbeidsliv er mer ega- utfordrer Schein og den instru- andre premisser for utvikling av Scheins begrepsapparat essensielt dan norske bedriftsledere tenker litært og har vært mindre lederfo- mentelle tilnærmingens noe organisasjonskultur enn dagens for en grunnleggende forståelse av om ledelse og organisasjonsut- kusert enn amerikansk arbeidsliv. naive tro på lederinitiert kultur- kunnskapsbasert økonomi. Noe organisasjonskultur, selv tre tiår vikling. Likevel fikk Scheins tankegods endring, og kritisert han for hans trekk ved kunnskapsintensive etter utgivelsen. Organisasjonskultur ble rett stort gehør også her, spesielt blant manglende tilpasning til en mer virksomheter er: ansatte med lang Det sier noe om både bokas og nok viet oppmerksomhet i flere ledere, konsulenter og praktisk kunnskapsbasert og ekspressiv utdanning og sterk profesjonstil- begrepets robusthet. år før 1985, spesielt for å forklare orienterte forskere. Scheins fag- økonomi. hørighet, uklare skiller mellom Øivind Hagen er førsteamanu- hvorfor amerikanske bedrifter lige tyngde og overbevisende Mange studier med et herme- ansattes og lederes oppgaver, fly- ensis ved Institutt for ledelse og tapte konkurransekraft i forhold argumentasjon legitimerte res- neutisk ståsted har med overbe- tende og uklare grenser mellom organisasjon på Handelshøysko- til japanske. Scheins bok har like- sursbruk på lederutvikling, kon- visning vist hvordan ledere selv organisasjon og omgivelse, virtu- len BI. vel blitt stående som et referan- sulentbruk og FoU-basert orga- severk for en endringsoptimis- nisasjonsutvikling. Og ikke minst tisk og lederorientert tilnærming gav han tro på ledelse. til organisasjonskultur. I likhet Selv ble jeg introdusert til boka med konsulentskrevne bestsel- gjennom organisasjonsstudier gere som In Search of Excellence tidlig på 90-tallet. Scheins evne til (Peters & Waterman, 1982) og å konkretisere og eksemplifisere Corporate Cultures (Deal & Ken- appellerte selv til en student med nedy, 1982), argumenterer Schein begrenset jobberfaring. Senere for en direkte sammenheng mel- anvendte jeg begrepsapparatet Du redder liv lom organisasjonskultur og øko- i hovedoppgaven min for å ana- Din støtte er grunnen nomisk prestasjon, og at kultur er lysere en omstillingsprosess i en en ledermanipulerbar størrelse. vestlandsk, familieeid offshore- til at jeg kan gjøre jobben Schein tar imidlertid ikke lett bedrift som skulle tilpasse seg min. Derfor er du også på koblingen mellom ledelse og NORSOK-kravene om avbyråkra- en livredder. Takk! kulturutvikling, noe de andre tisering av offshorebransjen for å bøkene ble kritisert for. Bare gjen- forberede den på lavere oljepris Jørn Arve Pedersen, nom en grunnleggende forståelse på midten av 90-tallet. redningsmann av egen organisasjon ved hjelp av Både bedriften og jeg ble nok hans omfattende begrepsapparat, overrasket over kraften i å sette kan ledere påvirke egen kultur. ord på uuttalte normer og oppfat- Organisasjonskultur er løs- ninger på gründergruppen og etter hvert organisasjonens utfor-

dringer knyttet til intern integra- «Lederes evne *1 nautisk mil =1852 meter sjon og tilpasning til eksterne omgivelser. Kulturen er synlig i til å påvirke organisasjonens fysiske utfor- Gi julegaven som trygger norskekysten ming (artefakter) og prioriteringer egen kultur (verdier), og er et resultat av (de Å drifte redningsskøyta én nautisk mil* koster 500 kr. erfarne) medlemmenes oppfat- går nettopp Gi nautiske mil til din lokale redningsskøyte og vær med å ninger om hvordan verden henger redde liv. Send NAUTISK til 2377 og gi 500 kr eller benytt sammen og hva organisasjonens på evnen til å plass i verden er (grunnleggende sette ord på og bankkonto 5005.26.50000. Bedrifter kan gi nautiske mil antagelser). på www.nautiskmil.no. Takk igjen! Forstått med Freuds isberga- utfordre disse nalogi: Materialiteten på over- flaten kan bare forstås i lys av de grunnleg- tatt-for-gitte og delvis ubevisste antagelsene som befinner seg gende antagel- under. Lederes evne til å påvirke Ingen skal drukne egen kultur går nettopp på evnen sene» Rambølls prosesslederutdannelse gir deg konkrete og veldokumenterte metoder og teknikker som skaper resultater i endring, forbedring og utvikling. Utdannelsen passer for deg som er leder, internkonsulent eller HR-rådgiver, og andre som jobber med mennesker og leder prosesser. Neste kurs starter 5. april 2016

LØFT DIN PROSESS- KOMPETANSE (OG FÅ DYPERE EFFEKT AV ENDRING OG UTVIKLING)

Lær å skape prosesser som engasjerer og involverer. Meld deg på nå - ramboll.no/PKU

I RAMBØLL JOBBER VÅRE 12 800 INGENIØRER, ARKITEKTER OG LEDELSESRÅDGIVERE HVER DAG MED Å SKAPE BÆREKRAFTIGE OG LANGSIKTIGE LØSNINGER FOR VÅRE KUNDER OG FOR SAMFUNNET. 34 Stillingsannonser Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse

Unjárgga gielda/ Norgesvinduet Svenningdal AS Nesseby kommune 100 % stilling som Virksomhets- Markedssjef leder for Pleie- og omsorg AKERSHUSMUSEET AKERSHUSMUSEEAKERSHUSMUSEET T For fullstendig utlysningstekst, se Opplevelser som gir deg noe mer! For full utlysningstekst, se www.nesseby.kommune.no Opplevelser som gir deg noe mer! www.lederjobb.no Søknadsfrist: 14. desember 2015 Søknadsfrist: 14. desember 2015 Akershusmuseet søker

Stabsdirektør Samisk høgskole er en statlig høyere utdannings- og forskningsinstitusjon som ligger i Kautokeino. med hovedansvar for Høgskolen er inndelt i en fellesadministrasjon og tre fagavdelinger. Samisk høgskole har et inter nasjonalt økonomistyring og –forvaltning perspektiv, og skolen har studenter og ansatte fra alle land i Sápmi: Norge, Finland, Sverige og Russland. Samisk er hovedspråk både i undervisning, forskning og administrasjon, samt blant ansatte og studenter. Se full utlysningstekst på www.akersmus.no STUDIESJEF – fast stilling Nærmere opplysninger om stillingen fås ved Samisk høgskole søker etter en analytisk og strukturert person henvendelse til administrerende direktør til en viktig lederstilling i et allsamisk arbeidsmiljø. Cecilie Øien, +47 47 23 36 40. Søknad sendes Studiesjefens nærmeste sjef er direktøren, og studiesjefen er en del av høgskolens [email protected] ledelse. Stillingen innebærer ansvar for budsjett og rapportering i tillegg til ansvar for innen 15. desember 2015. personal i henhold til forsknings- og utdanningsadministrasjonen. Vi ser etter en analytisk og strukturert person med relevant høyere utdanning fra høgskole/universitet, minst på masternivå og med minst 3 år dokumentert ledererfaring. Ledererfaring vil bli prioritert. Ytterligere opplysninger får ved henvendelse til høgskoledirektør Maren Palismaa, tlf. +47 78 44 84 99 / mob.tlf. + 47 908 04 902, e-post: [email protected]. Leder avdeling barnevern Se også full utlysningstekst på www.samiskhs.no Avdeling barnevern har i dag barneverninstitusjoner og om- Søknadsfrist: 10. januar 2016 sorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Vi har også veiledningsoppdrag for det kommunale barnevern. Vi ønsker å vokse, og i den forbindelse trenger vi en leder som kan bistå oss i dette. Dette er en nyopprettet stilling og du vil i Otrera AS ble stor grad være med på å utforme din egen arbeidshverdag. etablert i 2011. Vi er i da ca 80 ansatte NAV Pensjon Steinkjer og vi tilbyr tjenester Leder for avdeling omsorg både for mennesker Denne avdelingen yter tjenester til mennesker med med nedsatte utviklingshemming og autisme. Pr desember 2015 har vi tre funksjonsevner, Avdelingsdirektør tiltak i avdelingen, og vi ønsker å vokse. Du vil være en del barnevern, enslige av et dyktig lederteam og i stor grad få være med på mindreårige Vi søker en samfunnsengasjert og initiativrik leder med pågangsmot og engasjement. å utforme innholdet i stillingen. asylsøkere Du får mulighet til å være med å påvirke den videre utviklingen av et nytt og veiledning innen Felles for stillingene: resultatområde. Har du evne til å være tydelig, til stede og løsningsdyktig, i tråd med barnevern. Vårt Arbeidssted er Gran på Hadeland NAVs verdier? Velkommen til et aktivt og engasjerende arbeidsmiljø! hovedkontor ligger Søknadsfrist: Snarest NAV Pensjon Steinkjer på Gran på vakre Arbeidssted: For mer informasjon, kontakt Daglig leder, Hadeland. 21. desember 2015 4800-2015-03 Siri Skogvold Isaksen tlf 957 95 979, Søknadsfrist: Ref.nr.: eller se full utlysningstekst på www.otrera.no Fullstendig utlysing: www.nav.no/navstillinger

NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker.

Ringerike kommune har 30 000 innbyggere og ligger en times kjøring fra Oslo. Om få år er Hønefoss 25 minutter unna hovedstaden med tog. I løpet av tjue år skal folketallet fordobles. Utbyggingen starter nå. Vi skal ta vare på de gode, lokale verdiene VNZHT[PKPN¥UZRLTHUNLU`LTLUULZRLY]LSRVTTLU9PUNLYPRLRVTT\UL[YLUNLYÅLYL ÅPURLMVSRZVT]PS]¤YLTLKWrrI`NNLVNWSHUSLNNLMYLT[PKLUZRVTT\UL

Voss kommune har om lag 14.000 innbyggjarar med Vossevangen som regionssenter. Bygda er ei naturperle med utfordrande, vakker vestlandsnatur. Me har eit stort spekter RINGERIKE av kultur- og idrettstilbod, med gode høve til rikt og aktivt friluftsliv heile året. Voss det mest spennende vekstområde i Norge er ein god stad å vekse opp med mange sosiale møteplassar. Kommunen er senter for utdanning i regionen og har eit godt utbygd næringsliv. Voss er eit knutepunkt Vi søker etter: langs stamvegen aust – vest, og har godt togsamband til Bergen og Oslo. Leder for Hønefoss sykehjem Verksemdsleiar område Vest Til å lede og videreutvikle Hønefoss sykehjem søker vi nå etter en erfaren leder som kan vise til gode resultater innen ledelse av et sterkt fagmiljø. Område Vest er den største arbeidsplassen i Voss kommune med ca. 170 tilsette og eit nettobudsjett på 90 mill. kr. Hønefoss sykehjem er kommunens største institusjon for eldre. Sykehjemmet har 62 plasser for beboere fordelt på tre avdelinger. Verksemdsleiar har ansvar for Voss Sjukeheim med totalt 78 plassar fordelt på Søknadsfrist: 15. desember 2015 langtid og korttid, rehabiliteringsavdelinga og aldersheimen på Hagahaugen med totalt 24 plassar, og heimetenesta i området med ca. 250 brukarar. Se fullstendig stillingsbeskrivelse på: www.ringeriksjobb.no Verksemdleiar rapporterer til kommunalsjef for helse og omsorg, og vil ha ei sentral rolle i hennar leiargruppe. For meir informasjon, kontakt Thomas Gimse i Agenda Kaupang, tlf. 916 97 080 eller kommunal- sjef Radina Trengereid, tlf. 930 56 727. Sjå full utlysningstekst på www.voss.kommune.no Søknadsfrist: 4. januar 2016 Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 Stillingsannonser 35 ELI TANGEN DESIGN /

Økonomi- og administrasjonssjef ILLUSTRASJON: HILDE THOMSEN søkes til et av Skandinavias mest fremgangsrike orkester

Stavanger Symfoniorkester (SSO) er blitt et av Skandinavias mest fremgangsrike orkestre. De senere årene har orkesteret hatt en sterk kunstnerisk utvikling og en publikums- og abonnementsvekst på over 30 %. SSO har en solid økonomi etter år med bevisst styring og har et godt utgangspunkt for å kunne møte de utfordringene som kommer. Årsomsetningen er på ca 130 mill. kr. Orkesteret har i dag ansatt 85 musikere og en administrasjon på 14 personer.

Søknadsfrist 28. desember 2015. Les mer om stillingen på sso.no/ledige-stillinger/

Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er en del av spesialisthelsetjenesten og blant de tre store private ideelle sykehusene i Norge, sammen med Diakonhjemmet og Lovisenberg. I dag er vi lokalsykehus i indremedisin for 135 000 innbyggere i Bergenhus, Åsane og Arna bydel i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Vi har utvidet ansvar innen geriatri samt regionfunksjon i lindrende behandling (Sunniva senter). Sykehuset har en stor NLUXUJLVNNOLQLNNVRPKDUXWPHUNHWVHJSnÀHUHRPUnGHULQNOXGHUWVNXOGHUNQHRJW\NNWDUPRSHUDVMRQHU,QQHQ kirurgi tilbyr sykehuset både elektiv og øyeblikkelig hjelp tjenester, samt tilhørende poliklinisk aktivitet. Sykehuset er en viktig del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF, og er eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Avdelingen har ansvaret for strategisk HR i sektoren, personell- og kompetansepolitikk i sektoren og felles juridiske tjenester. Den er forsvarsministerens og forsvarssjefens strategiske rådgiver på området. Avdelingsdirektør Avdelingsleder Ledig stilling som avdelingsdirektør for Seksjon for Haraldsplass Diakonale Sykehus personell- og kompetansepolitikk i sektoren

Ved Seksjon for personell- og kompetansepolitikk i sektoren, Avdeling for kompetanse- og felles Er du en leder med god gjennomføringsevne? juridiske tjenester (FD V 2), er det ledig stilling som avdelingsdirektør med funksjon som leder av Kirurgisk klinikk er på jakt etter en resultatorientert avdelingsleder som kan være med seksjonen. å videreutvikle, planlegge, organisere og styre avdelingens fagområder i henhold til sykehusets strategi. Vi søker en motivert og engasjert person med gode lederegenskaper som skal lede arbeidet med å gjennomføre besluttet politikk innenfor personell- og kompetanseområdet (HR) i forsvarssektoren. Riktig kandidat er trygg i lederrollen og kan spille på lag med, motivere og engasjere HR-politikken omfatter blant annet allmenn verneplikt, militære personellordninger og veteranpolitikk. medarbeidere i en kompetanseorganisasjon. Avdelingsleder rapporterer til Klinikkdirektør Seksjonen har 23 medarbeidere. og inngår i klinikkens ledergruppe.

Søk stilling merkes «FD nr 32/15» elektronisk via FDs JobbPortal www.regjeringen.no/fd For mer informasjon, kontakt klinikkdirektør Tove Zakariassen tlf 55 97 86 63, e-post: innen 8. januar 2016. Oppdatert CV må må følge søknaden. [email protected], eller se full utlysningstekst på www.haraldsplass.no For nærmere opplysninger kan ekspedisjonssjef Kjersti Klæboe kontaktes, tlf. 23 09 61 00/478 54 190 Søknadsfrist: 31. desember 2015

HER BEGYNNER NORGES FRAMTID Svelvik kommune – ambisiøs i forhold til vekst, tjenesteutvikling og Universitetet i Stavanger (UiS) har om lag 10.100 studenter og 1.530 ansatte. Universitetet ligger i Norges tredje største omdømme. Svelvik ligger nord i Vestfold, 20 minutter fra Drammen og 50 byregion, med et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Vi er eneste norske medlem minutter fra Oslo. i European Consortium of Innovative Universities. Universitetet har store ambisjoner. Vi skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskapning og innovasjon. Sammen med våre ansatte og studenter vil vi løfte blikket, og våge å tenke stort og nytt. Kultursjef Vi trenger nå nye medarbeidere som vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Kultur og Byutvikling Utdanningsdirektør Vil du jobbe sammen med entusiaster? Kulturavdelingen har en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og legger til rette for møter Utdanningsdirektøren skal lede Utdanningsavdelingen og utvikle den mellom mennesker både gjennom fysisk utforming og gode opplevelser. som universitetets utdanningsfaglige stabsenhet. Hun/han skal rådgi universitetsledelsen innenfor sitt ansvarsområde og være en aktiv Som kultursjef vil du få ansvar for kulturfaglige oppgaver i henhold til vedtatte bidragsyter i strategiske utviklingsprosesser ved UiS. satsingsområder. Du vil delta i rådmannens utvida ledergruppe – med resultatansvar for kommunens samlede utvikling. Ansvaret innebærer ledelse og endringsarbeid inkl. budsjett Utdanningsdirektøren rapporterer direkte til universitetsdirektøren. og personalansvar, daglig drift og utvikling av avdelingen samt utviklingsprosjekter og arrangement

For mer informasjon, kontakt Tjenesteleder Kultur og byutvikling Eirin B. Nygård, tlf 913 91 678 eller se full utlysningstekst på www.svelvik.kommune.no

Utforsk jobbmulighetene Søknadsfrist: 21. desember 2015 på www.uis.no

UTFORDRER. UTFORSKER.

Flere stillinger finner du på neste side og på lederjobb.no 36 Stillingsannonser Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse

Kalender

REKTOR Fosen videregående skole

Fosen videregående skole ligger i Bjugn kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag Hva skjer? RJKDUÀHUHNRPPXQHULVLWWLQQWDNVRPUnGHW Utvalgte kurs, konferanser, )RVHQYLGHUHJnHQGHVNROHKDULnUFDHOHYHU SnVWXGLHIRUEHUHGHQGHRJ\UNHVIRUEHUHGHQGH seminarer og events XWGDQQLQJVSURJUDPPHU6NROHQKDUDQVDWWHRJ KROGHUWLOLVY UWJRGHRJPRGHUQHORNDOHU6NROHQV PRWWRHU0XOLJKHWHQHVDUHQD 25 Strategiskressursplanlegging Januar Ressursplanlegging har Vi ønsker synlige, samlende og gjennom flere år vært fremhevet 7 Gratis lunsj seminar utviklingsorienterte pedagogiske ledere gjennom HR Undersøkelsen som Personlig lederskap – en av de viktigste aktiviteter som med fokus på elevens læring, og evne til å forutsetning for god ledelse? HR bør utvikle og styre. Kurset engasjere hele organisasjonen for å nå de mål Seminaret gir smakebiter «Strategisk ressursplanlegging» skolen setter seg. av verktøy innenfor vil hjelpe deg til å analyse ledelse/selvledelse, samt arbeidsstyrken, utvikle en Les mer om stillingene på: Stfk.no/stilling, en gjennomgang av strategi for å balansere behov utdanningstilbudet vårt. med rett person til rett tid, og eller kontakt fylkesdirektør Inger Johanne Lene Fjellheim gir påfyll og tar Christensen på tlf. 971 29 464 utvikle en plan for styring og imot dine spørsmål. beholde nøkkelkompetanse. CoachTeam as – House of Sted: Oslo. Søknadsfrist: 15. januar 2016 Leadership, Nydalsveien 38, Mer info:www.hrnorge.no Oslo www.coachteam.no info@ coachteam.no tlf 4000 26 Prestasjonsledelse i praksis Det er sterke prestasjoner 11–12 PRESENTASJONSTEKNIKK som setter virksomheten din Kursleder er Ragnhild Nilsen, over konkurrentene, og dette CoachTeam as. Kurset avholdes kurset vil hjelpe deg å skape i våre lokaler i Nydalsveien 38, nettopp det - bedre prestasjoner Olso. www.coachteam.no info@ og økt konkurranselyst og coachteam.no tlf 40004500 lagånd hos dine medarbeidere. Det handler også om å 11–12 Arbeidsgivers håndtering av knytte prestasjonsledelse til personopplysninger virksomhetens ledelsesfilosofi, Personopplysningsloven verdier og strategiske mål. med forskrifter stiller Kurset har en klar individuell strenge krav til arbeidsgiver i vinkling, der det gis rom for Trenger forbindelse med behandling den enkelte til å utforske og av personopplysninger. identifisere egne ambisjoner Arbeidsgivers innhenting, som drivere i en treningsprosess. du ny leder? sammenstilling, lagring og Kurset er en tydeliggjøring utlevering/videreformidling av holdninger, ferdigheter av opplysninger samt enhver og atferd, med fokus på Prøv en stillingsannonse i bruk av personopplysninger tilbakemelding, evaluering, Ukeavisen Ledelse og på leder- ved elektroniske hjelpemidler trening og motivasjon. vil være behandling av Sted: Oslo. jobb.no! personopplysninger. Sted: Oslo. Mer info:www.hrnorge.no Mer info:www.hrnorge.no

Her finner du bare annonser for 13–14 FORHANDLINGSTEKNIKK leders tillinger og du treffer de Kursleder er Ragnhild Nilsen, Februar CoachTeam as. Kurset avholdes søkerene du trenger. i våre lokaler i Nydalsveien 38, 15 DEN MODERNE LEDER OG Olso. www.coachteam.no info@ COACHUTDANNING Ring 970 07 168 eller send en coachteam.no tlf 40004500 Trinn 1 Meta-NLP Master Practitoner. Oppstart uke e-post til [email protected] 19 Aktuelle skattespørsmål 7, mandag 15 feb 2016. Sted: Oslo. Samarbeid med Ernst Modulbasert, 4 dager pr måned. & Young, Sentralskattekontoret Kursleder er LeneFjellheim, for storbedrifter og Norges Jeanette Sleveland og Marga Rederiforbund arrangeres Dijkman, CoachTeam as. seminaret Aktuelle Kurset avholdes i våre lokaler skattespørsmål for den maritime i Nydalsveien 38, Oslo. www. næring. Seminaret er godkjent coachteam.no info@coachteam. som etterutdanning for revisorer no tlf 40004500 og jurister. Mer info: www.bi.no 18–19 Forhandlingskompetanse for ledere 25 Permittering Bevisst eller ubevisst forhandler $, *,)-++"&+%,)- -,'-++"&+%,)*-*)'*),-$# ,)&+*,,%'()- ,%-# "&! -&+*&)),- #*-#**-'-% -&',(%,-*& ,+- ,%-"(+$,-#!-,+!&*,'),-&!#"$ Er du kjent med regelverket? Sett vi hver dag. Men hvor gode er (-,'-&"")(%-- )$($$-,)),'-%$)(!,- ,%&',(%,',
av en halv dag til å bli oppdatert vi egentlig som forhandlere?
       ,'-%,+-*)'*),-%((*#+,+-(-$, *,)-++"&+%,) Dette kurset gir deg en unik ((*#+,+-,*)'-&-*$, *,+,-,(+*#""-#!-&+%,' %-, på reglene som gjelder. %(*)'($)**$(&)'(*$,-*,+)',- -)#-&'+,-#!- +!%# **$(&)'(*$, Dette kurset vil gi deg teoretisk og praktisk tilnærming #"($"(+($$,'- -#!-,+-&'+,-#!- +!%# **$(&)'(*$-%!+&%,"(+! ((*#+,+-&'-)#)&")- -*,+!,' svar på dine spørsmål i til hvordan du kan bli en bedre en permitteringsprosess. forhandler.
      Gjennomgangen vil være Mer info: www.bi.no

frantz.no praktisk rettet. Sted: Bjørvika Assisterende divisjonsdirektør Konferansesenter AS Du vil bistå divisjonsdirektør i arbeidet med å lede og videreutvikle Mer info: www.sticos.no organisasjonen og tjenestetilbudet. Arbeidet vil skje i tett dialog med ledergruppen og øvrige sentrale samarbeidspartnere. Du vil ha en sentral rolle i arbeidet med å sørge for at det kliniske arbeidet driftes i tråd med lovverket og sentrale føringer. Kontaktperson: Gunn Godtland Bakke, divisjonsdirektør, tlf. 415 20 780. Søknadsfrist: 3. januar 2016

Informasjon om våre ledige stillinger, se www.sykehuset-innlandet.no/jobb Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 37 Pause

Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn 1 2 7

1. Hvilken idrett forbinder du med Heidi Løke? 2. Hvem er leder i dansk LO? 3. Hva heter Jon Fredriksens riggselskap? 4. Hva heter filmen med Angelina Jolie og Brad Pitt i et romantisk drama som går på kino nå? 5. Hvem har Nordea utnevnt som ny finansdirektør?

6. Hvem var styreleder i Telenor da brekke ble ansatt? FEATUREFLASH/DREAMSTIME 7. Hvilken artist har gitt ut albumet «25», som blant annet inneholder monsterhiten «Hello»? 8. Hvilken fotballklubb forbinder du med Louis van Gaal?

9. Hvilket selskap forbinder du med Peter Ruzicka? FOTO:1: CSONKA TAMÁSWIKIMEDIA COMMONS2:/ LO/7: PAUL SMITH/ 10. I hvilket fylke ligger Hemsedal? Riktige svar finner du nederst på siden. Sudoku Lett Ikke fullt så lett

Løsning Løsning

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du finner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

Buskerud 10. 10.

Orkla 9. 9.

Manchester United Manchester 8. 8.

Adele 7. 7.

Svein Aaser Svein 6. 6.

Heikki Ilkka Heikki 5. 5.

By the Sea the By 4. 4.

Seadrill 3. 3.

Lizette Risgaard Lizette 2. 2.

Håndball 1. 1. Svar:

Du redder liv Gi julegaven som Din støtte er grunnen til at jeg kan gjøre jobben trygger norskekysten min. Derfor er du også en livredder. Takk! Å drifte redningsskøyta én nautisk mil* koster 500 kr. Jørn Arve Pedersen, redningsmann Gi nautiske mil til din lokale redningsskøyte og vær med å redde liv. Send NAUTISK til 2377 og gi 500 kr eller benytt bankkonto 5005.26.50000. Bedrifter kan gi nautiske mil på www.nautiskmil.no. Takk igjen!

*1 nautisk mil =1852 meter Ingen skal drukne 38 Nr. 47 fredag 11. desember 2015 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Hans-Erik Skjæggerud norske ledere Alder: 42 Bosted: Bodø og Oslo Sivilstand: Gift Stilling: Leder i fagforeningen Parat Utdannelse: Cand.Mag. Historie og Statsvitenskap Antall dager trim i uka: 5

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Når fikk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? I 2001 som leder for ungar- god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Reise rundt i Afrika og beidet i en av forløperne til Åpen, kunnskapsrik og Ja fordi vi har teknologi for Økende økonomiske ulik- Tydelig og fast utad men i oppleve mangfoldet på Parat. positivt utfordrende. trygg utvinning. heter i Norge. overkant tilgivende innad i kontinentet. regjeringen. Hva er mest viktig Er det en fordel at Bør vi bruke Bør det være Er det en bok du for deg som leder? flest mulig av de mindre penger på et mål å få økt har lest eller en Se folk. Lytte og lære av ansatte er med i landbrukssubsidier? gjennomsnittlig film du har sett som andre. Diskutere og foran- en fagforening? Njaa. materiell har gjort et sterkt kre, og selvfølgelig beslutte Åpenbart! levestandard i Norge? inntrykk på deg? når det er påkrevd. Bør det kuttes i Nei. Mye å velge i, men bio- Bør ansatte få bonus pressestøtten? grafien om Stalin gjorde Er makt et begrep hvis sjefene får det? Nei. inntrykk. En skremmende du bruker for å Liker ikke bonus, men ja, bok om hva makt kan gjøre beskrive ledelse? hvis de fortjener det etter de med folk. Ja, selvfølgelig. Men viktigst samme objektive kriteriene hva makten innebærer og som gjelder for sjefen. Hva gjør du i fritiden? hvordan den må forvaltes Den bruker jeg på familie, på en positiv og varsom Er det opp til de trening, bok/film, bridge og måte. ansatte selv å husarbeid. passe på at de Bør en leder snakke jobber det antallet Hvor mange timer åpent om sine timer de skal? jobber du hver uke? svake sider? Det er det tillitsbaserte Varierer sterkt mellom 40 Absolutt! De blir uansett utgangspunktet, men kan og 80 timer i uken, avhengig avslørt. Da er det best å være variere avhengig av virk- av årstid og konfliktnivå i åpen om dem og få hjelp av somhet og arbeidsoppgaver. arbeidslivet. andre for å kompansere for svakhetene. Er det noe du skulle ønske du Bør en ha den var flinkere til? samme lederjobben Ja, masse. Kreativt og prak- i mer enn 10 år? tisk håndtverk står øverst Avhengig av person og på listen. virksomhet. Hvis begge er i utvikling kan det gå fint. Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? Ikke utover Parat.

Hvis du først må velge Vann Vin  Helsestudio Solseng Golf Svømme  Rolling Stones The Beatles   Dagbladet VG  NRK TV2 På fjellet Ved sjøen  Slalåm Langrenn Bok Avis  Katt Hund  Bonde Journalist  MP3 Motorsag  Ukeavisen Ledelse fredag 11. desember 2015 Nr. 47 39 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer

Redaksjon: 24 077 007 [email protected]

Abonnement: Fra Svalbard- Får fort- [email protected] 24 077 007 posten til Finn- sette som Pris: 2295,- for ettårsabonnement ISSN: 1503-6200 (trykt utgave) markseiendom- Rosenborgs 1891-2028 (online) Adresse:

FOTO: TWITTERFOTO: men PR-rådgiver Utgiver: Medier og Ledelse AS Eirik Palm slutter som redaktør og daglig Nils Heldal, som har håndert Rosenborgs PR- Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo leder i Svalbardposten og går over til ny jobb og mediearbeid i sju år, har fått samarbeidet Trykkeri: Nr1Trykk AS som leder for informasjon og samfunnskon- forlenget, det skriver Kampanje. Heldal har takt i Finnmarkseiendommen. Det melder vært mediesjef i Rosenborg, og har senere styrt Ansvarlig redaktør Journalisten. Han tiltrer i mars. gjennom selskapet Heldalcon og nå som daglig og administrerende direktør: Magne Lerø Palm har erfaring som ansvarlig redaktør i leder i byrået Bennett reklamebyrå. LINKEDINFOTO: 905 37 613 — [email protected] Finnmark Dagblad og fra NRK. Bennett reklamebyrå ble stiftet i 1897 og er Norges eldste reklamebyrå. Selskapet har 23 Redaktør: ansatte og har kunder over hele landet. Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn Landets første pro- 97012837 — [email protected] fessor i skatteøko- Ny finansdirektør Desk: Heikki Ilkka, leder av Group Finance and Busi- Per Chr. Dæhlin — Økonomi- administrasjon- og desksjef nomi ness Control i Nordea, er utnevnt til ny Group 98 88 17 88 — [email protected] Annette Alstadsæter blir landets første Chief Financial Officer. Endringen trer i kraft 1. Siv Kristiansen professor i skatteøkonomi. Fra neste høst av januar 2016. Heikki blir også medlem av kon- 93 03 03 61 — [email protected] FOTO: UIO FOTO: skal hun undervise i grunnleggende bedriftsø- sernledelsen og vil rapportere til konsernsjef Jørn Støylen konomi ved NMBU Handelshøyskolen. Casper von Koskull, opplyses det i en melding 924 38 051 — [email protected] Alstadsæter har doktorgrad fra NHH og star- onsdag. LINKEDINFOTO: Mariann Freij tet etter det som forsker i Statistisk Sentralbyrå. Heikki Ilkka (45) kom til Nordea i april 2015 959 15 048 — [email protected] De siste årene har hun vært førsteamanuensis i som leder av Group Finance etter en lang karri- Tim Harding [email protected] bedriftsøkonomi ved Universitetet i Oslo. ere i Ernst & Young. – Det er med stolthet og glede jeg starter i Journalister: stillingen som professor i skatteøkonomi. Jeg Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse ser frem til å bli kjent med mine nye kollegaer Danmarks [email protected] og være en del av Handelshøyskolens dyna- Esben Hoff [email protected] miske miljø, sier Alstadsæter til E24. landslagstrener Joakim Birkeli Jacobsen Åge Hareide er enig med Danmarks Fotballfor- [email protected] bund om en toårskontrakt med mulighet for Bård Andersson Redaksjonssjef ytterligere to års forlengelse. Han kommer fra [email protected] Tone Strøm-Gundersen (44) er ansatt som ny en fra en trenerstilling for den svenske fotball- Martin Moland FOTO: WIKIPEDIAFOTO: redaksjonssjef i Aftenposten, melder Journa- klubben Malmö. [email protected] listen. Hun erstatter Peter Markovski, som går Faste bidragsytere: til NHO som seniorrådgiver. Strøm-Gundersen Aslak Bonde — Politisk analyse har lang erfaring som nyhetsreporter i Aften- [email protected]

FOTO: TWITTERFOTO: posten og har også jobbet som nyhetsleder, og sist som avdelingsleder. Opplag: Siv M. Kristiansen — Abonnementssjef [email protected]

Annonser: Telefon: 24 077 007 [email protected] Lena Vigre — Markedssjef 91851811 — [email protected] Aina Sundén — Key account manager Nyhetsbrevet fra DagensPerspektiv. 95 48 89 43— [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser no holder deg oppdatert på ledelse, 970 07 168 — [email protected]

arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- reklameplakaten. Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre Gratis titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. nyhets- Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. brev For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med på e-post mandag – lørdag utspring fra disse publikasjonene. Red.

Støttet av: Gå til www.dagensperspektiv.no/ PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse- nyhetsbrev for å melde deg på. forbund. Organet, som har medlemmer fra press- e organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo

Neste uke: Lederskifter i 2015 Sigve Brekke, ny toppsjef i Telenor, har fått mye oppmerksomhet både for CV-en sin og det faktum at han ikke er kvinne. I neste utgave av Ukeavisen Ledelse gir vi deg oversikten over samtlige sjefsskifter som har funnet sted i de 50 største selskapene på Oslo Børs. www.dagensperspektiv.no

Siden sist

Ukens «Jeg merker ikke sitater at kroppen er blitt gammel, PIX

bortsett fra at N jeg kanskje er litt mer forsiktig når jeg setter utfor bakkene på ski.» (Vårt ERLEND SCANPIXFOTO: AAS/ Land) Øystein Dahle, kjent fra Esso og Turistforeningen, er 78 år og er begynt å ta litt hensyn til at han ikke lenger er en ungdom. «VM i fotball blir ikke utvidet fra 32 til 40 lag i alle fall ikke i første omgang.» (NTB) Det er fortsatt et ørlite håp om at Norge kan få delta i VM i andre omganger neste år. Jul med F35 Her har regjeringen vært for Telenor uten tidlig ute med av avvikle markeds- «For hver time du sitter stille, Regjeringen skaffet seg en egen føringen av et prosjekt som kan kvinne Instagram-konto. Så kom ikke her gi nødvendige inntekter for at vi øker risikofaktorene for hjerte- med klager på at Erna Solbergs skal få råd til alle F35 Forsvaret sier Skandalen følger tett på i flokk ikke følger med tiden. Tidli- de trenger. Prisen på disse flyene Telenor for tiden. Det siste er sykdom med fem prosent.» gere i uka la de ut bilde av kampfly- stiger jo for hver måned som går. at VG har funnet to kvinner de (Adresseavisen) Det skal altså ikke pepperkaker på Instagram-kontoen Det må pepperkaker til hele året mener passer utmerket som med teksten «Julebaksten i @ igjennom om vi skal ha sjans til å konsernsjef, men de er ikke mer til enn en lang og rolig dag på kampfly.no er i gang! #F35 #kamp- betale amerikanerne det de forlan- blitt intervjuet engang. Og enda jobben før hjertet begynner å ta fly #forsvarsdep@regjeringen ger for et fly. næringsminister Monica Mæland #forsvaret». Det tok ikke lang tid har sagt hun vil ha en kvinne, og kvelden. før «tommelen ned»-reaksjonene styreleder Svein Aaser sier at det kom. Folk syntes det var usmakelig Jul med Ari og er ingen ting han heller vil ha her «Vi kan godt sitte og kaste toma- å koble jul, krig og pepperkaker. Det i verden enn en kvinnelig topp- endte med at regjeringen måtte Märtha sjef i Telenor. Det var i alle fall det ter på hverandre fra skytter- beklage at de hadde spøkt med noe Når det gjelder juleforberedelser, inntrykket han skapte. Men slike gravene.» (Dagens Næringsliv) I som er ramme alvor. går det hardt for seg hos prinsesse kvinner finnes visst ikke. I alle fall Pepperkakeformene er laget Märtha og Ari Behn i Lommedalen. har ikke han støtt på noen som debatten om dommere og kjønns- på Ørlandet som skal ta imot de Plutselig en dag dukket brannbilen kan måle seg med en mann som nye F35-flyene. Der slo de militære opp. Hele bygda var da overbevist Telenor-sjef. kvotering lanserer jusforskers Anine pepperkakene meget godt an. Folk om at det var Ari som hadde mistet Det hjelper ikke hva Monica Kierulf er relativ feminin form for sto i kø foran skranken i Ørlandet kontrollen. Han finner jo på de Mæland vil ha. Etter å ha sparket kultursenter for å sikre seg pep- merkeligste ting. Men det viste seg Aaser, må hun nå fikse en skyttergravskrig. perkaker eller en pepperkakeform at det var prinsessen som bakte kvinnelig styreleder. Hvis ikke av et F35-jagerfly. brød til jul. Mer skal det ikke til. ramler verden sammen.

Endring gir muligheter!

Å bli overtallig i forbindelse med en nedbemanningsprosess kan være krevende. Gjennom gode coachingverktøy, solid erfaring og skreddersydde programmer for karriereveiledning har vi hjulpet tusenvis av kandidater over i nytt, relevant arbeid. Ta kontakt for en samtale om hvordan vi kan bistå dine medarbeidere i å finne nye muligheter på arbeidsmarkedet.

HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREOMSTILLING www.hrhuset.no HR-huset AS, Sandakerveien 114b, Postboks 4542 Nydalen, 0404 Oslo | Tlf: 920 87 444