DOCSLIB.ORG

Marnardal Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Marnardal Kommune Marnardal kommune Forvaltningsavdelingen Berørte parter ihht adresseliste DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 4827/2014 - Håkon Heddeland L81 19.06.2014 2013/1727 KUNNGJØRING OM VEDTATT DETALJREGULERING FOR KILSBERGET, PLANID. 201305300D Kommunestyret i Marnardal kommune har i møte 16.06.2014 vedtatt detaljreguleringsplan for KILSBERGET PÅ LAUDAL. Vedlagt følger vedtatt plankart og planbestemmelser. Planmaterialet er også lagt ut til gjennomsyn på Rådhuset og på kommunens hjemmeside www.marnardal.kommune.no Kommunestyrets endelige vedtak i kan henhold til plan‐ og bygningslovens §§ 1‐9 og 12‐12, jf. Forvaltningslovens kap. VI, påklages til departementet. Eventuelle klager fremsettes skriftlig og sendes Marnardal kommune, innen 8. august. Eventuelle krav om erstatning eller innløsning må fremsettes innen 3 år fra vedtaket er blitt kjent ved offentlig kunngjøring/underrettelse ved brev, jfr. plan‐ og bygningslovens §§ 15‐2 og 15‐3. Eventuelle krav må fremsettes skriftlig for Marnardal kommune. Denne kunngjøringen om vedtatt plan er sendt til: Hjemmelshavere Matrikkelnr Navn Adresse Poststed ‐43/128 DRIVDAL AUN KJERREVANESET 66 4534 MARNARDAL ‐43/119 GUTTORMSEN TOMMY KJERREVANESET 83 4534 MARNARDAL ‐43/140 HODZALARI TEFIK KJERREVANESET 75 4534 MARNARDAL ‐43/4 LAUVDAL JOHN GUNNAR LAUDAL 4534 MARNARDAL ‐43/22 GLOMSÅ KARI HELEN LAUDAL 4534 MARNARDAL ‐44/39 SKULAND FINN MJÅLAND 4534 MARNARDAL ‐43/56 MARNARDAL KOMMUNE Rådhuset 4534 MARNARDAL ‐200/16 STATENS VEGVESEN REGION SØR Serviceboks 723 4808 ARENDAL ‐200/16 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S ‐43/13 RYGNESTAD BJØRGULV KJERREVANESET 37 4534 MARNARDAL ‐43/31 KJELLEMO ASTRID LAUDAL 4534 MARNARDAL ‐43/35 FRODESEN TERJE LLOYD LAUDAL 4534 MARNARDAL ‐43/43 DALE TERJE LAUDAL 4534 MARNARDAL ‐43/11 LAUVSLAND BJØRN LAUDAL 4534 MARNARDAL ‐44/16 HOBBESLAND TORDIS MJÅLAND 4534 MARNARDAL Telefon: 38 28 90 00 Org.nr.: 964 966 931 Postadresse: Rådhuset, 4534 Marnardal Telefax 38 28 90 99 Besøksadresse: e-mail: [email protected] Bankgiro: 3144.20.00851 Internett: www.marnardal.kommune.no Offentlige høringsparter Statens vegvesen Region sør [email protected] Vest-Agder fylkeskommune [email protected] Fylkesmannen i Vest-Agder [email protected] Agder Energi AS [email protected] Barn og unges talsperson v/Trine Ruud [email protected] Sørlandsruta [email protected] Maren AS [email protected] Eldrerådet v/NK Hans Svindland [email protected] Marnardal Næringsråd [email protected] Brannvesenet Sør IKS [email protected] Laudal fiskeri v/Svein Gardar Nordstrøm [email protected] Laudal vel v/Knut Tisland [email protected] Med hilsen Håkon Heddeland Saksbehandler Vedlegg 1 Vedtekter til DETALJREGUL ERING FOR KILSBERGET, PLANID. 201305300D 2 PLANKART - DETALJREGUL ERING FOR KILSBERGET, PLANID. 201305300D Telefon: 38 28 90 00 Org.nr.: 964 966 931 Postadresse: Rådhuset, 4534 Marnardal Telefax 38 28 90 99 Besøksadresse: e-mail: [email protected] Bankgiro: 3144.20.00851 Internett: www.marnardal.kommune.no Marnardal kommune Saksframlegg Arkivkode: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: L81 2013/1727 4055/2014 Håkon Heddeland Utvalgsaksnr Utvalg Møtedato DETALJREGULERING FOR KILSBERGET, PLANID. 201305300D, 2. GANGS POLITISK BEHANDLING Vedlegg 1 Plankart 2 Planbestemmelser 3 Planbeskrivelse 4 ROS 5 3D skisse av bebyggelsen 6 Vurdering av høringsuttalelser 7 Høringsuttalelse - uttalelse til detaljreguleringsplan for boligområde - Fylkesmannen 8 Offentlig ettersyn Kilsberget, Laudal - Vest-Agder Fylkeskommune 9 Høringsuttalelse - Statens Vegvesen 10 VS: Høringsuttalelser til detaljregulering for Kilsberget - Tommy Guttormsen 11 Høringsuttalelse til detaljreguleringsplan for Kilsberget - TT Anlegg Utredning: Detaljregulering av Kilsberget er kommet i stand ved at Marnardal kommune som grunneier har inngått salgsavtale for Kilsberget til TT Anlegg AS og Alliansebygg AS. Kjøper har forpliktet seg til å tilrettelegge området for boligbygging med adkomst gjennom Kjerrevaneset. Vei, vann- og avløpsanlegg er tenkt overtatt av kommunen når ferdig utbygd. Planforslaget Forslag til detaljregulering for Kilsberget er mottatt fra TT Anlegg AS den 28.1.2014. Planforslaget som foreligger til behandling består av: - Plankart i målestokk 1:10000, datert 4.10.20013. - Reguleringsbestemmelser datert < xx.xx.xxxx >. - Planbeskrivelse inkl. ROS-analyse og 3D tegning/sollys. Hensikt med reguleringen Tilrettelegge for boligbebyggelse i henhold til eksisterende reguleringsplan. Telefon: 38 28 90 00 Org.nr.: 964 966 931 Postadresse: Rådhuset, 4534 Marnardal Telefax 38 28 90 99 Besøksadresse: e-mail: [email protected] Bankgiro: 3144.20.00851 Internett: www.marnardal.kommune.no Forhold til overordnete planer Planforslaget er i tråd med gjeldene kommuneplan og ”mulighetsstudie Heddeland – Laudal”. Området er i dag skogsmark tidligere benyttet til blant annet naturbarnehage for Laudal barnehage. Plane er ikke i berøring av dyrket mark. Førstegangs behandling Planforslaget ble førstegangsbehandlet av Formannskapet den 18.2.2014 sak 4/14. Formannskapet vedtok å sende saken på høring og offentlig ettersyn. Endringer etter førstegangsbehandling Planforslaget fra TT Anlegg AS og Alliansebygg AS (plankartkart og bestemmelser) er oppdatert med endringer som ble vedtatt av Formannskapet 18.2.2014. Rådmannen har i tillegg oppdatert planforslaget på bakgrunn av innkomne innspill med følgende: 1. Ny rekkefølgebestemmelse som sikrer utredning og eventuelle tiltak mot veistøy før det gis rammetillatelse på enkelte boligtomter. Dette gjelder også for lekeplass. 2. Ny rekkefølgebestemmelse for tomt nr. 10 som sikrer utredning og eventuelle tiltak for å sikre at magnetfeltet er under 0,4 mikrotesla (µT) i boligbygning. 3. Ny rekkefølgebestemmelse som sikrer uteoppholdsareal MUA = 100 m2 pr boenhet på alle tomtene. Derav skal minst 15 m2 opparbeidet lekeareal. 4. Turvei nord for tomt nr. 10 er markert tydeligere i kartet og med ny rekkefølgebestemmelse foreslått opparbeidet før det gis ferdigattest på utvalgte tomter. 5. Formålet for kommunalteknisk anlegg er redusert til 4 meter fra nabogrensen. 6. Ny rekkefølgebestemmelse om skjerming i form av hekk/gjerde nord på tomt 1 og 2. Høringsuttalelser: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 21.3.2014 til 4.5.2014. I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter og berørte grunneiere. Det kom inn totalt 5 uttalelser. Disse følger saken som utrykte vedlegg. Innsigelser Vest-Agder fylkeskommune skriver i sin uttalelse angående; ”Vi kan ikke se at alle våre interesser er tilstrekkelig ivaretatt og anmoder om at det tas hensyn til våre faglige råd”. Rådmannen oppfatter dette som et varsel om innsigelse. Lovhjemler I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12, legges saken frem for kommunestyret til vedtak. Vurdering: Innkomne merknader Høringsuttalelsene er referert i eget vedlegg; ”vurdering av uttalelser”. Vest-Agder fylkeskommune anbefaler i sin uttalelse at tomt nr. 10 tas ut av planen fordi den ligger for nært høyspentleding. Rådmannen var i utgangspunktet enig med Fylkeskommunen og foreslo derfor at tomt nr. 10 skulle tas ut av planen før den ble lagt ut til offentlig høring. Telefon: 38 28 90 00 Org.nr.: 964 966 931 Postadresse: Rådhuset, 4534 Marnardal Telefax 38 28 90 99 Besøksadresse: e-mail: [email protected] Bankgiro: 3144.20.00851 Internett: www.marnardal.kommune.no Formannskapet befarte tomten under førstegangs behandling og kom til at tomten likevel skulle tillates. Ved denne politiske andregangsbehandlingen er det ikke kommet nye momenter. Rådmannen foreslår derfor å la tomte stå, men at Fylkeskommunens råd delvis tas til følge ved å innføre en rekkefølgebestemmelse som sikrer utredning og eventuelle tiltak for å oppnå at magnetfeltet er under 0,4 mikrotesla (µT) for boligbygning som ligger nærmere enn 15 meter fra høyspentledning. Vest-Agder fylkeskommune mener at områdets felles lekeplass/areal for uteopphold er plassert for nær høyspentlinjen og at det bør sikres areal til lek/uteopphold for å unngå konflikt på tomt 1 og 2. Rådmannen tar uttalelsen delvis til følge. I vurderingen er det lagt til grunn at lekeplassen er avgrenset 7,5 meter fra høyspentledningen med krav om inngjerding. Ideelt sett burde lekeplassen ligget 15 meter fra ledningen for å redusere magnetfeltet, men det er ikke mulig med arealet som er satt av til lekeplass i planforslaget. En ønsker heller ikke å sprenge ned fjellknausen merket ”U” i plankartet og lage lekeplass her fordi fjellknausen passer naturlig inn og er et egnet uteoppholdsareal. Alternativet er å plassere lekeplassen innenfor området avsatt til boligbebyggelse, men dette vil igjen føre til tettere bebyggelse og høyere utnyttelsesgrad på resterende areal hvis samme antall boenheter skal opprettholdes. Rådmannen foreslår derfor i stede å sette krav til minste uteoppholdsareal og lekeplass på samtlige boenheter i feltet, ikke bare tomt 1 og 2. Dette tiltaket - sammenholdt med at det allerede er en Scatepark, en fotballbane og ett friområde med strandlinje/badeplass innenfor 250 meters omkrets, samt en lekeplass på 400 m2 kun 30 meter nord for tomt 1 – gjør at Rådmannen oppfatter forholdene for barn og unge som godt ivaretatt. En har også lagt til grunn at Barn- og unges representant ikke har negative anmerkninger til planen slik den nå foreligger. Nabo på tomt gnr 43/19, Tommy Guttormsen skriver at tomt nr. 1 og 2 kommer så nærme og høyt at innsyn blir plagsomt og påvirker verdien på han sin eiendom. Rådmannens oppfatning
Load more

Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Anleggskonsesjon
    Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5.
    [Show full text]
  • Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1
    Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1. May Elin Stava, Lyngdal (5) 344, 2. Trygve Carlsen Kjørslevik, Farsund (4) 342, 3. Steinar Skoland, Lyngdal (5) 342, 4. Oddvar Kvåle, Holum (5) 342, 5. Kenneth Stubstad, Mandal (5) 342 Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 V55: 1. Harald Jensen, Lyngdal 344, 2. Øyvind Lilledrange, Flikka 344, 3. Asbjørn Dale, Heddeland og Breland 339 Rekrutt: 1. Iselin Sådland Jensen, Lyngdal 344, 2. Johanna Spilde, Lyngdal 344, 3. Inga Lill Rossevatn, Øvre Eiken 337 Eldre rekrutt: 1. Ole Nicolai Jåtun, Greipstad 349, 2. Håkon Sørli, Greipstad 349, 3. Martin Landås, Øvrebø 345 Junior: 1. Aleksander Taanevig, Farsund 348, 2. Vegard Blien Sjøveian, Flikka 347, 3. Kristoffer Birkeland, Øvre Eiken 345 V65: 1. Tolleif Netland, Kvinesdal 348, 2. Rolf Gabrielsen, Farsund 348, 3. Georg Homme, Øvrebø 344 V73: 1. Torjus Ågedal, Grindølen 349, 2. Aslak Wigemyr, Heddeland og Breland 242 Hovedskyting: Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 Klasse 3: 1. Torgeri Jåtun, Greipstad 234, 2. Fred Erik Berge, Laudal 232, 3. Øyvind Orthe, Øvre Eiken 231, 4. Kjell Salve Moi, Evje og Hornnes 227, 5. Bjørn Mølland, Greipstad 226, 6. Per A Pedersen, Kristiansand 226, 7. Anders Hommen, Greipstad 224, 8. Dagfinn Vemmelvik, Greipstad 213, 9. Øystein Solås, Heddeland og Breland 210, 10. Kjell Torsvik, Kristiansand 205, 11.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Bjelland, Laudal, Oyslebo Og
    1 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop VISITASFOREDRAG BJELLAND-, LAUDAL-, ØYSLEBØ- OG ÅSERAL SOKN 7.-12. MAI 2014. INNLEDNING Kjære menigheter i Bjelland-, Laudal-, Øyslebø- og Åseral sokn. Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus Jeg starter med å takke. Det er jo ikke lenge siden jeg var på besøk hos dere som prost. Derfor var dere ikke ukjente for meg da vi startet forberedelsene til visitasen. Men visitas er likevel noe annet. Den gir et dypere og bredere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Takk for at dere ærlig har delt med meg gleder og vanskeligheter. Forrige visitas var i Åseral i 2004 og i Bjelland, Laudal og Øyslebø i 2003. Siden den gang har kirken fått nytt visitasreglement som blant annet slår visitasenhetene sammen til større enheter, og som sier at biskopen mer skal høre de lokalt ansatte enn å preke selv. Jeg ser at det er forskjell mellom de forskjellige soknene, men også mye likt. Overalt har jeg møtt menigheter som tro mot kallet fra Gud og med kjærlighet til menneskene rundt seg, bygger menighet. Min bønn er at visitasen blir til inspirasjon i deres videre arbeid. FORBEREDELSE En visitas er ikke bare det som skjer disse dagene. I forkant skriver sokneprest sammen med råd og kirkeverge en visitasmelding. En slik melding er en beskrivelse og en vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese disse meldingene.
    [Show full text]
  • Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen
    Om kirkesagn og ødekirker Muntlig tradisjon og stedsnavn som kilder for kirkeforskningen Av Jan Brendalsmo og Frans-Arne Stylegar 1. Ødekirker og kirkesagn til gården B, som i dag er kirkested. I et par tilfeller »Thessa jorder lago till Selnes kirkia j Hempne som blir den endelige lokaliteten bestemt ved at man no er nider fallen«. Dette er overskriften for en liten bandt en stokk til en unghest, og der den stoppet ble innførsel i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430- kirken bygd. Det finnes også eksempler der en storm tallet, hvor det listes opp en rekke gårder og gård- drev tømmeret til en gitt lokalitet og således avgjor- parter som lå til St. Olav, dvs. domkirkens mensa.1 de kirkens plassering. Denne siste varianten er rim- Var det ikke for denne innførselen kunne vi ikke ligvis knyttet til kirker ved sjøen. Innenfor gruppe to, være sikre – i Weibulliansk mening – på at det en- kirker med flyttingssagn, finnes det interessant nok gang hadde stått kirke på gården Selnes i Sør-Trøn- 12 eksempler hvor det gjennom skriftlige og/eller delag. Det finnes ikke andre skriftlige kilder hvor arkeologiske kilder kan belegges at det faktisk har denne kirken er nevnt, ei heller er det funnet skje- stått kirke på det stedet som i sagnet blir utpekt som letter eller kister ved grøfting eller annet gårdsar- opprinnelig byggeplass. (fig. 2 viser et eksempel, beid på stedet. Det finnes kun en tradisjon på går- bygda Ørlandet i Sør-Trøndelag med åtte kirker i den om at det skal ha stått kirke der, samt lokalitets- middelalderen, to av dem med flyttingssagn).3 navnene Kjerkevollen og Presthusvika.
    [Show full text]
  • Mandalsvassdraget
    Mandalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.3 Forbruk av avsyringsmiddel i 2005 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder 1.1 Områdebeskrivelse v/miljøvernavdelingen: Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 812 tonn Vassdragsnr: 022 Doserer v/Håverstad 2575 tonn Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Doserer v/Smeland 1024 tonn Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Sidevassdrag: Doserer v/Egså 106 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne Doserer v/Bjørndalen 883 tonn overføringer, spesielt i øvre del. Doserer Hesså 42 tonn Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer Logåna 54 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 69 tonn Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer Høyeåna (v. utløp) 174 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (Figur 1.1) SUM: 5739 tonn Type avsyringsmiddel: 1.2 Avsyringsstrategi Logåna: Silikatlut (SiO2) Øvrige doserere: NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag I tillegg ble det spredd 112 tonn kalksteinsmel (SK3) i 13 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har innsjøer i nedbørfeltet i 2005. så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av repro- duksjonen skjer i sidebekkene (Larsen og Haraldstad 1994). Tiltakssplan: Larsen og Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. Avsyringssstrategi: Vassdraget avsyres ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 6 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag.
    [Show full text]
  • Dendrokronologisk Undersøgelse Af Borekerner Fra Laudal Kirke I Norge
    Dendrokronologisk undersøgelse af borekerner fra Laudal kirke, Marnadal kommune, Vest-Agder Fylke, Norge NNU Rapport 65 - 2016 Hanne Marie Larsen AD 1382 1400 1450 1500 1550 1600 1650 1700 1750 1800 1822 Eg 10 N3380029 1 10 N3380059 1 Fyr 10 N3380019 1 10 N3380049 1 Dendrokronologisk Laboratorium Miljøarkæologi og Materialeforskning Bevaring og Naturvidenskab Nationalmuseet NNU Rapport 65 - 2016 Dendrokronologisk undersøgelse af borekerner fra Laudal kirke i Norge Dendrokronologisk objekt: Borekerner fra hus Fylke: Vest-Agder Kommune nr.: Marnadal Gnr./Bnr.: 43/44 Koordinater: 58.24701668 / 7.504475 Dendrokronologisk undersøgelse Træart: Quercus sp. (eg) og Pinus sylvestris (fyr) Formål: Datering og grundkurveopbygning Indsender: Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Fylke og Vest-Agder Museum Prøvetagning: Niels Bonde og Christoffer Christensen Undersøgt af Hanne Marie Larsen NNU j.nr. A9430, oktober 2016 Publicering: Med mindre andet er aftalt, kan resultatet frit anvendes med henvisning til denne rapport. Kontakt evt. laboratoriet for hjælp og yderligere oplysninger ([email protected]). Rapporten kan downloades fra hjemmesiden www.nnu.dk under Dendrokronologi, Rapporter. Datering af borekerner fra Laudal kirke Den dendrokronologiske undersøgelse er foretaget på baggrund af 5 borekerner, hvoraf 3 borekerner kommer fra eg (Quercus sp.) og 2 borekerner fra fyr (Pinus sylvestris). Alle borekerner er udtaget fra Laudal kirke i Marnadal i Norge. Prøve 3 består af to delprøver, som er benævnt henholdsvis N3380038 og N3380039. Ingen af prøverne indeholder marv. Splinten er bevaret på N3380038 (eg), mens splint og muligvis også bark er bevaret på N3380019 (fyr). Antallet af årring spænder over 16 til 205 år. På baggrund af grundkurver fra Norge og intern krydsdatering er 4 ud af 5 prøver dateret.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Einar Leknes
    CV Einar Leknes March 2020 NORCE, Departement of Social Sciences Curriculum vitae Einar Leknes *ROLE IN THE PROJECT Project manager ☐ Project partner ☐ *PERSONAL INFORMATION *Family name, First name: Leknes, Einar *Date of birth: 22.11.1956 *Sex: Male *Nationality: Norwegian *EDUCATION PhD: Disputation date: 10.11.1999. Thesis: Management by objectives, rule compliance and negotiations Decision-theoretical perspectives on the public handling of the interests of the fisheries, the environment and regional authorities connected to the approval of plans for development and operation of petroleum fields and pipelines during the period 1985 – 1997. Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway 1975-1981 Master: Civil Engineer Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway *CURRENT AND PREVIOUS POSITIONS 2018 Research Leader; Research Group: Climate, Environment, Sustainability NORCE Norwegian Research Centre, Department of Social Sciences 2013-2018 Senior Vice President, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS): 2006-2013 Research Director, Several research groups, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS) 2000-2005 Head of Research, Department of Social Sciences RF Rogaland Research: 1997-2000 Staff Engineer, HSE, Environmental Impact Assessment, Statoil ASA 1990-1997 Senior Research Scientist, Department of Social Sciences RF Rogaland Research 1986-1990 Consultant,
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Validation of a Swimming Direction Model for the Downstream Migration of Atlantic Salmon Smolts
    water Article Validation of a Swimming Direction Model for the Downstream Migration of Atlantic Salmon Smolts Marcell Szabo-Meszaros 1,*,† , Ana T. Silva 2,† , Kim M. Bærum 3, Henrik Baktoft 4, Knut Alfredsen 1 , Richard D. Hedger 2, Finn Økland 2, Karl Ø. Gjelland 5, Hans-Petter Fjeldstad 6,‡, Olle Calles 7 and Torbjørn Forseth 2 1 Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology, S. P. Andersens 5, 7491 Trondheim, Norway; [email protected] 2 Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Høgskoleringen 9, 7043 Trondheim, Norway; [email protected] (A.T.S.); [email protected] (R.D.H.); fi[email protected] (F.Ø.); [email protected] (T.F.) 3 Norwegian Institute of Nature Research (NINA), Fakkelgården, 2624 Lillehammer, Norway; [email protected] 4 National Institute of Aquatic Resources, Technical University of Denmark, 8600 Silkeborg, Denmark; [email protected] 5 Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Hjalmar Johansens gate 14, 9007 Tromsø, Norway; [email protected] 6 SINTEF Energy Research, Sem Sælandsvei 11, 7048 Trondheim, Norway; [email protected] 7 River Ecology and Management Research Group RivEM, Department of Environmental and Life Sciences, Karlstad University, 651 88 Karlstad, Sweden; [email protected] * Correspondence: [email protected] † Contributed equally to this work and are considered to be co-first authors. Citation: Szabo-Meszaros, M.; Silva, ‡ Deceased in March 2020. A.T.; Bærum, K.M.; Baktoft, H.; Alfredsen, K.; Hedger, R.D.; Økland, Abstract: Fish swimming performance is strongly influenced by flow hydrodynamics, but little is F.; Gjelland, K.Ø.; Fjeldstad, H.-P.; known about the relation between fine-scale fish movements and hydrodynamics based on in-situ Calles, O.; et al.
    [Show full text]