DOCSLIB.ORG

Notat Kongens Gate Fase 1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Notat Kongens Gate Fase 1 FASE 1: UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR MÅLOPPNÅELSE GATEPROSJEKT KONGENS GATE Bright ideas. Sustainable change. 1 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR MÅLOPPNÅELSE GATEPROSJEKT KONGENS GATE Oppdragsnavn Gateprosjekt Kongens gate Prosjekt nr. 1350032968 Mottaker Statens vegvesen Dokumenttype Delrapport Versjon 01 Dato 08.03.2019 Utført av Jan Ole Lein, Ragnhild Syrstad, Andrea Birch-Aune Marthinsen, Eirik G. Lind Kontrollert av Eirik G. Lind Godkjent av Monica Buran Beskrivelse Utfordringer og muligheter for måloppnåelse Rambøll Kobbes gate 2 PB 9420 Trondheim N-793 Trondheim T +47 73 84 10 00 http://no.ramboll.com Figur 1 (Forsidebilde): Ortofoto, kilde: Norgeibilder.no Figur 2: Ilen kirke, Kongens gate 99. Sognekirke for Ilen prestegjeld, innviet i 1889. Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn,hensikt ogmål 4 1.1 Hensiktenmed notatet 5 1.2 Bakgrunnogpolitisk vedtak 6 1.3 Målforgateprosjektet iKongens gate 7 1.4 Beslutningspyramiden 8 2. Registreringer 9 2.1 Planområdetogdelstrekninger 10 2.2 Trafi kkmengderogkjøreretninger 11 2.3 Kollektivsystem 14 2.4 Sykkeltilbud 15 2.5 Trafi kksikkerhet 16 2.6 Støy 17 2.7 Universellutforming 18 2.8 Målpunkt 19 2.9 Kulturminnerogkulturmiljøer 20 2.10 Romdannelseroggrønnstruktur 23 2.11 Forbindelserogavstander 24 2.12 Overvann 25 2.13 Vegetasjon 26 2.14 Sammenstillingavproblemstillinger 30 2.15 Teknisk infrastruktur 31 3. Muligheterogutfordringer 32 3.1 Fravegtil gate 33 3.2 Måloppnåelse 34 3.3 Delstrekning 1 Nordre Ilevollen - Skansen 36 3.4 Delstrekning2Skansen 37 3.5 Delstrekning3Skansen -StOlavs gate 39 Figur 3: Leve Trondhjem! Navnestriden i 1930. Demonstrasjonstog på vei utover Kongens gate mot Ilaparken. 3 1. BAKGRUNN, HENSIKT OG MÅL KONGENS GATE Figur 4: Ilevolden 13. Kilde: Trondheim byarkiv 4 Figur 5: Oversiktskart over prosjektområdet 1.1 HENSIKTEN MED NOTATET I prosjektets fase 1 skal premissene for gateprosjekt Notatet legger opp til en prosess videre der det skal Kongens gate tydeliggjøres. Dette notatet redegjør for de utredes, utformes og velges alternative løsninger som blir kvaliteter som er relevante å hensynta for gateprosjektet, viktige i den videre prosessen. sett i lys av prioriteringspyramiden. Rambøll har utarbeidet notatet på oppdrag fra Miljøpakken ved Statens vegvesen. Ulike utfordringer som er beslutningsrelevante vurderes og vises i tekst og fi gurer. Muligheter for måloppnåelse og aktuelle målkonfl ikter langs strekningen vurderes i forhold til mulige løsninger. 5 1.2 BAKGRUNN OG POLITISKE VEDTAK Gateprosjektet Kongens gate er sammen med - Diverse Miljøpakke-prosjekt gateprosjektene Innherredsveien, Olav Tryggvasons gate - Sykkelekspressveg langs R706 “Kongens gate utformes som trefelts gate med et felt for og Elgeseter gate viktige gatebruksprosjekter i Trondheim biltrafi kk inn mot sentrum og to sidestilte felt for buss og sentrum som skal fornyes. Gateprosjektet Kongens gate går fra Metrobusstasjonene trikk som i dag”, skal ligge til grunn for utredningene. vest for Ilaparken til St Olavs gate. Om nødvendig Prosjektene løper samtidig og prioriteten i inngår sidearealer, i den grad det er nødvendig for Planprogrammet for Kongens gate ble stadfestet i gjennomføringen er ennå ikke avklart. Prosjektet skal gjennomføringen. Det skal i utgangspunktet ikke Formannskapet 5. februar 2019. Det åpnes her for å sees i sammenheng med øvrige pågående prosjekter og gjennomføres reguleringsplan, men endelig avklaring om vurdere andre utforminger av gaten som kan gi bedre analyser i Trondheim; dette tas i prosjektperioden, og er avhengig av behovet oppnåelse av prosjektets mål. Basert på Rådmannens for erverv eller om prosjektet vil medføre så store saksframlegg og bestillingen skal Rambøll også utrede - Gatebruksplan for Midtbyen omlegginger av trafi kken at det av den grunn vurderes alternativer til trefelts gate. - Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 som nødvendig. - Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen Det er utarbeidet et planprogram for prosjektet. - Sykkelstrategi - sykkelruter Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet i Trondheim - Gåstrategi kommune i sak PS 0010/19, den 5. februar 2019. - Metrobuss - Gateprosjektene inkludert prøveprosjektene Planprogrammets punkt 3.4 viser til at utformingsvedtaket - Utbygging av Torvet fra bystyret 16.11.2017, sak 148/17: Figur 6: Trikk ved Nidareid, ny vogn nummer 1 med tilhenger nummer 103 på vei til Lademoen, år 1946. Kilde: Digital museet 6 1.3 MÅL FOR GATEPROSJEKTET I KONGENS GATE Samfunnsmål og eff ektmål er felles for de fi re gateprosjektene Kongens gate, Olav Tryggvasons gate, Innherredsveien og Elgeseter gate. De prosjektspesifi kke målsetninger gjelder kun for Kongens gate/Ilevollen: Samfunnsmål: Prosjektspesifi kke mål for Kongens gate: • Gateprosjektene skal legge til rette for urbane gater • Gateprosjektet må koordineres nært med og bomiljø som er med på å øke tilgjengeligheten for gatebruksplanarbeidet og samordnes når å reise bærekraftig til Midtbyen. det gjelder løsninger og vurdering av system og • Gateprosjektene skal være med på å øke virkninger. attraktiviteten til Midtbyen. • Fredede anlegg langs gata skal brukes som ressurs • Gateprosjektene er viktige traseer for for gaterommet. metrobusslinjene i 2019 og bygges som eff ektive • Eksisterende grønnstruktur og trær langs gata skal kollektivårer med gode forhold for fotgjengere og ivaretas. syklister som ferdes langs eller krysser gata. • Tiltaket skal bidra til bedre bomiljø for boligene langs gata. Eff ektmål: • Tiltaket skal styrke Kongens gate som paradegate. • Tiltaket skal styrke forbindelser på tvers for myke • Bidra til å nå nullvekstmålet for personbiltrafi kken trafi kanter – mellom Kalvskinnet/Nidelva og gjennom å prioritere gående, syklende og Kanalen/ fjorden. kollektivtrafi kk. • Det må tilrettelegges for bedre tilgang for drift og • Ivareta framkommelighet for kollektivtrafi kk og vedlikehold av fortauene. forbedre den totale reiseopplevelsen for kollektivreisende. Resultatmål for prosjektet: • Redusere gatas barrierevirkning og øke attraktivitet for gående, syklende og kollektivreisende. • Det skal lages gjennomføringsplaner for • Legge til rette for mer gateliv og et bedre bymiljø fornying av gata som kan ligge til grunn for langs gata. fi nansieringsvedtak i tråd med krav i Bymiljøavtalen • Bedre trafi kksikkerheten og trygghetsfølelsen for alle innen juni 2019. brukergrupper. • Løsningen som ligger til grunn for vedtak skal • Ivareta mulighet for eff ektiv varelevering og dimensjoneres med levetid på 30 år og være bylogistikk. fl eksibel i forhold til langsiktige endringer i gatebruk • Ivareta historiske verdier i bybildet i størst mulig fram mot 2050. grad. • Søke fl eksibilitet til tilrettelegging for alternative, bærekraftige transportløsninger. • Forbedre gatas miljøforhold (støy, støv, overvann, lokalklima). • Hindre økning i bilbasert trafi kk i gata og nærliggende boliggater. • Økt aktivitet for næringsvirksomhet som holder til langs gata. Figur 7: Kongens gate 93. Kilde: Trondheim byarkiv 7 1.4 BESLUTNINGSPYRAMIDEN plasskrevende med tilkomst med stigebil for redning i Lokal kollektivtrafi kk: bygninger med mange etasjer. Utforming av fortausareal Listen over samfunns- og eff ektmål gjengir det store Metro, trikk og lokalbuss må også ha høy prioritering, fordi og møbleringssoner må ha fl eksibilitet i forhold til sikring mangfold av behov som fi nnes i en slik sentral hovedgate. det ikke fi nnes alternative traseer. av tilkomst. Det er sannsynlig at det vil oppstå konfl ikter mellom de Lokal kollektivtrafi kk må ha god framkommelighet, høy ulike målene og det kan være nødvendig å prioritere forutsigbarhet, jevnt dekke, og stasjonsplassering og Næringstrafi kk: mellom målsetningene. utforming må bygge opp under prinsipper for høystandard Vare- og tjenestelevering, taxi og renovasjon har behov En pyramide for prioritering av trafi kantgrupper vil være kollektivtilbud. for tilgjengelighet i bydelene og til og fra sentrum fra vest et godt verktøy for å sile alternative løsninger, og vurdere på strekninger der det ikke fi nnes alternative traseer. grad av måloppnåelse og kvalitet i foreslåtte løsninger. Sykkel: Tilgjengelighet til viktige målpunkter i gata må ivaretas. Prioriteringsrekkefølge kan variere ut fra hensynet til De syklende har behov for eget tilrettelagt sykkeltilbud lokale forhold og verdier, og ut fra at delstrekninger kan langs strekningen som er en del av hovedsystemet Personbiltrafi kk: ha ulik betydning i det overordnete trafi kksystemet. for sykkel og der det er langt til alternative traseer. På Personbiltrafi kk har behov for tilgjengelighet til og fra strekninger der de syklende har parallelle traseer for sentrum og ringvegsystem på strekninger der det ikke Gående: gjennomfartstrafi kk er det behov for god tilgjengelighet til fi nnes alternative traseer. Atkomst til eiendommer må Gående må prioriteres langs hele strekningen, fordi de må målpunkter i gata og på tvers av gata. Tilgjengelighet fra sikres. ha framkommelighet og tilgjengelighet til ulike målpunkter sidegater kombinert med sykkelparkering og overgang til i gata. Avstanden mellom kollektivstoppesteder kan gange på strategiske punkter kan gi god måloppnåelse for Annen type busstrafi kk: øke og gi større behov for bevegelse på langs. Gående syklende uten at det tilrettelegges for eget sykkeltilbud Langrutebusser og turistbusser har behov for må prioriteres spesielt høyt nær viktige målpunkter og langs gata. En slik tilrettelegging vil også ha god tilgjengelighet og framkommelighet til knutepunkt. krysningspunkter der fotgjengerstrømmene krever
Load more

Recommended publications
  • E10 Trondheim Norway
    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim
    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
    [Show full text]
  • Strategic Plan 2011-2016: the NTNU University Museum -Revised Version 2014-2016
    Strategic Plan 2011-2016: The NTNU University Museum -revised version 2014-2016. Our history The NTNU University Museum has its origins in the Norwegian Royal Society of Sciences and Letters (DKNVS), which was founded in 1760. The museum is based on the first organized scientific collections in Norway. The Storting (Norwegian Parliament) resolved to form the University of Trondheim in 1968, and the museum was transferred to the University on 1 April 1984. Further reorganization after 1 January 1996 led to the establishment of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). In 2005, the NTNU University Museum was raised to the same level as the university faculties, with representation on the Council of Deans and the University Research Committee. Our vision The NTNU University Museum embraces the world! Our role The NTNU University Museum develops and communicates knowledge of nature, culture, and science. It safeguards and preserves scientific collections, making them available for research, management and dissemination. Our values Our values are clarity, openness and collaboration. Our strengths Our strengths are our rich scientific collections, our interdisciplinary expertise, our long tradition as a producer of knowledge, and our central location in the city. Our challenges The NTNU University Museum must meet NTNU’s goal of developing an environment for outstanding research in the areas where the museum has particular expertise and qualifications. The NTNU University Museum must respond to the challenges of its role as a key player in NTNU’s goal of increased visibility and contact with the community. The NTNU University Museum must develop a creative working environment and inspire professional challenges that make it attractive to all groups of employees working at the museum.
    [Show full text]
  • Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018
    Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater August 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 5 Viktige problemstillinger i planarbeidet 5 Dagens situasjon 6 Planområdet 6 Gjeldende plangrunnlag 9 Byliv 12 Kulturmiljø 13 Beboere, boliger, støv og støy 14 Næringsliv 15 Trafikksituasjon 15 Gående og syklende 16 Grønnstruktur 16 Pågående planarbeid innenfor planområdet 17 Etablering av Metrobuss 19 Alternativsvurdering 19 Alternativer som vurderes 19 Konsekvensutredning 20 Generelt 20 Utredningsalternativ 20 0-alternativet 20 Utredningsalternativ 20 Utredningstema 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 27 Planprosess og medvirkning 27 Medvirkning 27 Fremdrift og milepæler 28 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger.
    [Show full text]
  • Byintegrert Campus I Trondheim
    Den kompakte kunnskapsbyen Byintegrert campus i Trondheim Rapport fra Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling i Trondheim • Mars 2012 Byintegrert campus er • den delen av høyere utdanning som til en hver tid er lokalisert i sentrum av Trondheim • konsentrasjon av forskning, høyere utdanning, studentmiljø og byliv innenfor ”gåbyen” • et bymiljø som er attraktivt og stimulerende for ny kunnskap Byintegrert campus skal på sikt • fremme produksjonen av ny kunnskap i Norge • stimulere fremragende forskning • fremme samhandling mellom utdanning, forskning og bysamfunnet • skape nye virksomheter ved å koble forskning og innovasjonsmiljøer • bidra til å utdanne flere og bedre fagfolk som vil styrke norsk samfunnsliv • sikre Trondheims status som landets mest attraktive studieby • rekruttere flere forskere, kunnskapsformidlere og studenter fra inn- og utland Arkitekt Charles-Edmond Francois har utarbeidet illustrasjonene på side 12 og 13, kartillustrasjoner Byplankontoret FORORD Norges teknisk-vitenskapelige universitet, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, og Trondheim kommune, TK, har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby. Samarbeidet om utviklingen av en byintegrert campus er nettverksorganisert på flere nivåer: Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen, Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling og i tillegg samarbeid om konkrete saker. Strategisk samarbeidsforum er et policyorgan hvor ordførerne i kommunen og fylkeskommunen, rektorene på NTNU og HiST og lederne av SINTEF og Næringsforeningen i Trondheim møtes månedlig. Forumet legger strategier for oppfølging av saker som er viktige for å styrke kunnskapsbyen Trondheim . Dialogforum er et nettverk på administrativt nivå mellom TK, NTNU, HiST, SiT, fylkeskommunen, Studentersamfundet, StudiebyEN og studentenes representanter i Studentrådet.
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • Midtpunkt Nr. 5
    midtpunkt5/12 Citan og MacGyver! En ny størrelse. Scan nå og se nye episoder. En ny standard. Citan – vår nye storhet! Helt nye Citan gir deg Mercedes-Benz kvalitet i en mindre utgave. Med Citans driftssikkerhet og fleksibilitet er det ikke rart at de beste velger det beste. Pris fra kr 162.400,- eks. mva. Kvalitet i arbeid. Pris er eksklusiv frakt- og leveringsomkostninger. Forbruk blandet kjøring: 0,43-0,47 liter pr/mil. CO2 utslipp: 112-123 g/km. Motor-Trade AS, Sundlandsveien 2, 7032 Trondheim, tlf. 73 82 01 00. www.motortrade.no Motor-Trade AS, Russerveien 2, 7650 Verdal, tlf. 74 07 52 50, www.motortrade.no A4_Citan-Motor-Trade.indd 1 26.09.12 12.00 14 NiTs mann på Melhus 32 Madame Beyer, Marit Collin 27 Nummer to i Trondheim Innhold Leder....................................................................................................... 4 Manifestasjon 2012 ............................................................................. 22 Tema: IKT-bransje i vekst ...................................................................... 5 Vant halv million Øien-kroner .............................................................. 24 Vil synliggjøre vIKTig bransje ................................................................ 5 Rica Nidelven Hotel ble Årets Bedrift ................................................. 25 IKT er «alt» ............................................................................................. 6 Politikerintervjuet: Knut Fagerbakke (SV) ............................................ 27 Global slåsskjempe
    [Show full text]
  • Økonomistyring – Høgskolen I Sør-Trøndelag
    Økonomistyring Ph.d.-studium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Juni 2012 Institusjon: Høgskolen i Sør-Trøndelag Studietilbud: Økonomistyring Grad/Studiepoeng: Ph.d-studium, 180 studiepoeng Dato for vedtak: 12.06.2012 Sakkyndige: Professor Morten Huse, Handelshøyskolen BI Professor Johnny Lind, Handelshögskolan Stockholm Professor Joyce Swanson Falkenberg, Universitetet i Agder Stipendiat Svein Abrahamsen, Norges Handelshøgskole, Bergen Saksbehandler: Seniorrådgiver Berit Kristin Haugdal Saksnummer: 11/359 Forord NOKUTs tilsyn med norsk høyere utdanning omfatter evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring av studier, akkreditering av nye, og tilsyn med etablerte studier. Universiteter og høyskoler har ulike fullmakter til å opprette studietilbud. Dersom en institusjon ønsker å opprette et studietilbud utenfor sitt fullmaktsområde, må den søke NOKUT om dette. Herved fremlegges rapport vedrørende søknad om akkreditering av ph.d. i økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling Trondheim Økonomiske høgskole. Vurderingen som er nedfelt i tilsynsrapporten er igangsatt på bakgrunn av søknad fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Denne rapporten viser den omfattende vurderingen som er gjort for å sikre utdanningskvaliteten i det planlagte studiet. NOKUTs konklusjon er at det omsøkte ph.d.-studiet i økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tilfredsstiller kravene i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Studiet blir dermed akkreditert. Vedtaket er ikke tidsbegrenset. NOKUT vil imidlertid følge opp studietilbudet gjennom et oppfølgende tilsyn etter 3 år. Oslo, 12. juni 2012 Terje Mørland direktør Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk tilgjengelige på nettsidene våre www.nokut.no/NOKUTs-publikasjoner i Innhold 1 Informasjon om søkerinstitusjonen og søknaden .......................................................... 1 2 Beskrivelse av saksgang ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Studentsamskipnadens Behov, Rolle Og Ansvar
    STUDENTSAMSKIPNADENS BEHOV, ROLLE OG ANSVAR Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ble etablert Studentboliger i Trondheim Studentbyen består både av parleiligheter, og bokol- i 1948. I følge Lov om studentsamskipnader, som ble Allerede i mellomkrigstiden var boligmarkedet for lektiv og gir bolig til 612 studenter. Studentene ønsker vedtatt samme år, har utdanningsinstitusjonene det studentene vanskelig. Etter krigen i 1945, da studentene sentrumsnære hybler, og Lerkendal studentby ligger overordnete ansvaret og samskipnadene det opera- kom tilbake til studiestedene, eskalerte boligprobleme- nært flere utdanningsinstitusjoner, spesielt NTNU tive ansvaret for studentvelferden. Studentvelferden ne. I 1946 etablerte NTH Singsaker studenterhjem som Gløshaugen og HiSTs campus i Hesthagen. Studentbyen omfatter boliger, barnehager, idrettsbygg, helsetilbud, kunne huse 100 personer, og Studentenes fellesutvalg ligger i tillegg ved et kommunikasjonsknutepunkt og gir rådgivning, kantiner, studentfrivilligheten, og annet. Ut- (SF) gjorde om tyskerbrakkene rundt Kristiansten Fest- derved også nærhet til sentrum og Dragvoll campus. danningsinstitusjonen har plikt til å stille egnede lokaler ning til studenthybler. Likevel måtte mange studenter til rådighet for studentsamskipnaden, sk fri stasjon. sove på flatseng i Knaussalen på Studentersamfundet Teknobyen studentboliger hver høst. Derfor ble første oppgave for SiT å bygge stu- Teknobyen studentboliger er resultatet av arkitektkon- SiTs ansvar omfatter studentene ved NTNU, HiST, dentboliger på Prestegårdsjordet på Berg. Trondheims kurransen Europan9 som Trondheim kommune, SiT og DMMH, Folkeuniversitetet og BI med til sammen 34 000 første studentby, Berg studentby sto ferdig i 1963. Europan i samarbeid arrangerte, med mål å bygge ut studenter. Dette gjør SiT til en av de primære interes- kommunens tomt i Elgeseter gate 49. I samarbeidet sentene knyttet til utvikling av en framtidig campus.
    [Show full text]
  • Broer I Trondheim
    Broer i Trondheim © Tekst og foto: JJJ Consult AS BroerBroer ii TrondheimTrondheim En by som Trondheim, hvis sentrum ligger på en halvøy, har i dag mange broer. I tidligere tider var antallet broer av forsvarsmessige grunner begrenset til kun en bro. I Middelalderen lå denne ene broen i nærheten av der Elgeseter bro i dag ligger BroerBroer ii TrondheimTrondheim Ved byreguleringen etter bybrannen i 1681 ble Gamle Bybro bygget og broen ved Elgeseter revet. Flytting av broen hadde i Cicignions plan foruten sin "trafikkmessige" grunn, også sin forsvarsmessig grunn idet Gamle Bybro kunne bestrykes fra Kristiansten festning som ble bygget på samme tid BroerBroer ii TrondheimTrondheim Byen hadde bare en bro inntil midt på 1800 tallet. Først kom jernbanebroen ved Elgeseter i 1862, mens den andre gang- og kjørebroen over elven kom med Bakke bro i 1887. Siden har flere broer kommet til - naturlig nok i en by omslynget av en bred, stilleflytende elv. Men gamle Bybro er stadig selve Bybrua i Trondheim, med sin røde Lykkens portal Kart over Trondheim BroerBroer ii TrondheimTrondheim Gamle Bybro Gamle Bybro ble oppført i årene 1683-85 som et ledd i Cicignons regulering. Broen hadde opprinnelig tre spenn, og frem til 1816 en port på bysiden, slik at broen kunne lukkes om natten. I 1861 ble denne broen erstattet av nåværende bro, tegnet og konstruert av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. Broen ble i 1950- årene utvidet i bredden av Gamle Bybro 2002 hensyn til biltafikken. BroerBroer ii TrondheimTrondheim Elgeseter bru En bro over elven ved Elgeseter er kjent fra 1100- tallet. Broen ble brukt og holdt ved like helt frem til 1680- årene.
    [Show full text]
  • Konkurransegrunnlag for Idé Og Plankonkurranse Del 2 - Oppgavebeskrivelse Ntnus Campusutvikling 2016 - 2030 Invitasjon
    Konkurransegrunnlag for idé og plankonkurranse Del 2 - Oppgavebeskrivelse NTNUs campusutvikling 2016 - 2030 Invitasjon NTNU skal i perioden 2016 - 2025 samle campus i Trondheim i området rundt Gløshaugen, og inviterer til en totrinns idé- og plankonkurranse for utvikling og utarbeiding av fysisk plan, se konkurransegrunnlaget Del 1. NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden, og NTNU har som mål å være internasjonalt framragende på undervisning, forskning, innovasjon og formidling. I tråd med NTNUs visjon har vi valgt å bruke idé- og plankonkurranse for å komme fram til den beste løsningen for campus. På denne måten får vi fram mest mulig kunnskap og gode idéer før vi velger løsning og leverandør til den videre utviklingen og utarbeidingen av den fysiske planen. Vi ser fram til å få inn idéforslag til konsepter for utvikling av campus som skaper optimale vilkår for NTNUs virksomhet og samtidig bidrar til å utvikle en attraktiv bydel for NTNU og Trondheims innbyggere og besøkende. BAKGRUNN For NTNU sitt campusprosjekt i Trondheim er det utarbeidet en konseptvalgutredning som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring (KS1), som anbefalte en samlet campus på/ved Gløshaugen. Dette innebærer bl.a. at NTNUs virksomhet på Dragvoll skal flyttes til et byintegrert campus. Overordna lokalisering NTNU har i første halvår 2016 arbeidet med å kartlegge potensielle utviklingsarealer og utviklingskonsept for et byintegrert campus, og kommet fram til en foretrukket overordna lokalisering. Drøfting av tre alternative konseptuelle løsninger er dokumentert i rapporten i vedlegg 1. Valgt lokalisering innebærer en konsentrert utbygging i vest mot Elgeseter for å gi den mest kompakte løsningen, med best forutsetning for å samle alle fagmiljø ved NTNU, og samtidig styrke samspillet med byen.
    [Show full text]