PRESSEMELDING KARIN KROGH OG MORTEN GUNNAR LARSEN I FOLKJAZZSCENA 9. Og 10.April
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
PRESSEMELDING KARIN KROGH OG MORTEN GUNNAR LARSEN I FOLKJAZZSCENA 9. og 10.april To av våre mest anerkjente jazzmusikere har slått seg sammen i en duo hvor musikalsk historiefortelling og respektfull tolkning av jazzens repertoar står i sentrum, og gjester nå folkjazzscena, onsdag 9.april Levanger (Festiviteten kulturhus) og torsdag 10.april Steinkjer (Steinkjer Kapell). Karin Krog og Morten Gunnar Larsen er viden kjent for sine sentrale bidrag til norsk jazzhistorie. De har hver sin selvstendige karriere og ganske forskjellig bakgrunn, men møter hverandre på In A Rag Bag. Karin Krogh er en av Norges fremste jazzsangere med stor internasjonal anseelse, en skolert artist med fremragende tonekontroll og musikkforståelse, med et repertoar som favner vidt fra blues og amerikanske "standards" til elektronisk bearbeidet vokalkunst. Karin Krog begynte å synge jazz i tenårene, vakte berettiget oppsikt under jam-sessions i Oslo 1955, ble engasjert av Kjell Karlsen (1955-56) og hadde sin radiodebut i mars 1956. Året etter ble hun engasjert på restaurant Humlen, der hun spilte sammen med bl.a. Mikkel Flagstad og Einar Iversen, deltok på konserter med deres grupper på slutten av 50-tallet og oppnådde førsteplass ved Verdensrevyens favorittavstemning i 1959. Ved den første Molde-festivalen i 1961 sang hun med Kjell Karlsens kvartett, hadde egne grupper fra 1962, samtidig som hun sang med Frode Thingnæs' kvintett, Egil Kapstads trio (1962-64) og studerte med Anne Brown (1962-69). Karin Krog hadde sin platedebut på LP'en Metropol Jazz 1963, spilte inn et par single-plater og gjorde, som første jazzmusiker i Norge, sin egen LP (By Myself) i 1964, hadde samme året gjestespill på Gyllene Cirkeln i Stockholm og deltok på festivalene i Antibes og Kongsberg - og var fra da etablert som yrkesmusiker. I 1965 mottok hun norsk jazzlivs høyeste utmerkelse, Buddy-prisen. Karin Krog og hennes venner dannet Norsk Jazzforum, der hun ble den første leder (1965-66). Hun fortsatte med kvartetter og kvintetter i eget navn, sang også med Egil Kapstads grupper, spilte inn singler med rhythm&blues-bandet "Public Enemies", spilte inn sin andre LP 1966 (med bl.a. Jan Garbarek) og innledet for alvor sin lange rekke av utenlandsengasjementer, bl.a. i Warszawa og Praha 1966, Tyskland og Belgia 1967, i USA samme år for plateinnspillinger med Don Ellis' storband, gjorde også konserter med Clare Fischer, nådde til topps i Down Beat's kritikeravstemning i klassen "artists deserving of wider recognition" 1967, og deltok på jazzfestivalen i Montreux 1968. Hjemme i Norge fortsatte hun å spille inn egne LP-album, studerte sang med Ivo Knecevic (1969-72) og mottok Statens reise- og studiestipend 1970, noe som den gang var ytterst sjeldent for en norsk jazzmusiker. I disse årene hadde hun en rekke engasjementer på europeiske frijazzfestivaler, og hun hadde en høy stjerne i Japan, hvor albumet Some other spring (med Dexter Gordon, 1970) ble kåret til "årets plate". Hun fortsatte å spille inn egne plater, med sidemusikere som bl.a. Arild Andersen, Bjarne Nerem, Egil Kapstad, Jon Christensen, Palle Mikkelborgs orkester i København (1974) og Steve Kuhn (1974). Hun oppholdt seg i perioder i USA 1970 og 71, hadde Statens arbeidsstipend 1971-74, gjorde konserter med den britiske komponisten og pianisten Richard Rodney Bennett 1973; ble kåret til "Årets Spellemann" 1974 og "Årets kvinnelige vokalist" av European Jazz Federation i 1975. Morten Gunnar Larsen er en dyktig og kunnskapsrik ragtime-spesialist med bred internasjonal anerkjennelse, pianospillende siden 5-årsalderen og utdannet ved Musikkhøgskolen 1974-78. Siden 1974 har han vært medlem av Magnolia Jazzband (pl.innsp. 1976, 81, 83, 87, 89 og 92), og han spilte inn sin første soloplate allerede i 1975, «Classic Rags and Stomps» - den brakte ham Spellemannsprisen (1976). Foruten en rekke festivaloppdrag i Norge og utlandet, har han siden 1977 årlig besøkt USA og turnert over det meste av kontinentet. 1979-81 hadde han base i New Orleans og var musikalsk leder for forestillingen «One mo' time» og spilte samtidig med New Orleans Ragtime Orchestra. I 1983 ga han solokonsert ved New Orleans Jazz & Heritage Festival, senere har han deltatt i forestillinger om Eubie Blake, Bessie Smith, Fats Waller, samt den suksessfulle «A Me- Morial» om Jelly Roll Morton's musikk i New York 1992-93 og 94-95. I Norge har han videre vært medlem av Canal Street Jazzband 1977-80 (pl.innsp. 1979), periodevis med Ytre Suløen Jassensemble (pl.innsp. 1978, 84, 87, 90, 2006 (innspilt i New Orleans) og 2010, «Live at Moldejazz»), deltatt på pl.innsp. med Svein Sundby & Friends 1981-82, videre spilt med Norske Rytmekonger 1984-89 (pl.innsp. 1986 og 88), Magnolia Quartet (pl.innsp. 1992-93 og 97-98, skiftet navn til Odeon Jazz Quartet med pl.innsp. 2003 og Odeon Jazz Quintet med «Over the waves», utgitt 2010) og ikke å forglemme hans eget fascinerende Ophelia Ragtime Orchestra (1977-80 og fra 1985). Med dette store ensemblet gjorde han innspillingene «Echoes from the Snowball Club» 1985, «... plays classic ragtime & popular hits» 1991, «... in New Orleans U.S. Tour 1995», «From ragtime to radio» 2001 og Scott Joplin’s opera «Treemonisha» sammen med Seim Songkor i 2003. Han ble tildelt Norsk Jazzforbunds «Buddy» for 1992. Flere soloplater er spilt inn etter 1975, bl.a. har «Don't you leave me here» (1978), «... plays Roberto Clemente» (USA 1981), «Echo of spring» (1983) og «Maple leaf rag» (1989) skaffet ham mye ære - og i 1998 fikk han platekontrakt med amerikanske Decca og gjorde solo-CD'en «Fingerbreaker». I 2000 utgav han en plate sammen med Georg Reiss, «Rhapsody». En innspilling av Magnolia Jazzband fra 1976 ble i 2004 utgitt på CD under navnet «Classic Magnolia – Vintage 1976», og året etter utkom soloplata «Ragtime and rhapsody» fra 1997. I 2007 kom CD-en «At the jazz band ball», der Morten Gunnar Larsen var solist med Manhattan Ragtime Orchestra. I 2012 startet han et spennende duosamarbeid med Karin Krog, hvilket øyeblikkelig resulterte i CDen «In a Rag bag». De har hver sin selvstendige karriere, og ganske forskjellig bakgrunn, men møter hverandre her og tolker melodier som er inspirert av ragtime musikk, og tilfører eget uttrykk på en respektfull og spennende måte. .