Erfaringer Fra Prosjekter I Trondheim
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre del er i praksis fullført, mens østre del er i oppstartfasen. Samlet (inkludert tunellen under Skansenløpet) har disse tunellene en lengde på ca. 4.500m. En dobbeltrace for passasjertog i tunell/kulvert fra Marienborg til Lademoen, vil få en samlet lengde på ca. 3.000m. En slik løsning vil få betydelige kostnader på grunn av at man må gå relativt dypt fra Skansenløpet til nordsiden av Nidelva, noe som må rettferdiggjøres gjennom de fordelene løsningen vil gi for trafikkavvikling og byutvikling. En eventuell høyhastighetstrace Trondheim – Oslo vil kreve en tunelløsning frem til stasjonsområdet, alternativt en vesentlig endring av traseen inn til stasjonsområdet fra vest, og vil tvinge frem en dobbeltsporløsning. De to vegtunellene vil få meget stor betydning for byutviklingen selv uten Nordre avlastningsvei, idet de skjermer Midtbyen for tungtrafikk via omkjøringsveien. Godstrafikken forutsettes å bli håndtert i sin helhet på Stavne/Leangenbanen. Planene om å etablere en ny havn og godsterminal for Trondheim, er en av de viktigste enkeltfaktorene for at en løsning som skissert skal kunne gjennomføres, men det vil være meget uheldig å la uavklarte forhold med hensyn til dette være avgjørende for planlegging av og konsekvensutredning av Brattøra som byutviklingsområde. BRATTØRA SOM BYUTVIKLINGSOMRÅDE • Midtbyen er det området i Trondheim som er best rustet til å ta opp i seg nye innbyggere og ny næringsvirksomhet. • Dersom Midtbyplanen på sikt skal stå imot presset om å vesentlig øke utnyttelsesgraden, er det behov for betydelige arealtilskudd i direkte tilknytning til bykjernen. • Den sannsynlige veksten i Trondheims folketall må løses uten å forverre byens trafikkproblemer og skape lite bærekraftige løsninger. • Etablering av alle nye boligområder utenfor de sentrale områdene i byen, vil kunne svekke Midtbyen som handels- og kultursenter. • Etablering av bystruktur ut til sjøfronten vil gjenskape Trondheim som byen ved fjorden, med siktlinjer fra alle de viktige gateløpene mot fjorden og Fosenfjellene. • Kvartaler som vist, vil få en meget attraktiv plassering, meget gode solforhold og gi mulighet for å skape familievennlige botilbud i byens kjerneområde. • Indre del av Brattøra har et bebyggbart areal som tilsvarer mer enn nordøstre kvadrant i Midtbyen. Samlet utbyggingspotensial, selv med moderat utnyttelse, vil ligge på ca. 360.000m2. I tillegg kommer arealene på Pir1 og Pir2 (Brattøra nord). Med et tilskudd til infrastruktur på samme nivå som i Bjørvika i Oslo (kr. 2.500,- pr brutto m2), vil denne utbyggingen gi et beløp på ca kr. 900mill. 68.000m2 206.000m2 160.000M2 Bispevika, Oslo 120.000M2 AREALSAMMENLIGNING BRATTØRA, TRONDHEIM OG BISPEVIKA ,OSLO Brattøra er det desidert mest Bolig- og næringskvartaler Brattøra vest og øst interessante byutviklingsområdet i Trondheim. Potensialet dette Tilsvarende tomteareal Midtbyen området har for å kunne bli byens hovedsatsingsområde for bolig og næringsutvikling Nærings- og kulturarealer Brattørkaia (regulert areal) må utredes nå. Omriss regulert bebyggelse Bispevika, Oslo BRATTØRA plan vestre del Området mellom Skansenbrua og Ravnkloløpet deles i et parkområde og fire kvartaler definert av de forlengede gateløpene; Hospitalsgata, Tordenskjolds gate, Sankt Olavs gate, Prinsens gate og Munkegata/Ravnkloløpet. I dette området er det en mulig løsning å legge randbebyggelse ut mot sjøen med mellomliggende allmenninger og kvartalbebyggelse mellom den nye hovedgata og kanalen. De nye kvartalene kan åpne og henvende seg henholdsvis mot sør/kanalen og vest/fjorden. Bolig- og næringskvartalene kan utformes til familievennlige og byintegrerte enheter med romslige og skjermede utearealer i henhold til Trondheim kommunes uteromsnorm for områder utenfor sentrum. Masse fra ny togtunell kan eventuelt nyttes som fyllmasse for å etablere badestrand utenfor parken/Ila Pir. Parken i vest vil knytte seg til parkområdet ved Skansen/Ila kirke og Kongens/Dronningens Bastion. I parken kan det plasseres en ny barnehage som i gangavstand betjener de nye boområdene og Sanden/Kalvskinnet. Ved å legge jernbanetraseen i tunell/kulvert frem til Marienborg, kan man få et langt bedre og mer sammenhengende parkområde mellom Ila kirke og sjøen/Skansen. Ravnkloløpet etableres som hovedadkomst til kanalen, med hevebroforbindelse mellom Brattøra vest og Brattøra øst. Skansenbrua kan nyttes som gangbro og eventuelt som trikketrace. Den nye vegtunellen under Skansenløpet knytter bydelene Ila og Brattøra sammen. Samlet utbyggingspotensial i feltene V 01 – V05, med bebyggelse på +/- 4 etasjer er 120.000m2. 80% boligandel gir ca. 1.300 boliger. BRATTØRA plan østre del Hurtigbåtterminal Politihuset Jernbanestasjon Bussterminal Aquarie Området mellom Ravnkloløpet og Nidelva deles i parkområder og kvartaler definert av de forlengede gateløpene; Jomfrugata, Nordre gate, Søndre gate og Kjøpmannsgata samt mellomliggende gateløp. Kaifronten mot Ytre basseng og nærings- og kulturarealene mot kaia opprettholdes i hovedsak som forutsatt i gjeldende planer, unntatt i forlengelsen av Søndre gate, hvor bebyggelsen tilpasses den nye siktaksen mot fjorden. I dette området er det naturlig å legge inn en større andel næringsarealer; f. eks 40% næring og 60% bolig. De nye kvartalene kan åpne og henvende seg henholdsvis mot sør/kanalen, øst/Nidelva og vest/fjorden. Bolig- og næringskvartalene kan utformes til familievennlige og byintegrerte enheter med romslige og skjermede utearealer i henhold til Trondheim kommune´s uteromsnorm for områder utenfor sentrum. Parken mot Ravnkloløpet kan gi plass for en offentlig bygning; for eksempel Aquarie med sine utearealer og parken i sentrum av området kan gi plass for en barnehage Område Ø 02 er tenkt som et rent næringskvartal med Ny Jernbanestasjon og Kjøpesenter/markedshall på bakkeplan og kontorbebyggelse i de øvrige etasjene. Politihuset forutsettes å ligge som et solitærbygg i park. JSTARKITEKTER AS Professor Brochs gate 8c 25.04.2013 Samlet utbyggingspotensial i feltene Ø 01 – Ø 08, med bebyggelse påwww.jsta.no +/- 5 etasjer er 160.000m2. 60% boligandel gir ca. 1.300 boliger. SNITT MIDTBYEN – BRATTØRA DETALJSNITT BRATTØRA VEST VEST (FELT V05) Ravnkloløpet Tordenskjolds gate St. Olavs gate Prinsens gate BRATTØRA VEST SETT FRA SØR/MIDTBYEN .