DOCSLIB.ORG

Urban Dyrking Kart

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Urban Dyrking Kart Credo og UKA Sameiet Heimstadveien 6 Dyrkingsprosjekt Klemetsaune kolonihage Felleshage for beboerne Parsellhage ved Smedstua Norges nordligste kolonihage Ulstadløkken borettslag I regi av Fortidsminneforeningen DTA Felleshage for beboerne Leangen parsellhage Trondheim Slang-åker på Svartlamon For medlemmer i Trondheim parsellhager Slanghage «Parsellkameratene» - parsellfellesskap Rotvoll - den grønne matbyen Parsellhage for beboerne P-Hagen på Nyhavna Parsellhage Ranheim frivilligsentral Felles dyrkingsprosjekt Månebakken borettslag Takhage Fagerlia borettslag Persaunet velforening Vikhammer andelsgård Parsellhage for beboerne Potetdyrking Andelslandbruk Parsellhage på Sverresborg Kneiken felleshage Parsellhage i tilknytning til museet Lindevegen velforening Felleshage Offentlig frukthage Sverresborg borettslag Parsellhage for beboerne Voll gård Kompetansesenter for urban dyrking med gartner og demonstrasjonshage Trondheim studenthage Felleshage for studenter i Trondheim Byåsen frivilligsentral Felles dyrkingsprosjekt Phulwari blomstrende felleshage Felleshage Parsellhage på Saupstad Samarbeid med Områdeløft Saupstad Øysand kolonihageby Kolonihage med husvogner Medalhus andelslandbruk Andelslandbruk Jordbruket i Trondheim Områder for urban dyrking i Tilskudd til dyrking Jordbruket- Noen iarealtall Trondheim Arealfordeling i Trondheim i km2 og %: og rundt Trondheim av mat i byen - Noen arealtallFem fakta om Trondheim Største kornkommune i fylket Skog Her dyrkes det med tilskudd fra Trondheim kommune Trondheim kommune ønsker å legge til rette for å dyrke mat 18 % av kommunens areal er dyrkajord 163,3 Fem fakta om Trondheim:Betydelig landbruksbasert næringsliv 48 % i byen, og har siden 2015 hatt en tilskuddsordning for urban Press på dyrkajordressursen Kompetansesenter for urban dyrking • Største kornkommuneDen beste i fylket jorda ligger under marin grense Bebyggelse, parker, forsvar dyrking. Matdyrking i byen er ikke bare positivt for klima og miljø, med mer • 18 % av kommunensArealfordeling areal er i Trondheim dyrkajord i km2 og % men kan også øke enkeltpersoners livskvalitet og være en kilde til 61,75 Andre dyrkingsområder • Betydelig landbruksbasert næringsliv 18 % samhold i lokalsamfunnet. • Press på dyrkajordressursen Jordbruksareal Offentlige frukt- og bærhager på Leangen og Stavne 65,01 Ferskvann • Den beste jorda ligger under marin grense 19 % 21,23 Trondheim kommune inviterer derfor lag og foreninger til å søke 6 % Dyrka og dyrkbar mark tilskudd til tiltak som fremmer dyrking av mat i byen. Fjell, is, annen mark 30,65 9 % Hva kan du få tilskudd til Innmarksbeite Dyrka mark 2 314 • Oppstartskostnader 4 % Korn Dyrkbar mark • Felles utstyr Gras, eng 38 816 15 256 69 % • Infrastruktur 27 % Bær, • Arrangering av åpne kurs som er gratis for deltakere i Trondheim grønnsaker 100 • Andre tiltak kan vurderes 0 % Kilde: SSB/ SLLF Merk: I figur med fordeling av jordbruksareal er tallene i dekar For mer info: www.trondheim.kommune.no/tilskudd/dyrking-av-mat-i-byen Kilde: SSB/ SLLF Merk: I figur med fordeling av jordbruksareal er talla i dekar.
Load more

Recommended publications
  • E10 Trondheim Norway
    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
    [Show full text]
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim
    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • Broer I Trondheim
    Broer i Trondheim © Tekst og foto: JJJ Consult AS BroerBroer ii TrondheimTrondheim En by som Trondheim, hvis sentrum ligger på en halvøy, har i dag mange broer. I tidligere tider var antallet broer av forsvarsmessige grunner begrenset til kun en bro. I Middelalderen lå denne ene broen i nærheten av der Elgeseter bro i dag ligger BroerBroer ii TrondheimTrondheim Ved byreguleringen etter bybrannen i 1681 ble Gamle Bybro bygget og broen ved Elgeseter revet. Flytting av broen hadde i Cicignions plan foruten sin "trafikkmessige" grunn, også sin forsvarsmessig grunn idet Gamle Bybro kunne bestrykes fra Kristiansten festning som ble bygget på samme tid BroerBroer ii TrondheimTrondheim Byen hadde bare en bro inntil midt på 1800 tallet. Først kom jernbanebroen ved Elgeseter i 1862, mens den andre gang- og kjørebroen over elven kom med Bakke bro i 1887. Siden har flere broer kommet til - naturlig nok i en by omslynget av en bred, stilleflytende elv. Men gamle Bybro er stadig selve Bybrua i Trondheim, med sin røde Lykkens portal Kart over Trondheim BroerBroer ii TrondheimTrondheim Gamle Bybro Gamle Bybro ble oppført i årene 1683-85 som et ledd i Cicignons regulering. Broen hadde opprinnelig tre spenn, og frem til 1816 en port på bysiden, slik at broen kunne lukkes om natten. I 1861 ble denne broen erstattet av nåværende bro, tegnet og konstruert av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. Broen ble i 1950- årene utvidet i bredden av Gamle Bybro 2002 hensyn til biltafikken. BroerBroer ii TrondheimTrondheim Elgeseter bru En bro over elven ved Elgeseter er kjent fra 1100- tallet. Broen ble brukt og holdt ved like helt frem til 1680- årene.
    [Show full text]
  • Konkurransegrunnlag for Idé Og Plankonkurranse Del 2 - Oppgavebeskrivelse Ntnus Campusutvikling 2016 - 2030 Invitasjon
    Konkurransegrunnlag for idé og plankonkurranse Del 2 - Oppgavebeskrivelse NTNUs campusutvikling 2016 - 2030 Invitasjon NTNU skal i perioden 2016 - 2025 samle campus i Trondheim i området rundt Gløshaugen, og inviterer til en totrinns idé- og plankonkurranse for utvikling og utarbeiding av fysisk plan, se konkurransegrunnlaget Del 1. NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden, og NTNU har som mål å være internasjonalt framragende på undervisning, forskning, innovasjon og formidling. I tråd med NTNUs visjon har vi valgt å bruke idé- og plankonkurranse for å komme fram til den beste løsningen for campus. På denne måten får vi fram mest mulig kunnskap og gode idéer før vi velger løsning og leverandør til den videre utviklingen og utarbeidingen av den fysiske planen. Vi ser fram til å få inn idéforslag til konsepter for utvikling av campus som skaper optimale vilkår for NTNUs virksomhet og samtidig bidrar til å utvikle en attraktiv bydel for NTNU og Trondheims innbyggere og besøkende. BAKGRUNN For NTNU sitt campusprosjekt i Trondheim er det utarbeidet en konseptvalgutredning som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring (KS1), som anbefalte en samlet campus på/ved Gløshaugen. Dette innebærer bl.a. at NTNUs virksomhet på Dragvoll skal flyttes til et byintegrert campus. Overordna lokalisering NTNU har i første halvår 2016 arbeidet med å kartlegge potensielle utviklingsarealer og utviklingskonsept for et byintegrert campus, og kommet fram til en foretrukket overordna lokalisering. Drøfting av tre alternative konseptuelle løsninger er dokumentert i rapporten i vedlegg 1. Valgt lokalisering innebærer en konsentrert utbygging i vest mot Elgeseter for å gi den mest kompakte løsningen, med best forutsetning for å samle alle fagmiljø ved NTNU, og samtidig styrke samspillet med byen.
    [Show full text]
  • MP Programområder Forprosjekt Sykkelveg – RV 706
    Forprosjekt sykkelveg Rv706 20.09.2018 MP Programområder Forprosjekt sykkelveg – RV 706 Sluppen – Ila – Rotvoll Foto: Einar Birgisson Region midt Ressursavdelingen Plan og prosjektering, 41610 Prosjektnummer: 407325 Ansvar: 40931 Mimenummer. 18/33641 20. september 2018 1 Forprosjekt sykkelveg Rv706 20.09.2018 Forord Det er inngått en bymiljøavtale mellom staten, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune i februar 2016. Hovedmålet med bymiljøavtalen er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing («nuIlvekstmålet»). Satsing på kollektivtransport, sykkel og gåing, inkludert Metrobuss, skal være med å sikre at nullvekstmålet kan oppnås. Som faglig underlag for arbeidsdokumentet «Byområdeutfordringer» som ble utarbeidet av transportetatene i analyse- og strategifasen, ble det gjennomført en vurdering av hvilke tiltak som vil være nødvendige for å opprettholde nullveksten i personbiltransporten i Trondheim i «Nullvekstoppdraget til Trondheim». I dette arbeidet ble også gang- og sykkelvegtiltak vurdert. Arbeidet ble ledet av Statens vegvesen i tett samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Vurderingene av aktuell sykkelvegtiltak ble stor grad basert på «Sykkelstrategi for Trondheim 2014-2025». Sykkelstrategi for Trondheim er utarbeidet av Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen. Strategien ble vedtatt i bystyret i Trondheim kommune våren 2014. Sykkelstrategien skal bidra til å alminneliggjøre sykling i Trondheim. Den peker særlig på behovet for å få barn, ungdom og kvinner til å sykle mer. Kort sagt sier den at flere skal sykle, det skal bli tryggere å sykle og enklere å velge sykkel som reisemåte i Trondheim. Blant tiltakene er bedre og flere fysiske anlegg for syklister. Trondheim få et sammenhengende hovednett for sykkel med høy standard.
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning. Sluppen
    Konsekvensutredning Sluppen - Stavne 2 Konsekvensutredning Sluppen - Stavne Forord Statens vegvesen Region midt har utarbeidet konsekvensutredning for Sluppen-Stavne. Foreliggende rapport oppsummerer virkninger for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Resultatene fra denne rapporten vil seinere inngå i kommunedelplanens beskrivelse, som forventes framlagt våren 2011. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt, ved planansvarlig Stein Brembu. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning. For hovedrapporten har sivilingeniør Unn Karin Thorenfeldt og sivilarkitekt Silje Wendelborg Fremo vært ansvarlig, mens seniorrådgiver Jan Olav Sivertsen har kvalitetssikret arbeidet fra konsulentens side. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/ Stein Brembu tlf: 73 58 28 27 e-post: [email protected] Trondheim, 01.09.2010 3 Konsekvensutredning Sluppen - Stavne Innhold Innhold ........................................................................................................................................................................... 4 0. Sammendrag ...................................................................................................................................................... 5 0.1 Innledning .......................................................................................................................................... 5 0.2 Beskrivelse av tiltaket .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nabolagsprofil Hoemsvegen 38 B
    Nabolagsprofil Hoemsvegen 38 B TRANSPORT VARER/TJENESTER Byåsen Butikksenter 2.3 km Trondheim Værnes 34.7 km Migosenteret 2.8 km Trondheim 4.1 km Ica Supermarked Tempe 765 m* Marienborg/St. Olavs Hospital 1.4 km Bunnpris Havstad 1.2 km* Nordre Hoem 229 m* Sykehusapoteket i Trondheim 2 km Vitusapotek Byåsen 2.3 km Stavnebrua 305 m* Bankkvartalet Vinmonopol 3.5 km Byhaven Vinmonopol 3.7 km SPORT Ica Tempe 764 m* Tempe idrettsanlegg 608 m* Coop Prix Bøckmannsvei 988 m* Havstein idrettsplass 911 m* Shell/7-Eleven Tempe 782 m* Impulse Treningssenter Lerkendal 1 km* Mix Tapirmat Storkiosk 1.3 km* 3T-Sluppen 1.4 km* Shell/7-Eleven Tempe 782 m* Esso Byåsen 1.2 km* SKOLER, BARNEHAGER Bratsberg skole 1-7 kl. - - 844 m* Åsveien skole 1-7 kl. 22 klasser 503 1.1 km* Skolen St. Olavs Hospital 1-10 kl. - - 1.6 km* Sverresborg skole 8-10 kl. - - 1.5 km* Sunnland skole 8-10 kl. 14 klasser 352 1.5 km* Selsbakk skole 8-10 kl. 12 klasser 333 1.7 km* Byåsen videregående skole - - - 1.6 km* Thora Storm avd. Adolf Øien - - 396 3 km Svalevegen familiebarnehage 0-5 år - - 533 m* Tempe barnehage 0-6 år - 60 621 m* Stavne tospråklige barnehage - 1 avdeling 21 1.7 km Informasjon i Nabolagsprofilen er hentet fra ulike kilder og det kan forekomme feil eller mangler i dataene. Distanser er basert på korteste Tjenesten er levert av Eiendomsprofil AS. kjørbare vei (* Distanse i luftlinje). Kartene er levert av Geodata AS. Kartene skal ikke brukes som kilde eller fasit på f.eks.
    [Show full text]
  • Notat Om Levekår I Trondheim I Et Byutviklingsperspektiv
    VEDLEGG 3 NOTAT OM LEVEKÅR I TRONDHEIM I ET BYUTVIKLINGSPERSPEKTIV 15.06.2018 1 FORMÅL MED NOTATET OG TEORI 2 1.1 Formålet med utredningen 2 1.2 Hva menes med levekår? 3 1.3 Begrunnelser for geografisk levekårsutjevning 3 1.4 Byutvikling som verktøy i levekårsarbeidet 4 1.5 Geografisk inndeling og kart 5 1.6 Statistiske begrep brukt i notatet 6 1.7 Kartfremstillinger 7 2 BOLIG- OG BEFOLKNINGSDATA 10 2.1 Befolkningenes alderssammensetting 10 2.2 Boligstørrelser (antall rom) 11 2.3 Bygningstyper – småhus og blokk 12 3 LEVEKÅRSDATA OG DRØFTINGER 13 3.1 Personinntekt (menn 35-60 år) 13 3.2 Større barn (6-17 år) 17 3.3 Innvandrere med flyktningbakgrunn 20 3.4 Leietakere 24 3.5 Studenter 25 3.6 Boligpriser 27 3.7 Priser i leiemarkedet (husleie) 31 3.8 Boligbygging 34 3.9 Kommunale utleieboliger 37 4 KONKLUSJONER 46 5 Sluttnoter 49 1 1 FORMÅL MED NOTATET OG TEORI 1.1 Formålet med utredningen Hovedhensikten med dette notatet er å beskrive hvilken betydning karakteristika ved boligmassen, som størrelse, boligtypologi (blokk, rekkehus og enebolig), boligpris og eierform har for geografisk fordeling av levekår i Trondheim. Befolkningens flyttemønstre her helt sammenheng i denne sammenhengen. Så lenge det er sosial ulikhet i et samfunn og at boliger tildeles gjennom markedsmekanismen, vil det alltid være sosial ulikhet basert på et geografisk nivå innenfor kommunen. Som et grunnlag for disse vurderingene er det gjort en kartlegging av relevante date om befolkning og bolig. Geografisk deles Trondheim inn i 49 levekårssoner slik det også ble gjort i Trondheim kommune sin siste levekårsundersøkelse i 2011.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Og KU. Sluppen
    Kommunedelplan og Konsekvensutredning Sluppen - Stavne 2 Kommunedelplan og Konsekvensutredning Sluppen - Stavne Forord Statens vegvesen Region midt har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for Sluppen- Stavne. Kommunedelplanen er utarbeidet i tråd med planprogrammet som ble vedtatt 25.5.2009. Planen består av en omfattende konsekvensutredning med temarapporter for ulike fagområder, ROS-analyse, et strategisk plankart og planbeskrivelse. Plankartet viser prinsippene for det nye vegsystemet med traseer og antall kjørefelt og ny løsning for gang- og sykkelveg. Planbeskrivelsen oppsummerer konsekvensutredningen og planprosessen, og legger føringer for videre planlegging. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt, ved planansvarlig Stein Brembu. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide plandokumentene. For plandokumentene har sivilingeniør Unn Karin Thorenfeldt og sivilarkitekt Silje Wendelborg Fremo vært ansvarlig, mens seniorrådgiver Jan Olav Sivertsen har kvalitetssikret arbeidet fra konsulentens side. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/ Stein Brembu tlf: 73 58 28 27 e-post: [email protected] Trondheim, 1. September 2010 3 Kommunedelplan og Konsekvensutredning Sluppen - Stavne Innhold Innhold ........................................................................................................................................................................... 4 0. Sammendrag .....................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ny Stamrute Øst I Trondheim
    Trondheim kommune Ny stamrute øst i Trondheim Utgave: 1 Dato: 2012-04-23 Ny stamrute øst i Trondheim 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trondheim kommune Rapporttittel: Ny stamrute øst i Trondheim Utgave/dato: 1 / 2012-04-23 Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: 528516 – Ny stamrute øst i Trondheim Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud 011195): Utredning av ny kollektivstamrute fra sentrum til østlige områder i Trondheim. Tre alternativer som er basert på en buss- eller banetunnel. Konselvenser som skal vurderes inkluderer kundegrunnlag, reisetid, investerings- og driftskostnader. Oppdragsleder: Halvorsen Birgitte Fag: Utredning Tema Bane;Trafikk / transport;Kollektivtrafikk Leveranse: Rapport / utredning Skrevet av: Birgitte Halvorsen Kvalitetskontroll: Bjørn Egil Male Asplan Viak AS www.asplanviak.no Trondheim kommune Asplan Viak AS Ny stamrute øst i Trondheim 2 Forord Prosjektet «Ny stamrute øst i Trondheim» er gjennomført på oppdrag av Trondheim kommune Byplankontoret. Prosjektet er gjennomført av Asplan Viak med Atkins Danmark som underkonsulent. Arbeidet med prosjektet er utført i perioden november 2011 – mars 2012. Prosjektet er en utredning av ny stamrute øst fra sentrum i Trondheim i tunnel under Tyholt og videre til Valentinlyst, Brøset, Brundalen og Dragvoll. Utredningen spesifiserer og sammenlikner tre hovedalternativer, hvorav ett er i form av trikk/bane. Asplan Viak har gjennomført det meste av arbeidet i prosjektet. Atkins Danmark har gjennomført alle beregninger og vurderinger knyttet til trikk-/baneløsningen. Hos oppdragsgiver har Tore Langmyhr ledet prosjektet. Oppdragsgiver har satt sammen en prosjektgruppe med representanter fra Statens vegvesen Region midt, Sør-Trøndelag fylkeskommune og AtB som har fulgt prosjektet og deltatt i møter. Fra Asplan Viak har Birgitte Halvorsen vært oppdragsleder med Knut Forsmark, Kari Skogstad Norddal, Jenny Persson og Jørgen Rødseth som sentrale medarbeidere og Bjørn Egil Male som kvalitetssikrer.
    [Show full text]
  • Støyhandlingsplan for Jernbanen I Trondheim 2018-2023 Bane NOR SF
    Støyhandlingsplan for jernbanen i Trondheim 2018-2023 Bane NOR SF Støyhandlingsplan Trondheim, 2018-2023 1. Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Bane NOR SF i etterkant av strategisk støykartlegging 2017. Den beskriver den beregnede situasjonen for jernbanestøy i Trondheim kommune, og hvilke planer Bane NOR har for å øke sin kunnskap om og forbedre støysituasjonen. Kravet til strategisk kartlegging av støy og til utarbeidelse av handlingsplaner etter forurensningsforskriftens kapittel 5 har sitt opphav i EUs støydirektiv (2002/49/EC, også kjent som END). Direktivet er implementert i norsk regelverk gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Handlingsplanen er ment å tilfredsstille alle relevante krav til handlingsplaner fra anleggseiere, ref. forurensningsforskriften § 5 vedlegg 3. Oslo, 18.01.2018 2. Innhold 1. Forord .............................................................................................................................................. 2 2. Innhold .......................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Innledning ........................................................................................................................................ 3 4. Resultater av støykartleggingen ...................................................................................................... 3 5. Vurdering og påvisning av støyproblemer ...................................................................................... 4 6. Konklusjon/oppsummering
    [Show full text]